Gjennomgåane mål til alle emne: Grunnleggjane ugleik Årsplan mat og helse 7. trinn Skuleåret 2016/2017 Å kunne uttrykkje seg munnleg Å kunne uttrykkje seg skriftleg Å kunne lese Å kunne rekne Å kunne bruke igitale verktøy Samtalar i grupper og ialogar Kunne skrive oppskrifter og hanlelister Oppleve og forstå oppskrifter Kunne reusere og auke menger i oppskrifter Kunne bruke igital informasjon til å finne oppskrifter Digital-, lesing-, skriving-, rekning-, og munnleg ugleik er gjennomgåane mål vi arbeier me gjennom heile året i alle temaa. I nokre tema vil vi fokusere meir på en enkelte ugleiken. LeseLOS Vi vil jobbe me å finne informasjon, tolke og forstå og reflektere og vurere tekstanes form og innhal. Vi skal leggje til rette for ulike lesemåtar ut frå formålet, og ser etter at elevane kan lese me flyt og samsvar me særtrekk til ei ulike tekstane. Vi vil og bruke ulike måtar å gripe tekst og innhal på, er elevane sjølv må vere bevisst sin eigen læring og læringsmevit. Det vil vere ei perioe er leselos har eit sterkare preg i unervisninga, KIS-rune 3: Lesing i alle fag. Leseplan r ve presentasjonar og eigenprouksjon, samt målretta søk av informasjon og kjelekritikk. Vi skal gjennomgå ulike strategiar for å lese oppskriftene.
Læreplan 7. trinn skuleåret 2016 2017 Vek e Kompetansemål Mål for opplæringa er at eleven skal kunne: 33 - følgje oppskrifter. - vurere kva go - iskutere kva mattryggleik og trygg mat inneber. - samtale om tilråingane for eit sunt kosthal frå øme på samanhengen mellom kosthal, helse og 34 - lage mat i naturen og bruke naturen som ressurs. ernæringsmessig go mat, og forklare kva plass ei ulike kosthalet. - forklare korleis maten verkar som energikjele og - følgje oppskrifter. Delmål Mål for opplæringa er at eleven skal kunne: - følgje enkle oppskrifter. - vite kva go hanhygiene er. - vite kva go hygiene på eit kjøkken inneber. - oppvaskreglar. - gje øme på kva go - vite kva for matvarer kostholet i hovusak bør bestå av. - kjenne til omgrepa kosthal, helse og finne fram ulike ingreiensar, veie og måle esse i rett meng. - finne mat i naturen og nyttiggjere seg et i matlaging. - lage variert og ernæringsmessig trygg mat. mat i matvarepyramien. Emne Arbeismåte Vurering Smoothie og frukt Felles målti på heile 7. trinn. arbei Iniviuelle 5: Haustmat arbei Iniviuelle Unerveg s- vurering Unerveg s- vurering Eigenvurering
35 - følgje oppskrifter. - vurere kva go - lage samisk mat og gjere greie for nokre trekk ve samisk matkultur. 36 LEIRSKULE 37 eit proukt. - følgje oppskrifter. - vurere kva go - vurere, velje og hanle 38 - iskutere prouktinformasjon og reklame for ulike matvarer. - vurere, velje og hanle eit proukt. - samtale om inustriprousert mat og mat mat i kostsirkelen. finne fram ulike ingreiensar, veie og måle esse i rett meng. - gje øme på kva go - lage mat frå anre verseler og kulturar. finne fram ulike ingreiensar, veie og måle esse i rett meng. eit proukt. for å velje og hanle miljømeviten. - lese og forstå informasjon gitt om ein vare, og kunne gje uttrykk for et i ein iskusjon. - stuere og gjere ein enkel analyse av reklame for mat. - kjenne til energisparane tiltak. - verte meviten om kva for val ein har for å velje og 21: Samisk mat 17: Go mat av restar 18: Utvikling av eige proukt - planleggje arbei Iniviuelle arbei Iniviuelle Iniviuell oppgåve IKT Unerveg s- vurering Eigenvurering Unerveg s- vurering Eigenvurering Eigenvurering
