Arkivsak: 07/1126 Sakstittel: K-kode: 026 Saksbehandler: Odd Hellum Saksfremlegg ST.MELD NR. 12 (2006-2007) REGIONALE FORTRINN - REGIONAL FRAMTID - UTTALELSE Innstilling: Sørum kommunestyre gir følgende uttalelse til stortingsmelding nr. 12 (2006-2007) Regionale fortrinn regional framtid: 1. Av de skisserte modellene for fremtidig regioninndeling bør alternativ 3, en regionmodell med få regioner velges. Regionene må få styrket myndighet og ansvar gjennom overføring av nye oppgaver fra staten. Slike oppgaver bør ligge innen bl.a. samferdsel (Statens vegvesen, evt. NSBs lokale og regionale personbefordring), kultur (Statens kulturråd) og for øvrig de oppgaver som skisseres i stortingsmeldingens kapittel 1.4. Høgskolene og helseregionene bør også vurderes overført/tilbakeført til regionalt folkevalgt nivå. 2. Av de skisserte modellene for fremtidig styringsmodell for hovedstadsområdet bør alternativ 1, en regionmodell som omfatter Oslo, Akershus og eventuelt Østfold velges. 3. Det frarådes at forvaltningsreformen for hovedstadsområdet begrenses til pålagt regionalt samarbeid etter plan- og bygningsloven eller opprettelse av særorgan for utvalgte regionale oppgaver. Slike løsninger vil redusere mulighetene for et kraftfullt politisk utviklingsorgan og mulighetene for helhetstenkning. Slike løsninger vil heller ikke løse styringsutfordringene i Osloregionen og er en dårligere løsning ut fra et demokratiaspekt enn opprettelse av et direkte folkevalgt regionnivå. For saker som skal videre til kommunestyret, kan innstillingsutvalgene oppnevne en saksordfører. Regjeringen har lagt fram sin regioninndelingsmelding. Rådmannen støtter seg til tidligere vedtak i Sørum kommunestyre, og anbefaler en regionmodell med få, men sterke regioner og én region for hele hovedstadsområdet (Oslo, Akershus og evt. Østfold). Vedlegg: 1. Stortingsmelding nr. 12 (2006-2007) Regionale fortrinn regional framtid. (Heftet er sendt ut separat.) 2. Følgebrev til stortingsmeldingen datert 11.01.2007 fra kommunal- og regionalminister Åslaug Haga. 3. Brev datert 16.02.2007 fra fylkesordfører Hildur Horn Øien. 4. Brev datert 06.03.2007 fra KS. 5. Saksframlegg og vedtak SNRs ordførermøte 20.03.2007. Andre dokumenter, som ikke er vedlagt: Tidligere utredninger i form av NOUer, KS-utredninger m.m. Saksutredning:
Bakgrunn for saken: Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) la 08.12.2006 fram stortingsmelding nr. 12 (2006-2007) Regionale fortrinn regional framtid. Kommunal- og regionalministeren sendte 11.01.2007 (vedlegg 2) en orientering til kommunene om den videre prosessen for forvaltningsreformen, som er målet for stortingsmeldingen. I brev datert 16.02.2007 fra fylkesordføreren (vedlegg 3) framgår tidsfristene for kommunenes uttalelse til forvaltningsreformen. Uttalelse må være sendt til fylkeskommunen innen 01.05.2007. Landsstyret i KS har behandlet inndelingsspørsmålet, og anbefaler en inndeling i 7 9 regioner (vedlegg 4). Ordførermøtet i Samarbeidsrådet for Nedre Romerike (SNR) 20.03.2007 anbefaler en regionmodell, hvor bl.a. Akershus og Oslo (eventuelt også Østfold) slås sammen til én forvaltningregion (vedlegg 5). Saksopplysninger: Regjeringen legger i sin stortingsmelding opp til at det fortsatt skal være et statlig, et fylkeskommunalt/regionalt og et kommunalt folkevalgt nivå i Norge. Det sies uttrykkelig i kapittel 1.1 første avsnitt at Det skal være tre folkevalgte nivå i Norge. Regjeringen sier videre i kapittel 1.3 at Forvaltningsreformen bygger på en forutsetning om at kommunesammenslutninger fortsatt skal være frivillige, slik det ble vedtatt av Stortinget i 1995. Det vil av den grunn neppe være fruktbart på dette stadiet i prosessen å drøfte eller foreslå endringer i kommunestrukturen eller en tonivåmodell med kun et statlig og et kommunalt folkevalgt nivå. Fokus i stortingsmeldingen er, og fokus i kommunenes uttalelser bør være hvordan det regionale nivået bør organiseres og hvilke oppgaver som bør legges til det for å få best mulig forutsetning for effektiv drift og best mulig forutsetning for god oppgaveløsning. Etter regjeringens syn skal de nye regionene overta fylkeskommunenes oppgaver, og i tillegg styrkes gjennom overføring av oppgaver fra staten (kapittel 1.3). Kommunene og staten skal fortsatt være de viktigste leverandørene av velferdstjenester, mens regionene skal være de regionale utviklingsaktørene (kapittel 1.4). Regjeringen inviterer i stortingsmeldingen til drøfting av tre ulike modeller for organisering av regionene (kapittel 1.8): 1. En forsterket fylkesmodell med et antall regioner omtrent som dagens fylkeskommuner med ansvar for kjernen av de oppgaver som er beskrevet i kapittel 1.4. 2. En mellommodell med et middels antall regioner med ansvar for kjernen av de oppgaver som er beskrevet i kapittel 1.4 samt eventuelt overføring av ytterligere oppgaver innen samferdsel. 