Tre undervisningsopplegg som fremmer variasjon og differensiering på samfunnskunnskapskurset for innvandrere omfattet av introduksjonsloven I denne artikkelen skal jeg presentere tre forskjellige opplegg som kan bidra til at lærere i 50 timer samfunnskunnskap kan gi/tilby en mer praktisk og variert undervisning tilnyankomne innvandrere på et språk deltakeren forstår. Samtidig som jeg presenterer disse oppleggene vil jeg reflektere rundt relevansen variasjon og differensiering har på dette 50- timers kurset. Tilnærmingen jeg benytter meg av i denne artikkelen er helt og holdent empirisk. Det vil si at jeg tar utgangspunkt i og baserer meg /kun på erfaringene mine fra klasserommet. Alle de tre oppleggene omhandler «Demokrati og velferdssamfunn», det siste av syv emner i kursets pensum. Etter de nye bestemmelsene i introduksjonsloven vedrørende avsluttende prøve i samfunnskunnskap, har både lærere og deltakere på samfunnskunnskapskurset rettet mer og mer fokus på denne obligatoriske prøven. I nærmeste fremtid kommer trolig enda flere til å føle at hovedhensikten med samfunnskunnskapskurset er forberedelse og øving for å kunne bestå prøven slik at permanent oppholdstillatelse kan innvilges. Selv om vi alltid bør ta hensyn til hvor viktig prøven har blitt for deltakerne, må vi aldri glemme at det å kunne forstå og internalisere de felles verdiene som holder hjulene i gang i det norske samfunnet er enda viktigere. I denne sammenheng bør vi lærere tilby en undervisning som fremmer refleksjon rundt relevant etikk og verdier, samtidig som vi gjør rede for fagstoffet til prøven. Når det gjelder deltakernes bakgrunn og erfaring, møter vi på store forskjeller, alt fra deltakere som ikke har fullført grunnskole i hjemlandet til noen med mange års universitetsutdannelse. Det samme kan sies om alder. Jeg har i en og samme klasse hatt deltakere som aldersmessig spenner fra 17 år til nærmere pensjonsalder. Dersom vi har et ønske om å tilpasse opplæringen til de av deltakerne som ikke har mye utdanning eller ikke er rutinerte med tanke på å reflektere rundt og lære om samfunnsmessige begreper og fenomener, trenger vi noen aktiviteter som er så praktiske og lett forståelige som mulig. Det første opplegget (Dialoger) er tenkt i denne retningen. Opplegg 2 (Nettbaserte memoreringsspill) har mer med variasjon og motivasjon å gjøre. Spillene har en middels vanskelighetsgrad som også passer godt til yngre mennesker med gode IKT-ferdigheter. Det tredje og siste opplegget (Kunsttolkning i Oslo rådhus og samfunnskunnskap om Norge) er spesielt tiltenkt den gruppen av deltakere som har mer utdanning eller de som er interessert i kultur og kunst, uten å utelukke at det skal være interessant og relevant for alle. Mauricio Sánchez Hernández, desember 2016 1
Opplegg 1: Dialoger I mer enn to tusen år har dialog som sjanger blitt benyttet for å undervise i en rekke emner som blant annet filosofi, logikk, etikk, jus, retorikk og religion. Platon er oppfinneren av denne didaktiske ressursen. Hovedfordelen er at man får vist og konfrontert to eller flere ulike perspektiver på en veldig enkel, konkret og reell måte. Med reell mener jeg her at den som leser dialogen blir ført til å tenke at både rollefigurene som diskuterer og temaet de diskuterer er reelle og relevante. Den diskusjonen som to fiktive personer har i en dialog skal invitere leseren til å vurdere de argumentene som blir drøftet og til sist til å ta side i debatten. Det vil si at det ikke skal være mulig å være upartisk. Dette er veldig viktig, siden diskusjonen handler om etikk og verdier som er avgjørende for samfunnet. Den vedlagte dialogen (se vedlegg 1) handler delvis om emnet «Demokrati og velferdssamfunn» og delvis om emnet «Arbeidsliv», men jeg har også skrevet og brukt dialoger om temaene «Ny innvandrer i Norge», «Helse», «Barn og familie» og «Utdanning og kompetanse». Når det gjelder emnet «Historie, geografi og levesett» har jeg hatt størst fokus på levesett og norsk kultur, i og med at det er dette området som kan knyttes til verdier og settes i kontrast med egen kultur. I den vedlagte dialogen ser vi hvordan rollefigurene Luz María og Anita har forskjellige perspektiver og verdier om temaer som barneomsorg, skatteforpliktelser og arbeidsmoral. Å gjennomgå dette i klasserommet er veldig aktuelt siden mange nyankomne innvandrere bærer på nettopp slike konflikter : De har kanskje noen verdier og perspektiver som ikke passer helt med de rådende verdiene i Norge, og de blir konfrontert med dem i hverdagen. Når jeg bruker dialogene i klasserommet, pleier jeg å legge det opp som et rollespill. To deltakere representerer de to rollefigurene og leser dialogen høyt for klassen. Dette gjør at den fiktive situasjonen og temaet de snakker om oppleves som mer virkelig. Etter å ha lest dialogen, kommenterer og diskuterer deltakerne noen utvalgte utsagn som virker enten provoserende eller kontroversielle. De blir bedt om å si seg enig eller uenig, samt begrunne standpunktene sine. Jeg tenker at læringsutbyttet med denne aktiviteten kan være særlig godt for deltakere som ikke kan lese på noe språk eller er svake lesere, men selvfølgelig er diskusjonene lærerike for alle. Opplegg 2: Nettbaserte memoreringsspill Mauricio Sánchez Hernández, desember 2016 2
Som ungdomsskolelærer har jeg brukt en del pedagogiske spill på nettet, som kahoot eller quizlet. Dette er spill som belønner memorering av faktakunnskap. Etter min mening er quizlet mest effektivt i den forstand at det inneholder et konkurransespill kalt «quizlet live» der deltakerne tvinges til å samarbeide og reflektere godt før de velger et alternativ, mens i kahoot virker valgene mer impulsive og tilfeldige. Mange trykker på en knapp uten å reflektere på forhånd fordi det å svare feil ikke innebærer store negative konsekvenser. En annen fordel med quizlet er at man kan skrive ut «memory cards» for å spille kort i klasserommet dersom man ikke har tilgang til internett. I klasserommet har jeg eksempelvis brukt dette til å innlære viktige datoer, om norske politiske partier, institusjoner og ordninger knyttet til barneomsorg og barneutdanning, norske institusjoners funksjon og trygdeytelser i Norge. Dersom man skal få tid til både å gjennomgå emnene i klasserommet og ha andre aktiviteter slik som konkurransespill, diskusjoner om avisartikler eller ekskursjoner, er man nødt til å oppfordre deltakerne til å lese om de aktuelle emnene på nettsiden samfunnskunnskap.no i forkant av timene. Med den hensikt å motivere deltakerne til å lese om emnene i forkant, pleier jeg å gi beskjed om at det vil bli konkurranser (nettbaserte spill) med små premier dagen i forveient. Min erfaring er at disse spillene utvilsomt bidrar til å øke interesse, engasjement og motivasjon, særlig hos ganske unge deltakere eller andre deltakere som er vant til nettbaserte ressurser. Opplegg 3: Kunsttolkning i Rådhuset og samfunnskunnskap om Norge «Demokrati og velferdssamfunn» er det avsluttende emnet på kurset og rommer på mange måter flere av de tidligere emnene. Som lærer bør man bruke dette emnet til å ta opp igjen temaer som deltakerne har lært gjennom hele kurset. Det å sette av tid til en ekskursjon kan være utfordrende hvis man ikke utnytter selve ekskursjonen til å lære om eller repetere fagstoff som er pensum. I så måte er Oslo rådhus en ideell arena for å gjennomgå alle emnene på kurset. I en prezi presentasjon som heter Kunsttolkning i rådhuset og samfunnskunnskap om Norge viser jeg hvordan de forskjellige kunstverkene kan relateres til temaer og undertemaer i pensum. I de følgende avsnittene skal jeg eksemplifisere denne sammenhengen på en oppsummert måte. Mauricio Sánchez Hernández, desember 2016 3
