Sak 5 Vedlegg 1 Lokale vannområdekoordinatorer Arbeidet med vannforskriften har i perioden 2012-2014 vært lokalt forankret i vannregion Nordland gjennom lokale prosjektledere. Fylkeskommunen har bidratt med delfinansiering til disse stillingene. Regional plan for vannforvaltning for vannregion Nordland og Jan Mayen (2016 2021) med tilhørende tiltaksprogram ble vedtatt av fylkestinget i desember i fjor. Forvaltningsplanen legger føringer for regional aktivitet og planlegging og kommunene har mange tiltak som både skal igangsettes og gjennomføres i denne planperioden. Det er derfor viktig at ordningen med lokale koordinatorer videreføres. I den forbindelse avsetter fylkeskommunen inntil 400 000,- per vannområde til ansettelse av lokale prosjektledere for årene 2016 og 2017 (200 000,- per år). Ordningen videreføres som en søknadsbasert ordning hvor en kommune i hvert vannområde har arbeidsgiveransvar og ansvar for oppfølging av prosjektleder. Samarbeidet mellom kommunene og fylkeskommunen formaliseres gjennom en samarbeidsavtale. Oppgaver for lokale vannområde koordinatorer 2016 a. Avholde (oppstarts) møter med kommunene i vannområdet/vannområdene. b. Utarbeide tiltaksoversikter på lokalt nivå og bidra til koordinering av tiltaksgjennomføring på tvers av kommunegrenser. c. Avholde kurs i vann-nett for saksbehandlere og planleggere i kommunene. d. I samarbeid med Vannregionmyndigheten bidra til formidling av arbeidet og konsekvensene av den regionale planen for kommunene. Hva betyr den regionale planen for kommunal planlegging og saksbehandling, hvilke føringer gir planen? Hvordan den skal følges opp i løpende saksbehandling? e. Bidra til at kommunene får gjennomført og samordnet nødvendig problemkartlegging der dette trengs. Eksempelvis kartlegging av spredte avløp. Bidra til samordning og gjennomføring av overvåking innen kommunenes sektoransvar. f. I samarbeid med fylkesmannen bidra til å oppdatere karakteriseringen innen de kommunale områdene. Vedlagt følger Handlingsprogram for Regional plan for vannforvaltning i vannregion Nordland og Jan Mayen. Handlingsprogrammet gir en oversikt over planlagte aktiviteter i en 3 års periode og skal årlig gjennomgås av fylkestinget.
Vår dato: 18.10.2016 Vår referanse: 16/93243 Deres dato: Deres referanse: Org.nr: 964 982 953 Ofoten regionråd - Narvik kommune 8512 NARVIK Regional Transportplan Nordland - handlingsprogram, innspill Fylkestinget vedtok 5. oktober Regional Transportplan Nordland - Strategisk del. Vi er nå i gang med handlingsprogramarbeidet, og i den forbindelse ønsker vi innspill til dette arbeidet fra regionrådene. Gjennom planprosessen så langt har de fleste av regionrådene allerede gitt innspill på tiltaksnivå. Vi ønsker nå å kvalitetssikre disse innspillene samt å gi regionrådene anledning til å komme med tillegg eller endringer til de innspillene vi allerede har registrert. Likelydende brev er sendt alle kommunene i Nordland. Handlingsprogrammet vil bli utformet med strategisk del som utgangspunkt. Innspillene fra regionrådene vil bli kategorisert under de fem hovedmålene som er referert her: 1. Fylkesveger og fylkesvegferjesamband «Fylkesvegnettet og fylkesvegferjesambandene skal være effektive, sikre og bærekraftige» 2. Kollektivtransport «Kollektivtransport skal gjøres til førstevalget ved reiser i byer og regioner» 3. Næringstransporter «Næringslivets konkurranseposisjon skal styrkes gjennom sikring av transportinfrastruktur og transportløsninger med gode og bærekraftige regionale transporter og reduserte avstandsulemper» 4. Regionforstørring «Bo- og arbeidsmarkeds- og serviceregioner skal utvikles og forstørres» 5. Sykling og gåing «Det skal være en dobling i andelen sykling og gåing i løpet av planperioden» Vi ber nå om konkrete innspill på tiltak innenfor ovenstående kategorier. Frist for innspill er fredag 2. desember 2016. Vedlagt ligger innspillene som er registrert til nå fra kommuner og regionråd. Med vennlig hilsen Steinar Randby Seniorrådgiver, samferdsel Adresse: Postmottak Tlf.: Fylkeshuset E-post: post@nfk.no Samferdsel 8048 Bodø Steinar Randby Tlf: 75 65 08 56 Besøksadresse: Moloveien 16
Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ikke underskrift. Hovedmottakere: Helgeland regionråd Postboks 405 8801 SANDNESSJØEN Indre Helgeland regionråd Postboks 564 8601 MO I RANA Lofotrådet Postboks 406 8376 LEKNES Ofoten regionråd - Narvik kommune 8512 NARVIK Salten regionråd Postboks 915 8001 BODØ Sør-Helgeland regionråd Postboks 473 8901 BRØNNØYSUND Vesterålen regionråd Postboks 243 8401 SORTLAND Willfred Nordlund Holandsveien 1B 8403 SORTLAND Vedlegg: DokID Regionråd_innspill 767837 kommuner_innspill_rtp_pr_juli16 768276 2
Vår dato: 15.11.2016 Vår referanse: 16/100751 Deres dato: Deres referanse: Org.nr: 964 982 953 Ofoten regionråd - Narvik kommune 8512 NARVIK Regional transportplan Nordland - handlingsprogram 2018-2021 - kommende høring Vi viser til utsendt brev vedrørende innspill til prosessen rundt utarbeidelse av handlingsprogram for Regional Transportplan Nordland 2018-2021. Innspillene må, som meddelt, være oss i hende innen 2. desember. Utarbeidelsen av høringsutkastet (handlingsprogrammet) pågår, og vil pågå fram til ca. 24. januar 2017. Etter dette, og antatt 27. januar, vil utkastet bli sendt ut på høring med høringsfrist i uke 10. Vi gir kommunene melding om høringsperioden for handlingsprogrammet nå slik at politisk behandling i kommuner og regionråd kan planlegges. Med vennlig hilsen Wilfred Nordlund fylkesråd for samferdsel Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ikke underskrift. Hovedmottakere: Tjeldsund kommune Rådhuset 9444 HOL I TJELDSUND Træna kommune Postboks 86 8770 TRÆNA Tysfjord kommune Postboks 104 8591 KJØPSVIK Vefsn kommune Postboks 560 8651 MOSJØEN Vega kommune Gladstad 8980 VEGA Vestvågøy kommune Postboks 203 8376 LEKNES Vevelstad kommune Kommunehuset 8976 VEVELSTAD Værøy kommune 8063 VÆRØY Øksnes kommune Storgata 27 8430 MYRE Herøy kommune Silvalveien 1 8850 HERØY Helgeland regionråd Postboks 405 8801 SANDNESSJØEN Sør-Helgeland regionråd Postboks 473 8901 BRØNNØYSUND Adresse: Postmottak Tlf.: Fylkeshuset E-post: post@nfk.no Samferdsel 8048 Bodø Steinar Randby Tlf: 75 65 08 56 Besøksadresse: Moloveien 16
Hovedmottakere: Vesterålen regionråd Postboks 243 8401 SORTLAND Ofoten regionråd - Narvik kommune 8512 NARVIK Lofotrådet Postboks 406 8376 LEKNES Bodø kommune Postboks 319 8001 BODØ Sortland kommune Postboks 117 8401 SORTLAND Narvik kommune Postboks 64 8501 NARVIK Vågan kommune Postboks 802 8305 SVOLVÆR Alstahaug kommune Rådhuset 8805 SANDNESSJØEN Andøy kommune Rådhuset 8480 ANDENES Ballangen kommune Postboks 44 8546 BALLANGEN Beiarn kommune Moldjord 8110 MOLDJORD Bindal kommune Oldervikveien 5 7980 TERRÅK Brønnøy kommune Rådhuset 8905 BRØNNØYSUND Bø kommune Rådhuset 8475 STRAUMSJØEN Dønna kommune Solfjellsjøen 8820 DØNNA Evenes kommune Postboks 43 8539 BOGEN I OFOTEN Fauske kommune Postboks 93 8201 FAUSKE Salten regionråd Postboks 915 8001 BODØ Flakstad kommune 8380 RAMBERG Gildeskål kommune Postboks 54 8138 INNDYR Grane kommune Industriveien 2 8680 TROFORS Hadsel kommune Rådhusgata 5 8450 STOKMARKNES Hamarøy kommune Oppeid 8294 HAMARØY Hattfjelldal kommune O. T. Olsens vei 3 A 8690 HATTFJELLDAL Hemnes kommune Sentrumsveien 1 8646 KORGEN Indre Helgeland regionråd Postboks 564 8601 MO I RANA Leirfjord kommune Kommunehuset 8890 LEIRFJORD Lurøy kommune Rådhuset 8766 LURØY Lødingen kommune Postboks 83 8411 LØDINGEN Meløy kommune Gammelveien 5 8150 ØRNES Moskenes kommune 8390 REINE Nesna kommune Moveien 24 8700 NESNA Rana kommune Postboks 173 8601 MO I RANA Rødøy kommune Postboks 93 8185 VÅGAHOLMEN Røst kommune Rådhuset 8064 RØST Saltdal kommune Kirkegt. 23 8250 ROGNAN Steigen kommune Leinesfjord 8283 LEINESFJORD Sømna kommune Vik 8920 SØMNA Sørfold kommune Rådhuset 8226 STRAUMEN Kopi til: Ordføreren i Alstahaug kommune Ordføreren i Andøy kommune Ordføreren i Ballangen kommune Ordføreren i Beiarn kommune Ordføreren i Bodø kommune Ordføreren i Bindal kommune Ordføreren i Brønnøy kommune 2
Kopi til: Ordføreren i Bø kommune Ordføreren i Dønna kommune Ordføreren i Evenes kommune Ordføreren i Fauske kommune Ordføreren i Flakstad kommune Ordføreren i Gildeskål kommune Ordføreren i Grane kommune Ordføreren i Hadsel kommune Ordføreren i Hamarøy kommune Ordføreren i Hattfjellda kommunel Ordføreren i Hemnes kommune Ordføreren i Herøy kommune Ordføreren i Leirfjord kommune Ordføreren i Lurøy kommune Ordføreren i Lødingen kommune Ordføreren i Meløy kommune Ordføreren i Moskenes kommune Ordføreren i Narvik kommune Ordføreren i Nesna kommune Ordføreren i Rana kommune Ordføreren i Rødøy kommune Ordføreren i Røst kommune Ordføreren i Saltdal kommune Ordføreren i Sortland kommune Ordføreren i Steigen kommune Ordføreren i Sømna kommune Ordføreren i Sørfold kommune Ordføreren i Tjeldsund kommune Ordføreren i Træna kommune Ordføreren i Tysfjord kommune Ordføreren i Vefsn kommune Ordføreren i Vega kommune Ordføreren i Vestvågøy kommune Ordføreren i Vevelstad kommune Ordføreren i Værøy kommune Ordføreren i Vågan kommune Ordføreren i Øksnes kommune 3
Instans Innspill Vei Innspill Båt/Ferge Innspill annet Sør Helgeland Fv 17 Sandnessjøen Nytt ferjeleie på Holm Innseilingen sør for Vega regionråd Brønnøysund ny fast forbindelse (Velfjorden) Forbedret ferjemateriell Holm Vennesund Forlenge rullebanen i Brønnøysund Fv 17 Trolldalen Koordinere ruter Horn Bybuss Brønnøysund oppgradering Andalsvåg og Forvik Tjøtta Matesystem» mot Fv 17 og Fv 78 Tversgående ruter må regionbussknutepunkt. omklassifiseres til Rv prioriteres foran langsgående Fv 17 planlegge innfart til Brønnøysund (Skillevik) Venterom og oppbevaringsrom ved ferje og Fv 76 utbedring / rassikring hurtigbåtanløp. FV generelt i regionen gang- og sykkelveger Helgeland regionråd Gang- og sykkelveger bør implementeres som del av veginvesteringer/vedlikehold. Indre Helgeland regionråd Fv 12 Bustneslia Fv 806 Utbedring Fv 17 Sjonfjellet utbedring Fv 322 opprusting Samkjøring av fylkeskommunale og statlige prosesser. Videre reiselivssatsing i Nordland Knutepunkter utvikles.
Salten regionråd Fv 17 Ørnes Glomfjord Fv 17 Bru over Holandsfjorden Fv 838 Skauvoll Sund Fv 835 Steigen FV 812 diverse prosjekter Fv 813 Prosjekt Beiarfjellet Fv 830 Finneid Sulis Fv 834 Valvikdalen Festvåg Fv 631 Steigen Rassikring etter SVV sin prioritering. Vurdering av framtidig status for FV 17 Fv 662, 834 + alle skoleveger gang- og sykkelveg Generell trafikksikkerhet (Fylkesveger) Ferjesamband i Gildeskål og Meløy må forbedres Skutvikferja Helårssamband Ny ferje mellom Festvåg og Langnesvika Beholde pendlerruter Ny pendlerrute mellom Steigen og Bodø Opprettholde hurtigbåtsambandet Evenes - Ballangen Utbedringer og fornyingsprosjekter Nordlandsbanen/Saltenpendelen Tog bør få en mer sentral plass i kollektivtilbudet Felles billett for all kollektiv bakketransport Kollektivtransport i reiselivet. Ny rullebane i Bodø Nord Norgelinja Styrke Bodø som intermodal havn Koordinering av ruter for ulike transportbærere. Gode forbindelser mellom buss, båt og tog i Bodø. Videreutvikle kaier og havner industriell virksomhet Befolkningsnære kollektivforbindelser «Sømløst» billettsystem uansett type kollektivtransport. Bodø som nav i flytransport av sjømat. Ny BAS-region med Ørnes som senter.
Vesterålen regionråd Fv 82 opprustes inkl. Bypakke Sortland Fv 820, 821 Utbedring Fv 820 Ryggedalstunnellen og Fv 821 Frøskelandsfjellet ekstra vintervedlikehold. Alle Fv Rassikring og tilrettelegging for vinterturisme Gang og sykkelveger inn mot kommunesentrene Gang- sykkelfelt Sortlandsbrua og Strand x E6/Fv 822 Ofoten regionråd Fv 722, 721, 819 opprusting Fv 751, 761 rassikring / opprusting X Fv 824/713 utbedring av kryss Fv 713 fast dekke busstopp/skur Fv 684 Veilys i Kjøpsvik Ny fylkesveg Evenes/Ramsund ifm. ny E 10 (Fjelldal) Ferjefri E 6 Fv 824 Gang- og sykkelveg Opprettholde rutetilbud på Fiskebølferja Opprettholde hurtigbåtruter i regionen Døgntilbud Bognes Lødingen, Bognes Skarberget, Drag - Kjøpsvik Døgnåpen tollstasjon på Bjørnefjell Fortsatt statlig ansvar for fiskerihavner Forlengelse av rullebanen Skagen Korrespondanse for regionruter mot Tromsø. Felles billettsystem. Tilrettelegging for utvidelse av BA-regioner. Dobbeltspor Ofotbanen Overføre FOT-ruter fra Narvik til Evenes lufthavn Styrke havnavnesamarbeid/ Nye Narvik Havn Forlenge bussruta Narvik Bjerkvik til Evenes. Tilrettelegging av Hålogalandsvegen for kollektivtrafikk.
Innspill til handlingsprogram før høring av strategidelen Instans Innspill Vei Innspill Båt/Ferge Innspill annet Alstahaug kommune Fv 828 utbedre vegen Bedre forbindelsen mot Bedre kollektivforbindelsene Fv 78 endring til Rv Herøy/Dønna mot Brønnøysund Fv 17 Sandnessjøen Søvik Direkteferje Lovund Levang gang- og sykkelveg Opprusting av ferjeleiet FV 17 omlegging ved flyplassen Sandnessjøen Fv 133 Opprusting / asfaltering Andøy kommune Fv 82 vedlikehold og oppgradering Oppdatering av internt vegnett i Vesterålen. Større ferje Andenes Gryllefjord (turisme) Ferjestrekningene inn til Vesterålen må tilpasses slik at de ikke blir flaskehalser for reiselivet. Ballangen kommune Bussruter region/kommunesenter forsøksordning Opprettholde FOT-ruter til Tromsø og Bodø fra Andøy lufthavn Innmating mot regionale bussruter.
Beiarn kommune Fv 812 og 813: o Tiltak som korter innreisetid til Bodø. o Tunell Hongdalen o Saltdalslia o Beiarn nedre del + øvre del o Tuv Koddvåg o Bru Vesterli o Bru Misvær sentrum o Alternative kjøreruter mot stamvegnett Bindal kommune Fv 17 oppgradering / gangsykkelveg Fv 801 - generell opprusting Fv 6 - generell opprusting Generelt større bevilgninger til gang- og sykkelveger sykkelturisme. Oppgradering av Holm ferjeleie + økt rutetilbud Hurtigbåt på dagens nivå opprettholdes Ønsker å utvide egen BAregion mot Bodø. Tilbringertjeneste til regionbuss Bedret busstilbud tilbringertjeneste og korrespondanse med regionalrute Kollektivforbindelse til Rørvik (Hurtigrute) Bedre tilbud til skoleungdom fredag og søndag (videregående skole utenfor kommunen)
Bodø kommune FV 17 Godøystraumen Saltstraumen, gangsykkelveg Fv 834 Løpsmark Myklebostad, gangsykkelveg FV 834 Tunell Festvåg samt oppgraderinger Fv 812 Bru Misvær Fv 812 og 813 oppgraderinger Fv 576 oppgradering Fv 17 forlengelse til Steigen Opprettholde/styrke hurtigbåttilbudet Landstrøm Bodø havn Nord Norge-linjen Utvikling av Bodø terminal Konsekvensutredning Nord - Norgebanen Økt satsing på Saltenpendelen Buss økt satsing Bodø som knutepunkt for fisketransport Påvirkning også mot andre deler av transportnettet mot Europa. Brønnøy kommune Bø kommune Fv 820, 901 - opprusting Fv 915 Rassikring / opprusting Bru mellom Hadsel og Bø Dønna kommune Fv 828 etappevis utbygging Gjennomgang av hurtigbåt og ift KVU ferjetilbudet Molo Hovden Evenes kommune Fv 721, 722 opprusting Htb Evenes Tjeldebotn - videreutvikles Bybuss Evenes
Fauske kommune Fv 830 Rassikring/Tunellsikring Fv 530 Trafikksikkerhetstiltak, utbedring og Gang- og sykkelveg Fv 531 Utbedringer Fv 542 Gang- og sykkelveg Flakstad kommune Grane kommune Gildeskål kommune Hadsel kommune Fv 82 rundkjøring ved Stokmarknes (Ranværingsgata) Gang- sykkelveg Stokmarknes vest Tunell under Hadselfjorden Generelle trafikksikkerhetstiltak Opprettholde ferje Fiskebøl Melbu Sambandet mellom Hadseløya og Innlandet opprettholdes Hattfjelldal kommune Busstopp Kleiva Holdeplass Sentrum og Vestmyra skole Videreføring/utredning Nord-Norgebanen Utbedringer på Nordlandsbanen ERTMS, krysningsspor, elektrifisering, osv. Styrking av «Saltenpendelen» Ny godsterminal på Fauske (planlegging) Dobbeltspor Ofotbanen Døgnåpen tollstasjon på Bjørnefjell Forlengelse Skagen lufthavn + inn i FOTsystemet
Hamarøy kommune Fv 81 fra Presteid mot øst opprustes FV 81 generell utbedring Fv 81 gang- sykkelveg på enkelte strekninger Fv 661, 662, 664, 665 generell utbedring Fv 662 gang- og sykkelveg Innhavet sentrum næringsområdet E6 gang- og sykkelveg (diverse strekninger) Forlengelse av Fv 17 nordover fra Bodø Flere busskur langs fylkesog riksveger Tunell Ulvsvågskaret Hemnes kommune Fv 806 prioritere utbyggingstiltak Skutvikferga som helårssamband Hurtigbåtforbindelse til Svolvær og til Bodø opprettholdes + koordinering av rutetider Hurtigbåtforbindelse Kjeldebotn Evenes opprettholdes/bedre koordinering Styrking av reisetilbud mot sentra Ny lufthavn Hauan Styrke busstilbudet til Mo, Mosjøen og Sandnessjøen Herøy kommune Fv 828 Herøysundet bru ny bru Fv 828 Ny tunnel Fv 828 Opprusting/omlegging Fv 162 Herøy skole gangsykkelveg Fv 78, 17, 828 omklassifisering Rv Ferje Herøy Søvik kveldstur
Leirfjord kommune Fv 17 utbedre trase gjennom Leland + gang- sykkelvei Lurøy kommune Fv 17 Røytvika Kilboghamn - oppgradering Fv 17 Aldersundet Gang- og sykkelveg Fv 12 Bustneslia Fv 439 aksellast 8 tonn Fv 402 Ny bru Valbrua (Onøy) Fv 406 Nytt ferjeleie og vegutvidelse (Lovund) Direkteferje Lovund Levang Beholde Dagsvik som anløpssted Utvidet ferjeleie ved Tonnes (Ferje og htb) Godsløsninger ivaretas ved endringer KVU Stokkvågen - Lovund Busstilbud til Sudøya, Fagervika og Bardal også utenom skoledager KVU Lovund forbindelse til fastland Ny regional lufthavn Hauan Korrespondanse med Buss, tog og fly (Mo i Rana, Sandnessjøen og Bodø) Lødingen kommune Ivareta Strekningene Kandstadbotn Kåringen og Kåringen - Fiskfjord ved utbyggingen av ny E10 Øksfjordvegen Fv 693 Utbedring / trafikksikring Turistveg gjennom Lødingen. Toalett og rasteplasser. Ferje Lødingen Bognes - for mange kanseleringer døgnåpen ferje Nord-Norgelinjen Fiskøy som ny «regionalhavn» for Hålogaland Flybuss til Evenes Helhetlig utbygging av gang- og sykkelveger
Meløy kommune Fv 17 tilbakeføres som riksveg Fv 17 utbedring av div. strekninger Rassikring på fylkesveger i kommunen Fv 17 og 452 gang og sykkelveg Moskenes kommune Tilrettelegge for gang- og sykkelveger. Ny tunnel under Hadselfjorden Narvik kommune Fv 761 Sjomen utbedring, rassikring Fv 751 Fagernes Beisfjord rassikring/utbedring samt beredskapskai NEX I må opprettholdes Pendlerruter med båt til øysamfunnene Fornying av ferjemateriell Opprettholdelse av htb-rute i Reinefjorden Kollektivtilbud innad i kommunen Korrespondanse og samordning mellom ulike kollektivtilbud Dypvannskai Ørnes Ny BAS-region med Ørnes som senter Opprettholde ordningen med offentlig finansiering fiskerihavner Rutetider for busser i distriktene - reiselivssatsing Dobbeltspor på Ofotbanen (viktig kapasitet for hele nordre Nordland) Forlengelse av Nordlandsbanen Bypakke Narvik (delvis bompengefinansiert) Grenseproblematikk (tollstasjon) Styrking av tilbud ved Evenes og overføring av FOT-ruter fra Narvik lufthavn.
Nesna kommune Fv 12 Bustneslia Fv 17 Sjonfjellet utbedring av svinger Fv 17 gang og sykkelveg fra Nesna sentrum Utdatert materiell på ferje til Nesnaøyene + venterom på Nesna Fortsatt opprettholdelse av hurtigbåttilbudet samt hurtigbåt med godstransport (NEX I og Trænaruten) Regionpendelen opprettholdes Flytte ferjeleiet - Nesna sentrum Koordinert rutetilbud på buss/tog Bedre bussforbindelse til Mo i Rana på dagtid. Framtid med skole kun på Nesna vil gi behov for skoleskyss med båt (Tomma) Rana kommune Fv 12 Bustneslia Fv 12 Båsmo Sletten bru gang- sykkelvei Fv 12 kanalisering kryss Båsmoen Mjølanvegen Avkjørlsel Yttern Fv 351 utbedring/fast dekke Fv 353 og 354 oppgradering Fv 355 utbedring/fast dekke Fv 356 Ny bru over Ranelva + gang- sykkelveg Fv 352, 357, 358, 361 oppgraderinger Ønsker faglig grunnlag for prioriteringer på fylkesvegnettet. Ny dypvannskai i Mo i Rana havn Pendeltog Helgeland
Rødøy kommune Fv 17 Kryssing av Holandsfjorden Fv 437 Asfaltering Bru mellom Gjærøy og Rangsund Fv 17 forlenges Kilboghavn Langnes og Jektvik Telnes Fv 17 endres til Rv Røst kommune Fv 781 Gang- og sykkelveg + Kvaløy bru Nytt tidsmessig ferjemateriell Fortsatt last med NEX I Ny hurtigbåt i Rødøybassenget Kystgodsrute med tre avganger ukentlig Utbygging av Hauan flyplass samt opprettholde Bodø lufthavn som regionalt «nav» Røst ferjekai større areal Fjerning av grunner i innseiling Skarvholmleia Røst havn (moloer og utdyping) Saltdal kommune Sortland kommune Fv 82 opprusting i Sortland sentrum + oppgradering mot Stokmarknes Opprettholde frekvens på ferje Fiskebøl - Melbu Fv 820, 82 opprusting Fv 822 Rassikring/tunneler Fv 82 (+Rv 85) gang- og sykkelveier Steigen kommune Sømna kommune Fv 17 gang og sykkelveg + Ferje Vennesund Holm endret status til Rv oppgradering + suppleringsferje (sommer) Dobbling av kapasitet på Tjøttasambandet (Ferje er flaskehals) Sørfold kommune Bybuss i Sortland Pendlerbusser Forlengelse av rullebanen på Skagen lufthavn Hovedled på linje med Tjeldsundet
Tjeldsund kommune Fv 711 Ramstad bru Hol - Smiberget - Hov - tilrettelegge oppgradering / breddeutvidelse X Fv 824/713 utbedring Fv 713 Nytt fastdekke + busstopp Fv 824 To strekninger gang og sykkelveg Fv 824 Utskifting av veimasser Ny fylkesveg ifm. etablering av E10 Fjelldal - Evenes lufthavn - Ramsund Træna kommune Fv 421 Utvidelse av vegen Utbedringer av ferjeleie Selvær Fv 12 Bustneslia Daglige avganger med htb til Bodø, Mo og Sandnessjøen Træna lokal opprettholdes Kystgodsruta tre ukentlige avganger Tysfjord kommune
Vefsn kommune Fv 252, 253, 146, fast dekke på hele strekningen Fv 241, 244, 249, 242, 240, generell oppgradering Fv 251 utretting av svinger Gamle Fv 78 oppgradering Fv 296 Unkervatnet utbedres Fv 244 Gml. Øybrua Flyplassen og Fv 78 Rynes Søfting gang- og sykkelveg Flytting av Mosjøen ferjeleie Ferjerute i Vefsnfjorden høyere frekvens/kapasitet Kollektivplan Mosjøen Ny ekspressbuss Grane Mosjøen Sandnessjøen Nordlandsbanen - forbedre sikkerhet og frekvens Kjerstad lufthavn opprettholdes En rekke tiltak knyttet til opprusting av Nordlandsbanen Vega kommune Vestvågøy kommune Fv 817 Stamsund Vaglesvingen gang- og Forlengelse av rullebanen Leknes sykkelveg Koordinering av rutetider Fv 815 rassikring buss/ferge Fv 818 Gravdal Balstad gang og sykkelveg Leknes og Svolvær: en BAregion Fv 818, 817, 815, 998, 992 og 994 - oppgradering Vevelstad kommune Fv 17 Horn Andalsvåg flytebru Horn Andalsvåg tilsvarende sommerrute hele året Fv 17 gang sykkelveg (Brøløsbrua Skreddervågen) Rute 18-167 Htb utvikle tilbudet (pendling, skoleskyss, m.m) Overordnet mål om ferjefri Fv 17 mellom Brønnøysund og Sandnessjøen Gjenopprette fast rute med to ferjer på Forvik - Tjøtta
Værøy kommune FV 791 Rassikring Ikke optimalt ruteoppsett for ferja + tidsbesparelse Flytting av ferjeleie fra Ytre til Indre havn. Videre utbygging av fiskerihavna Opprettholde helikopterrute Vågan kommune Alternativ vei til Store Molla og Skrova Fv 816 Henningsvær - opprusting Fv 888 Laukvik -opprusting Fv 864 Brenna -opprusting Fv 861 Gimsøy -lys Fv 868 Digermulen - opprusting Fv 868 Fv videreføres helt fram til Storfjell Kommunal veg på Store Molla overtas av NFK Fv 82 Utrede tunnel Øksnes kommune Fv 821, 935, 939 oppgradering/utbedring Skutvikferjen helårsrute Opprettholde NEX II Framtidig båtrute til Narvik Båtrute i Øksfjorden med flere anløp mot Vest (Svolvær) Ferje Lødingen Bognes redusere kanseleringer Htb Øksnes(18-866) opprettholde og øke frekvens Lufthavn på Gimsøya el. Hadselsand Flybuss - Evenes Tollstasjon Bjørnefjell flaskehals for næringstransporter Reetablering av Nord - Norgelinjen Fiskerihavner offentlig støtte
Vår dato: 18.10.2016 Vår referanse: 16/92587 Deres dato: Deres referanse: Org.nr: 964 982 953 Ofoten regionråd - Narvik kommune 8512 NARVIK Høringsbrev - Strategi for reiseliv- og opplevelsesnæringer i Nordland 2017-2021 Fylkesrådet i Nordland vedtok i sak 320/2016 den 11.10.2016 å legge Strategi for reiseliv- og opplevelsesnæringer ut på høring i perioden 20.10.- 01.12.2016. Bakgrunn Den nye strategien bygger på erfaringene med reiselivsstrategien for 2011-2015 og Handlingsplan for kulturnæringer 2011-2013, samt utviklingen i næringen de siste årene. Strategien skal danne grunnlaget for en videre satsing på opplevelsesnæringene i Nordland. Den videre utviklingen av næringen må skje i et samspill mellom bedriftene, kommunene, destinasjonsselskapene, offentlige og private kulturaktører og FoU-miljø. Strategien setter særlig fokus på fylkeskommunens rolle som tilrettelegger for næringsutvikling og sees i sammenheng med oppfølgingen av fylkeskommunens innovasjonsstrategi Et nyskapende Nordland. Tema og mål Visjonen for strategien er: Mat, kultur og natur! Nordland skal levere opplevelser i verdensklasse. Visjonen har ett mål: Besøkende i Nordland skal møte bærekraftige reiselivsdestinasjoner med kvalitet i alle ledd. Målet skal følges opp gjennom strategien: Samarbeid og nyskaping skal bidra til bærekraftige reiselivsbedrifter og lokalsamfunn. Satsingsområdene er: Utvikling av fellesgoder Utvikling og etablering av et innovasjonssystem for opplevelsesbasert reiseliv Marked, kommunikasjon og distribusjon Prosess og medvirkning Strategien tar utgangspunkt i innspill fra samarbeidspartnere og en løpende dialog med aktører innenfor næringen. I samarbeid med regionrådene, NordNorsk Reiseliv og destinasjonsselskapene i Adresse: Postmottak Tlf.: 75 65 03 00 Fylkeshuset E-post: post@nfk.no Næring og regional utvikling 8048 Bodø Rannveig Klæboe Essarti Tlf: 75 65 03 73 Besøksadresse: Prinsensgate 100
fylket er det gjennomført møter i alle regionene i Nordland. På møtene har det vært en bred deltakelse fra opplevelsesnæringen, destinasjonsselskap, regionråd, kommuner, festivaler, museer og større prosjekt prosjekt knyttet til utviklingen av opplevelsesnæringen. Ressursgruppen for reiseliv (Innovasjon Norge, NordNorsk Reiseliv, Fylkesmannens landbruksavdeling og Nordland fylkeskommune) har fungert som prosjektgruppe for arbeidet. For å sikre kunnskapsgrunnlaget for strategiarbeidet har Nordlandsforskning utarbeidet arbeidsnotatet «Statistikk og kunnskapsgrunnlag for utvikling av ny strategi for reiselivsnæringen i Nordland» på oppdrag fra Nordland fylkeskommune. «Indeks Nordland Fakta om opplevelsesbasert reiseliv, Nordland 2015» er også en del av statistikkgrunnlaget. Offentlig ettersyn Nordland fylkeskommune ber om høringsinstansenes synspunkter. Høringsdokumentene legges ut på fylkeskommunens hjemmeside under høringer: https://www.nfk.no/politikk/du-kan-bestemme/horinger/. Høringsfristen er 1. desember 2016. Høringslisten er ikke uttømmende. Organisasjoner som ikke står på høringslisten kan også uttale seg. Fylkeskommunen ber høringsinstansene vurdere ev. underliggende instansers behov for å gi uttalelse. Innspill til strategien kan gis elektronisk på https://www.nfk.no/politikk/du-kan-bestemme/horinger/ eller sendes pr. post til: Nordland fylkeskommune Næring og regional utvikling Fylkeshuset 8048 Bodø Eventuelle spørsmål kan rettes til: Liv Rask Sørensen: lrs@nfk.no eller 975 73 736 Kai-Erik Breivoll: kai@nfk.no eller 958 10 279 Tommy Nilsen: tommni@nfk.no eller 994 42 402 Rannveig K. Essarti: rke@nfk.no eller 948 05 458 Med vennlig hilsen Liv Rask Sørensen leder opplevelsesgruppa Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ikke underskrift. Hovedmottakere: Alstahaug kommune Rådhuset 8805 SANDNESSJØEN 2
Hovedmottakere: Alstahaug Næringsforening Andøy kommune Rådhuset 8480 ANDENES Arkiv i Nordland Fylkeshuset 8048 BODØ Arran lulesamisk senter Avinor Bodø lufthavn Ballangen kommune Postboks 44 8546 BALLANGEN Bamsehuset på Rødøy Bedriftskompetanse Beiarn kommune Moldjord 8110 MOLDJORD Bindal kommune Oldervikveien 5 7980 TERRÅK Bodø kommune Postboks 319 8001 BODØ Brønnøy kommune Rådhuset 8905 BRØNNØYSUND Bø kommune Rådhuset 8475 STRAUMSJØEN Destinasjon Lofoten Dønna kommune Solfjellsjøen 8820 DØNNA Ekspedisjonen AS Evenes kommune Postboks 43 8539 BOGEN I OFOTEN Fauske kommune Postboks 93 8201 FAUSKE Fjellfarer AS Fjordgaarden Mo Flakstad kommune 8380 RAMBERG Fru Haugans Hotel Gildeskål kommune Postboks 54 8138 INNDYR Grane kommune Industriveien 2 8680 TROFORS Grane Næringsutvikling AS Hadsel kommune Rådhusgata 5 8450 STOKMARKNES Hamarøy kommune Oppeid 8294 HAMARØY Hattfjelldal kommune O. T. Olsens vei 3 A 8690 HATTFJELLDAL Helgeland Museum Helgeland regionråd Postboks 405 8801 SANDNESSJØEN Helgeland reiseliv Helgelandsamarbeid AS Hemnes kommune Sentrumsveien 1 8646 KORGEN Herøy kommune Silvalveien 1 8850 HERØY Holmvik Brygge Husky-Andøy AS Indre Helgeland regionråd Postboks 564 8601 MO I RANA Innovasjon Norge Nordland Innovative Opplevelser Kommunal- og moderniseringsdepartementet Korgen Camping Kroglia kulturgård AS Kulturdepartementet Kulturfabrikken Sortland Kulturminner i Nordland Fylkeshuset 8048 BODØ Kunnskapsparken Helgeland Kystinkubatoren AS Leirfjord kommune Kommunehuset 8890 LEIRFJORD 3
Hovedmottakere: LO Nordland Lofoten Links LofotenMat Lofotrådet Postboks 406 8376 LEKNES Lurøy kommune Rådhuset 8766 LURØY Lødingen kommune Postboks 83 8411 LØDINGEN Melbu Hotell Meløy kommune Gammelveien 5 8150 ØRNES Mileperlen Mosjøen og omegn næringsselskap Mosjøen videregående skole Moskenes kommune 8390 REINE Museum Nord Musikk i Nordland Fylkeshuset 8048 BODØ Møysalen Nasjonalparksenter Narvik kommune Postboks 64 8501 NARVIK Nasjonal turistvei Nesna kommune Moveien 24 8700 NESNA NHO Nordland NIBIO Tjøtta Nordland fylkesbibliotek Fylkeshuset Nordland kultursenter Gamle riksvei 53 8070 BODØ Nordland kunst- og filmfagskole Postboks 49 8309 KABELVÅG Nordlandskforskning Nordlandsmuseet NordNorsk Reiseliv Norsk Luftfartsmuseum Novadis NSB Nordland Nyvågar Rorbuhotell og Henningsvær Bryggehotell Nærings- og fiskeridepartementet Ofoten regionråd - Narvik kommune 8512 NARVIK Petter Dass-museet Polar Tours Polarsirkelen videregående skole Radisson Blu Bodø Rana kommune Postboks 173 8601 MO I RANA Ranaregionen Næringsforening Rocks & Rivers Rødøy kommune Postboks 93 8185 VÅGAHOLMEN Røst kommune Rådhuset 8064 RØST Saltdal kommune Kirkegt. 23 8250 ROGNAN Salten regionråd Postboks 915 8001 BODØ Sandnessjøen overnatting Scandic Meyergården Smeltedigelen Musikkfestival Sortland kommune Postboks 117 8401 SORTLAND 4
Hovedmottakere: Steigen kommune Leinesfjord 8283 LEINESFJORD Sømna kommune Vik 8920 SØMNA Sørfold kommune Rådhuset 8226 STRAUMEN Sør-Helgeland regionråd Postboks 473 8901 BRØNNØYSUND Thon Hotel Nordlys Tjeldsund kommune Rådhuset 9444 HOL I TJELDSUND Torghattbrygga AS Torghatten ASA Torghatten Camping & StrandRestaurant Trollfjord Consulting Træna kommune Postboks 86 8770 TRÆNA Tysfjord kommune Postboks 104 8591 KJØPSVIK Tømmervika Opplevelsessenter Ut i øyan Vefsn kommune Postboks 560 8651 MOSJØEN Vega kommune Gladstad 8980 VEGA Vesterålen Apartment Vesterålen fiskeripark Vesterålen regionråd Postboks 243 8401 SORTLAND Vesterålen reiseliv Vestvågøy kommune Postboks 203 8376 LEKNES Vevelstad kommune Kommunehuset 8976 VEVELSTAD Visit Bodø Visit Narvik Værøy kommune 8063 VÆRØY Vågan kommune Postboks 802 8305 SVOLVÆR Widerøe Øksnes kommune Storgata 27 8430 MYRE 5
Start Strategi for reiseliv- og opplevelsesnæringer i Nordland -Høringsutkast Høringsfrist 1. desember 2016
Innhold Sammendrag... 2 1.0 Fra reise til opplevelse en næring i endring... 4 2.0 Bakgrunn... 7 2.1 Utvikling i reiseliv- og opplevelsesnæringene... 8 2.1.1 Kulturnæringer... 9 2.1.2 Lokalmat og matopplevelser... 9 3.0 Avgrensning og begrepsavklaring... 11 3.1 Destinasjonsutvikling... 11 3.2 Fellesgoder... 12 3.3 Marked, kommunikasjon og distribusjon... 13 3.4 Opplevelse og opplevelsesnæring... 14 3.5 Bærekraftig utvikling... 15 3.6 Innovasjon og innovasjonssystem... 15 3.6 FoU og kompetanse... 16 4.0 Mål og strategi... 18 5.0 Satsingsområder med tiltak... 19 5.1 Utvikling av fellesgoder... 19 5.2 Utvikling og etablering av et innovasjonssystem for opplevelsesbasert reiseliv... 19 5.3 Marked, kommunikasjon og distribusjon... 20 Litteraturliste:... 21 Vedlegg... 21 Aktører innen reiselivs- og opplevelsesnæringene i Nordland... 22 Vedlegg oversikt over tilsagn fra Nordland fylkeskommune i perioden 2011-2015... 23 1
Sammendrag Denne strategien tar utgangspunkt i innspill fra samarbeidspartnere, regionale møter og en løpende dialog med aktørene. Strategien gir føringer for fylkeskommunens rolle og ansvar som regional utviklingsaktør. Opplevelser er noe mer enn enkeltprodukter og tjenester. Opplevelser skapes gjennom et samspill mellom ulike aktører. For å lykkes med å skape de gode opplevelsene kreves det kompetanse og innsikt innenfor mange fagfelt. Men det krever også et innovasjonssystem som fungerer på tvers av sektorer og i et samspill mellom FoU, offentlige aktører, næringsliv og frivillig sektor som lag og foreninger. Det er mange profesjoner og fagfelt som må til for å skape en helthetlig reiselivsdestinasjon. For at en destinasjon skal fungere er det viktig å få til en besøksforvaltning som fungerer godt både i forhold til de som kommer på besøk og de som bor på et sted. Det ligger en stor utfordring i å få til velfungerende system som ivaretar alle de ulike aktørene som må samarbeide for å få til en velfungerende reiselivsdestinasjon. I Nordland er det spesielt store utfordringer i forhold til håndtering, finansiering og tilrettelegging for fellesgoder. Et fellesgode betyr at godet eller fordelen av godet ikke kan gjøres eksklusiv for en person/ kunde eller bedrift. Det kan være goder som er til nytte for de som besøker en destinasjon eller et reisemål. Dårlig organisering av fellesgoder merkes best hos de destinasjonene med høye besøkstall og derav stor belastning. Den tradisjonelle formen å drive markedsføring på utfordres av den teknologiske utviklingen. Mye av kommunikasjonen går nå på sosiale media. Dette betyr nye muligheter, men også at historien om Nordland må fortelles på andre måter og via mange ulike kanaler. Dette vil kreve et markedsapparat med stor endringsevne. Bærekraftig destinasjonsutvikling krever en helhetlig og koordinert innsats. Reiselivs- og opplevelsesnæringene må utvikles utfra disse perspektivene for å sikre livskraftige og levedyktige lokalsamfunn og næringsaktører, samtidig som kultur og miljø blir ivaretatt. For å bygge og utvikle bærekraftige destinasjoner i Nordland er det nødvendig å se på en rekke aspekter som i sum skal sørge for at både kundene, de ansatte, bedriftene og lokalsamfunnets interesser blir ivaretatt. Visjon: Mat, kultur og natur! Nordland skal levere opplevelser i verdensklasse. Mål: Besøkende i Nordland skal møte bærekraftige reiselivsdestinasjoner med kvalitet i alle ledd. 2
Strategi: Samarbeid og nyskaping skal bidra til bærekraftige reiselivsbedrifter og lokalsamfunn. Satsingsområder: Utvikling av fellesgoder Utvikling og etablering av et innovasjonssystem for opplevelsesbasert reiseliv Marked, kommunikasjon og distribusjon 3
1.0 Fra reise til opplevelse en næring i endring Reiselivsnæringen står i dag ved et paradigmeskift. Næringen er i ferd med å omstilles fra å være en leverandør av transport og overnatting til å bli en næring som leverer helhetlige opplevelser ut fra kundenes ønsker og behov. Denne strategien er arbeidet fram gjennom regionale møter og i dialog med næringsaktører, kommuner, destinasjonsselskap, museer, kulturaktører og andre leverandører av opplevelser i hele Nordland. Opplevelsesbasert reiseliv er en av fire satsinger i Innovasjonsstrategien 2014-2020 Et nyskapende Nordland. I Nordland skal reiselivsnæringen utvikles i et bærekraftig perspektiv. Opplevelsene i Nordland skapes med basis i de ressursene som er til stede, naturen, kulturen og mangfoldet av råvarer som gir gode matopplevelser. Utviklingen må skje slik at ressursene ivaretas på en god måte. Nordlendingenes gjestfrihet er viktig som grunnlag for Nordlands attraktivitet som reisemål. Det er viktig å finne fram til en balansert og tilrettelagt utvikling som fungerer godt i forhold til andre næringer, slitasje på natur og befolkning. Det ligger en stor utfordring i å utvikle bærekraftige destinasjoner. Det betyr at tilretteleggingen og utviklingen av næringen må sees ut fra et helhetlig samfunnsmessig behov. Noen områder i Nordland opplever en stor tilstrømming av turister. Utfordringen er å legge til rette for å bygge opp en infrastruktur og et system som hindrer forsøpling og ivaretar behovene både til befolkningen og de tilreisende. Besøksforvaltning og bærekraft er tema som det må jobbes videre med. Reisemønstrene og bruk av transport innenfor reiseliv- og opplevelsesnæringene er ulike for sommer- og vintersesongen. På vinteren reiser en stor del til byer og tettsteder i landsdelen med fly, mens det er mange turister på vei om sommeren. I tillegg til forretningsreisende, vil stadig flere ferierende ha en effektiv reisevei, og ønsker derfor å ankomme med direktefly. For å bidra til konkurransekraft, lønnsomhet og verdiskapning over tid, er stabil tilgjengelighet derfor stadig viktigere. En vedvarende utfordring for næringen, spesielt utenfor de større byene, har vært å sikre høy og jevn aktivitet gjennom hele året. De senere årene har vinterturisme og nordlysturisme fått mye oppmerksomhet. Hurtigruten har vært, og er, en viktig faktor for å utvikle vinterturisme i Nordland. Det samme er tog, hurtigbåt og vei. Det store mangfoldet av reiselivsbedriftene i Nordland er svært små, samtidig som de konkurrerer i et stort internasjonalt marked. Dette er bedrifter som betyr mye i lokalsamfunnene. Framveksten av nye sosiale media og markedskanaler gjør at det kan være krevende å finne fram til de rette kundene/markedene. Ofte er det snakk om nisjeprodukt som retter seg mot spesielle målgrupper og interesser. Tradisjonelt har markedsføringen i Norge vært knyttet opp mot geografi. Dette må den også være, men kundene etterspør mer enn det. Behovet for markedsinnovasjon og nye tilnærminger til utvalgte markeder er derfor stort. Arbeidet til markedsselskapet NordNorsk Reiseliv er svært viktig for utviklingen av reiselivet og for at næringen i Nordland / Nord-Norge skal fortsette med å øke sine markedsandeler. 1 1 Se kap.3.3 Marked, kommunikasjon og distribusjon 4
Å skape gode opplevelser er iscenesettelse av virkeligheten. Opplevelsesbedriftene snakker om dramaturgien i opplevelsen som må tilpasses den enkelte kundens behov og ønsker. Dette krever utvikling av nyskapende produkt og tjenester, og det krever kompetanse på mange felt. God overnatting og transport, servering av god mat, kunderelasjoner og tilrettelegging for den enkelte kunde, kvalitet, sikkerhet osv. Ofte snakkes det om innovasjon på tvers av sektorer og bransjer hvor tradisjonelle tjenester møter kultur og natur. Med framveksten av opplevelsesbasert reiseliv er det behov for å bygge opp et innovasjonssystem og et virkemiddelapparat som fungerer i forhold til næringsaktørene. Dette for å møte nye markeds- og teknologiske utfordringer. Det vil være viktig å finne fram til systemer som kan støtte opp om og utvikle destinasjonene med fokus på økt lønnsomhet og innovasjon. I det globale reiselivsmarkedet mister Europa og Norge markedsandeler. Denne utfordringen må møtes med å styrke innovasjonssystemene ut fra behovet for å koble tradisjonelt reiseliv opp mot de nye opplevelsesaktørene. Innovasjon, nyskaping og møteplasser på tvers av sektorer må til for å lykkes med en slik endring. Dette innebærer at en må finne fram til og utvikle et virkemiddelapparat og finansieringssystem som fungerer i forhold til de nye utfordringene som næringen står overfor. Ikke minst gjelder dette finansiering av fellesgoder 2. Finansieringssystemene må ta høyde for og være tilpasset produktinnovasjon på tvers av sektorer. Det er behov for nye modeller for finansiering, utvikling og forvaltning av destinasjonene på en innovativ og bærekraftig måte. Dette betyr et system som innebærer utvikling mellom og på tvers av tradisjonelt reiseliv, kulturnæringer, mat- og naturopplevelser, samferdsel og andre deler av offentlig sektor. Reiselivsnæringen er i ferd med å bli en kunnskapsbasert næring. Utviklingen fra tradisjonelle standardiserte tjenester til opplevelser som er tilpasset den enkelte kunden eller kundegruppen fordrer ny kunnskap. Kunnskap som er tilpasset næringens behov og utfordringer. I Nordland er det gode erfaringer gjennom at bedrifter jobber tett opp mot kompetanse og kunnskapsmiljø. Samspillet mellom bedriftsnettverket Innovative Opplevelser og kunnskapsog forskningsmiljøene (forskningsprogrammet Opplevelser i Nord og NOVADIS 3 ) har vært viktig. Bedriftene i dette nettverket kan vise til gode resultater av å ta i bruk forskningsbasert kunnskap i sin utvikling av nye opplevelser tilpasset sine kunder. Dette har gitt en betydelig økning i verdiskapingen i bedriftene. Det er viktig at det finnes nasjonale finansieringsordninger til videre forskning og utvikling av ny kunnskap om og i opplevelsesnæringene. Dette må også følges opp i utdanningsinstitusjonene. For å sikre kvaliteten i opplevelsene er det vesentlig at bedriften etterspør kompetente medarbeidere og bidrar til å utvikle gode lærlingeordninger. Økt kunnskap og profesjonalitet i næringen er vesentlig for å øke verdiskapingen og lønnsomheten i den enkelte bedrift. 2 Se mer om fellesgoder i kap. 3.2 Fellesgoder 3 Norsk forskningssenter for opplevelsesbasert reiseliv 5
Reiseliv /opplevelsesstrategien for Nordland skal bidra til utviklingen av et bærekraftig opplevelsesbasert reiseliv. Dette skal skje med basis i kvalitet og det mangfoldet av ressurser som finnes i fylket. Visjonen for strategien er derfor: Mat, kultur og natur! Nordland skal levere opplevelser i verdensklasse. 6
2.0 Bakgrunn Utviklingen av reiselivsnæringen, spesielt med fokus på opplevelser, krever samarbeid mellom ulike private og offentlige sektorer. Med bakgrunn i erfaringene i perioden 2011-2015 ønskes det å inkludere satsingene på kulturnæringer, matopplevelser og reiseliv i en felles strategi for opplevelsesnæringene i Nordland. Siden 2011 har det skjedd mye innenfor reiselivsnæringen. Utviklingsarbeidet i Nordland har vært støttet opp av VRI 4 og forskningsprosjektet «Opplevelser i Nord». ARENA-prosjektet «Innovative Opplevelser» og andre bedriftsnettverk har bidratt til at tilbudet av nye, salgbare opplevelser har økt. I innovasjonsstrategien - Et nyskapende Nordland - er opplevelsesbasert reiseliv en av tre basisnæringer i fylket. Innovative destinasjoner er trukket fram som et satsingsområde. Nordland fylkeskommune har også samarbeidet med mange offentlige og private aktører i forhold til utvikling av konsept knyttet til vandring, sykkel, samisk reiseliv, kajakk, kulturarven og kultur som verdiskaper i opplevelsesnæringene, mat og matkultur, Nordlandsbanen som opplevelse m.m. 5 Nordland er rik på natur og naturopplevelser. Befolkningen er flinke til å bruke de mulighetene som naturen gir. I et folkehelseperspektiv er dette viktig. God tilrettelegging gjennom opparbeidede stier og uteplasser, gode turkart, merking og skilting av stier, tilrettelagte områder med parkering og andre fasiliteter bidrar til økt aktivitet. Dette er fellesgoder som turistene også bruker. Tilrettelegging for god folkehelse vil ofte også være tilrettelegging for turisme. Et eksempel på det er turskiltprosjektet. Gjennomføringen av dette prosjektet har skjedd i et samarbeid mellom Gjensidigestiftelsen, Nordland fylkeskommune ved avdelingene for kultur, miljø og folkehelse og næring og regional utvikling, Den Norske Turistforening, friluftsrådene, kommunene, lokale grunneiere og frivillige. Samferdsel og tilgjengelighet er viktig for næringen. Kystriksvegen Reiseliv har sett på hvordan en kan oppleve Helgelandskysten med offentlige kommunikasjoner. Nordland samarbeider med Trøndelagsfylkene i forhold til tilrettelegging i aksen Værnes-Bodø. Avinor har etablert et ruteutviklingsforum og sammen med Troms og Finnmark er det etablert et charterfond for Nord-Norge. Det må arbeides med videre utvikling av samferdselstilbudene i Nordland med tanke på økt reiseliv. Denne strategien gjelder først og fremst fylkeskommunens rolle som regional utvikler. Samtidig er det viktig å huske på at vi også tilbyr og markedsfører kollektivtransporttjenester, rutetilbud på buss, båt og ferje som både er reiselivsopplevelser i seg selv og viktige for å kunne reise dit opplevelsene finnes. Fylkesveiene og fasilitetene knyttet til veien er også både en del av opplevelsen og viktig infrastruktur for andre reiselivsaktører. 4 Virkemidler for regional innovasjon, Norges forskningsråd og Nordland fylkeskommune 5 Se vedlegg oversikt over tilsagn fra Nordland fylkeskommune i perioden 2011-2015 7
