Eldre, mobilitet og velferd Presentasjon på Eldrerådskonferansen i regi av Hordalands fylkeskommune, 8. Oktober 2014. Av Susanne Nordbakke, Transportøkonomisk institutt (TØI)
Agenda Teoretisk utgangspunkt Hva påvirker og former mobilitet («deltakelse i aktiviteter utenfor hjemmet)? Hvordan forstå sammenhengen mellom mobilitet og velferd? Empiriske resultater: Spørreundersøkelse: Hva som forklarer forskjeller i grad av deltakelse i aktiviteter utenfor hjemme blant eldre? Hva forklarer hvorfor noen eldre ikke får gjort de aktivitetene (utenfor hjemmet) de ønsker? Kvalitative fokusgruppeintervjuer Få økt forståelse for hva som påvirker og former mobilitet blant eldre Side 2
Hva påvirker og former mobilitet? Omgivelsesfaktorer (tid og sted): (f eks transport infrastruktur, tilbud av aktiviteter, lover og regler) Individuelle ressurser og egenskaper: (f eks transport ressurser, helse, kompetanse, kunnskap) Muligheter for mobilitet (reelle og «tenkte») Individuelle handlinger Behov, ønsker og preferanser Perspektiv på aldring Mobilitet Side 3
Hvordan forstå sammenhengen mellom mobilitet og velferd? Tre dimensjon/behov (Allardt 1975): Å ha: levekår/materielle behov (arbeid, utdanning, penger, transport ressurser) Å elske: de immaterielle aspekter i livet/behov for sosiale relasjoner. Å være: selvrealisering og positiv vurdering av seg selv ( være en del av samfunnet, f eks utdanning, arbeid, vennskap). Mobilitet kan bidra til behovstilfredstillelse og dermed også til velferd Side 4
Mål på behovstilfredsstillelse Objektiv behovstilfredsstillelse: faktisk deltakelse i aktiviteter utenfor hjemmet Subjektiv behovstilfredsstillelse: i hvilken grad en person opplever at hans/hennes behov for aktiviteter ikke blir tilfredstilt (subjektiv opplevelse av udekkede behov) Side 5
Data Kvantitative data Nasjonal representativ spørreundersøkelse (postal) blant eldre (67+) Bruttoutvalg=12 500 Nettoutvalg=4723 (+/- 40 prosent) Side
Hvordan måle behovstilfredsstillelse? Objektiv behovstilfredstillelse: grad av deltakelse i aktiviteter utenfor hjemmet (paper III) Subjektiv behovstilfredsstillelse: vurdering av i hvilken grad man anser at behovene ikke er tilfredsstilt (IV) Side 7
Faktisk deltakelse i aktiviteter utenfor hjemmet (objektivt mål) Handle matvarer 29 61 3 Besøke venner og familie 4 38 34 Gåtur 31 32 10 Handle andre varer 1 24 38 Bank, post, diverse ærend 2 14 43 Møter i organisasjoner, foreninger, med mer 1 22 31 Lege, tannlege, fysioterapaut 0 6 22 Kino, teater, restaurantbesøk 1 8 19 Gym, trening 3 21 2 Bringe/hente familiemedlemmer 1 8 10 Bringe/hente andre 1 6 9 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 Nesten hver dag Minst én gang i uka Minst én gang i måned Side 8
«Er det noen følgende aktiviteter du gjerne skulle gjort oftere?» (subjektivt mål) Bringe/hente andre Bank, post, andre ærend Lege, tannlege, fysioterapaut Handle matvarer Bringe/hente familiemedlemmer Handle andre varer Møter i organisasjoner, foreninger med mer Gym, trening utenfor hjemmet 6 6 7 9 10 11 18 18 Kino, teater, restaurantbesøk Besøke venner og familie Gå tur 30 38 43 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 De som har svart «ja» (i prosent) Side 9
Forventninger (hypoteser) Sosiodemografiske forhold Personlighetstrekke Tilfredshet med livet (udekkede behov) Bosted Individuelle ressurser Grad av behovstilfredstillelse (objektiv og subjektiv) Transport infrastruktur Sosiale nettverk Faktisk deltakelse i aktiviteter (udekkede behov) Preferanser: hjemmeorientering (faktisk deltakelse i aktiviteter) Aktivitetstilbudet (udekkede behov) Side
Multivariate analyser: Resultater Stort sammenfall mellom faktorer som påvirker: Grad av faktisk deltakelse i aktiviteter utenfor hjemmet (objektivt mål) Grad av udekkede behov («aktiviteter man skulle gjort mer av») (subjektivt mål) Behovstilfredsstillelse er relatert til «muligheter for mobilitet»: Førerkort God helse Finansielle ressurser Bo alene Ha noen å delta på aktiviteter sammen med Tidsmessige ressurser Kvaliteten på kollektivtilbudet Bosted Side 11
Multivariate analyser: Resultater Men eldre mennesker har ulike preferanser for aktiviteter, og dermed ulike behov for slike aktiviteter. Grad av udekkede behov («aktiviteter som jeg gjerne skulle gjort mer av») (subjektivt mål): Grad av faktisk deltakelse i aktiviteter utenfor hjemmet tilsier at folk har ulike preferanser Syn på livet («fornøyd med livet generelt») tilsier at personlighetstrekk spiller inn Side 12
