SYKEPLEIETJENESTEN FYSIOTERAPEUT

Årsmagasin 2009

TVERRFAGLIG TEAM Rehabliliteringstilbudet ved Sunnaas sykehus HF (SunHF) er basert på tverrfaglighet. Dette innebærer at fagpersoner med ulik bakgrunn jobber sammen med pasienten. Teamet blir satt sammen ut fra pasientens behov, et stort spekter av profesjoner deltar i rehabiliteringen. SunHF utmerker seg ved at mange faggrupper jobber sammen og at det i foretaket er store, aktive fagmiljøer med mange spesialister. SYKEPLEIETJENESTEN FYSIOTERAPEUT PSYKOLOG ERGOTERAPEUT LEGE SPESIALPEDAGOG SOSIONOM

Innhold Sunnaas sykehus HF et nasjonalt lokomotiv innen spesialisert rehabilitering...4 Rehabilitering vel så viktig som akuttbehandling...5 Samhandling hva er det, egentlig?...6 Satsing på forskning betaler seg...7 Pasienten i førersetet...8 I front for våre målgrupper... 10 Unike på vurdering og rehabilitering... 12 For pasienten i alle faser etter skade... 14 Unik spesialpedagogisk kompetanse kombinerer helse og opplæring... 16 Sunnaas sykehus står for kunnskap... 18 Først ute med CARF-akkreditering i Norge... 20 Kunnskapsutvikling og brukerarbeid er to sider av samme sak... 21 Forskningsprosjekt om ryggmargsbrokk og kognitiv trening... 22 «Sunnaas vil ikke ha flere pasienter»... 23 Kunstner i tverrfaglig team... 25 Læringsportalen deling av kunnskap og kompetanse... 26 Stort engasjement for rehabiliteringsfeltet... 27 Kunsten å formidle... 28 Sentral rolle innen et stort og viktig felt... 30 Kart over organisasjonen... 31 Foretaksledelsen ved SunHF... 31 Årsmagasin 2009 Sunnaas sykehus HF 3

Sunnaas sykehus HF et nasjonalt lokomotiv innen spesialisert rehabilitering Sunnaas sykehus HF (SunHF) har siden helsereformen i 2002 utviklet seg fra å være et foretak med rundt 450 ansatte på én lokalisering, til fem lokaliseringer og nærmere 750 ansatte ved inngangen til 2010. Samtidig har foretaket vært gjennom fem «nådetider». Dette har vært en lang prosess med fokus på å fusjonere SunHF med Ullevål universitetssykehus HF/Oslo universitetssykehus HF (OUS). Foretaket har i denne perioden likevel hatt full fokus på utvikling av kliniske tilbud, satset sterkt på forskning og internasjonalt samarbeid, samt etablering av en egen samhandlingsavdeling. Satsingen har vært en suksess, som blant annet kan dokumenteres ved at samtlige kliniske behandlingsprogrammer er akkreditert på høyeste internasjonale nivå. Fremtidens strategi 2020 Utfordringen til HSØ er hvorvidt RHFet ønsker å satse videre på den suksessoppskriften som SunHF har utviklet, eller endre til det usikre. Utfordringen beskriver inngangen til den 6. «nådetiden» for SunHF hvor alterna tivet til en videreføring av et selvstendig SunHF er en organisatorisk tilknytning til OUS. SunHFs klare råd er å satse videre på et selvstendig rehabiliteringsforetak som har lagt følgende strategi til grunn for videre utvikling av foretaket og pasienttilbudet: Økt poliklinisk aktivitet (tredobling innen utgangen av 2012) Økt dagbehandling Redusert liggetid Redusert ventetid Økt bruk av ambulant virksomhet Økt bruk av telemedisin Forskningssatsingen har resultert i at SunHF i dag er landets største forskningssenter innen rehabiliteringsforskning med stabilt vel 20 pågående PhD-prosjekter, vi har fått en akademisering av fag feltet gjennom tverrfaglige forsknings faggrupper og vi har i dag et formelt eta - blert samarbeid med Karolinska Institutet, Göteborgs Universitet og Syd-Danske Universitetet i Odense. Til knytningen til Oslo Universitet er forsterket gjennom formell tilknyting til både det medisinske og det psykologiske fakultetet. Etableringen av egen samhandlingsavdeling har resultert i at vi har utviklet et sterkt samhandlingsnettverk på tvers av helseregionene, dette har igjen medvirket til at vi har fått ansvar for regional koordinerende enhet i Helse Sør-Øst (HSØ). Gjennom vår strategi er vi i forkant på flere satsingsområder i HSØ og ligger i front når det gjelder telemedisin, e-læring og bruk av sosiale medier. Norge trenger et lokomotiv for videreutvikling av rehabiliteringstilbudet og SunHF står på perrongen og er klar for reisen mot 2020. Overnevnte vil medføre at flere pasienter vil få tilbud ved SunHF og mer helse for hver krone. Videreføre satsingen på forskningen med målsetting om et nasjonalt forskningssenter innenfor rehabiliteringsforskning Prioritere og videreutvikle evidensbasert opplæring og evidensbaserte behandlingsprogrammer Utvikling av de landsdekkende tilbudene for et mer ressurseffektivt og kvalitativt pasienttilbud på tvers av helseregionene Iverksette og gjennomføre en nordisk oppgave- og funksjonsfordeling for lavfrekvente og komplekse målgrupper SunHF har en klar strategi for videreutvikling av det fremtidige spesialiserte rehabiliteringstilbudet i Norge. Evnen til å gjennomføre denne strategien er sikret gjennom de sterke særfaglige og tverrfaglige miljøene, samt forskningsaktiviteten som er etablert. I 2010 fremstår SunHF som et godt organisert og veldrevet foretak som kan identifiseres med følgende: SunHF har lykkes med utviklingsstrategien til beste for pasienttilbudet SunHF har ivaretatt merkenavnet Sunnaas sykehus SunHF har levert stabilt og godt på resultater innenfor de ressursrammer som er stilt til disposisjon Argumentet om at SunHF er for lite til å fortsette som eget HF er uforståelig. Lite i HSØ, men Europas største spesialsykehus innen rehabilitering. Norge trenger et lokomotiv for videreutvikling av rehabiliteringstilbudet, og SunHF står på perrongen og er klar for reisen mot 2020. Einar M Strand Adm. dir. 4 Årsmagasin 2009 Sunnaas sykehus HF

