NORSK RETTSTENKNING ETTER 1800

DAG MICHALSEN NORSK RETTSTENKNING ETTER 1800 TOLV STUDIER PAX FORLAG A/S, OSLO 2OI3

FORORD I I INTRODUKSJON NORSK RETTSTENKNING ETTER 1800 13 i Innledning 13 2 Norsk rettstenkning etter 1800: En historiografisk skisse 15 3 Rettsvitenskapshistorisk forskning: Noen metodiske synspunkter 21 4 Norsk rettstenkning etter 1800: Oversikt over bokens kapitler 27 KAPITTEL I RETTSVITENSKAPENS MANGE IDENTITETER 3 2 i Rettsvitenskapens selvbetegnelser 3 2 2 Rettsvitenskapers identitetsmessige utstrekning 3 5 3 Historiske rettsvitenskapelige identiteter 39 4 Avslutning 46 KAPITTEL 2 INTERNASJONALISERINGENS HISTORIE I NORSK RETT OG RETTSVITENSKAP 49 i Hva er rettslig internasjonaliseringshistorie? 49 2 Hvordan internasjonaliseres rett og rettsvitenskap? 52 3 Geografi, integrasjon og politikk i rettslig internasjonalisering 5 5 4 Internasjonalisering i norsk rett i middelalder og nytid 59 5 Naturrett, konstitusjonalisme og nasjonalstatens rett 61 6 Liberalistisk ideologi og omformingen av norsk rett på 1800-tallet 63 7 Rettsvitenskapelig internasjonalisme ca. 1850-1930 65 8 Internasjonaliseringer i norsk rettsvitenskap etter 1930 69 9 Avslutning 72 5

KAPITTEL 3 UNIVERSITETSJURISTENE OG NASJONEN: OPERASJONELL RETTSFORSKNING ETTER 1814 74 i Universitetsjuristene og nasjonen 74 2 Norsk rettsvitenskap som operasjonell rettsforskning 77 3 Den operasjonelle rettsforskningens vitenskapelighet.78 4 Den operasjonelle rettsforskningens utøvende form 80 5 Operasjonell rettsforskning og politisk handling 83 6 Rettsforskningens metadiskurser 84 7 Universitetsjuristenes rettslige nasjonsbilder 85 8 Avslutning 89 KAPITTEL 4 DANSK-NORSK RETTSVITENSKAP ETTER 1814 90 1 En dansk-norsk rettsvitenskap etter 1814? 90 2 Om å forholde seg til Ørsted: Winter Hjelm og Schweigaard, 1820-1850 92 3 Historiske og kulturelle modeller i norsk rettsvitenskap, 1850-1880 96 4 Dansk-norsk strid om det rettsvitenskapelige moderne, ca. 1890 99 5 Rettsrealismens former, 1900-tallets begynnelse 102 6 Ekskurs: Norsk-dansk rettsvitenskap og rettsvitenskapshistoriske kategorier 104 7 Avslutning 106 KAPITTEL 5 FINNES DET EN KRITISK TRADISJON I NORSK RETTSVITENSKAP? IO8 i Innledning 108 2 Idéhistorisk kontekst: Kritikk fra filologi til vitenskap og politikk 109 3 Generelle elementer i studiet av kritisk rettsvitenskap 112 4 Kritiske posisjoner i norsk rettsvitenskap på 1800-tallet 115 5 Hegemoni og kritikk i norsk rettsvitenskap på 1900-tallet 119 6 Finnes det en kritisk tradisjon i norsk rettsvitenskap? 124 KAPITTEL 6 - ANTON MARTIN SCHWEIGAARD, PEDER CARL LASSON OG DEN NYE STRAFFE- OG PROSESSRETTSFORSKNINGEN I 26 i Anton Martin Schweigaard og Peder Carl Lasson 126 2 Historisk rekonstruksjon av rettsvitenskapelige program 128 6

