Fiskeressursene i våre farvann --- status, utvikling og utfordringer. Harald Loeng

Like dokumenter
Status for de pelagiske bestandene

De pelagiske fiskebestandene: Dynamikken mellom dem, effekter av fiskeriene og samspillet mellom Norskehavet og Barentshavet

Bestandsstatus, forvaltning og økologi: norsk vårgytende sild og makrell. Leif Nøttestad Seniorforsker Havforskningsinstituttet

Er dagens ressursbruk til bestandsforskning tilstrekkelig i forhold til forvaltningsmålene myndighetene har for fiskebestandene?

Råd for tobisfiske i norsk sone i Tobistokt i Nordsjøen

Ressursforskningen ved Havforskningsinstituttet

Utfordringer og prioriteringer for Havforskningsinstituttet. Tore Nepstad Adm. dir.

Foreløpige råd for tobisfiskeriet i norsk økonomisk sone 2013

Klimaendringer og fiskeri status og u3ordringar. Barents 2033 Kirkenes Bjarte Bogstad, HavforskingsinsBtuCet

Foreløpige råd for tobisfiskeriet i norsk økonomisk sone 2012

Faglig strategi

Kanskje er det makrell nok til alle?

Bestands- og økosystemforskningen, med hovedfokus på nvg-sild, makrell og laks i Norskehavet. Leif Nøttestad Seniorforsker

Spennende forskningsnytt om sild og makrell pluss eksotiske bilder og film fra ekspedisjon i Sørishavet

Makrell i Norskehavet

Status, fiskeflåtens rolle i ressursforvaltinga

Kolmule i Norskehavet

RAPPORT FRA DET FELLES NORSK-RUSSISKE ØKOSYSTEMTOKTET I BARENTSHAVET

Siste nytt fra makrellforskningen ved Havforskningsinstituttet. Leif Nøttestad Bestandsansvarlig forsker

Forvaltningråd: ICES anbefaler at fiskedødeligheten reduseres kraftig (til under 0.32) tilsvarende en TAC på mindre enn t i 2003.

Fiskeri. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5

Årets forskningsprogram og framtidige prioriteringer innen ressursforskning

Mette Skern-Mauritzen

Råd for tobisfiske i norsk sone i Tobistokt i Nordsjøen

Bestandsvurdering av norsk. Hva fokuserer vi på fremover? vårgytende sild. Aril Slotte. Pelagisk medlemsmøte Fiskebåt Gardemoen 10.

Torskefiskkonferansen 2015 Bestandssituasjonen i Barentshavet 2016 og 2017

Forskning på norsk vårgytende sild

Hvor ble det av fisken på Vestlandskysten? Om tilbakegang hos fjordbrisling, norsk vårgytende sild og bunnfisk i Nordsjøen

Flerbestandsforvaltning Hva tenker vi i Norge om dette?

Makrellforskning og makrellbestanden

Hvilke alternativer har vi hvis Norskehavets plankton er overbeitet av den pelagiske fisken med økt naturlig dødelighet hos som følge?

Toktgjennomføring og datagrunnlag for bestandsberegninger av makrell

SAK 8 KVOTEUTSIKTENE I ET 5-ÅRSPERSPEKTIV

Hvordan påvirker varmere havområder de store fiskebestandene og våre fiskerier? Leif Nøttestad Seniorforsker

Kolmule i Barentshavet

Kolmule i Barentshavet

Siste nytt fra makrellfronten Foreløpige resultater fra makrelløkosystemtoktet. sommeren 2016

Kvoteråd for Bergen

Sildetokt og bestandsestimering. Hva skjer i 2016?

Foreløpige råd for tobisfiskeriet i norsk økonomisk sone 2014

Bestandsstatus, forvaltning og økologi: norsk vårgytende sild, lodde og makrell. Leif Nøttestad Seniorforsker Havforskningsinstituttet

HAVFORSKNINGSINSTITUTTET I NORD

Er havet uttømmelig - eller er det fisk nok til alle?