I innovasjonsstrategien er innovasjonssystemet for de ulike næringene satt på dagsorden. Dette er ikke beskrevet for opplevelsesbasert reiseliv i detalj. Innenfor opplevelsesbasert reiseliv er det mer relevant å snakke om et innovasjonsnettverk. Med det menes at det er vanskelig å peke ut et bestemt antall bedrifter eller institusjoner som fungerer i et fast system. Hvem som samarbeider vil i større grad være avhengig av hvilken opplevelse som tilbys og hvordan en må sette sammen produktet for å møte kundenes behov. For å få til nyskaping i opplevelsesnæringene, i utvikling av virkemidler og verktøy, må det jobbes på tvers av sektorer. 2.1 Utvikling i reiseliv- og opplevelsesnæringene I statistikk som Statistisk Sentralbyrå (SSB) gir ut er det kun gjestedøgnstatistikk og økonomisk statistikk for overnattingsbedrifter som fremkommer. Statistikk for opplevelsesbedrifter som ikke er en del av overnattingsbedrift, museer, aktivitetsleverandører, kulturnæringsbedrifter o.l. er i dag ikke statistisk sett registrert som reiselivs-/ opplevelsesbedrifter. Det arbeides nå med å utvikle en nasjonal reiselivsmonitor med statistikk for alle typer reiseliv-/opplevelser. Prototypen er ferdig utviklet og det vil bli gjennomført testing av denne mot bedrifter og destinasjoner i Nordland i 2017. De siste årenes overnattingsstatistikk viser at det siden 2000 har vært en økning på mer enn 25% i antall kommersielle gjestedøgn. I 2015 var det totalt 1.603.672 gjestedøgn registrert i Nordland. Dette er 275.000 mer enn det var i 2006. Den utenlandske delen av trafikken utgjør 29 %. Det er fortsatt det tyske markedet, samt Skandinavia og Nederland som er størst. Antall bedrifter innen overnatting og servering i Nordland har økt fra 681 i 2009 til 771 i 2014. I tilsvarende periode har antall sysselsatte økt fra 3340 til 3949. Omsetningen i næringen viser bare en liten økning fra 2007 til 2013, men i samme periode har kostnadene økt mer slik at driftsresultatet er lavere i 2013 enn i 2007. Bedriftsnettverket Innovative Opplevelser, InnOpp, er bygget på ARENA-programmet til Innovasjon Norge. Det består i dag av mer enn 50 ulike opplevelsesbedrifter i Nordland. Gjennom prosjektperioden har bedriftene hatt en vekst i lønnsomhet på 83 % (2005 2013). 13 av kjernebedriftene i InnOpp hadde fra 2008 til 2013 en omsetningsøkning på 162 % eller 134 millioner. Antall besøkende på museene i Nordland har de to siste årene hatt en bra vekst etter noen år med nedgang. Det har de senere år vært stor innsats for å få frem kulturbaserte reiselivsopplevelser, så som SKREI Opplevelsessenter, Melbu-prosjektet «I Christian Fredriksens gründerånd», Vega verdensarv, Sjønstå gård, Træna Hawaii og Querini - Røst. 8
Innenfor lokalmat og matopplevelser har det også vært en økning både når det gjelder antall produsenter og tilbydere av lokalmatopplevelser. Dessverre er statistikkgrunnlaget på dette området mangelfullt slik at det er vanskelig å si konkret hvor stor økningen har vært. Det er likevel ikke tvil om at interessen rundt lokalmat og matopplevelser er økende både fra fastboende og tilreisende. 2.1.1 Kulturnæringer Kjernen i aktivitetene til kulturnæringsaktørene er kreativitet. De har ofte en styrke i å se muligheter og potensiale med «andre briller». En kopling mellom kulturnæring og andre næringer kan derfor være et godt verktøy for å oppnå innovasjon. Kulturnæringer, kulturelle næringer eller kreative næringer. De ulike begrepene omfatter i hovedsak de samme næringsgruppene. I denne strategien er det valgt å bruke begrepet kulturnæring. Aktørene innen denne næringen kjennetegnes ofte ved at de har ett ben innenfor kunst- og kulturfeltet og det andre innen næringsvirksomhet. I mange tilfeller har aktørene finansiering både gjennom inntekter som genereres gjennom produktet deres, men også via ulike offentlige støtteordninger. Kulturnæringsaktørene kan ha både offentlig og privat eierskap eller en blanding av disse. Mange museum og teatre er eid av offentlige aktører, mens for eksempel galleri, komponister eller billedkunstnere gjerne er organisert som aksjeselskap, stiftelser eller enkeltmannsforetak. Kulturnæring fungerer både selvstendig innen sitt virkeområde, men begrep og teknikker som tradisjonelt har vært benyttet innen kulturelle uttrykk brukes også innenfor andre næringer. Det snakkes for eksempel om dramaturgien i opplevelsen. For å fremme konkurranseevne og øke lønnsomheten må man i større grad enn tidligere skreddersy opplevelser for lokalbefolkning og turister. Opplevelsesaspektet er blitt mer og mer sentralt. Det offentlige bidrar årlig med betydelige midler til kultursektoren i fylket. Det ligger et uforløst potensial i å benytte kulturell infrastruktur i opplevelsesproduksjon. Eksempler på dette er Skulpturlandsskap Nordland, Fotefar mot Nord og kulturinstitusjoner som må knyttes tettere til opplevelsesnæringene. 2.1.2 Lokalmat og matopplevelser Nordland fylkeskommune har sammen med Innovasjon Norge og Fylkesmannen i Nordland utarbeidet en «strategi for lokalmat og matopplevelser». Strategien var ferdig utarbeidet ved utgangen av 2014 og denne er retningsgivende for arbeidet i fylkeskommunen med lokalmat og matopplevelser. I denne sammenheng defineres lokalmat for å være produkter som innfrir minst to av følgende tre kriterier: Mat og drikke foredlet og produsert i Nordland. 9
Mat og drikke som i hovedsak er produsert basert på råvarer som er dyrket eller produsert i Nordland. Mat og drikke som baserer seg på tradisjoner fra Nordland I strategien for lokalmat og matopplevelser i Nordland er det valgt to hovedmålsettinger; Bedre tilgjengelighet av lokalmat og matopplevelser fra Nordland. Øke forbruket av lokalmat og matopplevelser fra Nordland Med tilgjengelighet menes tilgang til produktene gjennom hele verdikjeden fra produsent og helt ut til sluttbruker, enten det skjer som forbruker av dagligvarer, restaurant eller øvrige matopplevelser. Dette er et område med betydelig forbedringspotensial. For å lykkes med å øke forbruket, er styrket tilgjengelighet helt avgjørende. Fylkeskommunen kan og vil være med å bidra til å fremme matprodukter fra Nordland gjennom profilering og bevisstgjøring til både lokalbefolkning og turister. Vi vet at offentlige aktører er store innkjøpere av mat og matopplevelsesprodukter og ønsker også å utnytte disse mulighetene bedre. Nordland har hatt et sterkt fokus på lokalmat og matopplevelser gjennom en rekke satsinger, blant annet gjennom Fylkesmannen i Nordland og prosjekter som «Grønt reiseliv» og «Matopplevelser i Nordland». Sjømat er et viktig utviklingsområde i Nordland som en del av opplevelsessatsingen. Nordland har sterke merkevarer knyttet til sjømat. Tørrfisk fra Lofoten har fått det internasjonale kvalitetsmerket Indicazione Geografica Protetta (IGP) slik som Champagne og Parmaskinke. Det er et potensial for å øke verdiskapingen ved å styrke fokuset på opplevelsene rundt lokalmat, og vilje og evne til å formidle den lokale matens styrker, herunder historie, tradisjoner, opprinnelse, næringsinnhold med mer. Det må utvikles flere og bedre matopplevelser med utgangspunkt i lokalprodusert mat hvor råvarer, tradisjoner, kultur og historie er viktige ingredienser. Det må skapes arenaer og muligheter for utvikling på tvers av lokalmat og opplevelsesnæring, samt å inkludere lokalmataktørene inn på eksisterende arenaer. Å styrke koblingen mellom lokalmatprodusenter og opplevelsesnæringene vil være hovedfokus for å øke tilgjengelighet og forbruket av lokalmatopplevelser. 10
3.0 Avgrensning og begrepsavklaring For å sikre en felles forståelse av strategien defineres og forklares de sentrale begrepene som er relevante i forhold til en ny reiseliv- og opplevelsesstrategi. 3.1 Destinasjonsutvikling Destinasjon er et avgrenset geografisk område der det er kommersielt tilrettelagt for at tilreisende skal få adspredelse, opplevelser og et fungerende opphold. En rekke praktiske tjenester må være på plass, ulike profesjoner må være til stede og samarbeide. Mange hensyn må tas for at en destinasjon skal fungere. En destinasjon kan betraktes som en geografisk, økonomisk og sosiokulturell enhet. 6 En destinasjon består av: Attraksjoner severdigheter, opplevelser og aktiviteter Infrastruktur flyplasser, havner, veier og annen fysisk tilrettelegging Støttetjenester overnatting, bespisning butikker og transport Vertskap markedsføring, medieomtale og annen informasjon Destinasjon er et sted der reiseliv utøves Reiseliv skapes ved at folk reiser og har et mål - en destinasjon. Andre ord som brukes om destinasjoner er reisemål, turiststeder og turistregioner. Nordland er ikke preget av å ha mange tydelige turiststeder. Men Svolvær er preget av turisme og Lofoten er en tydelig reiselivsdestinasjon. Vega kommune, med ca. 35 000 årlige besøkende har de siste årene utviklet seg til en synlig og bærekraftig opplevelsesdestinasjon. På disse stedene setter reiselivet i varierende grad sitt preg på nærings- og samfunnsutviklingen. Dette skjer i et samspill med andre næringer, befolkning, offentlige aktører, frivillige og andre kulturbærere. Folk som kommer til Nordland vil oppleve vår natur, kultur og væremåte. Folk fra andre steder og kulturer vil oppleve vårt hverdagsliv som eksotisk og spennende. Dette gjør at destinasjoner skapes i kontakten mellom besøkende, turistbedrifter, turistorganisasjoner og lokalbefolkning. Attraksjoner, severdigheter og opplevelser er opplevelsesmuligheter som bidrar til valg av destinasjon. I arbeidet med destinasjonsutvikling må fokus være på flere sammensatte tema. Dersom et sted skal være interessant å besøke, må det være aktiviteter, attraksjoner eller opplevelser den enkelte ønsker å ta del i. For å få dette til må det blant annet være en infrastruktur som gjør dette mulig. Det kan være veier, flyplass, havner eller jernbane som gjør det mulig å besøke destinasjonen. For at folk skal kunne besøke Nordland må det finnes overnatting og spisesteder, det må finnes butikker og transporttilbud som gjør at en kommer seg til, fra og rundt på destinasjonen. En destinasjon må også ha en identitet som kan brukes i markedsføring, 6 Arvid Viken, «TURISME Destinasjonsutvikling», Gyldendal AKADEMISK 2016. 11
informasjonsarbeid og som gir presseomtale. Destinasjonsutvikling er nært knyttet opp mot stedsutvikling og utviklingen av lokalsamfunn. Det er mange profesjoner og fagfelt som må til for å skape en helthetlig reiselivsdestinasjon. For at en destinasjon skal fungere er det viktig å få til en besøksforvaltning som fungerer godt både i forhold til de som kommer på besøk og de som bor på stedet. Det ligger en stor utfordring i å få til velfungerende system som ivaretar alle de ulike aktørene som må samarbeide for å få til en reiselivsdestinasjon. I Nordland er det spesielt store utfordringer i forhold til håndtering, finansiering og tilrettelegging av fellesgoder. 3.2 Fellesgoder Et fellesgode betyr at godet eller fordelen av godet ikke kan gjøres eksklusiv for en person/ kunde eller bedrift. Det kan være goder som er til nytte for de som besøker en destinasjon eller et reisemål. Dette kan være løyper, merkede stier, toalett, tilrettelagte uterom, tilrettelagte besøkspunkt som nasjonale turistveger, turistinformasjon mv. Fellesgodene vil ofte være nyttige både for besøkende, lokalbefolkning og opplevelsesnæringene. Fellesgoder kan også rette seg mot bedriftene i en destinasjon. Dette kan være fellesgoder organisert gjennom destinasjonsselskap, som generell markedsføring og profilering, websider, markedsanalyser. Det kan også være byrom og offentlige møteplasser (eks. kulturinstitusjoner) som tilrettelegger både for kommersielle og ikke-kommersielle aktiviteter. Fellesgoder er avgjørende fordi det gjør en destinasjon attraktiv for både tilreisende og fastboende. Jo flere og bedre tilrettelagte fellesgoder, jo mer attraktiv oppleves en destinasjon. Tur- og skiløyper er noe både turister og fastboende har glede av. I dagens Norge blir fellesgoder finansiert på ulike måter. Destinasjonsselskapene er enten finansiert ved bidrag fra medlemmene eller via kommunale/regionale tilskudd eller kombinasjoner av dette. Mye av ansvaret for tilrettelegging er knyttet opp mot kommunal aktivitet. Dette kan være skilting av turstier og løyper, søppelhåndtering, toaletter, planlegging og tilrettelegging av tur- og uteområder (besøksforvaltning) mv. Kommunal tilrettelegging tar ofte utgangspunkt i behovet til innbyggerne i kommunen og er dimensjonert etter kommunens skatteinntekter og budsjett. Noen ganger kan utviklingen og iverksettingen av fellesgoder organiseres gjennom prosjekt og enkeltsatsinger. Eksempler på dette er turskiltprosjektet (samarbeid mellom Gjensidigestiftelsen, fylkeskommuner, kommuner og grunneiere), nasjonal turistveg, ulike prosjekt rettet mot tilrettelegging for sykkelturisme, vandring og kajakkturisme mv. Det at det ikke finnes gode helhetlige system for finansiering og destinasjonsutvikling gjør at det brukes mye tid og ressurser på å finne fram til gode løsninger som ivaretar både besøkende og fastboende. Noen destinasjoner har gjennomført Innovasjon Norge sitt system for destinasjonsutvikling. Når planarbeidet er over finnes det ikke helhetlige finansieringsløsninger som kan bidra til å gjennomføre satsingene. 12
Mangelen på fellesgodeløsninger merkes best hos de destinasjonene med høye besøkstall og belastning på fellesgodene i forhold til antallet innbyggere. Lofoten er eksempel på en slik destinasjon. Stor slitasje på naturen, forsøpling og store besøkstall kombinert med mangelen på system og tilrettelegging, gjør at utviklingen ikke er bærekraftig. Kommunenes økonomi er ikke dimensjonert for å ivareta fellesgoder, og bedriftene er for små til å bidra med tilstrekkelige finansiering. Utfordringen er å finne fram til gode løsninger som gjør at de besøkende som benytter seg av fellesgodene også bidrar i finansieringen av dem. Vega og Vegaøyene er et eksempel på en destinasjon som er sertifisert som bærekraftig. Dette har latt seg gjøre gjennom en aktiv kommune og innsatsen til Stiftelsen Vega Verdensarv. Men det hadde ikke latt seg gjøre uten betydelige offentlige bidrag. Utfordringen er hvordan dette kan videreføres i driftsfasen når prosjektfinansiering ikke er tilgjengelig. Reiseliv- og opplevelsesnæringene består ofte av små bedrifter med stor internasjonal konkurranse. Næringen er i stor vekst, spesielt i Nord-Norge og på Vestlandet. Våre viktigste internasjonale konkurrenter har systemer for finansiering av fellesgoder og destinasjonsutvikling. Dette er regionale system som bidrar til å løse ulike utfordringer i hver enkelt region. Noen system er knyttet til kurtakst/citytax. Det kan være at bedriftene i regionen bidrar ut fra en nøkkel som angir hvor mye de besøkende bidrar til inntjeningen i bedriftene. Et annet system kan være ulik billettpris på transport for innbyggere vs. turister mv. (eks. Venezia). I Norge og Norden finnes det i dag ingen slike systemer. 3.3 Marked, kommunikasjon og distribusjon Markedsapparatet innen reiselivet i Norge omfatter de aktørene som driver med generisk markedsføring og profilering av nasjonen Norge eller destinasjoner i Norge som reisemål. Disse oppgavene løses i hovedsak av Innovasjon Norge, samt de lokale og regionale destinasjonsselskap. I Nordland er dette Nordnorsk Reiseliv og de 5 regionale destinasjonsselskapene (Helgeland, Salten, Lofoten, Vesterålen og Narvik). I tillegg er det en rekke kommersielle aktører som markedsfører og profilerer ulike destinasjoner, reiseliv- og opplevelsesprodukter både innenlands og utenlands. Sist gang markedsføring og markedsføringsapparatet var gjenstand for endringer var i 2009 i forbindelse med etableringen av NordNorsk Reiseliv (NNR). Tidligere ble disse oppgavene håndtert av Nordland Reiseliv. Hovedoppgavene til disse to selskapene var / er generisk markedsføring. NNR sin virksomhet er i stor grad finansiert via fylkeskommunenes budsjett. NNR har kontorer i Bodø, Alta og Tromsø. Som følge av den teknologiske utviklingen, spesielt de siste 5 årene, har kommunikasjon og distribusjon av reiselivsopplevelser endret seg radikalt. Denne endringen ser en først og fremst i et mindre behov for generisk markedsføring. I dag er det i stor grad dialogmarkedsføring og direktedistribusjon som produsentene og markedet etterspør. Dette betyr at opplevelsesprodusentene i sin markedsføring og distribusjon selv har direkte kontakt med markedet. Denne utviklingen har akselerert de siste årene. Fremover forventes det at 13
endringstakten vil øke ytterligere. Dette krever endringer og stor grad av fleksibilitet og ny kompetanse både hos produsentene og i markedsapparatet. Fremtidige utfordringer i markedsapparatet er å sikre fleksibilitet som gjør det mulig å utnytte den teknologiske utvikling. Dette vil kreve et markedsapparat med stor endringsevne. Det er behov for bedre tilrettelegging for dialogmarkedsføring og direkte distribusjon mellom produsent og marked. Det framtidige markedsapparatet må tilpasses og organiseres slik at det kan være et strategisk instrument for å nå reiseliv- og opplevelsesstrategiens målsettinger. Kvaliteten på de produktene som markedsføres må stå i forhold til den kvaliteten som kunden opplever. Det er i dag ingen kvalitetssystem etablert i reiselivet, men det er iverksatt et nasjonalt prosjekt på dette som er en del av forskningsprosjektet «Opplevelser i Nord». Kvaliteten i reiseliv- og opplevelsesnæringene sikres og kommuniseres i dag gjennom ulike teknologiske løsninger som TripAdvisor, ulike bookingportaler og sosiale media. Matkvalitet sikres gjennom lover og forskrifter gitt av Mattilsynet og kommuniseres til kundene av den nylig etablerte smilefjesordningen. Det er også etablert kvalitetssystem for bærekraftige destinasjoner i regi av Innovasjon Norge. Arctic Race of Norway (ARN) har vært gjennomført med stor suksess de siste fire år. Sykkelracet distribueres til mer enn 180 land og markedsfører Nordland og Nord-Norge med sin spektaktulære bilder og natur, samfunn og mennerskeliv. Nordland fylkeskommune har igangsatt et arbeid for å kunne nyttiggjøre seg den PR effekt som racet gir, så vel i reiselivssammenheng som i merkevarebygging av Nordland og Nord- Norge. 3.4 Opplevelse og opplevelsesnæring Opplevelser omfatter mange typer og former for aktiviteter. Opplevelser er aktiviteter som finner sted i en interaksjon mellom ansatte, kunden(e) og omgivelsene, ofte omtalt som opplevelsesrommet, og som gir kunden muligheten til å nyte en eller en serie av minnerike hendelser iscenesatt av virksomheten 7. Opplevelser innen reiselivet tar utgangspunkt i natur, kultur og mat som de sentralene elementene. Opplevelser skaper minneverdige øyeblikk gjennom å spille på kundenes følelser og gir dermed kunden merverdi. Opplevelser er mer enn enkeltprodukt og tjenester. Opplevelser skapes gjennom et samspill mellom ulike elementer. Mat og matopplevelse er et slikt eksempel. Maten og det å bli mett er hovedproduktet, men matopplevelser består i tillegg til maten av omgivelsene (interiør og eksteriør), interaksjonen med andre kunder og personalet, historiene rundt maten osv. Det er sentralt at kundens opplevelse står i fokus. Ofte vil det være snakk om å tilpasse leveransen i forhold til enkeltkunder og grupper i markedet. Aktørene som tilbyr denne formen for kommersielle tjenester er en del av opplevelsesnæringen. I Nordland har man fått frem en rekke bedrifter som har klart å skape opplevelser av god kvalitet. Både forskningsprogrammet Opplevelser i Nord og bedriftsnettverket Innovative opplevelser har fungert i et godt samspill 7 Lena Mossberg, «Å skape opplevelser», Fagbokforlaget 2007. 14
med bedriftene. Det er behov for å bygge videre på denne kunnskapen og sørge for at denne blir formidlet til alle aktørene i næringen. 3.5 Bærekraftig utvikling Begrepet bærekraftig utvikling ble først allment kjent i etterkant av Bruntlandkommisjonen (verdenskommisjon for miljø og utvikling) fremlegging av sluttrapporten «Vår felles fremtid» i 1987. Kommisjonen koblet bærekraftig utvikling sammen med miljø, økonomi og sosial utvikling. Dette er videre bearbeidet opp mot reiseliv av FNs World Tourism Organization (UNWTO) I følge UNWTO er bærekraftig turisme «turisme som tar hensyn til nåværende og fremtidig økonomiske, sosiale og miljømessige konsekvenser og som adresserer behovene til de besøkende, næringen, miljøet og vertskapsdestinasjonen». Innovasjon Norge har med utgangspunkt i dette utarbeidet 10 prinsipper for en bærekraftig utvikling innen reiselivet som bygger på Brundtlandskommisjonens prinsipper. De 10 prinsippene er fordelt på 3 hovedområder: 1. Bevaring av natur, kultur og miljø Kulturell rikdom, landskapets fysiske og visuelle integritet, biologisk mangfold og rent miljø og ressurseffektivitet 2. Styrking av sosiale verdier Lokal livskvalitet og sosiale verdier, lokal kontroll og engasjement, jobbkvalitet for reiselivsansatte og gjestfrihet, trygghet og opplevelseskvalitet 3. Økonomisk levedyktighet Økonomisk levedyktighet og konkurransedyktige reiselivsdestinasjoner og reiselivsbedrifter gjennom lokal verdiskapning Bærekraftig destinasjonsutvikling krever en mer helhetlig og koordinert innsats. Reiseliv- og opplevelsesnæringene må utvikles ut fra disse perspektivene. Dette for å sikre livskraftige og levedyktige lokalsamfunn og næringsaktører, samtidig som kultur og miljø blir ivaretatt. For å bygge og utvikle bærekraftige destinasjoner i Nordland er det nødvendig å se på en rekke aspekter som i sum skal sørge for at både kundene, de ansatte, bedriftene og lokalsamfunnene blir fornøyde. Det må på plass systemer som ivaretar en bærekraftig destinasjonsutvikling. 3.6 Innovasjon og innovasjonssystem Innovasjon kan defineres som å bringe nye produkter, tjenester, prosesser eller organisasjonsformer til markedet 8. Det vektlegges at innovasjon skal skape økonomiske verdier. Det kan være gradvise forbedringer (inkrementelle innovasjoner) eller helt nye ting (radikale innovasjoner). 8 Oslomanualen, OECD (2005) 15
Innovasjon er prosesser som krever samspill mellom mange forskjellige aktører. Et slikt samspill, mer eller mindre organisert, kalles et innovasjonssystem. Med begrepet innovasjonssystem menes de aktører og aktiviteter som påvirker læring, kunnskapsutvikling og innovasjon. Aktørene kan være bedrifter, forsknings- og utviklingsaktører, offentlige virkemiddelaktører, politiske aktører med ansvar for rammebetingelser, finansmiljø, frivillig sektor, kunder, leverandører med mer. For å kalle det et innovasjonssystem må det være kontakt og utveksling av informasjon, ideer og kompetanse mellom aktørene. Å utvikle og forsterke samspill mellom viktige aktører, varer og tjenester i innovasjonssystemet til opplevelsesbasert reiseliv er en viktig strategi framover. Med framveksten av opplevelsesbasert reiseliv er det behov for å bygge opp et innovasjonssystem og et virkemiddelapparat som fungerer for næringsaktørene. Dette må til for å møte nye markeds- og teknologiske utfordringer. Det vil være viktig å finne fram til systemer som kan støtte opp om og utvikle destinasjonene for å fremme lønnsomhet og innovasjon. I det globale reiselivsmarkedet mister Europa og Norge markedsandeler. I Nordland kan denne utfordringen møtes med å bedre innovasjonssystemene ut fra behovet for å koble tradisjonelt reiseliv opp mot de nye opplevelsesaktørene som tidligere ikke har vært en del av reiselivsnæringen. Innovasjonen må skje på tvers av sektorer og det må etableres nye arenaer på tvers av sektorer. Dette innebærer også å utvikle et virkemiddelapparat og et finansieringssystem som fungerer for de nye utfordringene som næringen står overfor. Ikke minst gjelder dette finansiering av fellesgoder. Finansieringssystemene må ta høyde for og være tilpasset produktinnovasjon på tvers av sektorer. Bedriftene i opplevelsesnæringene består av noen store, og svært mange små selskap. Å skape flere vekstkraftige bedrifter er viktig for utviklingen i reiselivet. Klyngeprosjektet InnOpp og flere bedriftsnettverk har vært viktig for utvikling i mange bedrifter. Her har bedriftene samarbeidet om kunnskapsutvikling, markedsmuligheter og innovasjonsprosjekter. For å stimulere til vekst i næringen er kompetanse om forretningsutvikling særlig viktig. Her har forskningsmiljø, næringshager, inkubatorer, Innovasjon Norge og øvrige virkemiddelapparat en viktig oppgave framover. I Nordland fylkeskommune sin innovasjonsstrategi Et nyskapende Nordland er opplevelsesbasert reiseliv trukket frem som en av tre prioriterte næringer. Innovasjonsstrategien er utarbeidet ved bruk av EU sin metodikk for SMART spesialisering. Denne opplevelsesstrategien er en videre konkretisering av innovasjonsstrategien. 3.6 FoU og kompetanse Forskning og utviklingsmiljøene i Nordland er sentrale for å kunne fremskaffe ny kunnskap og bidra til å heve kompetansen blant aktørene. Både ved at de kan forske og dermed produsere ny kunnskap som kan bidra til bedre og mer konkurransedyktige opplevelsesprodukter, men også ved å formidle eksisterende og relevant kunnskap til aktørene i opplevelsesnæringene. 16
Novadis - Norsk forskningssenter for opplevelsesbasert reiseliv, som eies av Nordlandsforskning, Profesjonshøgskolen og Nord Universitet, har som formål å bidra til utvikling innen opplevelsesbasert reiseliv. Dette skal gjøres gjennom å utarbeide prosjekter, samt utføre, formidle og koble forskning til praktisk innovasjon (Novadis.no). Miljøene ved Nord Universitet (Handelshøgskolen og Nordlandsforskning) sammen med Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet, NORUT og NIBIO har sammen stått for det største forskningsprogrammet innen opplevelsesbasert reiseliv gjennom prosjektet Opplevelser i Nord. Forskning og kompetansebygging har vært en vesentlig bidragsyter til vekst i reiselivsnæringen de siste 10 årene. Det er viktig at det er tilgjengelige regionale og nasjonale virkemidler og satsinger som bidrar til en fortsatt god utvikling. Opplevelsesbasert reiseliv er avhengig av kompetente og dyktige ansatte med fagutdannelse. Investeringer i reiselivsnæringens kompetanse er en investering i næringens fremtid. Denne kompetansen skaffes hovedsakelig gjennom utdanning på noen av fylkets videregående skoler. Den fagkompetansen som gis skal gjenspeile de behovene og den utvikling som skjer ute i næringen. Det er de ansatte som har kontakten med bedriftens kunder og er bedriftens og destinasjonenes ansikt utad. Formidling av lokal historie, kultur og tradisjon skjer gjennom disse ansatte. Større etterspørsel etter opplevelser i naturen krever gode guider med kjennskap til natur, mennesker og sikkerhet. God kvalitet på leveransen må også ha stort fokus. De videregående skolene er en viktig aktør i et innovasjonssystem for opplevelsesbasert reiseliv. Behovet for profesjonalisering og kompetanseheving gjelder både i næringens tradisjonelle og strategiske roller så vel som i næringens nye roller. Utdanningssektoren i Nordland vil ta opp i seg begge disse dimensjonene, noe som krever tett samarbeid med bransjens organisasjoner og virksomheter. Den fremtidige strukturen for de yrkesfaglige utdanningsprogram er i endring. Utdanningsdirektoratet leverer høsten 2016 forslag til ny struktur til Kunnskapsdepartementet. For reiselivsnæringen innebærer utkast til ny struktur blant annet at reiseliv gjøres om til et studieforberedende løp. Salgsfaget skal ivaretas gjennom forslag til et nytt Vg2-tilbud innenfor handel. Den nye strukturen skal etter planen være på plass høsten 2019. Næringen har mange små bedrifter. Bedriftene bør oppmuntres til å gå sammen om å knytte til seg lærlinger, slik at næringen samlet sett får tilført flere lærlinger og trygger tilgangen på fremtidig fagkompetanse. Videre er det viktig å stimulere samarbeid på tvers av dagens utdanningsprogram. Viktige synergier kan ligge i skjæringspunktet mellom dagens utdanningsprogram for service og samferdsel, restaurant- og matfag samt naturbruk (landbruk og akvakultur). Lofoten reiselivfagskole, som eneste offentlige, godkjente fagskole i reiseliv i landet, tilbyr høyere praktisk rettet utdanning, som spesifikt utdanner til produksjonsnivåene i opplevelsesbasert reiseliv. Det er gjennom prosjektet «Veiviseren til fagbrevet» vært sett på forslag og anbefalinger som kan bidra til et fagopplæringsløft. Dette for å få til flere lærlingeplasser innen opplevelsesnæringen, fra både reiseliv og restaurant- og matfag. Utfordringene har vært at 17
store sesongsvingninger og små bedrifter med få ansatte ikke har hatt kapasitet til å ta på seg ansvaret for å være lærlingebedrift. Kulturbedrifter som eksempelvis museum er også et uutnyttet potensiale som må utfordres sterkere til å bidra. Økt støtte fra opplæringskontor og utdanningssektoren, samt muligheter for nettverk av bedrifter å ta inn lærlinger vil kunne bidra til flere lærlingeplasser. Det må også sees på muligheter for å ha «opplevelsesfag» i yrkesfaglig fordypning (tidligere prosjekt til fordypning). Eleven vil på den måten ha mulighet til å komme i kontakt med potensielle lærebedrifter, ha økt kompetanse om nærområdet, og ha oppnådd enklere sertifisering for kajakk eller lignende. Internasjonalt nettverk gir muligheter for utveksling av elever og lærlinger, noe som må systematiseres i større grad for å gi forutsigbarhet og trygghet. Dette vil i tillegg gi ungdommer økt språkkompetanse og større arbeidsmuligheter etter endt utdanning, samtidig som det ville være kompetanseheving for både lærere og bedrifter. På lik linje med de videregående skolene bidrar universitetene og høgskolene med å utdanne ansatte til det opplevelsesbaserte reiselivet. I Nordland finnes ikke høyere utdanning som spesifikt utdanner til opplevelsesbasert reiseliv, men det utdannes personer innen administrative, økonomiske og merkantile fag. Næringshager, kunnskapsparker og inkubatorer er viktige arenaer for å fremme kompetanse og nettverk, samt være et faglig og sosialt fellesskap for ulike næringsaktører. Gjennom inkubatorordningen skal nye aktører, gründere, få tilgang på profesjonell assistanse til å utvikle egen virksomhet. I Nordland er opplevelsesbasert reiseliv et satsingsområde og dette skal gjenspeiles i fylkets næringshager, kunnskapsparker og inkubatorer. Kommunikasjon og kontakt mellom næringsaktører, offentlige aktører, frivillig sektor og forsknings- og utviklingsmiljøene er avgjørende for å få til utvikling og innovasjon. 4.0 Mål og strategi Visjonen - Mat, kultur og natur! Nordland skal levere opplevelser i verdensklasse har ett mål: Besøkende i Nordland skal møte bærekraftige reiselivsdestinasjoner med kvalitet i alle ledd. Sammen med visjonen setter målet fokus på at opplevelsesnæringene i Nordland skal utvikles med basis i ressursene som er i fylket. Opplevelsene skal ha god kvalitet og fungere godt både for våre gjester og for egne innbyggere. Dette krever god kompetanse i næringen, men også hos offentlige aktører som tilretteleggere for næringsutvikling. Målet skal følges opp gjennom strategien: Samarbeid og nyskaping skal bidra til bærekraftige reiselivsbedrifter og lokalsamfunn. 18
Med utgangspunkt i kundereisen består en opplevelse av mange enkeltaktiviteter, hendelser og opplevelsesprodukt. Ingen enkeltaktør kan levere en helhetlig opplevelse. For å få dette til må en tenke nytt, suksessen skapes i samarbeid mellom ulike aktører. Opplevelsene er også knyttet opp mot å oppleve Nordland og oss som bor her. Samtidig bidrar flere besøkende til å opprettholde tjenester og arbeidsplasser i lokalsamfunnene. Utviklingen av næringen skal bidra til å styrke lokalsamfunnene i fylket. 5.0 Satsingsområder med tiltak For å følge opp strategien og de utviklingsmulighetene som næringen har, er det definert noen viktige satsingsområder. Det må sees på hvordan en kan bruke ulike virkemidler for å iverksette tiltakene. Endringer skjer underveis i utviklingsprosesser. Erfaringene på markedssiden viser at endringene skjer fort og må tilpasses de rammebetingelsene som bl.a. den teknologiske utviklingen gir. Tiltakene i strategien skal inkluderes i Utviklingsprogram for Nordland og vurderes i årlige budsjettbehandlinger. 5.1 Utvikling av fellesgoder Pilotprosjekt på fellesgoder i regionene i Nordland Pilotprosjekt på besøksforvaltning i Lofoten Tilrettelegge for god skilting til severdigheter i fylket, så som kulturminner og nasjonalparker - Aktiv bruk av skilting for å øke tilgjengelighet og fremkommelighet Reiselivsproduktet kollektivtransport - Utvikle tydelige reiselivsprodukt innen kollektivtransport 5.2 Utvikling og etablering av et innovasjonssystem for opplevelsesbasert reiseliv Videreutvikle Reiselivsarena Nordland som møteplass for destinasjonene og opplevelsesaktørene. Videreutvikling av fagskole og reiselivs-, mat- og kulturutdanning inkludert lærlingeordning. Videreutvikle kollektivtransporten i Nordland som reiselivsprodukt. Stimulere til fortsatt samarbeid og videreutvikling av FoU- miljøene i Nordland som en drivkraft for kunnskapsbasert innovasjon i opplevelsesnæringene regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Prosjekter på områder hvor det foreligger et verdiskapingspotensial Nordland fylkeskommune skal være en ressurs for å samarbeide med kommunene om aktuelle utviklingsprosjekt. Koordinere offentlige aktører gjennom Ressursgruppe for reiseliv 9. 9 Ressursgruppe reiseliv består av Fylkesmannen i Nordland - landbruksavdeling, Innovasjon Norge, NordNorsk Reiseliv AS avdeling Bodø og Nordland fylkeskommune. 19
Etablere en koordineringsgruppe mellom avdelingene kultur, miljø og folkehelse, samferdsel, utdanning og næring for å sikre at opplevelsesbasert reiseliv prioriteres i Nordland fylkeskommunes virksomhet og utviklingsarbeid Tilrettelegge for økt verdiskapning i opplevelsesnæringene med utgangspunkt i kultur, kunst, historie og tradisjoner fra Nordland Bidra til erfaringsutveksling og kompetanseheving blant aktører innen kulturnæring og opplevelsesnæringene. Videreutvikle kulturnæringskonferansen. Tilrettelegge for økt verdiskapning i opplevelsesnæringene med utgangspunkt i lokalmat, tradisjoner og ressurser. Bidra til erfaringsutveksling og kompetanseheving blant aktører innen lokalmat og matopplevelse ved å tilrettelegge for arenaer mellom bransjene. Bidra til etablering av en arena for aktører innen naturbaserte opplevelser for å sikre en koordinert utvikling mellom offentlige forvaltere og opplevelsesnæringene. 5.3 Marked, kommunikasjon og distribusjon Videreutvikling av NordNorsk Reiseliv - organisering og oppgaver tilpasset dagens distribusjon-, markedsføring- og kommunikasjonsutfordringer. Ivareta en god kommunikasjon med destinasjonsselskapene i fylket slik at markedsføringen av Nordland følger utviklingen av opplevelsesproduktene Nordland kan tilby. Styrke Nordland sin posisjon som mat-, reise- og opplevelsesregion ved å koble opplevelsesproduktene opp mot profileringen av Nordland. 20
Litteraturliste: - Karin Ibenholt, Atle Hauge, Tone Haraldsen, Birgitta Ericsson og Anders Rykkja (2015), «De gode hjelperne nasjonale virkemidler for utvikling av kulturelle næringer», Kunnskapsverket. Nasjonalt senter for kulturelle næringer, rapport 03/2015 - Anne Espelien og Anne-Britt Gran (2011), «Kulturnæringens betydning for norsk økonomi, Status og utvikling 2000-2009», Menon Rapport 9/2011 - Lena Mossberg (2007), «Å skape opplevelser, fra OK til WOW!», Fagbokforlaget - Arvid Viken (2016), «TURISME Destinasjonsutvikling» - Kunnskapsparken Bodø, «Fakta om opplevelsesbasert reiseliv i Nordland 2015, Indeks Nordland» - OECD (2005) Oslo Manual: Guidelines for Collecting and Interpretning Innovation Data, 3rd Edidition, OECD, Paris Vedlegg - Aktører i reiselivs- og opplevelsesnæringene - Oversikt over tilsagn fra Nordland fylkeskommune i perioden 2011-2015 21
Aktører innen reiselivs- og opplevelsesnæringene i Nordland Offentlige aktører Kommunene, fylkeskommunen, Fylkesmannen og Innovasjon Norge er viktige regionale aktører i utviklingen av reiselivs- og opplevelsesnæringene i Nordland. De bidrar alle på ulikt nivå og med ulikt fokus til at næringen skal styrkes og utvikles. Det må likevel ytterligere koordinering til mellom disse regionale aktørene. Reiseliv- og opplevelsesnæringene omfatter aktivitet som dekkes av en rekke departementer og statlige institusjoner. Bare av departementer dreier det seg om Nærings og fiskeridepartementet, samferdselsdepartementet, kulturdepartementet, landbruksdepartementet, kommunal og moderniseringsdepatementet med mer. Destinasjonsselskapene I hver av Nordlands regioner er det etablert selskap med ansvar for markedsføring, profilering og til dels vertskapsoppgaver. Det er i dag 5 lokale destinasjonsselskap i Nordland; Helgeland reiseliv, Destinasjon Lofoten, Vesterålen reiseliv, Visit Narvik, og et nytt selskap er under etablering i Salten med Visit Bodø. Organisering, eierskap og ansvarsområde varierer i mellom de ulike selskapene, men alle selskapene har som hovedoppgave å bidra med markedsføring og profilering av destinasjonene for å fremme økt reiselivs- og opplevelses aktivitet på destinasjonen. I tillegg til de regionale destinasjonsselskapene ble det i 2009 etablert et felles landsdelsselskap for Nord-Norge som overtok oppgavene til de tidligere fylkesselskapene i Nordland, Troms og Finnmark. FoU- og kompetansemiljø Kunnskapsmiljø slik som Nord universitet, Nordlandsforskning, Novadis, Kunnskapsparken Helgeland, Kunnskapsparken Bodø, fagskole i reiseliv og flere videregående skoler er viktige aktører i opplevelsesøkonomien. De bidrar både med å skape ny kunnskap om næringen, utdanner dyktige medarbeidere, utvikler nettverksprosjekter sammen med bedriftene og bidrar med råd og veiledning. Kommersielle aktører Det har de siste årene vært en tilvekst av bedrifter innen reiseliv, kulturnæringer og matopplevelser i Nordland. De fleste av disse er små med få ansatte og begrensede ressurser. Endringer i markedene og kundenes vektlegging av opplevelser gir et utviklingspotensial for bedriftene. For å kunne ta ut dette potensialet kreves at bedriftene tilegner seg ny kunnskap om opplevelsesproduksjon. Relasjonen til andre sektorer i er viktig. Dette gjelder i særlig transportsektoren, så som buss ferger, hurtigbåt, tog og fly. 22
Bedriftsnettverk og klynger Klyngeprosjektet InnOpp er et vitalt utviklingsprosjekt for å skape en sterk klynge innenfor opplevelsesbasert reiseliv. Her samarbeider bedriftene om bl.a. innovasjonsprosjekter og kompetanseutvikling. Innenfor reiseliv er det også flere bedriftsnettverk som jobber med konkrete bedriftsutviklingsprosjekter. Prosjektene er delfinansiert av Innovasjon Norge og Nordland fylkeskommune, og bedriftene bruker betydelig innsats i arbeidet. Interesseorganisasjoner Næringslivets organisasjoner er også sentrale utviklingsaktører. NHO, NHO reiseliv, landbruksorganisasjoner, kulturnæringens organisasjoner mv. Frivillige aktører Frivillig sektor består av lag, foreninger og organisasjoner som driver med virksomhet som er ikke-kommersiell og er adskilt fra offentlig virksomhet. Det drives med frivillighet på mange områder fra alt fra sport og idrett, via kultur til ideologi og livssyn. Mange av disse utretter arbeid, aktiviteter og tilrettelegging som er til glede og nytte for fastboende så vel som besøkende. Dette kan være alt fra konserter, kulturarrangement, tilrettelegging av turløyper og stier, oppsett og vedlikehold av sitteplasser, uteplasser av forskjellig art til sport og friluftsaktiviteter. Vedlegg oversikt over tilsagn fra Nordland fylkeskommune i perioden 2011-2015 2011 Prosjekt Innvilget beløp 2011 Matsatsing Vesterålen Matfestival 50.000 Nytt modernisert matfag - Lofoten 75.000 Internasjonale aktiviteter/workshop Lofoten 100.000 Int.Matfestival Hattfjelldal- Kommersialisering av småskala 190.000 2011 Kulturnæring mat/opplevelsesproduksjon Fjellfolket Helgeland- naturbasert næringsforum 300.000 Nyskapende matprodukter fra Nord-Norge 33.000 Sum 748.000 Sørvågen gamle ungdomshus og kino 200.000 Lofotfiskets kulturarvsenter (SKREI) 1.150.000 Sluttevaluering «Den verdifulle kystkulturen i Nordland» 125.000 Digital formidling av Fotefar mot nord/bergkunst i 350.000 Nordland 23
2011 Reiseliv Trænafestivalen utviklingsprosjekter 2011-2012 100.000 Sum 1.925.000 Forprosjekt etablering av ressurssenter sesongbasert 100.000 reiseliv - Lofoten Utstilling reiselivets begynnelse Lofoten 20.000 Etablering av Norsk Tørrfisk-Akademi - Lofoten 300.000 Guidekurs Narvik 250.000 Forprosjekt kursutvikling opplevelsesdesign og 110.000 produksjon Nordland (Bachelorkurs) Forskningsbasert kompetansemegling - Lofoten 100.000 VRI- Opplevelsesbasert reiseliv Nordland 1.685.000 (Bachelorkurs) Grenseregional destinasjonsutvikling - Nordland 110.000 Forprosjekt sesongsysselsetting - Nordland 200.000 VRI- Workshop kultur og matbasert reiseliv - Nordland 100.000 VRI- Forskersamling læringsarena 100.000 opplevelsesproduksjon- Nordland Erfaring og læring fra Lofoten vintersatsingen 495.000 NordNorsk Reiseliv - markedsføring 7.600.000 NordNorsk Reiseliv markedsføring vinter 50.000 Kompetansenettverk for reiselivet -Helgeland 186.000 Kompetanseheving opplevelsesnæringer - Helgeland 1.350 000 Organisasjonsprosess - Helgeland 128.000 Profesjonalisering av arrangement i Brønnøysund 299.000 VRI Forprosjekt geotoper -Torghatten 200.000 Restaurering Bremstein fyr 460.000 Båtrute Vegaøyan verdensarvområde 75.000 Forprosjekt fly til Nord-Norge 30.000 Etablering av charterfond Nord-Norge 250.000 Effekter av sertifiseringsordninger Vinter Troms 200.000 Utviklingspotensial for fenomenbasert turisme Vinter 250.000 Troms Sum 14.648.000 2011Vandring Forprosjekt Barnas Turløyper - Salten 43.000 Tilrettelegging for natursti på Tranøy 60.000 Fiske- og vandretilrettelegging Indre Helgeland 290.000 Sum 393.000 2011 Sum alle tilsagn 17.714.000 24
