PINGVINEN. Utstyrsløftet Budsjettdisiplin lønner seg. Det er over ti år siden UNN kunne gjøre så store investeringer som i 2012.

PINGVINEN HELSEMAGASINET Nr. 1 2013 årg. 10 UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE 3 Kirurgiroboten da Vinci: 25 millioner 3 PET-skanner i Tromsø: 17 millioner 3 Nytt trykkammer: 16 millioner 3 MR i Narvik: 15 millioner 3 CT i Harstad: 10 millioner Utstyrsløftet Budsjettdisiplin lønner seg. Det er over ti år siden UNN kunne gjøre så store investeringer som i 2012. Hjelper syriske flyktninger Redusert sykefravær Moods of Grovfjord Kvalitet Trygghet Respekt Omsorg

LEDER UNN viser ansikt Etter mye nøling og tvil har Universitetssykehuset Nord-Norge beveget seg forsiktig ut i et litt skummelt farvann. UNN er på Facebook J, eller populært kalt fjesboka. Og hva i all verden har UNN der å gjøre? Sosiale mediers deriblant Facebooks - inntog i samfunnet har endret måten vi kommuniserer med hverandre på, både som privatpersoner og i arbeidslivet. Statens informasjonspolitikk fastslår at dialogen mellom brukerne og det offentlige i økende grad skal skje elektronisk og den skal være brukertilpasset. UNN kan som Nord-Norges største virksomhet ikke la være å utvikle kommunikasjonskanaler som imøtekommer krav og behov fra brukere og egne medarbeidere. Utviklingen går i retningen av at stadig flere holder seg oppdatert om hva som skjer, sosialt og profesjonelt, gjennom kontakter på Facebook og andre sosiale medier. UNN er ikke helt fersk i sosiale medier. Bildedelingstjenesten Flickr brukes aktivt til nytte og glede for ansatte og media som trenger illustrasjoner av UNNs ansatte og bygningsmasse. På YouTube kan man finne flere filmer fra UNN og direktørens halvårsmøte før jul ble publisert der og på intranett. Og nå er vi også i gang med å bruke Facebook til spredning av noen tema som vi ser kan egne seg for den kanalen. Jeg tror Facebook kan egne seg som en tilleggskanal for rekruttering av personell. Det er få kanaler som er så effektive i forhold til rask spredning av informasjon, som nettopp Facebook. Det samme gjelder informasjon om kurs og konferanser. Gjennom venner og venners venner av ansatte, når vi raskt og bredt ut til fagfolk som er interesserte i det vi har å tilby. I tillegg er Facebook en glimrende plattform for å spre informasjon om våre mange kulturtilbud i UNN. Men det er også mange utfordringer knyttet til dette, både praktiske, sikkerhetsmessige og etiske. Det gjelder ikke bare sykehusets bruk av sosiale medier, men også medarbeidernes bruk. Er det greit at medarbeidere i UNN bruker bilder fra arbeidsplassen på sin private Facebook-side? Er det greit å bli Facebook-venn med en pasient? Når er en medarbeider representant for sykehuset og når er han eller hun privatperson? Vi har utarbeidet en veileder for bruk av sosiale medier i UNN som forhåpentligvis kan være til hjelp i navigeringen i den uoversiktlige jungelen av kanaler. Veilederen ligger i personalhåndboka og jeg anbefaler alle å ta en titt. Det kan være noen gode tips å ta med seg. Ved Kommunikasjonssenteret er vi også på vakt og overvåker Facebook blant annet for å kunne aksjonere dersom noen bevisst eller ubevisst publiserer taushetsbelagt informasjon på UNN sin Facebook-side. Det fjernes umiddelbart. Og så må jeg innrømme at jeg føler meg litt «gammel og avdanka» når jeg i 2013 lanserer Facebook som en ny kommunikasjonskanal i UNN. Men la gå. Vi har både en god plan og et formål med det, og skal evaluere etter ett år. Hilde Pettersen, Redaktør «Pingvinen» utgis av Universitetssykehuset i Nord-Norge. Produksjon ved Mediateam Reklame. Redaktør Hilde Pettersen Redaksjonsleder Roy-Morten Østerbøl Journalister Thomas Schanche ron Røstad Fotografer Marius Fiskum stian