Rehabilitering vel så viktig som akuttbehandling I 2009 har spesialisert rehabilitering fått større oppmerksomhet enn noen gang. Det er stadig flere som forstår viktigheten av rehabilitering innenfor spesialisthelsetjenesten. Både ny dokumentasjon og brukererfaring viser at korrekt gjennomført spesialisert rehabilitering er like viktig for et godt resultat, som korrekt gjennomført akuttbehandling. Der er også økende forståelse for at «kronikerrehabiliteringen» er kompleks og viktig. Denne økte oppmerksomheten stiller store krav til videre utvikling av kompetanse som grunnlag for gode nok rehabiliteringsresultater. Disse resultatene må vi kunne dokumentere. Derfor ligger det foran oss en svært spennende og utfordrende periode som vi kan kalle den «obligatoriske overgangen til faglig dokumentasjons- og rapporteringsvirksomhet». Faglige kvalitetsregistre må på plass i virksomheten vår, og nye IKT-løsninger må gjøre disse tilgjengelige og anvendelige i den daglige virksomhet. Korrekt gjennomført spesialisert rehabilitering er like viktig for et godt resultat, som korrekt gjennom - ført akuttbehandling Sunnaas sykehus HF (SunHF) har i dag tre klinikker: Klinikk for ryggmargsskader og multitraumer (RMM), Klinikk for hjerneskader (HS) og Klinikk for nevrorehabilitering (NR). Det har vært en overordnet oppgave i 2009 å få innarbeidet en forståelse for hvilke rehabiliteringsoppgaver som hører hjemme på regionalt nivå, og som derfor SunHF skal utføre innenfor feltet spesialisert rehabilitering. I den anledning har vi hatt stor nytte av å kunne beskrive vårt kliniske tilbud i form av programmer; primærrehabiliteringsprogrammer 1, funksjonsprogrammer 2 og aktivitetsprogrammer 3. Vi har i løpet av året lært at det kan være uklare grenser mellom det som defineres som regionale, lokale og områdeoppgaver, og vi har tatt initiativet til diskusjon om flere nasjonale oppgaver. RMMs målgrupper er klart definerte (ryggmargsskader, store multitraumer og brannskader). Enstemmig på regionalt foretaksnivå, er målgruppene definert som en regional funksjon. Det samme gjelder de alvorlige hodeskadene ved HS. Der har man imidlertid enda noen uklarheter rundt definisjonen av hjerneslagpasientene som skal rehabiliteres på SunHF. NRs skjebne er å være «utprøvningsklinikken. Det er økende forståelse for hvor viktig rehabiliteringen av kronisk funksjonshemmede er på regionalt nivå. Det står riktignok mye arbeid igjen både i forhold til definisjon av målgrupper, prioriteringskriterier og enighet om hvilke oppgaver som hører hjemme på regionalt nivå. Klinikken sliter med ressursknapphet både på utstyr og arbeidskraft. Spesielt gjelder dette fysioterapi som det etterlyses i alle våre brukerundersøkelser. Det er et tankekors at et regionalt foretak med universitetsfunksjoner, ikke har råd/ressurser til å gi visse avanserte rehabiliteringstilbud som enkelte pasienter drar til andre land for å skaffe seg når rehabiliteringen på SunHF er avsluttet. Spesialistene våre er likevel engasjert i flere av disse tilbudene som sykehuset selv ikke kan tilby. Stadig flere fagpersoner tilegner seg akademisk kompetanse, både gjennom egen utdanning og forskning, og gjennom at sykehuset bevisst har satset på evidensbasert opplæring. Dette kommer gradvis samtlige kliniske avdelinger til gode. Det er i 2009 ansatt to nye overleger med doktorgrad i kombinasjonsstillinger klinikkforskning. Fagdirektør Nils Hjeltnes, dr.med. 1 etter nye skader/sykdommer med komplekse funksjonstap 2 intensiv trening av svelgefunksjon, gangfunksjon, vannlating, håndfunksjon o.l. i kronisk fase 3 bilkjøring, yrkesrettet rehabilitering av egne målgrupper i kronisk fase Årsmagasin 2009 Sunnaas sykehus HF 5

Samhandling hva er det, egentlig? Sunnaas sykehus HF (SunHF) har spurt flere kommuner om hvordan det er å samhandle med oss. Vi vil gjerne være gode på samhandling, og vil derfor vite hva som er bra i det vi gjør og hva kan vi gjøre bedre. Jo, sier en kommune, hos oss får «Petter» to timer fysioterapi i uken og det er en god innsats i kommunen. For oss er det en utfordring å formidle dette til Petter. Hos oss får han fysioterapi to ganger om dagen. Pasienter som reiser fra SunHF vil som regel ha mulighet til å klare mer, eller «øke sin funksjon» som det heter på vårt språk. Få nyskadde er ferdig rehabilitert når de reiser fra oss, de begynner bare på neste etappe; bo og leve hjemme med de endringene som skaden eller sykdommen har gitt så selvstendig som mulig. Vår oppgave er å bidra til å gjøre dette så oppnålig som mulig. Flere kommuner sier de har et stort ønske om kompetanse, hjelp til å yte Petter den bistand han trenger hjemme utfra kunnskapen om den diagnosen og det rehabiliteringsforløp han er i. Det vil vi gjerne bidra med. Vi tilbyr hospitering, nettverksmøter, ambulerende team, videokonferansemøter, møter med familien, møter med ansvarsgrupper osv. Alt etter hva som er hensiktsmessig for Petter og hans nye hjelpere i kommunen. Etter hvert har kommunene lært oss at vi ikke skal love pasientene hva de får av kommunale tjenester når de kommer hjem. Det skal vedtaksfestes og kommunen har et mangfold av virkemidler, dette skal de ha full styring på. Det er forståelig, og langsomt har vi lært å være forsiktige. Så hva er kommunal rehabilitering? Drammen kommune var tydelig, og sa: «Hos oss er ikke rehabilitering et sted, men en arbeidsmetode.» Det handler ikke om å tilby litt mindre av det spesialisthelsetjenesten gir. Det handler om hvordan man kan leve og bo i denne kommunen, hvordan det er tilrettelagt med transport, kulturtilbud, tilgjengeligheten på biblioteket osv. Alle kommunens etater har sin definisjon av hvilket rehabiliteringstilbud man har. Innen rehabilitering bidrar hver yrkesgruppe inn i det tverrfaglige samarbeidet, det er vår form for helhetlig tilbud, men helt forskjellig fra kommunens dimensjon der teknisk etat og oppvekst er like grunnleggende i helsetilbudet. Dette er det ikke alltid like lett for våre pasienter å forstå. Vi i spesialisthelsetjenesten trenger hjelp av kommunene til å finne ordene som kan gi et godt bilde av hvordan rehabilitering utøves i kommunene. Vårt stammespråk i spesialisthelsetjenesten har noen begrensninger. SunHF er heldige som har mange kommuner som har vært villig til å sette av tid og folk til å gi oss tilbakemelding på hvordan vi kan gjøre overgangen fra SunHF til kommunene bedre for våre pasienter. Vi jobber nå med å legge rådene inn i våre utskrivingsprosedyrer. Ett premiss for samhandling er å kjenne hverandre, og å gjøre ting sammen. Derfor inviterer og deltar vi gjerne i den videre dialogen om hvordan kommunenes rehabilitering formidles på en måte som gjør forventningene gode. Samhandlingssjef Kirsten Sæther 6 Årsmagasin 2009 Sunnaas sykehus HF