2012 Prosjekt Innvilget beløp 2012 Matsatsing Vesterålen Matfestival 60.000 Matkulturstudium, Nordland 160.000 Forprosjekt Matrute langs Nasjonal Turistveg, Helgeland 270.000 Nyskapende matprodukter fra Nord-Norge 67.000 Arktisk Kokk 2012, Nord-Norge 110.000 Mat i Syd, Nordland / Nord-Trøndelag 50.000 Sum 717.000 2012 Kulturnæring Melbus industrielle kulturarv som grunnlag for 700.000 næringsutvikling Konseptutvikling Internasj.literaturfestival, Lofoten 160.000 Storvågan (SKREI) hovedprosjekt fase 1 1.100.000 Kunst og litteraturhotell Sortland 50.000 Forstudie av STORKONTORET, Bodø 504.000 Mediegården som kompetansesenter for kulturnæringer i Nordland 650.000 25
2012 Reiseliv 2012 Vandring 2012 Turistsykling Isfronten- Kald Krig Opplevelser, Bodø 1.000.000 Båtbyggermuseum på Rognan 400.000 Utvikling av Det fabelaktige naustet, Nordland 270.000 Smelteverket Industri og kultur, Helgeland 350.000 Sum 5.184.000 VM i skreifiske, Lofoten 100.000 Samisk reiseliv i Lulesamisk område 300.000 Guideutdanning i Bodø 105.000 Fra tomme fjøs til nærings- og kulturinstitusjoner, 2.672.200 Nordland Grønt Reiseliv, Nordland 500.000 VRI- opplevelsesbasert reiseliv (Bachelorkurs) 1.685.000 Nordisk forskning samarbeid reiseliv, Nordland 200.000 NOVADIS norsk forskningssenter for opplevelsesbasert 750.000 reiseliv VRI- universell utforming reiseliv, Nordland 151.000 VRI- dialogmøte kulturnæringer, Nordland 75.000 VRI- Professor II, opplevelsesbasert reiseliv 400.000 Pilottesting kurs opplevelsesdesign, Nordland 220.000 Forprosjekt Bodø som utstillingsvindu for opplevelser i 224.000 Nordland Opplevelsesregion Bodø og Salten 1.750.000 Reisemålsutvikling Bodø fase I 80.000 Opplevelser langs verdens vakreste kyst, Nordland 750.000 Oppdrag Nord-Norge, Nordland 300.000 Backpacker Kystriksvegen 557.000 Båtrute i Vegaøyan Verdensarv 50.000 Reisemålsutvikling Sør-Helgeland 205.000 Fisketurismebedrifter, Nordland 60.000 NordNorsk Reiseliv - markedsføring 7.600.000 Samisk reiselivsprosjekt, Nord-Norge 300.000 Sum 19.034.200 Utvikling Rallarveien og Rombaksbotn som friluftsområde 120.000 Utforming profil naturbaserte opplevelser, Salten 70.000 Forstudie vandring på Helgeland 150.000 Sum 340.000 Tur og turistsykling, Bodø 300.000 Turistsykling Polarsirkelen-Saltstraumen 300.000 Øyhopping med sykkel, Helgeland 140.000 Forundersøkelse sykkelvei Rombak-Katterat, Ofoten 49.000 Sum 789.000 2011 Totalsum 26.064.200 26
2013 Prosjekt Innvilget beløp 2013 Matsatsing Vesterålen Matfestival 50.000 Prosjekt Jakten på den hemmelig smaken, Lofoten 200.000 Merkevaren Lofotlam geografisk beskytta betegnelse 80.000 Matopplevelser i Nordland 2013-2015 265.000 Gjennomføring av matverksted, Helgeland 10.000 Matkonferanse, Helgeland 50.000 Matrute langs Nasjonal Turistveg Helgeland 105.000 Sum 760.000 2013 Kulturnæring Melbus industrielle kulturarv som grunnlag for 1.300.000 næringsutvikling 2. & 3. prosjektår Utvikling av konsept Querinioperaen Røst 200.000 Tante Kaias kaffehus, Lofoten 600.000 SKREI Lofotfiskets kulturarvsenter 1.100.000 Krigsminner i Nord-Salten som ledd i verdiskaping år 300.000 1&2 Forprosjekt Jektemuseum Anna Karoline, Bodø 550.000 Pilgrim i Nord, Nordland 300.000 27
2013 Reiseliv 2013 Vandring Forprosjekt Sjønstå Gård 65.000 Formidling av båtbyggerhistorien i Rognanfjæra 190.000 Etablering av Nordland båtbyggermuseum, Salten 600.000 Elvebåten i Vefsna 50.000 Kulturvegen langs Røssvatnet 150.000 Kulturspor i nordskandinaviske gammelskoger 939.000 Sum 6.344.000 Reiselivsutvikling Moskenes 44.000 Reiselivsutdanning Lofoten Marche (Italia) 29.000 VM i skreifiske, Lofoten 50.000 Etablering av Geopark Nord, Ofoten 250.000 Markedsføringsstøtte til nye internasjonale flyruter, Bodø 200.000 VRI-opplevelsesbasert reiseliv (Bachelorkurs) 1.685.000 Reiselivsbarometer Norge 1.200.000 Videreutvikling av NOVADIS 255.000 Utvikling av næring/turisme på Storjord, Saltdal 150.000 Backpacker Kystriksvegen år 2 563.000 Helgeland Vinterfestival 2013 50.000 Fra hovedvei til drømmefiske, Helgeland 200.000 Passport Helgeland- forarbeid, utvikling og testing 300.000 Kompetanseutvikling reiselivsnæringen, Helgeland 60.000 Fase 3 Reisemålsutvikling Sør-Helgeland 265.000 Trollfjell Geopark 350.000 Nordnorsk Opplevelseskonferanse 2013 500.000 Videreutvikling Innovative Opplevelser 400.000 Samisk Reiseliv i Nord-Norge år 2 454.000 NordNorsk Reiseliv - markedsføring 7.580.000 Sum 14.585.000 Vandring under Møysalen, veiviser, Vesterålen 250.000 Skilting og merking av turløyper i Nordland 1.000.000 Sum 1.250.000 2013 Turistsykling Forprosjekt sykkelturisme i Lofoten/Vesterålen 227.000 Sykkelprosjekt tilrettelegging i vernet område, Salten 1.000.000 Sum 1.227.000 2013 Totalsum 24.166.000 28
2014 Prosjekt Innvilget beløp 2014 Matsatsing Vesterålen Matfestival 50.000 Etablering av Lofoten Matpark 800.000 Menyutvikling Lofotr Vikingmuseum 88.500 Et himmelsk sidesprang, Helgeland 40.000 Matrute langs Nasjonal Turistveg, Helgeland 450.000 Økologisk matmarknad i Oslo, Nordland 5.000 Økt verdiskapning gjennom Arktisk Meny, Nord-Norge 100.000 Matopplevelser i Nordland, prosjektår 2014 140.000 Matopplevelser i Nordland, prosjektår 2015 386.500 Grønt Reiseliv i Nordland 2013-25 år 2 og 3 1.000.000 Workshop- internasjonalt prosjekt på lokalmat, Nordland 100.000 Kurs i tilberedning av tradisjonell samisk mat, Salten 49.000 Sum 3.209.000 2014 Kulturnæring Forprosjekt SKREI Opplevelsessenter, Lofoten 2.400.000 Querini 2014-en Opera &folkefest på Røst 300.000 Kolflothbrygga-kulturminne som vekstimpuls, Lofoten 150.000 Langåsen natur- og skulpturpark, Lofoten 300.000 29
2014 Reiseliv Samisk matfestival, Ofoten 200.000 Samisk matfestival, Salten 400.000 Kulturarrangement som turistmagnet - Trænafestivalen 100.000 Nettverksbygging for kultur- og opplevelsesnæringen i 150.000 Rana regionen Publiseringsstøtet Kulturnæring, Nordland 10.000 Workshop- kulturnæringer/kulturbasert næringsutvikling, 50.000 Nordland Musikalske utsikter, Salten 200.000 Sjønstå gård sommer 2014 20.000 Utviklingsprosjekt Sjønstå gård 1.100.000 Sum 5.380.000 Reine natur og kultursenter 137.500 VM i Skreifiske 2015, Lofoten 40.000 Samisk reiseliv i Lulesamisk område, Salten 1.395.000 Tjøtta Alstadhaug landskapspark 195.000 Backpacker Kystriksvegen år 3 623.000 Markedsstudie Hamsuns Rike 75.000 Norsk Sportfiskerhistorisk utstilling, Helgeland 50.000 Hovedprosjekt Vefsna Regionalpark 300.000 Okstindan natur- og kulturpark - hovedprosjekt 300.000 Felles strategi og samarbeid på tvers av grensen, 207.750 Helgeland Kompetanseutvikling reiselivsnæringen Helgeland 120.000 Trollfjell Geopark, Helgeland 300.000 Videreføring av fase 3 Reisemålsutvikling Sør-Helgeland 250.000 Helgeland som kajakkmekka 207.000 Eventyret Vegaøyan Verdensarv 300.000 Temasamlinger Innovative Opplevelser, Nordland 207.000 Norsk Opplevelseskonferanse 2014 157.000 Videreutvikling av Innovative Opplevelser, Nordland 400.000 Cruisenettverk Nord-Norge og Svalbard Fase 4 245.000 Ytre kystriksveg Bodø-Tromsø 300.000 Norsk Opplevelseskonferanse 2014 500.000 Charterfond for Nord-Norge 7.000.000 Opplevelsesbasert båtrute Leka-Brønnøysund 200.000 Opplevelsesbasert innovasjon, Nordland 600.000 Opplevelsesbasert reiseliv 2014-2017, Nordland 460.000 Reiselivsbarometer Norge II 600.000 Sosiale medier data i destinasjonasinfo-pilotsystem, 165.000 Nordland Nettverk for samiske opplevelsebedrifter, Nordland 300.000 Viderutvikling av innovasjonssystemet for 250.000 opplevelsebasert reiseliv, Nordland Redusert funksjonsevne-opplevelsesprodukter, Nordland 200.000 NOVADIS-Norsk senter for opplevslsebasert reiseliv år 3, 750.000 Nordland SFI-Reiseliv (5 år) 2.500.000 30
2014 Vandring Professor II, opplevelsesbasert reiseliv, Nordland 400.000 Indikatorutvikling og testing opplevelsesøkonomi, 55.000 Nordland Organisering og fellesgodefinansiering i Salten 300.000 NordNorsk Reiseliv - markedsføring 10.730.000 Sum 30.819.250 Oppussing sti Hellemobotn - riksgrensen 210.000 Oppsetting av båtnaust og anskaffelse av robåter, 50.000 Helgeland Fjellcamp Bleikvasslia 25.000 Turkart for Sørfold 50.000 Tilrettelegging for fiske og vandring, Helgeland 270.000 Skilting og merking av turløyper i Nordland 2.år 1.000.000 Videreføring av Turskiltprosjektet 2015-2016 1.400.000 Sum 3.005.000 2014 Turistsykling Sykkelprosjekt på Helgeland 120.000 Forprosjekt sykkel i Salten 82.500 Sykkel Polarsirkelen - Kjerringøy 600.000 Skilting Nasjonal sykkelrute 1, Å-Andenes 153.125 Sykkelveg Rognan - Skjerstad 750.000 Nasjonal sykkelrute nr.1 214.000 Sum 1.919.625 2014 Totalsum 44.332.875 31
2015 Prosjekt Innvilget beløp 2015 Matsatsing Menyutvikling Lofotr Vikingemuseum 145.000 Vesterålen Matfestival 2015 50.000 Kurs i tilberedning av tradisjoenell samisk mat 63.000 Arktisk mat 2015, Helgeland 100.000 Sum 358.000 2015 Kulturnæring Profilering av Via Querinissima i Brussel 50.000 Samarbeidsprosjekt Røst - Sandrigo 50.000 Henningsvær Nye Tider 66.000 Friluftsgalleri Bø, Vesterålen 400.000 Kunst i Galleri Vardobaike, Ofoten 30.000 Kurs i duodji 23.000 Krigsminner i Nord-Salten som ledd i verdiskapning 300.000 Musikalske Utsikter 2, Bodø 100.000 Klemetspelet, Helgeland 200.000 Aloha Træna 299.000 Sum 1.518.000 2015 Reiseliv Snøfangere i Narvikfjellet 200.000 Utvikling av inkubator for opplevelsesnæringen 300.000 32
2015 Vandring forprosjekt, Nordland Prosjektledelse Opplevelsesbasert reiseliv, Nordland 590.000 Tenketank Opplevelsesbasert reiseliv i Nordland 150.000 Klyngeforum opplevelsesbasert reiseliv, Nordland 225.000 Oppdragsavtale Ny strategi for 250.000 reiseliv/opplevelsesnæringa, statistikk, Nordland NordNorsk Reiseliv - markedsføring 9.630.000 Organisering av reiselivet i Salten 150.000 Forstudie Helgeland som kajakkdestinasjon 150.000 Forstudie Norges mest foretrukne sykkeldestinasjon, 150.000 Helgeland Slow Travel, Kystriksvegen 250.000 Omstilling og innovasjon i reisemålsutviklingen på Vega 300.000 Innovative Opplevelser i Vega Verdensarv 300.000 Øyriket Helgeland 270.000 Norsk Opplevelseskonferanse 2015 500.000 Læringsarenaer Innovative Opplevelser 250.000 Videreutvikling av Innovative Opplevelser 2015 500.000 Mulighetstudie reiselivsmotor i Brønnøysund 175.000 Samisk Reiseliv i Nord-Norge år 3 454.000 Sum 14.794.000 Pilot turløype Lofoten 400.000 Friluftskonferanse, Lofoten 10.000 Naturguide, Lofoten 100.000 Sti- og løypeplan for Ofoten 250.000 Friluftsliv i historiske fotspor, Salten 72.000 Naturveiledning Junkerdalsura 83.000 Informasjonsportal ved Polarsirkelen 60.000 Naturveiledning ved Polarsirkelen 150.000 Sum 1.125.000 2015 Turistsykling Sluttetappe Arctic Race, Ofoten 300.000 Arctic Race 2016, Bodø 500.000 Sum 800.000 2015 Totalsum 18.595.000 33
Forslag om endring av politiets lokale organisering i Nordland Arbeidsgruppas forslag til politimesteren Revidert, 12. oktober 2016
Innhold 1 Sammendrag... 4 2 Innledning... 8 2.1 Bakgrunn og formål... 8 2.2 Avgrensninger og avhengigheter... 9 2.3 Tilnærming og organisering... 9 2.4 Nærpolitireformen framtidens politi i Nordland... 11 2.5 Sentrale begreper... 13 3 Dagens situasjon... 15 3.1 Samfunns- og kriminalitetsutviklingen i Nordland... 15 3.1.1 Samfunnsutvikling... 15 3.1.2 Kriminalitetsutvikling... 16 3.2 Dagens organisering av polititjenesten i Nordland... 20 3.3 Region Lofoten... 21 3.4 Region Vesterålen... 24 3.5 Region Ofoten (unntatt kommunene i Troms fylke)... 27 3.6 Region Indre Salten... 29 3.7 Region Sentrum Salten... 31 3.8 Region Ytre Salten... 34 3.9 Nordre Helgeland... 37 3.10 Region Indre Helgeland... 40 3.11 Region Ytre Helgeland... 43 3.12 Region Søndre Helgeland... 46 3.13 Øysamfunn og båttjeneste på Helgeland... 48 4 Vurdering av alternativer... 50 4.1 Overordnet organisasjonsmodell... 50 4.2 Alternative tjenestestedsstrukturer og vurdering av de mest aktuelle.... 51 4.3 Region Lofoten... 52 4.3.1 Alternativ organisering... 52 4.3.2 Vurdering av det/de mest aktuelle alternativene.... 52 4.3.3 Tjenesteenhet... 52 4.3.4 Risiko og sårbarhetsvurdering tjenesteenhet Lofoten... 53 4.4 Region Vesterålen... 54 4.4.1 Alternativ organisering... 54 4.4.2 Vurdering av det/de mest aktuelle alternativene.... 54 4.4.3 Tjenesteenhet... 54 4.4.4 Risiko og sårbarhetsvurdering tjenesteenhet Vesterålen... 55 4.5 Region Ofoten... 56 4.5.1 Alternativ organisering... 56 4.5.2 Vurdering av det/de mest aktuelle alternativene.... 56 4.5.3 Tjenesteenhet... 56 4.5.4 Risiko og sårbarhetsvurdering tjenesteenhet Ofoten... 57 4.6 Region Indre Salten... 58 4.6.1 Alternativ organisering... 58 4.6.2 Vurdering av det/de mest aktuelle alternativene.... 58 4.6.3 Tjenesteenhet... 59 4.6.4 Risiko og sårbarhetsvurdering tjenesteenhet Indre Salten... 59 4.7 Region Sentrum Salten... 60 4.7.1 Alternativ organisering... 60 4.7.2 Vurdering av det/de mest aktuelle alternativene... 60 4.7.3 Tjenesteenhet... 61 4.7.4 Risiko og sårbarhetsvurdering tjenesteenhet Sentrum Salten... 61 4.8 Region Ytre Salten... 62 4.8.1 Alternativ organisering... 62 4.8.2 Vurdering av det/de mest aktuelle alternativene.... 62 4.8.3 Tjenesteenhet... 63 2
4.8.4 Risiko og sårbarhetsvurdering tjenesteenhet Ytre Salten... 63 4.9 Region Nordre Helgeland... 64 4.9.1 Alternativ organisering... 64 4.9.2 Vurdering av det/de mest aktuelle alternativene.... 64 4.9.3 Tjenesteenhet... 65 4.9.4 Risiko og sårbarhetsvurdering tjenesteenhet Nordre Helgeland... 65 4.10 Region Indre Helgeland... 67 4.10.1 Alternativ organisering... 67 4.10.2 Vurdering av det/de mest aktuelle alternativene.... 67 4.10.3 Tjenesteenhet... 67 4.10.4 Risiko og sårbarhetsvurdering Indre Helgeland... 68 4.11 Region Ytre Helgeland... 69 4.11.1 Alternativ organisering... 69 4.11.2 Vurdering av det/de mest aktuelle alternativene.... 69 4.11.3 Tjenesteenhet... 69 4.11.4 Risiko og sårbarhetsvurdering tjenesteenhet Ytre Helgeland... 70 4.12 Region Søndre Helgeland... 71 4.12.1 Alternativ organisering... 71 4.12.2 Vurdering av det/de mest aktuelle alternativene.... 71 4.12.3 Tjenesteenhet... 71 4.12.4 Risiko og sårbarhetsvurderinger Søndre Helgeland... 72 4.13 Forslag til antall geografiske driftsenheter i Nordland... 73 4.13.1 Generelt... 73 4.13.2 Antall geografiske driftsenheter... 77 4.13.3 Plassering av hovedsete i GDE... 78 3
1 Sammendrag 1. januar 2016 ble Nordland politidistrikt etablert. Dette var også starten på et langsiktig endrings- og utviklingsarbeid i det nye politidistriktet. Det er store forventninger til at befolkningen skal få en bedre polititjeneste. Gjørvkommisjonens rapport og Politianalysen er viktige utgangspunkt for utviklingsarbeidet som pågår i politiet, og det er foreslått omfattende endringer i etaten. En rekke andre utredninger og analyser ligger også som grunnlag for de pågående og kommende endringene i politiet. 10. juni 2015 ble de politiske prosessene avsluttet med endelig behandling av nærpolitireformen i Stortinget, og et bredt politisk forlik gir politiet god støtte og legitimitet til videre endringsarbeid. Målet med nærpolitireformen er et politi som er operativt, synlig og tilgjengelig, og som har kapasitet og kompetanse til å forebygge, etterforske og påtale kriminelle handlinger og sikre innbyggernes trygghet. Det skal utvikles et kompetent og effektivt lokalt nærpoliti der befolkningen bor. Samtidig skal det utvikles robuste fagmiljøer som er rustet til å møte dagens og morgendagens kriminalitetsutfordringer. Politiet skal være lokalt tilstedeværende og synlig for publikum, og vi skal etablere et tettere samarbeid med kommunene. Politidirektøren uttalte 23.september 2016 at "Skal vi lykkes med å forsterke det forebyggende arbeidet, må kommunene ta sin del av ansvaret ved å utvikle gode kommunale tjenester, blant annet på områder som barnevern og ruspolitikk". Forebygging er et prioritert område i nærpolitireformen, og politiet skal gjøre sitt for at kriminalitetsforebyggende arbeid utøves på en planmessig og systematisk måte. Herunder skal det legges til rette for tverretatlig samarbeid gjennom politiråd og politikontakter. Sammenslåing gir mer politikraft Trygghet skapes av tilstedeværende politifolk - ikke bygninger - og kvaliteten på politiets tjenester er ikke knyttet til antall fysiske lokaliteter. Forebyggende arbeid gjøres best ute i lokalsamfunnet sammen med kommune og andre samarbeidspartnere. Etterforsking skal i større grad gjøres "ute på stedet", og politipatruljene skal utstyres slik at det er mulig å iverksette etterforskning kort tid etter at et straffbart forhold har inntrådt. De mer alvorlige straffesakene skal håndteres i større og mer kompetente fagmiljø. Når det gjelder beredskapstjenesten styrkes denne først om fremst når politiet er på hjul, og jo større deler av døgnet vi klarer å levere vakt og patruljetjeneste jo bedre vil vi kunne ivareta innbyggernes trygghet. Sammenslåing av lensmannskontorer vil noen steder gi en bedre utnyttelse av politiets ressurser, og bidra til at vi får flere politipatruljer ut når behovet er størst. Ved å flytte ressurser fra kontorer med begrenset åpningstid ut i patruljetjeneste, vil vi både komme tettere på innbyggerne og kriminaliteten. Norsk politi skal styres og utvikles til å bli et mer enhetlig politi som leverer likere polititjenester i hele landet. Publikum skal oppleve at politiet utfører sine tjenester på en tilnærmet lik måte uavhengig av hvor de henvender seg. Det skal utvikles sterkere fagmiljøer, og kompetansen skal utvikles og benyttes mer planmessig enn før. Kunnskapsdeling, evaluering og læring skal skje systematisk og være en naturlig del av arbeidsformen i politiet. Samtidig er vi opptatt av å kunne yte service til publikum. Det er et sentralt fastsatt kvalitetskrav at de fleste av innbyggerne våre ikke skal ha mer enn 45 minutters kjøretid til nærmeste politistasjon eller lensmannskontor der de kan inngi anmeldelser, levere søknader og få veiledning om politiets tjenestetilbud. 4
Antall tjenestesteder Et tjenestested er et sted hvor publikum kan henvende seg til t politiet enten en politistasjon eller et lensmannskontor hvor det ytes polititjenester. Ett tjenestested skal ha faste åpningstider flere dager i uka, og kunne ta i mot anmeldelser og gi hjelp og veiledning til publikum. I arbeidsgruppenss forslag til antall tjenestesteder er det lagt vekt på følgende sentrale krav og føringer: Responstidskrav 15 min/20 min/50 min Maks 45 min kjøretid til nærmeste tjenestested for 90 % av innbyggerne Fleksible åpningstider minst en dag i uken Alle kommuner skal ha politikontaktt Politiråd skal søkes etablert i alle kommuner Politi og kommune skal utvikle forpliktende handlingsplaner for forebyggende tjeneste t Antall tjenestesteder på nasjonalt nivå skal reduseres fra 360 til minimum 210 Flere "mobile politikontor" I forslag til antall tjenestesteder i Nordland er det dessuten tatt hensyn til; befolkningstetthet, geografi og infrastruktur, øysamfunn, avstand mellom tjenestestedene, antall politioppdrag og kriminalitetsbilde, muligheter forr å etableree en tilstrekkelig vakt og beredskapstjeneste, allerede etablerte vaktsamarbeid,, publikums- ekspedisjon, muligheten for å etterforske det store flertall straffesaker, samarbeid med kommune og øvrige samarbeidspartnere, samt håndtering av sivil rettspleie og forvaltningsoppgaver. På denne bakgrunn har arbeidsgruppen kommet frem til et forslag som totalt omfatter 19 tjenestesteder i Nordland, og o disse er stedsplassert som følgende; Leknes, Svolvær, Sortland, Andøy, Narvik, Innhavet,, Fauske, Bodø, Værøy, Røst, Ørnes, Ø Onøy, Nesna, Mo, Mosjøen, Sandnessjøen, Herøy, Vega og Brønnøysund. Kjøretidsberegninger for dette forslagett tilsier at 89,9 % av befolkningeb en kan kjøre til nærmeste tjenestested innenn 45 min kjøretid. En kommune kan, dersom geografien gjør dette mest praktisk, betjenes av to ulike tjenestesteder. Arbeidsgruppens forslagg innebærer en deling av Tysfjord kommune og Rødøy kommune mellom to tjenestestet eder. 5
Antall tjenesteenheter Tjenestestedene skal organiseres i lensmanns- eller politistasjonsdistrikt kalt tjenesteenheter (vaktregioner). Hver tjenesteenhet skal levere ressurser til vakt og beredskap samt ha en publikumsekspedisjon hvor innbyggerne kan henvende seg. Tjenesteenheten skal etterforske det store flertallet av straffesakerr og drive kriminalitets-forebyggende enheten ha kontaktt med arbeid. Videre skal samarbeidspartnere og utføre sivil rettspleie og forvaltningsoppgaver. I forslag til antall tjenesteenheter er det også tatt hensyn til geografi og infrastruktur, responstidskrav, allerede etablerte vaktområder og potensielle vaktområder.. På denne bakgrunn har arbeidsgruppen kommet frem til et forslag som totalt omfatter 9 tjenesteenheter i Nordland, og enhetsleder foreslås stedsplassert som følgende: Svolvær, Sortland, Narvik, Fauske, Bodø, Ørnes, Mo, Mosjøen og Brønnøysund. En kommune kan, dersom geografien gjør dette mest praktisk, betjenes av to ulike tjenesteenheter. Arbeidsgruppens forslag innebærer enn deling av Tysfjord kommune og Rødøy kommune mellom to tjenesteenheter. Antall geografiske driftsenheter Geografiske driftsenheter (GDE) har ansvar for alle politioppgavene innenfor et geografisk område. GDE kan omfatte flere tjenesteenheter og tjenestesteder, og skal sikre en tilstrekkelig vakt- og beredskapstjeneste i hele driftsenheten. GDE har ansvar for å forebygge og bekjempee kriminalitet innenfor sitt geografiske område. Geografisk driftsenhetsleder skal sørge for å koordinere det forebyggenf nde arbeidet, og har ansvar for at ressursene bidrar effektivt i straffesaksarbeidet. Det skal etableres samarbeid med kommunene og lokale samarbeidspartnere i driftsenhetens geografiske område. I arbeidsgruppenss forslag til antall geografiske driftsenheter er det lagt vekt på at GDE skal gi en fullverdig polititjeneste. I dokumentet " Rammer ogg retningslinjer for etablering av nye politidistrikter" er dett beregnet et større antall roller og o funksjoner som skal ressurssettes i GDE. Dette gjelder blantt annet innen følgendee tjenesteområder: politipatruljer, utrykningsenheter, politiarrest, forebygging, politiråd, p politikontakt, etterretning, etterforsking, sivil rettspleie mv. Disse føringene setter begrensninger i forhold til hvor mange GDE vi har mulighet til å ressurssette i Nordland. Færre GDE betyr likevel ikke at alle funksjonene skal samles ved et GDE-hovedsete. Tvert imot vil det være viktig å fordele ressursenee geografiskk slik at driftsenheten totalt sett kan levere en god polititjeneste. Det er åpnet for at flere mindre GDE kan samarbeide om ulike typer polititjeneste. Arbeidsgruppen er av den oppfatning att dersom en GDE blir så liten at den likevel må 6
samarbeide med andre GDE for å kunnee levere en fullverdig polititjeneste vil det være mer hensiktsmessig å organisere disse som en felles enhet. For arbeidsgruppen har det også vært en målsetting å etablere noenlunde jevnstore GDEE i Nordland. På denne bakgrunn har arbeidsgruppen kommet frem til at det børr etableres tre geografiske driftsenheter i Nordland. De indre grensene foreslås trukket langs Tysfjorden i nord, og Ranaa og Sørfjorden i Rødøy i sør. Det finnes ingenn "fasit" forr hva som er et riktig antall GDE, det er mer et spørsmål om hva vi har mulighet til å ressurssette i Nordland politidistrikt, og hvilken organisasjonsstruktur somm fremstår som den mest hensiktsmessige innenfor de rammene vi har. Det finnes heller ingen "fasit" når dett gjelder valg av hovedsete for de geografiske driftsenhetene. Arbeidsgruppen har i sitt forslag lagt vektt på at større tjenestesteder lettere vil kunnee støtte mindre tjenestesteder enn e omvendt. Videre er det tatt hensyn til rekrutteringsgrunnlag, lokaliseringspolitikk, praktisk beliggenhet, gjennomføringskostnader, egnethet, infrastruktur, nærhet til samarbeidspartnere, befolkningsmessige tyngdepunkt, politioppdrag, kriminalitet og alleredee etablerte organisasjonsstrukturer. På denne bakgrunn har arbeidsgruppenn falt ned på byene Narvik, Bodø og Mo i Rana som forslag til hensiktsmessige hovedseter. Dette er de tre største byene i Nordland, og etter arbeidsgruppens vurdering vil disse tre tjenestestedene over tid - i større grad kunne understøtte de mindre tjenestestedene enn omvendt innenfor sine geografiske områder. Arbeidsgruppens forslag er enstemmig på alle punkt, med unntak av antall geografiske driftsenheter der et mindretall på to stemte for fem geografiske driftsenheter. 7
2 Innledning Justis- og beredskapsdepartementet har som en del av nærpolitireformen gitt Politidirektoratet i oppdrag å fastsette politidistriktenes lokale struktur med geografiske driftsenheter, tjenesteenheter og tjenestesteder. Det er fastsatt ulike prosesskrav og beslutningsløp for endringene i tjenesteenheter og tjenestesteder, og de geografiske driftsenhetene. Endringene i tjenesteenheter og tjenestesteder skal besluttes i Politidirektoratet, mens de geografiske driftsenhetene skal besluttes etter lokale forhandlinger i politidistriktene. En viktig forutsetning for å lykkes med nærpolitireformen vil være å utnytte politiets ressurser bedre enn i dag. Effektivisering av politiets lokale struktur skal bidra til å frigjøre tid og ressurser, slik at politiet kan være mer tilgjengelige og tilstede i nærmiljøene. Endringer i politiets organisering er imidlertid bare en del av tiltakene i reformen. Den omfatter også sentrale tiltak som Politiarbeid på stedet og Etterforskningsløftet, som skal styrke både kvaliteten og effektiviteten i politiets tjenester til befolkningen. 2.1 Bakgrunn og formål Justis- og beredskapsdepartementet har lagt føringer for effektiviseringen av politidistriktenes lokale struktur gjennom oppdragsbrev til Politidirektoratet. 1 Oppdraget er videreformidlet fra Politidirektoratet til politidistriktene med nærmere presiseringer og krav til resultat og gjennomføring. 2 Politidistriktenes lokale struktur består av geografiske driftsenheter, tjenesteenheter og tjenestesteder. Geografiske driftsenheter har ansvar for politioppgavene innenfor et geografisk område, og kan omfatte flere tjenesteenheter og tjenestesteder. De overordnede målene for nærpolitireformen er Et nærpoliti som er operativt, synlig og tilgjengelig Som har kapasitet til å forebygge, etterforske og påtale kriminelle handlinger, og sikre innbyggernes trygghet Det skal utvikles et kompetent og effektivt lokalt nærpoliti der befolkningen bor Samtidig skal det utvikles robuste fagmiljøer som er rustet til å møte dagens og morgendagens kriminalitetsutfordringer En lang rekke utviklingstiltak skal bidra til at politiet når målene med nærpolitireformen og tiltakene kan deles i fire hovedområder: Politiet skal organiseres på en ny måte Ledelse og styring i politiet skal styrkes Politiet skal utvikle nye og bedre måter å jobbe på Politiets arbeids skal støttes av nye og bedre teknologiske arbeidsverktøy 1 Justis- og beredskapsdepartementets oppdragsbrev 3/2016 av 14.3.2016: Gjennomføring av nærpolitireformen del 3 politidistriktenes lokale struktur tjenestestedsstrukturen. Det vises videre til oppdragsbrev 19/2015: Gjennomføring av nærpolitireformen del 1 og oppdragsbrev 26/2015: Gjennomføring av nærpolitireformen del 2. 2 Politidirektoratet 1.6.2016: Oppdrag om effektivisering av politidistriktenes lokale struktur geografiske driftsenheter, tjenesteenheter og tjenestesteder. 8
2.2 Avgrensninger og avhengigheter Oppdraget med effektivisering av tjenesteenheter og tjenestesteder i politidistriktet skal utføres innenfor politidistriktets driftsbudsjett, bemanning og i tråd med sentrale og overordnede føringer. Arbeidet i PNP Nordland skal ha prioritet i det daglige arbeidet i politidistriktet. Arbeidet med effektivisering av tjenesteenheter og tjenestesteder betinger at man også prioriterer de andre delprosjektene i Nærpolitireformen. For å lykkes med å få et bedre politi i ny struktur må man også nå målsetningene i delprosjektene "Politiarbeid på stedet" og "Etterforskningsløftet". For å få en effektiv og god polititjeneste på enkelte steder i grensetraktene mellom Nordland og Troms, kan det være aktuelt å inngå avtaler om vakt og beredskapssamarbeid med Troms politidistrikt. Politimestrene i Nordland og Troms har allerede inngått en intensjonsavtale med sikte på å inngå en fremtidig beredskapsavtale for håndtering av utfordringene i grenseområdene mellom de to politidistriktene. 2.3 Tilnærming og organisering Nærpolitireformen i Nordland politidistrikt er organisert som et lokalt prosjekt (PNP Nordland) med til sammen 14 medarbeidere hvorav 4 jobber på heltid med reformen. Prosjektet styres av en lokal prosjektgruppe med politimesteren som prosjekteier. Lokalt prosjekt jobber ut fra et styringsdokument med milepæler. Lokalt prosjekt får i stor grad sine oppgaver gjennom arbeidspakker med tidsfrister fra et sentralt prosjekt i Politidirektoratet. Alle prosesser som kjøres gjennom prosjektet er lagt opp til å være transparente og skal bygge på samarbeid mellom ledelse, fagforeninger og de ansatte. Informasjon om fremdrift og status er viktig og oppdateres hver uke gjennom intranett. En bredt nedsatt arbeidsgruppe ble gitt et mandat av politimester den 14. juni 2016 inndelt i tre punkter: 1. Gi anbefalinger og begrunnelser til effektivisering av tjenesteenheter og tjenestesteder herunder inndeling i ny politistasjons- og lensmannsdistriktstruktur. 2. Intern organisering av de funksjonelle enhetene og stabsenhetene seksjonering mm 3. Inndeling i geografiske driftsenheter og beskrive grensesnitt opp mot funksjonelle enheter. Punkt 1 prioriteres tidsmessig på grunn av tidskrav satt av Justisdepartementet. Forslag på punkt 2 og delvis punkt 3 (Grensesnittet mellom GDE og FDE) vil bli utarbeidet i en egen rapport som vil danne grunnlaget for videre behandling internt bl.a. med organisasjonene. ARBEIDSGRUPPENS SAMMENSETNING: Visepolitimester Heidi Kløkstad (leder) Prosjektleder Jan Tore Hagnes (sekretær) Driftsenhetsleder Per Erik Hagen (Sortland) Driftsenhetsleder Egil Sletteng (Narvik) Driftsenhetsleder Roger Stangnes (Brønnøysund) Leder forvaltning-sivil rettspleie Hilde Pettersen (Bodø) PF leder Geir Nordkil, (Bodø) Driftsenhetsleder Robin Johnsen, (Fauske) Politioverbetjent Hege Kvalvik Viken (Mo i Rana) 9
Gruppen støttes av: Kommunikasjonsrådgiver Tove Kaspersen Prosjektstøtte Tor Håvard Bentzen Involvering av kommunene Før sommeren besøkte politimester/prosjektet alle regionrådene og orienterte om status i Nærpolitireformen. Her ble det også orientert om prosessen videre og at det skulle opprettes en politisk styringsgruppe hvor berørte kommuner var representert. Alle 7 regionrådene i Nordland ble enige om at hvert regionråd stilte en representant inn i denne politiske styringsgruppen. Gruppen hadde konstituerende møte fredag 19. august. Referat med alle vedlegg ble sendt til alle involverte kommuner i Nordland. I tillegg har driftsenhetslederne i Nordland politidistrikt besøkt alle kommunene i Nordland, der de har redegjort for alternative forslag til fremtidig organisasjonsstruktur. Etter at arbeidsgruppas tilrådning til politimester er gjort kjent, skal denne tilrådningen behandles i politisk styringsgruppe før den sendes ut på seks ukers høring til kommunene. Involvering av ansatte De ansatte er representert i intern styringsgruppe og politisk styringsgruppe med felles representanter. Det har vært jevnlig orienteringer i drøftingsmøter med organisasjonene i tillegg til orienteringer på paroler mv. Når det gjelder involvering i forbindelse med effektivisering av tjenesteenheter og tjenestesteder har det vært gjennomført workshops i alle driftsenheter og alle ansatte skal ha hatt mulighet til å delta på denne for å mene noe om dette arbeidet. Arbeidsgruppa har fått tilsendt referat fra alle workshops. Videre prosess Politimestrene skal innen 15.12.2016 gi sin tilrådning til Politidirektoratet med forslag til inndeling i tjenesteenheter (lensmanns- og politistasjonsdistrikter) og sammenslåing eller avvikling av lensmannskontorer og politistasjoner (tjenestesteder). Den lokale strukturen skal sammen med andre tiltak i reformen utformes slik at den fremmer politiets oppgaveløsning og gir en bedre tjeneste til publikum. Forslagene til ny struktur skal bygge på hensynet til: tilgjengelighet og service overfor publikum kvalitet i forebygging, etterforskning og beredskap ivaretakelse av lokalkunnskapen effektiv ressursbruk i politidistriktet helhetlig styring og ledelse i politidistriktet Politidirektoratet tar beslutning om inndeling i tjenesteenheter og tjenestesteder medio januar 2017. Dersom kvalitets- og prosesskravene som er satt ikke er oppfylt, vil berørte kommuner kunne klage avgjørelsen inn for Justis- og beredskapsdepartementet. Eventuelle klager skal være ferdig behandlet innen 1. april 2017. Det er gitt en egen forskrift for denne klageadgangen. 3 Tjenestestedsstrukturen skal evalueres etter fire år. 3 Forskriften finnes her: https://lovdata.no/dokument/sf/forskrift/2016-06-22-815?q=forskrift%20klageordning%20kommuner 10
Inndelingen i geografiske driftsenheter besluttes lokalt i politidistriktene, men også her skal kommunene høres. Beslutningen om inndeling i geografiske driftsenheter tas etter lokale forhandlinger med arbeidstakerorganisasjonene i politiet, i tråd med Hovedavtalen og med frist til 1. april 2017. 2.4 Nærpolitireformen framtidens politi i Nordland Hvorfor må politiet endre seg? Verden endrer seg og kriminaliteten endrer seg. Politiet må endre e seg for å kunne møte den kompliserte, grenseoverskridende og alvorlige kriminaliteten. Menneskene har aldri tidligeree vært så sammenvevd som nå, både fysisk og digitalt. Det er stor bevegelse over grensene og vi kommunisere digitalt med hele verden, til enhver tid. Dette er verdifullt, men også utfordrende. Det er vanskeligere å få oversikt - også over hvilke truslerr samfunnet vårt står ovenfor. Det er for eksempel like sannsynlig at du kontakter politiet for å anmelde at noen har stjålet identiteten din, som at noen har bruttt seg inn i leiligheten din. Du opplever at kredittkortet ditt er stjålet uten at du har forlatt stuen din. Dersom noen bryter seg inn hos deg kan det være større sannsynlighett for at disse har adressee i Øst Europa enn i lokalsamfunnet. Politiet skal i enda større grad jobbe med den skjulte kriminaliteten. Vi har aldri arbeidet så mye med overgrep og vold i nære relasjoner som nå. Politiet i Nordland har de siste årene håndtert omtrent like mange saker med mistanke om voldtekt avv barn, som politiet i Oslo. Over hele landet etterforsker politiet seksuellee overgrep på internett. Voldtekt på nettett der gjerningspersonen er langt unna - kan k man rammes av på et barnerom et lite sted i Nordland. Både samfunnet og politiet har økt sinn forståelsee for hvordan denne form for alvorlig kriminalitet må håndteres, men likevel er det ikke godt nok. Politiet må endre seg for å håndtere endringene i kriminaliteten enda bedre. Det kreves enda tettere samarbeid internt i etaten, mellom politiet og andree instanser, og det kreves spesialkompetanse. Det er her nærpolitireformen kann gjøre en forskjell. Endre struktur og forbedre kvaliteten Det viktigste er at politiet kommer når du trenger dem. Strukturendringene ivaretar det kravet som Stortinget har satt til hvor lang tid det skal ta fraa det skjer en alvorlig hendelse til politiet er kommet k fram til stedet (responstid). Samtidig skal strukturendringene legge til rette for at politiet kan samarbeide bedre internt, få sterkere fagmiljø og mer spisskompetanse. Det kan være flere løsninger for å lykkes, og geografienn spiller en viktig rolle når tjenestestedsstrukturen i Nordland skal avgjøres. Det er likevel viktig å være v klar over at samtidig med endringen av hvor politiet har sine kontorer, såå pågår det også en større s endring i hvordan politiet jobber. Viktige elementer i nærpolitireformen er utvikling avv politiets metoder ogg verktøy, samt å arbeide med kultur og ledelse. Politiet skal møte folk der kriminaliteten skjer. Flere patruljer skal ut på veien og politibilene skal ha utstyr som gjør det mulig å starte etterforskning på stedet ogg gjøre nødvendige avhør. Dette skal vi få til ved å flytte enn del av ressursene fraa kontorer med begrenset åpningstid, til å være tetteree på både innbyggernee og kriminaliteten. 11
Selv om flere lensmannskontor blir slåttt sammen til større tjenestested, skal politiet fortsattt være til stede i nærmiljøet. Trygghet skapes av tilstedeværendee politifolk,, ikke av bygninger. For å sikre at ikke den nære og lokale kontakten mellom politiet og for eksempel den lokale skolen, ungdomsklubben eller barnevernet forsvinner når kontorene blir slått sammen, skal hver kommune få sin egen politikontakt. Dettee skal væree en polititjenesteperson med god kunnskapp om aktuell kommunee og som err tilgjengelig for akkurat den kommunen. Videre skal vi møte kommunens ledelse i politiråd og vi skal bidra til å utvikle felles forebyggende planer. Kontakten skal bli mer systematisk og forpliktende enn i dag. Dette er ikke planer og strukturer som politiet i Nordland harr tenkt ut selv. Politi i hele Norge skal gjennom samme endring. For å sikre denne likheten har Justis- og beredskapsministeren besluttet en overordnet organisasjonsmodell og Politidirektoratet har laget rammen for hvordan denne modellen skal bekles (Rammer ogg Retningslinjer). Det skilles mellomm store og små politidistrikt. Organisasjonsmodellen for Nordlandd politidistrikt er slik: Dette danner rammene for politidistriktet når vi skal skape framtidens politi i Nordland. 12
2.5 Sentrale begreper Geografisk driftsenhet (GDE): En geografisk driftsenhet kan omfatte flere tjenesteenheter og tjenestesteder. Driftsenhetsleder er også tjenestestedsleder/ tjenesteenhetsleder. Den vesentlige tjenesteproduksjonen i politidistriktet skal skje i de geografiske driftsenhetene. Lederen av driftsenheten har budsjett-, resultat- og personalansvar. Det er satt krav om at de geografiske driftsenhetene skal: gi fullverdig polititjeneste i driftsenhetens geografiske område ha tilstrekkelig ressurser med riktig kompetanse for å kunne yte fullverdig polititjeneste kunne bære tildelte oppgaver med tilfredsstillende effektivitet og kvalitet innenfor gitte rammer ha evne til å lede og koordinere forebygging og etterforskning i driftsenhetens geografiske område ha hensiktsmessige vakt- og samarbeidsordning med evne til å levere kontinuerlig operativ beredskap og fleksibilitet til å håndtere variasjoner i beredskapsbehovet kunne bygge nødvendige fagmiljøer og spisskompetanse etter behov ha evne til fleksibel bruk av ressurser kunne håndtere større oppgaver/prosjekt som går over tid ha tilstrekkelig saksvolum mht. å utvikle og vedlikeholde kompetanse sørge for hensiktsmessige åpningstider ved tjenestestedene Tjenesteenhet: Lensmannsdistrikt eller politistasjonsdistrikt. En tjenesteenhet kan bestå av flere tjenesteder. Tjenesteenhetene må ha tilstrekkelig bemanning til å løse sine oppgaver. Tjenestestedene skal yte polititjenester og ivareta sine oppgaver innenfor rammene av de geografiske driftsenhetene. Oppgaver i tjenesteenheten er: levere ressurser til vakt- og patruljetjenesten ha publikumsekspedisjon utføre kriminalitetsforebyggende arbeid etterforske det store flertall av straffesaker ha kontakt med samarbeidspartnere utføre sivil rettspleie- og forvaltningsoppgaver En kommune kan, dersom geografien gjør dette mest praktisk, serves av to ulike tjenesteenheter/tjenestesteder. Tjenestested: Lokasjon hvor politiet yter tjeneste til publikum (kontorsted). Dette er enten politistasjon, lensmannskontor eller politikontor/ politipost. Et tjenestested er et sted der publikum kan henvende seg til politiet og hvor det ytes polititjenester. 13
Det er satt som krav at minimum 90 % av innbyggerne skal ha maksimum 45 minutters kjøretid fra der de bor til nærmeste tjenestested. Et tjenestested skal: ha faste, annonserte åpningstider (forutsigbarhet) ha åpningstid flere dager per uke kunne ta i mot anmeldelser kunne gi veiledning til publikum om politiets tjenestetilbud kunne gi publikum hjelp til å komme videre, er de aktuelle polititjenestene ikke leveres fra tjenestestedet Vaktområde: Består av en eller flere tjenesteenheter som samarbeider med integrerte vaktlister for å få en optimal løsning på vakt og beredskap innenfor kravene om responstid. PNP Nordland: Lokalt prosjekt nytt politidistrikt koordinerer og gjennomfører endringsprosesser i forbindelse med Nærpolitireformen i Nordland politidistrikt. FDE: Funksjonell driftsenhet. En enhet med overordnet faglig ansvarsområde, eksempler på dette er Felles enhet for påtale og Felles enhet for operativ tjeneste IDF: Informasjon, drøfting og forhandling eget utvalg som består av representanter fra ledelse og ansatte (fagforeningene og vernetjenesten). Sentralt IDF på vegne av hele politietaten og lokalt IDF i de enkelte politidistrikt. RR: Dokumentet "Rammer og retningslinjer for etableringen av nye politidistrikt" gir en helhetlig beskrivelse av hvordan nye politidistrikter skal etableres og med krav til hvordan tjenestene skal løses. Politikontakt Politikontakten er tjenesteenhetsleders daglige kontaktledd med kommunene og rådgiver innen kriminalitetsforebyggende virksomhet. Politikontakten skal følge opp at politiet har nødvendig kontakt med kommunene som tilhører tjenesteenheten, og har ansvar for at anbefalinger i SLT og politiråd følges opp i politidistriktet. Responstid Responstid er tiden det tar fra politiet mottar melding om en hendelse, til første politienhet er på stedet. Kravet er at minimum 80 % av alle registrerte hasteoppdrag (Alarm/Prioritet 1) i Nordland skal responderes på innen følgende frister: For områder med 20.000 innbyggere eller mer er responstiden 15 minutter For områder med 2.000 til 19999 innbyggere er responstiden 20 minutter For områder under 2.000 innbyggere er responstiden 50 minutter 14
3 Dagens situasjon 3.1 Samfunns- og kriminalitetsutviklingen i Nordland 3.1.1 Samfunnsutvikling Nordland politidistrikt hadde ved inngangen til 2016 en befolkning på litt over 277.000 innbyggere (240.441 dersom man trekker fra den delen av Midtre Hålogaland som skal inngå i Troms politidistrikt/ligger i Troms fylke): Folketall per 1. januar 2013 2014 2015 2016 Alstahaug 7361 7394 7454 7437 Andøy 5024 4993 4991 4980 Ballangen 2599 2591 2581 2556 Beiarn 1075 1088 1058 1034 Bodø 49203 49731 50185 50488 Brønnøy 7859 7897 7934 7962 Bø (Nordland) 2654 2642 2642 2632 Tysfjord 1978 2000 1996 1974 Dønna 1431 1420 1407 1402 Evenes 1376 1391 1385 1400 Fauske 9513 9556 9622 9604 Flakstad 1376 1368 1358 1336 Gildeskål 2006 2023 2014 2043 Grane 1459 1465 1458 1462 Gratangen 1119 1135 1137 1137 Hadsel 8050 8112 8057 8082 Hamarøy 1791 1820 1811 1824 Harstad 24291 24441 24676 24695 Hattfjelldal 1471 1500 1533 1465 Hemnes 4620 4553 4528 4486 Herøy (Nordland) 1759 1733 1737 1743 Ibestad 1421 1436 1410 1403 Kvæfjord 3082 3107 3076 3029 Leirfjord 2144 2188 2188 2216 Lavangen 1012 1014 1008 1051 Lurøy 1916 1901 1917 1923 Lødingen 2220 2248 2160 2144 Meløy 6582 6491 6454 6471 Moskenes 1118 1108 1070 1062 Narvik 18509 18705 18853 18787 Nesna 1875 1902 1871 1838 Rana 25752 25943 26078 26039 Rødøy 1310 1305 1269 1268 Røst 565 566 545 551 Salangen 2220 2223 2219 2230 15
