Side 1 - Rådmannen Vår ref: /1641 Dato: 15.08. Tertialrapport 2 /. Innhald: Side 1. Rådmannen sine kommentarar 2 2. Økonomisk utvikling i kommunen 2 2.1 Driftsinntekter 2 2.2 Driftsutgifter 3 2.3 Investeringsrekneskap 4 3. Økonomisk utvikling i verksemdene 6 3.1 Skulane 6 3.2 Barnehagane 6 3.3 Sonene 6 3.4 Tiltak og tenester barn og unge 6 3.5 Tiltak og rådgjeving vaksne 6 3.6 NAV 6 3.7 Helse og rehabilitering 6 3.8 Samfunnsutvikling 7 3.9 Tekniske tenester 7 3.10 Kultur og fritid 7 3.11 Fellestenester 7 3.12 Politikk 7 3.13 Konklusjon 7 4. Tenesteproduksjon og utvalde KOSTRA-tal 8 4.1 Brukarar og tilsette 8 4.2 Nærvær 8 4.3 Arbeidsmiljø- og trivselsvurdering 8 4.4 Kvalitet, standard og omfang på dei kommunale tenestene 8 4.5 Utvalde KOSTRA-tal 9 5. Samfunnsutvikling 12 5.1 Folketalsutvikling 12 5.2 Sysselsetjing 12 5.3 Næringsutvikling 13 5.4 Samferdsle og trafikksikring 14 5.5 Planlegging 15 5.6 Andre tiltak og hendingar 15
Side 2 1. Rådmannen sine kommentarar. I tråd med vedteke årshjul skal rådmannen gjennom årsmelding, rekneskap, revidert budsjett og tertialrapportar orientere kommunestyret om utviklinga i kommunen. I tillegg skal formannskapet på kvart møte orienterast om den økonomiske stoda. I tertialrapport 1/ såg ein som tidlegare først og fremst på den økonomiske utviklinga etter fire månader. Rapporten såg også litt på tilhøve rundt brukarane og dei tilsette, på ein del utvalde KOSTRA-tal frå mars, og litt på viktige samfunnstrekk så langt i året. I tertialrapport 2/ blir det sett nærare på den økonomiske utviklinga etter åtte månader. Det blir vidare sett på nye KOSTRA-tal frå 15. juni. I tillegg blir det sett på ein del utviklingstrekk knytt til demografi, sysselsetjing, næringsutvikling og samferdsle. Dette er utviklingstrekk som kan få konsekvensar for Kvinnherad, og som det er viktig at ein tek omsyn til i politiske prioriteringar. 2. Økonomisk utvikling i kommunen. 2.1 Driftsinntekter. Driftsinntekter etter åtte månader. Rammeoverfør. -188.692-130.323-188.709-191.400-133.989-196.077-295.750-205.215 Skjønsmidlar -14.705-12.923-14.737-15.300-10.710-14.579-15.800-14.700 Distriktstilskot -4.235-6.050-6.250-4.375 Inntektsutjamn. -4.703-2.086-7.000-6.050 3.589-7.877-5.200 2.177 Skatt -278.000-182.012-283.047-301.150-194.870-294.958-288.600-154.361 Statleg tiltaksp. -2.950-1.471 Frie inntekter -489.050-328.815-493.493-513.900-340.215-519.541-611.600-376.474 MVA investering -4.000-3.174-5.345-6.000-5.812-12.332-12.800-7.040 MVA drift -16.000-10.348-16.005-16.000-11.650-18.006-16.800-11.505 Eigedomsskatt -53.000-53.088-52.585-73.000-36.012-71.258-72.000-35.165 Utb. Kvinn.energi -9.000-9.000-6.000-6.000-9.000 Utb. Bufferfond -7.200-7.210-7.200-7.210-6.600-2 Utb. kraftfond -10.000-61.740-42.725-32.000 30.000 Konsesjonsavgift -7.900-8.152-7.800-8.246-6.800 Konsesjonstraum -3.800-2.562-3.686-3.800-3.755-3.048-8.300 8.132 Andre innt. /utg. -1.400 309-82 100 335-4.660-300 81 Andre inntekter -112.300-68.863-163.805-119.700-56.894-173.485-164.600-15.499 Renteinntekter -6.500-2.877-4.582-4.000-1.290-3.224-3.000-1.234 Dekk. VA-invest. -11.700-7.009-11.106-10.500-6.856-10.190-11.000-5.492 Komp.tilsk. Husb. -7.500-6.326-7.450-4.593-7.000-436 Fomidlingslån -1.800-1.420-2.221 2.300-1.031-1.191-2.300-942 Næringslivslån -1.000-167 -377-1.000-75 -129-1.000 Avdrag kom. lån 21.000 4.280 23.321 24.000 5.216 24.353 26.000 3.495 Renter kom. lån 33.000 19.875 31.435 34.250 18.572 34.584 36.000 18.406 Renter og avdrag 26.700 12.682 32.144 33.000 14.536 39.610 37.700 13.797 Pensjon -10 888-5 000-416 -5.284-4.500 Bundne fond 1.186 1.172 613 1.200 MVA til invest. 2.466 6.800 Finans. invest. 19.200 Næringsfond 6.400 Vedlikeh.fond 6.400 Bruk over-/under -3.172-3.200-3.200 Bundne innt/utg. -9.702-7.000-416 -2.456 15.200-3.200 Sum til disp. -568.300-384.996-634.856-607.600-383.072-655.621-706.200-381.375 Overskot 6.350 50 583 3.225 43.190 Sum til drift -568.300-384.996-584.273-604.375-383.072-612.413-706.200-381.375
Side 3 Frie inntekter i revidert budsjett for er i tråd med staten sitt anslag i revidert statsbudsjett. I følgje fylkesmannen er kanskje dette 5,0 mill. kr for høgt. Så langt ser det ut til at fylkesmannen kan få rett. Spesielt skatteinntektene er låge, og auken i rammetilskotet er ikkje så stor som rekna med. Her kan sein rekneskapsføring vere noko av forklaringa, så framleis kan det vere von om at dei frie inntektene vil nærme seg opp mot summen i revidert budsjett. Eigedomsskatten ser så langt ut til å ende på rundt 70,0 mill. kr, noko som er 2,0 mill. kr mindre enn budsjettert. Dette kan finansierast med MVA-kompensasjon drift som så langt ser ut til å bli 2,0 mill. kr høgare enn budsjettert. Kraftfondet varierer i verdi frå dag til dag, og så langt ser det ut til at det budsjetterte overskotet på 32,0 mill. kr vil ende med eit tilsvarande underskot. Også resten av andre inntekter ser ut til å bli noko lågare enn rekna med. Summen av andre inntekter kan dermed rakt bli 65,0 mill. kr lågare enn det vedteke budsjett