1. Fagsenter på Buskerud gård forprosjektets anbefaling 2. Faglig grunnlag og innhold

1 1. Fagsenter på Buskerud gård forprosjektets anbefaling Med de mål og utfordringer som landbruket står ovenfor er det viktig å ha sterke fagmiljøer. Etableringen av et fagsenter på Buskerud gård, med utgangspunkt i det som allerede er der i dag, kan være et svært viktig bidrag til styrking av fagmiljøet. En slik styrking må skje på flere nivåer. I utviklingen av landbruket er god rekruttering og et høyt kunnskapsnivå avgjørende. Styrket konkurranseevne i alle landbrukets verdikjeder sikrer en framtidsrettet næring der bærekraftig produksjon og alternativ utnyttelse av biologisk materiale står sentralt. Ideen om et fagsenter har vært lansert av flere aktører og det har vært en positiv holdning til dette. Nye faglige og sosiale møtepunkter har blitt viktigere for å følge med i den stadig raskere utviklingen av kunnskap og teknologi ettersom antall gårdbrukere går ned og lokale produsentmiljø forsvinner. I tillegg til å sikre rekruttering til landbruksnæring og -utdanning, er kompetanse en nøkkelfaktor for landbrukets verdiskaping. Økt matproduksjon krever agronomisk kompetanse hos bonden og en uavhengig rådgivning med kunnskap og kapasitet til å gi råd i tråd med økte produksjonsmål og nye miljømål. Forprosjektet anser etablering av «Grønt fagsenter Buskerud» som vesentlig for å utvikle Buskerudlandbruket i en robust og bærekraftig retning, og for å løfte landbruksutdanningen i Buskerud opp på et høyere nivå av hensyn til næringa, rekruttering til høyere utdanning og omdømme. Grønt fagsenter Buskerud kan bidra til å oppfylle vedtatte samfunnsmessige mål i landbruksog matpolitikken, gjennom kretsløpsprinsipper som innarbeides i driftsopplegg for å styrke miljømessig, økonomisk og sosial bærekraft (landbrukets samfunnsbidrag). I stortingsmeldingen om Landbruks og matpolitikken «Velkommen til bords» (Meld. St. 9. 2011-2012) står det at «Det overordnede målet er å bidra til å synliggjøre verdiskapingspotensialer for et klima-, miljø- og ressursvennlig landbruk i Norge. Kommunene er en viktig aktør i næringsutviklingen i distriktene. Det er derfor sentralt å sikre et godt beslutningsgrunnlag for strategisk politiske veivalg. Et fagsenter lokalisert på Buskerud gård må forankres på eiersiden hos skoleeier og kommunene i midtfylket - i region Midt-Buskerud både faglig og politisk. 2. Faglig grunnlag og innhold Grunnlaget for et fagsenter på Buskerud er at det blir samlet tilstrekkelig med faglige ressurser, både fra skolen og fra ulike faginstanser innen næringa. Regionrådet i Midtfylket har sendt ut invitasjon til viktige fagmiljøer innen landbruket om etablering i et fagsenter. Foreløpig har responsen vært liten, men siden NLRØ allerede er etablert på Buskerud, vil de kunne danne basis for et fagsenter. Hva er et grønt fagsenter rundt i landet? - Favner kurstilbud som ikke dekkes av videregående opplæring eller fagskolene i landbruket - Utviklingsprosjekter på oppdrag fra bedrifter og institusjoner - Utdanning/kurs i samarbeid med andre kompetansemiljøer

2 - Fagsentre tilknyttet fylkeskommunen har hovedsatsingsområder (Mære, Skjetlein, Ulvik, Søve), men har også fokus på voksenopplæring og dagsaktuell kunnskap. Kurs gjennomføres enten på eller utenfor fagsenteret. - Målgruppe både yrkesutøvere i landbruket, foredlingsbedrifter og den mer urbane befolkning. 2.1 Yrkesfaglig utvalg for reiseliv, matproduksjon og primærnæringen Norge vil mangle 90 000 fagarbeidere om ti år, - det er kritisk. Svakest rekruttering er det innenfor primærnæringene, matindustri og reiseliv. Disse utgjør en verdikjede av samfunnsmessig stor betydning, men rekrutteringen til yrkesfagene her er svak. Det vil i økende grad bli behov for formalisert kompetanse, særlig kombinasjonen biologi og teknologi. Den teknologiske utvikling i disse næringene er enorm, noe som gjør at kompetansebehovet er i endring. Yrkesfaglig utvalg (1 av 5 utvalg nedsatt av Utdanningsdirektoratet) har nylig kommet med forslag og anbefalinger til endringer. Skolen, bransjen og foreldre har et felles ansvar for at vi har ungdommer med praktisk kompetanse av høy kvalitet, for et næringsliv i stadig mer internasjonal konkurranse. Klimaendringer, bioøkonomi og «det grønne skiftet» vil gi nye arbeidsoppgaver i primærnæringene. I landbruket går utviklingen mot mer spesialisert produksjon med økt volum, i tillegg til mer variert produksjon og tilleggsnæringer knyttet til gårdsdriften. Samtidig henter mange gårdbrukere hoveddelen av sin inntekt utenfor gården. Utviklingen i matindustrien følger tilsvarende to hovedretninger som landbruket: teknologiintensive bedrifter som produserer store volum og mindre håndverksbaserte bedrifter som produserer i mindre skala. Næringa er mangfoldig og har et sammensatt og ulikt kompetansebehov, fra ufaglærte til ulike kombinasjoner av fagkompetanse innen teknologi, håndverk og industri, håndverk, og håndverk og service. Utvalget påpeker at myndighetene må samarbeide med partene i arbeidslivet i det videre arbeidet. (Fra forord og sammendrag, yrkesfaglig utvalg for reiseliv, matproduksjon og primærnæringen, Utdanningsdirektoratet februar 2016).