Saltdal 4745 4690 4734 4700 Skånland 2940 2951 2988 3041 Sortland 10082 10129 10166 10214 Steigen 2552 2579 2507 2543 Sømna 2033 2047 2063 2031 Sørfold 1981 1987 1953 1963 Tjeldsund 1278 1256 1280 1283 Træna 506 489 486 478 Vefsn 13252 13286 13352 13427 Vega 1238 1223 1225 1244 Vestvågøy 10870 10997 11140 11198 Vevelstad 500 495 510 507 Værøy 754 777 780 765 Vågan 9207 9223 9285 9350 Øksnes 4472 4562 4563 4529 Totalt 274151 275681 276714 277027 Nordland hadde en lav befolkningsvekst tilsvarende 3 % de siste ti årene, og er dermed blant de tre svakeste fylkene i landet når det gjelder befolkningsøkning i perioden. En middels befolkningsframskriving tilsier at distriktet vil krysse 258.000 innbyggere før 2040. 7 av 10 av nordlendinger bor i dag i tettbygde strøk, og den største befolkningsøkningen i Nordland finner vi i de største tettstedene/byene i politidistriktet. Med rundt 50.500 innbyggere er Bodø Nordlands største by, etterfulgt av Rana, Harstad (Troms fylke) og Narvik. Statistikk fra SSB viser at nær halvparten av de rundt 35.000 innvandrerne og andre generasjons innvandrere i Nordland har vestlig bakgrunn. Videre bodde det i januar 2016 i underkant av 3.100 beboere ved 30 asylmottak i Nordland fylke. Ifølge Folkeinstituttets folkehelseprofil for 2016 kjennetegnes Nordlands befolkning av at andelen som har videregående eller høyere utdanning er lavere enn landet for øvrig, mens andelen uføretrygdede mellom 18-24 år er høyere. Trivselen i 10-klasse er lavere, og frafallet i videregående skole høyere. Andelen med psykiske symptomer og lidelser er også høyere, vurdert etter data fra lege og legevakt. Salten har den høyeste andelen sysselsatte med høyere utdanning i regionen, de fleste av disse bosatt i Bodø kommune. 3.1.2 Kriminalitetsutvikling Norge er et samfunn i endring. Kriminalitetsutviklingen preges i større grad av økt mobilitet, økt internasjonalisering og økt bruk av teknologi. De kriminelle er mer mobile, og kriminaliteten er mer grenseoverskridende. Større sosiale og økonomiske forskjeller mellom Norge og andre europeiske land gjør Norge til et attraktivt land å begå kriminalitet i. Åpne grenser, visumlettelser, EU/Schengen-utvidelser og svakheter innen identitetskontroll skaper utfordringer. Nordland har flere grenseoverganger mot Sverige, og det er sannsynlig at en lav kontrollaktivitet ved disse grenseovergangene kan utnyttes av kriminelle. Nordland politidistrikts geografi innebærer store avstander, noe som gjør at forflytning tar tid. Avstandene vil således kunne påvirke politiets utrykningstid og oppdragsløsning på enkelte oppdrag. Mindre ressurskrevende hendelser av lavere hastegrad vil også påvirkes av store avstander, og i et større bilde kan dette påvirke publikums tillit til politiet, sett i forhold til politiets mulighet til å være tilstede når det skjer. 16
Lovbrudd skjer oftest der flere mennesker er samlet. Statistikk viser at opp mot halvparten av alle anmeldte lovbrudd skjer i kommuner over 50.000 innbyggere. Det er sannsynlig at en økende grad av sentralisering i Nordlands største byer og tettsteder vil kunne medføre en økt grad av storbyproblematikk for politidistriktet i tiden fremover. Datateknologi er tett integrert i all menneskelig aktivitet i dag, og innslag av datakriminalitet inngår i de fleste kriminalitetstyper. Politiet vil i fremtiden måtte avdekke, forebygge og etterforske flere lovbrudd som skjer på nett eller ved bruk av ulike dataverktøy, og det er viktig at kompetanse og ressurser blir tilført slik at dette blir ivaretatt. Seksuelle overgrep utgjør et betydelig samfunnsproblem i Norge. Internett og sosiale medier benyttes i økende grad av overgripere, både for å etablere kontakt og tillit hos potensielle offer. Antallet barn og voksne som utsettes for voldtekt i Nordland, sett i forhold til folketallet, er bekymringsverdig. I tilfellene som er avdekket ser politiet ofte at gjerningspersonene har holdt på over tid, startet med mindre alvorlige overgrep og endt opp med alvorlige overgrep. Mange av gjerningspersonene har selv vært utsatt for overgrep eller hatt spesielle opplevelser/omsorgssvikt i sin barndom. Voldslovbrudd rammer menn og kvinner ulikt. Mens vold mot kvinner gjerne skjer i hjemmet, skyldes vold mot menn oftere rusrelaterte voldshendelser, gjerne relatert til fest og uteliv. Rusrelatert vold og grov vold henger ofte sammen, og skjer som regel i og rett utenfor utesteder, samt ved åpne spisesteder på nattestid. Bodø by har hatt mer preg av storbyproblematikk og rusrelatert vold enn de øvrige byene og tettstedene i Nordland de siste årene. Familievold er et nasjonalt satsningsområde, og det er nærliggende å tro at dette har ført til at flere forhold nå blir avdekket og anmeldt. Til tross for dette er det antatt at mørketallene innenfor området fortsatt er betydelige. Med en økende grad av innvandring til Norge er det sannsynlig at distriktet vil se flere tilfeller av familie- og æresrelatert vold i tiden fremover enn det har gjort til nå. Internett er grenseløst, og benyttes i større grad av godt organiserte kriminelle over hele verden. Flere anmeldte økonomisaker viser at bedrifter i Nordland er aktuelle mål for godt organiserte kriminelle fra utlandet, og det er sannsynlig at bedrifter i Nordland fortsatt vil være mål for utenlandske kriminelle i tiden fremover. Det er høy sannsynlighet for at det foregår arbeidsmarkedskriminalitet i Nordland i dag, og det er antatt at mørketallene er betydelige. Politiet har i dag liten oversikt over omfanget av arbeidsmarkedskriminalitet i distriktet. Det er ikke identifisert konkrete kriminelle aktører, men det foreligger helt klart mulighet for hvitvasking, import av utstyr, korrupsjon og annen økonomisk kriminalitet. Basert på den betydelige verdiskapningen i Nordland er det grunn til å tro at omfanget av arbeidsmarkedskriminalitet kan øke i tiden fremover. Det er liten grad avdekket menneskehandelsaker i Nordland politidistrikt. Det er i den senere tid avdekket noen saker som grenser til tvangsarbeid og/eller sosial dumping i Nordland politidistrikt, og det er antatt at det foreligger mørketall på området. Det er mulig at den økte migrasjonsstrømmen til Europa kan medføre en økning innen prostitusjon og tvangsarbeid, både lokalt og nasjonalt. Det er ikke registrert vesentlige endringer i kriminalitetsbildet som følge av det økte antallet asylsøkere i distriktet. Det er imidlertid sannsynlig at usikkerhet og utfordringer knyttet til bo- og livssituasjon på asylmottak, samt uavklart eller negativt vedtak kan føre til frustrasjon og uro blant beboerne. Med bakgrunn i Nordlands geografiske plassering, samt en generell nedgang i asylankomster til Norge hittil i år er det lite sannsynlig at antallet irregulære migranter til Nordland vil øke. Det er imidlertid stort press på Schengens yttergrenser, og det kan ikke utelukkes at endringer i det internasjonalt samarbeidet, frafall av beredskapstiltak langs de tradisjonelle flyktningerutene mv. kan gi utslag for Nordland politidistrikt. 17
Det er ikke avdekket noen utpregede miljø eller enkeltpersoner som utpeker seg i Nordland politidistrikt med hensyn til hatkriminalitet eller ekstremisme. Det registreres tidvis informasjon om enkeltpersoner som ytrer seg rasistisk, men antallet slike ytringer har blitt betraktelig færre etter at flyktningestrømmen til Norge stabiliserte seg i begynnelsen av 2016. Det er mulig at distriktets befolkningssammensetning, med en økende grad av ikke-vestlige statsborgere kan bidra til mer rasistisk motivert hatkriminalitet i tiden fremover. Ungdomskriminaliteten i Nordland, i likhet med landet for øvrig, er synkende. Innenfor tradisjonell kriminalitet som vinning, narkotika og skadeverk har utviklingen de siste årene vært stabil. Aktiviteten på internett og sosiale medier blant ungdom er imidlertid økende, og terskelen for å dele bilder og informasjon av privat karakter er ofte lav, med de konsekvenser dette kan medføre. Det er sannsynlig at politiet i framtiden vil motta flere anmeldelser knyttet til bildedeling, krenkelser, mobbing og trakassering blant ungdom via sosiale medier. Det er også grunn til å tro at det foreligger betydelige mørketall innenfor området. Nordland har de siste årene registrert flere tilfeller av lokale og utenlandske kriminelle med en viss grad av organisering. Dette indikerer at deler av vinningskriminaliteten som begås i distriktet trolig er organisert, mens graden av profesjonalitet og organisering varierer. Spesielt kriminelle østeuropeere med god organisering, stor grad av planlegging og høy tilpasningsdyktighet utgjør tidvis en utfordring for distriktet. I flere av de grove tyveriene mot person og personlig eiendom er det lokale gjengangere som står bak. Disse er ofte tilknyttet lokale rusmiljø. Det er sannsynlig at et eventuelt svekket fokus fra politiets side mot gjengangerne vil kunne gi en økning innenfor vinningskriminalitet mot person og personlig eiendom i distriktet. Cannabis er det mest brukte rusmiddelet i Nordland, etterfulgt av amfetamin/ metamfetamin. Det beslaglegges fortsatt større mengder narkotiske tabletter i distriktet. Ut ifra informasjon fra brukermiljøene og beslag ser man at enkelte stofftyper kan være borte i lengre perioder, for så å komme tilbake igjen. En økende grad av kjøp og salg av narkotika skjer i dag over internett. Antall overdoser i Nordland har de senere år vært relativt stabilt, og overdosene som registreres skyldes ofte et betydelig misbruk over tid. Det er sannsynlig at et økende omfang av nye psykoaktive stoffer som er svært potente kan øke risikoen for overdose blant brukerne i Nordland. Hvis bruken av heroin øker sannsynligheten for overdoser ytterligere. Kriminalstatistikk består av anmeldte lovbrudd, og er den andelen av kriminaliteten som politiet har kunnskap om. Litt over halvparten av alle som utsettes for kriminelle handlinger i Norge anmelder forholdet til politiet. [1] Politiet registrerer selv mange av lovbruddene, og en oversikt over anmeldte saker gir også et bilde av politiets egen aktivitet og prioriteringer. Dette gjelder spesielt kriminalitetstypene trafikk og narkotika. Den siste fem årene har anmeldte straffesaker i Nordland politidistrikt gått ned med 7 %. [2] Prognoser for 2016, basert på straffesaker hittil i år, estimerer med en ytterligere nedgang i 2016. Nedgangen sammenfaller med en nasjonal nedadgående tendens. Mye av nedgangen innen anmeldt kriminalitet de siste årene skyldes en reduksjon innen den tradisjonelle vinningskriminaliteten. [3] I tillegg kan politiets styrkede [1] Politiets omverdenanalyse 2015 (POD 2016) [2] Vi tar her utgangspunkt i Nordland politidistrikt slik det foreligger i dag, inkludert de 7 kommunene som vil overføres til Troms ved utgangen av mai 2017. Disse kommunene har de siste fem årene i snitt tilsvart rundt 10 % av det totale antallet straffesaker i politidistriktet, med rundt 1700 saker per år. Straffesaksutviklingen for Nordland politidistrikt uten kommunene i Troms fylke tilsvarer en nedgang på 9 % de siste fem år [3] Anmeldte vinningskriminalitet gikk ned med 24 % i Nordland i perioden 2011-2015, og 12 % fra 2014 til 2015. Tilsvarende tall på landsbasis er 8 % nedgang fra 2011 til 2015, og 6 % nedgang fra 2014 til 2015 18
innsats innenfor enkelte kriminalitetsområder, samt at flere lovbrudd begås på nett, forklare noe av nedgangen innenfor denn anmeldtee kriminaliteten de siste årene. Overgangen fra tradisjonelle lovbrudd til datakriminalitet harr ført til at færre lovbrudd anmeldes, spesielt fordi anmeldelsestilbøyeligheten og oppdagelsesrisikoen er lavere for denne typen lovbrudd. Når det gjelder seksuallovbrudd, herunder spesielt overgrep mot barn, har dette vært viet mye oppmerksomhet i de senere år. Det er sannsynlig at dette fokuset har bidratt til den generelle økningen i antall anmeldelser på området, samt den tilsvarende nedgangen innenfor andre områder som narkotika og trafikk. Anmeldte straffesaker Annen Arbeidsmiljø Miljø Narkotika Sedelighet Skadeverk Trafikk Undersøkelsessaker Vinning Vold Økonomi Nordland totaltt 2011 2441 51 298 2252 318 1052 3014 579 4853 1678 326 1686 2012 2446 63 245 2664 282 889 3405 596 5132 1740 356 1781 2013 2380 59 218 2678 328 884 2925 573 44111 1530 330 1631 2014 2465 73 190 2836 267 864 3101 618 4233 1554 344 1654 2 8 6 5 2015 2546 60 223 2408 336 732 2930 690 3705 1604 433 1566 7 Endring 2011-2015 4 % 18 % -25 % 7 % 6 % -31 % -3 % 19 % -24 % -4 % 33 % -7 % Oversikten under tar utgangspunkt i kommuner i Nordland fylke fordeltt etter distriktsgrensene, med uttak av Bindal kommune. Kommuner i Troms fylke er ikke medregnet: Kilde: PAL for STRASAK Straffesaksutviklingen for Nordland politidistrikt uten kommunene i Troms fylke tilsvarer en nedgang på 9 % de siste fem år. Prognoser for 2016 basert på straffesaker hittil i år estimerer med en ytterligere nedgang i 2016. Nedgangen sammenfallerr med en generell nedadgående trend innenfor anmeldte straffesaker på landsbasis i perioden. 19
Kilde: PAL for STRASAK. Prognosen for 2016 er basert på antall anmeldelser i første halvdel av 2016 3.2 Dagens organisering av polititjenestenn i Nordland Nordland politidistrikt består av de tre gamle politidistriktenee Helgeland, Salten og Midtre Hålogaland. Distriktet har ansvar for hele Nordland fylke, med unntak av Bindal kommune, og dekker til sammen 43 kommuner. Frem til 31.5.2017 har Nordland også ansvar for 7 kommuner som ligger i Troms fylke. Politidistriktetss hovedsete ligger i Bodø. Det er i dag 38 tjenestesteder i politi- i Troms fylke. distriktet, fem avv disse ligger Politidistriktet har et areal på 39 984 km 2, hvorav 37 217 km 2 ligger i Nordland fylke f og 2767 km 2 i Troms. Nordlandd politidistrikt grenser mot Trøndelag politidistrikt i sør og Troms politidistrikt i nord. Politidistriktet har også 3 grenseoverganger og 6 tollsteder mot Sverige, en i Harstad (Tollregion Nord-Norge) og de øvrige 5 i Nordland (Tollregion Midt- Norge). Videre er det et svensk tollsted i Tärnaby, ca. 85 km sørøst for Mo i Rana. Nordland skiller seg s fra andre deler av landet med store interne avstander. Dette medfører at flytransport spiller en avgjørende rolle i persontransport. Det er 13 lufthavner i politidistriktet. GodstranspoG ort internt i landsdelen domineres av vegtransport, mens utenrikstransport domineres av sjøtransport. 20
Nordland politidistrikt består av store geografiske områder, lange avstander og spredt bosetning. Vi har et fåtall større byer ogg tettsteder, og et stort antall bosatte i spredtbygde strøk. Samtidig har vi fleree folkerike øysamfunn, spesielt på Helgeland. Polititjenesten i Nordland bærer preg avv å være etablert og ressurssatt r i en helt annen tid med helt andre krav enn de som stilles til dagens politi. Nordland N har fortsatt mange små tjenestested med et fåtall politiansatte og begrensede åpningstider. Flere av de små tjenestestedene betjenes i det daglige av sivilt kontorpersonell og/ /eller polititjenestemennn uten operativ godkjenning. De har liten eller ingen mulighet til å håndtere vakt og beredskapstjenesten selv, og må langt på vei v basere seg på bistand fra større enheter. De større enhetene sliter på sin side med å fåå den døgnkontinuerlige beredskapstjenesten til å gå opp på grunn av manglende ressurser og større avstander som skal håndteres. I 2016 må norsk politi dessverre erkjenne at "den gode gamle lensmannens" tid er forbi. Den tid er forbi da lensmannen bodde i lokalsamfunnet,, kjente alle i bygda og rykket ut til alle døgnetss tider gjerne alene for å håndtere alle typer oppdrag. I dag vil det ikke være mulig å håndtere polititjenesten på en slik måte verken ut fra et sikkerhetsmessig perspektiv eller et HMS-perspektiv. Arbeidstidsbestemmelsene som norskk politi er bundet av - setter dessuten ytterligere begrensninger i forhold til tjenesteutførelsen. Samfunnets krav til vakt og beredskap forutsetterr robuste tjenesteordninger der politiet evner å håndtere oppdrag 24/7. Samtidig stilles det stadig større krav til kvalitet, ekspertise og fagkompetansee i politiets tjenesteutførelse. Det vil med dagens ressurser, ikke være mulig å bygge oppp politiet påå en slik måte at de sentralt fastsatte krav til tjenesteutførelsen opprettholdes, samtidig som vi beholder en e desentralisert struktur med mange små lensmannskontor. I det følgende vil dagens situasjon for politiet i Nordland bli beskrevet b med de behov og erfaringer som foreligger i de enkelte politiregionene. 3.3 Region Lofoten Lofoten består av kommunene Flakstad, Moskenes, Vestvågøy og Vågan kommune med totalt ca 23 000 innbyggere. Vestvågøy er den største kommunen i regionen med 11 198 innbyggere. Vågan har 9350 innbyggere, Flakstad har 1336 innbyggere og Moskenes er minst med 1062 innbyggere. Hovedtyngden av Lofotens befolkning er bosatt innenfor regionsentrene Leknes med aksen mot Ballstad, samt Svolvær med aksen mot Kabelvåg. 21
Det er kun spredt bosetting på det meste av veistrekningen mellom Kabelvåg og Leknes. Avstanden mellom tjenestestedene er 70 km, og normal kjøretid er 1 t 10 min. Avstandene mellom øst og vest i Lofoten er betydelig større (200 km+), og vi har fortsatt noen få veiløse samfunn der Skrova er størst. Veistandarden er jevnt over middels bra til dårlig. Lofoten har et tøft klima, hvor øyriket i perioder er avskåret fra omverden og vegtrafikken blokkeres av klimatiske forhold. I sommerhalvåret reduseres fremkommeligheten av svært mye turisttrafikk. Turismen er i sterk vekst hele året, og det er anslått at mer enn 1 million mennesker besøker Lofoten i løpet av sommermånedene. Innbyggertallet er periodevis mangedoblet. Kriminalitetsmengde og øvrige politioppdrag gjenspeiler folketallet med 40 % i Vågan og 60 % i Vest-Lofoten. Mye av kriminaliteten er stasjonær (kommunens egne innbyggere begår kriminalitet) og regionen har så langt lite berøring med f.eks. utenlandske vinningskriminelle. Imidlertid ser vi innenfor narkotika at kriminaliteten har et felles marked i Lofoten, men også mot Vesterålen og Bodø. Lofoten registrerte i 2015 totalt 1128 straffesaker det utgjør 20 % av den totale mengde straffesaker registrert i gamle Midtre Hålogaland politidistrikt. Av disse ble det registrert 623 straffesaker ved Leknes lensmannskontor og 505 straffesaker ved Svolvær politistasjon. Anmeldte saker per region Midtre 2015 Region Vesterålen 24 % Region Ofoten 25 % Region Harstad 31 % Region Lofoten 20 % Driftsenheten registrerte i samme periode 3586 politioppdrag, hvilket utgjør 19 % av den totale mengde oppdrag i Midtre Hålogaland. Region Lofoten består av Vest-Lofoten lensmannskontor som har ansvar for Moskenes, Flakstad og Vestvågøy kommune, samt Svolvær politistasjon som har ansvar for Vågan kommune. I Politireform 2000 ble de tidligere lensmannskontorene Flakstad og Moskenes, samt Vågan inkorporert i dagens tjenestesteder. Vest-Lofoten og Svolvær har åpent kontor mandag til fredag, i tillegg til vakt og beredskap. Vest-Lofoten og Svolvær samarbeider om vakt og beredskap, og tjenesten ivaretas i en kombinasjon av aktiv tjeneste og reservetjeneste. Regionen har to patruljer på vakt hver helg, mens på hverdagene har de en patrulje aktiv på kveldstid, og deretter reservetjeneste natt. Regionen har forsøkt aktivtjeneste 24/7, men de valgte å gå tilbake til dagens tjenesteordning da de erfarte at 24/7 la beslag på uforholdsmessig mye ressurser med negative konsekvenser for straffesaksbehandlingen. Dagens beredskapsordning ivaretar beredskapen på en god måte, men er uhensiktsmessig i forhold til arbeidstidsbestemmelsene, og etter hvert også politiets nye arbeidsmetoder (Politiarbeid på stedet). Kravet til responstid er godt ivaretatt på de tidspunkt av uken 22
hvor aktiviteten er størst (helg), men på ukedagene klarer de ikke å oppfylle responstidskravet i hele distriktet med kun en patrulje. Regionen planlegger tjenesten slik at den samlede kompetansen utnyttes på en best mulig og kostnadseffektiv måte. Det er over tid etablert et utstrakt samarbeid mellom tjenestestedene på Leknes og i Svolvær, som f.eks. vakt og beredskap, operativ trening, felles opplegg for studenter, forvaltningsgjøremål og sivile oppgaver. Innenfor de områdene hvor det ligger til rette for samarbeid, utfyller de hverandre på en god måte. Avstanden mellom tjenestestedene legger visse begrensninger på effekten av samarbeidsordninger som forutsetter transport, idet normal kjøring beregnes til 2,5 timer tur/retur. Med dagens tjenestesteder på Leknes og Svolvær, ligger vi innenfor kravet om maks 45 min reisetid for publikum til nærmeste tjenestested. Dersom området skulle dekkes fra en tjenesteenhet lokalisert på Leknes ville omtrent 60 % ligge innenfor kravet til reisetid. Fra Svolvær 40 %. Det har fra tid til annen blitt påpekt fra kommunene at tjenestetilbudet innenfor Lofoten er noe forskjellig. Dette gjelder bl.a. innenfor utlendingsforvaltningen hvor flyktningetjenesten i kommunene har gjort beregninger på hvor mye ressurser som medgår i transport til politiets tjenester. En har forståelse for kommunenes ønske om mer nærhet til tjenestene, samtidig vil det for politiet være svært ressurskrevende å ivareta denne siden av forvaltningen fra flere tjenestesteder. Det er over tid etablert et nært og velfungerende samarbeid med flere aktører som har felles utfordringer i bekjempelsen av kriminalitet. Disse aktørene utgjør i dag en betydelig forebyggende innsats. Regionen har også svært gode erfaringer fra virksomheten i konsultasjonsteam. Samarbeidet med kommunenes SLT koordinatorer er velfungerende, og har hatt stor betydning i arbeidet med å samordne innsatsen mellom aktørene som har felles ansvar for å forebygge rekruttering til rus og kriminelle miljøer. SLT koordinatorene er lokalisert på lensmannskontoret/politistasjonen og har bidratt mye til de velfungerende samarbeidsordningene som nå er etablert. Det er en målsetting at også Vågan kommune utvider SLT ordningen fra en ½ stilling i dag. Det er etablert felles politiråd for Moskenes, Flakstad og Vestvågøy kommune, og eget for Vågan kommune. For kommunene i Vest-Lofoten er styringsgruppa for SLT ordningen samkjørt med Politirådet og da med SLT koordinator som sekretær og tilrettelegger for virksomheten i Politirådet. I det videre arbeid vil regionen innenfor det forebyggende arbeidet ha fokus på hvordan de kan organisere ordningen med "Politikontakt" som en integrert del av vårt forebyggende arbeid. Sivile- og forvaltningsmessige gjøremål er av hensynet til sterkere fagmiljø samlet med hhv det meste av sivile rettspleieoppgaver på Leknes og forvaltning i Svolvær. Leknes besitter høy kompetanse innenfor den sivile rettspleie. Koordinator sivile gjøremål har kontorsted her. Gjeld har vært og er fortsatt en utfordring. Det er bl.a. iverksatt kompetansehevende tiltak, og det er nylig besluttet å flytte saksbehandlingen av gjeld til Leknes for bedre å utnytte effekten av nærhet til kolleger som jobber innenfor beslektede gjøremål (tvang). Sekretariatsfunksjonen for forliksråd ivaretas fra begge enhetene på grunn av lange reiseavstander. Imidlertid vil en i dialog med kommunene Flakstad, Moskenes og Vestvågøy se om det ligger til rette for å søke om felles forliksråd for disse. Det vil både forenkle arbeidsprosessene for politiet som sekretariat, men også forbedre kompetansen i de minste forliksrådene. Forvaltningsgjøremål (utlending, våpen, kjøresedler, pass) ivaretas i all hovedsak fra Svolvær, dog med enkelte unntak som uttalelser til skjenke/serverings-bevillinger, brukthandel, og noen andre mindre arbeidskrevende gjøremål. Svolvær har lang erfaring og høy kompetanse innenfor 23
politiets forvaltningsgjøremål. Til alle våpensøknader skal det dessuten foreligge uttalelse fra lokal enhet for bedre å kunne fange opp hensyn som ikkee nødvendigvis finnes i politiets registre (eks. sykdom). Behov og erfaringer med dagens organisering Dagens befolkningsmønster og avstander setter klare begrensninger for tjenestestedsstrukturen i Lofoten. Lofoten ligger dessuten geografisk noe avsondret til, og ved behov for bistand langs vei, vil det nærmeste alternativet være fra Sortland med en reisetid på om lag 2 t 40 min 183 km til Leknes. Lofoten må derfor være forberedt på å kunne løse tyngre oppgaver uten bistand i en innledende fase. Det er utviklet et godt samarbeid mellom de to tjenestestedene i driftsenheten både innenfor politimessige og sivile gjøremål, og regionen har kompetanse til å ivaretaa de aller fleste oppgavene. Vaktsamarbeidet er dessuten velfungerende innenfor den disponible/knappee ressursrammen. Geografi, avstand, klima, befolkningsmønster og to tydelige regionssenter kan likevel anføres som en ulempe/svakhet med dagens regionordning. Ressursknapphet gjør at vi fortsattt drifter vakt og beredskap med reservetjeneste deler av døgnet og responstiden blir lang når det kun er en patrulje tilgjengelig. Når arbeidsmetoden "Politiarbeid på stedet" innføres vil det trolig t bli et større behov for aktivtjeneste i regionen. Uansett vil dett være et betydelig behov for etterforskningskapasitet ut over det som i dag er disponibelt. Dagens ordning gjørr det krevende å opprettholde god kontinuitet i større saker som strekker s segg over tid. Vi har også et behov for bedre kompetanse innen fagområder som nettkriminalitet og sikring av elektroniske spor. 3.4 Region Vesterålen Vesterålen består av kommunene Sortland, Hadsel, Andøy, Øksnes, Ø Bø og Lødingen kommune med totalt ca 33 000 innbyggere. Sortland er den største kommunen i regionen med 10 214 innbyggere. Hadsel har 8082 innbyggere, Andøy har 4980 innbyggere, Øksnes har 4529 innbyggere, Bø har 2632 innbyggeree og Lødingen er minst med 2144 innbyggere. Kriminaliteten i Vesterålen har de siste årene stort sett holdt seg stabil, men trendene er nedadgående. Det er små svingninger fra det ene året til det andre. Vesterålen har tidvis besøk av mobile vinningskriminelle som har helee Vesterålen som nedslagsfelt. Det er utfordringer knyttet til narkotikakriminalitet og vi har de siste årene gjortt relativt store beslag. Denne kriminalitetenn har knytninger 24
både mot Oslo, Bodø, Tromsø og Lofoten. I tillegg har regionen noen gjengangere, men for øvrig er kriminaliteten tradisjonell både i type og omfang. Vesterålen registrerte i 2015 totalt 1356 straffesaker det utgjør 24 % av den totale mengde straffesaker registrert i gamle Midtre Hålogaland politidistrikt. Av disse ble det registrert 547 straffesaker ved Sortland lensmannskontor, 267 straffesaker ved Øksnes lensmannskontor, 233 straffesaker ved Hadsel lensmannskontor, 206 straffesaker ved Andøy lensmannskontor, 53 straffesaker ved Bø lensmannskontor og 50 straffesaker ved Lødingen lensmannskontor. Anmeldte saker per region Midtre 2015 Region Vesterålen 24 % Region Ofoten 25 % Region Harstad 31 % Region Lofoten 20 % Driftsenheten registrerte i samme periode 3772 politioppdrag, hvilket utgjør 20 % av den totale mengde oppdrag i Midtre Hålogaland. Region Vesterålen består av Andøy, Lødingen, Øksnes, Hadsel, Bø og Sortland lensmannskontor. Sortland er det største tjenestestedet med publikumsmottak mandag til fredag og døgnkontinuerlig vakt- og beredskapstjeneste. Andøy lensmannskontor som er det nest største tjenestestedet har også åpent kontor mandag til fredag, men utenom kontortid er vakt- og beredskap basert på et vaktsamarbeid med Sortland lensmannskontor. Hadsel, Bø, Øksnes og Lødingen lensmannskontor har reduserte åpningstider. De fleste av disse kontorene har kun åpent 1-2 dager i uka, med unntak av Hadsel som i utgangspunktet har åpent 09-14 hver dag. Imidlertid er det utfordrende også her i forhold til å ha åpent hver dag. Disse tjenestestedene har et fåtall politioperative tjenestemenn, og all vakt- og beredskap håndteres fra Sortland. Tjenestemennene ved Bø lensmannskontor har sitt virke fra Sortland lensmannskontor og inngår i vakt og beredskapstjenesten sammen med det øvrige innsatspersonellet. Regionen har kompetanse innenfor forebyggende polititjeneste og en tjenestemann har ansvar for dette arbeidet i hele regionen. Vedkommende ivaretar skolebesøk, ungdomsklubber, asylmottak mv. Det er SLT-koordinator i Øksnes, og Sortland arbeider også med å få på plass SLT-koordinator. Videre er politirådene en viktig arena i det forebyggende politiarbeidet. Regionleder sitter på Sortland og har resultat- personal- og økonomiansvar for hele regionen. Sortland har åpent hver dag, og det er også her det utstedes pass samt førstelinje utlendingsforvaltning. 25
I forhold til sivile gjøremål er disse i stor grad sentralisert til Sortland og det er egen sivilseksjon ved enheten. Her er det 9 ansatte inkludert seksjonsleder, forøvrig er det en sivilt tilsatt ved hhv Øksnes og Andøy lensmannskontor. All gjeldsordning håndteres fra Sortland samt forliksråd for kommunene Sortland, Lødingen og Bø. Utlegg håndteres av alle sivilt tilsatte på tvers av namsmannsdistriktene. Med dagens tjenestesteder i Vesterålen, ligger regionen innenfor kravet om maks 45 min reisetid for publikum til nærmeste tjenestested. Avstand fra Sortland til øvrige tjenestesteder i Vesterålen er som følgende (Kilde:1881.no): Sortland Hadsel 28 km Kjøretid ca 25 min (Ordinær kjøring) Sortland Øksnes 39 km Kjøretid ca 37 min " Sortland Lødingen 57 km Kjøretid ca 50 min " Sortland Bø 56 km Kjøretid ca 48 min " Sortland Andenes 101 km Kjøretid ca 90 min " Behov og erfaringer med dagens organisering Region Vesterålen har hatt døgnkontinuerlig vakt og beredskap siden 07.01.13. Det har vært en ubetinget suksess da vi har kunnet rykke ut på oppdrag vi normalt ikke dro på da vi hadde reservetjeneste/ hjemmevakt. For å kunne ha slik tjeneste og for å redusere responstiden mest mulig har tjenesten sitt utgangspunkt ved Sortland som er det geografiske midtpunktet. I tillegg har som nevnt Andøy egen vaktliste for å bedre responstiden i dette området. Det har over flere år vært en sentralisering til Sortland - det gjelder både politi- og sivile stillinger. Behovet for sentralisering har kommet som en følge av økt behov for innsatspersonell gjennom hele døgnet samt behov for større fagmiljø innen ulike typer polititjeneste. Vakt og beredskap har sitt naturlige samlingspunkt på Sortland da det gir kortest mulig responstid til alle kommuner. Måten regionen er organisert på i dag med mange små kontor med få ansatte og begrenset åpningstid gir dårligere beredskap, redusert service og liten forutsigbarhet for publikum. Det er også krevende for håndtering av den daglige polititjenesten å være så få ansatte på det enkelte kontor. Samtidig hindrer dagens organisering oss i å etablere større og mer robuste fagmiljø både innen forebygging, ordenstjeneste og etterforsking - da vi er spredt rundt i hele regionen. Når det gjelder sivile gjøremål har vi samlet de ansatte i et større fagmiljø på Sortland. Det er kun en sivilt ansatt ved hhv Andøy og Øksnes i dag, mens resten er samlet på Sortland. Omorganiseringen har gitt regionen en stor gevinst med tanke på rekruttering, kompetanse, kunnskapsdeling mv. 26
3.5 Region Ofoten ( unntattt kommunene i Troms fylke) Ofoten (unntatt kommunene i Troms fylke) består av kommunene Evenes, Tjeldsund, Narvik, Ballangen og Tysfjord med totalt ca c 26 000 innbyggere. Narvik er den største kommunen i regionen med 18 787 innbyggere. Ballangen har 2556 innbyggere, Tysfjord har 19744 innbyggere, Eveness har 1400 innbyggeree og Tjeldsund er minst med 1283 innbyggere. Hovedtyngden av Ofotens befolkning er bosattt innenfor aksen Ankenes-Narvik- et Bjerkvik (19 000) ). Narvik err sentralt geografisk område i forhold til infrastruktur i Ofoten, Lofoten, Vesterålen og Sør-Troms, og E6, E10 ogg grenseovergangen på Bjørnfjell knyttes sammen i knutepunktet Bjerkvik. Ofoten registrerte i 2015 totalt 1417 straffesaker det utgjør 25 % av den totale mengdee straffesaker registrert i gamle Midtre Hålogaland politidistrikt. Av disse ble det registrert 1063 straffesaker ved Narvik politistasjon, 233 straffesaker ved Evenes,, Tjeldsund og Skånland lensmannskontor, 72 straffesaker vedd Ballangenn lensmannskontor og 49 straffesakerr ved Tysfjord lensmannskontor. Anmeldte sakerr per region Midtre 2015 Region Vesterålen 24 % Region Ofoten 25 % Region Harstad 31 % Region Lofoten 20 % Driftsenheten registrerte i samme periode 5133 politioppdrag, hvilket utgjør 25 % av den totale mengde oppdrag i Midtre Hålogaland. Region Ofoten har tjenestested i Narvik, Ballangenn og Tysfjord. Narvik politistasjon har publikumsmottak mandag til fredag, ogg døgnkontinuerlig vakt og beredskapstjeneste. I Ballangen og Tysfjord er det derimot reduserte åpningstider og kontorene betjenes stort sett av sivilt kontorpersonell. Kjøreavstandenn sørover til Ballangenn er ca 35 min og kjøreavstanden til Kjøpsvik er ca. 1 time og 10 min. Kjøreavstand til Evenes flyplass vil bli ca. 45 min når Hålogalandsbrua åpner i 2017. Evenes flyplass er et sentralt sted for 27
innbyggerne i Evenes (35 min fra Narvik), og innbyggerne i Tjeldsund (Ramsund/Fjelldal) som ligger 10-20 min fra Evenes flyplass. Kriminaliteten i Ofoten er sentrert med over 80 % av hendelsene i sentrale Narvik. Narvik politistasjon har en egen etterforskingsseksjon som håndterer de fleste straffesakene i regionen. Til tross for at etterforskningsseksjonen er liten og må delta i vakt og beredskap, har regionen lyktes å etablere spesialiserte fagmiljø innen blant annet familievold og seksuelle overgrep. All vakt og beredskap i regionen har sitt utspring fra Narvik politistasjon og regionen har beredskapstjeneste 24/7. Denne organiseringen er utviklet fra 2005 og formalisert i 2011. Ansatte ved kontorene i Tysfjord og Ballangen og etterforskingsseksjonen i Narvik deltar i vaktstyrken hver tredje helg. Ut over dette har kontorene ingen rolle i vakt og beredskap. Det er etablert god kontakt mellom politiet og de formelle organer i kommunene Tysfjord, Ballangen og Narvik. Det er også etablert god kontakt i enkeltsaker særlig innenfor helse og barnevern. På grunn av manglende kapasitet de siste årene er det forebyggende arbeidet ikke formalisert og organisert slik ønskelig. Det bygger i hovedsak på "bestilling" fra skoler og organisasjoner. Sivil rettspleie og forvaltningsoppgavene er i stor grad sentralisert til Narvik. Narvik politistasjon behandler alle gjeldssaker for området samt utlegg og forliksråd. Narvik behandler også alle våpensaker for området, samt skranke/pass/forkynnelser/hittegods. Alle sivile ansatte ledes av en sivil koordinator som formelt er tilsatt som seksjonsleder i Narvik. Behov og erfaringer med dagens organisering Det fremholdes at store deler av gevinsten med eventuell nedleggelse av Tysfjord og Ballangen lensmannskontor allerede er tatt ut. Fremtidig gevinst vil ligge innenfor husleie, strøm, drift og avtaler, kjøretøy samt kontorpersonell. Straksetterforskning er allerede etablert i driftsenhetene i Ofoten. Arbeidsmetoden "Politiarbeid på stedet" vil bidra med struktur og kvalitet men samtidig har arbeidsmåten og gevinsten vært under utvikling i flere år. Integrering av etterforskere med høy kompetanse på helgevakter har medført direkte kompetanseheving for yngre mannskaper i patruljen. Dagens kapasitet er bygget ut fra ROS; herunder kravet til etterforskningskapasitet. Sentrale pålegg, tidsfrister og kompetansekrav har medført harde prioriteringer. Regionen har i 2015/2016 måttet nedprioritere bla etterretning og narkotika på grunn av en svært vanskelig økonomisk situasjon. Vi har også lenge ønsket å bygge opp kapasiteten på grensekontroll og personkontroll på territoriet uten at vi har lyktes med det. En slik faglig og kapasitetsmessig heving i Ofoten ville kommet et stort geografisk område til gode. Kapasitet på etterforskingskompetanse på kveldstid er også en ønskelig vei å gå. Forberedelse til varetektsfengsling, utlendingssaker og saker i forbindelse med grensekryssing på Bjørnfjell, setter den operative beredskapen ut av spill, og samspillet med andre aktører som toll, mattilsyn osv blir dessverre ikke ivaretatt slik en ønsker det. vi ser ikke for oss andre løsninger enn Ofoten som et eget vaktområde som i fremtiden inkluderer Evenes, Evenes flyplass og Tjeldsund. Oppgavene rundt Evenes Lufthavn (bla Schengenkontroll) vil sammenfalle med behov for utlendingskompetanse og kapasitet i de grensenære strøk. I den forbindelse må det også tas hensyn til at Forsvaret legger opp til en kraftsamling på Evenes med nye maritime patruljefly på Evenes Lufthavn. 28
Ofoten innfrir de sentrale responstidskravene da store deler av befolkningen bor på strekningen Skjombrua - Bjerkvik. Utfordringene vil være Kjøpsvik og deler av Evenes og Tjeldsund. Naboenheter vil ha tilsvarende utfordringer med å dekke disse områdene. Det vil ikke være mulig eller realistisk å bygge oppp en tjenestestedsstruktur som forbedrer responstiden i ytterkantene. 3.6 Region Indre Salten Region Indre Salten består av kommunene Hamarøy, Steigen, Sørfold, Fauske, Saltdal og Beiarn med totalt ca 22 000 innbyggere. Fauske er den største kommunen i regionen med totalt 9604 innbyggere. Saltdal har 4700 innbyggere, Steigen S har 2543 innbyggere, Sørfold S har 1963 innbyggere, Hamarøy H har 1824 innbyggere og Beiarn er minst med 1034 innbyggere.. E6 E går tverss gjennom Indre Salten S nordover til Ofoten og o sørover til Rana - og er den mest trafikkerte ferdselsårenn i regionen. I tillegg går jernbanen tvers gjennom regionen med endestasjone n i Bodø. Indre Salten registrerte i 2015 totalt 1334 straffesaker hvilket utgjør 25 % av den totale mengde straffesaker registrert i gamle Salten politidistrikt. Av disse ble det registrert 933 straffesaker ved Fauske og Sørfold lensmannskontor, 2055 straffesaker ved Saltdal og Beiarn lensmannskontor, 1255 straffesaker ved Hamarøy lensmannskontor og 71 straffesaker ved Steigen lensmannskl kontor. 29
Driftsenheten registrerte i samme periode 2109 politioppdrag, hvilket utgjør 15 % av den totale mengde oppdrag i Salten. Region Indre Salten har totalt fire lensmannskontor. Disse er Fauske og Sørfold lensmannskontor, Saltdal og Beiarn lensmannskontor, Steigen lensmannskontor og Hamarøy lensmannskontor. Når det gjelder Saltdal og Beiarn lensmannskontor ble det i 2013 besluttet at alt politipersonell skulle ha felles oppmøtested med Fauske og Sørfold lensmannskontor. Fauske og Sørfold lensmannskontor har publikumsmottak hver dag i kontortid. Det samme gjelder Steigen lensmannskontor og Hamarøy lensmannskontor, men disse har ikke alltid politipersonell til stede på dagtid. På Saltdal og Beiarn lensmannskontor er det redusert åpningstid 3 dager i uka. I Saltdal er kontoret betjent av to sivile stillinger, mens det i Beiarn er en sivil stilling i 60 %. Det er normalt ikke politi til stede ved disse to kontorene. Regionen har relativt store avstander mellom de ulike tjenestestedene, og det har derfor ikke vært mulig å etablere en felles vaktordning for hele regionen. Fauske, Sørfold, Saltdal og Beiarn har etablert en ordning med felles vakt- og beredskap basert på delvis aktivtjeneste og delvis reservetjeneste. Tjenesten er tilpasset den tid av døgnet og uka der arbeidsoppdragene erfaringsmessig er størst. På grunn av store avstander til Hamarøy og Steigen (ca. 2 timers kjøreavstand) er det etablert en egen vaktordning for disse to kommunene med reservetjeneste i helgene. Fra juni 2016 ble også vestsiden av Tysfjord med blant annet tettstedet Drag tatt med i denne regionen som en prøveordning. De klarer ikke å dekke alle helgene selv, og har derfor etablert et vaktsamarbeid med "hovedpatruljen" i regionen, som i utgangspunktet har vakt i denne delen hver 3. helg. Operative ressurser i Salten blir til enhver tid styrt av operasjonssentralen i Bodø, og denne foretar prioritering etter behov. Dog har vi erfaring med at å flytte alle ressurser bort fra de mest befolkede plassene kan være kritisk, og derfor blir det sjelden gjort. De siste årene har gamle Salten politidistrikt flyttet politipersonell inn til de største lensmannskontorene både i Region Indre og Region Ytre. Det har vært en absolutt nødvendighet for å kunne møte de krav som stilles til vakt, beredskap og responstid gjennom hele døgnet, men samtidig har det også ført til en "faktisk nedleggelse" av de mindre kontorene. Dette har skjedd i samråd med politidistriktets ledelse og tjenestemenn - og lokalbefolkningen har vært løpende orientert. Det har vært lite motstand i befolkningen og det har vært helt nødvendig å foreta disse grepene for å utvikle politiet og gi en bedre polititjeneste. Når det gjelder forvaltning og sivile gjøremål har gamle Salten politidistrikt hatt en egen Forvaltnings- og sivilseksjon i Bodø der en rekke arbeidsoppgaver allerede er sentralisert. Det gjelder spesielt utlendingsforvaltning og våpenforvaltning, men også innen endel sivile gjøremål er det utstrakt samarbeid mellom de ulike enhetene. Mottak av søknader, stevnevitne og melding om dødsfall er fortsatt oppgaver som utføres på det enkelte tjenestested i tillegg til saksbehandling innenfor tvang, utlegg. Saksbehandling innen gjeldsordning og utstedelse av pass er ikke plassert på alle lokasjonene, men fordelt på de største enhetene utenfor Bodø. Behov og erfaringer med dagens organisering Fauske og Sørfold lensmannskontor og Saltdal og Beiarn lensmannskontor har allerede etablert felles vaktordning og felles oppmøtested for mannskapet, og store deler av gevinsten med eventuell nedleggelse av Saltdal og Beiarn lensmannskontor er allerede tatt ut. Fremtidig gevinst vil ligge innenfor husleie, strøm, drift og avtaler, kjøretøy, samt kontorpersonale. 30