Klaussen Annonser: 751 13 151 annonser@mediateam-reklame.no Tips: Jan Fredrik Frantzen 77 62 81 78 - Pingvinen@Unn.no Utdanning Karrie Arbeidsdagene til Geir Joensen er blitt mer interessante og lønnsomme etter at han videreutdannet seg til intensivsykepleier. Thomas Schanche Tekst og foto En av grunnene til at Geir Joensen valgte sykepleieutdanningen, var de mange mulighetene innen yrket. Etter åtte år på gastromedisinsk avdeling fant han i 2009 sin fagretning; intensivsykepleie. Når Joensen tok videreutdanningen fikk han et stipend fra UNN. Men han måtte likevel ta opp studielån. Dagens spesialsykepleierstudenter får full lønn i studietiden. Selv om han var uheldig med timingen, angrer ikke Joensen på at han tok videreutdanning. Mer ansvar Jeg er veldig fornøyd med at jeg gjennomførte studiet. Jeg har fått mer ansvar i det daglige, samtidig som jeg føler meg trygg på min kompetanse. Intensivsykepleieren legger ikke skjul på at studiet var krevende. Studiet er veldig praktisk rettet. Samtidig som man er 100 prosent student, så er man 50 prosent i praksis. En av fordelene med praksisen var at vi rullerte mellom ulike avdelinger. Vi fikk etter hvert god oversikt over alle de ulike intensivavdelingene på sykehuset. Joensen og medstudentene måtte også gå gjennom en del teori for å komme på et forsvarlig høyt faglig nivå. Vi hadde innleveringer, presentasjoner og prøver underveis i studiet. Vi ble evaluert hele tiden, slik at vi alltid visste hva vi burde jobbe ekstra hardt med. Tryggere I praksisperiodene var det ikke bare selve faget som kunne være utfordrende, sier intensivsykepleieren. Som student opplevde jeg tunge situasjoner med pasienter og ikke minst med pårørende. Men jeg hadde en fantastisk veileder som ga meg den tryggheten jeg trengte. Oppbakkingen jeg fikk gjorde at jeg virkelig fikk lyst til å jobbe på intensivavdelingen. Joensen følte seg stadig tryggere i løpet av studiet. I begynnelsen virket arbeidsoppgavene overveldende. Men lærerne var veldig dyktige. Vi ble ikke delegert ansvar før vi var klare for det. Dessuten jobbet vi mye tettere på pasientene, sammenlignet med grunnutdanningen. Dermed så vi tydeligere effekten behandlingen hadde på pasienten. Gradvis ble vi klare til å ta stadig mer ansvar, forklarer Joensen.

PINGVINEN Januar 2013 3 refremgang Bli spesialsykepleier! Sykepleiere med to års arbeidserfaring kan få tilsetting og ta videreutdanning som anestesisykepleier, barnesykepleier, intensivsykepleier, kreftsykepleier eller operasjonssykepleier (ABIKO) med lønn og bindingstid som er regulert i en utdanningsavtale. Praktisk informasjon: Studiet starter 13. august 2013. Du studerer på heltid i Tromsø 1,5 år. Eksamen før jul 2014. Anestesisykepleier, barnesykepleier, intensivsykepleier, operasjonssykepleier eller kreftsykepleier (90 studiepoeng) Heltid i Tromsø 1,5 år Lønn under utdanningen 2,5 års bindingstid Oppstart 13. august 2013 Eksamen før jul 2014 Geir Joensen føler han har fått mye igjen for å videreutdanne seg som intensivsykepleier. Varierte oppgaver Intensivsykepleieren føler han får god bruk for utdannelsen i det daglige arbeidet på intensivavdelingen. Nå jobber jeg med et vidt spekter av pasientgrupper og behandlingsformer. Jeg samarbeider tett med andre sykepleiere, leger og fysioterapeuter, som stadig lærer meg noe nytt. Ingen pasienter er like og ingen arbeidsdager er like, kommenterer han. Som forholdsvis nyutdannet er Joensen klar over at det fortsatt er mye han ikke kan. Intensivavdelingen har klart å beholde ansatte med lang erfaring. De har skapt en god kultur for å dele kunnskap på avdelingen. En av fordelene med at det er så trangt på intensivavdelingen er at det aldri er langt til eksperthjelp når man trenger gode råd, smiler Joensen.