3 Figur 1: Søkere til yrkesfaglige utdanningsprogrammer på Vg1, 2007 til 2015 (Utdanningsdirektoratet, 2016) Vi ser av figur 1 at rekrutteringen til utdanningsprogrammene naturbruk, service og samferdsel, og restaurant- og matfag er lav i forhold til de andre utdanningsprogrammene. For anbefalinger knyttet til matindustrien, restaurant og reiseliv viser vi til rapporten fra Yrkesfaglig utvalg for reiseliv, matproduksjon og primærnæringen. Utviklingstrekk og kompetansebehov Mer spesialisert produksjon, økt volum på større bruk krever mer spesialisert kompetanse Tilleggsnæringer som Inn på tunet og besøksgård - behov for variert kompetanse som markedsføring, salg og produktutvikling Innleid arbeidskraft fører til at mange bønder får en rolle som bedriftsleder og utvikler Fremtidens landbruksakademikere må ha kunnskap om praktisk landbruk Kombinasjon av yrkesutdanning og utdanningen på videregående nivå er avgjørende for landbrukets videre utvikling Økt lokal, håndverksbasert produksjon av mat og drikke med lokal identitet. Ofte mindre familiebedrifter knyttet til gårdsbruk, - særegen opprinnelse eller spesielle kvaliteter knyttet til produksjonsmetode, tradisjon eller produkthistorie En god struktur for ungdom og voksne En forutsetning for at landbruket skal få dekket sitt kompetansebehov, er at alle fylkeskommuner tilbyr landbruksutdanning. Elevene må ha rimelig reiseavstand til skolen Næringen trenger en solid grunnutdanning både for praktiske yrkesutøvere og for personer som ønsker seg videre til høyere utdanning Utdanningen bør være generell og inkludere elementer av bedriftsøkonomi og entreprenørskap, et treårig skoleløp er best egnet til dette Skolene bør ha egen arena for elevpraksis, da det er vanskelig å finne tilstrekkelig egna læreplasser Mange tar agronomutdanning som voksne. Opplæringstilbudet er sentralt for kompetansen i landbruket og for den enkelte næringsutøver, inkl. innvandrere. Landbruket trenger både yrkesutøvere og akademikere, Vg3 studieforberedende naturbruk må fortsatt være et tilbud i utdanningsprogram for naturbruk. Anbefalinger fra yrkesfaglig utvalg Kommunene og fylkeskommunene må styrke rådgivning og karriereveiledning i ungdomsskolen og videregående skole betraktelig Skolen og næringslivet må samarbeide tettere, og fylkene må legge til rette for møteplasser og systematisk erfaringsutveksling Skolen bør legge til rette for at kompetanse fra næringslivet brukes der læreren mangler fagutdanning Utdanningsmyndighetene bør videreføre agronom på videregående nivå som et treårig skoleløp og vurdere mer detaljerte læreplaner som sikrer at det blir lagt vekt på mat og fôr - læreplanene må fokusere på sammenhengen mellom agronomi, biologi og bioøkonomi

4 - videreføre studieforberedende Vg3 i naturbruk og flytte Vg3 sjømatproduksjon til naturbruk. - fag fra restaurant- og matfag gir nødvendig kompetanse om hygiene og råvare Utdanningsmyndighetene kan bidra til å øke fagarbeiderens anerkjennelse, omdømme, verdsetting og rekruttering ved - å ta ansvar for at utdanningen holder gjennomgående høy kvalitet - å sikre at opplæringen svarer til arbeidslivets forventninger og er kjent for bedriftene som tar inn lærlinger og fagarbeidere - at fagmiljøene/næringen kan bidra til å forme utdanningen og være en aktiv part - rekrutteringskampanjer i samarbeid med bransjeorganisasjonene - at dagens karriereveiledning/rådgivningstjeneste styrke 2.2 Grunnlaget for Grønt fagsenter Buskerud gård Det overordnete målet for landbruksutdanningen i Buskerud