Makrellmengde og sonetilhørighet i Norsk Økonomisk Sone (NØS)

Råd for tobisfiske i norsk sone i Tobistokt i Nordsjøen

Klimamarin 2015 Hvordan tar myndighetene hensyn til klimaendringer i reguleringen av fiske og havbruk

~as A. tl3utiotd.,er. HA V FORSK N l NGS l N ST l TUTTET. [. 9- o all -~ ] (V-~ft-ni~k.~o~ , Å FORSTÅ ØKOSYSTEMER..

Havets mysterier bærekraftig høsting

Hvordan bringe fiskerne nærmere forskningen og forvaltningen? Ole Arve Misund

Fiskeriene - variasjoner og utviklingstrekk

Havets ressurser og miljø Fisken og havet, særnummer

Lite gyting i sør, men høye konsentrasjoner på Mørefeltene. Erling Kåre Stenevik og Aril Slotte

Endringer i grunnlaget for fiskeri og havbruksnæringen i Norge

Økosystembasert forvaltning prioritering av bestander og tiltak

Ressursutviklinga. Nordeas fiskerisamling Bekkjarvik oktober Harald Gjøsæter

Kjell Ingebrigtsen (Fiskarlaget) kunne ikke stille. Solveig Strand var møteleder.

Lodde. Fangst (tusen tonn) i Barentshavet. Landings (thousand tonnes) of capelin from the Barents Sea.

Fisket ved Svalbard i dag og videre frem i tid.

Foreløpige råd for tobisfiskeriet i norsk økonomisk sone 2016

1.1 Norsk-arktisk torsk

Økosyst em Norskehavet. Harald Loeng

Utfordringer etter Brexit

ICES FORVALTNINGSRÅD FOR FISKERIENE I 2002 Inkl. Havforskningsinstituttets vurderinger

1.1 Norsk-arktisk torsk

Klimavariasjoner, klimaendringer og virkninger på fiskerienes naturgrunnlag

l 2004 etablerte Havforskningsinstituttet en egen avdeling i Tromsø. Med dette ble den FASILITETER

Sjøfugl/fisk-interaksjoner: ekspertgruppas tilrådninger

Imiddelalderen var landbruksområdene

Framleis gode utsikter for torskefiskeria? Bjarte Bogstad, Havforskingsinstituttet Klippfiskseminar, Ålesund

Bifangst i norske fiskerier Miniseminar om bifangst MD

Lofoten - for torsk og torskefiskerier men ikke for olje?

Torsk i Nordsjøen, Skagerrak og Den engelske kanal

Referat fra møte i Oslo 21. mars 2018, 10-15

Forskrift om endring av forskrift 13. oktober 2006 nr om spesielle tillatelser til å drive enkelte former for fiske og fangst mv.

Romlig fordeling av hval i Barentshavet

Norconsult AS Apotekergaten 14, NO-3187 Horten Pb. 110, NO-3191 Horten Tel: Fax:

Et fremtidsrettet kvotesystem

Tabell 1: Kvoter i 2015, fangst i 2014 og 2015 som belaster kvoteåret 2015, samt ufisket kvote 2015.

Lomvi i Norskehavet. Innholdsfortegnelse

REGULERING AV FISKET ETTER LODDE I BARENTSHAVET I 2015

Havforskningsinstituttets forskningsplan

Er det for lite mat i havet til våre fiskebestander?

Fiskeridirektoratet, Utviklingsseksjonen v/ Dagfinn Lilleng Innspill til Sysselmannens arbeid med forvaltningsplaner for verneområdene

1.4 Bunntilknyttede ressurser

FRA MÅLEBRETT TIL KVOTE HAVFORSKNINGSINSTITUTTET

Hvilke prinsipper forvalter vi bestandene etter i dag? Ingolf Røttingen Representantskapsmøte i Fiskebåtredernes forbund Bergen

Klimaendringenes effekter på havet. [tütäw _ÉxÇz

Ressursforskning på lodde. Bjarte Bogstad Havforskningsinstituttet Årsmøte Fiskebåt sør

REGULERING AV FISKET ETTER ROGNKJEKS I NORDLAND, TROMS OG FINNMARK I Notat. Vurdering av bestandssituasjonen av Rognkjeks.