4 PINGVINEN Januar 2013 Aktuelt De ekstra skrittene Kompetansesenter for inkontinens- og bekkenbunnssykdom har fått nasjonal status. Under markeringen fortalte Vibeke Sætherskar sin gripende historie om senterets betydning for henne. Roy-Morten Østerbøl Tekst og foto Over 70 personer hadde møtt opp til markering den 7. desember i Forskningsparken i Tromsø. De fikk blant annet med seg historien til Sætherskar om hvordan det er å leve med analinkontinens. Hun ble rammet av skaden etter sin andre fødsel. Jeg visste ikke at man kunne få en så alvorlig lidelse av en fødsel. Jeg har levd med dette i elleve år nå og har en liste med stikkord om hvordan dette har vært: fortielse, tap, skam, sorg, sinne, isolasjon og skyldfølelse. Jeg vet at dette er kraftige ord, men til sammen gir de et bilde over hvor kompleks denne lidelsen er. Sætherskar kunne plutselig oppleve at det begynte å renne avføring nedover beina hennes. Etter noen sånne opplevelser begynte hun å isolere seg. Hun som tidligere hadde vært meget aktiv, ville bare være hjemme. Jeg klarte ikke å ha noe form for intimkontakt, ikke en gang at mannen min holdt rundt meg. Hvordan skulle jeg det, når jeg ikke kjente igjen meg selv igjen? I løpet av fem vonde år mistet jeg min frihet, min mann, min familie og min identitet. Senterleder Mona Stedenfeldt og Magne Nylenna, direktør for Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. Nylenna holdt et engasjerende foredrag om kunnskapens kraft, hvor han understreket viktigheten av å bygge nettverk og finne arenaer for formidling og kompetanse. Vibeke Sætherskar vil at politikerne skal bli mer oppmerksomme på hvilke skader kvinner kan få etter en fødsel. Fikk hjelp Sætherskar ble skilt og de dagene hun hadde ungene sluttet hun å spise for ha mest mulig kontroll over lidelsen. Heldigvis skjønte hun alvoret i situasjonen og søkte hjelp hos en privat nevrolog på Volvat i 2005. Ett år senere dro hun til Tromsø for behandling. Her var de villige til å gå de ekstra skrittene for meg. Jeg fikk hjelp av en rekke spesialister, ikke minst fikk jeg møte andre kvinner med de samme plagene som meg. I dag takler og aksepterer hun skaden sin på en annen og bedre måte. Det er først når man får hjelp fra flere at man kan rydde opp i egne tanker. Analinkontinens er ikke bare en fysisk skade. Jeg syns at flest mulig må vite om denne lidelsen. Noe mener at vi ikke skal snakke for mye om dette for det kan skremme kvinner. Men konsekvensen blir da at vi som pasienter blir sittende alene igjen med tabuet, sa Sætherskar og avsluttet historien sin med en oppfordring. En så sammensatt lidelser som analinkontinens krever et senter som dette. Jeg håper at politikerne og regjeringen blir mer oppmerksom på at kvinner i Norge kan bli kraftig skadet etter en fødsel. Motivasjon Senterleder Mona Stedenfeldt tok i mot den nasjonale statusen med glede, ydmykhet og motivasjon. Tjenesten vi tilbyr er viktig. En av tre kvinner som har født et barn har opplevd vann- og bekkenbunnsproblemer. 300-500 kvinner får hvert år problemer med avføring på grunn av revner i underlivet etter fødsel. Folk snakker ikke dette, det er et tabu. Resultat er at pasientene blir sosial isolert og «lenket» til toalettet. Mange opplever at de ikke får tilstrekkelig hjelp i helsevesenet. Stedenfeldt mener at problemet har vært lite kunnskap på området, samt dårlig samarbeid internt i helsevesenet. Mange har holdt på med sitt uten å ha pratet særlig med hverandre. Vår oppgave er at våre pasienter i hele Norge skal få best mulig behandling på rett plass til rett tid.