legg opp til. Utgiftene til renter og avdrag ser så langt ut til å bli noko høgare enn det budsjettet legg opp til. Også rekneskapstala for tyder på at dei samla kapitalutgiftene er budsjettert for lågt. Innbetalt pensjonspremie har dei siste åra blitt større enn endeleg pensjonskostnad utrekna ved utgangen av året. I årsrekneskapen kjem dette fram som ei inntekt, som så blir utgiftsført i dei neste 15 åra. Også i er det budsjettert med ei inntekt, men så langt er det usikkert om dette fullt ut vil slå til. Bortfall av inntekter frå kraftfondet vil føre til at utgiftene til næringsfond, vedlikehaldsfond og eigenfinansiering investeringar fell bort. Det betyr 32,0 mill. kr i lågare utgifter. Samla tyder alt dette på at kommunen sine inntekter kan bli rundt 35,0 mill. kr lågare enn det som er vedteke. Dette kan raskt betre seg dersom verdien på kraftfondet aukar, men så langt ser det dessverre ut til at verdien vil gå ytterlegare ned. 2.2 Driftsutgifter. Driftsresultat etter åtte månader. Lønsutgifter 607.264 390.563 618.403 636.192 400.640 635.127 672.782 424.539 Andre utg. 173.783 129.151 212.131 200.895 147.652 243.450 214.553 144.904 Inntekter -212.747-158.731-246.261-232.712-160.550-266.146-181.135-103.541 Sum driftsutg 568.300 360.983 584.273 604.375 387.742 612.431 706.200 465.902 I motsetning til i fjor ser lønsutgiftene i år etter åtte månader ut til å bli høgare enn budsjettert. Andre utgifter er noko lågare medan inntektene er mykje lågare enn på same tid i fjor. Dette tyder på at skilnaden mellom inntekter og andre utgifter kan nærme seg 40,0 mill. kr, og i så fall vil dette føre til overskriding av driftsbudsjettet. Resultatet er i tråd med det som vart varsla i tertialrapport nr. 1 og i saka om revidert budsjett. Slår det til vil sum driftsutgifter truleg bli høgare enn 710,0 mill. kr. Med 35,0 mill. kr i inntektstap vil kommunen i så fall kunne ende ut med eit underskot som er på nivå med overskotet i fjor.
Side 4 2.3 Investeringsrekneskap. Investeringar etter halve budsjettåret. Prosjekt Revidert budsjett. Forbruk pr. 30.06.11 Unytta pr. 30.06.11 Programvare IT 200 830-630 Skilting vegnamn og ardressetildeling / digitale kart 150 150 Marknadsføring Kvinnherad 100 100 Partnerskap Kystkultursenter/Kultur og fritid 3 075 3 056 19 Kulturskulesenter Husnes 34 345 1 089 33 256 Tilskot frå næringslivet til kulturskulesenter -15 200-15 200 HMT / Enøk / Inneklima 1 200 741 459 Ombygging kommunale bygg 150 150 Lågterskeltilbod rusavhengige 3 726 312 3 414 Tilskot lågterskeltilbod rusavhengige -500-500 Utbygging Rosendalstunet 3 598 154 3 444 Bufellesskap psykisk utviklingshemma 357 357 Tilskot bufellesskap psykisk utviklingshemma -2 700-2 602-98 Grunnkjøp 100 62 38 Kommunale vegar og kaier 150-136 286 Industriområder og næringsareal 2 110 2 110 Opsangervegen 500 20 480 Folgefonntunnelen 3 000 1 406 1 594 Etterarbeid utbyggingsområde 100 13 87 Planlegging Sandviklia industriområde 25 25 Klima- og miljøplan 82 23 59 Parkeringsplass Valen oppvekstsenter 171 10 161 Husnes sentrum 1 000 1 000 Brannstasjon Rosendal 3 800 3 800 Plan Fjelbergsambandet 250 250 Biobrenselanlegg 600 600 Busslomme Ljosnes / Røsslandslia 655 1 374-719 Grunnkjøp til utviding av Rosendalstunet 653 661-8 Oppstart rehab. Rosendal ungdomsskule 37 848 3 257 34 591 Fullfinansiering Sætre skule 40 000 23 416 16 584 Innkjøp brannvernutstyr 600 206 394 Omsorgsbustader 3 000 3 000 Kunstgrasbane Rosendal 750 750 Undarheim skule 150 150 Plan ombygging Herøysund kompetansesenter 300 300 Skiltplan 300 300 Investering rundt nasjonalparken 998-126 1 124 Reguleringsplan Husnes sentrum 450 594-144 Kjøp ved Sunde oppvekstsenter 1 125 1 129-4 Asfaltering 600 15 585 Veglys langs beinaviksvegen og Prestnesvegen 800 15 785 Nødvendig utbetring gamal del Husnestunet 500 500 Planlegging ny kal Varaldsøy 500 500 Plan for trafikksikring Sandvoll 100 100 Forprosjekt Folgefonnsenteret 100 100 Tak Hatlestrand skule forskottering forsikringsoppgjer 9 305-1 894 11 199 Symjehall Undarheim skule 1 500 1 500 Halsnøytunet rehabilitering gamal fasade 300 300 Valen skule nytt tak 250 250 Reparering skader på Sjøstova Borgundøy 500 500 Utbetring leikeplassar 200 82 118 Bringedalsbygda oppvekstsenter nytt kjøkken etc. 100 100 Fiber mellom kommunale institusjonar 250 250 Plan for området ved sjukeheimen og skulane på Husnes 300 300 Undarheim barnehage 126-126 Kvadraten 442-442 Solbakkenprosjektet 23-23 Rådhuset møterom 128-128 Pensjonateigedomen 101-101 Digital kino 41-41 Trafikksikringsplan 25-25 Sum lån med renter og avdrag 142 523 34 621 107 902
