Hva er smerte? Lars Jørgen Rygh

Like dokumenter
Enkel oversikt-smertefysiologi

Smerte. Arne Tjølsen

Smertefysiologi. Definisjon. Smertetyper ulike inndelinger Petter Bogsti Manuellterapeut

Smerte og psykologi. Borrik Schjødt Seksjon smertebehandling og palliasjon 6. November 2017

Smertefysiologi. Jan Sture Skouen Seksjonsoverlege, AFMR, Professor, UiB

Evaluering av smerte hos barn

Hvorfor blir smerten kronisk? Psykologisk perspektiv. Arnstein Finset

Begreper og smertefysiologi Hva bør almenpraktikeren vite om smertefysiologi?

Smerte og smertekartlegging

Begreper i smertemedisin

Smertefysiologiske målinger klinisk nytte. Dagfinn Matre forsker, PhD Avd for arbeidspsykologi og -fysiologi Statens arbeidsmiljøinstitutt

En biopsykososial forståelse av kroniske smerter

Smerter i svangerskap og underfødsel Hvordan skal vi forstå og hjelpe

Evaluering av smerte hos barn

Hvordan snakke med pasienten om kroniske smerter?

Smerterapportering ved muskelskjelettlidelser

Alkohol: Nevrobiologi og farmakologi Akutte tilstander og helseproblemer ved langvarig bruk Svein Skjøtskift

22. Mai Eksamen i NEVR2030. Du vil få to ulike typer oppgaver. KORTSVARSSPØRSMÅL og SANT eller USANT.

Til Dekan og prodekan for undervisning ved Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo

Eksamensoppgave i PSY1013/PSYPRO4113 biologisk psykologi 1

Korleis kan akutt smerte bli kronisk?

Eksamensoppgave i PSY1013/PSYPRO4113 Biologisk psykologi I

Avhengighet *l rusmidler

Bergen - Norge. Odontologisk smärta. Procedursmärta. rta. Universitetet i Bergen Det odontologiske fakultet. Magne Raadal, Professor, Dr.odont.

Smertefysiologi Audun Stubhaug, avd.leder, professor Avd. for smertebehandling, OUS

Avhengighet til rusmidler - syk eller slem - etiske utfordringer

Eksamensoppgave i PSY1013/PSYPRO4113 Biologisk psykologi I

Stressmedisinsk forståelse for sjukdomsutvikling, symptomutforming og subjektive helseplager.

Smertefysiologi. Innhold. Smertetyper ulik inndeling SMERTE. Smerteledningssystemet. Fra reseptor til ryggmarg

Eksamensoppgave i PSY1013/PSYPRO4113 Biologisk psykologi I

Klinisk kommunikasjon

Janicke Nordgreen Seksjon for farmakologi og toksikologi NVH

Smerter, smertemekanismer og medikamenter

Fysisk aktivitet. Fysisk aktivitet. Mekanismene. Effekt av fysisk aktivitet på hjernen. Mekanismene

Fysiologiske og psykofysiologiske forhold ved CFS/ME. Bjarte Stubhaug, dr. med. Frihamnsenteret/ Helse Fonna/ UiB

Smertebehandling: Hva er smerte? Hva er smerte? Hva er smerte? OPPLEVELSE! "Smerte er en ubehagelig sensorisk og emosjonell opplevelse"

Smertebehandling hos eldre

Litt historie Placebo effekten

Smertebehandling av eldre. Lill Mensen Overlege Diakonhjemmet sykehus

«Ikke syk, men sjef» - En studie av smertemestring

Sustained arousal en samlende forklaringsmodell for kronisk utmattelsessyndrom?

Hele eksamen består av 68 oppgaver (100 poeng) på 6 sider (inkludert forside).

Alkohol: Nevrobiologi og farmakologi Akutte tilstander og helseproblemer ved langvarig bruk Svein Skjøtskift

KOGNITIV TERAPI I REHABILITERING AV SMERTEPASIENTER

Au! Kan du se det gjør vondt? Smertevurdering av barn med fysisk og psykisk funksjonsnedsettelse uten verbal språk

Grunnleggande psykologiske omgrep og relasjon til smerte

Helsenett.no - Sist oppdatert fredag 22. november :08 Skrevet av Christian Anker. Hva er MS?