"Industri- og nordsjøtrålerflåtens plass i fremtidens fiskeri-norge"

Tabell 1: Kvoter i 2014, fangst relatert til kvoteåret 2013, ufisket kvote 2013, samt justering av gruppekvote i 2014

HAVFORSKNINGSINSTITUTTET, TROMSØ HAVFORSKNINGSINSTITUTTET

HAVFORSKNINGSINSTITUTTET INSTITUTE OF MARINE RESEARCH

Hvor allsidig er bardehvalenes kosthold?

Forskrift om regulering av fisket med fartøy som fører russisk flagg i Norges økonomiske sone og fiskerisonen ved Jan Mayen i 2015 FOR

Hva leverer Mareano til Forvaltningsplanen for Barentshavet? Brukerkonferanse MAREANO, Oslo Ingolf Røttingen

ICES- FORVALTNINGSRÅD FOR FISKERIENE I 2005 Inkl. Havforskningsinstituttets kommentarer Versjon 21/

Forvaltningsplan for raudåte

Historisk oversikt over fiskebestander i Sognefjorden; brisling og lokale sildestammer. Else Torstensen og Cecilie Kvamme Havforskningsinstituttet

«Marine ressurser i 2049»

Transkript:

Fiskeressursene i våre farvann --- status, utvikling og utfordringer Harald Loeng

Litt om innholdet Tildelingsbrev og arbeidsmetode Hvordan endrer utbredelsen av fisk seg? Bestandsutvikling En del utfordringer

Samfunnsoppdrag Utvikle det vitenskaplige kunnskapsgrunnlaget for bærekraftig forvaltning av ressursene og miljøet i de marine økosystemene

Tildelingsbrevet for 2015 Havforskningsinstituttet skal prioritere kjerneoppgavene som ligger til grunn for rådgivningen innenfor akvakultur og fiskerier

Tildelingsbrevet for 2015 Havforskningsinstituttet skal sørge for nødvendig kartlegging og overvåking av marine ressurser og marint miljø som grunnlag for forskning og rådgiving Overvåkingsserier må i tilstrekkelig grad kunne fange opp viktige økologiske endringer i havet og kystsonen Gjennomføre forskningstokt for bestandsundersøkelser når dette er nødvendig for rådgivingen for kommersielt viktige bestander.

Føringer og oppdrag 2015 Øke anvendelsen av datamateriale fra fiskeflåten Øke kunnskapen om viktige endringer i økosystemer og bestanders utbredelse Bidra i Fiskeridirektoratets arbeid med å følge opp forvaltningsprinsippet i havressursloven Forbedre rådgivingen for kystsonen gjennom å øke forståelsen av sammenhenger i økosystemene i kyst- og fjordområder Delta i internasjonalt rådgivningsarbeid

Fra måling til kvote Fiskeriavhengige data Fiskeriuavhengige data Fangst i antall per alder Bestands -modeller Nåværende bestand Prognosemodeller Beskatningsstrategi ICES Neste års bestandsstørrelse og kvote Økologi og miljø

Fiskeriuavhengige data Tokt på forskningsfartøy Tokt på innleide fiskefartøy Akustikk (ekkolodd) trål Fiskeriuavhengige data

Fiskeriavhengige data Fangstkvantum fra Fiskeridirektoratet Fangstsammensetning (alder-lengde) fra: referanseflåten, fiskemottak, Kystvakten ++ Loggbøker fra Fiskeridirektoratet Gjenfangster av utsatte merker Fiskeriavhengige data

Havforskningsinstituttets ulike platformer for biologisk prøvetaking av de kommersielle fangstene Referanseflåten (15 havgående- og 19 kystfartøy) Instituttpersonell om bord på innleid fartøy mellom fiskemottak Kontrakt med Møreforsking og lokale prøvetakere som samler inn biologiske prøver Flere pelagiske fartøy som fryser ned prøver av sild, makrell, taggmakrell, lodde og kolmule Fiskeridirektoratets Overvåkningstjeneste Fiskeridirektoratets kontrollverk tar biologiske prøver av ca. 10% av industrifisklandingene og bidrar i overvåkningen av kysttorskvernet Kystvakten samler inn prøver under sine inspeksjoner på havet 4 mottaksanlegg for pelagisk fisk har installert merkedetektorer der det i forbindelse med merke-gjenfangst blir tatt biologiske prøver.