Mange av kunstverkene har med temaet «Historie, geografi og levesett» å gjøre: Werenskiolds og Schiølls trerelieffer i borggården viser oss vikinger og norrøn mytologi, mens Rolfsens Okkupasjonsfrisen handler om andre verdenskrig og okkupasjonen av Norge. Storstein malte en freske som dekker et helt rom. Verket Menneskerettigheter framstiller de viktigste hendelsene i Norge i nyere tid. Motivene spenner fra den franske revolusjonen, til grunnloven i 1814 og fram til selvstendighet i 1905. Et annet tema som er godt representert i rådhuset er «Demokrati og velferdssamfunn». I hovedsalen finner vi Sørensens Arbeid, administrasjon, fest som viser oss idealene som preger både det norske samfunnet og det norske monarkiet. Selv kongen, som kommer hjem etter krigen, er malt med samme høyde som andre folk. Mauricio Sánchez Hernández, desember 2016 4
Dessuten viser Sørensen oss i dette veggmaleriet at å sikre velferd for familie og barn er samfunnets viktigste oppgave. Noe som er veldig representativt for det norske demokratiet er den historiske og konstruktive samarbeidsviljen mellom høyre- og venstresiden i politikken. Etter å ha passert de to søylene som holder Sørensens gigantiske maleri oppe, finner vi to malerier som viser oss noen av de viktigste idealene fra høyre- og venstresiden. På venstre side (østveggen) finner man Aulies maleri som viser hvordan arbeiderbevegelsen i 1930-årene satte sitt preg på det norske samfunnet. Dette kan utvilsomt knyttes til emnet «Arbeidsliv» eller undertemaer som blant annet «Rettigheter og plikter i demokratiet». Det som er veldig allegorisk er at på motsatt side av Aulies veggmaleri (på vestveggen) henger et like stort maleri av Høgberg. Det ble finansiert av Oslo Børs og hyller næringer som skipsfart, handel og industri og understreker den betydningen bank og børs har for landet. Med denne disposisjonen gjenspeiler rådhusets kunst den balansen som er utviklet i Norge på tvers av politiske skillelinjer. Middelsfarts En sommerdag ved Oslofjorden handler om hvordan en stadig økende del av befolkningen i etterkrigstiden har fått mer fritid og flere muligheter til å nyte friluftslivet. Samspillet mellom fellesskap, familieliv, mental helse og individuell frihet er understreket her. Ved siden av Middelsfarts verk finner man også portretter av de tre kongene som det moderne Norge har hatt, som det berømte portrettet Kong Harald V av Håkon Gullvåg. Mauricio Sánchez Hernández, desember 2016 5
Jeg tør påstå at jeg ikke overdriver når jeg sier at så å si alle kunstverk som finnes i Oslo rådhus kan knyttes til kursets innhold. Andre fantastiske verk som ikke er blitt nevnt og er spesielt egnet for samfunnsmessig refleksjon og undring er Per Kroghs Byen og dens oppland og Rolfsens Et bilde av vår nasjon som begge viser oss samspillet mellom norske geografiske og kulturelle forhold. I tillegg til de nevnte temaene og historiske hendelsene kan man i rådhuset også observere kunst om historiske figurer som Sankt Hallvard, Håkon VII, Bjørnson, Nansen, Munch, Karl Johan og mytiske figurer som Askeladden, Odin, Tor, Vidar, Albertine, Trollet etc. Hovedpoenget med en ekskursjon til Oslo rådhus er at kunst stimulerer både sansene, følelsene og intellektet. Det er en læringsøkt som oppleves både teoretisk og konkret, og som skaper stor interesse kanskje særlig hos de deltakerne som er godt utdannet eller hos de som liker kulturelle og kreative aktiviteter godt. I tillegg er ekskursjonene motiverende og nyttige også på det sosioemosjonelle plan. Det å komme ut i sosiale aktiviteter og bli bedre kjent med personer med samme språk og kulturell bakgrunn er svært meningsfullt for mange av de nyankomne innvandrerne som er i en vanskelig situasjon på grunn av mange utfordringer knyttet til tilpasning til et nytt samfunn og et nytt liv i Norge. Mauricio Sánchez Hernández, desember 2016 6