3.7 Region Sentrum Salten Region 52 000 Politiarbeid på stedet vil innebære bedre struktur og kvalitet på politiarbeidet. Samtidig vil arbeidsmetoden bidra til et nærmeree politi som befinner seg s der befolkningen er uavhengig av hvor tjenestestedet er lokalisert. Det største utviklingspotensialet ligger nok i Nord-Salten, der vi over lengre tid har jobbet for et nytt felles tjenestested på Innhavet. Ved å slå sammen s Steigen lensmannskontor, Hamarøy lensmannskl kontor og Tysfjord Vest vil det være mulig å opprette et større og mer robust tjenestested som kan dekkee hele området fra Tysfjorden i nord til Sørfold i sør. Innhavet er foreslått som felles f tjenestested, fordi tettstedet ligger midt i det geografiske området - langs E6 som er den mest trafikkerte hovedåren gjennom distriktet. Med en slik ordning vil det være mulig å gi publikum et bedre tjenestetilbud i kontortid, men også på ettermiddag/ kveld/natt, k idet vi kan etableree en bedre vaktordning i området. Indre Salten innfrir de sentrale responstidskravene da store deler av befolkningenn bor på strekningen Bodø Fauske Sørfold - Saltdal. Utfordringene vil væree Hamarøy og Steigenn utenom de tidspunktene de har vakt og beredskapstjeneste, samt noen av ytterpunktenee i Beiarn og Sørfold. Her er imidlertid oppdragsfrekvensen så liten at en ikke vil kunne organisere tjenesten ut fra det. Dagens organisering i Region Indre harr blitt til gjennom fleree år, og er fortsatt preget av små tjenestesteder, ressursknapphet ogg økte krav til tjeneste-utførelsen. Ved å samle flere polititjenestemenn på færre kontor får man større spillerom ift oppsett av vakt og beredskap. Regionen kan også organisere tjenesten slik at det blir mer aktiv tjeneste og mindre reservetjeneste, samt at en vil kunne øke kompetansen innenfor enkelte områder som f.eks kriminalteknikk, avhør av barn, forebygging osv. AvstandeneA e for utrykning blir imidlertid noe lengre, men tilbudet til publikum blir uansett bedre b ved at patruljene kan være ute hele tiden, samt at patruljen i større grad vil være klar for innsats når oppdraget kommer. Sentrum Salten består av kommunene Bodø, Værøy og Røst med til sammen ca innbyggere. Bodø - med sine 500 500 innbyggere - er Nordlands største by, mens Værøy og Røst har til sammen ca 1300 innbyggere.. Bodø ligger sentralt i Nordland med flyplass midt i byen og gode transport- til sjøs. muligheter i luft, på veg og Værøy og Røst err derimot to små øyer ytterst i Lofoten, med begrensede adkomstmuligheter med ferge, fly og/ /eller helikopter. Bodø registrerer r flest straffesaker innen vinning, v narkotika og trafikk, men byen har også en høy andel voldssaker og saker som omhandler vold i nære relasjoner og seksuelle overgrep. Driftsenheten registrerte i 2015 totalt 36793 straffesaker hvilket utgjør 68 % av den totale mengde straffesaker registrert i gamle Saltenn politidistrikt. Av disse ble det registrert 3644 straffesaker ved Bodø politistasjon og 33 straffesaker ved Værøy og Røst lensmannskontor. 31
Anmeldte saker per region Salten 2015 Region ytre 7 % Region indre 25 % Region sentrum 68 % Driftsenheten registrerte i samme periode 10 809 politioppdrag, hvilket utgjør 79 % av den totale mengde oppdrag i Salten. Dette omfatter blant annet ulike typer ordensoppdrag, trafikk, helse, etterforsking, fremstilling, vakthold, VIP, redning, søk mv. Region Sentrum består av to tjenestesteder; Bodø politistasjon, og Værøy og Røst lensmannskontor, men der stopper også likheten. Bodø politistasjon er en stor driftsenhet med mer enn hundre ansatte, mens Værøy og Røst består av et fåtall ikkeoperative polititjenestemenn samt kontorpersonale. Bodø politistasjon er organisert med døgnkontinuerlig vakt og beredskap som betjenes av en ordensseksjon med totalt seks vaktlag i turnus. Hvert vaktlag har egen innsatsleder og innsatspersonell i kategori IP3 og IP4. I tillegg inngår etterforskerne ved Kriminalseksjonen i Bodø i helgeturnus. Ordensstyrken i Bodø har også ansvar for vakt og beredskap på Værøy og Røst. Akutte oppdrag til disse to øyene forutsetter imidlertid transportstøtte/helikopterstøtte. Ordensstyrken i Bodø bistår også de andre tjenestestedene i Salten ved behov. Bodø politistasjon har publikumsmottak hver dag i kontortid og skranketjeneste som betjenes av erfarne polititjenestemenn. I tillegg har politistasjonen kveldsåpent en ettermiddag i uka for betjening av pass, førerkort, våpen og andre publikumshenvendelser. Bodø politistasjon er organisert i tre seksjoner, pluss et tjenestekontor og en SEAOkoordinator: Kriminalseksjonen består av seks faggrupper disse er operativ gruppe, vinningsgruppa, Økoteamet, Ungdomsteamet, persongruppa og kriminalvakta - samt en gruppe med fellestjenester (kriminalteknikk, digital sporsikring, beslag, DNA mv). Samtlige er underlagt en felles seksjonsleder. Etterretning, operativ og strategisk analyse er også tillagt kriminalseksjonen, blant annet med ansvar for koordinering av strategisk årsanalyse. Ordensseksjonen består av operasjonssentral, arrestgruppe, seks vaktlag, instruktører, trafikkoordinator, IP planlegger, hund, arrangement, materiell ansvarlig, skranketjeneste og div andre felles funksjoner. Sivilseksjonen består av tre grupper med gruppeleder - utlending, sivil rettspleie og forvaltning. I tillegg har de ansvaret for sentralbordet. Tjenestekontoret omfatter to sivile stillinger samt en gruppeleder. SEAO omfatter en sivil ansatt med kontorplassering på politihuset, men med koordineringsansvar for SEAO i hele Nord Norge 32
Forebyggende arbeid håndteres i alle tre seksjonene. Sivilseksjonen har et særlig ansvar for håndtering av bekymringsmeldinger som omhandler våpen og førerkort, mens ordensseksjonen har hovedansvaret for forebyggende ordenstjeneste, trafikktjeneste, arrangementer, skjenkekontroller mv. Ungdomsteamet har et særlig ansvar for å følge opp ungdom under 18 år både i et forebyggende spor (med bekymringssamtaler) og i straffesakssporet (med ungdomskontrakter, ruskontrakter, ungdomsoppfølgning, ungdomsstraff mv). Radikaliseringskontakten er tilknyttet Ungdomsteamet, og det er etablert god dialog med kommune og skoler. SARA-koordinatoren er også organisert under dette teamet, men vi ser at vi dessverre ikke har hatt nok ressurser til å følge opp dette viktige arbeidet på en tilfredsstillende måte. Når det gjelder etterforsking har vi en egen etterforskningsseksjon i Bodø med fagmiljø og erfarne etterforskere innen de fleste prioriterte straffesaksområdene. Det gjelder grov vold, vold i nære relasjoner, voldtekt og andre seksuelle overgrep, økonomisk kriminalitet, miljøkriminalitet, mobile vinningskriminelle, grove narkotikaforbrytelser, kriminelle MC-miljø og annen organisert kriminalitet. Sivil rettspleie og forvaltningsoppgaver er samlet i en egen seksjon ved Bodø politistasjon, og denne seksjonen utfører også saksbehandling for de andre regionene i Salten. De fleste forvaltningsoppgavene (unntatt pass), samt utlending er samlet i denne seksjonen. Det samme gjelder gjeldsordning for Region Sentrum og Region Ytre. I Region Indre uføres gjeldsordning på Fauske og Hamarøy. All saksbehandling innen tvangsfullbyrdelse, forliksråd og hovedstevnevitne utføres på det enkelte tjenestested. Det er etablert god kontakt med kommune og andre samarbeidspartnere (FOH, HRS, Forsvaret, Sivilforsvaret, frivillige organisasjoner, brann, helse, skatt, NAV, toll, Fiskeridirektoratet, Arbeidstilsynet, SNO, næringsliv mv) Det er også etablert politiråd i Bodø, samt på Værøy og Røst. I Bodø er politistasjonen dessuten representert i Dialogforum - et organ som velges blant innvandrings-representanter og politikere ved kommunevalget. Behov og erfaringer med dagens organisering Alle seksjonene fungerer bra på sine fagområder, og de ansatte på stasjonen samarbeider godt på tvers av seksjonene og de ulike fagområdene. Kriminalseksjonen har over tid bygd opp og utviklet kompetente fagmiljø, spesielt innen alvorlige personkrenkelser og organisert kriminalitet. Stasjonsledelsen foretar felles planlegging av tjenesten ved bruk av turnusordrer, ukes ordrer og særskilte operasjonsordrer for spesielle arrangementer. Mannskapene utviser stor fleksibilitet, og det foreligger gode rutiner for helligdagstjeneste og ferieavvikling. Vedlikeholdstrening for innsatspersonell er den senere tid også formalisert og strukturert slik at treningen holder et meget godt nivå. Til tross for dyktige fagmiljø med mange erfarne polititjenestemenn samt god tjenesteplanlegging, så ser vi at aktiviteten er alt for stor i forhold til antall mannskaper. Gamle Salten politidistrikt er et lite politidistrikt og alt for mange ansatte har dobbelt- og trippelroller. Vi har ikke mulighet til å rendyrke de ulike funksjonene og rollene som forventes av et politidistrikt, og vi må derfor "kle flere hatter" på de samme personene. Det er ikke en god løsning - vi ser at mannskapet slites ut og arbeidsoppdragene blir ikke utført på en tilfredsstillende måte. Vi lider også under at Salten politidistrikt ikke har hatt mulighet/kapasitet til å etablere en Felles operativ enhet, og fellesoppgaver må følges opp av personer som allerede har en tung arbeidsbyrde. Ved ekstraordinære hendelser har Bodø politistasjon opparbeidet seg svært god kompetanse til å kunne håndtere slike oppdrag på vegne av politimesteren. Når operativ stab settes er det personell fra Bodø politistasjon som leder staben og som bekler de fleste funksjonene i staben. Dette gjelder også møter og øvelser sammen med øvrige samvirkeaktører innen redningstjenesten. 33
En tydelig økning i antall besøk til Salten med trusselutsatte VIP-personer har synliggjort behovet for ressurser innen kontra terrorvirksomhet. I den type saker samarbeider vi med både lokale og nasjonale bistandsressurser. Bodø politistasjon opplever også mange avgivelser til PHS, PU og andre særorgan. Selv om konsekvensen på papiret vil see ut som en kraftig reduksjon av ressursenee ved Bodø politistasjon, vil alle oppgavene fortsatt bli ivaretatt og de vil bli håndtert på en bedre måte med den nye organiseringen. Det er åpenbart et stort behov for å kunne samle fellesfunksjonene i en egen enhet. Organisasjonen blirr mer ryddig og strukturert, arbeidsoppgavenee blir mer korrekt fordelt i forhold til fagansvar, og de ansatte vil opplevee mindre arbeidsbelastning og større forutsigbarhet i arbeidshvera rdagen sin.. Vi ser tilsvarende muligheter innen utlending, forvaltning og sivil rettspleie, der arbeidsoppgavenee bør samles i større fagmiljø under en felles enhet forr hele Nordland. Det vil innebære mer effektiv ressursbruk, mer robuste fagmiljø og gi bedre resultat. 3.8 Region Ytre Salten Ytre Salten S består av kommunene Gildeskål, Meløyy og Rødøy med totaltt ca 10 0000 innbyggere. Meløyy er den største kommunen i regionen med 6471 innbyggere, og dee fleste er bosatt i området rundt Ørnes - Glomfjord. Gildeskål har 2043 innbyggere og Rødøy er minst med 1268 innbyggere. Fylkesveg 17 går fra Bodø - gjennom Regionn Ytre Salten - og ned til t Steinkjer. Region Ytre registrerte i 2015 totaltt 403 straffesaker hvilket utgjør 7 % av den totale mengde straffesaker registrert i gamle Salten politidistrikt. All polititjeneste i Region Ytre Salten er samlet s i Meløy og samtlige straffesaker ble registrert ved Meløy lensmannskontor. Anmeldte sakerr per region Saltenn 2015 Region ytre 7 % Region indre 25 % Region sentrum 68 % 34
Driftsenheten registrerte i samme periode 823 politioppdrag, hvilket utgjør 6 % av den totale mengde oppdrag i Salten. Region Ytre Salten består av lensmannskontorene i Gildeskål, Meløy og Rødøy. Samtlige tjenestemenn har siden 2013 hatt felles oppmøtested på Meløy lensmannskontor. Tjenestestedslederne har siden 2014 også hatt oppmøtested på Meløy lensmannskontor, og tjenestestedene i Rødøy og Gildeskål har ikke vært betjent i denne perioden. Felles oppmøtested ble besluttet i ledergruppen i gamle Salten politidistrikt etter en lengre periode med vakanser og store rekrutteringsutfordringer i regionen. En rekke ulike rekrutteringstiltak har vært forsøkt uten hell, og vi prøvde også ut ulike incentivordninger for å få politiansatte til å bosette seg i lokalmiljøet. Med felles oppmøtested fikk vi en mer robust driftsenhet, og vi fikk frigjort personell til vakt og patruljetjeneste. Samtidig bidro ordningen til at arbeidsplassen ble "mer attraktiv", og vi klarte å skape et bedre faglig og sosialt miljø. Det var også nødvendig for å innfri de nye kravene til vakt og beredskap og responstid. I dag er det betydelig enklere å rekruttere personell til Region Ytre, og bemanningen har også vært mer stabil over tid. Meløy lensmannskontor har publikumsmottak hver dag i kontortid, og regionen yter bedre service til publikum når alle er samlet på et tjenestested. Det har riktignok blitt lengre avstand til deler av befolkningen når de skal møte på lensmannskontoret, men bruk av arbeidsmetoden "Politiarbeid på stedet" vil langt på vei avhjelpe dette. Ordningen har også bidratt til å øke sikkerheten for de ansatte, ved at ingen lenger sitter alene på et tjenestested. Felles oppmøtested har også bidratt til å effektivisere polititjenesten og namsmannstjenesten. Regionen har en vakt og beredskapstjeneste som delvis er basert på aktiv tjeneste og delvis reservetjeneste. Utenom kontortid har patruljen aktiv tjeneste ettermiddag og helg på de tidspunkt av døgnet der politimessige oppdrag erfaringsmessig skjer. Beredskapstjenesten er imidlertid sårbar ved sykdom, ferie og annet fravær, og må tidvis understøttes med bistand fra Region Sentrum i Salten. Regionen er organisert etter en "lensmannsmodell" der patruljen både håndterer vakt og beredskap, forebyggende arbeid og straffesaksbehandling. Regionen er satt opp med minimumsbemanning, og vakt og beredskap er den mest utfordrende delen av polititjenesten. Når det gjelder forebyggende arbeid og straffesaksbehandling har driftsenheten noe større kapasitet, og bistår tidvis Region Sentrum med behandling av straffesaker. Regionen håndterer også en del forvaltningsoppgaver og sivil rettspleie (ikke gjeld). Regionen har store geografiske avstander og en befolkning som er bosatt spredt. Kjøretøyparken i Region Ytre er gammel, og det anses svært utfordrende å ha nok tjenestebiler til å betjene hele regionen. Dersom regionen skal klare å oppfylle målet med nærpolitireformen vil det være behov for å bytte ut de fleste tjenestebilene innen kort tid. Politiarbeid på stedet forutsetter at vi har kjøretøy med tilpasset utstyr slik at vi kommer oss ut på oppdrag og kan møte publikum hvor de er. Samlokalisering av ansatte har aktualisert behovet for nye og hensiktsmessige lokaler for Meløy lensmannskontor. Regionleder har hatt kontakt med flere utbyggere som vil tilby nye lokaler, og lokalisering sammen med andre nødetater kan være et alternativ. Helse Nord har allerede lyst ut anbud, hvor de fremhever at samlokalisering med politiet kan være aktuelt. 35
Behov og erfaringer med dagens organisering De største utfordringene i Region Ytre Salten er vakt, beredskap og rekruttering, og alle disse elementene er avhengig av at regionen fortsatt er samlokalisert på et felles tjenestested. Det er viktig at dagens ordning med døgnkontinuerlig beredskapsvakt videreføres for å kunne gi publikum trygghet og akseptabel responstid. Samtidig vil bortfall av beredskapstjenesten vanskeliggjøre våre muligheter til å rekruttere og beholde mannskapene. Regionen har svært knappe ressurser i dag, og tilførsel av nye stillinger vil gjort det enklere å bemanne aktive patruljer større deler av døgnet. Flere stillinger ville også gjort det mulig å ta imot praksisstudenter. Vi vet av erfaring at praksisstudenter kan bidra til fremtidig rekruttering. Det er som nevnt et stort behov for nye lokaler på Ørnes. Driftsenheten mangler spesialrom, garderobene er for små, utstyrsrom og kriminalteknisk rom mangler, garasjen er for liten mv. Dårlige lokaliteter kan på sikt innvirke på rekrutteringen og trivselen for de ansatte, mens nye lokaler bidrar til en mer effektiv drift og bedre service for publikum. Ved å si opp leieforholdene for Rødøy lensmannskontor og Gildeskål lensmannskontor kan driftsenheten få frigitt midler til etablering av nye og større lokaler på Ørnes. Regionen har også behov for kompetanseheving av de ansatte. Patruljestyrken og etterforskerne er unge og har begrenset erfaring. Dette medfører at videreutdanning/kompetanseheving må prioriteres høyt. Samtidig er kompetanseheving et tiltak som kan bidra til å beholde personell. De ansatte i Region Ytre Salten er samstemte om at dagens samlokalisering må formaliseres slik at det blir et tjenestested i regionen. Regionen har i underkant av 10.000 innbyggere og dekker et stor geografisk område der en del av befolkningen bor på øyer. Ørnes i Meløy er et naturlig senter for regionen - det er erfaringsmessig lettere å rekruttere personell til de litt større stedene. Det er behov for en båtordning hvor politiet enten har egen båt (kostbar ordning) eller har tilgang på felles båttjeneste sammen med andre samfunnsaktører. En "samfunnsbåt" eller lignende, kan være aktuelt. 36
3.9 Nordre Helgeland Nordre 32 000 Helgeland består av kommunen e Rana, Hemnes og Nesna N med totalt ca innbyggere. Rana er den størstee kommunen i regionen og har 26 039 innbyggere, mens Hemnes H har 4484 innbyggere og Nesna har 1838 innbyggere. Mo i Rana er den tredje største byen i Nord-Norge etter Tromsø T og Bodø. Avstanden mellom Mo i Rana og Nesnaa er 68 km,, og avstanden mellomm Mo i Rana og Hemnesberget er 40 km. Regionen har riksgrense mot Sverige østover ca 40 km til grensen. E6 passerer gjennom byen, nordover til Bodø (229 km) og sørover til Mosjøen (88 km). E6 har tilknytningsveier til kystriksveien og Europavei 12 som går til Finland gjennom Sverige. Nordre Helgeland registrerte i 2015 totalt 2170 straffesaker hvilket utgjør 47 % av den totale mengde straffesaker registrert i gamle Helgeland politidistrikt. Avv disse ble det registrert 1939 straffesaker ved Mo i Rana politistasjon, 174 straffesaker ved Hemnes lensmannskontor og 57 straffesaker vedd Nesna lensmannskontor. Anmeldte saker per region Helgeland 2015 Region Søndre 9 % Region Nordre 47 % Region Indre 30 % Region Ytre 14 % Driftsenheten registrerte i samme periode 5480 politioppdrag, hvilket utgjør 44 % av den totale mengde politioppdrag på Helgeland. Nordre Helgeland driftsenhett består av Mo i Rana politistasjon samt Hemnes og Nesna lensmannskontor. Driftsenheten ledes av politistasjonssjefenn i Mo i Rana, og mesteparten av politiressursenee driftes fra Mo i Ranaa politistasjon. 37
Politistasjonen er delt inn i 3 avdelinger; Sivilavdeling, etterforskningsavdeling og operativ avdeling. Hemnes og Nesna lensmannskontor har et begrenset antall politiressurser, og ledes av en lensmann på hvert av tjenestestedene. Mo i Rana politistasjon har publikumsmottak hver dag fra mandag til fredag, og etter avtale på ettermiddag/kveld og natt. Hemnes lensmannskontor har også åpent for publikum hver dag i kontortid - periodevis uten politipersonell til stede. Nesna har redusert åpningstid. Regionen har aktiv beredskapstjeneste 24/7 med innsatspersonell i kategori IP3 og IP4 på jobb til enhver tid. Operativ avdeling ved Mo i Rana politistasjon organiserer all polititjeneste i regionen, og samtlige politiressurser er knyttet til tjenesteliste og inngår i beredskapstjenesten. Dette fører til at Nesna og Hemnes lensmannskontor til tider ikke har politimannskap på jobb på dagtid, og det er også dager der lensmannskontorene er stengt på grunn av manglende bemanning. Nordre Helgeland har over tid effektivisert tjenesten ved å omdisponere politiressurser fra lensmannskontorene for å inngå i beredskapstjenesten i regionen. Dette har vært nødvendig for å få til en forsvarlig bemanning og for å kunne utføre prioriterte oppgaver. At Nordre Helgeland har felles beredskap, faller naturlig i forhold til bosetting og infrastruktur. I praksis blir også operative oppdrag i Lurøy kommune (særlig fastlandet) og Rødøy kommune sør for Sørfjorden, løst fra Nordre driftsenhet. Dette faller naturlig da korteste responstid som regel er fra Mo i Rana. Operativ avdeling på Mo består av 5 vaktlag som i hovedsak ivaretar døgnkontinuerlig vakt og beredskapstjeneste. De har ansvar for forebyggende tjeneste (i hvert sitt nærområde) og de håndterer ordensoppdrag, trafikktjeneste, psykiatrioppdrag, fremstillinger, brann, arbeidsuhell mv. Operativ avdeling håndterer bl.a. større og alvorlige hendelser som er knyttet til Mo Industripark (arbeidsuhell) og trafikale hendelser (spesielt i forhold til vogntogproblematikk vinterstid). Operativ avdeling har også ansvar for etterforskning av enkelte typer straffesaker - dette gjelder i hovedsak mindre alvorlige straffesaker som kan etterforskes raskt (vinning, narkotika, orden, trafikk mv). Det er i tillegg til innsatspersonell også hundeførere og instruktører ved avdelingen, og samtlige er i kategori IP3 og IP4. Under forutsetning av at patruljen er i nærheten av Mo i Rana sentrum vil en kunne innfri kravet om responstid i forhold til Nesna og Hemnes kommune. Mo i Rana politistasjon har godkjent arrestlokale med 9 celler. I perioden 2009-2015 var 51 % av alle arrestanter på Helgeland knyttet til oppdrag/saker i Nordre Helgeland av disse ble 6 % overført til sentralarresten i Mosjøen. Forebyggende polititjeneste ledes og koordineres av politistasjonssjefen som deltar selv i politiråd og i gruppen "Triveligere uteliv". Det foreligger plan over hvem som deltar fra politiet i tverretatlig gruppe, koordineringsgruppe SLT, koordineringsgruppe oppfølgningsteam og oppfølgningsteam for ungdom. Region Nordre Helgeland har egen etterforskningsavdeling med god kompetanse innen flere fagfelt som seksuelle overgrep, alvorlige voldssaker og drap, tilrettelagte avhør, radikalisering, sokkel/sjøfart, miljøsaker, organisert kriminalitet, narkotika samt etterforskningsledelse. Avdelingen har også koordinerende kriminaltekniker, familievoldskoordinator og miljøkoordinator, og personellet bistår ved behov i andre deler av Helgeland. Etterforskningsavdelingen har ansvar for drift av kommunikasjonskontroll, og kompetansen innen organisert kriminalitet har vært brukt aktivt i forbindelse med etterforskning og retteføring av større narkotikasaker siden 2002. 38
Det foreligger også noe kompetanse innen bruk av andre utradisjonelle etterforskningsmetoder, bl.a. informantbehandling. Personell fra etterforskningsavdelingen inngår i vakt og beredskapstjenesten i Nordre Helgeland. Dette kan medføre at etterforskningen av straffesaker blir skadelidende grunnet fravær av etterforskere som må utføre andre hendelsesstyrte oppgaver. I noen tilfeller har det også medført manglende kontinuitet i straffesaksarbeidet. Forebyggende arbeid har på grunn av bemanningssituasjonen - ikke vært mulig å prioritere slik ønskelig. Spesielt på Nesna og i Hemnes har det vært vanskelig å prioritere og planlegge forebyggende aktivitet med uniformert patrulje. Uniformert patrulje har i hovedsak oppholdt seg i de mer sentrale strøk der det er forventet størst aktivitet. Det har imidlertid vært utført en del forebyggende tjeneste av SLT koordinator i Hemnes, Nesna, Lurøy og Træna. Sivilavdelingen har det meste av oppgaver innen forvaltning og sivil rettspleie, som pass, kjøresedler, våpen, tvang, forliksråd, gjeldsordning, hovedstevnevitne mv. Avdelingen bemanner også skranke/publikumsmottak. Det er bred kompetanse på avdelingen - spesielt i forhold til gjeldsordning. I 2015 ble utlendingsforvaltningen flyttet til Mosjøen, men det har medført frustrasjon fra publikum som nå får mer enn 10 mil å reise for behandling av sin sak. Folkeregisteret for utlendinger er lokalisert til Skatt nord som ligger i Mo i Rana, og utlendinger må innom Skatt nord for registrering før de får behandlet sin sak i Mosjøen. Innenfor sivil rettspleie er ca. 50 % av sakene knyttet til sivilavdelingen i Mo i Rana. På Hemnes er det den sivilt tilsatte som utfører hovedtyngden av de sivile oppgavene og på Nesna er hovedtyngden av de sivile oppgavene overført til sivilavdelingen i Mo i Rana. Behov og erfaringer med dagens organisering Dagens organisering i Nordre Helgeland er preget av ressursknapphet. Det er allerede utført effektiviseringstiltak ved at personell fra både Hemnes og Nesna lensmannskontor inngår i vakt- og beredskapstjenesten. Det samme gjelder personell fra etterforskningsavdelingen som regelmessig må forlate sitt arbeid for å utføre vakt -og beredskapstjeneste. Det hender også at de må avbryte planlagte oppgaver, f.eks. avhør, for å utføre operativ tjeneste. Dette er uheldig, men det har vært nødvendig grunnet manglende politiressurser. Operative politiledere har også bidratt til å styrke beredskapen, med den konsekvens at vi har hatt periodevis fravær av ledelse på grunn av krav om vedlikeholdstrening. Vi har god erfaring med straksetterforskning og mange straffesaker opprettes og ferdigstilles ved operativ avdeling. Vi ser likevel at en bedre bemanningssituasjon både på operativ avdeling og etterforskningsavdelingen hadde gitt de ansatte bedre muligheter til å prioritere sine primæroppgaver. Etterforskerne kunne hatt mer fokus på straffesaksbehandlingen og den operative avdelingen kunne konsentrert seg om å ivareta vakt- og beredskapstjenesten for hele regionen. Ved å ha tilstrekkelig med ressurser på operativ avdeling vil det være mulig å planlegge tjeneste/patrulje i ytre strøk, håndtere større/alvorlige hendelser bedre, samt holde tilsyn med arrest. Dagens organisering av arrest anses uhensiktsmessig, og medfører betydelig ressursbruk til å transportere fanger. Arrestanter skal som hovedregel transporteres til sentralarresten i Mosjøen og transportetappe t/r Mosjøen er ca 3 timer. Videre fører dette ofte til at politipersonell fra Mo i Rana må reise til Mosjøen neste dag for å avhøre den pågrepne. Ordningen medfører også "uheldig" utøvelse av polititjenesten, ved at personer som skulle vært innsatt i arrest i stedet blir hjemkjørt av patruljen. Ressursbruken ved å foreta transport til Mosjøen blir da vurdert opp mot øvrige 39
ordensoppdrag, eller hvor mange tjenestepersoner som blir igjen i når politiressurser flyttes ut av byen. På sikt girr dette uheldige signaler til publikum og kann tas til inntekt for at politiet ikke er handlekraftige nok. Det kan også bidra til utrygghet u i samfunnett når politiet ikke har kapasitet, eller at en må vente uforholdsmessig lenge på bistand fra politiet. Det er sannsynlig at antall arrestdøgn ville økt hvis det hadde vært ressurser til å bemanne arresten på Mo. I de tilfeller den pågrepne blir satt i arrest ved Mo i Rana politistasjon blir tjenestepersonell fra ordinær styrke "bundett opp" medd tilsyn i arrest. Dette betyr likevel ikke at de ikke kan utføre andre oppgaverr samtidig, f.eks. opprettelse av straffesak, registersøk, telefonavhørr mv. 3.10 Region Indre Helgelan nd Region Indre Helgeland består av kommunene Vefsn, Grane og Hattfjelldal med ett geografisk område på totalt 6617 kvadratkilometer og ca 16 000 innbyggere. Vefsn er den største kommunen i regionen med 131 427 innbyggere, og Mosjøen er største by med ca 10 000 innbyggere.. Grane og Hattfjelldal er jevnstore med hhv 1462 og 1465 innbyggere. Indre Helgeland ligger sentralt på Helgeland og Mosjøen har flyplass f med gode g daglige forbindelser til både Bodø og Trondheim. Nordlandsbanen og E6 går tvers gjennom regionen og gir gode transportmuligheter både sørover og nordover. I tillegg er det daglige bussforbindelser fra Mosjøen til bl.a. Hattfjelldal, Brønnøysund, Sandnessjøen og Mo i Rana. R Langss E6 er avstanden mellom fylkesgrensen mot Trøndelag og Korgfjelltunellen på 145 km. Fra Mosjøen til Hattfjelldal (sentrum) er det 80 km, og fra Mosjøen til Trofors er det 40 km. Det er riksgrensee mot Sverge på tre grenseoverganger, allee i Hattfjelldal kommune. På Indre Helgeland er det to tjenestesteder - Mosjøen politistasjon og Grane og Hattfjelldal lensmannskontorr - som sammen utgjør Region Indre Helgeland. Driftsenheten registrerte i 2015 totalt 1366 straffesaker det utgjør 300 % av den totale mengdee straffesaker registrert i gamle Helgeland politidistrikt. Det registreres flest straffesaker innen vinning, narkotika ogg trafikk, men regionen har ogsåå en høy andel voldssaker og saker som omhandler vold i nære relasjoner og seksuellee overgrep. Av disse ble det registrert 1223 straffesaker ved Mosjøen politistasjon og 143 straffesaker ved Grane og Hattfjelldal lensmannskontor. I tillegg kommer saker som hører inn under Økoteamets arbeidsområde. Økoteamet har saker fra hele Helgeland, og hadde i 2015 totalt 73 saker. 40
Anmeldte saker per region Helgeland 2015 Region Søndre 9 % Region Indre 30 % Region Nordre 47 % Region Ytre 14 % Region Indre Helgeland registrerte i samme periode 4277 politioppdrag, hvilket utgjør 35 % av den totale mengde oppdrag på Helgeland. Dette omfatter blant annet ulike typer ordensoppdrag, trafikk, helse, etterforsking, fremstilling, vakthold, redning, søk mv. I tillegg til det personellet som er organisert i region Indre Helgeland har regionen også personell lokalisert i Mosjøen med distriktsovergripende oppgaver, som påtalejurister, Fellesoperativ enhet og Administrativ enhet. Politistasjonssjefen i Mosjøen har overordnet ansvar også for de ansatte ved Grane- og Hattfjelldal lensmannskontor. Mosjøen politistasjon er organisert med døgnkontinuerlig vakt og beredskap som betjenes av en ordensavdeling med totalt 5 vaktlag i turnus. Ansatte ved Grane- og Hattfjelldal lensmannskontor, etterforskere og operativ leder inngår som del av turnusen. Hvert vaktlag har innsatsleder og innsatspersonell i kategori IP3 og/eller IP4. Ordensstyrken i Mosjøen har ansvar for vakt og beredskap i hele region Indre Helgeland 24/7. I tillegg har de vakt og beredskap for region Ytre Helgeland deler av uka, og denne beredskapen utgjør ca 50 % av tiden utenfor normal kontortid i Ytre Helgeland. Mosjøen politistasjon har publikumsbetjening hver dag i kontortid, og på ettermiddag/kveld og natt etter avtale. Det er kontortid i Grane kommune torsdager kl 9-15, samt tilstedeværelse enkelte andre dager i tillegg. Det er kontortid i Hattfjelldal kommune tirsdager kl 9-14. Dette utføres av politiutdannet personell på begge steder. Ved Mosjøen politistasjon er det i tillegg til politioperative stillinger også søkshunder, instruktører innen våpen/taktikk, hundeinstruktør med ansvar for hele Helgeland og kjøreinstruktører. Mosjøen har kompetanse innen beredskapsplanlegging, tjenesteplanlegging og stabsarbeid, samt koordineringsoppgaver innen trafikk og forebygging, samt materiell- og våpen. Det er ikke foretatt egne målinger på responstid for Indre Helgeland, men pga enhetens geografiske plassering vil utrykning fra Mosjøen i det alt vesentlige være innenfor kravene i hele regionen. Mosjøen har sentralarrest med arrestforvarere i helkontinuerlig turnus. Disse er i tillegg operatører ved operasjonssentralen. Personell fra Mosjøen bistår de andre driftsenhetene med møtekjøring for å redusere deres sårbarhet når vakt- og beredskapsressursen brukes til transport av arrestanter inn til sentralarresten, og på forespørsel bistår personell fra Mosjøen også ved avhør av arrestanter fra de andre driftsenhetene. Arresten i Mosjøen er sikkerhetscelle for Mosjøen fengsel når det oppstår behov for dette, 41
og personell fra Mosjøen forestår jevnlig transport og fremstilling av varetektsfanger innsatt i Mosjøen fengsel til lege, tannlege, varetektsfengslinger etc. Mosjøen politistasjon har gått bort fra den tradisjonelle tenkningen med etterforskeravdeling og ordensavdeling. Noe som skyldes et ønske om en bedre utnyttelse av de ressurser som enheten til enhver tid har tilgjengelig, og på den måten styrke politiberedskapen i driftsenheten. Man har i en del år jobbet med straksetterforskning og i forlengelsen av dette utviklet en arbeidsmetode som omtales som Pasientmodellen. Denne innebærer at man behandler innkomne saker som en pasient og behandler pasienten til den er "frisk", uavhengig av hvilket personell som til enhver tid er på jobb. Rent praktisk vil dette si at vaktlagene håndterer etterforskningen, og de arbeidsoppgavene et vaktlag ikke rekker å gjøre overtas av neste vaktlag. Slik fortsetter det til saken er ferdig etterforsket og klar til påtaleavgjørelse. Metoden er godt innarbeidet hos alle operative mannskaper og arbeidsmetoden er langt på vei den samme som ligger til grunn for "Politiarbeid på stedet". At alle må håndtere straffesaker gir tjenestepersonell en bred generalisterfaring, både på det operative og på straffesakshåndtering. I tillegg til etterforskning gjennom "Pasientmodellen" skjer det også i Mosjøen etterforskning i mer tradisjonell forstand. "Pasientmodellen" fungerer ikke optimalt i større/spesielle saker. Dette er løst ved at det i slike tilfeller tas ut personell fra ordinær beredskapsturnus som settes inn i team som jobber med saken over en viss tid. Dette gir mulighet for å håndplukke den kompetansen som sakene krever. En annen fordel er at mannskapene som blir satt inn i team opparbeider seg kunnskap og erfaring som de tar med seg tilbake i den operative hverdagen. Mosjøen politistasjon har egne etterforskningsledere, samt kompetanse innen bl.a alvorlige voldssaker, SO/FVO, kontinentalsokkelsaker, arbeidsmiljøsaker og informantbehandling, tilrettelagte avhør/sekvensielle avhør, og skjult kriminalitet. I tillegg er endel andre funksjoner plassert der, som Økoteam, sikring av elektroniske spor, avhørskoordinator, analyse, næringslivskontakt for Nordland og PST. Sivilavdelingen ved Mosjøen politistasjon har koordinatoransvar for sivil rettspleie på Helgeland. Avdelingen har oppgaver innen pass, tvang, gjeld, forliksråd, kjøresedler, hovedstevnevitne, notarialforretninger og dødsfall mv. Avdelingen har også ansvar for våpenforvaltning, førerkort, sentralbord og utlendingsforvaltning. Utlendingsenheten på Helgeland er lokalisert i Mosjøen, og disse ivaretar både publikumsmottak og saksbehandling. All saksbehandling på utlendingsfeltet ble flyttet til Mosjøen i 2004/2005, og det var således kun mottak av søknader samt utstedelse av enkelte dokumenttyper som ble flyttet fra driftsenhetene og til Mosjøen i 2015. De utlendinger som trenger å oppsøke Skatteetaten for registrering, kan også få utført slike tjenester i Mo i Rana, i Brønnøysund og i Sandnessjøen. Det er etablert god kontakt med kommunene og andre samarbeidspartnere. Det er også etablert politiråd i alle kommuner i regionen. Det er jevnlige samarbeidsmøter mellom politi og barnevern, og med SMISO. Politiet sitter i koordineringsgruppen i Konfliktrådet i forbindelse med oppfølgningsteam, ungdomsoppfølging og ungdomsstraff. I Mosjøen er også lokalisert kompetanse innen kommunikasjonsrådgivning, IKT og administrative støttefunksjoner innen økonomi og virksomhetsstyring. Behov og erfaringer med dagens organisering Region Indre Helgeland har mange dyktige medarbeidere og oppgavene løses på en kvalitetsmessig god måte. Ressurssituasjonen gjør imidlertid at bemanningen ved Mosjøen politistasjon til tider oppleves som marginal i forhold til å drifte 24/7, og denne utfordringen har økt i takt med kravene til utdanning og vedlikeholdstrening for operativt personell. Region Indre Helgeland har til tider politiberedskap i ni kommuner, og er også støtte til Nordre Helgeland når dette kreves. Indre Helgeland har god kompetanse på de operative mannskapene, noe som har stor betydning for den hjelp og bistand politiet skal 42
yte til publikum på Helgeland. At alle operative mannskaper må håndtere straffesaker gir ansatte på Indre Helgeland god kunnskap om politiets systemer og de kan raskt iverksette etterforsking også i mer komplekse saker. Når personell p tas ut av beredskapsturnusen for å jobbe i etterforskningsteam, blir det naturlig nok noe tynnere bemanning på den daglige beredskapen. Men det vektleggess å ha innsatspersonell på jobb til enhver tid. Fordelen med "Pasientmodellen" som arbeidsform oppleves som langt større enn ulempene, og det kan vises til at Indre Helgeland er den driftsenhet på Helgeland som gjennomgående siden 2012 har hatt høyest oppklaringso sprosent og lavest saksbehandlingstid. Ordningen gir god utnyttelse av operativt personelll og det utvikles en god kultur for å tenke helhetlig. Ressursutfordringene og organisasjonsformen gjør imidlertid at spesialisering innen etterforskning blir krevende, og det er vanskelig å få til godee ordninger r med mannskap som går i turnus. Det samme gjelder muligheten til å opparbeide seg erfaring og kompetanse innenn spesielle fagfelt. f Områder som forebygging, etterretning, kriminalteknikk og digital sporsikring bør styrkes i ny organisasjon. Åpningen av Barnehus-satellitt i Mosjøen er et tiltak som vil være til bestee for utsattee barn på Helgeland. Både fordi barna slipper å reise til Barnehus langtt unna, menn også fordi det vil øke kapasiteten innen etterforskning påå dette feltet ved at etterforsker/ /avhører slipper å bruke tid på å reise til Bodø eller Trondheim. Når det gjelder Grane og Hattfjelldal lensmannskontor er dette et lite tjenestested uten mulighet til selv å kunne håndtere vaktt og beredskap. Arbeidsmiljøet err lite og sårbart, og rekruttering anses utfordrende. Over tid vil et slikt tjenestested ogsåå slite med å vedlikeholde sin operative og etterforskningsmessige kompetanse. Av positive elementer kan nevnes at små tjenestested som Grane og Hattfjelldal - gir lokal forankring i kommunene og innbyggerne opplever at de har sin "lensmann". 3.11 Region Ytre Helgeland Ytre Helgeland består av kommunene Alstahaug, Leirfjord, Herøy, H Dønna, Lurøy og Træna med totalt ca 15 000 innbyggere. Alstahaug er den største kommunen i regionen med 7437 innbyggere, og Sandnessjøen som bysenter har ca. 6000 innbyggere. Træna er den minste kommunen med sine 478 innbyggere. Leirfjord harr 2216 innbyggere, Lurøy har 1923 innbyggere, Herøy har 1743 innbyggere og Dønna har 1402 innbyggere. Dette befolkningstallet dobless på sommer og i ferietiden. Ytre Helgeland har de senere år hatt en økning i folketallet, og regionen harr robuste lokalsamfunn i øyriket på Helgeland. Dette har sin bakgrunn i store s næringsmotorer innenfor lakss og oljeindustri, og medfører både arbeidstilflytting og null arbeidsledighet. Alstahaug kommune er dessuten en av de kommunene i Norge som bosetter flest flyktninger i forhold til størrelse. Kommunen planlegger godt i forhold til integreringg og det er lite kriminalitet som kan tilbakeskrives til disse befolkningsgruppene. Sandenssjøen er regionsenter i forhold til videregående skoler og har utdanninge r på høgskolenivå. Sandnessjøenn er også 43
oljebasehavn for Norskehavet, med stadig større aktivitet etter hvert som oljeindustrien flytter seg nordover. Sandnessjøen havn har flere tusen anløp i løpet av året, og er et naturlig knutepunkt for maritim næringsvirksomhet, industri og passasjertrafikk. I tillegg har Sandnessjøen lufthavn. Ytre Helgeland registrerte i 2015 totalt 632 straffesaker det utgjør 14 % av den totale mengde straffesaker registrert i gamle Helgeland politidistrikt. Av disse ble det registrert 501 straffesaker ved Alstahaug og Leirfjord lensmannskontor, 78 straffesaker ved Lurøy og Træna lensmannskontor og 53 straffesaker ved Herøy og Dønna lensmannskontor. Anmeldte saker per region Helgeland 2015 Region Søndre 9 % Region Indre 30 % Region Nordre 47 % Region Ytre 14 % Driftsenheten registrerte i samme periode 1542 politioppdrag, som omfatter ordensoppdrag, trafikk, helse, etterforsking, fremstilling, vakthold, redning, søk mv. Dette utgjør 12 % av den totale mengde oppdrag på Helgeland. Ytre Helgeland driftsenhet består av Alstahaug og Leirfjord lensmannskontor, Herøy og Dønna lensmannskontor og Lurøy og Træna lensmannskontor. Driftsenheten ledes av lensmannen i Alstahaug og Leirfjord, og mesteparten av politiressursene driftes fra dette tjenestestedet. Alstahaug og Leirfjord lensmannskontor er organisert med en politiavdeling og en sivil avdeling. Politiavdelingen har ansvar for polititjenesten ved lensmannskontoret og vakt og beredskap i hele regionen, og ansatte ved Herøy og Dønna lensmannskontor inngår som en del av turnusen. Sivilavdelingen har ansvar for alle sivile gjøremål i Alstahaug, Leirfjord, Herøy og Dønna. Ytre Helgeland har siden 2011 kun hatt aktiv polititjeneste uten reservetjeneste. Regionen har ikke nok ressurser til å dekke aktiv tjeneste 24/7, og har derfor etablert et vaktsamarbeid med Indre Helgeland for å kunne dekke hele døgnet. Ytre dekker 73 % av døgnet selv. På enkelte tider av døgnet er det liten bemanning i begge driftsenhetene, men gevinsten for Ytre Helgeland er likevel stor. Med denne ordningen klarer regionen å levere operative patruljer og beredskap på de tidene av døgnet hvor hendelser normalt skjer, og vi har også fått bedre kontroll på straffesaksbehandlingen. Vår største utfordring er likevel å stille patruljer tidsnok i ytterkantene av regionen. Vi har mange mennesker som er bosatt på øyene på Helgeland, og vi er avhengig av båtressurser for å komme oss ut dit. Alstahaug og Leirvik lensmannskontor har publikumsmottak hver dag i kontortid, og etter avtale på ettermiddag og kveld. Herøy og Dønna lensmannskontor og Lurøy og Træna 44
lensmannskontor har også åpent for publikum i kontortid, og tjenesten håndteres av politiutdannet personell på begge stedene. Bosettingsmønsteret i Ytre Helgeland gir noen utfordringer i forhold til tilgjengelighet og responstid. Befolkningen er ofte avhengig av bil og båt for å komme seg til lensmannskontorene, som er plassert i tre av regionens seks kommuner. Allikevel vil de fleste kunne nå lensmannskontorene i løpet av 45 min. Vi klarer også responstiden i de tettest befolkede områdene. For ca. 6000 innbyggere i øykommunene vil vi ha problemer med å klare responstidskravet utenom kontortid. Straffesaksarbeidet ledes av en politioverbetjent og straffesakskoordinator. De siste årene har det vært fokusert mye på politiarbeid på stedet, samt effektivisering i saksarbeidet. I tillegg har vi prioritert områder som familievold, seksuelle overgrep og narkotika. Etterforskningskapasiteten er økt, og det er opprettet en egen faggruppe innen narkotika og etterretning. Det er etablert gode samarbeidsordninger med kommunene, spesielt gjennom politiråd og SLT ordningen. SLT har spesielt gitt gode samarbeidsrutiner mellom Alstahaug kommune og Alstahaug og Leirfjord lensmannskontor, for eksempel når det gjelder forebyggende arbeid mot unge i faresonen. Kommunen har opprettet full stilling som SLT koordinator. Behov og erfaringer med dagens organisering Dagens organisering fungerer etter forholdene bra, men bemanningssituasjonen er utfordrende. Vi har størst utfordring i forhold til vakt og beredskap. Her klarer vi ikke responstiden ved de to minste lensmannskontorene, på grunn av avstand ut til øyene og manglende båtressurs. Beredskapen er også veldig sårbar når Indre Helgeland har beredskapen for oss og disse skal dekke beredskapen mellom trøndelagsgrensa og Korgfjellet og fra svenskegrensa til Træna fyr. Indre gjør en utmerket jobb for Ytre Helgeland ved at de tar beredskapen, men de har også egne saker og utfordringer. Med knappe ressurser blir det ikke tid til å prioritere patruljetjeneste i Ytre Helgeland. Resultatene viser at Ytre Helgeland er innenfor og på rett vei i forhold til straffesaksbehandlingen. Vi har klart å få ned restansene i regionen, og vi er mer robuste i forhold til kapasitet og saksmengde. Vi har etablert god kompetanse på de viktigste fagfeltene våre, men vi er sårbare innenfor områder hvor vi ser en negativ utvikling. Dette gjelder spesielt nettbasert kriminalitet og miljøkriminalitet. Saker som omhandler vold/familievold og seksuelle overgrep er ressurskrevende, og her er regionen sårbar ved sykdom, ferie og annet fravær. Det er et stort behov for båttjeneste i Ytre Helgeland og her er Sandnessjøen et naturlig midtpunkt med sin kommunikasjonsmessige plassering på kysten. 45