Havforskningsinstituttets referanseflåte 2015 Den havgående referanseflåte Kystreferanseflåten

Viktig Referanseflåten bidrar til økt tillit og bedre kommunikasjon mellom fiskere og forskere Stor interesse for den norske løsningen i utlandet

Endring i utbredelse

Antall fiskebestander som høstes i nordlige havområder Consequences of shifts in fish stocks Totall antall arter (Christiansen et al. 2014)

Hva bestemmer utbredelsen av fisk? Bunntopografi Klimaforhold Temperatur og salt Utbredelse av havis Matforhold Plante- og dyreplankton Størrelsen av en fiskebestand

Økosystemtokt i Barentshavet 2013

Fordeling av lodde Høst 2003 2013

Torsk Forflytning nordøstover

Økte åpne områder i Barentshavet og Polhavet

Trålstasjoner fra makrelltoktet juli-august 2014 282 trålstasjoner totalt

Utbredelse og tetthet av makrell 2007-2014 2014

Sildefordeling fra økosystentoktet i Norskehavet i mai (2007-2014) 75 0 70 0 65 0 Herring May 2007 2007 2009 0 62 30 0 10 10 20 30 20 40 2011 75 0 0 70 300 2012 2013 0 65 0 100 200 Herring May 2013 62 30 20 10 0 10 20 30 40

Hva med framtidig utbredelse? Vil modeller gi oss svaret?

Modellert tidpunkt av når miljøforholdene er egnet for tilstedeværelse av torsk M. S.Wisz, 2015 in Nature Climate Change Letters

Modellert tidpunkt av når miljøforholdene er egnet for tilstedeværelse av torsk Fremgangsmåten kan ha vært som følger: 1)Bruke en eller flere klimamodeller av ukjent kvalitet 2)Bruk temp og dyp og finn passende miljøforhold 3)Ikke sammenlign resultatet med virkeligheten M. S.Wisz, 2015 in Nature Climate Change Letters

Bestandsutvikling

Gytebestand bunnfisk (1000 tonn) 3000 2500 2000 1500 1000 Nordsjøsei NA sei NA hyse NA Torsk 500 0 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015

Fangster 2013 - Nordøst-Atlanteren Torsk Barentshavet Andre torskebestander Hyse Sei Lysing Venter at bestand og fangst av torsk avtar noe i de neste par år for så å stabilisere seg rundt 2,5 millioner tonn (bestand) og 700 000-800 000 tonn (fangst)

Utvikling i middelvekt i 4,5 fangsten- torsk 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 1946 1950 1954 1958 1962 1966 1970 1974 1978 1982 1986 1990 1994 1998 2002 2006 2010 2014

Rekruttering hyse

Gytebestand pelagisk fisk (1000 t) 2000 1800 1600 Gytebestand (tusen tonn) 1400 1200 1000 800 600 Kolmule Barentslodde Nordsjøsild NVG sild Makrell 400 200 0 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014

Fangst/kvoter i 1000 tonn Bestand 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Torsk 607 703 751 1 000 993 894 Hyse 243 303 318 200 179 175 Sei 204 173 164 140 119 122 Lodde 360 380 320 200 65 120 Sild 1 483 988 833 619 419 283 Makrell 862 936 877 895 *1 400 *1 054 Kolmule 548 40 391 643 *1 200 840 Totalt 4 307 3 523 3 654 3 697 4 375 3 488 * internasjonal enighet om kvoter, fangst er vist i stedet

NVG sild Årsklassestyrke som femåringer i mai Maitoktet fanger opp de store årsklassene

NVG sild Gytetokt 2015 Utfordringer Har vi nok innsats på overvåking? Sikre på trendene i bestanden, men usikre på absoluttnivået Hordan forbedre toktet og hvordan kan næringen bidra? Forbedre toktmetodikken Beregningsmetodikken Forbedre fangststatistikken Bedre prøvetaking www.imr.no

Kolmuleutvikling 14 12 Matures Immatures Recruitment (1) 70 60 10 8 6 4 2 50 40 30 20 10 0 0 1981 1983 1985 1987 1989 1991 1993 1995 1997 1999 2001 2003 2005 2007 2009 2011 2013 Stockmillion tonnes) Recruitment (billion 1-year olds)