Side 5 Prosjekt Revidert budsjett Forbruk pr. 30.06.10 Unytta pr. 30.06.10 Forskottering Sandvoll sentrum 3 736 3 736 Forskottering Tofte Ranavik 9 700 9 700 Forskottering Løfallstrand Austrepollen 7 888 7 888 Refusjon forskottering Neslia - Seimsfoss -10 000-10 000 Sum avdragsfrie lån med renter 11 324 11 324 Vassverk generelt / rullering hovudplan VA 2 300 96 2 204 Vassbehandlingsanlegg Rosendal / Omvikdalen 8 286 17 738-9 452 Hovudvassleidning Varaldsøy 74 74 Ny VA-leidning i Opsangervegen 500 132 368 Omlegging VA-leidning Uskedalen / Husnes sentrum 3 000 1 095 1 905 Ølve vassverk 3 208 214 2 994 Auka kapasitet Husnes vassverk 2 500 2 500 Kloakk Seimsfoss / Omvikdalen 7 100 3 637 3 463 Diverse tiltak på leidningsnettet 4 000 570 3 430 Næringslivsforskottering Tofte Ranavik 22 000 22 000 Etableringslån 21 430-1 043 22 473 Sum sjølvfinansierte lån 74 398 22 439 51 959 Sum investeringsutgifter 228 245 57 060 171 185 Sal av areal og andre eigedomar -3 000-711 -2 289 Refusjon STUI-midlar -1 000-1 000 MVA-investering -6 800-6 800 Utbytte frå kraftfondet -19 200-19 200 Bruk av unytta lånemidlar -88 559-88 559 Netto lånebehov 109 686 109 689 Avdrag på gamle lån -24 000-24 000 Avdrag på nye lån -2 000-2 000 Sum endring lån 83 686 56 349 27 337 Etter halve budsjettåret er det framleis mange investeringsoppgåver som ikkje er blitt avslutta. Mange prosjekt er likevel starta opp, og etter kvart vil truleg det meste av løyvingane vere brukte. Dette så sant ein ikkje no innfører investeringsstopp. Av dei største investeringane er arbeidet med skulen på Halsnøy i ferd med å bli avslutta, arbeidet med kulturskulesenteret på Husnes er starta opp, arbeidet med ny ungdomsskule i Rosendal nærmar seg oppstart og planlegginga av utvida Rosendalstun er godt i gang. Bufellesskap psykisk utviklingshemma er teke i bruk medan lågterskeltilbod rusavhengige er i ferd med å starte opp. Arbeidet med sømjehallen ved Hatlestrand skule er godt i gang. Det same gjeld symjehallen ved Undarheim skule. I Rosendal er planlegginga av brannstasjon godt i gang. Også arbeidet med Omvikdalen vassverk og reinseanlegg i Muradalen nærmar seg ferdigstilling. Det same gjere kloakkanlegga i Omvikdalen og på Seimsfoss. Forskotteringsprosjekta på Halsnøy og i Mauranger nærmar seg ferdigstilling, medan arbeidet på Sandvoll er i ferd med å starte opp. Ein del investeringsprosjekt er ikkje med i revidert budsjett, ein del har så langt kome ut med noko større utgifter enn budsjettert, medan andre har kome ut med større inntekter. Dette vil bli nærmare omtalt ved utgangen av året. For om mogeleg å redusere dei økonomiske vanskane kommunen ser ut til å vere på full fart inn i, kan det vere ein tanke å vente med å starte opp nye investeringsprosjekt til den økonomiske stoda er meir avklart.
Side 6 3. Økonomisk utvikling i verksemdene. 3.1 Skulane. 3 1.12.10 Lønsutgifter 148.803 95.479 151.250 156.296 97.653 158.161 162.878 104.440 Andre utgifter 18.925 14.213 25.982 22.652 16.988 31.194 26 146 16.791 Inntekter -13.728-10 289-18.401-15.600-11.540-21.964-15.024-9.315 Sum driftsutgift. 154.000 99.403 158.830 163.348 103.101 167.391 174.000 111.916 Skulane ser så langt ut til å få ei overskriding om lag på same nivå som i fjor. 3.2 Barnehagane. Lønsutgifter 66.964 43.699 69.083 71.415 43.051 66.026 64.234 41.100 Andre utgifter 17.224 15.371 21.660 19.829 18.715 29.125 33.173 24.039 Inntekter -67.188-53.753-71.659-73.042-61.100-78.931-14.557-11.705 Sum driftsutgift. 17.000 5.318 19.084 18.202 667 16.221 82.850 53.434 Barnehagane ser så langt ut til å kunne få ei mindre overskriding. 3.3 Sonene. Lønsutgifter 210.591 140.265 216.939 220.266 141.530 221.167 238.179 152.927 Andre utgifter 25.821 17.513 27.582 29.913 20.711 33.991 25.361 16.233 Inntekter -36.397-31.968-44.881-43.379-20.619-45.099-39.693-27.831 Sum driftsutgift. 201.015 125.810 199.640 206.800 141.623 210.059 223.847 141.329 Rosendalssona og spesielt Husnessona går mot overskriding. Truleg balanse for dei andre sonene. 3.4 Tiltak og tenester barn og unge. Lønsutgifter 34.103 19.521 31.437 32.754 20.419 32.151 35.267 21.706 Andre utgifter 8.673 6.033 9.752 9.232 6.367 11.041 9.202 7.790 Inntekter -6.176-1.451-3.435-3.586-1.465-5.357-5.369-4.971 Sum driftsutgift. 36.600 24.103 37.754 38.400 25.321 37.835 39.100 24.525 Tiltak og tenester barn og unge ser så langt ut til å makte å gå i balanse. 3.5 Tiltak og rådgjeving vaksne. Lønsutgifter 19.222 13.048 20.462 22.441 14.556 23.123 23.372 15.843 Andre utgifter 6.538 5.495 8.868 7.226 4.714 7.303 8.232 3.965 Inntekter -11.085-7.205-14.074-14.973-8.674-14.585-15.552-7.264 Sum driftsutgift. 14.674 11.349 15.256 14.694 10.596 15.841 16.053 12.544 Tiltak og rådgjeving vaksne ser på grunn av låge inntekter så langt ut til å gå mot overskriding. 3.6 NAV. Lønsutgifter 5.180 3.067 4.884 5.410 3.995 7.244 8.415 5.682 Andre utgifter 7.581 4.597 7.708 6.813 4.687 7.067 7.484 4.715 Inntekter -3.000-1.255-2.561-2.823-2.138-4.870-3.099-1.943 Sum driftsutgift. 9.761 6.409 10.031 9.400 6.543 9.441 12.800 8.454 NAV ser så langt ut til å makte å gå i balanse. 3.7 Helse og rehabilitering. Lønsutgifter 16.342 10.463 16.557 17.194 10.435 16.718 18.029 11.357 Andre utgifter 9.653 5.560 9.336 10.006 5.943 10.730 11.440 6.094 Inntekter -7.795-3.934-7.231-7.600-4.196-7.708-8.269-3.628 Sum driftsutgift. 18.200 12.089 18.662 19.600 12.181 19.740 21.200 13.823 Helse og rehabilitering ser så langt ut til å gå i balanse.