er å lære Buskerudbonden et klima-, miljø- og ressursvennlig landbruk, og tydeliggjøre avhengigheten mellom landbruk og samfunn gjennom korte kretsløp. Gjennom et tettere samarbeid mellom Landbruksrådgivningen Østafjells, landbruksutdanningen i Buskerud og fylkesmannens «Økologisk foregangsfylke - levende matjord» er det mulig å påvirke landbruket i en mer bærekraftig retning når det gjelder jordfruktbarhet og landbrukets miljøpåvirkning. Vesentlig her er kort avstand mellom fagmiljøet på Buskerud gård og dagens og morgendagens bønder når det gjelder formidling og implementering av verdifull kunnskap fra flere kompetansemiljøer. Landbruket får tilgang metoder for tettere koblinger fra jord til bord og tilbake til jord. Buskerud landbruksskole får verdifull hjelp til å utvikle skolen til å bli en viktig skole for utdanning av Buskeruds framtidige bønder, og samtidig utvikle Grønt fagsenter Buskerud til et kompetansesenter for jordstruktur. 2.3 Buskerud gård 2.3.1 Rosthaug videregående skole Rosthaug vgs er en skole med 701 elevplasser, 36,5 klasser fordelt på 11 studieprogrammer skoleåret 2016/17. Skolen er lokalisert på 2 steder. Hovedskolen med 547 elevplasser 26 klasser og 7 studieprogrammer og på Buskerud gård med 154 elevplasser, 10,5 klasser og 4 studieprogrammer. I tillegg har fylkeskommunen en samdriftsavtale om fjøsdrift med en gårdbruker, ikke langt unna skolen, der elevene på naturbruk kan ha undervisningsopplegg. På skolen er det til sammen 155 ansatte. Av disse er 55 på avdelingen på Buskerud gård. Dette betyr at skolen er en av de største arbeidsplassene i Modum kommune og Midtfylket. Skoletilbudet i naturbruk 2016/17 i Buskerud er planlagt slik: Ål vgs (Lien) Klasser Plasser Landbruk og gartnernæring 0,5 7 Naturbruk, fjelllandbruk 0,5 8 Kongsberg vgs (Saggrenda)

5 Naturbruk 1 12 Skogbruk 1 12 Rosthaug vgs ( Avd.Buskerud) Anleggsgartner- og idrettsanlegg 1 15 Heste- og hovslagerfag 1 15 Landbruk og gartnernæring 0,5 9 Naturbruk 2 30 Sum 7,5 108 Lærlinger 36 Elever på skoler i andre fylker 13 Elever i andre fylker fordeler seg slik skoleåret 2015/16: Lena-Valle vgs: 1 på Vg2 Skogbruk Øksnevad vgs: 1 på Vg1 Naturbruk Tana vgs: 1 på Vg1 Naturbruk Alle disse betaler vi for på bakgrunn av dokumentasjon. Fagskole: Det er fra skoleåret 2016/17 etablert et fagskoletilbud for fjelllandbruket på Ål avd Lien i regi av fagskolen Innlandet. Friskoler: Tomb vgs: 3 på Vg1 Naturbruk, 2 på Vg2 Heste- og hovslagerfag, 2 på Vg2 Landbruk og gartnernæring Gjennestad vgs: 1 på Vg2 Anleggsgartner, 1 på Vg2 Landbruk og gartnernæring Øya vgs: 1 på Vg1 Naturbruk Skoletilbudet fremover blir vurdert i revidering av langsiktig skoleplan som det nå arbeides med. Den skal behandles politisk høsten 2016. Skolens planer for naturbruksutdanningen i framtiden: «Hestetilbudet er motoren i vårt skoletilbud skoleåret 2015/2016. Toppidrett hest har skaffet skolen god PR og vi blir omtalt som et kvalitetstilbud på dette området. Vi ser at dette tilbudet er viktig for rekrutteringen til Vg1Naturbruk. Vi har tradisjon for å kunne tilrettelegge et bra skoletilbud for faglig svake elever. Dette feltet blir viktig for oss framover. Her har vi god kompetanse som vi må videreføre i framtidig skoletilbud. Vi vil i framtiden fremstå med klarere profiler innen naturbruk. Et tilbud for grunnkompetanse og et tilbud for full kompetanse innen naturbruk. Det er meget viktig for skolen for å kunne veilede framtidige søkere og foresatte. Rosthaug VGS er med i et forsøk på 2+2 for naturbruk, det vil si 2 år i skole og 2 år i lære lik annen fagopplæring. Hva dette vil føre til er det alt for tidlig å si noe om. Mange fylker har signalisert at de vil fortsette med 3 år i skole. Fra jord til bord Skolen samarbeider i dag tett med Vg1 Restaurant- og matfag som er lokalisert på Buskerud

