HANDELSHØYSKOLEN BI MAN 2832 2835 Anvendt økonomi og ledelse Navn: Stig Falling Student Id: 0899829 Seneste publiserings dato: 22.11.2009 Pengepolitikk Innledning Oppgaven forklarer ord og begreper brukt i forbindelse med hovedstyret i Norges Bank sin begrunnelse for rentebeslutninger. Til begrepene finnes oppdaterte tall. Videre vurderes de oppdaterte tallene om de tilsier en mer kontraktiv eller ekspansiv pengepolitikk. Oppgaven skulle løses på 2 sider, men for at forklaringene mine skal bli forståelige blir omfanget litt større. Innhold Innledning... 1 Den underliggende prisvekst... 2 Prisvekst på innenlandsk produserte varer og tjenester... 3 Kapasitetsutnytting i norsk økonomi... 3 Industriproduksjon... 4 Arbeidsmarked/sysselsetting... 4 Kronens verdi... 4 Veksten i verdensøkonomien... 5 Husholdningenes varekonsum... 5 Styringsrenten... 5 1
Den underliggende prisvekst Konsumprisindeksen (KPI) er et mål for prisnivået til konsumprodukter og viser prisutviklingen på varer og tjenester som private husholdninger etterspør. Den prosentvise endringen i KPI brukes ofte som et generelt mål for inflasjon i en økonomi. I Norge beregnes KPI månedlig av Statistisk sentralbyrå. Undersøkelsen ble etablert i 1960, og erstattet en levekostnadsindeks som ble publisert fra 1914. I 1999 ble revisjonsprosessen og beregningsopplegget modernisert og forbedret. 29. mars 2001 ble en ny forskrift om pengepolitikken fastsatt av regjeringen. Ifølge forskriften skal Norges Banks operative gjennomføring av pengepolitikken rettes inn mot «...en årsvekst i konsumprisene som over tid er nær 2,5 prosent. Det skal i utgangspunktet ikke tas hensyn til direkte effekter på konsumprisene som skyldes endringer i rentenivået, skatter, avgifter og særskilte, midlertidige forstyrrelser.» Dersom en ønsker å se hva konsumprisene ville ha vært dersom det ikke var endringer i f.eks. avgifter og energi, kalles dette underliggende konsumprisvekst. Statistisk sentralbyrå publiserer 3 indikatorer som har til hensikt å måle utviklingen i den underliggende konsumprisveksten; konsumprisindeksen uten energivarer (KPI-JE), konsumprisindeksen justert for avgiftsendringer (KPI-JA), og konsumprisindeksen justert for avgiftsendringer og uten energivarer (KPI-JAE). Alle indikatorene er avledet fra KPI. Bakgrunnen for utviklingen av KPI-JA og KPI-JAE var Norges Banks nye mandat for pengepolitikken fra 2001 hvor pengepolitikkens virkemidler tar sikte på å nå en stabil og lav inflasjon. Siste 12 måneders vekst i prosent er i følge SSB er: KPI 0,6 KPI-JA 2,1 KPI-JE 0,5 KPI-JAE 2,1 Disse tallene ligger under det forskriften som sentralbanken styrer etter, så de tilsier en mer ekspansiv pengepolitikk. http://no.wikipedia.org/wiki/kpi http://www.ssb.no/emner/08/05/10/oa/200604/sandberg.pdf http://www.ssb.no/emner/08/priser_tema/prisvekst.html http://www.ssb.no/kpi/ 2
Prisvekst på innenlandsk produserte varer og tjenester Prisutvikling på varer og tjenester produsert innenlands. Den inneværende norske konjunkturnedgangen startet allerede tidlig i 2008, men ble kraftig forsterket da finanskrisen traff økonomien med full tyngde i slutten av 3. kvartal i fjor. Ifølge de siste sesongjusterte tallene fra kvartalsvis nasjonalregnskap falt BNP Fastlands-Norge med hele 2,7 prosent fra 3. kvartal i fjor til 1. kvartal i år. I 2. kvartal økte BNP Fastlands-Norge med 0,3 prosent, og vi antar at veksten vil ta seg gradvis opp i de nærmeste årene. Dette tilsier ekspansiv pengepolitikk http://www.ssb.no/pii/ http://www.ssb.no/forskning/artikler/2009/11/1257837049.8.html Kapasitetsutnytting i norsk økonomi Figuren over tilsier en ekspansiv pengepolitikk http://www.nbim.no/templates/article 65173.aspx 3