PINGVINEN Januar 2013 5 STUDENTEN Magevennen Høyhelte sko og sykehusgulv hører ikke sammen, i følge en lattermild Lill-Helen Madsen Dahl. Sykepleierstudent Lill-Helen Madsen Dahl har en forkjærlighet for magen. Fordi alt fungerer når magen har det den trenger. Roy-Morten Østerbøl Tekst Stian Klaussen Foto Å være gastrosøster på en medisinsk avdeling er min drømmejobb etter studiene. Jeg har tenkt på alt fra kreft til hjerte, men jeg har fått en forkjærlighet for magen. Alt fungerer når magen får det den trenger. Har du en dårlig dag så har du vondt i magen. For meg er det et pluss i boka å gjøre hverdagen bedre for dem som sliter med magen. Hva fikk deg interessert i dette? Jeg har vært veldig heldig og vært i praksis på gastro både i Tromsø og her i Harstad. Inntrykkene fra disse to praksisperiodene har satt ting i perspektiv for meg. Du studerer i Harstad, hvorfor? Kort vei hjem til Sortland. Jeg tar studiet på deltid over fire år, og har akkurat begynt på tredje året nå. Hvorfor valgte du denne modellen? Jeg liker å ha god tid til å lese og ha muligheten til å jobbe ved siden av studiene. I helgene jobber jeg som assistent på Stokmarknes sykehus. Hva fikk deg til å velge sykepleierstudiet i utgangspunktet? For meg var det tanken på å gjøre noe godt for andre, selv om jeg gruet meg veldig til praksisdelen. Hvorfor det? Å nærme seg et annet menneske kroppslig er ikke bare enkelt, spesielt ikke når man kun har tatt vare på seg selv tidligere. Det første møtet var tøft, en kneik å komme over rett og slett. Men jeg satt igjen med en god følelse da jeg forsto at jeg var til hjelp for et medmenneske. Begynte du på studiet rett etter videregående? Nei, først tok jeg et år på Namdal folkehøgskole. Jeg gikk på en helse- og fitnesslinje med fokus på kroppen og mennesket. Det var da jeg fant ut at jeg ville bli sykepleier. På sykepleierstudiet jobber vi med menneskers grunnleggende behov, sammen med det å kunne gi det lille ekstra. Hva er det lille ekstra for deg? Det kan være å hjelpe ei gammel dame med å rulle opp håret hennes, og ikke minst takknemligheten man kan få tilbake ved å ta seg tid til å gjøre dette. Til noe helt annet, liker du å se på sykehusserier på tv? Jo da, men det er jo mye som skjer der som ikke er realistisk. Jeg kan irritere meg over ting som blir gjort feil. Som hva da? For eksempel sykepleiere som er på jobb med lange negler og høghælte sko. Å gå i åtte timer på sykehusgulv med høghælte sko er bare veldig ubehagelig, det kan jeg love deg. Coop-medlemmer får penger tilbake! Navn: Lill-Helen Madsen Dahl Alder: 22 år Fra: Sortland Studerer: Tredje året på sykepleierstudiet ved Høgskolen i Harstad Jobb: Assistent på Stokmarknes sykehus Din lokale språkpartner Telefontolking Fremmøtetolking Oversetting TOLKING 77 60 77 50 (Døgnbemannet) Ingen hastetillegg Ingen administrasjonskostnader Ordinær åpningstid mandag-fredag 08.30-16.00 Krisevakt natt/helg (hvilende) Sjøgata 39, 9008 Tromsø. Faks 77 63 27 00 post@spraksenteret.no www.spraksenteret.no PASIENT- OG BRUKEROMBUDET skal arbeide for å ivareta pasientens og brukerens behov, interesser og rettssikkerhet overfor helse- og sosialtjenesten, og for å bedre kvaliteten i disse tjenestene. Vi gir råd og veiledning til pasienter, brukere, pårørende og helsepersonell. Ta gjerne kontakt. Pasient- og brukerombudene i Helse Nord: Finnmark: 78 41 72 40 Nordland: 75 54 79 10 Troms: 77 64 24 33 Coop-medlemmer får penger tilbake! Coop medlemmer får kjøpeutbytte rett inn på medlemskontoen og faste medlemsrabatter hver gang de handler i Coop-butikkene. Som medlem i Coop er du medeier. Det betyr at du får 2% kjøpeutbytte på alt du handler i Coop-butikkene, rett inn på din medlemskonto. I Coop-butikkene har vi i tillegg faste medlemsrabatter og spesielle medlemstilbud, og vi har også en rekke samarbeidspartnere hvor medlemmene våre får rabatter. Vi har gode rentebetingelser ved sparing i Coop Nord. Er du ikke medlem? Meld deg inn i nærmeste Coop-butikk i dag! Les mer om Coop-medlemsskap på www.coop.no Meld deg inn i nærmeste Coop-butikk i dag! Du kan også Det spare lønner penger seg å være i Coop Coop-medlem! til konkurransedyktig rente. Kontakt Coop Nord på tlf: 77 60 95 00. Det lønner seg å være Coop-medlem!

