Hvordan kan solcellekraftverk på landsbynivå bidra til strømforsyning til alle? Seminar for GLOBMEK-prosjekter, Norad, 22. januar 2015 Kirsten Ulsrud, Prosjektkoordinator og stipendiat, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, Universitetet i Oslo kirsten.ulsrud@sosgeo.uio.no
Mål: Solar xchange, 2012-2016 Studere og utvikle modeller for solcellekraftverk på landsbynivå i ulike kontekster Studere og delta i strategier for oppskalering, utveksling av kunnskap mellom ulike land 10 partnere fra Kenya, India, Sverige og Norge. Samfunnsvitere og praktiske eksperter Våre case: Kitui, Turkana, Homa Bay, Kirinyaga i Kenya, Chattisgarhh (og West Bengal), India og Thies, Senegal
Utvikling av lokalt prosjekt i Kitui, Kenya Valgte bevisst et «vanskelig» sted med spredt bosetting Representativt for Kenyas «Arid and Semi-Arid lands» (ASALs), samt mange områder i Afrika Vanskelige områder for elektrifisering Hvordan kan alternative løsninger organiseres i en slik kontekst?
Revenue, expenses and surplus Ikisaya Energy Centre
Tilgang til elektrisk lys, Ikisaya (Syou sublocation) Større tilgjengelighet enn alternativer, men ikke så stor som ønsket Ca. 6 % av de 384 husholdningene brukte solceller til lys og/eller telefonlading i 2010 Ca. 3 % eide et solcelleanlegg Ca. 4 % har kjøpt LED-lamper med solceller etter dette Leie av lamper: 13 % (samt skole, administrasjon, privat helsesøster, små forretninger) Ca 30 % innen 4 km radius (60 brukere) Pris ned fra 20 til 15 Ksh, noen få nye brukere, og noen leier oftere Leie av lamper i 5 nabolandsbyer: 160 husholdninger, to helsestasjoner og tre skoler (Photo: Christopher Olssøn)
Har bidratt til 20 pilotprosjekter i andre deler av Kenya Agentmodell lampeleie og telefonlading Lokale forretningsfolk låner utstyret og beholder 30 % av inntektene på lampene, samt alt de tjener på telefonlading Sentral koordinering av alle ladestasjonene Lake Victoria, en landsby på Mfangano Island: 162 husholdninger leier lamper etter 5 måneder. Mange bruker dem under nattfiske. Men kun 8% av de 2100 innbyggerne. Inntekter dekker sparing og noe nyinvestering, men ikke arbeidstid og reiser for koordinator Paradoks: At det kan gjøres enkelt, samtidig som de viktigste tjenestene beholdes. Men mister noe på veien: fleksibilitet, andre tjenester, lokal læring og lederskap, færre får tilgang på hvert sted
Pågående case-studie, staten Chattisgarh, India «Top-down», standardisert planelgging, installering og drift av små solcellekraftverk, «micro-grids» Finansieres av myndighetene, statlig og nasjonalt Subsidier til driften, lave priser til brukerne (svært fattige) Trolig mer enn 1000 landsbyer, følges opp via statlige styringsnivåer Viktige faktorer: Sterk politisk vilje og engasjement i statlig organisasjon, systematisk opplæringsordning, oppfølging i klynger. «Learning by doing» siden 2002
Teknologiforandring lokalt og nasjonalt er alltid (og må alltid være) en lærings- og innovasjonsprosess Alle casene viser at en bred definisjon av innovasjon er viktig. Sosial, økonomisk og institusjonell, forankret i kontekst, nasjonalt og lokalt Vekt på mangfoldet i mulige måter å organisere samfunn og teknologi på, for bærekraft og rettferdighet Hindringer i etablerte systemer, økonomiske interesser, myndigheters prioriteringer, politiske interesser
Fem dimensjoner av lokal infrastruktur C Socio technical design D Socio technical system as practised E Access to services Quality of services Reliability of Services B Local Conditions A Framework conditions
Faktorer som bidrar til velfungerende, lokalt drevne strømtjenester Anerkjennelse av at uforutsette problemer og konsekvenser vil oppstå i alle former for innovasjon (Russell og Williams 2002). Fleksibilitet i modellene, budsjettene og tid til oppfølging av lokale aktører, felles læringsprosesser Bruk av erfaringer fra andre steder og eksperters kunnskap Tilpasning av «sosio-teknisk design» til lokal kontekst