Side 7 3.8 Samfunnsutvikling. Lønsutgifter 13.584 8.685 15.969 15.079 10.551 16.267 15.719 9.502 Andre utgifter 5.522 5.175 8.772 8.731 5.624 9.398 6.423 5.648 Inntekter -6.563-3.836-8.144-7.410-4.107-9.276-6.942-4.258 Sum driftsutgift. 12.543 10.024 16.597 16.400 12.069 16.389 15.200 10.892 Samfunnsutvikling ser så langt ut til å gå i balanse. 3.9 Tekniske tenester. Lønsutgifter 47.782 29.371 47.556 49.186 30.367 48.078 53.992 31.514 Andre utgifter 40.889 29.754 46.511 50.402 34.838 58.650 51.856 32.935 Inntekter -45.471-37.065-49.552-47.988-38.922-55.171-54.348-26.264 Sum driftsutgift. 43.200 22.060 44.515 51.600 26.283 51.557 51.500 38.184 Tekniske tenester ser så langt ut til å gå i balanse. 3.10 Kultur og fritid. Lønsutgifter 15.824 9.374 14.918 15.833 9.598 15.050 16.360 9.900 Andre utgifter 7.519 5.774 11.340 8.983 8.309 14.197 9.902 6.130 Inntekter -5.843-5.527-9.369-6.416-5.842-9.879-6.312-4.779 Sum driftsutgift. 17.500 9.621 16.889 18.400 12.066 19.367 19.950 11.251 Kultur og fritid ser så langt ut til å gå i balanse. 3.11 Fellestenester. Lønsutgifter 22.337 13.807 22.073 22.420 13.673 22.146 24.434 15.071 Andre utgifter 14.346 12.978 23.298 15.711 13.661 15.910 16.410 12.894 Inntekter -6.433-2.450-13.481-5.831-1.751-8.997-6.243-1.580 Sum driftsutgift. 30.250 24.335 31.890 32.300 25.584 32.314 34.600 26.385 Fellestenester ser så langt ut til å gå mot mindre overskriding. 3.12 Politikk. Lønsutgifter 5.532 3.775 6.227 6.802 4.813 7.614 8.903 5.497 Andre utgifter 2.493 1.253 2.496 2.142 1.217 2.413 2.423 1.470 Inntekter -3.068 0-3.191-3.844 9-3.924-5.727-2 Sum driftsutgift. 5.957 5.028 5.533 5.100 6.039 6.103 5.600 6.965 Politikk ser så langt ut til å gå mot overskriding. 3.13 Konklusjon. Grunna høge tillegg ser det etter åtte månader ut til å bli overskriding på løn. I tillegg ser det ut til å bli større overskriding av andre utgifter enn det som blir kompensert av verksemdene sine auka driftsinntekter. Resultatet kan lett bli overskridingar på mellom 5,0 og 10,0 mill. kr. Med svikt i inntektene på rundt 35,0 mill. kr kan konsekvensen bli ei samla overskriding på mellom 40,0 og 45,0 mill. kr. Med ytterlegare verdifall i kraftfondet kan underskotet lett runde 50,0 mill. kr. Kommunen står dermed i fare for å få eit av sine dårlegaste økonomiske resultat gjennom tidene. Auke i verdien på kraftfondet fram mot nyttår kan raskt endre dette, men så langt ser det ut til å gå andre vegen. Verksemdene er blitt orientert om stoda, og er blitt oppmoda om å kome med forslag til tiltak som kan redusere driftsutgiftene resten av året. Dersom det blir gjort vedtak om det, vil rådmannen omgåande fremje sak med forslag til tiltak for å redusere så vel driftsutgiftene som investeringsutgiftene fram mot nyttår.
Side 8 4. Tenesteproduksjon og utvalde KOSTRA-tal. 4.1 Brukarar og tilsette. Dei tilbakemeldingar ein får tyder med få unntak på at dei fleste er godt tilfreds med kommunen sitt tenestetilbod. Ein del hovudtillitsvalde er rykande usamde i dette og meiner nedskjeringane spesielt innan skule og pleie og omsorg dei siste åra har ført til dramatisk reduksjon i kvaliteten og omfanget på tenesteproduksjonen. I følgje utdanningsforbundet driv kommunen i dag ulovleg. KOSTRA-tal viser at skulane og pleie og omsorg har ein ressursbruk som ligg langt over det økonomisk forsvarlege. For å makte å saldere budsjetta i åra som kjem, må difor ressursbruken tilpassast meir nivået til andre kommunar. Skal ein makte dette utan for store konsekvensar for brukarane, må også dei tillitsvalde bidra aktivt. I tråd med tidlegare vedtak blir det framleis praktisert ein streng tilsetjingspraksis. Difor blir det i svært liten grad oppretta nye stillingar som ikkje er spesielt omtalt i budsjettvedtaket. Alle tilsetjingar blir godkjent av administrasjonsutvalet. For tida slit Kvinnherad til liks med mange andre kommunar med å få tilsett nok kvalifiserte lærarar. Ein del andre grupper er og vanskelege å få rekruttert. Spesielt gjeld dette ingeniørar. 4.2 Nærvær. Sjukefråværet har store sesongmessige variasjonar og det er difor rettast å samanlikne same tidsrom frå år til år. Tal for dei seks første månadane i år ligg no føre, og kan dermed samanliknast med tal frå tilsvarande periode i fjor og året før. Som ein ser er det ein liten auke frå i fjor til i år. Alle verksemdene er pålagde å arbeide aktivt for å få ned sjukefråværet. Verksemdene set fokus spesielt på tidlege samtaler kring arbeidsmiljø og sjukefråvær, og ved å følgje opp dei sjukemelde freistar ein å kartlegge og leggje til rette for å auke nærværet. Til tross for dette kan ein også i Kvinnherad registrere ein auke i fråværet dei første tre månadane av året. Legemeldt og eigenmeldt sjukefråvær. År 01.01 31.03 01.04 31.05 01.01 31.05 2008 9,8 % 8,8 % 9,4 % 10,2 % 8,3 % 9,4 % 9,6 % 8,6 % 9,1 % 10,1 % 8,5 % 9,3 % 4.3 Arbeidsmiljø- og trivselsvurdering. Med utgangspunkt i tilbakemeldingar frå medarbeidarsamtaler og signerte arbeidsmiljø- og trivselsvurderingar er tiltak blitt sett i verk for å betre arbeidsmiljøet på dei ulike arbeidsplassane. Som eit resultat av dette har den fylkeskommunale arbeidsmiljøprisen hamna i Kvinnherad to gonger dei fem siste åra. Grunna påstand om at rett bilde ikkje kom fram i signerte arbeidsmiljø- og trivselsvurderingar, vedtok administrasjonsutvalet å gjennomføre anonym undersøking. Som i dei tidlegare signerte undersøkingane vart resultatet godt samanlikna med andre kommunar, men dessverre var det denne gongen svært få som deltok. Årsaka til dette er i følgje ein del hovudtillitsvalde at tidlegare rapporterte tilhøve ikkje er blitt retta opp, og at dei tilsette dermed er blitt lei av å delta i slike undersøkingar. Dette hevdar dei sjølv om stadig fleire deltok i dei signerte undersøkingane.