3.12 Region Søndre Helgeland Søndre Helgeland består av kommunen ne Vevelstad, Brønnøysund, Sømna og Vega med til sammen ca 12 000 innbyggere. Brønnøysund er den største kommunen med ca 8000 innbyggere, mens Vevelstad er den minste kommunen med 507 innbyggere. Sømna har 2031 innbyggere, mens Vega har 1244 innbyggere. Brønnøysund har egen lufthavn (med helikopterterminal for flyvning til Norskehavet) og hurtigruteanløp. Alle kommunene harr egne barne- ogg ungdomsskoler og Brønnøysund er regionsenter i forhold til videregående skolegang. Brønnøysundregistrene er den største arbeidsplass utenom Brønnøy kommune med 560 ansatte. I Velfjord har vi en av Europas største kalkgruver og på Sømna har vi Tinee Meierier som er stor på osteproduksjon og genererer mye tungtrafikk til og fra fabrikken. En av de største transportørerr for melk i Norge ligger også på Sømna. Søndre Helgeland har store landbruksområder og en havbruksnæring i vekst. Helee regionen har en økende turisme - spesielt Vega som har verdensarvstatus og befolkningsmengden øker betydelig i tidsrommet juni-septem mber. Søndre Helgeland driftsenhett ble opprettet i 2010, og består av de tre lensmannskontorene Brønnøy og Vevelstad, Sømna og Vega. Driftsenheten ledes av en felles driftsenhetsleder. Oppfølging av regnskap, økonomi ogg resultater r er samlet for driftsenheten og har frigjort mye politikraft hos de to små kontorene. Driftsenheten har en felles turnusliste som ivaretar vakt og beredskap b i alle fire kommunene. Vakt og beredskapstjenesten utøves dels i form av aktiv tjeneste og dels i form av reservetjeneste. Driftsenheten har i tilleggg mannskap på reservetjeneste. Vi har i lengre tid jobbet med å utarbeide andree typer turnuslister slik at vi bedre kan ivareta beredskapstjenesten ved fravær og andre planlagte hendelser. Driftsenheten har godkjent innsatspersonell. Enheten har både instruktører i operative disipliner og avhørsteknikk. I likhet med resten r av Nordland er det store avstander a på Søndre Helgeland som utfordrer oss i forhold til vakt, beredskap og responstid.. Det er ca 40 km mellom Brønnøy lensmannskontor og Sømna lensmannskontor, og det tar ca 35 min med hurtigbåt til Vega. Fra Brønnøysund til Mosjøen er det 166 km og fra Brønnøysund til Sandnessjøen er det 92 km samt to ferger(på 20 og 60 min). I kommunene Brønnøy og Sømna klarer vi stort sett responstidskravene som er satt, men i kommunene Vega og Vevelstad er det en utfordring. Hvis dett passer med fergeavgangene, vil vi klare de fleste stedenee i Vevelstad innen 50 minutter. På Vega er det flere muligheter til transport, men vi vil aldri nå responstidskravet med ferge. Med bruk av båtskyss eller hurtigbåt har vi derimot mulighet for å nå Vega innen de fastsatte tidsfristene. Dette fordrer imidlertid at det er tilgjengelig tjenestebil der vi kommer i land. Per i dag har dette fungert rimelig bra 46
i de fleste tilfellene ved at tjenestemann på Vega har hentet patruljen fra Brønnøy /Sømna. Brønnøysund har bemannet skranke/ publikumsmottak og har åpent hver dag i kontortid. Sømna og Vega lensmannskontor har mer begrenset åpningstid, og stengt enkelte dager i uka Søndre Helgeland registrerte i 2015 totalt 429 straffesaker det utgjør 9 % av den totale mengde straffesaker registrert i gamle Helgeland politidistrikt. Driftsenheten registrerte i samme periode 1380 politioppdrag, hvilket også utgjør 9 % av den totale mengde oppdrag på Helgeland. Anmeldte saker per region Helgeland 2015 Region Søndre 9 % Region Indre 30 % Region Nordre 47 % Region Ytre 14 % Driftsenheten har ingen straffesaksområder som skiller seg svært negativt ut. Narkotikamiljøene er små og oversiktlige, men vi ser en negativ utvikling - spesielt i Brønnøysund og på Vega. Det er trolig en del mørketall både opp mot narkotika, vold, miljø/fauna og trafikk. Ellers har driftsenheten hatt mange familievoldssaker og sedelighetssaker i forhold til størrelsen. Det er ingen asylmottak i driftsenheten nå, men en stadig økende bosetting. Driftsenheten har en egen straffesakskoordinator/etterforskningsleder som gjennomgår og ressurssetter alle saker som kommer inn til enheten. Gjennom denne ordningen har vi klart å få "pasientmodellen" til å fungere til tross for at mye av polititjenesten er basert på reservetjeneste. Det er også etablert tett oppfølging av etterforskningsleder i forhold til de saker som trenger mer grundig etterforskning. Alle politiansatte driver med etterforskning. Driftsenheten har en egen avdeling i Brønnøysund som håndterer forvaltning og sivil rettspleie. Avdelingen ledes av en kontorsjef og de håndterer pass, kjøresedler, våpen, utlegg, tvang, forliksråd, hovedstevnevitne, gjeldsordning mv. Driftsenhetsledelsen deltar i felles politiråd med Brønnøy og Vevelstad kommuner. Det er jevnlige samarbeidsmøter mellom politi og barnevern, og lensmannen i Brønnøy møter ofte i kommunens kriseledelse. Politiet sitter i Konfliktrådets koordineringsgruppe i forbindelse med ungdoms-oppfølging og ungdomsstraff. Driftsenhetsleder deltar i lokalt øvingsforum og drifter dette sammen med helse og brann. Dette har gitt gode relasjoner mellom etatene og et godt samarbeidsklima med alle etater det er naturlig å samarbeide med. 47
Behov og erfaringer med dagens organisering Dagens organisering fungerer samlet sett veldig bra. Utfordringen er vakt og beredskap, der transport ut til Vega og Vevelstad er et problem for å opprettholde responstidskravene. Dette gjelder spesielt i tidsrommet 22-07 når ferjetrafikken stopper. På Vega har lensmannen vært nødt til å rykke ut alene tross manglende IP-godkjenning for å løse tidskritiske oppdrag. Tilbakemeldinger tyder likevel på at publikum er fornøyd med det tilbudet de får i dag. De negative tilbakemeldingene vi får er utrykninger til Vega og Vevelstad samt for liten tilstedeværelse der. Den faktoren som gjør dagens organisering mest sårbar er bemanningen. Med 9 polititjenestemenn, responstidskrav og reservetjeneste 24/7 er vi svært sårbare, og oppgaver må prioriteres bort på grunn av manglende bemanning. Alt av møtevirksomhet og vedlikeholdstrening skjer i Mosjøen/ Drevja og det utgjør 5-6 timer reisetid som går ut over disponibelt personell til vakt og beredskap. Enheten har også vært nødt til å avgi instruktør til treningssamlingene. Ved pågripelser og innbringelser har ikke enheten tilfredsstillende arrestlokaler. På grunn av reservetjeneste er det dessuten en utfordring med bemanning av arrest i tidsrommet 1500-0800. Dette innebærer at transport av arrestant til Mosjøen medfører en kjøretur på min. 5 timer. Driftsenheten er også sårbar i forhold til større hendelser der det er behov for flere ressurser enn vakthavende patrulje. Nærmeste bistandsenhet er Mosjøen som er 162 km unna og en må regne minst 2 timer for at bistand kan være på plass. Flere av polititjenestene er i dag sentralisert til Brønnøysund slik at publikum har blitt vant til at dette er et hovedsete for politiet på Søndre Helgeland. Kommunene er fortsatt ikke alt for langt unna og regionen oppleves som et felles lokalt politi. Politiet er dessuten ofte ute på tjenestestedene og gjennomfører ulike politioppgaver som gjeldsordning, avhør, trafikktjeneste, forebyggende arbeid mv. 3.13 Øysamfunn og båttjeneste på Helgeland Nordland politidistrikt har mange øysamfunn langs kysten - spesielt på Helgeland og flere av disse øyene har forholdsvis mange innbyggere. Vi har små lensmannskontor på flere av øyene, men kontorene preges av få ansatte og mangel på operativt personell. Dersom det oppstår en hendelse som krever politioperativ innsats, må de større driftsenhetene på fastlandet bistå med polititjeneste. Politiet er stort sett avhengig av båttransport for å komme seg ut til øyene, og de båtressursene vi har i Nordland politidistrikt har svært begrenset kapasitet og rekkevidde. Gamle Helgeland politidistrikt har i dag 3 politibåter stedsplassert i Brønnøysund, Sandnessjøen og Onøy. Båtene er små, gamle og lite funksjonelle - og heller ikke utstyrt på en slik måte at de kan brukes i vakt- og beredskapssammenheng 24/7. Båtene er ikke dimensjonert eller innredet for å ivareta politiets behov ved utrykning, transport av innsatspersonell og utstyr, transport av pågrepne, eller å bruke båtene som kontorsted ved publikumskontakt. Den største begrensningen ligger nok likevel i at båtene er for små og dårlig utrustet til å takle "storhavet" på en sikker og forsvarlig måte gjennom alle årstider. Tre av lensmannskontorene på Helgeland har ikke annen fastlandsforbindelse enn ferge og hurtigbåt på dag/kveldstid. Det gjelder lensmannskontorene på Vega, Herøy og Dønna og Lurøy og Træna, med til sammen 6800 innbyggere. I tillegg kommer Nesnaøyene. Utenom fergetidene og på natten må politiet ha skyssbåt eller helikopter-transport for å frakte politimannskap til øysamfunnene for oppdrag som krever politiets bistand og tilstedeværelse. Det samme gjelder mer krevende oppdrag på dagtid, som for eksempel 48
innbringelser, pågripelser, ransaking mv, der de små kontorene ikke har egne ressurser til å håndtere slike oppdrag. Unntatt er Lurøy og Træna, som har eget operativt personell. De siste 10 årene har oppdrag på ettermiddag, kveld, natt og helg blitt løst av mannskap fra regionssentrene, men dette er en ressurskrevende ordning. Dersom de små lensmannskontorene skal settes i stand til å nå de målene som er satt i forhold til nærhet, tilgjengelighet og en styrket vakt- og beredskap, forutsetter det enten en styrking av mannskapet eller et mer "mobilt politi" som settes i stand til å håndtere de oppdragene som oppstår. Her kan to alternative løsninger til dagens situasjon tenkes: 1. De små kontorene styrkes med politioperativt mannskap, slik at de evner å ivareta vakt- og beredskapen selv. 2. De små kontorene blir samlokalisert med regionskontorene og inngår i vakt- og beredskapstjenesten som utføres fra dagens regionskontor. Alternativ 2 forutsetter imidlertid større nærhet, tilgjengelighet og mobilitet. En forutsetning vil være at Nordland politidistrikt går til anskaffelse av en ny politibåt, der båtens størrelse, innredning og tekniske utrustning er slik at båten kan brukes døgnet rundt gjennom hele året (kun begrenset av værforholdene noen dager i året). En politibåt bør i så fall plasseres i Sandnessjøen, som vil være et geografisk midtpunkt i et naturlig ansvarsområde med Vega i sør og Rødøy i nord. Uavhengig av om arbeidsgruppens forslag blir fulgt eller ikke, så må vi forvente en ny tjenestestedstruktur i løpet av 2017. Det kan bli en realitet at de fleste små lensmannskontorene i gamle Helgeland politidistrikt blir samlokalisert med dagens regionkontor i Brønnøysund, Sandnessjøen, Mosjøen og Mo i Rana. Vi må forvente kamp fra lokalsamfunn som ønsker å beholde sine lensmannskontor, og det er viktig å være tydelig på hva politiet kan tilby av tilgjengelighet og nærhet i evt. erstatning for stedlig lensmann. Arbeidsgruppen har sett på muligheten for å kunne sikre politiets oppgaveløsning og nærhet til øysamfunnene med en egnet politibåt, og hvorvidt dette kan være et bedre tilbud til øysamfunnene enn hva som er situasjonen i dag. Forutsetningen for å lykkes med en slik ordning må være en politibåt av en viss størrelse og båtkyndig mannskap, samt at båten er tilgjengelig 24/7 i beredskapssammenheng. I tillegg kommer den ordinære daglig/ukentlige bruken av båten for å ivareta politiets rolle og arbeidsoppgaver i øysamfunnet. Båten må kunne brukes som: mobilt kontor for Vega, Herøy, Dønna, Lurøy, Træna og evt. Rødøy transport av vakt-, beredskaps- og innsatspersonell og deres utrustning forebyggende arbeidsoppgaver Egnet båt i en slik sammenheng kan være en Targa på 35 til 40 fot eller en lignende B- klassifisert båttype. Båten må kunne brukes som "lensmannskontor på kjøl", mobilt for politiet og som et tilbud for drøyt 8000 fastboende i våre øysamfunn på Helgeland. Her kan det også nevnes at innbyggerantallet i Herøy og Dønna blir nesten fordoblet i sommerhalvåret av tilreisende til egne hytte- og fritidseiendommer. Øvrige øykommuner opplever tilsvarende. Etter arbeidsgruppens vurdering vil en slik politibåt kunne være et godt alternativ til dagens små lensmannskontor. Alternativt kan politibåten være et viktig supplement til disse kontorene. Politiet vil med en politibåt kunne øke den forebyggende aktiviteten på øyene og møte øyfolket der de bor, vi blir mer synlige til alle døgnets tider og vi kan raskere respondere for å ivareta liv, legeme, helbred. 49
Den store utfordringen vil imidlertid være investering i ny og funksjonell politibåt på Helgeland. Interne kostnadsberegninger tilsier at politidistriktet i overskuelig fremtid ikke vil ha økonomi til å foreta en slik investering selv om de stedlige lensmannskontorene samtidig legges ned. Utregninger tilsier likevel at selve driften av en politibåttjeneste på Helgeland kan være lønnsom under forutsetning av at man samtidig avvikler drift ved de fire nevnte lensmannskontorene. Arbeidsgruppen finner det vanskelig å kunne anbefale politibåt på Helgeland så lenge det ikke er avklart finansiering for en slik polititjeneste. Vi er likevel ikke i tvil om at det beredskapsmessig vil være en styrke for Nordland politidistrikt spesielt for Ytre Helgeland å etablere en politibåttjeneste som beskrevet. Det anbefales derfor at politidistriktet jobber videre med dette. 4 Vurdering av alternativer 4.1 Overordnet organisasjonsmodell Justisministeren har besluttet overordnet organisasjonsmodell for politidistriktene. 4 Politimester Visepolitimester Stab for kommunikasjon Stab for HR og HMS Stab for virksomhetsstyring PST Felles enhet for operativ tjeneste Felles enhet for påtale Geografiske driftsenheter Geografiske driftsenheter Geografiske driftsenheter Felles enhet for etterretning, forebygging og etterforskning Felles enhet for utlending, forvaltning og sivil rettspleie For Nordland betyr det at det skal etableres følgende funksjonelle driftsenheter: Felles enhet for operativ tjeneste Felles enhet for utlending, forvaltning og sivil rettspleie Felles enhet for påtale Felles enhet for etterretning, forebyggende og etterforskning PST Det skal videre etableres følgende stabsfunksjoner: Stab for virksomhetsstyring Stab for HR og HMS Stab for kommunikasjon Politidistriktene bestemmer selv antall og inndeling i geografiske driftsenheter. Endringene i tjenesteenheter og tjenestesteder og alternative tjenestestedsstrukturer vil handle om hvordan GDE`ene bygges opp. 4 Brev fra Justis- og beredskapsdepartementet 17.02.2016: Overordnet organisasjonsmodell i politidistriktene - Beslutning 50
Geografiske og funksjonelle driftsenheter ligger på samme organisatoriske nivå (nivå 2). Hoveddelen av politiarbeidet utøves i de geografiske driftsenhetene. De funksjonelle driftsenhetene skal bygges opp for å støtte de geografiske driftsenhetene med rådgivning, kapasitetsforsterkning og spesialistkompetanse, og skal håndtere bestemte oppgaver, sakstyper eller fagområder som uttrykkelig ligger til de funksjonelle driftsenhetene. I Nordland politidistrikt iverksettes de funksjonelle driftsenhetene og lederstøttestabene fra 1. mai 2017. Den nye operasjonssentralen i Bodø overtar ansvaret for hele Nordland 31. mai 2017, og de gamle operasjonssentralene i Harstad, Mosjøen og Bodø avvikles fra samme tidspunkt. 4.2 Alternative tjenestestedsstrukturer og vurdering av de mest aktuelle. Det foreligger sentrale krav og føringer for endring av tjenestestedsstruktur, bl.a: Responstid (Se pkt. 2.5 for utfyllende info) Maks 45 min kjøretid til nærmeste tjenestested for 90 % av innbyggerne Alle kommuner skal ha politikontakt Politiråd skal søkes etablert i alle kommuner Politi og kommune skal utvikle forpliktende handlingsplaner for forebyggende tjeneste I Politianalysen legges det opp til nesten en halvering av antall tjenestested Arbeidsgruppa har gått gjennom dagens situasjon og alle de innspill som er kommet inn gjennom workshops fra dagens regioner, faggrupper, kommuner og enkeltpersoner. Mange har kommentert både fordeler og ulemper med dagens løsning og hvordan man ser for seg en best mulig struktur i "nye" Nordland politidistrikt. Arbeidsgruppa har sett på alle innspill og sammenholdt disse med de overordnede mål og tiltak i Nærpolitireformen. På denne bakgrunn foreslås det endringer i antall tjenestesteder og tjenesteenheter. Arbeidsgruppa har hatt en meget stor mengde saksmateriale tilgjengelig, og har forsøkt å holde en "rød tråd" gjennom arbeidet når de ulike alternativer har vært vurdert. Det har vært viktig å etablere like polititjenester for publikum i hele distriktet, og i vurderingene er det blant annet lagt vekt på: Befolkningstetthet og befolkningstyngdepunkt Geografi, infrastruktur, øysamfunn Forsvarlig avstand mellom tjenestestedene (mulighet for ressursstøtte) Antall politioppdrag og kriminalitet Vakt og beredskapstjeneste Herunder etablerte vaktsamarbeid Publikumsekspedisjon Etterforskning Forebygging og samarbeid med andre Ivaretakelse av sivil rettspleie, forvaltning og andre polititjenester Forslag til antall tjenestesteder og tjenesteenheter er listet opp for hver av dagens regioner slik at oppbyggingen blir lik presentasjonen av dagens situasjon i kapittel 3. Forslagene tar først for seg det/de mest aktuelle alternativene og vurderer disse kort. Deretter har arbeidsgruppen vurdert hvordan tjenesteenheten og vaktområdet bør være organisert og hvor tjenesteenhetsleder bør stedsplasseres. Sammen med det mest aktuelle alternativet følger en risiko- og sårbarhetsvurdering. Dette er en ugradert 51
versjon og vil derfor ikke kunne inneholde detaljer om politiets beredskap slik som antall personer på vakt mv. Vurderingen vil likevel gi et bilde på hvilke konsekvenser forslaget medfører. Arbeidsgruppen har avslutningsvis vurdert antall geografiskeg e enheter, og hvor det er mest hensiktsmessig å plassere hovedsetett i GDE. 4.3 Region Lofoten 4.3.1 Alternativ organisering Arbeidsgruppen har for denne regionen vurdert kun 1 alternativ til antall tjenestested: 1. Svolvær politistasjon og Vest-Lofoten lensmannskontor opprettholdes som i dag. 4.3.2 Vurdering av det/ /de mest aktuelle alternativene. Det vil ikke være mulig å imøtekomme pålagte kvalitetskrav og andre målsettinger med bare ettt tjenestested i Lofoten, hverkenn med utgangspunkt i ett av dagens tjenestesteder, eller om man så hadde etablert et nytt. Det har h heller ikke vært noe alternativ for arbeidsgruppen å utvide med flere tjenestesteder. Polititjenesten i Lofoten har vært driftet med to tjenestested over tid, og det har over mange årr vært et vaktsamarbeid mellom disse. Hensynet t til geografi, befolkningsmønsterr og kriminalitetsbilde tilsier fortsatt to tjenestesteder i Lofoten. Disse D tjenestestedene må bemannes og driftes slik at det oppnås en mest mulig kostnadseffektiv drift særlig innenfor funksjoner som forutsetter operativ nærhet/tilstedeværelse til situasjonene. Når arbeidsgruppen har vurdert kun et alternativ har det bakgrunn i tilbakemeldinger fra ansatte og kommuner, samt hvordan tjenesten utøves i dag.. Det er også tatt hensyn til at innbyggerne i kommunenee rundt Svolvær og Leknes vil haa en akseptabel reiseavstand inn til de to tjenestestedene som i dag. 4.3.3 Tjenesteenhet Region Lofoten foreslås etablert som en felles tjenesteenhet bestående av Svolvær politistasjon og Vest-Lofoten lensmannskontor. En felles organisasjon fremstår som det mestt aktuelle for å oppfylle målene i nærpolitireformen. Det er allerede etablert en god vakt og beredskaps- tjeneste i regionen,, og enheten ansees å fylle de krav somm settes til en tjenesteenhet. Leder avv tjenesteenheten anbefaless stedsplassert i Svolvær, og bakgrunn for valg av Svolvær politistasjon som senter i tjenesteenhet Lofoten er flere. I 2013 fikk Svolvær nytt politihus bygd etter dagens krav til politibygg. Bygget inneholder blant annet modernee kriminalteknisk lab, parolesal til ca 60 personer, vaktrom, modernee arrester med ventecelle, advokatrom, luftecelle medd dagslys, og godkjent hundestall med bakgård hvor politiet kan jobbe uten innsyn. Det er 30 års leieavtale på bygget, og alarmanlegget kan synkroniseres med ny operasjonssentral i 52
Bodø. Svolvær har siden 2010 vært utpekt som driftsenhetssted i Lofoten, og regionleder har hele tiden vært stedsplassert i Svolvær. Videre har fellesfunksjoner som straffesakskoordinator, kriminaltekniker, hundefører og UP over mange år hatt sitt utgangspunkt i Svolvær. Disse fellesressursene gjør det lettere å yte bistand, også mot Vesterålen. Tjenestestyringen i regionen utføres likeledes fra Svolvær i dag. I tillegg kan nevnes at Lofoten tingrett er stedsplassert i Svolvær og Svolvær politistasjon har en etablert påtaleseksjon med påtalejurister og kontorstøtte. 4.3.4 Risiko og sårbarhetsvurdering tjenesteenhet Lofoten Vakt og beredskap Vakt og beredskap ivaretas i dag fra Leknes og Svolvær. Ny organisering vurderes ikke å påvirke responstid eller tilgjengelighet i forhold til dagens organisering. Forebygging Opprettelse av politikontakt i hver kommune vil gi et bedre samarbeid både med kommunene og andre eksterne aktører som det er naturlig å samarbeide med. En politikontakt kan i større grad drive målrettet forebygging sammen med kommunene og andre, og et tettere samarbeid vil bidra til at riktige tiltak blir satt inn på rett sted til rett tid. Politikontakten skal ihht intensjonen styrke det forebyggende og tverrfaglige arbeidet med kommunene gjennom ukentlig dialog og kontakt. Dette sammen med utvikling av politiråd vil gi ett utvidet fokus på det tverretatlige forebyggende arbeidet. Effektivisering av politiets tjenestestruktur skal gi politiet økt kapasitet, slik at den rollen politiet har som forebygger gjennom tilstedeværelse, oppdagelsesrisiko og premissleverandør for konsekvens vil bli styrket. Totalt sett er vurderingen at politiets rolle innen forebygging av kriminalitet vil bli styrket. Etterforsking Etterforskning er i dag en regionoppgave uten særlige muligheter til å få bistand fra større fagmiljø. Med organisering i tjenesteenheter, geografiske driftsenheter, og en funksjonell enhet for blant annet etterforskning, vil enheten få større fagmiljø å støtte seg på. Spesialisering og større fagmiljø vil også bidra til at intern læring og dialog i vanskelige saker bedres. I nærpolitireformen er etterforskningsløftet og politiarbeid på stedet sentrale begreper. Gjennom etterforskningsløftet skal kompetansen økes i politidistriktet, og det skal etableres systemer slik at alle saker går gjennom en lik håndtering og vurdering uavhengig av hvor i Nordland hendelsen skjer. Gjennom politiarbeid på stedet skal patruljene gjøres i stand til å utføre mer etterforskningsarbeid ute der hendelsen skjer. Dette vil gi en kvalitativt bedre og mer effektiv etterforskning, samt raskere saksbehandling, og løftet vil både komme i form av nye teknologiske løsninger og økt kompetanse. Vurderingen er at når politiet har gjennomført de foreslåtte endringer vil etterforskingen i Lofoten være styrket. Lokalkunnskap Lokalkunnskap vil opprettholdes ved at mannskapene videreføres i patruljen som i dag. Ukentlig formalisert samarbeid mellom kommune og politi vil styrke kunnskapen og erfaringsdeling kan gi politiet ny innsikt i kommunale utfordringer. Det samme gjelder utvikling av politiråd. Økonomi og administrative forhold Da en ikke gjør noe med tjenestestedstrukturen i Lofoten i forhold til dagens organisering vil en ikke oppnå økonomisk gevinst innenfor EBA. En sammenslåing vil heller ikke gi personellmessig gevinst i nevneverdig grad. 53
4.4 Region Vesterålen 4.4.1 Alternativ organisering Arbeidsgruppen har vurdert tre t alternative organisasjonsstrukturer i Vesterålen: 1. Sammenslåing mellomm lensmannskontorene Sortland,, Hadsel, Bø, Øksnes og Lødingen med kontorsted på Sortland. Andøy lensmannskontor opprettholdes. 2. Sammenslåing mellomm lensmannskontorene Sortland,, Hadsel, Bø, Øksnes, Lødingen og Andøy med kontorsted på Sortland. 3. Opprettholdelse av ett eller fleree av lensmannskontorene i Hadsel, Bø, Øksnes eller Lødingen, i tillegg til Sortland og Andøy lensmannskontor. 4.4.2 Vurdering av det/ /de mest aktuelle alternativene. Av de nevnte alternativene fremstår alternativ 1 som det mest aktuelle. Dette underbygges av tilbakemeldinger arbeidsgruppen har fått fraa de ansattee i regionenn og hvordan tjenestenn - inkludert vakt og beredskap - håndteress i dag. Det t skal likevel nevnes at blant annet lensmannen i Øksnes er bekymret for at en sammenslåing av lensmannskontorene vil redusere politiets muligheter til å være et "nært" politi. Alternativ 2 ansess lite hensiktsmessig når man ser på avstand til og befolkningstetthet på Andøy. Det er 90 minutter kjøreavstandd mellom Sortland og Andøy, og avstandenn anses for stor til å kunne utøve polititjeneste i området med utgangspunkt fraa Sortland. Når det gjelder alternativ 3 er de aktuelle tjenestestedenee vurdert som små tjenestesteder uten mulighet til å utøve tilfredsstillende vakt og beredskapstjeneste på egenn hånd. Det er alleredee etablert et vaktsamarbeid i regionen og det vil væree hensiktsmessig med et felles oppmøtested for alle operative mannskaper. Flere av de små tjenestestedene har reduserte åpningstider i dag og begrensede muligheter til å opprettholdo de gode fagmiljø. Når arbeidsgruppen vurdererr alternativ 1 som det mest aktuelle, er dett fordi avstanden mellom Sortland og de mindre kontorene er så kort at det err forsvarlig å ha en felles vakt og beredskapstjeneste. Sammenslåing av disse lensmannskontorene vil gi mer politikraft. Herunder er det tatt hensyn til befolkningstetthet, avstanderr og infrastruktur, samt antall politioppdrag og sakstilfang. Innbyggerne i kommunene rundt Sortland vil ha en akseptabel reiseavstand inn til Sortlandd lensmannskontor. 4.4.3 Tjenesteenhet Region Vesterålen foreslåes etablert som en tjenesteenhet bestående avv Sortland lensmannskontor og Andøy lensmannskontor. Dettee fremstår somm det mest aktuelle alternativet for å oppfylle målene i nærpolitireformen. Det er allerede etablert et vaktansees å samarbeid ogg enheten fylle de krav som settes til en tjenesteenhet. Leder av tjenesteenheten anbefales stedsplassert på Sortland som er det største tjenestestedet i regionen, og vaktområdet er sammen- fallende med tjenesteenheten. 54
4.4.4 Risiko og sårbarhetsvurdering tjenesteenhet Vesterålen Vakt og beredskap Vakt og beredskap ivaretas i dag av en samlet styrke mannskaper fra Sortland lensmannskontor. Beredskapen er ivaretatt hele døgnet og dekker Vesterålen foruten Andøy lensmannskontor. Andøy lensmannskontor dekker deler av beredskapen selv, men understøttes av patruljen på Sortland. Ny organisering vurderes i forhold til forslaget ikke å påvirke responstid eller tilgjengelighet i forhold til dagens organisering. Forebygging Opprettelse av politikontakt i hver kommune vil gi et bedre samarbeid både med kommunene og andre eksterne aktører som det er naturlig å samarbeide med. En politikontakt kan i større grad drive målrettet forebygging sammen med kommunene og andre, og et tettere samarbeid vil bidra til at riktige tiltak blir satt inn på rett sted til rett tid. Politikontakten skal ihht intensjonen styrke det forebyggende og tverrfaglige arbeidet med kommunene gjennom ukentlig dialog og kontakt. Dette sammen med utvikling av politiråd vil gi ett utvidet fokus på det tverretatlige forebyggende arbeidet. Effektivisering av politiets tjenestestruktur skal gi politiet økt kapasitet, slik at den rollen politiet har som forebygger gjennom tilstedeværelse, oppdagelsesrisiko og premissleverandør for konsekvens, vil bli styrket. Totalt sett er vurderingen at politiets rolle innen forebygging av kriminalitet vil bli styrket. Etterforsking Etterforskning er i dag en regionoppgave uten særlige muligheter til å få bistand fra større fagmiljø. Med organisering i tjenesteenheter, geografiske driftsenheter, og en funksjonell enhet for blant annet etterforskning, vil enheten få større fagmiljø å støtte seg på. Spesialisering og større fagmiljø vil også bidra til at intern læring og dialog i vanskelige saker bedres. I nærpolitireformen er etterforskningsløftet og politiarbeid på stedet sentrale begreper. Gjennom etterforskningsløftet skal kompetansen økes i politidistriktet, og det skal etableres systemer slik at alle saker går gjennom en lik håndtering og vurdering uavhengig av hvor i Nordland hendelsen skjer. Gjennom politiarbeid på stedet skal patruljene gjøres i stand til å utføre mer etterforskningsarbeid ute der hendelsen skjer. Dette vil gi en kvalitativt bedre og mer effektiv etterforskning, samt raskere saksbehandling, og løftet vil både komme i form av nye teknologiske løsninger og økt kompetanse. Vurderingen er at når politiet har gjennomført de foreslåtte endringer vil etterforskingen i Vesterålen bli styrket. Lokalkunnskap Lokalkunnskap vil opprettholdes ved at mannskapene videreføres i patruljen som i dag. Ukentlig formalisert samarbeid mellom kommune og politi vil styrke kunnskapen, og erfaringsdeling kan gi politiet ny innsikt i kommunale utfordringer. Det samme gjelder utvikling av politiråd. Økonomi og administrative forhold Ny organisering vil gi en økonomisk gevinst når det gjelder sparte EBA utgifter (husleie, strøm mv). En sammenslåing vil derimot ikke gi noen personellmessig gevinst i nevneverdig grad. En kan forvente en besparelse i antall kjøretøy i tjenesteenheten. 55
4.5 Region Ofoten 4.5.1 Alternativ organisering Arbeidsgruppen har vurdert to t alternative organisasjonsstrukturer i Ofoten: 1. 2. Lensmannskontorene i Tysfjord og Ballangen slås sammen med politistasjon. Vestsiden av Tysfjord inngår i nytt tjenestested på Narvik innhavet. Lensmannskontoret i Ballangen slås sammen med Narvik politistasjon. Tysfjord lensmannskontor opprettholdes. 4.5.2 Vurdering av det/ /de mest aktuelle alternativene. Mange prosesser er allerede gjennomført eller igangsatt i Ofoten og polititjenestenn er alleredee lagt opp rundt Narvik politistasjon. Lensmannskontoret som i dag betjener Evenes og Tjeldsund vil ved deling av Midtre Hålogaland inngå i Troms politidistrikt. Evenes og Tjeldsund foreslåes lagt inn under ansvarsområdet til Narvikk politistasjon med et kontor på Evenes Lufthavn som tidvis bemannes. Ballangen kommune har allerede gitt uttrykk for at de er positive til t en sammenslåing med Narvik politistasjon, og i Tysfjord er det igangsatt en prosess med felles lensmannskontor på Innhavet (se pkt. 4.6) som omfatter vestsiden av Tysfjord. Når arbeidsgruppen har vurdert kun to alternativer har det bakgrunn b i tilbakemeldinger fra ansatte og kommuner, samt hvordan tjenestenn utøves i dag. d Det er r tatt hensyn til befolkningstetthet, reiseavstander, infrastruktur og rekrutteringsmuligheter. De fleste nnbyggerne i kommunene rundt Narvikk vil ha en akseptabel reiseavstand inn til Narvik politistasjon, og Tysfjord vestside vil få et forbedret tilbud gjennom et lensmannskontor på Innhavet. På Evenes lufthavn vil dett fortsatt være et politikontor somm bemannes etter behov. Arbeidsgruppen anbefaler på denne bakgrunn alternativ 1. 4.5.3 Tjenesteenhet Region Ofoten unntatt vestsiden av Tysfjord -foreslåes etablert som en egen tjenesteenhet bestående av Narvik politistasjon. Organiseringen fremstår som det mest aktuelle for å oppfylle målene i nærpolitireformen. Det er e allerede i dag etablert en god vakt- v og beredskapstjeneste i regionen, og enheten ansees å fylle de krav somm settes till en tjenesteenhet. Leder av enheten anbefales stedsplassert i Narvik, og vaktområdet vill være sammenfallendee med tjenesteenheten. 56
4.5.4 Risiko og sårbarhetsvurdering tjenesteenhet Ofoten Vakt og beredskap Vakt og beredskap i regionen ivaretas allerede i dag fra Narvik politistasjon. Vaktregionen opprettholdes i all hovedsak i samme geografiske størrelse, med unntak av Tysfjord vestside. Ansvaret for vestsiden av Tysfjorden foreslås overført til tjenesteenhet Indre Salten og nytt lensmannskontor på Innhavet. Ny organisering vurderes i forhold til forslaget ikke å påvirke responstid eller tilgjengelighet negativt i forhold til dagens organisering. Når det gjelder Tysfjord vestside vil innbyggerne oppleve en forsterket beredskap. Forebygging Opprettelse av politikontakt i hver kommune vil gi et bedre samarbeid både med kommunene og andre eksterne aktører som det er naturlig å samarbeide med. En politikontakt kan i større grad drive målrettet forebygging sammen med kommunene og andre, og et tettere samarbeid vil bidra til at riktige tiltak blir satt inn på rett sted til rett tid. Politikontakten skal ihht intensjonen styrke det forebyggende og tverrfaglige arbeidet med kommunene gjennom ukentlig dialog og kontakt. Dette sammen med utvikling av politiråd vil gi ett utvidet fokus på det tverretatlige forebyggende arbeidet. Effektivisering av politiets tjenestestruktur skal gi politiet økt kapasitet, slik at den rollen politiet har som forebygger gjennom tilstedeværelse, oppdagelsesrisiko og premissleverandør for konsekvens, vil bli styrket. Totalt sett er vurderingen at politiets rolle innen forebygging av kriminalitet blir styrket. Etterforsking Etterforskning er i dag en regionoppgave uten særlige muligheter til å få bistand fra større fagmiljø. Med organisering i tjenesteenheter, geografiske driftsenheter, og en funksjonell enhet for blant annet etterforskning, vil enheten få større fagmiljø å støtte seg på. Spesialisering og større fagmiljø vil også bidra til at intern læring og dialog i vanskelige saker bedres. I nærpolitireformen er etterforskningsløftet og politiarbeid på stedet sentrale begreper. Gjennom etterforskningsløftet skal kompetansen økes i politidistriktet, og det skal etableres systemer slik at alle saker går gjennom en lik håndtering og vurdering uavhengig av hvor i Nordland hendelsen skjer. Gjennom politiarbeid på stedet skal patruljene gjøres i stand til å utføre mer etterforskningsarbeid ute der hendelsen skjer. Dette vil gi en kvalitativt bedre og mer effektiv etterforskning, samt raskere saksbehandling, og løftet vil både komme i form av nye teknologiske løsninger og økt kompetanse. Vurderingen er at når politiet har gjennomført de foreslåtte endringer vil etterforskingen i Ofoten bli styrket. Lokalkunnskap Lokalkunnskap vil opprettholdes ved at mannskapene videreføres i patruljen som i dag. Ukentlig formalisert samarbeid mellom kommune og politi vil styrke kunnskapen, og erfaringsdeling kan gi politiet ny innsikt i kommunale utfordringer. Det samme gjelder utvikling av politiråd. Økonomi og administrative forhold Ny organisering vil gi en økonomisk gevinst i forhold til sparte EBA utgifter. En sammenslåing vil derimot ikke gi en personellmessig gevinst i nevneverdig grad. 57
4.6 Region Indre Salten 4.6.1 Alternativ organisering Arbeidsgruppen har vurdert tre alternative organisasjonsstrukturer i Indre Salten: 1. Saltdal og Beiarn lensmannskontor slås sammen med Fauske og Sørfold lensmannskontor på Fauske. Lensmannskontorene i Hamarøy, Steigen og halve Tysfjord (Tysfjord vest med Drag og omegn) slås sammen til et felles kontor plassert på Innhavet i Hamarøy kommune. 2. Lensmannskontorene i Saltdal og Beiarn, Fauske og Sørfold, Hamarøy og Steigen slås sammen til ett kontor på Fauske. Tysfjord slås sammen med Narvik politistasjon. 3. Saltdal og Beiarn lensmannskontor slås sammen med Fauske og Sørfold lensmannskontor på Fauske. En eller begge av lensmannskontorene i Hamarøy og Steigen består og Tysfjord slås sammen med Narvik politistasjon. 4.6.2 Vurdering av det/de mest aktuelle alternativene. Av de nevnte alternativene fremstår alternativ 1 som det mest aktuelle. Dette underbygges av de tilbakemeldinger arbeidsgruppen har fått fra ansatte og kommuner og erfaringer med hvordan tjenesten - inkludert vakt og beredskap - har fungert frem til i dag. Forslaget innebærer at Tysfjord kommune deles mellom to tjenesteenheter, men dette er mulig innenfor et politidistrikt. Her finner man lokale løsninger hva gjelder politikontakt, deltakelse i politiråd og evt. sivil rettspleie. Alternativ 2 ansees lite hensiktsmessig når en tar hensyn til avstanden fra Fauske til innbyggerne i Hamarøy og Steigen. Responstidkravet vil ikke være mulig å oppfylle, heller ikke kravet om at innbyggerne skal nå et tjenestested innenfor 45 minutter. Når det gjelder alternativ 3 er de aktuelle tjenestestedene vurdert som små tjenestesteder uten mulighet til å utøve tilfredsstillende vakt og beredskapstjeneste på egen hånd. Det er allerede i dag etablert et vaktsamarbeid i regionen, og sammenslåing vil gi mer politikraft. Det er dessuten en utfordring for innbyggerne på Tysfjord vestside å få bistand fra politiet hvis dette skal betjenes fra Narvik (lang reiseavstand og ferge). Pr tiden er det etablert en midlertidig avtale mellom Hamarøy lensmannskontor og Narvik politistasjon (Narvik) der Hamarøy dekker Tysfjord vestside. Når arbeidsgruppen mener at alternativ 1 er det mest aktuelle alternativet, er det blant annet tatt hensyn til befolkningstetthet, avstander og infrastruktur. Avstanden fra både Narvik og Fauske er for lang til at de aktuelle kommunene kan betjenes derfra. Lager man et nytt tjenestested på Innhavet vil dette kunne dekke både Hamarøy, Steigen og Tysfjord vestside. Innbyggerne i kommunene rundt dette tjenestestedet vil ha en akseptabel reiseavstand inn til Innhavet, og en vil kunne bemanne kontoret slik at vakt og beredskap dekkes på en betryggende måte. 58
4.6.3 Tjenesteenhet Region Indre Salten foreslås etablert som en tjenesteenhet bestående b av et lensmannskontor på Fauske som dekker kommunene Fauske, Sørfold, Saltdal og Beiarn, og et lensmannskontorr på Innhavet som dekker kommunenek e Hamarøy, Steigen S og Tysfjord vestside. OrganiserinO gen fremstår som den d mest aktuelle for å oppfylle o målene i nærpoliti- reformen. r Enheten E ansees å fylle de krav k som settes til en tjenesteenhet. Leder L av enheten anbefales stedsplasses ert på Fauske F som er det største tjenestestedet - og vaktområdev et vil være sammenfalls ende med tjenesteenheten. 4.6.4 Risiko og sårbarhetsvurdering tjenesteenhet Indre Salten Vakt og beredskap Vakt og beredskap ivaretas allerede i dag av Fauske og Sørfold lensmannskontor, og delvis av Hamarøy og Steigen lensmannskontor. I forslag til ny organisering foreslår en å samle polititjenesten i Nord Salten i et felles kontor på Innhavet som også får ansvaret for Tysfjord vestside. Sammenslåing vill gi mer politikraft, og ny organisering vil styrke vakt og beredskapstjenestenn i Nord Salten. For tjenesteenheten totalt vil forslagett til ny organisering ikke påvirke responstid eller tilgjengelighet negativt i forhold til dagens organisering. Vaktregionen oppretthold es i all hovedsak i samme geografiske område og beredskapen betjenes fra Fauske og Innhavet. Forebygging Opprettelse av politikontakt i hver kommune vil gi et bedre samarbeid s både med kommunene og andre eksterne aktører som det er naturlig å samarbeide med. En politikontakt kan i større grad drive målrettet forebygging sammen medd kommunene og andre, og et tettere samarbeid vil bidraa til at riktige tiltak blir satt inn på rett sted til rett tid. Politikontaktenn skal ihht intensjonenn styrke det forebyggende og tverrfaglige arbeidet med kommunene gjennom ukentlig dialog og kontakt. Dette sammen med utvikling av politiråd vil gi ett utvidet fokus på det tverretatligee forebyggende arbeidet. Effektivisering av politiets tjenestestruktur skal gi politiet økt kapasitet, slikk at den rollen politiet har som forebygger gjennom tilstedeværelse, oppdagelsesrisiko og premissleverandørr for konsekvens, vil bli styrket. Totalt sett er vurderingen at politiets rolle innen forebygging av kriminalitet vil bli styrket. Etterforsking Etterforskning er i dag en regionoppgave uten særlige muligheter til å få bistand fra f større fagmiljø. Med organisering i tjenesteenheter, geografiske driftsenheter, og en funksjonell enhet for blant annet etterforskning, vil enheten få større fagmiljø å støtte seg på. Spesialisering og større fagmiljøø vil også bidra til at intern læring og dialog i vanskelige saker forbedres. I nærpolitireformen er etterforskningsløftett og politiarbeid på 59
stedet sentrale begreper. Gjennom etterforskningsløftet skal kompetansen økes i politidistriktet, og det skal etableres systemer slik at alle saker går gjennom en lik håndtering og vurdering uavhengig av hvor i Nordland hendelsen skjer. Gjennom politiarbeid på stedet skal patruljene gjøres i stand til å utføre mer etterforskningsarbeid ute der hendelsen skjer. Dette vil gi en kvalitativt bedre og mer effektiv etterforskning, samt raskere saksbehandling, og løftet vil både komme i form av nye teknologiske løsninger og økt kompetanse. Vurderingen er at når politiet har gjennomført de foreslåtte endringer vil etterforskingen i Indre Salten bli styrket, spesielt i Nord Salten. Lokalkunnskap Lokalkunnskap vil opprettholdes ved at mannskapene videreføres i patruljen som i dag. Ukentlig formalisert samarbeid mellom kommune og politi vil styrke kunnskapen, og erfaringsdeling kan gi politiet ny innsikt i kommunale utfordringer. Det samme gjelder utvikling av politiråd. Økonomi og administrative forhold Ny organisering på Fauske vil gi økonomisk gevinst ved at husleien i Saltdal og Beiarn bortfaller. Det er vanskelig å si om ny organisering på Innhavet vil gi en gevinst i sparte EBA utgifter da en ikke vet hva husleien i nytt bygg på Innhavet vil koste. En sammenslåing vil sannsynligvis ikke gi noen personellmessig gevinst for enheten. 4.7 Region Sentrum Salten 4.7.1 Alternativ organisering Arbeidsgruppen har vurdert 2 alternative organisasjonsstrukturer i Sentrum Salten. 1. Bodø politistasjon opprettholdes med egne tjenestesteder på øyene Værøy og Røst. 2. Bodø Politistasjon opprettholdes. Værøy og Røst lensmannskontor avvikles og betjenes fra Bodø ved behov. 4.7.2 Vurdering av det/de mest aktuelle alternativene Av de nevnte alternativene fremstår alternativ 1 som det mest aktuelle. Dette underbygges av tilbakemeldinger fra kommunene Værøy og Røst og de utfordringer som ligger i infrastruktur og reiseavstand mellom Bodø og Værøy og Røst. Samarbeidet mellom Bodø politistasjon og Værøy og Røst lensmannskontor har over tid vært godt og det er funnet gode løsninger for håndtering av vakt og beredskap, forebyggende tjeneste, etterforsking og sivile oppgaver. Alternativ 2 ansees lite hensiktsmessig når man ser på avstanden og reisemulighetene mellom Værøy og Røst og Bodø. Hverken på Værøy eller Røst vil man kunne oppfylle kravet om at innbyggerne skal nå et tjenestested innenfor 45 minutter. Selv om disse tjenestestedene vil være små med et minimalt antall ansatte, vil man likevel oppfylle minstekravet for et tjenestested med dagens ordning. Når arbeidsgruppen mener at alternativ 1 er det mest aktuelle, er det blant annet tatt hensyn til de spesielle behovene som øysamfunnene har i forhold til avstand og infrastruktur. Responstiden ved hjelp av helikopter kan oppfylles ved pri 1 oppdrag, og innbyggerne i kommunene vil ha en akseptabel reiseavstand til nærmeste lensmannskontor. 60