Satsing på forskning betaler seg I 2003 ble forskning for alvor satt på dagsorden ved Sunnaas sykehus HF (SunHF). Det ble lagt ambisiøse, strategiske planer som har gitt gode resultater: antall universitetsansatte tilknyttet SunHF har økt fra to til ti, og antall PhD-kandidater har økt fra fem til 20. SunHF er på full fart inn i utviklingen til å bli en kombinert akademisk/klinisk institusjon, og utfordringene som ligger i en slik utvikling er sykehuset villig til å ta, som et ledende nasjonalt fagmiljø innen spesialisert rehabilitering. Status og videre strategi for forskningen ved SunHF har blitt presentert ved flere anledninger rundt årsskiftet 2009 2010, og det er foretatt en oppsummering av det som er oppnådd etter at sykehuset for alvor satte forskning på dagsorden. Strategien bygget på en internasjonal evaluering av de fleste forskningsmiljøene i Norge, hvor SunHF ble bedømt til å få den moderate karakteren «fair». Denne bedømmelsen ble også fulgt opp med kommentarer om at forholdene ligger godt til rette for forskning ved SunHF, samt råd om å øke bemanning av universitetsansatte, og øke satsingen på samarbeid med andre nasjonale og internasjonale forskningsmiljøer. Strategiske planer for forskningen ved SunHF ble lagt i tråd med disse anbefalinger, og planene ble fulgt opp og støttet med interne og eksterne midler. Hovedmålsettingen var å bidra til best mulig pasientbehandling gjennom å innføre opplæring i kunnskapsbasert praksis av alle fagprofesjoner, samt bidra til økt innsikt og ny kunnskap gjennom forskning, som skulle bidra til at sykehuset var nasjonalt og ledende på høyt internasjonalt nivå. Strategien har lykkes i stor grad. Status ved inngangen av 2010 viser at antall universitetsansatte tilknyttet SunHF har økt fra to til ti i denne perioden. Dette innebærer at tilknytningen til Universitetet i Oslo nå gjelder fire personer på Medisinsk Fakultet og en person på Psykologisk Institutt. De andre universitetstilknyttede er i gjesteprofessorordningene med henholdsvis Karolinska Institutet (fysioterapi og ergoterapi), Syd- Danske Universitet Odense (sykepleievitenskap) og Göteborgs Universitet (medisin). SunHF arbeider målbevisst for ytterligere tilknytning til Universitetet i Oslo for helsefaggruppene. Når det gjelder samarbeid med andre nasjonale og internasjonale forskningsmiljøer, er de tetteste nettverkene laget i tilslutning til PhD-studentene. Antallet PhD-kandidater har økt fra fem til 20 i perioden 2003-2009, og hver av disse har to til fire veiledere fra nasjonale eller internasjonale forskningsmiljøer, noe som betyr et meget verdifullt faglig nettverk for SunHF. SunHF er på full fart inn i utviklingen til å bli en kombinert akademisk/klinisk institusjon Fra 2009 og framover begynner man for alvor å merke resultater av satsingen på PhD-kandidater, da antallet som blir ferdig med sin PhD øker i betydelig grad. Utfordringen blir å finne måter å beholde disse fagpersonene ved sykehuset på postdoc-nivå, der man både får nyttigjort deres faglige og forskningsmessige kompetanse. Dette er foreløpig vellykket for de tre som ble ferdige med sin PhD i 2009; lege Frank Becker fortsetter i kombinert klinisk- og universitetsstilling som førsteamanuensis, sykepleier Grace Romsland fortsetter som fagsjef sykepleie med mål om tilknytning til Universitetet i Oslo i bistilling og fysioterapeut Kirsti Skavberg Roaldsen (som har vært bindeleddet til Karolinska Institutet og som planlegger å fortsette i en kombinert postdoc- og koordinatorstilling mellom Karolinska og SunHF). I 2010 og 2011 kan man forvente inntil 15 ferdige PhD-kandidater, noe som krever betydelig nytenkning og samarbeid mellom klinikk og forskning. På samme måte må man også benytte seg av det økende antallet fagpersoner med mastergrad på best mulig måte. Forskningsdirektør Johan Stanghelle, professor dr.med. Årsmagasin 2009 Sunnaas sykehus HF 7

SOSIONOM Sosionomenes bakgrunn og videreutdanning spenner over et stort fagfelt, og omhandler ulike disipliner som cand. polit.-grad i sosialt arbeid, hovedfag i helsefag, klinisk sosionom- og videreutdanning innenfor fagområdene sexologi, rådgivning/coaching, rus, psykisk helsevern, tverrfaglig rehabilitering og familie terapi. Pasienten i førersetet bedre samhandling og kunnskapsutveksling er noen av resultatene pasienter og rehabiliteringspersonell ved sunnaas sykehus hf (sunhf) sitter igjen med etter det toårige prosjektet «telemedisin i rehabilitering bruk av ikt i pasientoppfølging». Pasienter som kommer til SunHF har som regel et stort behov for oppfølging også etter utskrivelse. Samhandlingsnettverket ved sykehuset gjorde en kartlegging av kommunenes erfaringer i samhandlingen med sykehuset i ulike faser av rehabiliteringsprosessen. Konklusjonen var at kommunene ønsker og trenger mer oppfølging og veiledning fra SunHF etter at pasienten er utskrevet, det samme gjør pasientene selv. Kommunene trenger mer kompetanse på flere felt der Sunnaas sykehus har spesialistkompetanse. Videokonferanser i en kombinasjon med ambulant virksomhet gir nye muligheter for oppfølging etter utskrivelse, sier prosjektkoordinator Hilde Sørli. samler lokale aktører tidlig i prosessen I dag får alle pasienter tilbud om videomøter med helsepersonellet og andre aktører i hjemkommunen når de skrives ut. Sykehusets fagfolk tar stadig oftere i bruk videokonferanser ved eksterne møter knyttet til innleggelse, oppfølging og utskrivning. 8 Årsmagasin 2009 Sunnaas sykehus HF

Hilde Sørli prosjektkoordinator være med og se hvordan fagfolkene jobbet, se de klare framskrittene. De opplevde også stor kompetanseøkning og trygghetsfølelse gjennom å kunne stille spørsmål direkte under konsultasjonen med fagfolkene. Det planlegges nå tettere oppfølging i hjemmet med telemedisin, forteller Sørli. Reiseavstand ikke lenger avgjørende I rehabilitering er det ofte vanskelig å få koordinert og gitt informasjon til mange personer på en gang. Videokonferanse gjør det mulig for flere aktører å delta på møter. Siden prosjektet startet i 2007 har alle avdelingene på SunHF vært oppkoblet med kommunehelsetjenesten og flere hjelpemiddelsentraler. Erfaringene fra prosjektet viser at videokonferanser oppfattes positivt blant pasientene og gir økt medvirkning i egen rehabiliteringsprosess. Tilbakemeldingene vi har fått er veldig positive. Pasientene syns det er fint å kunne møte menneskene de skal ha å gjøre med når de kommer hjem. De setter også pris på at hele teamet i hjemkommunen er samlet for å få samme informasjon, og de føler seg svært delaktige i møtet, sier Sørli. Logopedenes oppfølging av pasienter med dysfagi (spiseog svelgevansker) viser at det er mulig å gjøre konkret rehabilitering «på direkten» med svært gode resultater. Når det gjelder dysfagipasientene som er pasienter med tunge utfall og som jobber tett med logopedene på sykehuset, oppga kommunene at det var motiverende å Ved gjennomføring av utskrivningsmøter kan det være så mange som 30 personer til stede, og personellet på SunHF får gitt all informasjon til de involverte samtidig. Dette har bidratt til at alle parter i rehabiliteringen har kommunisert bedre og er mer samkjørte. Man sparer alles tid og ressursbruk, og man får en mer koordinert prosess der alle har fått samme informasjon, forteller Sørli. En viktig suksessfaktor i prosjektet har vært samarbeidet med NAV. Sykehuset innledet et samarbeid med NAV som ga tilgang til alle landets NAV-kontor med videokonferanseutstyr. Totalt finnes det 440 videokonferansestudioer ved NAV-kontorene rundt om i landet. Dette har gitt en større geografisk likhet i muligheten for samarbeid mellom SunHF og kommunene. Reiseavstand er ikke lenger avgjørende for samarbeidsmøter. Telemedisinprosjektet ved SunHF er gått over i vanlig drift, og sykehuset har hatt 27 møter i løpet av de første fire månedene i 2010. Og antall møter øker. Dette viser at denne samhandlingsformen ikke lenger er science fiction, men en del av hverdagen. Stadig flere oppdager de positive effektene dette har for pasienter og samhandlingen med andre aktører i rehabilitering, sier Sørli. Årsmagasin 2009 Sunnaas sykehus HF 9