prousert i storhushal. kjeler. - bruke rekning for å auke eller reusere menga i oppskrifter, prøve ei ut og vurere resultatet. kjeler. 39 - følgje oppskrifter. eit proukt. - vurere, velje og hanle 40 - følgje oppskrifter. - vurere kva go - samtale om tilråingane for eit sunt kosthal frå øme på samanhengen mellom kosthal, helse og ernæringsmessig go mat, og forklare kva plass ei ulike kosthalet. hanle eit proukt. - samtale om inustriprousert mat og mat i storhushal. - oble eller minske ei oppskrift. - finne ei oppskrift i ein kokebok, på nettet el. - følgje ei oppskrift u sjølv har laga. for å velje og hanle miljømeviten. eit proukt. - oble eller minske ei oppskrift. finne fram ulike ingreiensar, veie og måle esse i rett meng. - gje øme på kva go - lage variert og ernæringsmessig trygg mat. - bli meir bevisst på e ulike matvarene som blir brukt i matlaginga. 18: Utvikling av eige proukt - gjennomføring 22: Ro, ro til fiskeskjer arbei Iniviuelle arbei Iniviuelle Eigenvurering Eigenvurering
- forklare korleis maten verkar som energikjele og 41 HAUSTFERIE 42 - følgje oppskrifter. - vurere kva go ernæringsmessig go mat, og forklare kva plass ei ulike kosthalet. - forklare korleis maten verkar som energikjele og - samtale om inustriprousert mat og mat prousert i storhushal. - iskutere kva mattryggleik og trygg mat inneber. 43 - følgje oppskrifter. - vurere kva go - samtale om tilråingane for eit sunt kosthal frå mat i kostsirkelen. finne fram ulike ingreiensar, veie og måle esse i rett meng. - gje øme på kva go - lage mat frå ulike verselar og kulturar. - samtale om inustriprousert mat. - samtale om mat prousert i storhushal. - lage variert og ernæringsmessig trygg mat. - gjere greie for vitaminer, kalsium, protein, karbohyrat og fett. - forklare korleis maten verker som energikjele og finne fram ulike ingreiensar, veie og måle esse i rett meng. 13: Frå mjølk til ost og smør Sukkerbrø og planlegge kaka 24: Sjømat er kult! + kakekonkurran se arbei Iniviuelle - Ei og ei gruppe skal lage si kake. arbei Eigenvurering Eigenvurering Gruppevurering
øme på samanhengen mellom kosthal, helse og ernæringsmessig go mat, og forklare kva plass ei ulike kosthalet. - forklare korleis maten verkar som energikjele og 44 - følgje oppskrifter. - vurere kva go eit proukt. - vurere, velje og hanle - gje øme på kva go - lage variert og ernæringsmessig trygg mat. - bli meir bevisst på e ulike matvarene som blir brukt i matlaginga. mat i kostsirkelen. eit proukt. for å velje og hanle miljømeviten. - vurere, velje og hanle kjeler. finne fram ulike ingreiensar, veie og måle esse i rett meng. eit proukt. for å velje og hanle miljømeviten. - vurere, velje og hanle 25: Mat frå anre lan + kakekonkurran se Iniviuelle - Ei og ei gruppe skal lage si kake. arbei Iniviuelle Eigenvurering Gruppevurering
45 eit proukt. - følgje oppskrifter. - vurere kva go - vurere, velje og hanle - samtale om tilråingane for eit sunt kosthal frå øme på samanhengen mellom kosthal, helse og 46 - følgje oppskrifter. - vurere kva go - vurere, velje og hanle 47 ernæringsmessig go mat, og forklare kva plass ei ulike kosthalet. - samtale om tilråingane for kjeler. eit proukt. finne fram ulike ingreiensar, veie og måle esse i rett meng. eit proukt. for å velje og hanle miljømeviten. - vurere, velje og hanle kjeler. finne fram ulike ingreiensar, veie og måle esse i rett meng. - kjenne til energisparane tiltak. - vite kvar ein skal oppbevare mat på ein trygg måte når ein vaskar. - sjå samanhengen mellom kosthal, helse og livsstil me vask. 28: Erter, bønner, linser og nøtter + kakekonkurran se 23: Traisjonsmat Nevask - Ei og ei gruppe skal lage si kake. arbei Iniviuelle arbei Iniviuelle arbei Iniviuelle Eigenvurering Gruppevurering Eigenvurering Eigenvurering