6 gård. Skolen ønsker framover å styrke dette samarbeidet ytterligere. Kompetansen som programområdet innehar er meget viktig for naturbruk og lokal foredling av matvarer. Et raskt søk viser at Buskerud har nærmere 70 lokale matprodusenter med ulike produkter. Distribusjon skjer via nettsteder, matbutikker, gårdsbutikker, Bondens marked m.m Dette er derfor et område med stort entreprenørskap som er viktig å utvikle videre for kommende bønder. Naturbruk Vi jobber godt med markedsføring og har økt søkningen til Vg1 Naturbruk kraftig. Målet er nok søkere på Vg1 til å dekke de tre Vg2 kursene vi har i dag. Vi ønsker allerede på Vg1-nivå å kunne begynne å spisse utdanningen mot de tre Vg2 retningene. Dette forutsetter 3 fulle klasser på Vg1. Fortsatt satsing på hest i årene som kommer. Siden dette er det området vi i dag har best kompetanse og fasiliteter på bør vi fortsette å satse på dette. I tillegg til skoletilbudet er det bygget opp et godt tilbud utenfor skoletiden med rideskoletilbud som benyttes av lokalbefolkningen. Søkningen til Vg2 Landbruk har de siste årene vært dårlig. Det blir viktig for oss framover og levere et godt tilbud på dette området. Siden vi ikke har elever nok på Vg1 Naturbruk ser det ut til at det er Vg2 Landbruk som taper kampen om elevene. Nå når søkningen igjen går oppover på Vg1 Naturbruk vil vi tydeligere kunne markedsføre denne retningen blant våre elever. For å kunne levere kvalitetsundervisning på nasjonalt nivå vil et samarbeid med kompetansen som finnes i et grønt fagsenter være viktig for oss. Her kan skolen hente fagkompetanse for sine lærere og vi kan i enkelte tilfeller benytte fagsenteret som lærerkrefter på Vg2 nivå. Skolen har et sterkt ønske om å knytte seg opp mot voksenagronomutdanningen. Dette i samarbeid med «Grønt fagsenter». Skolen ser for seg et aktivt samarbeid på dette området. Skolen ser lokalisering av et fagsenter på Buskerud gård som viktig for Naturbruk sin utvikling. Her vil man kunne finne kunnskap og samarbeidsformer som kan styrke Naturbruk som linje. Dette er også viktig for konkurransen mellom naturbruksskolene hvis det blir større regioner. Da de aktuelle naturbruksskolene i andre omliggende fylkeskommuner har Grønt fagsenter eller er i gang med å etablere dette. 2.3.2 Eiendom bygg Siden 2010 er det investert store beløp på avdelingen på Buskerud med bakgrunn i fylkestingsakene 47/10 og 49/11. Til sammen er det siden 2010 investert ca 108 mill kr i rehabilitering og nybygg. I tillegg blir det i 2016 /17 investert ytterligere 85 mill kr (?) slik at til sammen blir det investeringer/oppgraderinger i bygg og infrastruktur på ca 200 mill eks. mva. Dette viser at fylkeskommunen satser på avdelingen på Buskerud gård. Det aktuelle kontorbygget for «Grønt fagsenter» blir det gamle administrasjonsbygget som skal rehabiliteres vinteren 2016/16. Det kan etableres ca 20-25 kontorplasser i bygget. Utleie vil skje i regi av bygge- og eiendomskontoret i fylkeskommunen. 1. Første etasjen med 10 kontorer blir trolig leid ut til landbruksrådgivningen. Det planlegges at de som leier kontor kan spise i kantinen som vil bli bygget om i nærliggende bygg. Der vil det etter planen også etableres et auditorium med ca 60 plasser.