22. Mai Eksamen i NEVR2010. Du vil få to ulike typer oppgaver. KORTSVARSSPØRSMÅL og SANT eller USANT.

Vurdering, behandlingogoppfølgning avpasientermed langvarigesmerter

Smertefysiologi kortversjon 2012

Målsetting for forelesningen. Hva er akutt smerte? Årsaker til akutt smerte. Akutt vs. kronisk smerte Acute pain Chronic pain Cancer pain

Viktige funksjoner. Formidle impulser fra sanseorgan og danne sanseopplevelser

Sebastian von Hofacker

NORGES FIBROMYALGI FORBUND. Fibromyalgi, hva er det?

Eksamensoppgave i PSY3111 Individuell utvikling, gener, nervesystem og atferd

Nervesystemet hvordan påvirkes en hjerne under utvikling?

Stamceller i fremtidens behandling av multippel sklerose?

Ikke maligne smerter hos eldre/gamle. Renate Pettersen Geriatrisk seksjon, med. Avdeling LDS

Dystoni brukes både om ulike sykdomsgrupper og som

Fibromyalgi/widespread pain; Hvordan forstå og behandle fibromyalgi og kroniske muskelsmerter

Bedøvelse av fisk. Inger Hilde Zahl (PhD)

Agenda Sykdom i kroppen plager i sjelen

* Fra Energityvene. Utmattelse i sykdom og hverdag. Berge, Dehli og Fjerstad, Aschehoug 2014.

Smerte + kreft = Er dette sant? Disposisjon. Ikke-malign smerte hos den palliative pasienten

Solgt i over 60 land.

Diffuse nevrologiske lidelser

Har du noen gang tenkt over hva som skjer under halsbåndet?

Eksamensoppgave i PSY1013/PSYPRO4113 Biologisk psykologi I

Tverrfaglig barnesmerteteam i OUS. Kari Sørensen Smertesykepleier, avdeling for smertebehandling Norsk Barnesmerteforening, 2014

Underernæring og sykdom hos eldre

Smertemekanismer og nevropatisk smerte i trigeminus-systemet med vekt på tenner og festeapparat

Depresjon ved somatisk sykdom: forståelse og tiltak. Arnstein Finset

Intensivsykepleiers vurdering av smerter hos den sederte respiratorpasienten

CFS/ME. Fotograf; Agnete Matre. Hanne Langseth Næss Overlege Seksjon smertebehandling og palliasjon

Fagdag innen palliasjon Symptomkartlegging. Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier

Folkehelseutfordringer og muligheter i Midt-Norge Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT). Innspill til folkehelsemeldingen Trondheim 31.5.

ARBEID OG PSYKISK HELSE. Jobbfokus i behandling og tjensetetilbud

Fibromyalgi er FIBROMYALGI. Er det en ny sykdom? Hvor mange er det som rammes? symptomer. Smertene

MOBID-2. Hvordan kartlegge smerter hos pasienter med kognitiv svikt?

Studieplan Studieår Tverrfaglig videreutdanning i Smertebehandling. 30 studiepoeng. Kull 2015 vår

Undersøkelse og behandling av svimmelhet og balanseforstyrrelser

Smerte og palliasjon I, Videreutdanning MDV6010

Eksamensoppgave i PSY3111 Individuell utvikling, gener, nervesystem og atferd

Artikkelen er meget god og anbefales lest i sin helhet. Den gir en oversikt over en oppdatert og helhetlig tilnærming til kronisk smerter.