eit sunt kosthal frå helsestyresmaktene, og gje øme på samanhengen mellom kosthal, helse og - iskutere kva mattryggleik og trygg mat inneber. 48 - vurere kva go - forklare korleis maten verkar som energikjele og 49 EKSKURSJON TIL VILVITESENTERET 50 - følgje oppskrifter. - vurere kva go - samtale om inustriprousert mat og mat prousert i storhushal. - bruke rekning for å auke eller reusere menga i oppskrifter, prøve ei ut og vurere resultatet. - iskutere kva mattryggleik er og kva trygg mat inneber. - vite kva go hygiene på eit kjøkken inneber. - oppvaskreglar. finne fram ulike ingreiensar, veie og måle esse i rett meng. - elevene skal forklare korleis maten verker som energikjele og byggjemateriale for kroppen. - kjenne til kjela til vitaminer, kalsium, protein, karbohyrat og feitt. finne fram ulike ingreiensar, veie og måle esse i rett meng. - samtale om inustriprousert mat og mat i storhushal. - bruke rekning for å auke menga i oppskrifter, prøve 14: Santa Lucia arbei Iniviuelle 15: Juleverksta arbei Iniviuelle Eigenvurering Eigenvurering
51 JULEFERIE 52 JULEFERIE 1 - lage mat i naturen og bruke naturen som ressurs. ernæringsmessig go mat, og forklare kva plass ei ulike kosthalet. - forklare korleis maten verkar som energikjele og - følgje oppskrifter. 2 - følgje oppskrifter. - vurere kva go - lage samisk mat og gjere greie for nokre trekk ve samisk matkultur. 3 - følgje oppskrifter. - vurere kva go ei ut og vurere resultatet. finne fram ulike ingreiensar, veie og måle esse i rett meng. - finne mat i naturen og nyttiggjere seg et i matlaging. - lage variert og ernæringsmessig trygg mat. mat i matvarepyramien. mat i kostsirkelen. finne fram ulike ingreiensar, veie og måle esse i rett meng. - gje øme på kva go - lage mat frå anre verseler og kulturar. finne fram ulike ingreiensar, 5: Haustmat arbei Iniviuelle 21: Samisk mat 13: Frå mjølk til ost og smør arbei Iniviuelle arbei Eigenvurering Eigenvurering Eigenvurering
ernæringsmessig go mat, og forklare kva plass ei ulike kosthalet. - forklare korleis maten verkar som energikjele og - samtale om inustriprousert mat og mat prousert i storhushal. - iskutere kva mattryggleik og trygg mat inneber. 4 eit proukt. - følgje oppskrifter. - vurere kva go - vurere, velje og hanle 5 - iskutere prouktinformasjon og reklame for ulike matvarer. veie og måle esse i rett meng. - gje øme på kva go - lage mat frå ulike verselar og kulturar. - samtale om inustriprousert mat. - samtale om mat prousert i storhushal. - lage variert og ernæringsmessig trygg mat. - gjere greie for vitaminer, kalsium, protein, karbohyrat og fett. - forklare korleis maten verker som energikjele og finne fram ulike ingreiensar, veie og måle esse i rett meng. eit proukt. for å velje og hanle miljømeviten. - iskutere prouktinformasjon og reklame for ulike matvarer. - vurere, velje og hanle 17: Go mat av restar 18: Utvikling av eige proukt Iniviuelle arbei Iniviuelle arbei Eigenvurering Eigen-