7 2.3.3 Gårdsbruket Skolen drifter i dag ca 200 daa av de 600 daa jord som hører til gården. Den vurderer å ta over hele arealet når samdriftsavtalen går ut våren 2018. Skolen drifter i dag de ca 600 daa skog den har rundt gården. Bygge opp kunnskap om kretsløpsjordbruket. I denne satsningen ligger også å knytte seg nærmere opp mot lokalsamfunnet og kunne være en bidragsyter ovenfor lokalsamfunnet innen dette området. I dette ligger også et ønske om å utvikle et Inn på tunet-tilbud. To eksempler på målgrupper kan være psykisk helse og innvandrere. Begge disse gruppene kan ha stor glede av å dyrke egne produkter og stell av dyr, samtidig med at de integreres i samfunnet som finnes på et gårdsbruk. Skolen ønsker et melkefjøs på ca 30 melkekuer. Vi vil da kunne tilby en komplett naturbruksutdanning med god kvalitet. Vi ser i dag at vi ikke har oppnådd et godt produkt innen melkeku etter at vårt eget melkefjøs ble nedlagt. Vi har i dag en samdriftsavtale med en lokal melkeprodusent, men fjøset ligger et stykke unna skolen og dette er nok en av grunnene til at vi ikke har fått til et tilfredsstillende tilbud. Et melkefjøs inne på skolen vil gi oss en arena som er lett tilgjengelig for elevene. Et fjøs som benyttes i opplæring setter også ekstra krav til drift og utforming, noe som er vanskelig å få til hvis vi skal benytte et tradisjonelt fjøs utenfor skolen. 2.4 Kretsløpsjordbruk og lokalt matvaresystem Kretsløpsjordbruk og lokalt matvaresystem er strategisk viktig for utvikling av landbruket i Buskerud uavhengig av driftsform. Østersjølandene har via to EU-prosjekt - BERAS (Baltic Ecological Recycling Agriculture and Society), gjennomført en bred studie av hva som var nødvendig for å redde Østersjøen fra å bli en død sjø på grunn av overgjødsling med nitrogen. Dette arbeidet har ført til Diet for a green planet der fokus er kosthold med utgangspunkt i globale forutsetninger og etisk forsvarlig fordeling av ressurser. BERAS involverer kommuner, skoler, institusjoner, privathusholdning og dagligvarehandel i et opplegg som innebærer bruk av en større andel vegetabiler i kosten. Prinsippene i «Diet for a green planet» er egna for oss i Buskerud. Hvordan kretsløpstenkning og praksis kan bidra til å gi landbruket større bærekraft er hovedmålet. Modeller og metoder for å redusere erosjon og næringsavrenning fra jordbruket til Østersjøen kan overføres til jordbruket i Buskerud, som grunnlag for vannforvaltning, klima, miljø og landbruksbasert næringsutvikling. I kretsløpsjordbruk ligger et stort potensial for å synliggjøre jordbrukets miljøinnsats og produksjon av miljøgoder. Temaene er relatert til klimagassutslipp og karbonbinding, samt til forurensning til vann, jord og luft. Et miljø- og klimavennlig landbruk i praksis, med direkte forbindelse mellom landbruk og samfunn, bør vektlegges. Andelsbruk der forbrukere kan knytte direkte kontakt til landbruket - og bygge tettere allianser, hører naturlig inn her. Områder utover matproduksjon hører også med i kretsløpstanken, ved at ressursene i matavfall og annet organisk avfall fra storsamfunnet bringes tilbake til landbruket som en ressurs for energiproduksjon, gjødsel og jordforbedring.

8 2.5 Kompetansesenter for jordstruktur Landbruksrådgivningen Østafjells lanserte første gang i 2013 et prosjekt med utgangspunkt i Regionalt Bygdeutviklingsprogram for Buskerud. I RBU (FMBU 2013-2016) Kapittel 6.6 Kompetanse og rekruttering står følgende om å styrke skolene ved oppbygging av regionale kompetansesentre for landbruket i Buskerud: «Fagsenter på Rosthaug vgs. avd. Buskerud, om jordkultur og avrenning». Prosjektet som da manglet forankring hos skoleeier er sammen med prosjektet Kretsløpsjordbruk og matvaresystemer utgangspunkt for dagens utredning. I sist nevnte var Landbruksrådgivningen Østafjells involvert sammen med Landbruksskolen og Fylkesmannen. Bak dagens utredning står fylkeskommunen som skoleeier sammen med de tre oven nevnte og Modum kommune. Skolen har i tillegg til Kretsløpsjordbruk og matvaresystemer også et Inn på tunet-prosjekt som ikke er satt i gang, der skolen både er kjøper og tilbyder av IPTskoletilbud. Disse tre prosjektene går sammen til essensen av anbefalingene fra Yrkesfaglig utvalg. Norsk landbruk skal bidra til at selvforsyningen av mat basert på norske ressurser opprettholdes og økes i takt med en voksende befolkning. Det må derfor utvikles driftsformer som kan levere kvalitet og volum av gode norske produkter i et langsiktig perspektiv. Aktuelle driftsopplegg må i tillegg gi grunnlag for verdiskaping som gir nødvendig driftsøkonomisk lønnsomhet i produksjon, foredling og omsetning, lokalt og regionalt. Et landbruk, som i større grad er basert på kretsløpsprinsipper, vil kunne møte ulike utfordringer samtidig med at flere hensyn integreres i aktuelle driftsopplegg og i tettere relasjoner til samfunnet. Derfor er det viktig å fokusere på kretsløpstenkning og matvaresystemer i praksis på en helhetlig måte, vinne erfaringer og utvikle ny kunnskap. 