FYSIOTERAPEUTEN Fysioterapeuten tar utgangspunkt i pasientens muligheter for å bevege seg. Fysioterapeuten behandler, trener og gir råd, og målet er at pasienten skal kunne bevege seg mest mulig selvstendig for å kunne være aktiv og delta på ulike arenaer i livet. Tiltakene tar sikte på å fremme mestring av egen hverdag. klinikk For ryggmargsskader og multitraumer (rmm) I front for våre målgrupper klinikkene RMM kan se tilbake på et år preget av fornøyde pasienter og pårørende, høy aktivitet med i underkant av 800 utskrivelser. Vi har fornøyde ansatte som hver eneste dag gjør en fantastisk innsats, det laveste sykefravær på mange år, stor deltagelse på nasjonale og internasjonale konferanser, akkreditering av alle våre behandlingsprogrammer og sykehusdrift i en bygningsmasse preget av omfattende bygningsmessige rehabiliteringsarbeider. Ombyggingen av lokalene startet sommeren 2009, og ferdigstilles sommeren 2010. Klinikken har de siste par årene sett en økning av kompleksitet hos pasientene som søkes inn til oss til primærrehabilitering (multiamputerte etter alvorlige infeksjoner, alvorlige brannskader, pasienter med MRSA, samt pasienter med tilleggsdiagnoser innen rus/psykiatri) I tillegg ser vi et økt behov for tilbud til pasienter med høy pleietyngde til våre kontroll-, vurderings-, funksjons og mestringsprogram. Det vil være et behov for en intern gjennomgang og reorganisering av pasientlogistikken for å møte dette behovet fremover. I tillegg må vi gjennom dialog med våre samarbeidspartnere i spesialisthelsetjenesten sørge for å utvikle tilbudet til pasienter med meget høy kompleksitet og/eller stor pleietyngde. utvikling av nasjonale behandlingslinjer Klinikken har tatt initiativ til å avklare etablering av følgende nasjonale behandlingslinjer for våre målgrupper: Nasjonalt rehabiliteringstilbud til alvorlige brannskader i samarbeid med Haukeland universitetssykehus og brukerorganisasjonene Utvidelse av tilbud i gruppen atraumatiske ryggmargsskader i samarbeid med spesialisthelsetjenesten Tilbud til pasienter med behov for revidering av trykksår med oppfølgende tilbud (sårskole) i samarbeid med Oslo universitetssykehus HF (OUS) Oppgave- og funksjonsfordeling mellom spinalenhetene Sunnaas sykehus HF (SunHF), St. Olavs Hospital og Haukeland universitetssykehus Utredning og behandling av nevrogene blærer i samarbeid med OUS 10 Årsmagasin 2009 Sunnaas sykehus HF

Vurdere etablering av nytt behandlingstilbud innen intensiv trening for våre målgrupper Etablere nye aktivitet- og mestringsopphold i rullestolsteknikk, ADL-teknikk og idrettsaktiviteter Fagløftet Et overordnet satsningsområde i årene som kommer er å etablere funksjoner som sikrer samarbeidet mellom forskningstette miljøer og klinikk. Vi ønsker å tilføre ny kunnskap som er relevant for klinisk praksis. For å oppnå dette er vi avhengig av å etablere ny fagstruktur og revurdere kompetansesammensetningen. Hovedsatsningen blir å etablere fire kombinasjonsstillinger; 50% klinikk og 50% forskning. Disse stillingene må være nær fagmiljøene, ledergruppene og det tverrfaglige teamet. Med denne strategien vil vi på sikt kunne være en sterk premissleverandør for utvikling av faget innen våre målgrupper i tett samarbeid med nasjonale og internasjonale fagmiljøer. I 2009 ansatte vi en forsker i kombinasjonsstilling. Klinikken er engasjert i fem doktorgradsarbeider og har åtte pågående masterarbeider. I løpet av en treårsperiode vil fire av våre ansatte oppnå mastergrad og to ansatte oppnå doktorgrad. Deltagelse på kongresser Klinikk RMM har vært synlig og aktiv på flere nasjonale og internasjonale kongresser i 2009. Som en av de ledende aktørene i Norden innen rehabilitering av våre målgrupper har vi markert oss som en nytenkende og kvalitetssikker klinikk på mange arenaer. Gjennom deltagelse på ulike kongresser og gjennom CARF-akkreditering har vi igjen fått bekreftet at vårt tilbud holder høy internasjonal standard. Klinikken var blant annet bredt representert på den nordiske ryggmargsskadekongressen, som i år ble arrangert i Danmark. Klinikken presenterte deler av våre tilbud gjennom postere, innlegg og workshops. I tillegg til nasjonale og internasjonale tverrfaglige kongresser, har klinikken også vært representert særfaglig i 2009. Gjennom fagutvikling innen kunnskapsbasert praksis var blant annet flere ergoterapeuter fra vår klinikk representert på Norsk fagkongress i Bergen i oktober 2009. Her ble det lagt frem poster og presentasjoner. Kompetansespredning og informasjons arbeid En av satsningsområdene i 2009 var kunnskapsformidling og informasjonsspredning om våre målgrupper og det tilbudet vi gir. Dette førte til ny giv for et allerede etablert informasjonsteam i klinikken, som jobber for å forbedre samhandling med brukere, pårørende, andre helseinstitusjoner og samarbeidspartnere. Informasjonsteamet som er bredt sammensatt møtes regelmessig for oppdatering og videreutvikling av informasjons materialet som er plassert i ulike medier. Ett av hoved satsningsområdene var å revidere og fornye internettsidene våre. Dette har resultert i en total gjennomgang og oppdatering av all informasjon. Informasjonsteamet har også hatt ansvaret for å koordinere utviklingen av elektronisk pasientinformasjon gjennom pasientterminaler og webbasert informasjon. Dette har vært en spennende og utfordrende prosess som vi vil se det endelige resultatet av i 2010. For ansatte skjer det en stadig utvikling når det gjelder muligheten for kunnskapsformidling og opplæring gjennom elektroniske læringsprogram. Flere av klinikkens ansatte har vært med på å utvikle e-læringskurs. Dette vil være et videre satsningsområde for klinikken, som et verktøy for å vedlikeholde egen kunnskap og spre ny kunnskap til våre samarbeidspartnere. Tidligere pasienter, pårørende og brukerorganisasjonene bidrar til en levende diskusjon om diagnoser og skader, og til innsikt i det å leve med sin skade gjennom sosiale medier. Fakta om klinikken Klinikkens målgruppe er pasienter med følgeskader etter ryggmargsskader, multitraumer, brannskade (Guillain Barré Syndrom). De to største gruppene er mennesker som får en ryggmargsskade (traumatisk eller a-traumatisk) eller multitraume inkludert amputasjon (sammensatte, omfattende skader etter alvorlig ulykker, for eksempel trafikkulykke). Klinikkens behandlingstilbud er regionalt og nasjonalt, og er organisert som: Sengebasert tilbud (52 sengeplasser) Poliklinisk tilbud (250 i 2009 mål om 600 i 2011) Ambulante tjenester (eget team med 2 600 aktiviteter i 2009) Tre behandlingsteam - to team for primærrehabilitering - ett team for kontroll-, vurderings- og gruppe opphold 141 månedsverk i 2009 Årsmagasin 2009 Sunnaas sykehus HF 11