Side 9 4.4 Kvalitet, standard og omfang på dei kommunale tenestene. Eit mål på det kommunale tenestetilbodet er den statlege levekårsinndeksen. Sist den vart lagt fram kom Kvinnherad ut som nr. 71 av dei 430 kommunane i landet. Mange på uføretrygd og eit heller lågt utdanningsnivå var årsakene til at Kvinnherad ikkje vart rangert endå høgare. Eit anna mål er staten sine tilsyn med kommunane. I Kvinnherad er det dei siste åra blitt gjennomført tilsyn med færre avvik og merknader enn det som er vanleg. 4.5. Utvalde KOSTRA-tal. Reviderte KOSTRA-tal pr. 15.06.. Kvinnherad Kvinnherad Gr. 11 Hordaland Landet Frie inntekter i kr. pr. innb. (skatt og rammetilsk.) -37.402-39.231-37.927-34.325-35.856 Andre driftsinntekter i kroner pr. innbyggjar -27.753-32.753-26.888-23.946-25.188 Driftsinntekter i kroner pr. innbyggjar -64.962-71.984-64.815-58.271-61.044 Driftsurgifter pleie og omsorg i kr pr. innbyggjar 19.927 20.132 18.763 16.606 16.000 Driftsutgifter skulane i kroner pr. innbyggjar 15.442 16.008 13.882 12.688 12.921 Driftsutgifter barnehagane i kroner pr. innbyggjar 6.792 7.130 6.339 7.484 7.245 Driftsutgifter næring i kr. pr. innb. (konsesj.kraft) 2.819 4.334 1.078 583 724 Driftsutgifter resten av kommunen i kr. pr. innb. 19.095 22.298 23.326 21.110 23.489 Driftsutgifter i kroner pr. innbyggjar 64.075 69.902 63.388 58.471-60.379 Brutto driftsresultat i kroner pr. innbyggjar -887-2.082-1.427 200-665 Brutto driftsresultat i % av brutto driftsinntekter 1,4 2,9 2,2-0,3 1,1 Finansinntekter i kroner pr. innbyggjar -5.935-4.044-1.929 Finansutgifter i kroner pr. innbyggjar 5.016 5.317 3.482 Eksterne finanstransaksjonar i kr pr. innbyggjar -919 1.273 1.553 Motpost avskriving i kroner pr. innbyggjar -2.381-2.496-2.182 Netto driftsresultat i kroner pr. innbyggjar -4.187-3.305-1.426-932 -1.294 Netto driftsresultat i % av brutto driftsinntekt 6,4 4,6 2,2 1,6 2,1 Bruk av avsetjingar i kroner pr. innbyggjar -72-3.513-1.989 Avsetjingar i kroner pr. innbyggjar 906 3.556 2.825 Interne finanstransaksjonar i kroner pr. innbyggjar 834 43 836 sresultat i kroner pr. innbyggjar -3.353-3.262-458 Netto drift pleie og omsorg i kroner pr. innbyggjar 17.572 17.590 15.614 14.072 13.484 Netto drift skulane i kroner pr. innbyggjar 14.330 14.772 12.425 11.466 11.479 Netto drift barnehagane i kroner pr. innbyggjar 1.786 1.581 953 1.189 1.179 Netto drift administrasjon og styring i kr pr. innb. 3.657 3.840 3.893 3.068 3.656 Netto drift helsetenester i kroner pr. innbyggjar 1.871 2.033 1.947 1.726 1.808 Netto drift sosialtenesta i kroner pr. innbyggjar 1.701 1.717 1.822 2.224 2.241 Netto drift barnevernet i kroner pr. innbyggjar 1.063 1.220 1.284 1.419 1.337 Netto drift næring i kroner pr. innb. (kons.kraft) -2.084-1.988-41 -230-157 Netto drift resten av kommunen i kr pr. innbyggjar 2.625 4.408 3.520 3.413 4.285 Netto drift kommunen samla i kroner pr. innb. 42.521 45.173 41.417 38.347 39.312 Løn pleie og omsorg i kroner pr. innbyggjar 16.760 17.066 15.840 12.029 12.385 Løn skulane i kroner pr. innbyggjar 12.495 13.308 10.744 10.058 9.679 Løn barnehagane i kroner pr. innbyggjar 5.127 4.934 3.437 3.007 3.643 Løn administrasjon og styring i kr. pr. innbyggjar 2.025 2.897 2.647 2.406 2.498 Løn helsetenester i kroner pr. innbyggjar 1.637 1.675 1.501 1.337 1.249 Løn sosialtenesta i kroner pr. innbyggjar 1.034 1.313 1.185 1.337 1.318 Løn barnevernet i kroner pr. innbyggjar 819 951 790 835 833 Løn næring i kroner pr. innbyggjar 215 226 237 100 208 Løn resten av kommunen i kroner pr. innbyggjar 2.973 2.897 3.119 2.306 2.879 Løn kommunen samla i kroner pr. innbyggjar 43.085 45.267 39.500 33.415 34.692 Korrigert brutto drift i kr pr. institusjonsplass PLO 1 116.375 1 039.304 813.335 836.454 842.704 Korr. brutto drift i kr pr. mottakar heimetenester 234.709 234.810 188.856 195.661 184.710 Korr. brutto drift i kroner pr. elev i grunnskulen 101.669 106.288 94.039 89.305 87.965 Årsgebyr vatn, avløp, renovasjon og feiing i kroner 7.740 7.950 8.703 8.445 8.799 Brutto driftsutgifter i kroner pr. km veg. 53.703 79.805 82.825 147.562 120.584 Sakshandsamingsgebyr private reguleringsplanar 13.242 14.570 27.477 39.910 33.331 Saksgebyr for oppføring av einebustad 5.515 5.653 8.510 7.962 8.104 Netto lånegjeld i kroner pr. innbyggjar 60.655 59.419 44.617 31.193 32.534 Langsiktig gjeld i kroner pr. innbyggjar 134.480 146.343 125.028 98.012 107.050
Side 10 Retta KOSTRA-tal for ligg no føre, og der ser ein at kommunen fikk eit netto driftsresultat på 4,6 % mot 2,1 % for snittet av kommunane. Sjølv om overskotet var større året før, er dette eit av dei beste driftsresultat kommunen nokon gong har oppnådd. Tala viser vidare at kommunen sine frie inntekter er 9,4 % høgare enn landssnittet. Dette utgjere 3 375,- kr pr. innbyggjar, eller samla 44,7 mill. kr. Årsaka er at staten vurderer Kvinnherad som ei tungdriven kommune som treng meir midlar enn snittet til drift av dei ulike tenesteområda. Kvart år har kommunane også salsinntekter, leigeinntekter, inntekter som betaling for ytingar og tenester, overføringar frå andre og ulike ekstrainntekter. Kvinnherad hadde i fjor høge inntekter frå eigedomsskatt og konsesjonskraft, og difor låg andre inntekter 30,0 % over kommunesnittet. Kvinnherad sine samla driftsinntekter låg dermed 10 940,- kr pr. innbyggjar eller 144,9 mill. kr over snittet for kommunane i landet. Ser ein bort frå dei ekstra høge inntektene frå staten som kommunen treng til tenesteproduksjon, samt ser bort frå næring (kjøp og sal av konsesjonskraft), så hadde kommunen likevel 3 955,- kr pr. innbyggjar eller 52,4 mill. kr meir enn snittet