3. En regionmodell med få regioner med ansvar for kjernen av de oppgaver som er beskrevet i kapittel 1.4 samt et bredt spekter oppgaver innen samferdsel, kultur og eventuelt persontrafikk på jernbane for lokale og regionale ruter. I tillegg til den generelle regioninndelingen drøfter stortingsmeldingen hovedstadsområdet spesielt, et område som har sine helt spesielle utfordringer særlig innen samordning av transport og arealforvaltning. Regjeringen legger opp til drøfting av fire alternative styringsmodeller for hovedstadsområdet (kapittel 1.6): 1. Regionmodell, etablering av et nytt regionalt forvaltningsnivå i Osloregionen. Denne modellen innebærer at det opprettes et nytt direkte folkevalgt organ på regionalt nivå, med selvstendig beslutningsmyndighet for regionale oppgaver og direkte beskatningsrett, etter samme modell som dagens fylkeskommuner. Modellen innebærer en sammenslutning av Oslo og Akershus, men kan også omfatte andre fylkeskommuner, for eksempel Østfold.
2. Modifisert regionmodell. Innenfor denne modellen kan man tenke seg at Oslo inngår i en region med Akershus, men at Oslo kommune beholder ansvaret for barnevern og de fylkeskommunale oppgavene de har i dag som ikke er grenseoverskridende, dvs. videregående opplæring, kulturminnevern og tannhelse. Regionale areal- og transportoppgaver overføres til den nye regionen som har et større geografisk nedslagsfelt. 3. Særorgan for Osloregionen. Det etableres et indirekte valgt organ med selvstendig beslutningsmyndighet for utvalgte regionale oppgaver (areal og transport). Et slikt særorgan vil være en selvstendig juridisk enhet, med selvstendig økonomi og egen administrasjon. 4. Pålagt regionalt plansamarbeid med hjemmel i plan- og bygningsloven. Denne modellen innebærer at staten pålegger aktørene i regionen å samarbeide om regional plan. Samarbeidet kan avgrenses til å omfatte de oppgavene som er av størst betydning for å løse styringsutfordringene. Samarbeidet kan ha et felles forberedende organ for utarbeiding av et samordnet planforslag og oppfølging av planvedtakene. Det er fylkestingene (regionene) som behandler og fatter planvedtak for sine områder. Forarbeidene til stortingsmeldingen i form av NOU og KOU har tidligere vært behandlet av Sørum kommunestyre. Kommunestyret fattet i sak 2/05 følgende vedtak: Sørum kommunestyre gir følgende uttalelse til NOU 2004:19 Livskraftige regioner og distrikter: Forutsatt en fortsatt trenivåmodell, støttes følgende anbefalinger i distriktskommisjonens utredning: De nye regionene tilføres mer reell makt og myndighet fra staten. Det innføres et klart skille mellom hva som er det regionale folkevalgte nivåets og hva som er fylkesmannens oppgaver. De nye regionene vil hovedsakelig ivareta oppgaver som er av klar regional karakter, dvs. dårlig egnet for statlig styring, men for store for kommunalt ansvar, uansett kommunestørrelse og kommunestruktur. Samtidig som det regionale nivået styrkes, styrkes også kommunene m.h.t. muligheten til å ta ansvar for egne ressurser og utvikling. Regioninndelingen vil baseres på oppgaver framfor geografi. For å kunne løse utvidede oppgaver på kommunalt nivå vil det være nødvendig med en kommunestruktur basert på større kommuner hvor kommunegrensene ikke splitter tett koblede arbeids-, bolig og servicemarkeder. For å skape større forutsigbarhet bør statlig langtidsbudsjettering vurderes. Staten må sørge for at det er samsvar mellom de oppgaver kommunene pålegges og de økonomiske ressurser som gjøres tilgjengelig. Rammefinansiering bør være det bærende prinsippet i det kommunale inntektssystemet. Sørum kommunestyre gir følgende uttalelse til KOU 2004:1 Sterke regioner Forslag til ny regioninndeling av Norge: Hovedspørsmål 1: De oppgavene som KS skisserer som aktuelle for nye, sterke regioner synes i utgangspunktet fornuftige. Dette gjelder både de som i dag ligger til fylkeskommunen og de som foreslås tilført fra staten eller andre. Hovedprinsippet i utredningen er, og bør også etter vårt syn være, at en regions oppgaver bør være av klart regional karakter, uegnet for statlig ivaretagelse, men for store for den enkelte kommune hver for seg eller i samarbeid. Hovedspørsmål 2a og 2b: Av kriteriene størrelse, funksjonalitet og identitet bør funksjonalitet tillegges absolutt størst vekt ved en eventuell inndeling i nye regioner. Det er vesentlig at den enkelte region tilbyr de tjenester og blir satt til å løse de oppgaver som er tilpasset regionen og dens innbyggere, slik at det skapes mest mulig likhet regionene imellom. Geografien og bosettingsmønsteret i Norge er så forskjellig fra landsdel til landsdel at full likhet i størrelse, målt enten i areal eller folketall, ville skape uhensiktsmessige forvaltningsmessige enheter.