- vurere, velje og hanle eit proukt. - samtale om inustriprousert mat og mat prousert i storhushal. kjeler. - bruke rekning for å auke eller reusere menga i oppskrifter, prøve ei ut og vurere resultatet. kjeler. 6 - følgje oppskrifter. eit proukt. - vurere, velje og hanle 7 - følgje oppskrifter. - vurere kva go - samtale om tilråingane for eit sunt kosthal frå øme på samanhengen mellom kosthal, helse og eit proukt. - samtale om inustriprousert mat og mat prousert i storhushal. kjeler. - bruke rekning for å auke eller reusere menga i oppskrifter, prøve ei ut og vurere resultatet. - følgje ei oppskrift u sjølv har laga. for å velje og hanle miljømeviten. eit proukt. - oble eller minske ei oppskrift. finne fram ulike ingreiensar, veie og måle esse i rett meng. - gje øme på kva go planleggje 18: Utvikling av eige proukt gjennomføring 22: Ro, ro til fiskeskjer Iniviuelle arbei Iniviuelle arbei Iniviuelle vurering Eigenvurering Eigenvurering
ernæringsmessig go mat, og forklare kva plass ei ulike kosthalet. - forklare korleis maten verkar som energikjele og 8 ernæringsmessig go mat, og forklare kva plass ei ulike kosthalet. - samtale om tilråingane for eit sunt kosthal frå helsestyresmaktene, og gje øme på samanhengen mellom kosthal, helse og - iskutere kva mattryggleik og trygg mat inneber. 9 VINTERFERIE 10 - følgje oppskrifter. - vurere kva go - samtale om tilråingane for eit sunt kosthal frå øme på samanhengen mellom kosthal, helse og - lage variert og ernæringsmessig trygg mat. - bli meir bevisst på e ulike matvarene som blir brukt i matlaginga. mat i kostsirkelen. - vite kvar ein skal oppbevare mat på ein trygg måte når ein vaskar. - sjå samanhengen mellom kosthal, helse og livsstil me vask. - iskutere kva mattryggleik er og kva trygg mat inneber. - vite kva go hygiene på eit kjøkken inneber. - oppvaskreglar. finne fram ulike ingreiensar, veie og måle esse i rett meng. - gje øme på kva go - kjenne til omgrepa kosthal, Nevask Skillingsbollar arbei Iniviuelle arbei Iniviuelle Eigenvurering Eigenvurering
helse og livsstil, og korleis ei heng saman. 11 - følgje oppskrifter. - vurere kva go - bruke rekning for å auke eller reusere menga i oppskrifter, prøve ei ut og vurere resultatet. 12 - følgje oppskrifter. - vurere kva go - samtale om tilråingane for eit sunt kosthal frå øme på samanhengen mellom kosthal, helse og ernæringsmessig go mat, og forklare kva plass ei ulike kosthalet. - forklare korleis maten verkar som energikjele og 13 - følgje oppskrifter. - vurere kva go - følgje enkle oppskrifter utan at finne fram ulike ingreiensar, veie og måle esse i rett meng. - gje øme på kva go - oble eller minske ei oppskrift. finne fram ulike ingreiensar, veie og måle esse i rett meng. - gje øme på kva go - lage variert og ernæringsmessig trygg mat. - bli meir bevisst på e ulike matvarene som blir brukt i matlaginga. mat i kostsirkelen. - følgje enkle oppskrifter utan at Pølsegryte + Marylan cookie Steikt fisk me potetbåter og rask ostekake Risotto og oboykjeks arbei Iniviuelle arbei Iniviuelle Eigenvurering Eigenvurering
- bruke rekning for å auke eller reusere menga i oppskrifter, prøve ei ut og vurere resultatet. 14 - følgje oppskrifter. - vurere kva go 15 PÅSKEFERIE 16 - følgje oppskrifter. - vurere kva go - bruke rekning for å auke eller reusere menga i oppskrifter, prøve ei ut og vurere resultatet. finne fram ulike ingreiensar, veie og måle esse i rett meng. - gje øme på kva go - oble eller minske ei oppskrift. finne fram ulike ingreiensar, veie og måle esse i rett meng. - følgje enkle oppskrifter utan at finne fram ulike ingreiensar, veie og måle esse i rett meng. - gje øme på kva go - oble eller minske ei oppskrift. eit proukt. for å velje og hanle miljømeviten. - vurere, velje og hanle arbei Iniviuelle 26: Påskebor arbei Iniviuelle Pølseform Sukkerbrø og planlegge kaka arbei Iniviuelle Eigenvurering Eigenvurering Eigenvurering