som fritt kunne nyttast til samfunnsutvikling eller ekstra standard og omfang på tenesteproduksjonen. Store inntekter kan lett føre til store utgifter og i var dei samla driftsutgiftene 126,1 mill. kr høgare enn kommunesnittet. Ser ein bort frå næring (kjøp og sal av konsesjonskraft) og tek ein omsyn til dei høgare driftskostnadane staten meiner kommunen må ha, var utgiftene 4,0 mill. kr høgare enn snittet. Sjølv om ti stillingar vart overført til administrasjon og leiing låg driftsutgiftene til pleie og omsorg 54,4 mill. kr over snittet av kommunane. Dette var 34,8 mill. kr høgare enn kva staten meinte var nødvendig. Samtidig låg driftsutgiftene til skulane 40,9 mill. kr over snittet. I høv til staten sine berekningar var dette 24,8 mill. kr for høgt. Samla låg skulane og pleie og omsorg etter dette heile 59,6 mill. kr over staten sine berekningar. For å finansiere dette måtte utgiftene til resten av sektorane i kommunen setjast 11,1 mill. kr lågare enn snittet for dei andre kommunane. I følgje staten sine berekningar skulle utgiftene lege 9,4 % over snittet, og dermed vart innsparinga på 55,6 mill. kr. Saman med 4,0 mill. kr i høgare driftsutgifter enn snittet, var dette nok til å finansiere overforbruket til dei to største sektorane. I var kommunen sine finansinntekter 28,0 mill. kr høgare enn kommunesnittet. Årsaka var høg avkastning på kraftfondet. Finansutgiftene vart 24,3 mill. kr høgare enn snittet, og årsaka til dette var den høge lånegjelda til kommunen. Tala viser klart kva vanskar kommunen kan få i tida som kjem med fare for reduserte inntekter, stigande rente, aukande avdrag og vekst i drifta. Tek ein omsyn til avskriving og avsetjingar, enda Kvinnherad sitt rekneskapsresultat i fjor med 37,1 mill. kr over snittet for kommunane i landet. Med stor og aukande lånegjeld og høge driftsutgifter til dei to tunge sektorane er det fare for at det kan bli lenge til kommunen på ny oppnår eit slikt resultat. Dette så sant ikkje inntektene aukar meir enn forventa i åra som kjem. Netto driftsutgifter stadfester at kommunen har ei høg drift, og at dette først og fremst skuldast dei tunge sektorane. Samla netto drift låg siste året 77,6 mill. kr over snittet for landet. Ser ein bort frå næring (kjøp og sal av konsesjonskraft) aukar skilnaden til 101,9 mill. kr.
Side 11 Netto drift til pleie og omsorg låg 54,4 mill. kr over snittet, medan skulane låg 43,6 mill. kr over og barnehagane 5,3 mill. kr over. Resten av kommunen låg 1,4 mill. kr under snittet for kommunane i netto drift. Dette stadfester at sjølv om kommunen er tungdriven og har høge inntekter, så nyttar ein mindre enn samanliknbare kommunar på alle områder med unntak av dei tunge sektorane. Dei høge driftsutgiftene til dei tunge sektorane skuldast først og fremst mange tilsette og store lønskostnader. Samla løn låg i fjor heile 140,0 mill. kr over snittet for alle kommunane i landet. Pleie og omsorg hadde åleine 62,0 mill. kr høgare lønsutgifter enn snittet av kommunane. Også i høve til kommunane i gruppe 11 låg ein 16,2 mill. kr over. Årsaka var fleire tilsette pr. brukar. Korrigerte brutto driftsutgifter pr. institusjonsplass låg 23,3 % over snittet, og korrigerte brutto driftsutgifter pr. mottakar av heimetenester låg 27,1 % over. Skulane hadde lønsutgifter som låg 48,0 mill. kr over snittet. Årsaka var mange skular og små elevgrupper. Korrigerte brutto driftsutgifter pr. elev i grunnskulen låg då også 20,8 % over kommunesnittet. Barnehagane hadde lønskostnader som låg 17,1 mill. kr over snittet. Årsaka var få private og mange små kommunale barnehagar med heller få barn pr. tilsett. Resten av kommunen hadde lønsutgifter som låg 12,9 mill. kr over snittet. Dette er høgt når ein samanliknar med dei låge brutto og netto driftsutgiftene, og dermed stadfester dette at kommunen nyttar mykje på løn og lite på andre driftsutgifter. Sjølv om lønsutgiftene er høge, er dei fleste gebyra til kommunen heller låge. Dermed er det rimelegare å etablere seg og å bu i Kvinnherad enn i dei fleste andre kommunar. Lånegjelda til kommunen er i endelege KOSTRA-tala justert ned grunna unytta lånemidlar. Likevel ligg ein 82,6 % over kommunesnittet. Også i høve til samanliknbare kommunar i gruppe 11 ligg ein 33,2 % over. Demografiske endringar vil om få år auke behovet for kommunale tenester, og difor må det no vurderast grundig å setje i verk tiltak som kan redusere den høge lånegjelda. Lånegjeld og renter må betalast og her kan ikkje kommunen basere seg på ekstra hjelp frå staten eller andre. Store fondsmidlar kan sjølvsagt vere ei trøyst i dag. Men med svingande børs, alt for høge driftsutgifter og veksande kapitalkostnader kan fondsmidlane raskt forvitre. Store investeringsprosjekt er alt under planlegging. Mange av dei vil i tillegg til kapitalkostnadane føre til kraftig auke i driftsutgiftene, og dermed vil stigande rente og krav om større årlege avdrag gjere dei økonomiske vanskane ekstra store. Når det i tillegg om få år er fare for kraftig reduksjon i inntektene frå kraftsektoren, må problema med høg drift og aukande lånegjeld takast på alvor. Dei to siste åra har kommunen hatt rekordstore overskot. Med store lånefinansierte investeringar hadde ein likevel begge åra større utgifter enn inntekter. I år tyder alt på at det vil ende med eit driftsunderskot. Samtidig viser godkjent økonomiplan at budsjettsaldering dei komande åra vil krevje kraftig reduksjon i driftsutgiftene, og då spesielt driftsutgiftene til pleie og omsorg. Når ein likevel planlegg høge investeringar, kan budsjettvanskane på litt sikt nærast bli uoverkommelege.