Betydningen av makrellens beiting på egg og larver av kolmule

Tobis Bestandsutvikling 2009-2014 1000' tonnes 0 100 200 300 400 Vestbanken_South Vestbanken_North Outer_Shoal Ostbanken Inner_Shoal_West Inner_Shoal_East Engelsk_Klondyke AlbjornLing 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Year

Rekruttering 2013-årsklassen er sterk Tobis Store lokale forskjeller i rekruttering og aldersstruktur Skrapetokt antyder sterk 2014-årsklasse sør i NØS Antall ettåringer Age 43 Age 2 Age 1 Mrd. individer 0 5 10 15 20 Age 5+ Age 1 Age 5+ 2009 2010 2011 2012 2013 Age 34 Age 2 Årsklasse

Tobis Råd for norsk sone 2015 Foreløpig kvote 100 000 tonn (rekordhøy) Underområdene 3a, 3b og 2b åpne for regulært fiske Underområde 4a åpent for et prøvefiske Fiskerisesong 15. april 23. juni Oppdatert råd 15. mai etter tokt

Øyepål Kjemperekruttering av 2014-årsklassen Rekrutteringssnittet 200 Antall rekrutter (milliard) 150 100 50 0 1983 1986 1989 1992 1995 1998 2001 2004 2007 2010 2013 År

Øyepål Stor gytebestand i 2015 og 2016 Høy kvoteanbefaling for 2015 (326 000 tonn) Oppdatert råd for 2015 i juni 2015 600 Blim Bpa Gytebiomasseprediksjoner for 2015 og 2016 500 400 1000 tonn 300 200 100 0 1983 1985 1987 1989 1991 1993 1995 1997 1999 2001 2003 2005 2007 2009 2011 2013 År

Utfordringer

Ø Snøkrabbe Ø Kongekrabbe Ø Stillehavsøsters Nye arter

Slaget om maten i Barentshavet: Torsk mot sjøpattedyr MULTISPECIES INTERACTIONS IN THE NORWEGIAN SEA - BARENTS SEA ECOSYSTEM Delvis mye sammenfallende beiteområde Torsken synes å være vinneren per i dag Ytre forhold kan endre konkurranseforholdene over tid Verkalfordeling av artene er av betydning MINKE WHALE CAPELIN COD HARP SEAL HERRING Bogstad et al. 2015 KRILL AMPHIPODS

Blåkveite Dagens bestandsvurdering hovedsakelig basert på trender i tokt - norske og russiske tokt spriker de siste årene. 15 20 19 Evaluering av nordøstarktisk blåkveite er usikker pga. alderslesningsproblemer. Norge har nå tatt i bruk ny metode i rutinealderslesing 10 10 18

Fisk og plankton i Norskehavet 16 14 Herring Mac Blue whiting Total fish abundance Plankton 16 14 Fish biomass (mill. tonnes) 12 10 8 6 4 2 12 10 8 6 4 2 Plankton biomass (g m- 2) 0 0 1988 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014 Year

Fisk og plankton i Norskehavet 16 14 Herring Mac Blue whiting Total fish abundance Plankton 16 14 Fish biomass (mill. tonnes) 12 10 8 6 4 2 12 10 8 6 4 2 Plankton biomass (g m- 2) 0 0 1988 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014 Year

Changes in body condition and somatic growth rate of mature mackerel from 1984 to 2013: effects of mackerel stock size, herring stock size, and Faktorer som påvirker kondisjonen: 1)Tetthetsavhengighet 2)Negativ effekt av størrelsen på sildebestanden 3) Positiv effekt av temperaturen i beiteområdet temperature individuals Anna H. Olafsdottir, Aril Slotte, Jan Arge Jacobsen, Guðmundur Oskarsson, Kjell Utne, and Leif Nøttestad

Veksten ble redusert 66 % fra 1997 til 2008 Faktorer som påvirker vekst: 1) tetthetsavhengighet 2) negativ påvirkning av sildebestandens størrelse og den var tetthetsavhengig

Takk for oppmerksomheten!