17 - følgje oppskrifter. - vurere kva go - samtale om tilråingane for eit sunt kosthal frå øme på samanhengen mellom kosthal, helse og ernæringsmessig go mat, og forklare kva plass ei ulike kosthalet. - forklare korleis maten verkar som energikjele og 18 - følgje oppskrifter. - vurere kva go kjeler. finne fram ulike ingreiensar, veie og måle esse i rett meng. - gje øme på kva go - lage variert og ernæringsmessig trygg mat. - bli meir bevisst på e ulike matvarene som blir brukt i matlaginga. mat i kostsirkelen. eit proukt. for å velje og hanle miljømeviten. - vurere, velje og hanle kjeler. finne fram ulike ingreiensar, veie og måle esse i rett 24:Sjømat er kult! + kakekonkurran se 25: Mat frå anre lan + kakekonkurran se arbei Iniviuelle arbei Eigenvurering Eigenvurering
eit proukt. - vurere, velje og hanle 19 eit proukt. - følgje oppskrifter. - vurere kva go - vurere, velje og hanle - samtale om tilråingane for eit sunt kosthal frå øme på samanhengen mellom kosthal, helse og 20 - følgje oppskrifter. - vurere kva go - vurere, velje og hanle meng. eit proukt. for å velje og hanle miljømeviten. - vurere, velje og hanle kjeler. finne fram ulike ingreiensar, veie og måle esse i rett meng. eit proukt. for å velje og hanle miljømeviten. - vurere, velje og hanle kjeler. finne fram ulike ingreiensar, veie og måle esse i rett meng. - kjenne til energisparane 28: Erter, bønner, linser og nøtter + kakekonkurran se 23: Traisjonsmat Iniviuelle arbei Iniviuelle arbei Iniviuelle Eigenvurering Eigenvurering
21 KRISTIHIMMELFARTSDAG 22 - følgje oppskrifter. - vurere kva go eit proukt. ernæringsmessig go mat, og forklare kva plass ei ulike kosthalet. - samtale om tilråingane for eit sunt kosthal frå øme på samanhengen mellom kosthal, helse og 23 - følgje oppskrifter. - vurere kva go ernæringsmessig go mat, og forklare kva plass ei ulike kosthalet. 24 - følgje oppskrifter. - vurere kva go tiltak. eit proukt. - følgje ei enkel oppskrift som ikkje har blitt gjennomgått på førehan. - kjenne til sjukommar og anre faktorar som er relevante til kosthal og helse. - verte meir meviten på ei ulike matvarane som vert brukt i matlaginga finne fram ulike ingreiensar, veie og måle esse i rett meng. - finne mat i naturen og nyttiggjere seg et i matlaging. mat i matvarepyramien. - følgje enkle oppskrifter utan at 29: Salat til miag 30: Sommaravslut ning Ekstra? Vaniljekringle arbei Iniviuelle arbei Iniviuelle arbei Eigenvurering Eigenvurering Eigen-
- bruke rekning for å auke eller reusere menga i oppskrifter, prøve ei ut og vurere resultatet. 25 - følgje oppskrifter. - vurere kva go - bruke rekning for å auke eller reusere menga i oppskrifter, prøve ei ut og vurere resultatet. finne fram ulike ingreiensar, veie og måle esse i rett meng. - gje øme på kva go - oble eller minske ei oppskrift. - følgje enkle oppskrifter utan at finne fram ulike ingreiensar, veie og måle esse i rett meng. - gje øme på kva go - oble eller minske ei oppskrift. Ekstra? Brennane kjærleik og brownies Iniviuelle arbei Iniviuelle vurering Eigenvurering