Utstyrsløfte 6 PINGVINEN Januar 2013 Hovedsak Utstyrsløftet Kirurgiroboten da Vinci kom til Tromsø i mai med en prislapp på 25 millioner. Det er den niende i sitt slag i Norge. (Foto: Roy-Morten Østerbøl)

PINGVINEN Januar 2013 7 Radiograf Robert Berg viser fram den nye MRmaskinen i Narvik. 15 millioner koster tungvekteren. (Foto: Karl Inge Punsvik) Kreftavdelingen ved UNN Tromsø fikk ny strålemaskin til en verdi av 30 millioner. (Foto: Roy-Morten Østerbøl) Ny PET-skanner til 17 millioner er på plass i Breivika, og er en gave fra Trond Mohn. (Foto: Roy-Morten Østerbøl) Kostnaden for det nye trykkammeret ved UNN Tromsø kom på 16 millioner. (Foto: Jan Fredrik Frantzen) UNN Harstads nye CT-maskin kostet ti millioner. Her ser vi radiografene Marianne Havig (t.v.) og Cathrine Kristensen med pasient Sebastian Ehrstrøm. (Foto: Gurid Ivarhus Næss, Harstad Tidende) t 2012 Med nytt utstyr kan UNN fortsette å være et kvalitetssykehus til beste for pasientene. s

s 8 PINGVINEN Januar 2013 Hovedsak Utstyrsløftet Garantert grundig Målet med å komme i balanse har hele tiden handlet om å få muligheten til å investere i nytt utstyr Forarbeidet i en innkjøpsprosess er alfa og omega. Hvis ikke denne jobben er gjort ordentlig kan UNN ende opp med dyrt og dårlig utstyr. Roy-Morten Østerbøl Tekst Marius Fiskum foto Ingenting hos innkjøpssjef Helge Vorren tilsier at han er vant til å bruke millioner av kroner. Kontoret hans på den litt bortgjemte C0-fløya i Breivika er nøktern innredet, knapt et bilde på veggene. I 2007 hadde UNN et underskudd på nærmere 500 millioner. De siste fire årene har økonomien vært betraktelig bedre. UNN har vært driftet på en sånn måte at vi har hatt råd til nytt utstyr. Fra 2009 gikk investeringene i været, og det har vært en utfordring å få dem unna. Vi må kjøre ganske krevende prosesser før vi kan kjøpe inn nytt utstyr til sykehuset. Og dette må skje innenfor gjeldende regelverk, forteller Vorren. For ham er en god innkjøpsprosess forutsigbar, gjennomsiktelig og etterprøvbar. Anskaffelsene skal være basert på konkurranse, og kontrakttildelinger skal skje ut fra forhåndsdefinerte kriterier. Dessuten må hele prosessen dokumenteres i en anskaffelsesprotokoll. Det kjedeligste er å kjøpe feil utstyr, eller at en anskaffelse ikke kommer i mål fordi vi har gjort en feil. Vi unngår dette med godt forarbeid, forståelse av metodikk og regelverk, og at prosjektdeltakerne skjønner hva de må bidra med. Fagkompetanse Vellykkete anskaffelser på sykehuset er alltid prosjektorganisert med god forankring i klinikkene. Innkjøpsavdelingen samarbeider tett med klinikkledelsene og ber dem peke ut det rette personalet til dem. For oss er det veldig viktig å få tak i riktig fagkompetanse, det er de ansatte som kjenner til behovene på de ulike avdelingene. Vi på innkjøp har kompetansen på regelverk og prosjektkunnskap, understreker Vorren. Tid er et sentralt punkt på flere måter i anskaffelsesprosessen. Ledelsen må kjenne til våre utfordringer. De må gi personalet nok tid til å jobbe med et anskaffelsesprosjekt, ellers blir ofte drift og vakter prioritert først. For hver anskaffelse vi gjennomfører er dette en pedagogisk utfordring. De som tidligere har vært med på lignende prosesser skjønner hvorfor dette er viktig. Likevel opplever innkjøp at de blir presset på tid. Ledelsen vil ofte få unna anskaffelsene fortest mulig. Noen skjønner ikke helt hvorfor Det verste er hvis arbeidet blir smurt tynt ut over lang tid ting tar sånn tid og hvorfor vi må være så nøye og grundige. Men hvis vi gjør en feil som ikke kan rette det opp igjen, så må hele prosessen gjøres på nytt. Og det er dyrt! Milepæler Til hver enkelt anskaffelse utarbeider innkjøpsavdelingen et eget prosjekt og fremdriftsplan med milepæler. Anskaffelsesprosessen blir planlagt helt ned til konkrete datoer. For oss er det viktig at prosjektdeltakerne forstår metodikken for kravspesifikasjoner og kriterier for tildeling av kontrakt. Dette legger klare føringer for evaluering og rangering av tilbud, forteller Vorren. Stort sett er prosjektdeltakerne flinke til å stille