3. Administrative, økonomiske og organisatoriske forhold Administrative forhold Et grønt fagsenter kan organiseres på ulike måter. Grønne fagsentrene rundt i landet har løst dette på ulik vis. De fleste har forbindelse med fylkeskommunen eller en læringsinstitusjon, mens andre er samlokalisert i et selvstendig fagmiljø: Fagsenter Fylkeskommunen (fk) Samlokalisering Mære, Nord-Trøndelag X Gjennestad, Vestfold X Skjetlein, Sør-Trøndelag X X Ulvik, Hordaland X Søve, Telemark X (X) Hvam, Akershus X Blæstad, Hedemark (X) X

9 Av tabellen ser vi at et fagsenter kan organiseres på flere måter. Noen er direkte underlagt fylkeskommunen (for eksempel Mære), andre har et samlokalisert fagmiljø uten direkte kontakt med en læringsinstitusjon (for eksempel Gjennestad), mens vi også finner kombinasjoner av disse to variantene (for eksempel Blæstad). Mære landbruksskole, Utviklingsavdelingen, Nord-Trøndelag: En del av Mære landbruksskole (fylkeskommunen) Strategisk råd som styrende organ Utviklingsavdelingen delt inn i fagområder: matnavet, klima/energi, skogbruk og landbruk Skal være selvfinansierende, ingen grunnbevilgning 50 % av inntektene fra kursavgifter, resterende inntekt fra prosjektmidler Bruker mye tid på å skaffe finansiering. Fakturerer alle timer som blir brukt. Hovedsatsing: Lokalmat, volumproduksjon i jordbruket og energi- og klima i landbruket. Har stort nedslagsfelt (3 fylker) Utdanning i nært samarbeid med andre kompetansemiljøer Påtar seg div. utviklingsprosjekter på oppdrag fra bedrifter og institusjoner. Grønt Fagsenter Landbruksportal Vestfold (Gjennestad): Grønt Fagsenter leier 3 bygninger av Gjennestad gartnerskole Frittstående i forhold til Gjennestad/fylkeskommunen 9 tjenesteytende/rådgivende organisasjoner innen landbruk er lokalisert på fagsenteret Vestfold Bondelag er navet Er sekretariat for ytterligere 6 organisasjoner Felles møte-/kursrom Benytter også forelesningssal og kjøkkentjenester på Gjennestad Deler fellesutgifter etter bruk Samarbeider om kursvirksomhet (forelesing, påmelding m.m.) Hjemmeside er landbruksportal for Vestfold, brukes også av offentlige aktører Landbrukssenteret Blæstad, Hedemark Høgskolen i Hedemark er vertskap og er samlokalisert med 7 landbruksrelaterte virksomheter (leietakere). Styringsgruppe med en representant fra hver leietaker for å diskutere felles problemstillinger. Jevnlige lunsjseminarer for hele fagmiljøet Hedemarken landbrukskontor (Hamar, Løiten og Stange) har også tilhold på Blæstad. Positivt med samlokalisering, men varierende grad av faglig nytte for leietakerne. Samarbeidet på tvers av fagmiljøene ikke så aktivt som man hadde ambisjoner om ved etableringen av landbrukssenteret. Det er også noe konkurranse mellom fagmiljøene ved søknad om prosjektmidler. Landbruksrådgivinga har emneansvar for jordbruksfagene ved høgskolen. Landbrukskontoret har gjesteforelesninger for studentene

10 Studentene kan delta på fagmøtene som arrangeres. En del innleveringsoppgaver baserer seg på utredninger og prosjekter som aktørene i landbrukssenteret har behov for å få utført. Flere fagsentra har erfart at et viktig suksesskriterium er å ha en styringsgruppe som et bindeledd mellom eierne/driverne og næringa. Her må det være deltakelse fra både landbruksnæringa (faglag) fylkeskommune (utdanning), fylkesmannen og fagsenteret (jfr. strategisk råd på Mære og styringsgruppe ved Blæstad). På den måten ansvarliggjør man partene, slik at fagsenteret får den rollen og oppmerksomheten det bør ha for å kunne utvikle seg i takt med behovet. Et fagsenter bør ha en koordinerende rolle og brukes som et nav blant «grønne» organisasjoner og kursholdere. Det må derfor etableres et godt kontaktnett med andre aktører utenfor fagsenteret, det er naturlig å samarbeide med for gjennomføring av kurs, utviklingsarbeid osv. Fagsenteret bør stå for en felles profilering av kursvirksomhet, også i forhold til aktører som er lokalisert utenfor fagsenteret. Ved lokalisering på en videregående skole må man også kunne legge til rette for gjensidig