Fylkesråd for kultur, miljø og folkehelse Grete Bang Innlegg Helgelandskonferansen 2015 Brønnøysund, 26. mars 2015 Bilde 2: Helse skapes der folk lever og bor. Og det er i kommunene. Kommunenes folkehelsearbeid er derfor svært viktig for god helse. I fylkeskommunens strategiske og økonomiske prosesser er det systematiske samarbeidet med kommunene Folkehelseavdelingens første prioritet. Skole og barnehage, arbeidsplass, bo- og nærmiljø, skole/arbeidsvei, fritidsarenaer, eldreinstitusjoner: -her utspiller dagliglivet vårt seg. Derfor er dette sentrale arenaer som må prioriteres i et målrettet helsefremmende og forebyggende arbeid. I tillegg må vi ha en god og effektiv helsetjeneste som er tilgjengelig når vi trenger den «De sunne valg må gjøres til de enkle og naturlige valg gjennom å gjøre de attraktive og tilgjengelige i dagliglivet.» -Kanskje lettere sagt enn gjort? De valgene vi tar/gjør i livet/hverdagen er avgjørende for vår helse. Bilde 3: Denne tabellen er en enkel framstilling av utfordringsbildet i de ulike WHO-regionene. Som dere ser er smittsomme sykdommer den dominerende utfordringen på det afrikanske kontinentet, mens de kroniske ikke-smittsomme sykdommene dominerer utfordringsbildet i Europa. Afrika, østre Middelhavet, Sørøst-Asia, Amerika, Vestlige Stillehavet, Europa. Vi kan ikke behandle oss ut av de kroniske ikke-smittsomme sykdommene, -men kanskje så mye som 40% kan forebygges. Bilde 4: Figuren viser at størst andel tapte friske leveår i Norge er relatert til tobakksbruk. Høyt blodtrykk, høyt kolesterol og høy kroppsmasseindeks (KMI) er også viktige. Disse er risikofaktorer som påvirkes av våre livsstilsvalg!
Livsstil (aktivitetsnivå, kosthold, tobakk) påvirker forekomsten av risikofaktorer som høyt blodtrykk, høyt kolesterol, og høy KMI. Livsstilsfaktorene er derfor viktigere faktorer enn det som figuren umiddelbart viser. En av vår tids hovedutfordringer for helsen er økningen i forekomst av livsstilsrelatert sykdom, som for eksempel diabetes type 2, hjerte-/karsykdom, overvekt, kreft, muskel- /skjelettsykdom etc. Som nevnt ved forrige lysbilde: -Det er anslått at minst 40 % av alle kroniske sykdommer kunne vært forebygget gjennom røykeslutt, økt fysisk aktivitet, sunnere mat og mindre alkoholbruk. Forventet levealder i Norge har økt med ca 30 år siden 1900 (SSB). Gode levevaner har stor betydning for antall leveår med god helse! Bilde 5: - Vi blir flere eldre. Vi lever lenger. -Denne tabellen viser endringen for forekomst av: Aldersdemens, Høyt blodtrykk, Slag, Hjertesvikt, Diabetes, Kreft, Leddgikt, Lårhalsbrudd, Hofteproteser. Vi ser en økning fra 2000-2030. Bilde 6: Helseundersøkelsene i Nord-Trøndelag ble gjennomført midt på 1980-, 1990-, og 2000-tallet. Som det framgår økte prosentandelen med fedme blant menn i aldersgruppen 40-69 år fra ca. 10% til ca. 25% fra første til tredje undersøkelse. Bilde 7: Selv om vi fortsatt har jevnere fordeling av velferd enn mange andre land vi liker å sammenligne oss med så er utviklingen tydelig. Vi blir et land med større sosio-økononiske forskjeller. Det påvirker vår helse. Bilde 8: Intensjonene med samhandlingsreformen er mange. Referer til bildet. Økende befolkningsandel eldre, levevaneutfordringene og det tilhørende sykdomspanorama vil kreve både en systematisk, befolkningsrettet innsats for å styrke det helsefremmende arbeidet i kommunene. Likeledes blir det viktig å lykkes med tidlig intervensjon og sykdomsforebyggende tiltak. Her er det behov for solide Frisklivssentraler og gode lokale lærings- og mestringstilbud i kommunene. Egne avtaler mellom helgelandssykehuset og kommunene.