opp på planlagte møter, men av ulike årsaker har det noen ganger vært en utfordring. Det verste er hvis arbeidet blir smurt tynt ut over lang tid. Jeg syns det er bedre med mer konsentrert jobb på kortere tid. Dette gir også mer forutsigbarhet for de som jobber med prosjektene. Lykkes vi å involvere klinikkene og prosjektdeltakerne, lykkes vi som regel med hele prosjektet. Rød tråd Alle leverandører som har levert et tilbud kan klage på innkjøpsavdelingens beslutning, og kreve innsyn i valgte tilbud og anskaffelsesprotokollen. Vi må henge med for å etterleve dette. Leverandørene har full rett til å sjekke om vi har gjort riktige eller gale valg, forteller Vorren. Lov og forskrift for offentlige anskaffelser må følges ordentlig. Selve loven er bare på noen få sider, men forskriftene er omfattende og til dels innfløkte. Dette regelverket skal vi kunne, det regulerer gjennomføringen av alt vi anskaffer til UNN. Men du finner ikke ei smørbrødliste for hvordan man gjennomfører en offentlig anskaffelse her. Konkurransegrunnlaget med kravspesifikasjoner går som en rød tråd gjennom hele anskaffelsesprosessen. Vi må bare forholde oss til det vi har bedt om, ellers kan alternativet bli å avlyse konkurranser, med alt som det medfører av problemer. Derfor må vi ha høy kvalitet på begrunnelsene våre når vi meddeler hvem som har vunnet et anbud. Det vi sier i starten må gjennomføres, vi kan ikke plutselig begynne å gjøre noe helt annet. Følger vi de grunnleggende kravene i regelverket går det som regel bra med anskaffelsene. Ikke bare spari UNN kan investere i mye nytt utstyr, fordi underskudd er snudd til balanse. Fra 2009 har UNN gått i balanse og dermed har den økonomiske situasjonen gradvis blitt bedre for sykehuset. Bedre likviditet gir større mulighet til nye investeringer. Målet med å komme i balanse har hele tiden handlet om å få muligheten til å investere i nytt utstyr, slik at vi kan fortsette med å være et kvalitetssykehus til det beste for pasientene våre, forteller Grethe Andersen. Hun er avdelingsleder for budsjett og analyse ved UNNs Økonomi- og analysesenter. Flere avdelinger har fått sårt tiltrengt, nytt utstyr. Men vi har enda et etterslep fra tidligere år med lite investeringer.

PINGVINEN Januar 2013 9 Uten fagfolk får vi ikke gjennomført prosjektene. Det er de som vet hva avdelingene trenger. Men vi kan ikke forvente at de kan regelverket, det er vår jobb, forteller innkjøpssjef Helge Vorren. Her sammen med Grethe Andersen, avdelingsleder for budsjett og analyse. ng for sparingens skyld Små og store tiltak Balansen har blitt bedre fordi vi har gjennomført små og store tiltak som til sammen har gjort oss i stand til å hole budsjettene. Dette gjelder både på foretaksnivå, klinikknivå og at den enkelte ansatte har gjort et godt arbeid for å spare penger. Prosjekt langsiktig omstilling og utvikling i UNN (LUO) har sannsynligvis samlet sett vært det viktigste tiltaket, sier Andresen og ramser opp en rekke andre tiltak: - Stram økonomistyring i hele organisasjonen - Effektivisering av driften - Reduserte gjestepasientkostnader - Omlegging fra døgn til dagbehandling Sentral rolle Mange har vært skeptiske til at de har måttet «springe fortere» og bruke mindre penger. Alle kan ikke være enige om alt. I denne sammenheng har det vært viktig for oss å gjøre ting i riktig rekkefølge. Hvem mener du har vært viktig i dette arbeidet? Administrerende direktør Tor Ingebrigtsen har hatt en sentral rolle, helt klart. Han tok over som direktør da det ble klart at vi måtte gjennomgå den store omstillingen med LUO. Alle ansatte har gjort en stor innsats gjennom deltakelse i prosjekter som har krevd endringer og effektivisering. Er det Helse Nord som bestemmer UNNs investeringsramme? Vi får tilsagn fra Helse Nord om hvor mye av egne penger vi får lov til å bruke på investeringer. De avgjør hvor stor ramme vi kan ha fra år til år, de siste årene har investeringsrammen for medisinsk teknisk utstyr ligget på cirka 100 120 millioner, sier Andersen. Fremover blir det enda mer investeringer når vi setter i gang med alle nybyggene.