Hvordan kan mage-tarmhelse påvirke appetitt og spising

NORDLAND. "Det er ikke et organ som har smerter, det er et menneske" UNIVERSITETET I. Bacheloroppgave i sykepleie

Bokmål. Skriftlig eksamen MD4011 semester IA/B kull 11

Predisponerende faktorer for rusbruk

Bjørn Grinde Forskningssjef, Divisjon for psykisk helse, Folkehelseinstituttet

Innhold. Forord til andre utgave 11

Komplekst Regionalt Smertesyndrom hos barn og unge. Seksjonsleder/overlege Anne Gina S. Berntsen Avdeling for smertebehandling OUS

Kroniske smerter. komplekse mekanismer enkelt forklart. Programme: 1. Number one 2. Kjhak jsdhask 3. Hka jka kjak akjsd

Cerebral parese og genetikk Har det noe med hverandre å gjøre?

Smerte og katastrofetenkning ved kneprotesekirurgi

Fagdag i smertebehandling i barnepalliasjon tirsdag 7. juni. Sted: Nordre Aasen Bo og Habiliteringssenter Hans Nielsen Hauges gate 44B, 0481 Oslo

Vitamin D mangel hos eldre. Avdelingsoverlege Ole K Grønli Ph.D. stipendiat Alderspsykiatrisk avdeling UNN-Tromsø

Repetisjonsoppgaver i anatomi/fysiologi Nervesystemet

Frykt for tilbakefall av kreftsykdom - hvordan håndtere dette?

Eksamensoppgave i PSY2013/PSYPRO Biologisk psykologi II

Transkript:

Hva er smerte? Lars Jørgen Rygh

https://www.youtube.com/watch?v=q_ihfq Gsj4s

6

smertemekanismer 1. Nociseptiv 2. Nevropatisk

Nevropatisk smerte «Smerte forårsaket av en lesjon eller sykdom (disease) i det somatosensoriske nervesystem.» -perifer nevropatisk smerte -sentral nevropatisk smerte. IASP 2011

Smerte er en ubehagelig sensorisk og emosjonell opplevelse som forbindes med faktisk eller mulig vevsødeleggelse, eller som beskrives som vevsødeleggelse. International Association for the Study of Pain

Pasientgrupper - smerte -Akutt smerte - Varselsignal - truende sykdom/skade -Langvarig smerte - Smerte > 3 el. 6 mndr, uten signalverdi. -Alvorlig syke og døende - Smerte i forbindelse med alvorlig sykdom, forventet kort levetid

Smerte og psykiske plager - Data fra 17 land, Amerika, Europa, Asia, Midt-østen, Japan, Kina, New Zealand totalt 85.088 personer - Sjanse for stemningslidelser og angst øker med antall smertelokalisasjoner: - 0 1 smertelokalisasjon: Stemningslidelse x 1,8 Angst x 1,9-0 flere smertelokal.: Stemningslidelse x 3,7 Angst x 3,6 Gureje O, Von Knorff M et al. The relation between multiple pains and mental disorders: results from the World mental Health Surveys. Pain 2008; 135: 82-91

Smerte ved kreft - 30% ved diagnose - 70% forventes å oppleve alvorlig smerte i løpet av sykdomsforløpet - 65-85% ved langtkommen kreft - vanligste fysiske symptom - vanligvis mer enn ett sted - forsterkes av andre symptomer (kvalme, fatigue, forstoppelse, dyspnø, kognitiv svekkelse) - god smertelindring for 85-95% - forutsatt integrert behandling Levy & Samuel, Management of cancer pain, Semin Oncol, 2005, 32: 179-193

Smertefysiologi Overlege Dr Med Lars Jørgen Rygh KSK/Seksjon for Smertebehandling og Pallisjon/OT-anestesi, HUS 02.11.2016 kl 09:30-10:05

Enkel oversikt-smertefysiologi Transduksjon Transmisjon Persepsjon Alle nivå kan moduleres

http://neurowiki2014.wikidot.com/group:pain

Nocisepsjon og Smerte-ledning 1.Transduksjon Smerte stimulus Lokalisering 5. Persepsjon Smerte og lidelse 6. CNS Respons (Nevroendokrin, Sympatisk, Muskel- Spasme ) 4. Modulasjon - -/+ 2. Konduksjon + 3. Transmisjon Primær Sensorisk Nevron Sentralt Nevron R. Sinatra MD 2002