4.7.3 Tjenesteenhet Region Sentrum Salten foreslås etablertt som en tjenesteenhet bestående av Bodø politistasjon og tjenestestedene Værøy og Røst. Organiseringen fremstår som det mest aktuelle for å oppfylle målene i nærpolitireformen. Enheten anses å fylle de krav som settes til t en tjenesteenhet. Leder av a enheten anbefales stedsplassert i Bodø som er det største tjenestestedet - og vaktområdet vil være sammenfallende med tjenesteenheten. 4.7.4 Risiko og sårbarhetsvurdering tjenesteenhet Sentrum Salten Vakt og beredskap All vakt og beredskap ivaretas i dag fra Bodø politistasjon. Ny organisering vurderes i forhold til forslaget ikke å påvirke responstid eller tilgjengelighet i forhold til dagens organisering. Vaktregionen oppretthold es i samme geografiske område og beredskapen betjenes fra samme sted. Forebygging Opprettelse av politikontakt i hver kommune vil gi et bedre samarbeid s både med kommunene og andre eksterne aktører som det er naturlig å samarbeide med. En politikontakt kan i større grad drive målrettet forebygging sammen medd kommunene og andre, og et tettere samarbeid vil bidraa til at riktige tiltak blir satt inn på rett sted til rett tid. Politikontaktenn skal ihht intensjonenn styrke det forebyggende og tverrfaglige arbeidet med kommunene gjennom ukentlig dialog og kontakt. Dette sammen med utvikling av politiråd vil gi ett utvidet fokus på det tverretatligee forebyggende arbeidet. Effektivisering av politiets tjenestestruktur skal gi politiet økt kapasitet, slikk at den rollen politiet har som forebygger gjennom tilstedeværelse, oppdagelsesrisiko og premissleverandørr for konsekvens, vil bli styrket. Totalt sett er vurderingen at politiets rolle innen forebygging av kriminalitet vil bli styrket. Etterforsking Etterforskning er i dag en regionoppgave uten særlige muligheter til å få bistand fra f større fagmiljø andre steder i politidistriktet. Med organisering i tjenesteenheter, geografiske driftsenheter, og en funksjonell enhet for blant annet a etterforskning, vil enhetene få større fagmiljø å støtte segg på. Spesialisering ogg større fagmiljø vil også bidra til at intern læring og dialog i vanskelige saker bedres. Bodø politistasjon er i dag organisert med en egen etterforskningsseksjon som håndterer de flestee straffesakene i hele tjenesteenheten og ordningen vil fortsette i ny organisasjon. I nærpolitireformen er etterforskningsløftet og politiarbeid påå stedet sentrale begreper. Gjennom etterforskningsløftet skal kompetansen økes i politidistriktet, og det skall etableres systemer slik at alle saker går gjennom en lik håndtering og vurdering uavhengig av hvor i Nordlandd hendelsenn skjer. Gjennom politiarbeid påå stedet skal 61
patruljene gjøres i stand til å utføre mer etterforskningsarbeid ute der hendelsen skjer. Dette vil gi en kvalitativt bedre og mer effektiv etterforskning, samt raskere saksbehandling, og løftet vil både komme i form av nye teknologiske løsninger og økt kompetanse. Vurderingen er at når politiet har gjennomført de foreslåtte endringer vil etterforskingen i Sentrum Salten bli styrket. Lokalkunnskap Lokalkunnskap vil opprettholdes ved at lensmannskontorene på Værøy og Røst videreføres slik som i dag. Ukentlig formalisert samarbeid mellom kommune og politi vil dessuten styrke kunnskapen, og erfaringsdeling kan gi politiet ny innsikt i kommunale utfordringer. Det samme gjelder utvikling av politiråd. Økonomi og administrative forhold Da en ikke gjør noe med tjenestestedstrukturen i Region Sentrum Salten i forhold til dagens etablering vil en ikke oppnå noen økonomisk gevinst innenfor EBA. En felles tjenesteenhet vil heller ikke gi personellmessig gevinst i nevneverdig grad. 4.8 Region Ytre Salten 4.8.1 Alternativ organisering Arbeidsgruppen har vurdert to alternative organisasjonsstrukturer i Region Ytre Salten: 1. Lensmannskontorene Gildeskål, Meløy og Rødøy slås sammen til et lensmannskontor stedsplassert på Ørnes. I forslaget ligger også en deling av polititjenesten i Rødøy kommune ved Sørfjorden. Området fra og med Sørfjorden og sørover inkludert området Kilboghavn betjenes av tjenesteenhet Nordre Helgeland (Mo i Rana) 2. Lensmannskontorene Gildeskål, Meløy og Rødøy består som i dag. 4.8.2 Vurdering av det/de mest aktuelle alternativene. Av de nevnte alternativene fremstår alternativ 1 som det mest aktuelle. Dette underbygges av de tilbakemeldinger arbeidsgruppen har fått fra ansatte og kommuner, samt erfaringer med hvordan tjenesten - inkludert vakt og beredskap - fungerer i dag. Forslaget innebærer at Rødøy kommune deles mellom to tjenesteenheter, men dette er mulig innenfor et politidistrikt. Her finner man lokale løsninger hva gjelder politikontakt, deltakelse i politiråd og evt. sivil rettspleie. Alternativ 2 anses lite hensiktsmessig da man i praksis har gått bort fra en slik organisering for flere år siden fordi den ikke fungerte tilfredsstillende. Både operative mannskaper og sivile møter i dag på et felles tjenestested på Ørnes, noe som har fungert fint siden 2013 og har gitt en bedre polititjeneste for hele regionen. Når arbeidsgruppen mener at alternativ 1 er det mest aktuelle, er det også tatt hensyn til befolkningstetthet, avstander og hvordan tjenesten har fungert i perioden hvor de ansatte har hatt oppmøte på Ørnes. Avstanden til Bodø og Fauske er for lang til at man kan ha utstrakt vaktsamarbeid mellom disse enhetene, og da er vi nødt til å samle tjenestemennene for å få en forsvarlig vakt og beredskapstjeneste. Sammenslåing gir politikraft, og faglig og sosialt sett anses det heller ikke hensiktsmessig å ha flere små tjenestested med et fåtall ansatte. Innbyggerne i kommunene rundt Ørnes vil ha en akseptabel reiseavstand inn til Meløy lensmannskontor, og en vil kunne bemanne kontoret slik at vakt og beredskap dekkes på en god måte for alle kommunene i regionen. 62
4.8.3 Tjenesteenhet Region Ytre Salten foreslås etablert som en egen tjenesteenh het bestående av Gildeskål, Meløy og Rødøy lensmannskontor stedsplassert på Ørnes. Påå grunn av de lange avstandene anses det ikke hensiktsmessig å etablere en felles tjenesteenhet med Region Sentrum Salten eller Region Indre Salten. En egen tjenesteenhet i Ytre Salten fremstår som s det mest aktuellee for å oppfylle målene i nærpolitireformen. Enheten ansees a å fylle de krav som settes til en e tjenesteenhet. Leder av enheten e anbefales stedsplassert på Ørnes, og vaktområdet vil være sammenfallende med tjenesteenheten. Regionen er sårbar ved sykdom og annet fravær, og dett anbefales derfor at det etableres et vaktsamarbeid med Bodø politistasjon. Avstandenn i forhold til responstid anses likevel for lang til at et slikt samarbeid kan være hovedregelen. 4.8.4 Risiko og sårbarhetsvurdering tjenesteenhet Ytre Salten Vakt og beredskap Vakt og beredskap ivaretas allerede i dag fra Meløy lensmannskontor. Ny organisering vurderes i forhold til forslaget ikke å påvirke responstid eller tilgjengelighet negativt sammenlignet med dagens organisering g. Vaktregionen opprettholdes i all hovedsak i samme geografiske område og beredskapen betjenes fra samme sted. Forebygging Opprettelse av politikontakt i hver kommune vil gi et bedre samarbeid s både med kommunene og andre eksterne aktører som det er naturlig å samarbeide med. En politikontakt kan i større grad drive målrettet forebygging sammen medd kommunene og andre, og et tettere samarbeid vil bidraa til at riktige tiltak blir satt inn på rett sted til rett tid. Politikontaktenn skal ihht intensjonenn styrke det forebyggende og tverrfaglige arbeidet med kommunene gjennom ukentlig dialog og kontakt. Dette sammen med utvikling av politiråd vil gi ett utvidet fokus på det tverretatligee forebyggende arbeidet. Effektivisering av politiets tjenestestruktur skal gi politiet økt kapasitet, slikk at den rollen politiet har som forebygger gjennom tilstedeværelse, oppdagelsesrisiko og premissleverandørr for konsekvens, vil bli styrket. Totalt sett er vurderingen at politiets rolle innen forebygging av kriminalitet vil bli styrket. Etterforsking Etterforskning er i dag en regionoppgave uten særlige muligheter til å få bistand fra f større fagmiljø. Med organisering i tjenesteenheter, geografiske driftsenheter, og en funksjonell enhet for blant annet etterforskning, vil enheten få større fagmiljø å støtte seg på. Spesialisering og større fagmiljøø vil også bidra til at intern læring og dialog i vanskelige saker bedres. I nærpolitireformen er etterforskningsløftet og politiarbeid påå stedet sentrale begreper. Gjennom etterforskningsløftet skal kompetansen økes i politidistriktet, og det skall etableres systemer slik at alle saker går gjennom en lik håndtering og vurdering 63
uavhengig av hvor i Nordland hendelsen skjer. Gjennom politiarbeid på stedet skal patruljene gjøres i stand til å utføre mer etterforskningsarbeid ute der hendelsen skjer. Dette vil gi en kvalitativt bedre og mer effektiv etterforskning, samt raskere saksbehandling, og løftet vil både komme i form av nye teknologiske løsninger og økt kompetanse. Vurderingen er at når politiet har gjennomført de foreslåtte endringer vil etterforskingen i Ytre Salten bli styrket. Lokalkunnskap Lokalkunnskap vil opprettholdes ved at mannskapene videreføres i patruljen som i dag. Ukentlig formalisert samarbeid mellom kommune og politi vil styrke kunnskapen, og erfaringsdeling kan gi politiet ny innsikt i kommunale utfordringer. Det samme gjelder utvikling av politiråd. Økonomi og administrative forhold Ny organisering vil muligens gi en gevinst ved bortfall av husleie i Gildeskål og på Rødøy, men samtidig må det tas høyde for leie av nye politilokaler på Ørnes. En sammenslåing vil ikke gi personellmessig gevinst i nevneverdig grad. 4.9 Region Nordre Helgeland 4.9.1 Alternativ organisering Arbeidsgruppen har vurdert tre alternative organisasjonsstrukturer i Nordre Helgeland: 1. Mo i Rana politistasjon og Hemnes lensmannskontor slås sammen. Nesna lensmannskontor opprettholdes og Lurøy og Træna lensmannskontor flyttes organisatorisk fra Ytre Helgeland til Nordre Helgeland. Deler av Rødøy kommune (fra Sørfjorden) slås sammen med Mo i Rana politistasjon. 2. Mo i Rana politistasjon, Hemnes lensmannskontor og Nesna lensmannskontor slås sammen. Lurøy og Træna lensmannskontor flyttes organisatorisk fra Ytre Helgeland til Nordre Helgeland og deler av Rødøy (fra Sørfjorden) slås sammen med Mo i Rana politistasjon. 3. Mo i Rana politistasjon, Nesna lensmannskontor og Hemnes lensmannskontor opprettholdes, men Hemnes lensmannskontor flyttes til Korgen. Lurøy og Træna lensmannskontor flyttes organisatorisk fra Ytre Helgeland til Nordre Helgeland og deler av Rødøy (fra Sørfjorden) slås sammen med Mo i Rana politistasjon. 4.9.2 Vurdering av det/de mest aktuelle alternativene. Arbeidsgruppen har kommet frem til at alternativ 1 er det mest aktuelle alternativet for organisering i Nordre Helgeland, dvs. at Hemnes lensmannskontor og deler av Rødøy kommune (fra Sørfjorden) slås sammen med Mo i Rana politistasjon. Videre at Lurøy og Træna lensmannskontor inngår inn i denne tjenesteenheten. Nordre Helgeland blir da en tjenesteenhet bestående av Mo i Rana politistasjon, Nesna lensmannskontor, samt Lurøy og Træna lensmannskontor. En slik organisering fremstår som det mest aktuelle alternativet for å oppfylle målene i nærpolitireformen. Arbeidsgruppen har mottatt flere innspill på at Hemnes lensmannskontor - på grunn av befolkningstetthet, avstand, politioppdrag, kriminalitetsbilde mv - burde vært videreført og flyttet til Korgen. Korgen ligger omtrent "midt i mellom" Mo i Rana og Mosjøen, og med ny E6 vil utrykningstiden fra et av de to stedene være akseptabel (ca 40 min). Når arbeidsgruppen foreslår å opprettholde lensmannskontorene på Lurøy og Træna samt Nesna er det fordi målene i politireformen ellers vanskelig kan oppfylles. En foreslår 64
likevel å flytte den organisatoriske tilhørigheten for Lurøy og Træna til Nordre Helgeland på grunn av infrastruktur og måten vakt og beredskap håndteres i dag.. Det samme gjelder forslaget om at deler av Rødøy kommune (fra Sørfjorden) overføres til denne tjenesteenheten. Øysamfunn er krevende å betjene fra fastlandet og krav till forebyggende arbeid, etablering av politikontakt og politiråd forutsetter en viss polititjeneste på øyene. Det samme gjelder for mindre samfunn som Nesna - som ligger såpass langt unna andre tjenestesteder at det vanskeliggjør en sentralisering. Arbeidsgruppen vurderer på denne bakgrunn at disse tjenestestedene bør opprettholdes. Se for øvrig eget punkt om øysamfunn og båttjeneste i kap 3.13. Når arbeidsgruppen mener at alternativv 1 er det mest aktuelle alternativet, er dett blant annet tatt hensyn til befolkningstetthet,, avstander og hvordan tjenesten har fungert frem til nå. Avstandenee i regionen er slik at det vil være hensiktsmessig å samle størstedelen av mannskapene i Mo i Rana for å styrke vakt og beredskap totalt sett i hele regionen. Innbyggerne i kommunene rundt Rana vil ha en akseptabel reiseavstanr nd inn til Mo i Rana politistasjon og de mindre tjenestestedene i enheten. 4.9.3 Tjenesteenhet Region Nordre Helgeland foreslåes etablert som en tjenesteenhet bestående av Mo i Rana politistasjon, Nesna lensmannskontor og Lurøy og Træna lensmannskontor. Tjenesteenheten overtar også ansvaret for polititjenesten i deler av Rødøy kommune - fra og med Sørfjorden og sørover inkludert området Kilboghavn. En slik organisering fremstår som dett mest aktuelle for å oppfylle målene i nærpolitireformen. Enheten ansees å fylle de krav k som settes til en tjenesteenhet. Leder av enheten anbefales stedsplassert i Mo i Rana som er det største tjenestestedet - og vaktområdet vil være sammenfallende med tjenesteenheten. 4.9.4 Risiko og sårbarhetsvurdering tjenesteenhet Nordre Helgeland Vakt og beredskap Beredskapen ivaretas i dag ut fra en samlet styrke ved Mo i Rana politistasjon med støtte fra Hemnes og Nesna lensmannskontor. Beredskapen dekkerr Rana, Hemnes og Nesna kommune hele døgnet. Erfaring viser at det er Mo i Rana politistasjon som håndterer de fleste akutte hendelsene i Lurøy og Træna, samt deler av Rødøy (sør for Sørfjorden) Det foreligger alleredee en avtale om å bistå Rødøy lensmannsdistrikt ved akutte oppdrag. Nordre Helgeland vil klare kravene til responstid på det flestee stedene. Det vil likevel være en utfordring å klare kravene til responstid i ytterkantene av regionen spesielt ved samtidskonflikter. 65
Det bør derfor sees på alternativer for anskaffelse av båt eller inngåelse av avtaler med aktuelle aktører som kan foreta transport av mannskaper og utstyr. Ved sammenslåing av Hemnes lensmannskontor og Mo i Rana politistasjon kan det tenkes noe lengre responstid på dagtid ved akutte hendelser. Samtidig er det slik i dag at politipersonell fra Hemnes utfører polititjeneste tilknyttet Mo i Rana politistasjon og tidvis ikke befinner seg på lensmannskontoret. Korgen tettsted ligger uansett midt mellom Mo i Rana og Mosjøen slik at utrykning kan foretas av patrulje som er nærmest enten denne kommer fra Mo i Rana eller Mosjøen. Således anses kravene til responstid innfridd. Forebygging Slik organiseringen er i dag utføres forebyggende tjeneste av politipersonell på lensmannskontorene med bistand fra Mo i Rana politistasjon, bl.a. ved besøk i skoler. Innenfor forebyggende tjeneste er det et forbedringspotensiale slik vi er organisert i dag. Dette begrunnes med at det er for få dedikerte medarbeidere som arbeider systematisk og strategisk innenfor forebyggende arbeid. En nærpolitimodell - der hvert vaktlag har et særskilt ansvar for sitt nærområde - er introdusert, men kan ikke sies å være tilstrekkelig implementert. Dette begrunnes i at den operative styrken ofte blir avbrutt i sitt arbeid for å utføre akutte gjøremål med høyere prioritet. Det vil i framtiden bli opprettet en politikontakt i hver kommune. Politikontakten er tjenesteenhetsleders kontaktledd mellom kommunene og rådgiver innen kriminalitetsforebyggende virksomhet. Denne skal også ha kontakt med næringslivet og andre aktuelle aktører for eksempel lag og foreninger. Politikontakten skal gi råd og sørge for at kriminalitetsforebyggende tiltak blir fulgt opp. Denne vil være tilstede i kommunen en, eller flere dager i uken. Der politiet er integrert i lokalmiljøet, ved at de er bosatt og deltar i fritidsaktiviteter, kan dette ha betydning for å ha en bedre oversikt og kjennskap til lokalmiljøet. For å nå målene i reformene med større synlighet er det av betydning at også mindre befolkede områder blir avpatruljert av synlig politi. Ved å ha tilstrekkelig uniformert personell vil det være realistisk å nå dette målet i større grad enn tidligere. Det er også grunn til å anta at politiarbeid på stedet vil medføre at politiet i større grad sluttfører de polisiære gjøremål der de inntreffer, og at også dette kan medføre en økt tilstedeværelse av politiet. Etterforsking Slik organiseringen er i dag har Nordre Helgeland felles straffesaksportefølje og samarbeider tett om etterforskning. Nordre Helgeland bistår også andre deler av Helgeland med bl.a. kriminalteknisk team. Hemnes lensmannskontor behandler de fleste straffesaker selv, men de komplekse sakene overføres til Mo i Rana politistasjon. Leder for etterforskning er straffesakskoordinator i Nordre Helgeland. Konsekvensen av å slå sammen tjenestestedene er at samtlige straffesaker overføres fra Hemnes lensmannskontor til etterforskningsavdelingen ved Mo i Rana politistasjon. Komplekse saker fra Lurøy og Træna vil også kunne overføres til Mo i Rana. Det er sannsynlig at dette kan medføre en merbelastning på nevnte avdeling, også i forhold til at personell fra avdelingen bistår andre deler av Helgeland. Samtidig vil sakene i større grad bli behandlet av kvalifisert personell som har god kompetanse på flere områder. Det er også grunn til å tro at politiarbeid på stedet vil medføre at flere saker blir ferdigbehandlet på et tidlig tidspunkt og at det derfor vil bli færre saker som overføres til etterforskningsavdelingen. Vurderingen er at når politiet har gjennomført de foreslåtte endringer vil etterforskingen i Nordre Helgeland være styrket. Lokalkunnskap Slik Nordre Helgeland er organisert i dag, bor politiet som er tilknyttet Hemnes lensmannskontor også andre steder i regionen. Det kan ha en negativ konsekvens at politiet ikke bor i lokalmiljøet fordi de da ikke klarer å ha en tett kontakt opp mot sitt nærmiljø og således får en dårligere oversikt over kriminaliteten. På den andre siden har en ingen garanti for at det i framtiden vil være bosatt politi i nærheten av et tjenestested. Dette kan endre seg både i form av tilflytning og fraflytning av politi. Det er 66
sannsynlig at en politikontakt i kommunen kan være en bidragsyter til å opprettholde kontaktt med lokalmiljøet. Det er også sannsynlig at et mer mobilt politii vil patruljere mer i distriktet enn tidligere, forutsatt at dette lar seg gjennomføre (tilstrekkelig grunnbemanning). Økonomi og administrative forhold Anbefalt løsning vil føre til en mindre nnsparing av husleie, strøm s og renhold. På den andre siden vil det bli brukt ressurser r til forflytning av mannskaper både i form av tidsbruk og i driftsutgifter på kjøretøy. Lokalene til Nesna lensmannskontor og Lurøy og Træna lensmannskontor er store, det bør derfor vurderes å flytte f tjenestestedene til mindre eller rimeligere lokaler. Det er en forutsetning at den gevinsten som blir frigitt ved foreslått endring av strukturen, blirr tilført Mo i Rana politistasjon. Dette er nødvendig for å kunne møte utfordringene med å etterforskee et større antall a straffesaker ennn tidligeree samt utfordringene med å ha tilstrekkelig med uniformert operativt personell også ute i distriktet. 4.10 Region Indre Helgelan nd 4.10.11 Alternativ organisering Arbeidsgruppen har vurdert kun en alternativ organisasjonsstruktur i Indre Helgeland: 1. Mosjøen politistasjon og Grane og Hattfjelldal lensmannskontor slås sammen med plassering i Mosjøen. 4.10.2 Vurdering av det/de mest aktuelle alternativene. Når arbeidsgruppa foreslår kun et alternativ underbygges det av tilbakemeldinger arbeidsgruppen har fått gjennom workshops, kunnskap om befolkningsb stetthet og infrastruktur, samt hvordan tjenesten t har vært gjennomført de siste årene. Slik befolkningstettheten er i regionen vil en tilfredsstille kravv til responstid og krav om at 90 % av innbyggerne ikke har mer enn 45 minutter kjørevei til nærmeste tjenestested. 4.10.3 Tjenesteenhet Når det gjelder tjenesteenhet (vaktregion) foreslår arbeidsgruppa at denne omfatter de tidligeree regionenee Indre Helgeland og Ytre Helgeland. Dette fordi dissee to driftsenhetene allerede har etablert et vaktsamarbeid for å oppnåå en tilfredsstillende vakt og beredskapstjeneste i regionene. Når det gjelderr antall tjenestestederr i Ytre Helgeland vises v til pkt. 4.11. En slik organisering fremstårr som det mest aktuelle forr å oppfyllee målene i nærpolitireformen. Enheten ansees å fyllee de krav som settes til enn tjenesteenhet, og leder av enheten anbefales stedsplassertt i Mosjøen som er dett største tjenestestedet. Vaktområdet blirr sammenfallende med de geografiske områdene som Indre Helgeland og Ytre Helgeland har i dag, med unntak av Lurøy og Træna lensmannskontor. 67
4.10.4 Risiko og sårbarhetsvurdering Indre Helgeland Vakt og beredskap Vakt og beredskap ivaretas i dag fra Mosjøen politistasjon, også for Grane og Hattfjelldal lensmannskontor. Ytre Helgeland håndterer selv vakt og beredskap i kontortid og ca 50 % av døgnet utenfor kontortid. Resten av døgnet håndteres vakt og beredskap fra Mosjøen politistasjon. Ny organisering vurderes i forhold til forslaget ikke å påvirke responstid eller tilgjengelighet negativt i forhold til dagens organisering. Vaktregionen opprettholdes i all hovedsak i samme geografiske område, med unntak av Lurøy og Træna som anbefales ivaretatt fra Nordre Helgeland, og beredskapen betjenes fra de samme stedene. Forebygging Opprettelse av politikontakt i hver kommune vil gi et bedre samarbeid både med kommunene og andre eksterne aktører som det er naturlig å samarbeide med. En politikontakt kan i større grad drive målrettet forebygging sammen med kommunene og andre, og et tettere samarbeid vil bidra til at riktige tiltak blir satt inn på rett sted til rett tid. Politikontakten skal ihht intensjonen styrke det forebyggende og tverrfaglige arbeidet med kommunene gjennom ukentlig dialog og kontakt. Dette sammen med utvikling av politiråd vil gi ett utvidet fokus på det tverretatlige forebyggende arbeidet. Effektivisering av politiets tjenestestruktur skal gi politiet økt kapasitet, slik at den rollen politiet har som forebygger gjennom tilstedeværelse, oppdagelsesrisiko og premissleverandør for konsekvens, vil bli styrket. Totalt sett er vurderingen at politiets rolle innen forebygging av kriminalitet vil bli styrket. Etterforsking Etterforskning håndteres i dag fra Mosjøen politistasjon som har etterforskningsressurser og noe fagmiljø. Med organisering i tjenesteenheter, geografiske driftsenheter, og en funksjonell enhet for blant annet etterforskning, vil enheten også få større fagmiljø å støtte seg på. Spesialisering og større fagmiljø vil også bidra til at intern læring og dialog i vanskelige saker bedres. I nærpolitireformen er etterforskningsløftet og politiarbeid på stedet sentrale begreper. Gjennom etterforskningsløftet skal kompetansen økes i politidistriktet, og det skal etableres systemer slik at alle saker går gjennom en lik håndtering og vurdering uavhengig av hvor i Nordland hendelsen skjer. Gjennom politiarbeid på stedet skal patruljene gjøres i stand til å utføre mer etterforskningsarbeid ute der hendelsen skjer. Dette vil gi en kvalitativt bedre og mer effektiv etterforskning, samt raskere saksbehandling, og løftet vil både komme i form av nye teknologiske løsninger og økt kompetanse. Vurderingen er at når politiet har gjennomført de foreslåtte endringer vil etterforskingen i Indre Helgeland bli styrket. Lokalkunnskap Lokalkunnskap vil opprettholdes gjennom at mye av de samme mannskapene videreføres i patruljen som er der i dag. Ukentlig formalisert samarbeid mellom kommune og politi vil styrke denne erfaringsdelingen og kunne gi politiet ny innsikt i kommunale utfordringer, det samme vil utvikling av politiråd. Økonomi og administrative forhold Da en ikke gjør noen omfattende endringer i tjenestestedstrukturen i regionen vil en ikke oppnå noen større økonomisk gevinst innenfor EBA. Noe gevinst kan påregnes i form av reduserte husleieutgifter, strøm mv i Grane og Hattfjelldal. En sammenslåing vil ikke gi personellmessig gevinst i nevneverdig grad, idet personellet allerede går på tjenestelister i Mosjøen. 68
4.11 Region Ytre Helgeland 4.11.11 Alternativ organisering Arbeidsgruppen har vurdert to t alternative organisasjonsstrukturer i Ytree Helgeland: 1. 2. Lensmannskontorene Alstahaug og Leirfjord lensmannskontor ogg Herøy og Dønna lensmannskontor består. Lurøy og Træna lensmannskontor overføres organisatorisk til tjenesteenhet Nordre Helgeland. Lensmannskontorene Alstahaug og Leirfjord lensmannskontor ogg Herøy og Dønna lensmannskontor slåes sammen med plassering i Sandnessjøen.. Lurøy og Træna lensmannskontor overføres organisatorisk til tjenesteenhet Nordre Helgeland. 4.11.2 Vurdering av det/de mest aktuelle alternativene. Av de nevnte alternativene fremstår alternativ 1 som det mest aktuelle. Dette underbygges av det som er skrevet om øysamfunn i kap 3.13, samt responstid og publikums vei inn til et tjenestested. Tilbakemelding fra workshops beskriver også at det er ønskelig å beholde Herøy og Dønna lensmannskontor. Lurøy og Træna lensmannskontor er av de ansatte på lensmannskontoret og i kommuneinnspill foreslått organisatorisk overført til tjenesteenhett Nordre Helgeland med bakgrunn i at dettee er en naturlig reisevei og vaktsamarbeid. Alternativ 2 ansees mindre hensiktsmes ssig med bakgrunn i befolkningsb stetthet og infrastruktur samt det som er skrevet rundt øysamfunn og manglende båttjeneste. Når arbeidsgruppa vurderer alternativ 1 som det mest aktuelle alternativet, er dett blant annet tatt hensyn til befolkningstetthet,, avstander og hvordan tjenesten har fungert frem til i dag. Innbyggerne i kommunene i regionen vil ha en akseptabel reiseavstand inn til de to tjenestestedene, og enheten vil sammen med Mosjøen politistasjon kunne dekke vakt og beredskap på en forsvarlig måte for alle kommunene e. 4.11.3 Tjenesteenhet Når det gjelder tjenesteenhet (vaktregion) foreslår arbeidsgruppa at denne bestårr av de tidligeree regionenee Ytre Helgeland og Indre Helgeland, med unntak u av Lurøy og Træna lensmannskontor. Når det gjelder antall tjenestesteder i region Indre Helgeland vises til pkt. 4.10. En slik organisering fremstår som det mest aktuelle for å oppfylle målene i nærpolitireformen. Enheten ansees å fylle de krav som settes til en tjenesteenhet, og leder av enheten anbefales stedsplassert i Mosjøen som er det største tjenestestedet. Vaktområdet blir sammenfallende med det geografiske ansvaret for de to regionene i dag, medd unntak av Lurøy og Træna lensmannskontor som foreslåes overført o til tjenesteenhet Nordre Helgeland. 69
Ytre Helgeland og Indre Helgeland er i dag to driftsenheter, med etablert vaktsamarbeid. Ytre Helgeland ivaretar selv beredskapen i kontortid og ca 50 % av tiden utenfor kontortid. Resten av tiden ivaretas vakt og beredskap fra Mosjøen politistasjon. Ordningen foreslås videreført og videreutviklet, og arbeidsgruppen mener det er mest hensiktsmessig at samarbeidet ivaretas gjennom en felles tjenesteenhet. 4.11.4 Risiko og sårbarhetsvurdering tjenesteenhet Ytre Helgeland Vakt og beredskap Vakt og beredskap ivaretas i dag fra Sandnessjøen, men deler av døgnet utenom kontortid ivaretas det fra Mosjøen politistasjon. Ny organisering vurderes i forhold til forslaget ikke å påvirke responstid eller tilgjengelighet i forhold til dagens organisering. Vaktområdet opprettholdes i all hovedsak i samme geografiske område, med unntak av Lurøy og Træna som foreslås overført til Nordre Helgeland tjenesteenhet. Forebygging Opprettelse av politikontakt i hver kommune vil gi et bedre samarbeid både med kommunene og andre eksterne aktører som det er naturlig å samarbeide med. En politikontakt kan i større grad drive målrettet forebygging sammen med kommunene og andre, og et tettere samarbeid vil bidra til at riktige tiltak blir satt inn på rett sted til rett tid. Politikontakten skal ihht intensjonen styrke det forebyggende og tverrfaglige arbeidet med kommunene gjennom ukentlig dialog og kontakt. Dette sammen med utvikling av politiråd vil gi ett utvidet fokus på det tverretatlige forebyggende arbeidet. Effektivisering av politiets tjenestestruktur skal gi politiet økt kapasitet, slik at den rollen politiet har som forebygger gjennom tilstedeværelse, oppdagelsesrisiko og premissleverandør for konsekvens, vil bli styrket. Totalt sett er vurderingen at politiets rolle innen forebygging av kriminalitet vil bli styrket. Etterforsking Etterforskning er i dag en regionoppgave uten særlige muligheter til å få bistand fra større fagmiljø. Med organisering i tjenesteenheter, geografiske driftsenheter, og en funksjonell enhet for blant annet etterforskning, vil enheten få større fagmiljø å støtte seg på. Spesialisering og større fagmiljø vil også bidra til at intern læring og dialog i vanskelige saker bedres. I nærpolitireformen er etterforskningsløftet og politiarbeid på stedet sentrale begreper. Gjennom etterforskningsløftet skal kompetansen økes i politidistriktet, og det skal etableres systemer slik at alle saker går gjennom en lik håndtering og vurdering uavhengig av hvor i Nordland hendelsen skjer. Gjennom politiarbeid på stedet skal patruljene gjøres i stand til å utføre mer etterforskningsarbeid ute der hendelsen skjer. Dette vil gi en kvalitativt bedre og mer effektiv etterforskning, samt raskere saksbehandling, og løftet vil både komme i form av nye teknologiske løsninger og økt kompetanse. Vurderingen er at når politiet har gjennomført de foreslåtte endringer vil etterforskingen i Ytre Helgeland bli styrket. Lokalkunnskap Lokalkunnskap vil opprettholdes ved at mannskapene videreføres i patruljen som i dag. Ukentlig formalisert samarbeid mellom kommune og politi vil styrke kunnskapen, og erfaringsdeling kan gi politiet ny innsikt i kommunale utfordringer. Det samme gjelder utvikling av politiråd. Økonomi og administrative forhold Da en ikke gjør noen omfattende endringer i tjenestestedstrukturen i regionen i forhold til dagens organisering, vil en ikke oppnå noen større økonomisk gevinst innenfor EBA. En sammenslåing av tjenesteenheter/regioner vil heller ikke gi personellmessig gevinst i nevneverdig grad. 70
4.12 Region Søndre Helgeland 4.12.11 Alternativ organisering Arbeidsgruppen har vurdert to t alternative organisasjonsstrukturer i Søndre Helgeland: 1. 2. Lensmannskontorene Brønnøy & Vevelstad og Sømna slåes sammen til ett kontor i Brønnøysund. Vega lensmannskontor opprettholdes. Lensmannskontorene Brønnøy & Vevelstad, Sømna ogg Vega slåes sammen til ett kontor i Brønnøysund. 4.12.2 Vurdering av det/de mest aktuelle alternativene. Av de nevnte alternativene fremstår alternativ 1 som det mest aktuelle. Dette underbygges av det som tidligere er skrevet om øysamfunn, befolkningstetthet, infrastruktur, responstid samt publikums vei inn til et tjenestested. Alternativ 2 anses med samme begrunnelse mindre hensiktsmessig. Når arbeidsgruppen mener at alternativv 1 er det mest aktuelle, er det blant annet tatt hensyn til avstander på fastlandet og avstander ut til øysamfunnene spesielt Vega. Det er også tatt hensyn til hvordan tjenesten fungererr i dag. En større s samling av politiressursene i Brønnøysund vil gi mer politikraft og en bedre vakt ogg beredskapsordning. Innbyggerne i kommunene i regionen vil også få enn akseptabel reiseavstand inn til de to tjenestestedene. 4.12.3 Tjenesteenhet Region Søndre Helgeland foreslås etablert som en egen tjenesteenhet (vaktregion) bestående av Brønnøy, Vevelstad og Sømna lensmannskontor og Vega lensmannskontor. En egen tjenesteenhet på Søndre Helgeland fremstårr som det mest aktuelle for å oppfylle målenee i nærpolitireformen. I vurderingen er det lagt vekt på at avstandene til Ytre Helgeland og Indre Helgeland blir for store til at det anses hensiktsmessig å etablere en felle tjenesteenhet for disse tre regionene. Enheten ansees å fylle de krav som settes till en tjenesteenhet, og leder av enheten anbefales stedsplassert i Brønnøysund somm er det største tjenestestedet. 71
4.12.4 Risiko og sårbarhetsvurderinger Søndre Helgeland Vakt og beredskap Vakt og beredskap ivaretas i dag fra Brønnøy og Vevelstad lensmannskontor. Ny organisering vurderes i forhold til forslaget ikke å påvirke responstid eller tilgjengelighet i forhold til dagens organisering. Vaktregionen opprettholdes i samme geografiske område og beredskapen betjenes fra samme sted. Forebygging Opprettelse av politikontakt i hver kommune vil gi et bedre samarbeid både med kommunene og andre eksterne aktører som det er naturlig å samarbeide med. En politikontakt kan i større grad drive målrettet forebygging sammen med kommunene og andre, og et tettere samarbeid vil bidra til at riktige tiltak blir satt inn på rett sted til rett tid. Politikontakten skal ihht intensjonen styrke det forebyggende og tverrfaglige arbeidet med kommunene gjennom ukentlig dialog og kontakt. Dette sammen med utvikling av politiråd vil gi ett utvidet fokus på det tverretatlige forebyggende arbeidet. Effektivisering av politiets tjenestestruktur skal gi politiet økt kapasitet, slik at den rollen politiet har som forebygger gjennom tilstedeværelse, oppdagelsesrisiko og premissleverandør for konsekvens, vil bli styrket. Totalt sett er vurderingen at politiets rolle innen forebygging av kriminalitet vil bli styrket. Etterforsking Etterforskning er i dag en regionoppgave uten særlige muligheter til å få bistand fra større fagmiljø. Med organisering i tjenesteenheter, geografiske driftsenheter, og en funksjonell enhet for blant annet etterforskning, vil enheten få større fagmiljø å støtte seg på. Spesialisering og større fagmiljø vil også bidra til at intern læring og dialog i vanskelige saker bedres. I nærpolitireformen er etterforskningsløftet og politiarbeid på stedet sentrale begreper. Gjennom etterforskningsløftet skal kompetansen økes i politidistriktet, og det skal etableres systemer slik at alle saker går gjennom en lik håndtering og vurdering uavhengig av hvor i Nordland hendelsen skjer. Gjennom politiarbeid på stedet skal patruljene gjøres i stand til å utføre mer etterforskningsarbeid ute der hendelsen skjer. Dette vil gi en kvalitativt bedre og mer effektiv etterforskning, samt raskere saksbehandling, og løftet vil både komme i form av nye teknologiske løsninger og økt kompetanse. Vurderingen er at når politiet har gjennomført de foreslåtte endringer vil etterforskingen i Søndre Helgeland bli styrket. Lokalkunnskap Lokalkunnskap vil opprettholdes ved at mannskapene videreføres i patruljen som i dag. Ukentlig formalisert samarbeid mellom kommune og politi vil styrke kunnskapen, og erfaringsdeling kan gi politiet ny innsikt i kommunale utfordringer. Det samme gjelder utvikling av politiråd. Økonomi og administrative forhold Ny organisering vil gi noe økonomisk gevinst i sparte EBA utgifter. Det nevnes dog at kontorene i Brønnøysund har behov for betydelig oppgradering. Dette er ikke tatt med i beregningen og vil trolig medføre økte utgifter. En sammenslåing vil uansett ikke gi personellmessig gevinst i nevneverdig grad. 72
4.13 Forslag til antall geografiske driftsenheter i Nordland 4.13.1 Generelt Driftsenhetene utgjør nivå to i politidistriktene, og består av geografiske og funksjonelle driftsenheter. Geografiske driftsenheter (GDE) kan omfatte flere tjenesteenheter og tjenestesteder, og driftsenhetslederen er også tjenestestedsleder. GDE har ansvar for politioppgavene innenfor et geografisk område. Tjenesteenhetene med sine tjenestesteder skal yte polititjenester og ivareta sine oppgaver innenfor rammene av de geografiske driftsenhetene. GDE har det overordnede ansvaret for å lede og koordinere ressursene ved de underlagte tjenestestedene, samt et særlig ansvar for å ivareta administrative oppgaver for tjenestestedene. Lederen av driftsenheten har budsjett-, resultat- og personalansvar. Det meste av tjenesteproduksjonen og publikumskontakten i politidistriktet skal ivaretas ved tjenestestedene, men de geografiske driftsenhetene skal sørge for hensiktsmessige åpningstider. GDE har ansvar for at det er tilstrekkelig vakt og beredskap i driftsenheten, og at det utarbeides hensiktsmessige arbeids- og bemanningsplaner. De koordinerer det forebyggende arbeidet og tilrettelegger for at både patruljetjenesten og etterforskningsarbeidet er forankret i en forebyggende strategi. De har ansvar for at underlagte ressurser bidrar effektivt i straffesaksarbeidet, og sørger for tilstrekkelig fleksibilitet, slik at ressursene ved behov kan omdisponeres internt eller eksternt i distriktet. 5 GDE skal i sum levere fullverdig polititjeneste, mens administrasjon kan samles i politidistriktet. Forvaltningsoppgaver og sivil rettspleie (forutsatt ny lovgivning som gir hjemmel til det) samles i større grad i politidistriktet jfr. overordnet organisasjonsmodell, mens det meste av tjenesteproduksjonen og publikumskontakten skal ivaretas ved tjenestestedene i den geografiske driftsenheten. Justis- og beredskapsdepartementet beskriver i oppdragsbrev 6 om gjennomføring av nærpolitireformen at det tilligger de geografiske driftsenhetene å sørge for at: Alle kommuner har en politikontakt. Politikontaktens arbeid skal utføres i kommunen vedkommende er kontakt for. Dette vil være et viktig kontaktpunkt mellom politiet, publikum og de ulike aktørene i den enkelte kommune også der man ikke har egne tjenestesteder. Politikontaktene skal en eller flere dager i uken være til stede i kommunene der det ikke er tjenestested. Gjøremålene til politikontaktene vil bli ensartet og lik i politiet. Hensikten er å formalisere en felles plattform for forebyggende arbeid slik at politi og kommune kan samarbeide tettere om kriminalitetsforebyggende tiltak. I dag utføres arbeidet ulikt og sporadisk i de 43 Nordlandskommunene. Kommunene vil få anledning til å komme med tilbakemelding på hva de ønsker forbedret i sitt samarbeid med politiet. Politiet og kommunene skal utvikle forpliktende handlingsplaner slik at befolkningen er sikret en helhetlig forebyggende tjeneste i sitt lokalsamfunn. 5 Ref. Justis- og beredskapsdepartementet 21.10.2015: Gjennomføring av Nærpolitireformen del 2 - politidistriktenes interne organisering. 6 Ref. Justis- og beredskapsdepartementet 21.10.2015: Gjennomføring av Nærpolitireformen del 2 - politidistriktenes interne organisering. 73
Kommunens politivedtekter skal brukes som et aktivt verktøy for å ivareta forebyggingg og trygge lokalsamfunn. Politiråd skal søkes etablert i allee kommuner. Politietss representanter i politirådene skal ha mandat til å forplikte politiet. Rådene skal utvide sitt virkemiddelapparat, inspirert av SLT-rådenes tette samarbeid med kommunale virkemidler. Frivillige beredskapsorganisasjoner skal søkes inkludert i kommunens og politiets beredskapsplanlegging og evalueringsrutiner. Det etableres minst et årlig møtee mellom ordførerne og o politiet på geografisk driftsenhetsnivå. De som møter på vegne av politiet skal s ha mandat til å forplikte politiet. Møtene skal blant annett omhandle kriminalitetsbildet ogg ressursutnyttelse. Geografiske driftsenheter Det stilles følgende krav til geografiske driftsenheter (GDE): Gi fullverdig polititjeneste i driftsenhetens geografiske e område Ha tilstrekkelig ressurser med riktig kompetanse for å kunne ytee fullverdig polititjeneste Kunne bære tildelte oppgaver med tilfredsstillende effektivitet ogg kvalitet innenfor gitte rammer Ha evne til å lede og koordinere forebygging og etterforskning i driftsenhetens geografiskee område Ha hensiktsmessige vakt- og samarbeidsordninger med evne til å levere kontinuerlig operativ beredskap og fleksibilitet til å håndtere variasjoner i beredskapsbehovet Kunne bygge nødvendige fagmiljøer og spisskompetanse etter behov Ha evne til fleksibel bruk av ressurser Kunne håndtere større oppgaver/prosjekt som går over tid Ha tilstrekkelig saksvolum mht. å utvikle og vedlikeholde kompetanse Administrative tjenester, som ikke er samlet på politidistriktsnivå, skal i størst mulig grad samles i de geografiske driftsenhetene. Spesialistoppgaver som skal ivaretas i de geografiske driftsenhetene, kan vurderes samlet ett eller flere steder i GDE. GDE skal som hovedregel gjøres i stand til å håndtere alvorlige hendelser selv. Når behovett oppstår, skal GDE støttes av fagkompetanse i funksjonelle driftsenheter. Ressurser knyttet til GDE kan plasseress i hele GDEE området. 74
Eksempler på aktuelle og relevante ressurser i GDE kan være: Politipatruljer Øvings- og beredskapsplanlegging Sentralarrest Politiråd og politikontakter i alle kommuner Kapasitet til etterforskning, herunder etterforskning av vold i nære relasjoner og seksuallovbrudd mot barn Utrykningsenheter(UEH) Etterretningskompetanse Forebyggende kompetanse Sivile rettspleie Tjenesteenheter En geografisk driftsenhet består av en eller flere tjenesteenheter. En tjenesteenhet kan være et lensmannsdistrikt eller et politistasjonsdistrikt og kan bestå av ett eller flere tjenesteder. Tjenesteenhetene må ha tilstrekkelig bemanning til å løse sine oppgaver, og de skal yte polititjenester og ivareta sine oppgaver innenfor rammene av de geografiske driftsenhetene. Oppgaver i tjenesteenheten kan være: levere ressurser til vakt- og patruljetjenesten ha publikumsekspedisjon utføre kriminalitetsforebyggende arbeid etterforske det store flertall av straffesaker ha kontakt med samarbeidspartnere utføre sivil rettspleie- og forvaltningsoppgaver En kommune kan, dersom geografien gjør det mest praktisk, serves av to ulike tjenesteenheter/tjenestesteder. Tjenestesteder En geografisk driftsenhet består av en eller flere tjenesteenheter, og en tjenesteenhet består at et eller flere tjenestesteder. Et tjenestested er enten en politistasjon, et lensmannskontor eller et politikontor uavhengig av størrelse. Et tjenestested er et sted der publikum kan henvende seg til politiet og hvor det ytes polititjenester. Det er satt som krav at minimum 90 % av innbyggerne skal ha maksimum 45 minutters kjøretid fra der de bor til nærmeste tjenestested. Et tjenestested skal: ha faste annonserte åpningstider flere dager per uke (forutsigbarhet) ha fleksible åpningstider minst en dag i uka kunne ta i mot anmeldelser kunne gi veiledning til publikum om politiets tjenestetilbud kunne gi publikum hjelp til å komme videre, er de aktuelle polititjenestene ikke leveres fra tjenestestedet 75