- Lave priser - Inkluderende tjenester - Økonomisk bærekraft - Kommersiell lønnsomhet
Ulike veier til oppskalering Ikke bare modellene i seg selv, men også typen aktører avgjør hva som kan oppskaleres NGOer kan beholde viktige kvaliteter ved pilotprosjekter og bidra til sterke lokale aktører, kombinere med arbeid innen vann, helse, utdanning, klimatilpasning. Være pionerer, sammen med forskere og lokale aktører. Gradvis oppskalering. Myndigheter stor oppskalering av standardiserte modeller, basert på egne pilotprosjekter i ulike deler av et land eller delstat (India) Privat sektor mest interessant å selge utstyr og/eller drive storskala anlegg, men piloter på drift av landsbymodeller finnes. (PPP og Senegal studeres i år) Forandring i institusjoner går vanligvis sakte, men engasjerte personer innen myndighetene kan oppnå nye strukturer raskt
Overføring til policy Innarbeidet del av prosjektet Nordic Development Fund (NDF) gir nå støtte til myndighetene i Kenya til igangsetting av 840 ladestasjoner i 420 landsbyer Basert på enkel agentmodell utprøvd i 20 landsbyer Kan trolig lære av Chattisgarhh-caset, om institusjonalisering, men annen strategi. Problem: For høy pris for leie? Mangel på fleksibilitet?
Potensiell overføring til policy Utforskning av dilemma for oppskalering - Lokal tilpasning - Flere tjenester - Lokal frihet til å bestemme - Stort ansvar lokalt - Rask oppskalering - Standardiserte modeller - Mindre tid til oppfølging av lokalt ansvarlige Samarbeid mellom policy, forskning og praksis? Forsiktig utprøving av innovative støtteordninger med vekt på mangfold, både i ordninger, typer aktører som støttes og type prosjekter? Klima og energipenger til nytte for dem som ikke kan vise til utslippsreduksjon?
Videreføring av arbeidet etter at prosjektet er over: Arbeidet videreføres i nytt prosjekt om kjønn og energi, ledet av SUM (Energia, DFID). Læringsprosessene fortsetter, gjennom nettverk, nye ideer. Sør- Sør-Nord læring erfart som nyttig! Følge opp driften i prosjektene som er startet, bruke dem til opplæring Fortsette å publisere akademiske analyser, samt «transdisiplinær» forskning
Behov for videre forskning og policy-arbeid: Hvordan kan støtteordninger utformes, for hvem og med hvilke kriterier? Fange opp engasjement, sosialt entreprenørskap? Kan vi utvikle evalueringsverktøy med sterke kvalitative komponenter? Hvordan kan el-nettet og desentraliserte løsninger utfylle hverandre? Koblinger mellom energi og redusert sårbarhet/økt handlingsrom Hvordan nå alle? Rekkevidden av spørsmålet er trolig ikke forstått i dag.
Takk for meg! o Ulsrud, K., Winther, T., Palit, D. & Rohracher, H. (2015). Village-level solar power in Africa: Accelerating access to electricity services through a socio-technical design in Kenya. Energy Research and Social Science, 5. o Muchunku, C., Ulsrud, K., Winther, T., Palit, D., Kirubi, G., Saini, A., Mauta, W. & Rohracher, H. (2014). The Solar Energy Center An Approach to Village Scale Power Supply: Report from the Solar Transitions pilot project in Kenya. o Film fra tidlig stadium av Ikisaya: http://vimeo.com/57061330
Sosio-teknisk innovasjon i praksis Bruker aksjonsforskning - ligner deltakende forskning Forskeren spiller en mer aktiv rolle, arbeider for å skape forandring i praksis sammen med andre Bruker forskning som innspill i prosesser, dokumenterer og analyserer prosess og utfall Tidkrevende, stor sannsynlighet for uforutsette utfall Kontroversiell på grunn av subjektive elementer. Må utføres med forsiktighet, ydmykhet, omsorg og selv-kritisk holdning. Unik mulighet til å forstå fenomener i dybden, underliggende årsaker, nyanser, samspill, gradvise prosesser Direkte anvendelse av forskningsresultater