10 PINGVINEN Januar 2013 Nye BYGG I UNN Mellom barken og veden? Det er vel ikke sikkert at vestibylen (hovedinngangen) på sykehuset i Tromsø kan defineres som mellom barken og veden, men den blir i alle fall liggende mellom to spennende byggeprosjekter. Når pasienthotellet og den nye A-fløya bygges om vil det bli endringer i vestibylen. Hotellet vil kreve plass og kommer til å fortrenge en del av kioskarealet. Det blir flere pasienter som skal til A-fløya og behandles, og flere vil oppholde seg i et utvidet vestibyleområde som strekker seg inn i hotellet. Ei egen, bredt sammensatt gruppe er satt ned for å prioritere hva som bør endres og bevares i vestibylen. Spørsmålet har også gått til brukerutvalget og Arbeidsmiljøutvalget (AMU). Det både brukere, ansatte og ledelse er enige om er at dagens informasjonsluke har en uheldig plassering og må få en mer sentral og synlig plass. Brukerutvalget er også klar på at et velfungerende apotekutsalg og en kiosk er verdifullt for pasienter og pårørende. Det mange understreker som det viktigste er likevel at informasjon må være tilgjengelig i mange former. Pasienter og pårørende kommer i like mange varianter som det finnes mennesker. Våre behov og forutsetninger for å finne informasjon er forskjellige og skal ivaretas. Noen finner det de behøver på en informasjonstavle. Andre vil sette pris på en elektronisk interaktiv informasjonsautomat, mens andre igjen har behov for å snakke med en person. Uavhengig av kilde bør alle kunne finne informasjon om hvor en skal gå for å få behandling eller andre tjenester som sykehuset tilbyr. Tor-Arne Hanssen, utbyggingssjef Helga Jentoft (t.v.) er tildelt Pingvinprisen 2012 av UNN-direktør Marit Lind for sitt store engasjement og enestående innsats som har kommet tusenvis av nordlendinger til gode gjennom mange år. (Foto: Jan Fredrik Frantzen) Enestående engasjement Helga Jentoft er tildelt Pingvinprisen 2012 for sitt store engasjement og unike innsats for UNN. Siden 1971 har Helga Jentoft vært ansatt ved UNN. Hun er en operasjonssykepleier med lang ledererfaring. I dag jobber hun som rådgiver på Økonomiog analysesenteret ved UNN Tromsø. Jentoft berømmes for en unik innsats, og for at hun representerer stabilitet i en særdeles viktig nøkkelfunksjon ved UNN. Hun er kanskje den som best representerer sykehusets kollektive hukommelse. Det er ingen tvil om at hennes funksjon vil bli vanskelig å erstatte. Jentoft har aldri sagt nei til å påta seg oppgaver som har medført en betydelig belastning og uvanlig lange arbeidsdager. Helga Jentoft har levert en innsats som har kommet tusenvis av nordlendinger til gode gjennom: Å være en tidligere leder og nå medarbeider med visjonær handlekraft Å være én av hovedaktørene i planleggingen og flyttingen av sykehuset til Breivika for 20 år siden Å finne praktiske løsninger på utfordrende utbyggings- og ombyggingssaker Å dra brukerne med i planleggingsarbeid og lytte til erfaringer fra medarbeidere på alle nivå i organisasjonen ved ombygging og flytting Å være pådriver for å profesjonalisere innkjøpsrutinene i UNN Å bidra til å etablere et nasjonalt system for innkjøp av legemidler (LIS) Å ha ledet kunstkomiteen og bidratt til at UNN i dag er et utstillingsvindu for kontemporær kunst Å ha deltatt i humanitært arbeid rettet mot nordvest-russland gjennom et frivillig hjelpearbeid over mange år Prisen består av et kunstverk og et diplom. Den ble delt ut under Universitetssykehuset Nord-Norges ledersamling i Tromsø 3. januar 2013.