Vaktområder i den geografiske driftsenhetenn Et vaktområde består av en eller flere tjenestesteder som samarbeider med integrerte vaktlister for å få en optimal løsning på vakt og beredskapstjenesten innenfor de kravene som stilles til responstid og innsatspersonell. I arbeidsgruppens forslag er vaktområdene sammenfallende med forslag om antall tjenesteenheter. Politiet i Nordland har i flere år hatt etablerte vaktområder for å kunne levere vakt og beredskap gjennom hele døgnet. Politiet har innenfor vaktområdene også etablertt en del fellesfunksjoner tilknyttet dagens drift. Dette er blant annet hundetjeneste, utrykningspoliti, tjenestestyring, kriminalteknikk, tilrettelagtee avhør mv. Sistnevnte organiseres nå gjennom Statens Barnehus. Hensikten med ordningen er å frigi mer personell til operativ polititjeneste i ytterste ledd. Dersom politiet i motsatt fall ikke hadde hatt etablerte vaktområder, ville vi heller ikke kunne levert tilstrekkelig med beredskap til publikum. Ledernivå i GDE, tjenesteenhet og tjenestested Det er sentrale føringer for at politiet skal organiseres i to nivå. Konkrett medfører dette at leder for GDE blir leder forr sitt tjenestested, samtidig som han/hun bekler rollen som leder for alle tjenestesteder og tjenesteenheter i sin GDE. Lederen i GDE er direkte underlagt politimesteren og foresatt for tjenesteenheter og tjenestesteder i sin GDE. Leder GDE er sidestilt med leder for funksjonell driftsenhet og representerer den aktuelle GDE i politimesternes ledergruppe. Det skal også utpekes en leder ved de ulike tjenesteenhetene. Lederen i tjenesteenheten representerer tjenesteenheten i ledermøtene i GDE. Ordninger medfører at ledere for øvrige tjenestesteder i tjenesteenheten i større grad fristilless til å jobbee med annen polititjeneste, og en slik organisering øker også mannskapsti lgangen i ytterste ledd. Leder for tjenestestedene inngår i tjenesteenhetens ledergruppe. Modell: 76
4.13.2 Antall geografiske driftsenheter Arbeidsgruppen har gjennomgått dokumentet "Rammer og retningslinjer for etablering av nye politidistrikter, der det fremgår hvilke roller og funksjoner som skal forefinnes, etableres og videreutvikles i ny organisasjonsmodell. Noen funksjoner skal organiseres i funksjonelle driftsenheter og lederstøttestaber, mens andre funksjoner skal organiseres i GDE. Nordland politidistrikt vil sannsynligvis ikke klare å besette alle rollene og funksjonene med det første, men dette er et arbeid som må følges opp over tid. Arbeidsgruppen har diskutert et antall på 3-5 geografiske driftsenheter med følgende to alternativer som de mest aktuelle: 1. Det etableres 3 GDE med omtrent samme organisasjonsstruktur som de gamle politidistriktene Midtre Hålogaland (uten Troms kommunene), Salten og Helgeland. I nord justeres grensene mellom Midtre Hålogaland og Salten slik at Tysfjord vest inngår i GDE Salten, mens i sør justeres grensene mellom Salten og Helgeland slik at Rødøy sør for Sørfjorden inngår i GDE Helgeland. 2. Det etableres 5 GDE der Salten opprettholdes som i alternativ 1, mens Midtre Hålogaland deles opp i 2 GDE - en for Lofoten og Vesterålen og en for Ofoten, og Helgeland deles opp i 2 GDE - en for Helgeland nord for Korgfjellet og en for Helgeland sør for Korgfjellet. Fordeler med 3 GDE: Færre lederstillinger og administrative stillinger gir flere politistillinger og mer politikraft i ytterste ledd Mer lik og ensartet tjeneste med tre jevnstore GDE, samt lettere å bygge en felles kultur mest mulig lik politiets verdigrunnlag En mer håndterlig ledergruppe og reduserte kostnader ifm ledermøter Større mulighet til å oppfylle funksjonene som rammer og retningslinjer gir føringer på og dermed etablere fagkompetanse som gjør GDE selvdrevne Fordeler med 5 GDE: Regionene får større representasjon i politimesterens ledergruppe Arbeidsgruppen har delt seg opp i et flertall og et mindretall når det gjelder antall GDE. Et mindretall på to personer har stemt for 5 GDE, mens flertallet har stemt for 3 GDE. Mindretallet har i sin vurdering trukket frem momenter som lange avstander, infrastruktur, mange kommuner, ulike særpreg i de etablerte regionene, ulike politimessige utfordringer, ulike behov, nærhet til politimesterens ledergruppe, unngå "drakamper" innad i driftsenhetene, større påvirkningsmuligheter og kulturforskjeller. Det siste ble spesielt trukket frem som en utfordring på Helgeland. Mindretallet så i likhet med flertallet at det ville bli vanskelig å ressurs sette 5 GDE slik forventet, men anførte at dette kunne løses gjennom samarbeid og ressursdeling på tvers av de geografiske driftsenhetene. Flertallet har i sin vurdering sett de samme momentene som mindretallet, og er enige i at disse langt på vei taler for 5 GDE. For å organisere en fremtidig polititjeneste i Nordland er det imidlertid viktig å dimensjonere driftsenhetene slik at de er solide nok til å kunne levere en fullstendig polititjeneste. Det som har vært avgjørende for flertallet er de krav som stilles til ressurssetting av GDE og de funksjonelle driftsenhetene. Politidistriktet har for lite ressurser til å bemanne opp 5 geografiske driftsenheter som er i stand til å levere en fullverdig polititjeneste i sitt geografiske område. 5 GDE vil dessuten øke risikoen for flere administrative funksjoner. Dersom vi tenker oss slik mindretallet har anført at to GDE kan samarbeide og dele ressursene på tvers av de geografiske grensene, så kan de like godt tilhøre samme GDE. En felles driftsenhetsleder 77
vil lettere kunne styre ressursene i riktig retning, enn om beslutningene skal baseres på samarbeid mellom to driftsenhetsledere i hvert enkelt tilfelle. Flertallet har på denne bakgrunn konkludert med at 3 geografiske driftsenheter vil være det mest hensiktsmessige alternativet for Nordland politidistrikt. 4.13.3 Plassering av hovedsete i GDE Rammer og retningslinjer gir ingen føringer i forhold til hvor hovedsetene i GDE skal lokaliseres, eller hvilke kriterier som skal vektlegges. Slik arbeidsgruppen ser det, finnes det heller ingen "fasit" for valg av hovedseter. Tvert imot, finnes det mange gode begrunnelser for ulike alternative hovedseter i Nordland. Arbeidsgruppen vil også understreke at valg av hovedsete for GDE ikke innebærer at alle fellesfunksjoner skal legges dit. Ved lokalisering av fellesfunksjoner i GDE må det tvert imot - legges vekt på hvor det allerede finnes spesialistkompetanse og fagmiljø i driftsenheten. Arbeidsgruppen har i sin vurdering basert seg på flere ulike utvelgelseskriterier: Rekrutteringsgrunnlag hvis det blir behov for å plassere administrative funksjoner eller fagmiljø ved nytt hovedsete (her understrekes det at de aller fleste funksjonene kan plasseres andre steder i GDE) Lokaliseringspolitikk bidra til opprettholdelse av lokale arbeidsplasser Gjennomføringskostnader ved etablering av hovedsete her har arbeidsgruppen tenkt at administrative støttefunksjoner i GDE bør begrenses til et minimum idet det allerede er etablert et administrasjons-hovedsted i Nordland Kostnadseffektiv praktisk beliggenhet tidsbruk og kostnader knyttet til reiser, intern samhandling og tjenesteutførelse i GDE og politidistriktet Vurdert egnethet i forhold til allerede etablert organisasjonsstruktur og lokalisasjoner hvor er de beste mulighetene for å bygge videre på en allerede eksisterende organisasjon som kan understøtte de mindre tjenesteenhetene? Infrastruktur nærhet til de andre tjenesteenhetene, andre offentlige virksomheter, andre typer fagmiljø, mv Nærhet til samarbeidsaktører i forbindelse med beredskap og håndtering av større hendelser som forutsetter tverretatlig samarbeid Befolkningsmessige tyngdepunkt, antall politioppdrag og kriminalitet der vi har de største befolkningsmessige tyngdepunktene har vi som regel flest politioppdrag og mest kriminalitet det tilsier også at vi har mest politiressurser på disse stedene som kan understøtte GDE og tjenesteenhetene Lik tankegang i hele politidistriktet - i forhold til valg av hovedseter i Midtre Hålogaland, Salten og Helgeland Arbeidsgruppen har gjennom workshop og andre innspill fra ansatte og ulike kommuner mottatt en rekke ulike forslag til lokalisering av hovedseter i GDE. Det er likevel slik at noen forslag er fremmet oftere og mer tydelig enn andre. 78
Basert på de ulike innspillene, samt arbeidsgruppens egne vurderinger er følgende alternativer vurdert som de mest aktuelle: Midtre Hålogaland Svolvær, Sortland eller Narvik Salten Bodø Helgeland Mo i Rana eller Mosjøen Når det gjelder Midtre Hålogaland fremstår Svolvær, Sortland og Narvik som tre hensiktsmessige alternativer, men Sortland og Narvik vurderes som mer egnet enn Svolvær. Sortland og Narvik er de største tjenestestedene i dag, mens Svolvær har det nyeste og mest funksjonelle politibygget. I Narvik er det imidlertid tegnet ny utvidet leiekontrakt som i løpet av kort tid vil gi en tydelig forbedring av lokalisasjonene. Narvik er den største byen med det største befolkningsmessige tyngdepunktet i regionen. Byen har flest politioppdrag og mest kriminalitet sammenlignet med Svolvær og Sortland. Det tilsier også at vi har mest politiressurser i Narvik som kan understøtte GDE og de andre tjenesteenhetene. Alle tre tjenestestedene har døgnkontinuerlig vakt- og beredskapstjeneste og står noenlunde likt der, med unntak av Lofoten som har en løsning med delvis reservetjeneste. Narvik politistasjon har i dag en organisasjonsstruktur med etterforskningsavdeling og ordensavdeling som kan understøtte de andre tjenestestedene i Midtre Hålogaland, men Svolvær og Sortland har også en etablert etterforsknings- og ordenstjeneste på sine tjenestested. Når det gjelder infrastruktur og nærhet til de andre tjenesteenhetene anses Sortland som det beste alternativet på grunn av sin geografiske midtplassering. Avstandene vurderes likevel til å være såpass store internt i regionen at uansett hovedsete vil vakt og beredskap måtte håndteres innen tjenesteenhetene, og det meste av møter på driftsenhetsnivå vil måtte gjennomføres på videolink. Avstand til Bodø som administrasjonssenter antas å være nokså lik for alle tre tjenestestedene, idet de alle har flyforbindelse til Bodø. Kostnadseffektiv og praktisk beliggenhet vurderes derfor å være noenlunde lik i Svolvær, Sortland og Narvik. Når det gjelder hensynet til gjennomføringskostnader og rekrutteringsgrunnlag vurderes Narvik til å være det beste alternativet på grunn av befolkningskonsentrasjonen og måten tjenestestedet allerede er organisert på. Alle tre tjenestestedene vurderes som gode alternativer når det gjelder nærhet til samarbeidsaktører i forbindelse med beredskap og håndtering av større hendelser. Alt i alt mener arbeidsgruppa at det er mest hensiktsmessig å legge hovedsetet i Midtre Hålogaland til Narvik. Når det gjelder Salten, er Bodø allerede valgt som administrasjonssted for det nye politidistriktet, og Bodø vurderes også som det mest hensiktsmessige hovedsetet i GDE Salten. Dette gjelder både ut fra hensynet til rekrutteringsgrunnlag, gjennomføringskostnader, samt kostnadseffektiv og praktisk beliggenhet. Bodø skiller seg vesentlig ut fra resten av GDE Salten i forhold til befolkningstyngdepunkt, kriminalitet, antall politioppdrag, nærhet til samarbeidsaktører og infrastruktur. Bodø politistasjon har dessuten en etablert organisasjonsstruktur med etterforskningsavdeling og ordensavdeling - som i dag understøtter de andre tjenestestedene i Salten. Alt i alt mener arbeidsgruppa at det er mest hensiktsmessig å legge hovedsetet i Salten til Bodø. På Helgeland er Mo i Rana og Mosjøen vurdert som alternative hovedseter og det foreligger mange gode argumenter for valg av begge stedene. Mo i Rana er den klart største byen og utgjør et befolkningsmessig tyngdepunkt på Helgeland Mo i Rana har dessuten flest politioppdrag og mest kriminalitet sammenlignet med Mosjøen. Konsekvensen av det er at vi har flest politiressurser i Mo i Rana som kan understøtte GDE og de andre tjenesteenhetene i regionen. 79
I forhold til rekrutteringsgrunnlag og gjennomførbarhet vurderes beggee alternativene som relativt like. Mosjøen er vurdert å ha noe lavere gjennomføringskostnad, men har et svakeree rekrutteringsgrunnlag på sikt. Lokaliseringspolitikk og o behovet for å bevare arbeidsoppgaver i Mosjøen taler for Mosjøen som hovedsete. Lokalisering av politioppgaver vil uansett måtte vurderes i forbindelse med de d neste fasene av politireformen, og det vil være naturlig å tilgodese Mosjøen med andree fagmiljø og funksjoner dersom Mo i Rana velges som hovedsete. Mo i Rana er vurdert å ha bedre egnethet ved lokaler. Når det d gjelder kostnadseffektiv praktisk beliggenhet vurderes Mosjøen som det beste alternativet på grunn av sin geografiske midtplassering i driftsenheten. Avstandene vurderes likevell til å være såpass store internt i regionen at uansett hovedsete vil vakt og beredskap måtte håndteres innen de enkelte tjenesteenhetene, og det meste av møter på driftsenhetsnivåå vil måtte gjennomføres på videolink. Avstand til Bodøø som administrasjonssenter antas å væree nokså lik for begge tjenestestedenee idet de begge har flyforbindelse till Bodø. Begge tjenestestedenee har døgnkontinuerligg vakt- og beredskapstjeneste og står noenlunde likt der, men Mo i Rana har i dag en organisasjonsstruktur med etterforskningsavdeling og ordensavdeling som lettere kan understøtte de andre tjenestestedene på Helgeland enn Mosjøen. Mo i Rana kommer også best ut når det gjelder nærhet til andre samvirkeaktører på grunnn av byens størrelse. Det er kommet innn mange innspill fra ansatte på Helgeland med gode argumenterr for både Mo i Rana og Mosjøen. Etter arbeidsgruppens vurderingg er det ikke slik at det ene alternativet fremstår som klart mye bedre enn det andre. Når arbeidsgruppen likevel har konkludert med at Mo i Ranaa er det mest hensiktsmessige alternativet er det fordi summen av de valgte kriteriene tilsier det. Alt i alt mener arbeidsgruppa derfor at det er mest hensiktsmessige å legge hovedsetet i Helgeland til Mo i Rana. 80
Nordland politidistrikt Forslag om endring av politiets lokale organisering. Arbeidsgruppas forslag til politimesteren. Versjon 1-30.september 2016 Revidert - 12. oktober 2016
4.11.2016 Innspillsnotat til utredning av stedlig ledelse Dagens organisering av Universitetssykehuset Nord-Norge HF og hvordan stedlig ledelse ivaretas
Side 1 av 26 Dagens organisering av UNN HF og hvordan stedlig ledelse ivaretas Oppdrag: I mandat fra Helse Nord heter det: Alle helseforetak skal utrede/beskrive organiseringen av helseforetaket og hvordan stedlig ledelse ivaretas, jf. krav om en leder på alle nivå, jf. Spesialisthelsetjenesteloven 3-9 Helseforetakene har selv ansvaret for å organisere utredningsarbeidet innenfor de rammer som her er trukket opp (Helse Nord Mandat 2016:4). Formål med notatet Notatet søker å beskrive overordnet organiseringen av UNN HF og hvordan denne organisasjonsmodellen ivaretar stedlig ledelse. Det er satt fokus på stedlig ledelse ved lokalsykehusene. Notatet er i tillegg ment å danne et utgangspunkt for det videre arbeidet i arbeidsgruppen. Oppbygging av Notat Organisering av UNN HF stedlig ledelse Notatet er tredelt der de ulike delene tar for seg: 1. Begrepsavklaring av sentral begrep 2. Overordnet beskrivelse av hvordan UNN er organisert 3. Hvordan stedlig ledelse er ivaretatt, med fokus på lokalsykehusene 1. Begrepsavklaring Enhetlig ledelse Prinsippet om enhetlig ledelse er forankret i Spesialisthelsetjenestelovens 3-9 Ledelse i sykehus: Sykehus skal organiseres slik at det er en ansvarlig leder på alle nivåer. Departementet kan i forskrift kreve at lederen skal ha bestemte kvalifikasjoner. Dersom kravet til forsvarlighet gjør det nødvendig, skal det pekes ut medisinskfaglige rådgivere. Hva som ligger i enhetlig ledelse og hva det innebærer er tydeliggjort av Helse og omsorgsdepartementet i rundskrivet Lederansvar i sykehuset. Her heter det: Formålet med bestemmelsen er å sørge for at sykehusene etablerer klare ansvarslinjer og ansvarsforhold for ledere på alle nivå i sykehusorganisasjonen (Rundskriv HOD 2013:2). Én leder skal ha det overordnede og helhetlige ansvaret for virksomheten i enheten, både administrativt og faglig. Typiske enheter vil være klinikk, avdeling og seksjon. Som avdelingsleder har en et helhetlig ansvar for virksomheten i avdelingen, både administrativt og faglig. Det samme har seksjonsleder for egen seksjon. Alle ansatte skal vite hvem som er deres nærmeste leder. Ledere på alle nivå kan delegerer oppgaver og beslutningsmyndighet til andre, UNN HF Besøksadresse: Kontonr: Org nr: Telefon: 77 62 60 00* Internett: 9038 Tromsø Sykehusveien 38 4700.04.02008 MVA 983 974 899 NO Telefaks: 77 62 60 42 www.unn.no 9038 Tromsø
Side 2 av 26 men leder beholder ansvaret for oppgavene som delegeres (Rundskriv HOD 2013:3). I praksis betyr dette at man ikke kan dele opp lederansvaret innenfor én avgrenset enhet. Med avgrenset enhet menes en formell organisasjonsenhet. Eksempel på organiseringer som bryter med prinsippet om enhetlig ledelse vil være når en stor seksjon ledes av to seksjonsledere (på samme ledernivå) som deler en personalgruppen likt mellom seg (en form for delt lederskap), eller at man etablerer én enhet med to yrkesgrupper der det er to ledere i en organisasjonsintern hierarkisk struktur, som leder samme enhet (form for todelt ledelse). Verken loven eller rundskrivet sier noe om hvor mange nivå det skal være i et foretak eller i sykehus. Foretakene står i så måte fritt til å definere antall nivå ut fra hva som vurderes som hensiktsmessig. I UNN kan man etablere inntil fire organisatoriske nivå under administrerende direktør. Klinikk, avdeling, seksjon og enhet. Antall nivå vil imidlertid variere fra klinikk til klinikk ut fra størrelse og virksomhetens karakter (jf Organisasjonskart i UNN). Enhetlig teambasert ledelsen Alle klinikker, avdelinger, seksjoner og enheter har en ansvarlig linjeleder slik spesialisthelsetjenesteloven krever. Vi praktiserer i tillegg enhetlig teambasert ledelse. Lederteamet består av den ansvarlige linjelederen (for eksempel avdelingsleder), linjelederne på neste nivå (seksjonsledere) og eventuelle rådgivere. Medlemmene i lederteamet er gjensidig ansvarlige overfor hverandre, samtidig som den øverste linjelederen har det endelige helhetlige ansvaret. Dette innebærer totalansvar for hele virksomheten (UNN-boka 2015:34). I klinikker, avdelinger og seksjoner med ansvar for pasientbehandling, skal linjeledere uten legebakgrunn utpeke medisinskfaglig rådgiver. Denne skal gi råd som sikrer at linjelederen er i stand til å ivareta sitt ansvar. Det er likevel linjelederen som sitter med ansvaret for medisinskfaglige forhold (UNN-boka 2015:34). Gjennomgående faglig ledelse Gjennomgående faglig ledelse innebærer linjeansvar til flere geografiske lokalisasjoner. Dette betyr at mange linjeledere vil ha virksomhet på flere steder, og totalansvar for virksomhetsstyringen på flere geografiske lokalisasjoner. Alle enheter på laveste nivå skal ha en lokal linjeleder (UNN-boka 2015:35). UNN har valgt gjennomgående faglig ledelse for å sikre god kvalitet på tjenestene og at pasienten møter likeverdige, faglige tilbud uavhengig av geografisk behandlingssted i UNN. Noen lokale linjeledere sitter med ansvar for faglig virksomhet på flere områder. I slike situasjoner plikter linjelederne å implementere de faglige prosedyrer og retningslinjer som gjelder i den enheten som har hovedansvaret for det aktuelle fagområdet i UNN. Gjennomgående faglig ledelse kan dermed også medføre et rådgivningsansvar til enheter utenfor egen linje. Som eksempel kan nevnes at ansvaret for hjertemedisin på lokalsykehusene ligger hos linjelederne for avdelingene i Medisinsk klinikk, mens Hjertemedisinsk avdeling i Hjerte- og lungeklinikken har hovedansvaret for fagområdet. Dette betyr at linjelederne i Medisinsk klinikk har ansvar for å implementere de prosedyrer og retningslinjer som gjelder i Hjerte- og lungeklinikken, og at linjelederne i sistnevnte klinikk har ansvar for å bistå i dette arbeidet (UNN-boka 2015:35). Stedlig ledelse Stortinget har besluttet at stedlig ledelse skal være hovedregelen ved alle norske sykehus. UNN HF Besøksadresse: Kontonr: Org nr: Telefon: 77 62 60 00* Internett: 9038 Tromsø Sykehusveien 38 4700.04.02008 MVA 983 974 899 NO Telefaks: 77 62 60 42 www.unn.no 9038 Tromsø
Side 3 av 26 Stortinget ber regjeringen gjennom foretaksmøtet og/eller styringsdokumenter sørge for at stedlig ledelse blir hovedregelen ved norske sykehus (Innst. 2006 S 2015-2016: 72). Det gis rom for en viss fleksibilitet når man skal utforme konkrete ledelsesmodeller og lokale løsninger. Vedtaket gir helseforetakene en viss fleksibilitet til å utforme ledelsesmodeller tilpasset lokale behov, men foretaksmøtet presiserte at stedlig ledelse skal være hovedregelen jf. Stortingets vedtak (Protokoll fra Foretaksmøte 2016:6). Tverrgående klinikker er ikke til hinder for å tilfredsstille kravet om stedlig ledelse. Foretaksmøtet presiserte at kravet om stedlig ledelse ikke er til hinder for bruk av tverrgående klinikker. I en tverrgående klinikkstruktur må klinikklederen påse at det finnes ledere på de ulike geografiske lokasjonene som er gitt fullmakter til å utøve stedlig ledelse (Protokoll fra Foretaksmøte 2016:6). Stedlige ledere for alle medarbeidere. I en tverrgående klinikkstruktur må klinikklederen påse at det finnes ledere på de ulike geografiske lokasjonene som er gitt fullmakter til å utøve stedlig ledelse. Foretaksmøte fremhever samtidig at krav om enhetlig ledelse skal være oppfylt. Definisjon av stedlig ledelse tar ikke stilling til organisatorisk nivå. 2. Overordnet organisasjonsmodell i UNN HF Frem til 2008 hadde UNN en flat organisasjonsstruktur med 56 selvstendige avdelinger. 1 Organisasjonsmodellen syntes imidlertid uhensiktsmessig i møte med de krav som ble stilt til en spesialisthelsetjeneste i fortløpende endring (Styresak 84/2007). Det ble derfor satt i gang et langsiktig utviklings- og omstillings prosjekt (LUO) som i to faser skulle utvikle og implementere en ny organisasjonsmodell for UNN.17.12 vedtok Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF (UNN) å etablere en ny overordnet organisasjonsmodell for UNN med klinikkstruktur, tilhørende stabsenheter og driftssentra. Den nye organisasjonsmodellen organiserte UNN i ti klinikker, to driftssentra og fire stabsenheter. (Styresak 84/2007). Styret la til grunn at organisasjonsmodellen skulle være dynamisk slik at direktøren til enhver tid skulle kunne gjøre endringer i antall organisatoriske enheter, samt innholdet i disse, når dette ble vurdert hensiktsmessig. Frem til d.d. har en rekke større og mindre organisasjonsutviklingsprosjekt medført endringer i strukturen slik at vi dag har en organisasjon som består av ni klinikker og tre senter (jf. fig 1). 2 Den siste større endringen er at Barne- og ungdomsklinikken har overtatt ansvaret for tilbudet til barn og unge ved de distriktpsykiatriske sentrene. 1 Per 14.9.2007 2 Longyearbyen sykehus og Nasjonalt senter for e-helseforskning (NSE) er opprettet som egne enheter som rapporterer til direktøren uten å være medlem av direktørsensledergruppe. UNN HF Besøksadresse: Kontonr: Org nr: Telefon: 77 62 60 00* Internett: 9038 Tromsø Sykehusveien 38 4700.04.02008 MVA 983 974 899 NO Telefaks: 77 62 60 42 www.unn.no 9038 Tromsø
Side 4 av 26 Universitetssykehuset i Nord Norge HF (UNN) UNN har i dag 6300 medarbeidere og har sin virksomhet spredt på flere steder i Nord-Norge. I tillegg til sykehuset i Breivika i Tromsø, har vi virksomhet på følgende steder: Psykisk helse- og rusklinikken: Åsgård i Tromsø, Silsand, Sjøvegan, Storslett, Storsteinnes, Håkvik og Harstad UNN Harstad, Harstad UNN Narvik, Narvik Longyearbyen sykehus, Svalbard To distriktsmedisinske senter: Finnsnes og Storslett Overordnet organisasjonsprinsipp i UNN UNN er organisert i en klinikkmodell med gjennomgående faglig ledelse. Det innebærer at medisinske disipliner, funksjoner og fagmiljø, i hovedregelen, organiseres og samles i egne enheter med tydelig og avklart ansvar for sine/sitt fagområde. Enhetene organiseres inn i en klinikk (senter) som skal sikre tydelige ansvarsområder i en klar og uavbrutt linje fra den enkelte enhet og opp til sykehusledelsen. Alle enheter på laveste nivå skal ha lokal (stedlig) linjeleder. Alle medarbeidere skal vite hvem som er sin nærmeste leder. Hierarkiske nivå i organisasjonen Kjerneaktiviteten i sykehuset foregår i klinikkens avdelinger, seksjoner og i enheter. I hver klinikk opprettes et antall avdelinger som har et helhetlig resultatansvar for sine fagområder. I avdelingene kan det være flere spesialiteter. Det skal utpekes medisinskfaglig(e) UNN HF Besøksadresse: Kontonr: Org nr: Telefon: 77 62 60 00* Internett: 9038 Tromsø Sykehusveien 38 4700.04.02008 MVA 983 974 899 NO Telefaks: 77 62 60 42 www.unn.no 9038 Tromsø
Side 5 av 26 rådgiver(e) dersom forsvarlighetskravet krever. På avdelingsnivå i organisasjonen skal en søke å utnytte det faglige og ressursmessige potensialet som ligger i å etablere større enheter. Hvorvidt det er hensiktsmessig med et enhetsnivå, vil variere fra seksjon til seksjon, og er avhengig av seksjonens størrelse og sammensetning. Enhetene inngår i modellen hierarkisk linjestruktur. Den formelle organiseringen av UNN teller i alt 5 nivå under styret. Overordnet lederstruktur Ledelsesstrukturen følger av oppbyggingen til organisasjonsstrukturen. Modellen teller fem ledernivå i linjen: Direktøren, klinikksjef, avdelingsleder, seksjonsleder og eventuelt enhetsleder. Sykehusledelsen Administrerende direktør er daglig leder og ansvarlig overfor styret. Viseadministrerende direktør har noen direktørfunksjoner og er stedfortreder for administrerende direktør. Sykehusledelsen består av direktørene, klinikksjefene og senterlederne (UNN-boka 2015:42). Ledergruppens sammensetning, med klinikksjefer samt ledere for sentrene, skal styrke kjernevirksomhetens representasjon i ledergruppen, og bidrar til tettere bånd mellom kjernevirksomheten og strategisk ledelse. Strukturen skal legge til rette for strategisk og helhetlig virksomhetsstyring. Ledelse i klinikkene - avdelingene seksjonene enhetene Klinikkene ledes av klinikksjefen som har det overordnede ansvaret for sin enhet. I tråd med prinsippet om enhetlig teambasert ledelse etableres det et klinikklederteam som består av klinikksjefen og avdelingslederne. Klinikksjefen leder lederteamet og har den endelige beslutningsmyndigheten. Møte- og beslutningsarena for klinikkledertemaet er klinikkledermøte. Klinikkledertemaet skal knytte til seg medisinskfaglige rådgivere der forsvarlighetskravet krever det. Klinikklederteamet kan knytte til seg eventuelle andre rådgivere utover dette etter behov. Alle medlemmene av klinikklederteamet har et gjensidig ansvar overfor hverandre i teamet. Prinsippet om enhetlig teambasert ledelse er et gjennomgående prinsipp i UNN og gjelder derfor for alle ledernivå. Det skal således etableres avdelingslederteam, eventuelt seksjonslederteam om UNN HF Besøksadresse: Kontonr: Org nr: Telefon: 77 62 60 00* Internett: 9038 Tromsø Sykehusveien 38 4700.04.02008 MVA 983 974 899 NO Telefaks: 77 62 60 42 www.unn.no 9038 Tromsø
Side 6 av 26 hensiktsmessig etter samme modell som for klinikklederteamet. Det skal utpekes medisinskfaglig(e) rådgiver(e) dersom forsvarlighetskravet krever det. Linjeledelsen har forrang ved uenighet. 3. Stedlig ledelse og faglig tilbud i UNN med fokus på lokalsykehusene Historikk-Bakgrunn Ved nedleggelsen av Hålogalandsykehuset HF i 2007 ble lokalsykehusene i Harstad og Narvik en del av UNN. UNN blir med dette en betydelig større organisasjon spredt over et stort geografisk område. Sammen med Longyearbyen sykehus, lokalisasjoner knyttet til sentre for psykisk helse- og rusbehandling og ambulansestasjonene, setter det svært store krav til å håndtere organisasjons- og ledelses utfordringer som følger geografisk spredning. Lokalsykehusene Tilbudene som gis på ved UNN Harstad og UNN Narvik er i hovedsak lokalsykehusfunksjoner, men flere tilbud kan også være regionsfunksjoner. Tilsvarende ivaretar sykehuset i Breivika lokalsykehusfunksjoner. LUO-evalueringen og lokalsykehusfunksjonen I 2012 ble UNNs organisasjonsstruktur evaluert. Rapporten konkluderer med at: Det bør ikke gjøres endringer i dagens klinikkstruktur nå, men det iverksettes tiltak i UNN Harstad og UNN Narvik for å tilpasse strukturen deres behandlings-hverdag (LUO-rapporten 2012:50). Tilbakemeldingene fra medarbeiderne, da særlig fra medarbeidere lokalisert ved UNN Harstad og UNN Narvik, pekte i LUO-evalueringen særlig på tre forhold som opplevdes utfordrende: Det er vanskelig å forstå at de største avdelingene ikke ledes av ledere på samme nivå i leder-strukturen. Lederne har formelt ulik delegert myndighet, ansvars- og myndighetsområde. Samhandlingen på tvers mellom klinikkene preges av relasjoner og ikke formelle strukturer. Det oppleves behov for et koordinerende organ med formell beslutningsmyndighet. Smådriftsfordelene hentes ikke ut. Lange beslutningsveier gjør hverdagen tungvint (LUO-rapporten 2012:48-49) Det ble besluttet at det skulle gjøres en strukturell harmonisering slik at man fikk samme ledernivå på de største enhetene (Beslutningsnotat v/direktøren 4.3.2016). Videre ble det besluttet å etablere lokale driftsråd ved UNN Harstad og UNN Narvik (Beslutningsnotat v/direktøren 1.4.2016). Strukturell harmonisering av organisasjons- og ledernivåene ved UNN Narvik og UNN Harstad Strukturforskjellen mellom klinikkene (lokalt avdelingsnivå i Medisinsk klinikk og seksjonsnivå i de andre klinikkene) ble beskrevet som vanskelig å forstå og som et hinder for effektiv koordinering mellom faggruppene ved lokalsykehusene. En strukturell harmonisering ble gjort slik at de største virksomhetene ved lokalsykehusene ble organisert på avdelingsnivå ledet av avdelingsleder som rapporterer til klinikksjef og inngår i klinikklederteamene. Dette gjaldt Medisinsk avdeling, Kirurgisk avdeling og Anestesi- og operasjonsavdelingen (se fig 2-4). UNN HF Besøksadresse: Kontonr: Org nr: Telefon: 77 62 60 00* Internett: 9038 Tromsø Sykehusveien 38 4700.04.02008 MVA 983 974 899 NO Telefaks: 77 62 60 42 www.unn.no 9038 Tromsø
Side 7 av 26 UNN HF Besøksadresse: Kontonr: Org nr: Telefon: 77 62 60 00* Internett: 9038 Tromsø Sykehusveien 38 4700.04.02008 MVA 983 974 899 NO Telefaks: 77 62 60 42 www.unn.no 9038 Tromsø
Side 8 av 26 UNN HF Besøksadresse: Kontonr: Org nr: Telefon: 77 62 60 00* Internett: 9038 Tromsø Sykehusveien 38 4700.04.02008 MVA 983 974 899 NO Telefaks: 77 62 60 42 www.unn.no 9038 Tromsø
Side 9 av 26 UNN HF Besøksadresse: Kontonr: Org nr: Telefon: 77 62 60 00* Internett: 9038 Tromsø Sykehusveien 38 4700.04.02008 MVA 983 974 899 NO Telefaks: 77 62 60 42 www.unn.no 9038 Tromsø
Side 10 av 26 Stedlig ledelse på seksjonsnivå Figuren under viser eksempler på seksjoner organisert med stedlig ledelse i UNN Harstad og UNN Narvik (jf. fig. 5). Etablering av lokale driftsråd for UNN Narvik og UNN Harstad I LUO- evalueringen i 2012 kom det frem at klinikkmodellen, slik den fungerte, kunne oppleves som utfordrende med hensyn til å få til en tydelig og avklart kommunikasjon helt ut langs linjestrukturen. Argumentet ble også trukket fram av Harstad- og Narvikmiljøene. Avstanden til Tromsø og sykehusledelsen syntes lang, og lokale ledere savnet en arena for å samhandle og koordinere aktiviteter internt lokalt, og mellom lokalisasjoner. Høsten 2014 ble det derfor etablert lokale driftsråd for Harstad og Narvik med likelydende mandat. Mandatet beskriver rådenes formål, deltakere, møtestruktur, beslutningsstruktur og hvilke saker som skal behandles. Det presiseres i mandatet at driftsrådene skal gjennomføre en enkel evaluering av sin virksomhet etter ett år, dvs innen sommeren 2015 (jf. Mandat lokale driftsråd ved UNN Harstad og UNN Narvik 23.3.2014.) Evaluering av lokalrådene i 2015 Driftsrådene i UNN Harstad og UNN Narvik evaluerte sin egen virksomhet i juni 2015. Her kom det frem at de månedlige møtene, på 1,5 til 2 timers varighet, har blitt gjennomført i henhold til faste møtekalendere. I alt 8 ordinære møter samt 2 i forbindelse med Direktørens halvårlige møter i 2015. Møtefrekvens og lengde vurdere å være tilstrekkelig. Ved UNN Harstad har de UNN HF Besøksadresse: Kontonr: Org nr: Telefon: 77 62 60 00* Internett: 9038 Tromsø Sykehusveien 38 4700.04.02008 MVA 983 974 899 NO Telefaks: 77 62 60 42 www.unn.no 9038 Tromsø
Side 11 av 26 opprettet et arbeidsutvalg for driftsrådet bestående av klinikksjef, leder for driftsrådet og sekretær. Disse møtes en uke før driftsrådsmøtet. Ordningen anbefales etablert i Narvik. Begge driftsrådene har vært satt opp med en leder og en sekretær i henhold til opprinnelig mandat. Evaluering anbefaler at lederrollen fortsatt bør opprettes for ett år av gangen og at sekretærfunksjonen ivaretas av samme person over flere perioder/år. Det foreslås at det utarbeides en funksjonsbeskrivelse for lederfunksjonen. Deltakelsen på møtene har vært god med noen få unntak. At den gode deltakelsen ikke har vært gjennomgående oppleves imidlertid som uheldig i lys av driftsrådets mandat. Evaluering konkluderer også med at Psykisk helse- og rusklinikken bør være fast representert i rådet. Klinikksjefens fysiske tilstedeværelse oppleves som svært viktig og det anbefales at det etableres en stedfortreder funksjon. Driftsrådene i UNN Harstad og UNN Narvik har behandlet et bredt spekter av saker til informasjon, drøfting, oppfølging og beslutning. I begge driftsrådene har det vært tilstrebet tydelig behandling av sakene, og med vedtak der ansvar og tidsfrister har vært definert. Evaluering konkluderte med at: Driftsrådene ved UNN Narvik og UNN Harstad har tjent sin hensikt og oppfylt intensjon og målsetting i gitt mandat. Evalueringen konkluderer imidlertid med noen enkle justeringer som er begrunnet i forbedring av arbeidet. Evalueringen foreslår at mandatet justeres med hensyn til representasjon fra psykiatrisk virksomhet samt tilstedeværelse og ansvarsforhold for deltakere i driftsrådene. Videre foreslås det også hvem som bør oppnevnes til rådene nå i høst (ledermøtesak 115.5 Evaluering av lokalt driftsråd UNN Harstad og UNN Narvik) Revidert mandat for lokale driftsrådene i UNN Harstad og UNN Narvik Revidert mandat for lokale driftsråd ved UNN Harstad og UNN Narvik i henhold til vedtak i direktørens ledermøte i ledermøtesak 115.5 Evaluering av lokalt driftsråd UNN Harstad og UNN Narvik: Formål Driftsrådets formål er tredelt: Avklare og veilede saksgang i driftsmessige forhold hvor flere enheter og fagfolk er involvert, samt i saker hvor det kan være behov for avklaringer rundt gjeldende rutiner og bakenforliggende beslutninger. Være en arena for samhandling, samarbeid og informasjonsutveksling mellom ulike enheter /klinikker som har virksomhet ved UNN Harstad og UNN Narvik. Være en arena hvor man samlet kan beslutte klinikkovergripende driftssaker ved UNN Harstad og UNN Narvik. Deltakere Deltakere i driftsrådet er følgende ledere: Klinikksjef ved Operasjons- og intensivklinikken, Medisinsk klinikk eller Kirurgi-, kreftog kvinnehelseklinikken (rullerer for ett år om gangen, en fast representant i rådet og en vara). Klinikksjef skal være fysisk tilstede i driftrådsmøtene ved UNN Harstad og UNN UNN HF Besøksadresse: Kontonr: Org nr: Telefon: 77 62 60 00* Internett: 9038 Tromsø Sykehusveien 38 4700.04.02008 MVA 983 974 899 NO Telefaks: 77 62 60 42 www.unn.no 9038 Tromsø
Side 12 av 26 Narvik. Det sikres samordning mellom saksbehandlingen på foretaksnivå og i driftsrådene ved at deltagende klinikksjef også deltar i direktørens stabsmøte. Avdelings- og seksjonsledere fra klinikker som har avdelinger eller seksjoner ved UNN Harstad og UNN Narvik. Aktuelle klinikksjef har et overordnet ansvar for at klinikken oppnevner representanter til driftsrådet, at disse er kjent med rådets mandat og deltar i møtene. Driftsrådets medlemmer er ansvarlige for å forankre egne standpunkter gjennom tilstrekkelige medvirkningsprosesser i egen avdeling/seksjon før møtene. Driftsrådet kan gjennomføre drøftinger med tillitsvalgte/vernetjeneste i avdelings-/seksjonsovergripende saker, men tillitsvalgte og verneombud deltar ikke i rådets sluttbehandling av sakene. Driftsrådet kan innkalle andre lokale ledere, medisinsk faglige rådgivere eller medarbeidere på sak når det er relevant, men disse skal ikke møte fast og er ikke medlemmer i rådet. Møtestruktur Møtet i driftsrådet har en varighet på om lag to timer og gjennomføres minst månedlig. Dagsorden består av: - Saker til informasjon - Saker til diskusjon - Saker til beslutning Alle innmeldte saker skal ha en navngitt avdelings- eller seksjonsleder som saksansvarlig. Beslutningsmyndighet Driftsrådet har beslutningsmyndighet tilsvarende de respektive medlemmenes myndighetsområde. Beslutninger som medfører endret funksjonsfordeling mellom sykehusene i UNN skal behandles i direktørens ledergruppe. Ledelse og sekretærfunksjon Deltagende klinikksjef besørger konstituering av driftsrådet med oppnevning av leder for ett år av gangen. Avtroppende klinikksjef oppnevnes som stedfortreder for klinikksjef i driftsrådet. Leder skal være avdelingsleder og ikke komme fra samme klinikk som klinikksjef som er deltaker i rådet. Leder har ansvar for å: - Innkalle til møter og utarbeide saksliste - Lede møtene - Bringe saker videre til klinikkledernivå ved behov Drifts- og eiendomssenteret har ansvaret for sekretariatsfunksjonen. Driftsrådets sekretær skal bistå lederen med å innkalle til møter, sette opp saksliste, skrive referat og arkivere disse i ephorte. Saker skal meldes til sekretariat i forkant av møtet av saksansvarlig seksjons- eller avdelingsleder. Klinikksjef som deltar i driftsrådet skal orientere direktørens ledermøte om aktuelle saker ved behov og være ansvarlig for å fordele eventuelle oppfølgingssaker til aktuelle klinikk- og senterledere. UNN HF Besøksadresse: Kontonr: Org nr: Telefon: 77 62 60 00* Internett: 9038 Tromsø Sykehusveien 38 4700.04.02008 MVA 983 974 899 NO Telefaks: 77 62 60 42 www.unn.no 9038 Tromsø
Side 13 av 26 Saker Driftsrådet skal senest i juni hvert år utarbeide og vedta årshjul (møtetidspunkter og kjente saker som skal behandles) påfølgende år. Saker som fremmes i rådet skal hovedsakelig omhandle driftsmessige områder der det er behov for koordinering mellom lokale avdelinger og seksjoner. Eksempler på andre aktuelle saker kan være høringer i saker som senere skal besluttes i direktørens ledergruppe eller styret. Saker som bare omhandler enheter i en klinikk må være relevant for enheter tilhørende andre klinikker for at den skal tas opp i driftsrådet. (Mandat for driftsrådene) Fullmaksstruktur UNNs fullmaktsstruktur beskriver hvilke fullmakter som er gitt hvem. Fullmaktstrukturen revideres i disse dager. Budsjettmidler til driftsrådene I forbindelse med evaluering av de lokale driftsrådene kom det frem at det savnes et budsjett for fellestiltak. Det ble derfor besluttet at hvert driftsråd skulle tilføres eget budsjett for særskilte formål til driftsrådets disposisjon. Kvalitets- og utviklingssenteret (KVALUT) og Stabssenteret Organiseringen av Drifts- og eiendomssenteret og de sentrale stabene følger de samme prinsippene som for klinikkstrukturen. Små miljøer, kombinert med et uttrykt ønske om stedlige ressurser ved lokalsykehusene, gjør de imidlertid sårbare for at enkeltmedarbeidere kan organiseres uten stedlig lokal leder. UNN HF Besøksadresse: Kontonr: Org nr: Telefon: 77 62 60 00* Internett: 9038 Tromsø Sykehusveien 38 4700.04.02008 MVA 983 974 899 NO Telefaks: 77 62 60 42 www.unn.no 9038 Tromsø
Side 14 av 26 Bakgrunnsdokumenter: Bakgrunnsdokumentene og alle organisasjonskart er tilgengelig på vår internettside (intranett): Nasjonal-helse-og-sykehusplan Lov om spesialisthelsetjenesten 3-9 (Leken til LOVDATA) 1. Universitetssykehuset i Nord-Norge. Styresak 84/2007. Ny organisasjonsmodell for UNN HF. 17.12.2007 2. Universitetssykehuset i Nord Norge. Styresak 84/2007. Protokoll styremøte. 17.12.2007 3. Helse og omsorgsdepartementet. Rundskriv I-2/2013. Lederansvar i sykehus. Oslo 28.5.2013 4. Oxford Research AS. Evaluering av LUO-prosjektet ved Universitetssykehuset i Nord- Norge HF. 14.12.12 5. Universitetssykehuset i Nord Norge. Beslutningsnotat v/direktøren. Kirurgi-, kreft- og kvinnehelseklinikkens og Operasjons- og intensivklinikkens seksjoner i Harstad og Narvik vurderes omgjort til avdelinger (pkt 1). 4.3.2014 6. Universitetssykehuset i Nord Norge. Beslutningsnotat v/direktøren. Arbeid med å etablere lokale driftsråd ved UNN Harstad og UNN Narvik effektueres (pkt 2). 1.4.2014 7. Universitetssykehuset i Nord Norge. UNN-boka. Juni 2015 8. Helse og omsorgsdepartementet. Stortingsmelding nr. 11. Nasjonal helse- og sykehusplan (2016-2019). Oslo 2015 9. Helse- og omsorgskomiteen, Stortinget, Innst. 206 S 2015-2016. Oslo 10.3.2016 10. Helse Nord RHF. Protokoll fra foretaksmøte i Helse Nord RHF. Bodø 4.5.2016 11. Helse Nord RHF. Styresak 60-2016. Nasjonal helse- og sykehusplan mandat for det videre arbeidet. Helse Nord RHF. Bodø. 5.7.2016 12. Universitetssykehuset i Nord Norge. Ledermøtesak 115.15. Evaluering av lokalt driftsråd UNN Narvik og UNN Harstad. 25.8.2015 13. Universitetssykehuset i Nord Norge. Mandat for lokale driftsråd ved UNN Harstad og UNN Narvik. Revidert i henhold til vedtak i direktørens ledermøte 25.8.2015 sak 115.15 14. Universitetssykehuset i Nord Norge. Beslutningsnotat fra direktøren. Budsjettmidler til driftsrådene m.m. 20.9.2016 Alle organisasjonskart i UNN HF: Vedlagt i dokumentet. UNN HF Besøksadresse: Kontonr: Org nr: Telefon: 77 62 60 00* Internett: 9038 Tromsø Sykehusveien 38 4700.04.02008 MVA 983 974 899 NO Telefaks: 77 62 60 42 www.unn.no 9038 Tromsø
Side 15 av 26 UNN HF Besøksadresse: Kontonr: Org nr: Telefon: 77 62 60 00* Internett: 9038 Tromsø Sykehusveien 38 4700.04.02008 MVA 983 974 899 NO Telefaks: 77 62 60 42 www.unn.no 9038 Tromsø
Side 16 av 26 UNN HF Besøksadresse: Kontonr: Org nr: Telefon: 77 62 60 00* Internett: 9038 Tromsø Sykehusveien 38 4700.04.02008 MVA 983 974 899 NO Telefaks: 77 62 60 42 www.unn.no 9038 Tromsø
Side 17 av 26 UNN HF Besøksadresse: Kontonr: Org nr: Telefon: 77 62 60 00* Internett: 9038 Tromsø Sykehusveien 38 4700.04.02008 MVA 983 974 899 NO Telefaks: 77 62 60 42 www.unn.no 9038 Tromsø
Side 18 av 26 UNN HF Besøksadresse: Kontonr: Org nr: Telefon: 77 62 60 00* Internett: 9038 Tromsø Sykehusveien 38 4700.04.02008 MVA 983 974 899 NO Telefaks: 77 62 60 42 www.unn.no 9038 Tromsø
Side 19 av 26 UNN HF Besøksadresse: Kontonr: Org nr: Telefon: 77 62 60 00* Internett: 9038 Tromsø Sykehusveien 38 4700.04.02008 MVA 983 974 899 NO Telefaks: 77 62 60 42 www.unn.no 9038 Tromsø