Hva er det som påvirker og former mobilitet blant eldre paper II Data and Metode Kvalitative fokusgruppeintervju 2008 og 2009: Kvinner Oslo Fire aldersgrupper: 67-75, 76-83, 70-79 og 80-89 Både med og uten bil Analysen: Muligheter Barrierer Individuelle valg og handlinger strategier og tilpasninger Side
Hvordan forklare mobilitet? Kontekstuelle forhold: (f eks transport infrastruktur, tilbud av aktiviteter, lover og regler) Individuelle ressurser og egenskaper: (f eks transport ressurser, helse, kompetanse, kunnskap) Muligheter for mobilitet (reelle og «tenkte») Individuelle handlinger Behov, ønsker og preferanser Perspektiv på aldring Mobilitet Side 14
Mobilitet viktig for eldres livskvalitet Det er alfa og omega Det er det viktigste vi har, å være friske og kunne bevege oss rundt, komme oss ut det betyr alt. Hvis du ikke kan komme deg ut, er det over» (Kitty, 71 år) Det er noe annet å bli tvunget til å være hjemme. Når vi ikke deltar i så mange aktiviteter, er det fordi vi velger ikke å gjøre det. (Åse, 76 år) Side
Aldring og mobilitet forandringer og tilpasninger Mer kontroll med tiden Noen har blitt mer aktive Andre har blitt mer sedate Redusert fysisk kapasitet Mindre tilgang til tilgjengelige andre forandringer i aktivitetsmønstre Tilpasninger til redusert fysisk kapasitet: F. eks. flytte til mer sentrale strøk, velge aktiviteter i nærheten av hjemmet, flytte til mer tilpassede leiligheter. De kan forandre de KONTEKSTUELLE FORUTSETNINGENE for mobilitet Side
Barrierer Å gå Redusert fysisk kapasitet Vinterforhold Tung å bære (ikke bil) Lange strekninger og bakker Aktivitetenes fysiske omgivelser Å bruke kollektivtransport Tekniske/infrastruktur Rush tid Problemer med av- og påstigning Komplisert reiser Lokaliseringen av stopp (bakker) Mangel på benker Sosiale Frykt (reiser på kveldstid) Føler seg til besvær for andre Side
Strategier for å gå og bruke kollektivtransport. Noen eksempler Problemer knyttet til det tekniske/infrastrukturen Planlegging (kontroll med tiden + kunnskap) Tiltak underveis Aktiviteters fysiske omgivelser velge en tilsvarende aktivitet et annet sted (forandrer de kontekstuelle forutsetningene for mobilitet) Side
Public transport - strategy Når jeg skal reiser til X sykehus, har jeg to valgmuligheter, enten ta buss 37 eller buss 20. Begge går direkte til sykehuset, men på hjemreisen må jeg skifte til en annen buss, fordi jeg klarer ikke å gå opp den siste bakken hjem fra Grønland (hvor buss 20 stopper) til Tøyen. Da må jeg planlegge å ta en annen buss fra Grønland eller ta t-banen. (Elina, 70) Side
Gå-strategi Elisabeth (81): Jeg kjører til CC West fordi der får jeg gratis parkering og jeg trenger ikke hente parkeringsbillett. Intervjuer: Fordi du slipper å gå? Elisabeth: Ja, og hvis jeg drar til et sted som ligger nærmere, for eksempel Meny så må jeg hente parkeringsbillett Jeg er veldig takknemlig for hvert skritt jeg kan spare. De kan forandre de KONTEKSTUELLE FORUTSETNINGENE for mobilitet Side
Når kollektivtransport og gange ikke er nok Situasjoner (barrierer) Tungt å bære Kollektivtransport er ikke en reell mulighet Kompliserte kollektivreiser Reiser på kveldstid Side
Strategier i slike situasjoner. Noen eksempler Tungt å bære Foreta flere turer (f eks butikken) Sitte på med andre, taxi, tt-tjeneste Gange/kollektivt én vei, taxi/kollektivt tilbake Reiser på kveldstid Velge å delta på aktiviteten på andre tidspunkt ( f eks kino) De kan forandre de TIDSMESSIGE FORUTSETNINGENE for mobilitet Når det ikke er mulig å endre de kontekstuelle forutsetningene sitte på med andre/sove over Side
Konklusjoner paper II Finner andre individuelle ressurser: Tid/kontroll med tiden Kunnskap om kollektivstransporten/infrastruktur/omgivelser Individuelle handlinger (strategier) blir en del av deres indivduelle ressurser Dermed kan de utvide sine muligheter for mobilitet (og dermed større grad av behovstilfredshet) Side 23
Overordnet konklusjon I hvilken grad aktiviteter utenfor hjemmet kan tilfredsstille behov varierer mellom individer, avhengig av deres preferanser og syn på livet, men også av samspillet mellom individuelle strategier, individuelle ressurser og kontekstuelle forhold. Side 24
Takk for meg! Ta gjerne kontakt på sno@toi.no for mer informasjon Side 25