Identitetsaspektet synes mer perifert under vurderingen av hvor regiongrensene skal trekkes. Innbyggernes identitet knyttes sterkere til det lokale, representert gjennom lokalsamfunnet og også kommunen enn til den langt fjernere regionen. I valget mellom fem, sju eller ni regioner, synes sju best å ivareta hensynet til en balansert funksjonalitet. Med fem regioner ville nok Øst-Norgeregionen i folketall bli for tung i forhold til de fleste andre, og med for mange konkurrerende regionsentre. Ni regioner synes ikke å ha fordeler framfor sju, som ikke de sju foreslåtte regionene kan ivareta på en mer effektiv og billigere måte. Sørum kommune, sammen med resten av Romerike, bør uansett antall regioner være plassert i samme region som Oslo og resten av hovedstadsregionen, i og med at Oslo og Romerike klart er ett bolig-, arbeids- og servicemarked. Hovedspørsmål 3: I tillegg til at den enkelte kommune drøfter de problemstillingene som den løpende regiondebatten reiser, er det også viktig at regionrådene rundt om i landet tar et overordnet grep på hva de anbefaler som beste løsning for sin region. Hovedspørsmål 4: Fylker, med grenser og oppgaver som ikke lenger er tilpasset dagens og framtidens utfordringer, og kommuner, med grenser og oppgaver som ikke lenger er tilpasset dagens og framtidens utfordringer, er to sider av samme sak. Hver for seg representerer dagens fylkes- og kommunegrenser problemer med å få til nødvendig samordning av sentrale samfunnsoppgaver og til en uheldig oppsplitting av naturlige bolig-, arbeidsog servicemarkeder. Parallelt med debatten om nye regiongrenser er det derfor nødvendig også å diskutere premissene for morgendagens kommuner og en fornuftig og tidsmessig kommuneinndeling. Hovedspørsmål 5: De beslutningene som til slutt treffes på bakgrunn av de foreliggende utredningene og øvrig utredningsarbeid vil utvilsomt være av relativt varig karakter, jfr. levetiden for den kommune- og fylkesstrukturen vi har i dag. Det er derfor vesentlig at debatten, i tillegg til å drøfte hvordan landet eventuelt og på mest funksjonell måte kan få en ny regioninndeling, like tungt tar opp i seg spørsmålet om det er trenivåmodellen som er framtidens løsning, eller om det regionale nivået ikke har framtiden for seg. Forhold til gjeldende vedtak: Det vises til Sørum kommunestyres sak 2/05, hvor vedtaket er gjengitt ovenfor. Vurdering: Spørsmålet her og nå i forbindelse med den foreliggende stortingsmeldingen og alle forvaltningsnivåers behandling av og uttalelser til denne, bør ikke dreie seg om to eller tre folkevalgte nivåer, men om hvordan mellomnivået det regionale nivået skal se ut i fremtiden. Et forslag om en tonivåmodell vil sannsynligvis bli vurdert som en avsporing av debatten, og derfor heller ikke bli tatt særlig hensyn til. Sørum kommunestyres vedtak i sak 2/05, som er gjengitt ovenfor, er så vidt entydig også i denne sammenhengen, at rådmannen baserer sin innstilling på dette vedtaket. Vedtaket i sak 2/05 uttrykker klart en støtte til: 1. En regionmodell med få, men sterke regioner (stortingsmeldingens alternativ 3). 2. En regionmodell for hovedstadsregionen (stortingsmeldingens alternativ 1). Utskrift av saken til:
KRD KS Akershus fylkeskommune Sørumsand, den 27.03.2007 Rådmann Rannveig Egerdal Eidet