PINGVINEN Januar 2013 11 Aktuelt Det er viktig at rekrutteringsprosessen er forankret i Narvik og Harstad. Man får mer driv- og gjennomføringskraft når prosjektene er lokalt forankret. Hvis ikke, får vi de tre T-ene ting tar tid, forteller Hilde Weisner. Framme fra venstre overlege på habiliteringsavdelingen i Harstad Guri Heiberg, Anne-Berit Dybvik Hansen, prosjektleder for Look North, Kunnskapsparken Nord i Harstad og leder for rekrutteringsprosjektet i Harstad Rolf Arne Iversen. Tør å være attraktiv Hva får lege- og psykologspesialister til å ta seg jobb i Harstad og Narvik? Hilde Weisner har identifisert fem suksesskriterier. Roy-Morten Østerbøl Tekst Stian Klaussen Foto Weisner er HR-rådgiver og jobber i et rekrutteringsprosjekt for sykehusene i Narvik og Harstad. Hun har funnet fem kriterier for å lykkes i dette arbeidet: - Tilrettelegging av bolig - Jobb til partner - CV og søknad kvalitetsikres - Skole- og barnehageplass - Kartlegging av fritidsaktiviteter Mange glemmer at potensielle kandidater er ferskvare. Vi er ikke alene om å være på jakt etter dyktige folk. Derfor må vi være raskt ute, holde interessante kandidater varme og «låse» dem fast slik at vi ikke mister dem til konkurrenter i Finnmark og Nordland. Vi må kline til og tørre å være attraktive som arbeidsgivere, sier Weisner. Hun jobber sammen med rekrutteringsgrupper på begge sykehusene som består av nøkkelpersoner fra somatikken og psykiatrien. Invitere på middag Weisner mener at rekruttering skal preges av en hyggelig, inkluderende og profesjonell ramme. Spesielt syns hun det er viktig å få til en god relasjon til aktuelle kandidater. Vi må invitere dem til Narvik eller Harstad. De må bli kjent med sykehuset de skal jobbe på. Få se på bolig og byen. Kanskje bli invitert på middag til en av lederne. De må føle at det er litt spesielt det her. Og vi må opprettholde kontakten med dem etter at de har reist hjem. Dette er gull verdt. Man må ikke være så konservativ bestandig. Weisner fokuserer ikke ensidig på kompetanse, hun er også opptatt av å finne folk som passer inn i de aktuelle arbeidsmiljøene. Vi prøver å treffe mennesker som er opptatt av friluftsliv og enkel infrastruktur. Vi når ikke fram til folk som ønsker store og pulserende sykehusmiljø. Vi fokuserer på det som er fordelene med små sykehus, som kort vei til ledelse og god mulighet til å være med å påvirke. Jobb til partner Å måtte ordne jobb til en kandidats partner, er også en av oppgavene til Weisner. Hvis ikke begge parter jobber på sykehuset, tar jeg raskt kontakt med næringslivet og kommunene. Jeg henvender meg rett til toppen i de aktuelle bedriftene, aller helst daglig leder eller administrerende direktør. forteller Weisner. Hun har selv næringslivsbakgrunn og har jobbet som rekrutteringsrådgiver i Oslo. En pendlerløsning er sjeldent bra. Det beste er få hele familien med, da blir de. Jeg har selv gjennomført en flytteprosess til Narvik i forfjor, da uten noen hjelp. Jeg vil si at det er til stor hjelp at det er noen andre som tar seg av koordineringsarbeidet. Det er en omfattende prosess for de fleste å bryte opp og flytte til en ny plass. Mye av tiden til Weisner går til kvalitetssikring av CVer og søknader. Alle har ikke en CV og er heller ikke vant til å skrive en salgbar søknad. Det jeg presenterer fra sykehuset må holde et høyt nivå. Derfor jobber jeg mye med dette, og jeg vil si at det er en meget viktig kilde til suksess. Samarbeid Weisner er opptatt av å møte folk direkte og jobber tett sammen med blant annet Kunnskapsparken Nord i Harstad, Harstadregionens Næringsforening og Narvikregionens Næringsforening. Vi prøver å unngå feilrekrutteringer, for det er meget kostbart. En av samarbeidspartnerne våre forteller at én feilrekruttering kan koste dem tre millioner kroner. De pågående rekrutteringsprosjektene i Narvik og Harstad har gitt tydelige resultat. Vi har rekruttert 13 legespesialister til Narvik og der er fra «all over»: Vestlandet, Sverige, Litauen, Island og Danmark. I Harstad har vi fått spesialister både til gynekologen og føden, samt psykiatrien. I tillegg er det planlagt intervju med ny røntgenlege, forteller Weisner.