nytte mellom elever og fagsenter, i forbindelse med elevoppgaver og undervisning, selv om skolen ikke er den aktive part i fagsenteret. Hovedsatsingsområder Det må også vurderes hvilke fagfelt Buskerud skal ha spisskompetanse på. Her må man velge temaer som er framtidsrettet og spennende, samtidig som det harmonerer med ressurstilgangen. Det er nevnt kretsløpsjordbruket som et aktuelt satsingsområde, der også energitilgang er en naturlig del av et bærekraftig landbruk. I tillegg er det tradisjon for både helse/omsorg og lokalmat i vårt distrikt. Økonomi: Fagsentrene underlagt Fylkeskommunene rundt i landet er stort sett selvfinansiert, med inntekter hovedsakelig fra kursavgifter og omsøkte offentlige prosjekt-/tilskuddsmidler. Hovedinntrykket er at når disse er de eneste finansieringskildene beslaglegges mye ressurser (tid) og det skaper et stressmoment i hverdagen. Grunnbevilgning fra fylkeskommunen er et savn blant flere fylkeskommunale fagsentre. De selvstendige fagsentrene har også inntekter fra offentlige prosjekt-/tilskuddsmidler og kursavgifter, men har i tillegg inntekter fra rådgiving og tjenesteyting. Hver enkelt virksomhet har sin egen selvstendige økonomi. Forprosjektet må gi noen vurderinger av tilknytningsformer i forhold til skolen (BFK) og de omliggende kommuner. Det kan være gunstig med en finansiering over 3 år i første omgang for så å evaluere erfaringer. Men fagsenteret må gis skikkelige rammebetingelser i oppstartsfasen med vekt på å bygge det faglige innholdet til fagsenteret. Noen problemstillinger som må avklares/vurderes: - Hvor mye ressurser er tilstrekkelig for å etablere et fagsenter? - Hvilke fagmiljøer innen landbruket skal man samarbeide med utenfor fagsenteret? - Hvor mye ressurser ønsker skolen/fylkeskommunen å legge i et fagsenter? - Hvor mye vil omliggende kommuner bidra med?

11 - Kan fylkesmannen bidra i en oppstartsfase? - Hvilke inntekter kan et fagsenter generere? - Budsjettmessig organisering. Skal det være en egen virksomhet/eller del av budsjettet til Rosthaug vgs? 4. Kommunale og regionale forhold Lokal forankring Etableringen av et fagsenter har blitt tatt opp fra flere aktører (både lokalt og regionalt) og det har vært en positiv holdning til dette. Nedenfor er det referert til flere av disse: Regionrådet for Midt-Buskerud: Regionrådet er positive til etablering av et fagsenter på Buskerud gård. Et slikt fagsenter sees på som et tiltak for å styrke fagmiljøet rundt landbruket spesielt og grønne næringer generelt. Regionrådet ønsker at det gjennomføres et forprosjekt rundt etablering av et fagsenter for å belyse og avklare viktige forhold. Resultatet av dette skal være en anbefaling hvorvidt det skal etableres et fagsenter eller ikke. Følgende vedtak ble gjort av regionrådet 27.11.15: Regionrådet ønsker å være med som deleier i forprosjektet om et mulig Grønt fagsenter, og det er ønske om at Ståle Versland representerer regionrådet i styringsgruppa.» Fylkeskommunen vedtok å bevilge inntil kr 85.500 til forprosjektet "Grønt kompetansesenter" på Buskerud gård. Det ble også stilt krav om loka forankring ved at Regionrådet for Midt- Buskerud blir eier av forprosjektet. Aktivitet og interesse i Midt-Buskerud Ordførere og rådmenn i Midt-Buskerud har ønsket å vurdere muligheten for å se på felles landbrukskontor i Midt-Buskerud. En aktuell lokalisering av dette kunne være i tilknytning til et fagsenter på Buskerud gård. Dette ble aktualisert når det ble kjent at fylkeskommunen var i gang med å bygge ut og oppgradere bygningsmassen på Buskerud gård i 2016/17. Grønt fagsenter er en idé som er født ut i fra dette. Det ble arrangert et større fellesmøte i januar 2015 med fokus på hva et slikt fagsenter kunne være og hvem som kunne være aktuelle inn i et slikt fagmiljø. 9. oktober 2015 ble det holdt et sonderingsmøte med bred representasjon fra Buskerud fylkeskommune og region Midt-Buskerud. Mange forhold rundt et fagsenter ble drøftet. 23. oktober var det et nytt møte med representanter fra Buskerud fylkeskommune, region Midt-Buskerud, Fylkesmannen i Buskerud og Norsk Landbruksrådgiving Østafjells. Møtet fulgte opp forhold rundt etableringen av et fagsenter og foreslo en arbeidsgruppe til å følge opp dette videre. Utviklingsplanen for landbruket i Modum kommune (2014): Utviklingen på Buskerud (gård) fremover bør sees på som interessant for landbruket i kommunen og regionen for øvrig. Mulighetene på Buskerud er mange og kan være viktig for å gjennomføre flere av målene og tiltakene i utviklingsplanen.