Side 12 5. Samfunnsutvikling. 5.1 Folketalsutvikling. Endringa i folketalet dei siste åra. 2004 2005 2006 2007 2008 Første kvartal Folketal 01.01 13 158 13 122 13 071 13 032 13 063 13 112 13 187 13 243 Fødslar 161 136 139 164 162 156 133 30 Dødsfall -109-120 -122-101 -130-120 -128-35 Innflytting frå utlandet 36 51 50 60 88 138 126 29 Utflytting til utlandet -23-18 -20-26 -19-18 -36-11 Innflytting frå rest av landet 270 288 271 275 272 254 298 38 Utflytting til rest av landet -370-388 -358-329 -325-334 -337-53 Folketal 31.12 (30.06.) 13 122 13 071 13 032 13 063 13 112 13 187 13 243 13 241 Eit stabilt folketal har dei siste åra gått litt ned for så på ny å gå litt opp. Så langt i ser det ut til å gå mot liten nedgang. Ei viktig årsak til dette er negativt fødselsoverskot. Talet på fødslar er stadig på veg ned, medan talet på dødsfall er på veg opp. Endring i folketalssamansetjinga. Alders-gruppe 1986 registrert registrert Endring 0-19 år 4 422 3 384-1 038 20 66 år 7 095 7 744 649 67 år og over 1 670 2 115 445 Sum folketal 13 187 13 243 56 Samtidig som folketalet held seg stabilt skjer det store endringar i samansetjinga. Talet på barn og unge går ned. Det same gjere gruppa unge vaksne. Samtidig aukar talet på eldre. Dermed aukar også snittalderen i kommunen. Utviklinga går litt raskare i Kvinnherad enn i landet samla. For 25 år sidan hadde kommunen ei heller ung befolkning, og årsaka var stor innflytting spesielt i åra etter at Søral vart etablert. SDei siste 25 åra har mellom anna aukande utdanningsnivå ført til at mange unge har flytta ut. Ved inngangen til var snittalderen i kommunen dermed auka til 39,5 år. For landet samla var den 38,6 år medan den for Hordaland var 37,8 år. Då unge flyttar meir enn eldre har regionar med størst utflytting den høgaste snittalder på innbyggjarane, medan regionar med størst innflytting har den lågaste. I Hardanger ligg snittalderen på 42,0 år, medan den i Øygarden og Sotra er nede i 35,3 år. 5.2 Sysselsetjing. Sysselsette personar etter næring busett i kommunen. Næring 1970 1980 1990 2000 2004 2008 Primærnæringane (landbruk og fiske) 1 006 645 606 442 392 401 379 363 Sekundærnæringane (industri, bygg / anlegg) 2 178 2 492 2 347 2 059 2 028 2 232 2 175 2 048 Tenesteytande næringar 807 1 076 1 326 1 511 1 539 1 648 1 685 1 734 Offentleg forvaltning og tenesteyting 872 1 742 2 210 2 352 2 401 2 489 2 440 2 456 Sum sysselsette som bur i kommunen 4 863 5 955 6 489 6 364 6 360 6 770 6 679 6 601 I primærnæringane har talet på arbeidsplassar gått ned i alle år etter krigen. Sjølv med vekst i havbruksnæringa har nedgangen halde fram også dei siste tiåra. Truleg vil nedgangen halde fram, men det er å vone at eit auka fokus på miljø og kortreist mat kan redusere nedgangen.
Side 13 Sekundærnæringane gjekk frå 1980 til 2000 ein god del ned. I åra etter har ein hatt ny oppgang, men med nedgang dei siste to åra er ein attende til stoda i 2000. Ei viktig årsak til nedgangen no er problema til Søral etter den internasjonale finanskrisa. Ekspertar er likevel sikre på at Noreg om få år vil vere eit av dei mest gunstige landa for kraftkrevjande industri, og årsaka vil vere forventa kraftig fall i energikostnadane. Faren for nedlegging av aluminiumsindustrien i Kvinnherad kan dermed raskt bli endra til planar om utviding og dermed auka sysselsetjing. Dei tenesteytande næringane har auka kraftig, og auken har halde fram også siste året. Dette er ei viktig årsak til at folketalet har halde seg stabilt dei siste åra. Med vidare sentrumsutvikling kan det bli mogeleg med ytterlegare vekst. Den offentlege sysselsetjinga har auka kraftig i alle år etter krigen, men dei siste åra har veksten stansa opp. Årsaka er nedgang i talet på statlege arbeidsplassar og mindre auke i kommunale. Sjølv med nedgang i det samla talet på arbeidsplassar dei to siste åra er det god von om ny vekst i åra som kjem. Når det samtidig ser ut til å gå mot nedgang i talet på yrkesaktive, vil det bli viktig å leggje til rette for auka pendling inn til kommunen. Pendling til og frå kommunen. Sysselsette 2004 2008 Endr. 04 10. Sysselsette som bur i kommunen 6 360 6 770 6 679 6 601 241 Sysselsette som pendlar inn til kommunen 314 497 503 510 196 Sysselsette som pendlar ut av kommunen 1 194 1 184 1 161 1 158-36 Sysselsette med arbeidsstad i kommunen 5 480 6 083 6 021 5 953 473 Det er framleis flest som pendlar ut, men siste åra er skilnaden på pendling ut og inn blitt mindre. Det er nedgang i talet på pendlarar ut av kommunen, medan det er kraftig auke i pendlinga inn. Betre kommunikasjonar og fleire arbeidsplassar kan gje ytterlegare auke i pendlinga inn. 5.3 Næringsutvikling. Sjølv om det framleis er internasjonale finanskriser på gang, må det vere rett å hevde at folk flest i Kvinnherad så langt har merka lite. Unntaket er sjølvsagt Søral og dei lokale bedrifter som leverer varer og tenester til aluminiumsverket, samt ein del av skipsverfta og den mekaniske industrien. Med viktige unntak er dermed næringsaktiviteten i Kvinnherad framleis høg. Her kan nemnast følgjande: - Talet på arbeidsplassar har gått ned siste året, men til tross for dette er færre arbeidsledige i dag enn for eit år sidan. - I dag er 163 eller 2,6 % arbeidsledige, medan talet for eit år sidan var 176 eller 2,7 %. - Søral går framleis med halv produksjon. - Bedrifter med leveransar til SØRAL har fått mindre oppdrag og har difor redusert bemanninga. - Hellesøy verft AS har oppdrag som sikrar full sysselsetjing i ein del år. - Eide-gruppa på Halsnøy har inngått rekordstor kontrakt i Brasil. - Noreq AS har ekspandert med ny internasjonale avdelingar. - I Høylandsbygd har Bergen Group lagt om frå nybygg til reparasjonar og vedlikehald. - I Opsangervågen har Bergen Group gått til delvis nedlegging og dermed redusert bemanninga. - Umoe Schat-Harding AS har fått nye store kontraktar som sikrar full sysselsetjing. - HMR på Prestnes har tilpassa bemanninga til færre oppdrag. - Eidsvik Skipsbyggeri AS har enno ikkje inngått kontrakt om bygging av nye skip.