Klinikk for NevroRehabilitering (NR) Unike på vurdering og rehabilitering av personer med sjeldne og komplekse nevrologiske lidelser KLINIKKENE Klinikk for NevroRehabilitering (NR) gir spesialisert tilbud om vurdering og rehabilitering til personer med medfødte og ervervede nevrologiske lidelser. Dette inkluderer et stort antall lavfrekvente pasientgrupper 1. Klinikken har i 2009 hatt fokus på det faglige tilbudet, og følgende programmer ble CARF-akkreditert: Det interdisiplinære smerterehabiliteringsprogrammet og helhetlig integrert rehabiliteringsprogram. Mange nevrologiske lidelser er progredierende og fører til endring i funksjonsnivå over tid. Dette vil for mange påvirke muligheten til aktivitet og deltakelse, sosialt og i samfunnet. Pasienttilbudet Klinikken gir tilbud om individuelle og gruppebaserte rehabiliterings- og vurderingsprogram, i tillegg har NR ansvaret for prosjektet, «Raskere tilbake», tverrfaglig poliklinikk. Klinikken har også ansvar for å videreutvikle det polikliniske tilbudet ved Sunnaas sykehus HF (SunHF). Tilbudet i NR tar utgangspunkt i International Classification of Function (ICF) og programmene er rettet inn mot alle dimensjonene i ICF. En av hovedoppgavene er å tilby kartlegging og vurdering av komplekse lidelser slik at andre deler av helsetjenesten skal ha et godt grunnlag for sin behandling og oppfølging av den enkelte pasienten. NR har over år utviklet en unik kompetanse innen vurdering av funksjon og aktivitet/deltakelse og hvilke konsekvenser dette har for den enkeltes helse og mulighet til deltakelse i samfunnet. Vi har i samarbeid med Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet, utviklet et tilbud til voksne personer med cerebral parese (CP) hvor det er gjennomført eller skal gjennomføres multileveloperasjon. Tilbudet omfatter vurderingsopphold i forkant av operasjon, rehabilitering og trening etter operasjon og rådgiving til pasient, pårørende og oppfølgende instanser. 1 50 500 personer på landsbasis, bortsett fra cerebral parese (CP), polio og multippel sklerose (MS) som er større diagnosegrupper, og hvor regiontilbudet gjelder pasienter med særlige behov 12 Årsmagasin 2009 Sunnaas sykehus HF

Behandlingslinjer I 2009 ble Behandlingslinjen for Muskeldystrofi etablert, og arbeidet med tre nye behandlingslinjer; CP, Polio og Ehler Danlos syndrom, ble planlagt. Tre av teamene i NR deltar i dette utviklingsarbeidet gjennom den regionale satsingen i Helse Sør-Øst (HSØ). Målet for dette arbeidet er å utvikle programmene og samarbeidet med eksterne samarbeidspartnere, kvalitetssikre programmene og gi riktig informasjon til pasienter, pårørende og samarbeidspartnere. Gruppetilbud NR klinikken har utviklet et CARF-akkreditert smerterehabiliteringsprogram i gruppen rettet mot personer med omfattende og langvarig smerteproblematikk. Vi hadde i alt syv grupper til seksukers program, samt til tredagers kontrollopphold. I 2009 arrangerte NR gruppeopphold for personer med senfølger etter poliomyelitt. Hovedfokus for oppholdet var arbeid og mestring i hverdagen. Klinikken samarbeider sammen med brukerorganisasjonene og Lærings- og Mestringssenteret ved SunHF i å utvikle gruppeopphold til flere av målgruppene. Vurderingstilbud NR tilbyr ulike diagnoseuavhengige vurderingsprogram rettet inn mot funksjon og aktivitet. I 2009 har det vært stor pågang til programmet for vurdering av egnethet for å inneha førerkort. Programmet ble endret fra fem til tre dager i tråd med ønske fra brukerne. NR klinikken har bygget opp stor kompetanse innen vurdering av arbeidsevne til personer med ulike medisinske diagnoser. Ett av vurderingsteamene tok, som eneste i Norge, i bruk Valpar, som er et standardisert verktøy for vurdering av arbeidskapasitet. I samarbeid med bevegelseslaboratoriet har klinikken i 2009 videreutviklet funksjonsvurderingsprogrammet for personer med lett til moderat grad av CP. «Raskere tilbake» tverrfaglig poliklinikk Prosjektet ble igangsatt i 2007 for en periode ut 2009, og ble videreført ut 2010. Det polikliniske tilbudet har i hele prosjektperioden vært under utvikling og det er etablert gruppetilbud i stressmestring samt gruppetilbud til innvandrerkvinner. I tilknytning til stressmestringskursene er det igangsatt et masterstudium. Poliklinikken gjennomførte til sammen 1967 konsultasjoner i løpet av 2009. Sentrale utviklingsområder 2010 2011 Utvikling av SunHF poliklinikk Klinikken vil ytterligere endre og spisse sine programmer i retning av regionale oppgaver I 2009 har NR hatt to pågående doktorgradsarbeider. En ble innlevert og godkjent i 2009 og disputasen er planlagt i mai 2010. Flere doktorgrader er under planlegging innen områdene arbeidshelse, bl.a. annet hos innvandrerkvinner og langvarige smertelidelser. Seks medarbeidere er i gang med mastergrader og tre vil bli avsluttet i 2010 Styrke bruken av videokonferanser Samarbeid med brukerorganisasjoner om utvikling av programmene Samarbeid med Nevromuskulært kompetansesenter ved Univeristetssykehuset Nord-Norge og OUS for å utvikle tilbudet til personer med nevromuskulære lidelser Internasjonalt samarbeid - Tilbud til personer med sjeldne nevrologiske lidelser og forskning omkring disse problemstillingene, samarbeid med Bricklesssenteret i Danmark og Baylor College of Medicine (BCM), Houston - Utvikling og forskningsmessig dokumentasjon av vårt smerterehabiliteringsprogram, samarbeid blant annet med BCM, Houston; søker medlemskap i nordisk smerteregister - Tilbud til personer med lett til moderat grad av CP, kontakter i Nederland, Australia, Canada - Utvikler rehabiliteringsklinikk og fysioterapeutdanning i India i samarbeid med Høyskolen i Oslo, bistandsorganisasjoner og Oslosenteret for fred og menneskerettigheter Fakta om klinikken Klinikken gir tilbud til personer med ulike medfødte og ervervede nevrologiske lidelser. 50 senger 92 månedsverk 130 ansatte Fire team: - vurderingsopphold - vurdering og gruppebasert smerte rehabilitering - raskere Tilbake - individuell rehabilitering Antall utskrevene pasienter 1431 Gjennomsnittlig liggetid: - vurderingsopphold 5 dager - individuelle rehabiliteringsopphold 16 - vurdering og Gruppebasert smerte rehabilitering 8 I 2009 er det utført 700 polikliniske konsultasjoner i regi av NR klinikken. Årsmagasin 2009 Sunnaas sykehus HF 13

LEGEN Legene er selvsagt sentrale i alle behandlingsteam. De fleste overlegene er spesialister innen fysikalsk- og rehabiliteringsmedisin. I tillegg har sykehuset leger med spesialisering i allmennmedisin, indremedisin og arbeidsmedisin. En overlege har tilknyttet et professorat II i fysikalsk- og rehabiliteringsmedisin (UiO). Flere av legene er dr.med. klinikk For hjerneskader (hs) For pasienten i alle faser etter skade klinikkene Klinikk for hjerneskader er Norges største rehabiliteringsklinikk for mennesker med ervervede hjerneskader, og gir spesialiserte rehabiliteringstilbud til mer enn 600 mennesker årlig med omfattende rehabiliteringsbehov etter skade eller sykdom i hjernen. Klinikk for hjerneskader har nasjonale og regionale rehabiliteringsoppgaver. Pasienter med traumatisk hjerne skade og hjerneslag utgjør hovedtyngden av klinikkens pasienter. Klinikken gir tilbud til barn og voksne, ut fra klinikkens beskrevne målgrupper. Fra høsten 2010 vil klinikkens kognitive rehabiliteringsenhet (KReSS) være lokalisert på Nesodden. Dette vil legge grunnlaget for en ytterligere kraftsamling med hensyn til videre utvikling av hjerneskadeklinikken. En hjerneskade vil nesten alltid ha konsekvenser for den som rammes og de pårørende. Den skadede står derfor i sentrum for egen rehabiliteringsprosess, og vi legger opp til et så tett som mulig samarbeid med de pårørende. Klinikk for hjerneskader har utformet en strategi for ivaretakelse av og samarbeid med pårørende. Det er ansatt en egen spesialrådgiver for pårørendearbeid. Et flertall av pasientene skrives ut til hjemmet etter endt rehabilitering, et mindretall til videre rehabilitering innen spesialisthelsetjenesten. For mange innebærer hjerneskaden betydelige funksjonsnedsettelser knyttet til for eksempel bevegelse, kommunikasjon, hukommelse eller utholdenhet. Dette får ofte store konsekvenser for evne til deltagelse i egen hverdag 14 Årsmagasin 2009 Sunnaas sykehus HF