Nosiseptorer: Frie nervendinger av Adelta og C-fibre http://thesalience.wordpress.com/neuroscience/the-senses/sensory-receptors/

Nociseptorer: Perifere Smertevarslere Nociseptorer er frie nerveender som finnes bla i hud, ben, muskler og viscera. Nociseptorer Ca++ Nociseptor-aktivitet initierer en Ca++ influx som depolariserer sensoriske nerve fibre (A-delta and C-fibre) Na+ Smerte mediatorer PGE-2, BK, SP

Ionekanaler indentifisert som sensoriske transdusere http://www.nature.com/nrd/journal/v10/n8/fig_tab/nrd3456_f2.html

Nocisepsjon og Smerte-ledning 1.Transduksjon Smerte stimulus Lokalisering 5. Persepsjon Smerte og lidelse 6. CNS Respons (Nevroendokrin, Sympatisk, Muskel- Spasme ) 4. Modulasjon - - 2. Konduksjon + 3. Transmisjon Primær Sensorisk Nevron Sentralt Nevron Copyright R. Sinatra MD 2002

LTP i WDR celler 40% Before tetanus 30% C-fibre 0 100 200 300 20% After tetanus Response(%) 10% 0 100 200 300 Time after stimulus (ms) 0% 0123456 Timerelativetotetanus(h) Svendsen et al 1997

Smerteformidling i ryggmargen Inhibitorisk Internevron Primær Afferent Nerve Fiber - yggmargsnevron AMPA Reseptor Glu Glu Glu SP Glu Mg++ Glu Glu SP NMDA Reseptor SP SP NK-1 Reseptor GLY Glycine Reseptor - Na+ Ca++ Second Messenger Dannelse Copyright R. Sinatra MD 2002

Nocisepsjon og Smerte-ledning 1.Transduksjon Smerte stimulus Lokalisering 5. Persepsjon Smerte og lidelse 6. CNS Respons (Nevroendokrin, Sympatisk, Muskel- Spasme ) 4. Modulasjon - - 2. Konduksjon + 3. Transmisjon Primær Sensorisk Nevron Sentralt Nevron Copyright R. Sinatra MD 2002

Områder i hjernen som er med i smertepersepsjon: Hjernens rolle Thalamus: telefonsentralen : spredning av signaler fra ulike områder i hjernen Cerebral cortex: smertepersepsjon Det limbiske systemet: emosjonelt innhold PAG-substansen (Peri- Aqueductal Grey): nedadgående modulering av smerte 49

Nedadgående nervebane Tilbakekoblingsbane for modulering av smertesignaler 1 = Kortikale/subkortikale impulser 2 = Impulser till PAG 3 = Locus coeruleus (noradrenergt inhibitorisk system) 4 = Raphe nucleus (serotonergt inhibitorisk eller eksitatorisk system) 5 = Hemmende synapser i dorsalhornet 6 = Oppadgående spinothalamisk bane 7 = Motornevronrefleks 51

Ulike typer smerte Nociseptiv/Somatisk Visceral Inflammatorisk Nevropatisk Akutt Langvarig/Kronisk (malign og nonmalign) Referert smerte Fantomsmerte

Noen viktige begrep Hyperalgesi Primær Sekundær Allodyni Sensitisering Perifer Sentral

Smerte og genetikk Genetiske faktorer spiller en signifikant rolle for interindividuell variasjon i følsomhet for smerte og behandlingsrespons Både basale og kliniske studier har vist at baseline smerteterskler, smerterelatert adferd, response på analgetika og endogen smerteinhibering er dels arvelige trekk.

Oppsummering Transduksjon, transmisjon og persepsjon-alle nivåer kan moduleres. Sensitisering-perifer/sentral Hyperalgesi/allodyni Ulike typer smerte Vi er forskjellige

Spørsmål???

Takk for oppmerksomheten Overlege Dr Med Lars Jørgen Rygh, KSK/SSP/OT-anestesi, HUS 35