Side 14 - Norsafe Årsnes AS har inngått kontrakter som krev auka bemanning. - Kvinnherad Energiteknikk AS ekspanderer og treng meir areal. - Husnes industritomteselskap har fått godkjent reguleringsplan for industriområde rundt Søral. - Reguleringsplan for Sandviklia er under utarbeiding. - På Børnes ligg det føre private etableringsplanar og kommunen er i gang med vidare grunnkjøp. - På Årsnes er det planar om etablering av ambulerande asfaltverk. - SKL har fått godkjent nytt prosjekt i Blådalen, og har starte arbeidet med å bygge veg. - På Husnes er ny industriinkubator offisielt opna. - Sentrumsutbygginga på Husnes held fram. Arbeidet med kulturskulesenteret og utviding av Torgplassen er start. Planar for nye sentrumsbygg ligg føre, og arbeidet med ny reguleringsplan er godt i gang. - Byggje- og anleggsaktiviteten i kommunen er framleis høg, og fleire bustad- og hyttefelt er i ferd med å bli tilrettelagde. - Mange minikraftverk er blitt realiserte, men linekapasiteten er i ferd med å bli eit problem. - Ny driftsbygningar i landbruket tyder på framleis optimisme i næringa. - Arbeidet med kraftstasjon og vassreinseanlegg i Muradalen er på det næraste ferdig. - Arbeidet med kloakkutbygging i Omvikdalen og Seimsfoss er også nær ferdig. - Arbeidet med ny skule, idrettshall og kunstgrasbane på Halsnøy er i ferd med å bli avslutta. - Dei nye psykiatribustadane på Husnes er tekne i bruk, og ein er i gang med nye rusbustader. - Arbeidet med istandsetjing av symjehallen på Hatlestrand skule er starta opp. - Arbeidet med ny Rosendal skule nærmar seg oppstart. - Planarbeidet er i gang med ny brannstasjon i Rosendal og utviding av Rosendalstunet 5.4 Samferdsle og trafikksikring. Tal bilar pr. år i dei ulike sambanda til/frå Kvinnherad. Ferje- og vegsamband Trafikk 1999 Trafikk 2003 Trafikk 2007 Trafikk 2008 Trafikk Trafikk Endr. siste sju år (Sunde) -Ranavik Skjersholmane (Leirvik) 156 200 198 400 230 700 158 800 135 400 133 200-65 200 Skånevik Matre Utåker 109 600 65 900 74 800 81 400 86 500 86 500 20 600 Fjelbergruta 25 500 22 300 25 600 26 600 28 500 26 300 4 000 Gjermundshamn Varaldsøy Årsnes (Løf.) 152 200 149 600 191 200 210 200 220 500 223 700 74 100 Folgefonntunnelen 154 700 180 700 188 720 202 400 216 100 61 400 Sum biltrafikk 443 500 590 900 703 000 665 720 673 300 685 800 94 900 Trafikken til og frå Kvinnherad har auka kraftig dei seinare åra, og auken held fram i. Dette skuldast Folgefonntunnelen som på sju år har hatt ein auke på nær 40,0 %, og Gjermundshamn Varaldsøy - Årsnes (Løfallstrand) som i same perioden har hatt ein endå kraftigare vekst. Etter opning av Årsnes ferjekai sommaren har veksten i begge dei to sambanda halde fram. Stadig fleire vel denne ruta framfor Kvanndal Utne på reiser mellom Bergen og Odda/Haukeli. ÅDT (årsdøgntrafikk) over Utne - sambandet og Årsnes sambandet. Ferjesamband Trafikk 2003 Trafikk Trafikk halve Kvanndal Utne Kinsarvik 684 659 269 Gjermundshamn Varaldsøy Årsnes (Løfallstrand) 411 599 289 Skilnad 273 60-20 Sjølv om trafikken i Halsnøysambandet er i tråd med prognosane, har ferjesambandet til Stord hatt nedgang etter flytting frå Sunde til Ranavik i 2008. I tillegg til at trafikken Sunde Ranavik fall bort har også trafikken til Skjersholmane gått ned. I var det framleis nedgang, noko som truleg skuldast redusert næringsaktivitet. I ser det ut til at trafikken er i ferd med å flate ut.
Side 15 Ferjetrafikken Skånevik Matre Utåker gjekk ned etter opning av Folgefonntunnelen, men har hatt vekst i åra etter. Siste året var det ingen endring. Fjelbergruta har hatt jamn vekst dei seinare åra, men siste året var det nedgang. Også snøggbåttrafikken til og frå Kvinnherad har hatt fin vekst dei siste åra, og veksten ser ut til å halde fram i. For å auke trafikken ytterlegare blir det stadig jobba med nye veg- og trafikksikringsprosjekt: - Arbeidet med trafikksikring og vegutbetring på Halsnøy er godt i gang. - Arbeidet med vegutbetring frå Løfallstrand til Årsnes er godt i gang. - Deler av Kroka-parsellen i mauranger er blitt utbetra. - Arbeidet med Jondalstunnelen er godt i gang. - Arbeidet med utbetring av Utåker ferjekai er avslutta. - Arbeid med venterom på Utåker ferjekai vil starte om kort tid. - Arbeidet med trafikksikring av Sandvoll sentrum vil starte om kort tid. - Kommunen og bygdelaget har gjeve tilbod til fylkeskommunen om finansiering av kostnadane med å planlegge ny ferjekai på Varaldsøy. - Godkjenning av plan for Fjelbergsambandet har stansa opp i påvente av nye møter. - Tyssetunellen er godkjent prioritert med oppstart i 2012. - Planlegging av ferjefri kyststamveg er godt i gang. - Kommunen har gått inn som medlem i bompengeselskap for Haukelitunnelane. - Det er framleis eit stykke å gå før nytt ferjeleie på Stord er på plass. - Ny parkeringsplass for baroniet er teken i bruk. - Utbetringsarbeid på vegen har i Teigen ført til trafikksikring langs fylkesveg 48 i Teigen. - Arbeidet med reguleringsplanen for vegomlegging mellom Seimsfoss og Omvikdalen er godkjent. 5.5 Planlegging. Stor planaktivitet er eit signal om tru på framtida, og for tida er det framleis mange planar på gang så vel i kommunal som privat regi. Her kan nemnast. - Arbeidet med kommunedelplan for Ølve, Hatlestrand og Varaldsøy er godt i gang. - Arbeidet med kommunedelplan for Sandvoll, Holmedal, Matre og Åkra er starta opp. - Arbeidet med ny reguleringsplan for Husnes sentrum er i starte opp. - Arbeidet med ny reguleringsplan for området ved skulane på Husnes vil starte om kort tid. - Arbeidet med plan for deler av Rosendal sentrum pågår framleis. - Reguleringsplan for Husnes industriområde og Risnes industriområde er godkjent. - Arbeidet med reguleringsplan for Sandviklia er i gang. - Plan for Rosendalstunet er i under utarbeiding. - Plan for privat barnehage på Valen er under utarbeiding. - Fylkesmannen har trekt motsegna mot reguleringsplan for campingplassen i Uskedalen. - Vedtekne investeringsoppgåver i revidert budsjett for er i ferd med å bli realisert. - Arbeidet med utgreiing av folgefonnsenteret er godt i gang. 5.6 Andre tiltak og hendingar. - Baroniet planlegg opprusting av løa på avlsgarden til nytt kultursenter. - Søsterskipet til Gjøa er komen til Rosendal, og arbeidet med restaurering er godt i gang. - Det gamle verftet på Sunde er kjøpt inn til kystkultursenter. - Staten har plassert Kvinnherad i den mest liberale gruppa når det gjeld bruk av strandsona.