og samfunn. Et bredt sammensatt tverrfaglig team samarbeider tett med pasient og pårørende for å arbeide så godt som mulig med den enkeltes problemstillinger. Basert på pasienter og pårørendes behov har Klinikk for hjerneskader etablert en rekke forskjellige rehabiliteringstjenester. Klinikkens tilbud strekker seg fra primærrehabiliteringsopphold i den første tiden etter skade, til tilbud for pasienter og pårørende flere år ut i forløpet gjennom for eksempel senfaseopphold. Ulike typer vurderingsopphold som vurdering av svelgfunksjon, rehabiliteringspotensiale, alternativ kommunikasjon og lignende gjennomføres ved behov. Siste årene har gitt større kunnskap om effekten av trening av mentale funksjoner, både tidlig og utover i forløpet. Klinikk for hjerneskader har derfor utviklet intensive treningsopphold for hukommelse og språk. I tiden som kommer vil klinikken legge til rette for intensiv trening av flere funksjoner; neglekt, motorikk og forskjellige kognitive funksjoner. Kunnskaps- og erfaringsformidling er en viktig del av klinikkens ansvar, enten det gjelder den enkelte pasient og pårørende, helsetjenesten eller andre samarbeidspartnere. Klinikken gjennomfører derfor kurs, veiledning, undervisning og ulike former for utadrettet oppfølgende virksomhet. Nytt i 2009 var etablering av grunnkurs om hjerneskader på Norsk Helsenett. Klinikken vil i tiden fremover legge mer vekt på å utvikle nettbaserte kurs, samtidig som vi regelmessig vil gjennomføre praksisrelaterte kurs ved personlig oppmøte. Klinikken prioriterer forsknings- og utviklingsarbeid, og var i 2009 engasjert i ti doktorgradsarbeider og fire mastergradsarbeider. Flere forsknings- og fagutviklingsstillinger er etablert, og klinikken samarbeider tett med de aktuelle nasjonale og internasjonale hjerneskaderehabiliteringsmiljøene. Alle behandlingsprogram i Klinikk for hjerneskader ble CARF-akkrediterte for tre nye år sommeren 2009. Vi er ydmyke for den tillit dette viser oss, og det ansvar som følger med med hensyn til et kontinuerlig fokus på kvalitet og videre utvikling av klinikken i tråd med standardene satt av CARF. Enhet for traumatisk hjerneskade Enhet for svært alvorlig traumatisk hjerneskade har gjennom 2009 arbeidet videre med å tydeliggjøre enhetens målgrupper og behandlingsprogram. Dette med utgangspunkt i det regionale ansvaret enheten har for de mest alvorlig traumatisk hjerneskadede pasientene. Sammenhengende behandlingsforløp er etablert for voksne, og klinikken er nå godt i gang med tilsvarende for barn med alvorlig ervervet hjerneskade. Et viktig mål for klinikken er etablering av en egen barnenhet kommende år. Enhet for alvorlig traumatisk hjerneskade vil i tiden fremover ytterligere styrke tilbudet til pasienter i posttraumatisk amnestisk fase, samt etablere en tydeligere profil for enhetens kognitive rehabilitering. Enhet for slagrehabilitering Enhet for slagrehabilitering gjennomførte i 2009 for første gang intensiv språktrening for afasirammede. Til grunn for dette lå studier som har påvist at intensiv språktrening forbedrer språkfunksjonen hos afasirammede. Dette er nå blitt et gruppetilbud over tre uker hvor seks mennesker med afasi deltar. Tilbudet om intensiv språktrening er et samarbeid mellom klinikken og Sunnaas spesialpedagogiske kompetansesenter (SSKS). Resultatet av tilbudet var oppløftende, og i årene som kommer vil Klinikk for hjerneskader satse ytterligere på intensiv trening. I 2010 vil enhet for slagrehabilitering gjennomføre flere slike intensive treningsopphold, knyttet til afasi, dysfagi, CI terapi med mer. Kognitiv rehabiliteringsenhet Enhet for kognitiv rehabilitering satser tungt på en evidensbasert tilnærming til kognitiv rehabilitering. Som ledd i dette arbeidet er alle ansatte gjennom 2009 skolert i forskningsmetodikk. I prosessen er det utarbeidet nye programmer og behandlingslinjer; en for kognitiv primærrehabilitering, en for systematisk arbeid med innsikt og to for intensiv trening innen oppmerksomhet/hukommelse og struktur/hjelpemidler. To eksternt finansierte prosjekter via Helse og rehabilitering, har gitt ekstra muligheter til denne satsningen. Ansettelse av egen fagutvikler bidrar ytterligere i dette arbeidet. Fakta om klinikken 57 senger 140 årsverk Organisert i tre enheter: enhet for alvorlig traumatisk hjerneskade, enhet for slagrehabilitering og kognitiv rehabiliteringsenhet Sunnaas sykehus (KreSS) Liggetid: Alle typer opphold: 22 dager Primærrrehabiliteringspasienter: 47 dager Pasienttilfredshet: Primærrehabilitering: 93% er meget eller godt fornøyd Kontroll/oppfølging: 89% er meget eller godt fornøyd Pasientene er utskrevet til: Hjem: 86% Annen spesialisthelsetjeneste eller institusjon: 14% Årsmagasin 2009 Sunnaas sykehus HF 15

SPESIALPEDAGOGEN Spesialpedagogene deltar i alle tverrfaglige team ved SunHF. De bidrar med spesialkompetanse innen språk og kommunikasjon, synsvansker og svelgevansker (dysfagi). sunnaas spesialpedagogiske kompetansesenter (ssks) Unik spesialpedagogisk kompetanse kombinerer helse og opplæring kompetansesenter det er et stort og variert behov for spesialpedagogiske tjenester innen medisinsk rehabilitering i norge. gjennom samarbeidet med Forskningsavdelingen og klinikkene, kan sunnaas spesialpedagogiske kompetansesenter (ssks) tilby et unikt pasienttilbud, som forener helse og opplæring. Sunnaas sykehus skole ble etablert på 1960-tallet. Ved overgangen fra Sunnaas sykehus skole til Sunnaas spesialpedagogiske kompetansesenter (SSKS) i 2005 var intensjonen å bli brobygger mellom helse og opplæring. Virksomheten ved SSKS er forankret i det daglige kliniske arbeidet ved sykehuset. 24 spesialpedagoger og logopeder deltar aktivt i det tverrfaglige teamet til pasientene, og leverer høyt spesialiserte tjenester som en integrert del av rehabiliteringen. Videreutvikling av kompetanse for å opprettholde et godt tilbudet til pasienter er en vesentlig komponent i virksomheten. Kompetansen hos SSKS er særlig viktig for barn og unge med behov for spesialundervisning under sykehusopphold, men også for alle pasienter med vansker innen området språk, tale og kommunikasjon, spesielt afasi. I tillegg leveres spesialisttjenester innen synspedagogikk, svelgevansker (dysfagi), alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK) og assisterende teknologi. På årsbasis er kompetansesenteret direkte involvert i behandlingen av over tusen inneliggende pasienter. 16 Årsmagasin 2009 Sunnaas sykehus HF