12 Mål i utviklingsplanen er blant annet: - Styrke kompetansenivået og fagmiljøet - Samordne og styrke samarbeidet mellom næringens ulike aktører - Sikre rekruttering til landbruket Av viktige tiltak i utviklingsplanen er det i denne sammenhengen ansett som viktig å etablere et fagsenter på Buskerud gård. Regionalt bygdeutviklingsprogram for Buskerud (2013-2016) - Fylkesmannen i Buskerud: Styrke skolene ved oppbygging av regionale kompetansesentre i Buskerud. Fagsenter på Rosthaug vgs. avd. Buskerud, om jordkultur og avrenning. I november 2012 ble det gjennomført et felles høringsmøte for regionalt bygdeutviklingsprogram og strategien. Deretter ble bygdeutviklingsprogrammet og strategien sendt på høring til næringsorganisasjonene, kommunene, fylkeskommunen, Innovasjon Norge og andre målgrupper. Regionalt bygdeutviklingsprogram ble lagt fram for Hovedutvalg for regionalutvikling i Buskerud fylkeskommune, som ga sin tilslutning til programmet. Buskerud fylkeskommune og fylkestinget: En generell holdning til et slikt fagsenter kan også reletares til samarbeidserklæringen (punkt 4.8.) til samarbeidspartiene i fylkestinget høsten 2015: " Fylkeskommunen styrker kompetanse og bygger opp kapasitet på en bærekraftig forvaltning av naturen, samt på miljø og klima. I fylkesutvalgets forslag til nytt handlingsprogram er det vedtatt følgende verbalpunkt: "Fylkestinget ber fylkesrådmannen starte en prosess for å styrke og samordne det faglige samarbeidet på tvers av fylkeskommunens virksomheter (skoler). Hovedmålsettingen med slik styrking skal være å heve det faglige nivået og bli en bedre samarbeidspartner for bransjer og arbeidslivsaktører. Det forutsettes at Yrkesopplæringsnemda og hovedutvalget for utdanning involveres i arbeidet og at konklusjoner fremlegges til fylkestinget i forbindelse med revidering av "Kunnskapsskolen Buskerud" Forprosjektet (arbeidsgruppen) vil derfor i samarbeid med fylkesutdanningssjefen vurdere hvordan dette prosjektet passer inn i dette. Kommunereformen/regionreformen Hvor stort nedslagsfelt tenker man at fagsenteret skal ha? Arbeidsgruppa tror det på sikt blir for snevert å tenke kun vår region, evt. bare Buskerud. Man bør se fagsenteret i sammenheng med andre etableringer i Akershus, Vestfold og Telemark (Hvam, Gjennestad, Søve), slik at man har mulighet til å samarbeide og utfylle hverandre, ideelt sett uten å konkurrere. Det er viktig å se noen år frem i tid. Dersom kommunene i Midtfylket finner sammen og Buskerud fylkeskommune går inn i en større region er det viktig for naturbrukstilbudet i Buskerud at kompetansemiljøet på Rosthaug vgs avd Buskerud styrkes. Alle de omliggende fylkene har store naturbruksskoler som har eller er i ferd med å bygge opp grønne fagsentre i tilknytning til skolene. Etter signalene sentralt fra vil dette bli en virkelighet om 4-5 år. Landbrukskontoret til Buskerud? I diskusjonen om etablering av fagsenter på Buskerud er det i denne omgang ikke aktuelt å vurdere lokalisering av landbrukskontor. Deltakelse av landbrukskontor er ikke avgjørende for etablering av fagsenter (se egen rapport). Hvordan kommunestrukturen ser ut når resultatet av kommunereformen foreligger vil sannsynligvis være avgjørende for om lokalisering av landbrukskontoret blir på Buskerud eller ikke.

KOMMENTAR: Går vi for en løsning der: - skolen/fylkeskommunen står for fagsenteret med en hel stilling og en grunnbevilgning? - organiseringa blir en blanding av Blæstad og Mære? - fagsenteret knytter til seg samarbeidende faginstanser, både som leietakere og utenfor Buskerud? - NLRØ og et par andre er tilstrekkelig for å komme i gang med fagsenteret? - man etablerer en styringsgruppe som staker ut kursen til fagsenteret? - kursvirksomhet skjer i regi av fagsenteret som en merkevare? - 13