3 Kriminalloven av 1842: Lassons generelle og Schweigaards praktiske perspektiv 129 4 Tolkningsfrihet og rettskildebruk på strafferettens område 132 5 Rettskildestrukturen i Lassons og Schweigaards prosessrettslige forfatterskap 135 6 Schweigaards prosessrettsdogmatiske program og Lassons prosessrettsvitenskapelige program 138 7 Rettsideologi: Legal eller fri bevisteori? 139 8 Avslutning 142 KAPITTEL 7 NASJON ELLER UNION? NORSK UNIONSRETTSFORSKNING 1814-1905 143 i Innledning 143 1.1 Norsk unionsrettsforskning 1814 1905 143 1.2 Faser i norsk unionsrettsforskning 146 2 Mellom patriotisme og unionisme: Rettsforskning og rettsideologi, ca. 1815-1840 148 2.1 Henrik Steenbuch og den patriotiske unionsrettsforskning 148 2.2 Steenbuch og grensene for rettsliggjøring i unionsretten i$2 2.3. Nicolay Tidemand og den ideelle union 154 3 Intelligenskretsen og unionsretten, ca. 1830-1850 157 3.1 Frederik Stang unionsretten statsrettslig fortolket 157 3.2 Ole Munch Raders skandinavistiske unionsrettsforskning 159 3.3 Unionen i den kritiske statsrettsforskning 162 4 Unionsrettsdebatt, unionsreform og skandinavisme 1850 1870 163 4.1 Unionspolitikk: Stattholdersaken og Den 2. unionskomiteen 163 4.2 Bernhard Dunker som unionsrettsforfatter 165 4.3 Den 2. unionskomiteen T.H. Aschehoug kontra Bernhard Dunker 1667 5 Den svenske impulsen: Svensk unionsrettsforskning ca. 1860 1905 170 5./ Den liberale svenske unionsrettsforskning 170 $.2 Alin-skolen og den norskkritiske unionsrettsforskning 173 6 Kulminasjonen: Aktører og linjer i norsk unionsrettsforskning 1885-1905 175 6.1 Rettsforskning og unionspolitikk 17$ 6.2 De sentrale unionsrettsforskerne 177 7 Debatter om rettsforholdet mellom Norge og Sverige 183 7.1 Fantes det unionelle fellesorganer? Morgenstierne!Aubert kontra Getz/Gjelsvik 183 7.2 Likestillingsprinsippet. Aschehoug/Morgenstierne kontra Ibsen 188 7

8 Kampen om et organs eksistens: Det sammensatte statsråd 190 8.1 Statsrådsordningene og avgjørelsene av diplomatiske saker 190 8.2 Mellom konstruksjon og dekonstruksjon: Hvordan finnes det sammensatte statsråd? ip2 9 «Norges rett til utenriksstyre»? Politikk og forskning 1891 1905 196 p.i Utenriksvesen og unionsoppløsning 196 p.2 Skillet mellom konsulatvesen og diplomati: Aubert kontra Ibsen ip8 p.5 Var det felles utenriksstyret unionelt nødvendig.? 201 10 Norsk unionsrettsforskning 1814 1905: Struktur og tematikk 204 10. i Det rettslige felt 204 10.2 Det politisk-ideologiske felt 207 KAPITTEL 8 FRANCIS HAGERUP OG RETTENS INTERNASJONALISME 210 i Francis Hagerup i 1905 210 2 Norsk rettsforskning og politikk på 1800-tallet 212 3 Hagerups rettsdogmatikk og rettsvitenskapelige politikk 214 4 Rettsvitenskapelige grunnlagsspørsmål 216 5 Hagerups rettsvitenskapelige internasjonalisme 220 6 Hagerup og utviklingen av folkeretten 221 7 Avslutning 224 KAPITTEL 9 OSCAR PLATOU LESER RUDOLF IHERING NORSK ERTSTATNINGSRETT OG ROMERSK RETT, 1880-1910 226 i Norsk rettsforskning og utenlandske impulser 226 2 Rudolf Ihering og norsk formuerettsforskning mot slutten av 1800-tallet 227 3 Privatrettens skyldprinsipp som rettsdogmatikk og rettsideologi 231 4 Den norske resepsjonen av det romerrettslige skyldprinsippet 233 5 Medvirkeransvaret innføres i norsk rett, 1879-1906 237 KAPITTEL 10 VITENSKAPSTEORI OG RETTSKILDELÆRE I FRANCIS HAGERUPS FORMUERETTSFORSKNING 240 i Vitenskapsteori, rettskildelære og romanisme 240 2 Romanistiske tvetydigheter: Den romerske retten mellom det historiske og det universelle 242 3 Norsk formuerett: Fra det danske - via det romerske til det moderne 246 8