Industriproduksjon Tallet måler verdiskapning på månedsbasis i de uliker deler av industrien. Sesongjusterte tal l viser at norsk industriproduksjon økte med 1,4 prosent frå 2. til 3. kvartal 2009. Dette kjem etter fire kvartal med klar nedgang. Selv om det har vært langvarig nedgang så er økningen i siste periode høy. Dette tilsier at en bør bremse litt og føre en kontraktiv pengepolitikk. Sammen lignet med utlandet var nedgangen betydelig mindre hjemme en ute så en bør søke å ikke forverre konkurransevilkårene for norsk industri. http://www.ssb.no/pii/ Arbeidsmarked/sysselsetting Ifølge arbeidskraftundersøkelsen (AKU) viser sysselsettingen en markant nedgang. Fra 3. kvartal 2008 til 3. kvartal 2009 ble sysselsettingen redusert med 38000 personer. Dette er den største reduksjonen siden 1. kvartal 1990. Det er næringer som varehandel, industri samt bygg- og anlegg som har opplevd de største reduksjonene i antall sysselsatte fra 3. kvartal 2008 til 3.kvartal 2009. I følge tall fra SSB er 84000 personer arbeidsledige ved utgangen av 3. Kvartal 2009. Dette tilsvarer 3,3% av arbeids styrken. Arbeidsledigheten øker, normalt skulle det tilsi en ekspansiv pengepolitikk. http://www.ssb.no/emner/06/01/aku/ http://www.ssb.no/emner/06/01/aku/tab-2009-10-28-01.html Kronens verdi Nominell effektiv kronekurs beregnet på grunnlag av kursene på NOK mot valutaene for Norges 25 viktigste handelspartnere. Indeksen er satt lik 100 i 1990. Stigende indeksverdi betyr depresierende 4
kronekurs. I juni 09 var indeksen 95,17 mens den i november 09 er 89,74. Den har falt med 5,43%. Dvs. kronen har appresiert, eller styrket seg. En sterkere krone tilsvarer en mer ekspansiv fengepolitikk. Veksten i verdensøkonomien Indeksen er laget på grunnlag av summen av eksport og import for USA, Japan, Tyskland og Kina. Utvikling i indeksen er som følger: 31.01.2008 244,5 31.12.2008 195,2 30.04.2009 158,4 31.08.2009 167,8 Verdens økonomien har hatt et kraftig fall som følge av finanskrisen. Trenden ser ut til å ha snudd. Uansett når det gjelder handel med utlandet vil det lønne seg å føre en ekspansiv pengepolitikk som gjør norsk industri attraktiv som handelspartner. http://www.norges-bank.no/upload/77323/tallsettppr_0309_no.htm Husholdningenes varekonsum Varekonsumindeksen, som har som mål å tallfeste husholdningenes vareforbruk. Husholdningenes varekonsum sank med 1,0 prosent fra august til september i år. Uten justering for sesongvariasjoner var husholdningenes totale varekonsum 1,8 prosent høyere i september 2009 enn i samme måned året før. Fallet siste tiden sier at en bør føre en mer ekspansiv pengepolitikk. http://www.ssb.no/emner/08/03/20/vki/ Styringsrenten Styringsrenten i Norge er renten på bankenes innskudd i Norges Bank. Endringer i Norges Banks styringsrente vil normalt ha sterkt gjennomslag i de mest kortsiktige rentene i pengemarkedet og for bankenes innskudds- og utlånsrenter. Rentemøte Styringsrente Døgnlånsrente Endring Gjelder fra 28. okt. 2009 1,50 2,50 +0,25 29. okt. 2009 http://www.norges-bank.no/templates/article 48208.aspx 5