Vi har opparbeidet spisskompetanse gjennom mange års erfaring innen arbeid med pasientene innlagt ved Sunnaas sykehus HF. Som en integrert del av pasientens rehabiliteringsteam, kan SSKS tilby et unikt læringsmiljø tilpasset pasientens behov, sier daglig leder ved kompetansesenteret, Patricia Heie. Kunnskapsoverføring til hjemsted Det er ofte nødvendig å etablere et tjenestenettverk i pasientens hjemkommune så raskt som mulig, for å sikre oppfølging og samarbeid innen helse og opplæring når pasienten kommer hjem. For barn og ungdom er skolen på hjemstedet en viktig arena i livet. For de som kommer til Sunnaas sykehus HF (SunHF) som følge av alvorlig sykdom, ulykke eller traume, er fortløpende kontakt og dialog mellom SSKS og skolen på hjemstedet særdeles viktig. Fysiske, psykiske og kognitive vansker er ofte usynlige og sammensatte og kan skape store utfordringer for videre læring og reintegrering i skolen. Overføring av kompetanse, både på individ- og systemnivå, og godt samarbeid mellom hjemmet, PP-tjenesten, skolen, kommunen, helsetjenester og NAV, er en svært viktig del av rehabiliteringsprosessen, forteller Heie. I denne prosessen har SSKS en avgjørende rolle i overføring av kunnskap i form av besøk, hospitering, utadrettet virksomhet og videokonferanser. Spesielt har deltakelse i prosjektet «Telemedisin i rehabilitering» ført til bedre flyt i pasientenes rehabiliteringsprosess på tvers av sektorene samt tettere samarbeid og kontakt med lokale aktører tross stor geografisk avstand. Tett tverrfaglig samarbeid SSKS er aktivt i utviklingsarbeid på flere fronter. Senteret er med i to prosjektet innen feltet assisterende teknologi, som omhandler lyd- og talestyring av pc. Det foreligger en samarbeidsavtale mellom SSKS, Forskningsavdelingen ved SunHF, Bredtvet kompetansesenter og Institutt for lingvistiske og nordiske studier (Universitet i Oslo). To artikler er i prosess på temaene «foreign accent syndrome» og svelgevansker som følge av strålebehandling etter kreft i munn og svelg. Erfaringer og tilbakemeldinger bekrefter viktigheten av det spesialpedagogiske tilbudet som en integrert del av pasientens rehabiliteringsprosess og i tett samarbeid med sykehusets forskningsavdeling. Patricia Heie daglig leder SSKS Flere logopeder ved SSKS deltar i det spennende prosjektet med intensive språktreningsopphold for afasirammede basert på Constraint Induced Språkterapi (CIST). Programmet er utviklet på bakgrunn av doktorgradsprosjektet til Melanie Kirmess ved Institutt for spesialpedagogikk, Universitetet i Oslo. Det ble til gjennom samarbeid mellom logopedene ved SSKS, Kirmess og Frank Becker ved Forskningsavdelingen, forteller Heie. Lena Ericsdotter Gunvaldsen (49) er en av pasientene som har fått tilbud om dette språktreningsoppholdet utviklet på Sunnaas sykehus HF, og hun har hatt tett kontakt med SSKS både under oppholdet på sykehuset og etter utskriving. Hun fikk hjerneblødning i september 2007, og som følge av denne hjerneblødningen, fikk hun afasi og taleapraksi, dvs. språk- og talevansker. Hun var på SunHF først i tre måneder i 2008 etter hjerneblødningen, og på intensivt afasi/språktreningsopphold i tre uker i desember 2009. Da jeg kom hit første gang var jeg veldig syk og redd og var ikke klar for å komme hjem. Helt ærlig tror jeg ikke at jeg kunne bodd hjemme og klart meg selv. Jeg hadde sittet i et hjørne. Logopeden ga meg tro på meg selv, og jeg lærte å prate igjen. Barna og mannen min fikk være med underveis, og fikk se hvordan jeg trente, og vi pratet om hvordan det er å ha afasi. Logopeden fortalte dem om hvordan jeg kunne si ett ord en gang, men kanskje ikke kunne si ordet en annen gang. Også logopeden i kommunen fikk være med og se hvordan vi trente, forteller Lena. Samarbeidsprosjektet med Forskningsavdelingen på sykehuset ga Lena nye muligheter: Når man kommer hjem, får man tilbud om logoped bare to ganger i uken. Det tre ukers intensive språktreningsprogrammet jeg fikk gjennom sykehuset etter utskrivelse, har gjort at jeg nå tør å prate mer. På dette kurset traff jeg flere andre med afasi som er i samme situasjon, som vet hva det er å ha afasi. Det å få så mye hjelp med språk og tale og bli trygg, har betydd alt for meg, sier Lena. SSKS komplementerer det totale rehabiliteringstilbudet ved SunHF. Gjennom å forene helse og opplæring til beste for pasientene, står SSKS som en foregangsmodell. Årsmagasin 2009 Sunnaas sykehus HF 17

SYKEPLEIETJENESTEN Rehabiliteringssykepleie er en omsorgsfilosofi, ikke et sett av behandlingsmetoder. Sykepleietjenesten baserer sin praksis på rehabiliterende, helsefremmende prinsipper. Sammen med andre faggrupper håndteres komplekse tilfeller av skader og helsesvikt. Sunnaas sykehus står for kunnskap alt henger nøye sammen. ingenting er tilfeldig. sunnaas sykehus hf (sunhf) er en institusjon bygget på kunnskap gjennom mange års arbeid og samarbeid. klinikkene, Forskningsavdelingen, kompetansesentrene ssks og trs og brukerne, er alle avgjørende for helheten, som brikker i et puslespill. 18 Årsmagasin 2009 Sunnaas sykehus HF