Vedlegg 1: Dialog: Luz María og Anita om velferd i Norge Etter halvannet år fikk Luz María og Asbjørn en baby. Da han hadde pappaperm, tok Luz María ut ferie, og alle tre reiste til hjemlandet hennes i fire uker. Der møtte hun sin bestevenninne Anita. Dette var samtalen de hadde: Anita: Oi, så tjukk og god babyen din er. Han har fått mora sine øyne! Luz María: Ja, og det beste er at han er veldig frisk. Anita: Men du sa nettopp at du skal tilbake på jobb når dere reiser tilbake til Norge igjen. Hvem skal passe på barnet da? Luz María: Han skal begynne i barnehage. Det er bare 500 meter fra huset vårt. I Norge er det sånn at både menn og kvinner jobber. Anita: Men jobber alle småbarnsmødre i Norge?? Og babyen din er ikke ett år en gang! Jeg synes at det er for tidlig å sende ettåringer ukjente folk. Luz María: De fleste gjør det. Folk som jobber der er utdannet og vet hva de beste aktivitetene for småbarn er, slik at de lærer å være sosiale og mange andre viktige ting. Så lærer han å snakke ordentlig norsk i barnehagen. Jeg liker også å være på jobb fordi det er kjedelig å være hjemme hele dagen. Anita: Jeg hadde aldri turt å la babyen min begynne så tidlig... Men, apropos jobb: Trives du på jobben din? Luz María: Jeg kan ikke klage. Man kan kle seg som man vil på jobben, og jeg har ikke sjefen over meg hele tiden. Det er en stor forskjell mellom Norge og vårt land, når det kommer til det å være sjef. Du merker ikke en gang at sjefen er der. Sjefene er ikke autoritære i det hele tatt. Den eneste ulempen er at jeg slutter kl. seks (18) på ukedager... Anita: Hvordan gjør du det med middag da? Luz María: Asbjørn slutter tidlig, og han ordner med middag. Siden jeg begynner sent, ordner jeg med frokost. Anita: Oi, jeg hadde ønsket at menn her var som mannen din. Men si meg en ting, jeg leste på internett at dere i Norge jobber så få timer i uka. Jeg tenker at dette ikke er bra for økonomien i landet, som kan bremses dersom folk jobber for lite, ikke sant? Luz María: I Norge jobber vi 37,5 timer i uka, og alle har minimum fire uker ferie. I motsetning til deg, tror jeg at folk jobber mer effektivt når de ikke er så stresset på grunn av Mauricio Sánchez Hernández, desember 2016 7
dårlig tid. Vi kan til og med levere noe som kalles for «egenmelding» når vi eller barna våre er syke noen dager i året. Da trenger vi ikke å hasykmelding fra lege. Dette gjør at folket jobber mer motivert, tenker jeg Anita: Jeg er uenig. Hadde vi gjort det slik her, hadde mange latt som om de var syke for å ha det morsomt og få betalt. Luz María: Jeg tror at når folk setter pris på en ordning, så respekterer de aller fleste reglene, slik at man kan beholde den gode ordningen. Jeg føler at de aller fleste i Norge sykmelder seg når de faktisk er syke. Anita: Men jeg leste at dere betaler masse skatt. Er det sånn? Luz María: Ja, jeg betaler ca. 25 % av lønna mi, akkurat som gjennomsnittet gjør. Jo mer man tjener, jo mer skatt betaler man. Anita: Her hadde alle rikingene kommet med et ramaskrik. Men er det ikke noen som prøver å unngå å betale skatt? Jeg prøver å betale så lite skatt som mulig. Våre politikere er jo så korrupte uansett... Luz María: I Norge er det lite korrupsjon. Selvfølgelig finnes det noen få som driver med svart arbeid, men for min del er det både ulovlig og umoralsk. Jeg synes at det blir som å stjele fra samfunnet. Dersom samfunnet skal fungere og alle skal ha det bra, trenger vi å betale skatt alle sammen. Kommenter følgende utvalgte utsagn i gruppa. Si deg enig eller uenig og begrunn: - Jeg synes at det er for tidlig å sende 1år gamle babyer til ukjente folk (i barnehagen). - Sjefene er ikke autoritære i det hele tatt. - Jeg tenker at de aller fleste i Norge sykmelder seg bare når de faktisk er syke. - Folk jobber mer effektivt når de ikke er så stresset på grunn av dårlig tid. - Dersom samfunnet skal fungere og alle skal ha det bra, trenger vi å betale skatt alle sammen. - I Norge er det lite korrupsjon. Mauricio Sánchez Hernández, desember 2016 8