Både «Utviklingsplan 2025 Helgelandssykehuset» og tjenesteavtale 10 (forebygging) peker i retning av etablering av lokalmedisinske senter og styrket forebyggende innsats i kommunehelsetjenesten. Folkehelse: Befolkningens helsetilstand og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning. Folkehelsearbeid: samfunnets innsats for å påvirke faktorer som direkte eller indirekte fremmer befolkningens helse og trivsel, forebygger psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, eller som beskytter mot helsetrusler, samt arbeid for en jevnere fordeling av faktorer som direkte eller indirekte påvirker helsen. Bilde 9: Nordland fylkeskommunes viktigste bidrag til å vi sammen lykkes med å «forebygge mer for å reparere mindre er videreutvikling av samarbeidsavtalene om folkehelsearbeidet. Folkehelseloven fra 2012 gir kommunene hovedansvaret for dette arbeidet. Def. I Nordland så har 43 av 44 inngått avtale, men det er forventet at også siste kommune vil inngå avtale i løpet av året. Avtaleperioden er til og med 2016 men dette skal være «starten på» et langvarig, kontinuerlig arbeid. Fremme folkehelse er en omfattende og langsom prosess hvor resultater ikke blir synlige på kort sikt (5-10 års systematisk innsats). To resultatområder anses så viktige at de er felles for alle kommuner: «Helsefremmende barnehager og skoler» og «Kunnskapsbasert oversikt over utfordringsbildet». Ut over dette støtter fylkeskommunen arbeidet med øvrige resultatområder som kommunene måtte ønske å satse på. Det gis tilskudd på kr.100.000/år (2014 2016) generelt + 250.000/år (2014 2016) for kommunenes arbeid med resultatområder og tilhørende resultatmål. Prioriterte resultatområder og resultatmål. F.eks. Rana: 1. Helsefremmede barnehager og skoler. - Kjøpe inn aktivitetsutstyr til grunnskolen og formål å fremme trivsel og aktivitet. - Samarbeide med kommuner som har hybelboende ungdom på Mo om oppfølgingstiltak for trivsel, helse og forebygging av frafall. Helsefremmende omsorgstjeneste hverdagsrehab. som arbeidsmetode. Hattfjelldal: Brønnøy: - Flerkulturell tilrettelegging i alle tiltak for å fremme gode levevaner og levekår. - Tiltak: Bra-mat-kurs, fysisk aktivitet, etablere flerkulturelt sosialt møte. Etablere frivillighetssentral.
- Videreutvikle frisklivssentralen - Aktiv transport til og fra arbeid, skole, mm. - Mål: halvparten av befolkningen skal gå eller sykle til/fra arbeid/ skole to dager/uke. Vega: - Også tatt med tiltak i forhold til verdensarvstatus bidrar til å fremme identitet, tilhørighet og miljøbevissthet, i forhold til helsefremmende bo og nærmiljø. Bilde 10: Kommunene på Helgeland var tidlig ute med å etablere samarbeidsnettverk. 14 av 17 kommuner deltar nå i ett av de tre nettverkene. Utfordringsbildet i de ulike kommunene har mange fellestrekk, og samhandling og erfaringsutveksling vil være en stimulans og et viktig redskap for folkehelsekoordinatorene for videreutvikle arbeidet i egen kommune og fremme samarbeid mellom kommunene. Folkehelsekoordinatorer også et krav i samarbeidsavtalene. Friluftsrådene på Helgeland er en viktig samarbeidspartner og støttespiller for arbeidet med å implementere kriteriesett for helsefremmende skoler og barnehager. Kommunal forankring i politisk og administrativ ledelse er svært viktig del av arbeidet. Bilde 11: Disse strategiene anses internasjonal forskning pr. i dag som mest effektiv. Systematisk tilnærming er som nevnt viktig, men det er på sin plass å peke på betydningen av å stimulere praktiske, konkrete tiltak lokalt også. Pådriver- og koordineringsfunksjonen til folkehelsekoordinator er viktig! Bilde 12: Folkehelsearbeid er blitt beskrevet som «politikeroppgave nr 1». Økonomi, struktur og forankring er andre elementer som må anses som avgjørende for å lykkes. Bilde 13: Alliansebygging kan være svært nyttig. Nfk har tatt initiativ til «Folkehelsealliansen Nordland» som pr. i dag omfatter 27 regionale aktører fra ulike sektorer. Alliansen skal bidra til økt fellesforståelse for utfordringer, strategier og tiltak. Til sammen kan alliansen bidra til et «Friskere Nordland». Bilde 14: Frivillig sektor har en «egenverdi» som må komme i tillegg til-, ikke i stedet for det offentlige, lovpålagte ansvaret.
Fylkeskommunens nye frivillighetsplan fokuserer på sektorens betydning for livskvalitet, livskraftige regioner i fylket, verdiskaping, fellesskap og kompetanse. Også stimulere til utvikling av plan og samhandling mellom frisklivssentralen og kommunen. Verdiskapingen i frivillig sektor er anslått til 3.9% av BNP. Utgjør verdier for fem mrd. Kr i Nordland. Brukt «med forstand» er dette en stor ressurs for folkehelsearbeidet. Folkehelsearbeidet er modernisert fra et sykdomsperspektiv til et påvirkningsperspektiv. Påvirkningsperspektivet retter oppmerksomhet mot faktorer som påvirker helsen. Dette peker mot den brede samfunnsrettede folkehelsepolitikken, med tiltak i alle sektorer for å skapegode oppvekst og levevilkår, og for å utvikle et samfunn som legger til rette for sunne levevaner og fremmer fellesskap, trygghet, inkludering og deltakelse.