2 843 pasienter kommer til SunHF for behandling hvert år. De fleste er hardt skadet og har store rehabiliteringsbehov. SunHF er organisert slik at hver pasient får sitt eget tverrfaglige team som jobber sammen med pasienten under hele oppholdet. Denne strukturen er et resultat av mange års erfaring og forskning. Klinikken, Forskningsavdelingen og brukerne er nært knyttet sammen på Europas fremste spesialsykehus innen rehabilitering. Rolf og Birgit Sunnaas la stor vekt på at kvaliteten på tjenestene sykehuset hadde å tilby skulle være av ypperste kvalitet da de grunnla sykehuset i 1954. I dag kommer godt og vel 50 års videreutvikling av spesialisthelse tjenestene i rehabilitering pasientene til gode. Rehabiliteringen pasientene får på sykehuset har utgangspunkt i en kunnskap som kommer til i knutepunktet mellom forskning, erfaring fra klinikkene og brukernes erfaring og medvirkning såkalt kunnskapsbasert praksis. Kunnskapsbasert praksis i alle ledd Rehabiliteringen starter ved innskrivelse på SunHF. I noen tilfeller også før innskrivelse. Et ambulant team fra SunHF vurderer akuttpasienter ved blant annet OUS, avdeling Ullevål, og gir råd om videre behandling for å forebygge komplikasjoner. I blant er dette med på å forhindre en innleggelse ved SunHF. Rett behandling i tidlig fase kan være tilstrekkelig. Pasienter som kommer til SunHF får tildelt et team bestående av lege, sykepleier, ergoterapeut, fysioterapeut, sosionom, psykolog, spesialpedagog og teamkoordinator. Sammensetningen vurderes etter pasientens behov. Trenger pasienten andre fagpersoner som kjørelærer, sexolog, uroterapeut eller lignende, kontaktes disse i hvert enkelt tilfelle. Det er i behandlingen av pasientene behovene dukker opp. De som jobber tettest med pasienten ser hvor skoen trykker og hva man trenger mer kunnskap om. Klinikkene melder sine behov tilbake til Forskningsavdelingen som ser etter svar i eksisterende forskning. Finnes det ikke, kan dette være et mulig forskningsprosjekt. Forskerne henter det de trenger av data direkte fra klinikken. Avgjørende i dette samarbeidet, er at det er kort vei mellom Forskningsavdelingen og klinikken, og at forskerne har enkel tilgang til pasienter og klinikkens egne data. Til foretaket er det også lagt et nasjonalt kompetansesenter for brukere med medfødte sjeldne diagnoser (TRS). Også Sunnaas spesialpedagogiske kompetansesenter (SSKS) er en del av SunHF. Begge har egen forskningsaktivitet. Resultatene fra forskningen implementeres i klinikkene og dermed kommer kunnskapen tilbake til pasientene. Satsingen på forskning de senere årene har resultert i at SunHF i dag er landets største forskningssenter innen rehabilitering. Utadrettet virksomhet og kunnskapsoverføring Forskerne ved sykehuset har et bredt kontaktnett nasjonalt og internasjonalt. Sykehuset har universitetstilknytning både til Universitetet i Oslo ved Det Medisinske Fakultet og Psykologisk Institutt, samt til Karolinska Institutet, Göteborgs Universitet og Syddansk Universitet Odense. Studenter i de ulike faggruppene har også undervisning på sykehuset. Brukerutvalget ved SunHF har også en viktig rolle i utformingen av pasienttilbudet. De består av representanter fra brukerorganisasjonene, og sørger for at brukernes synspunkt får en sentral plass. De er også med å kvalitetssikre tjenestene i tett dialog med ledelsen i foretaket. Sykehuset jobber utstrakt med opplæring av pasienter og ansatte i primærhelsetjenesten. Lærings- og mestringssenteret (LMS) jobber tett mot klinikkene og arrangerer kurs for pasienter og pårørende om diagnoser og følgevirkninger så vel som for primærhelsetjenesten. Både under og etter oppholdet på sykehuset får pasienter tilbud om kurs med forskjellige tema relevant for sin diagnose. Pasientenes hjemstedskommuner sitter sjeldent med spesialistkompetanse og har behov for opplæring. Allerede under oppholdet begynner forberedelsen til utskrivelse og hjemsendelse. Relevante faggrupper ved sykehuset sørger for å tilrettelegge for pasientens jobb-/ skole- og hjemmesituasjon, så overgangen til hverdagen blir så god som overhode mulig, og at pasienten får et så selvstendig og godt liv som mulig. De har opplæring med primærhelsetjenesten i hjemstedkommunen, med opplæringsinstitusjoner, NAV og annet helsepersonell. Dette gjøres hovedsaklig gjennom videokonferanser, der pasienten selv deltar. Bruk av videokonferanseutstyr gjør samarbeidet effektivt og enklere for alle parter. Det gjør det mulig for pasienten å tilrettelegge sin nye hverdag «på direkten», flere kan delta og få lik informasjon. I tillegg satses det nå i utstrakt grad på produksjon av egne e-læringskurs med det mål å kunne spre kunnskap internt og eksternt. SunHF er i stadig utvikling, og sykehusets faggrupper jobber alle etter mottoet «en vei videre». SunHF er, og skal være, en sentral premissleverandør for rehabiliteringsfeltet regionalt og nasjonalt, så vel som internasjonalt. Årsmagasin 2009 Sunnaas sykehus HF 19

Først ute med CARF-akkreditering i Norge som de første i norge, oppnådde sunnaas sykehus hf (sunhf) i 2006 CarF-akkreditering for to rehabiliteringsprogram. etter en omfattende innsats, fikk sykehuset i 2009 CarF-akkreditering for samtlige rehabiliteringsprogrammer. CARF (Commission on Accreditation of Rehabilitation Facilities) er en internasjonal ideell organisasjon som akkrediterer tjenesteleverandører innen helse og omsorg. CARF-organisasjonen har som mål å fremme kvalitet, verdier og optimale resultater. De utformer standarder som er veiledende for leverandørenes tjenestetilbud, og de benytter også disse standardene når de evaluerer tjenestetilbudene. I 2009 gjorde CARF-organisasjonen en helhetlig evaluering av helseforetakets kvalitetsstyringssystem, rehabiliteringsprogrammene og av sykehusets styre. Evalueringsrapporten peker på en rekke områder der SunHF viser styrke og områder der sykehuset oppfyller CARF-kravene på en eksemplarisk måte. Det betyr mye for SunHF å ha oppnådd en slik internasjonal anerkjennelse. Det bekrefter at foretaket tilbyr pasientene et rehabiliteringstilbud som er på internasjonalt nivå. CARF-akkrediteringen har også bidratt til at sykehuset nå er en del av et nytt internasjonalt nettverk. kontinuerlig kvalitetsforbedring noen områder Sykehuset arbeider for stadig å bli bedre, og det er tatt i bruk ulike verktøy og metoder: Hvert tertial evaluerer ledelsen kvalitetsarbeidet gjennom Ledelsens gjennomgåelse. Her blir risikoområder identifisert og korrigerende tiltak iverksatt Sykehuset har i flere år forespurt samtlige pasienter om å fylle ut papirbaserte tilbakemeldingsskjemaer. I 2009 ble ordningen omgjort, slik at undersøkelsen fra 2010 blir gjennomført elektronisk. Sykehuset bruker tilbakemeldinger fra pasienter i det kontinuerlige kvalitetsforbedringsarbeidet Medarbeiderundersøkelser gjennomføres årlig Sykehuset har innført et elektronisk system for håndtering av uønskede hendelser. Et økende antall meldinger og forbedringsforslag viser at sykehuset har fått til en forbedringskultur Internrevisjoner gjennomføres etter et årlig vedtatt revisjonsprogram. Revisjonene peker på forbedringsområder og det utarbeides forpliktende handlingsplaner etter hver revisjon SunHF oppfyller det nasjonale målet om epikrisetid. Målet i 2010 er at pasienter innlagt til primærrehabilitering, skal få epikrise i hånden ved avreise Individuell plan er en pasientrettighet som gjelder for alle pasienter med behov for langvarige og koordinerte tilbud. Som en del av spesialisthelsetjenesten har SunHF et særskilt ansvar for å samarbeide med andre tjenesteytere om individuell plan. Individuell plan er et verktøy for å få til et helhetlig tilbud for pasientene også etter utskrivelse Elektroniske pasientjournaler er innført, noe som gir bedre intern kommunikasjon, raskere tilgang til pasientinformasjon og bedre kvalitet. Målet for 2010 er at henvisninger og epikriser skal kommuniseres elektronisk Et behandlingsforløp skal beskrive en bestemt pasientgruppes forløp fra henvisning, til innleggelse, rehabilitering, utskrivelse og oppfølging. SunHF har utarbeidet flere behandlingsforløp. Det jobbes mot at behandlingsforløpene skal gjøres elektronisk tilgjengelige for interessenter Sykehuset arbeider kontinuerlig med å forbedre og gjøre kvalitetsinformasjon tilgjengelig for pasienter og ansatte 20 Årsmagasin 2009 Sunnaas sykehus HF