4 Den romanistiske rettsforskningens doble, rettskildeprinsipp 249 5 Vitenskapsteori og formuerett 1: Besittelse 251 6 Vitenskapsteori og formuerett 2: Eiendomsovergang (tradition) 256 7 Vitenskapsteori og formuerett 3: Kontraktsviljen/viljesdogmet 262 8 Avslutning 265 KAPITTEL I I RETTSVITENSKAPENS RETTSHISTORIE NORSK RETTSVITENSKAP OG MIDDELALDERHISTORIEN 1850-1910 267 i Rettsvitenskapens rettshistorie 267 i.i Rettens kilder og rettens kulturelle egenskaper 267 1.2 Norsk rettsvitenskap 1850 ipio: Rettskildeteori, historisme og rettskulturelle oppfatninger 268 i.3 Tysk rettskildestruktur og rettsvitenskap 273 1.4 Former for norsk rettsvitenskapelig rettshistorie 274 2 Fr. Brandt og L.M.B. Aubert: Norsk middelalderrett mellom fortidige og samtidige premisser 277 2.1 Rettsvitenskapelig rettshistorie/rettskildelære 277 2.2 Den norske historiske skole, ca. 1850 1860 278 2.3 Rettsteori og rettsdogmatikk i Fr. Brandts middelalderrett 282 2.4 Domstolsrett og rettsevolusjon i L.M.B. Auberts middelalderrett 288 3 Ebbe Hertzberg: Den selvstendige rettshistoriedisiplin og norsk middelalderrett i det europeiske rettssivilisatoriske system 299 3.1 Konrad Maurers germanske rettshistoriedisiplin 299 3.2 Hagerup og Hertzberg: Rettsvitenskapens og rettshistoriens egenart, ca. i8po 302 3.3 Sedvaner, lagmenn og lovgivning i norsk middelalder 307 3.4 Rettshistoriefagets forskningsobjekt: «Fra den formale Ret til det reale Retsliv» 31j 3.5 Den rettsdogmatiske tenkemåten den gammelnorske og den moderne 319 3.6Norsk middelalderrett og europeisk rettssivilisasjon 323 3.7 Konklusjon: Ebbe Hertzbergs rettshistoriske program for norsk middelalderrett 328 4 Middelalderrett og aktuell rettsgermanisme i norsk rettsvitenskap rundt 1900 334 4.1 Rettstradisjoner og rettskulturelle tilordninger av norsk rett 334 4.2 Francis Hagerup og Oscar Platou: Germansk rett og norsk rettsdogmatikk 337 4.3 Fredrik Stangs rettsvitenskapelige germanisme og norsk middelalderrett 344 9

5 Avslutning 353 5.1 Rettshistorisk middelalderrettsforskningpå 1800-tallet 353 5.2 Rettskildeteori og rettsutviklingsleren 354 $.3 Rettsvitenskapens middelalderrettshistorie 357 5.4 De europeiskefbrskningsimpulser og middelalaerrettens kulturelle egenskaper 359 KAPITTEL 12 DEN RETTSVITENSKAPELIGE FRIHET 362 i Rettsvitenskapelig autonomi mellom rett og politikk 362 2 Universelle strukturer i den positiverte retten (John Austin) 364 3 Rettsvitenskapelig frihet og rettens positivitet (Anton Martin Schweigaard) 366 4 Rettsvitenskapelig frihet, positiv rett og tidlig konstitusjonalisme (Savigny og Ihering) 368 5 Rettsvitenskapens faglige autonomi versus politiserte lovgivere (Bryce og Hagerup) 371 6 Rettsvitenskapelig frihet og rettens positivitet 374 NOTER 376 HENVISNINGER 438 LITTERATUR 441 REGISTER 464 10