Presentasjon GARTNER 2016

Like dokumenter
Torv i norsk gartnerinæring Miljøbelastning og alternativer. Christian Sørum, LOG

Jord med kompost, jord med kvalitet. Ingrid Indergaard Grønn Vekst Høst verdien i avfall

CO 2 og torv. Vårmøte Norges torv- og bransjeforbund 23. mars Bioforsk. Arne Grønlund

KONSEKVENSER FOR TORVNÆRINGEN I NORGE AV EN UTFASING AV BRUK AV TORV

Nytt om gjødselregelverket. Seniorrådgiver Torhild T. Compaore Seksjon planter Mattilsynet

Utfasing av torv - biokull en mulighet?

Fossil jord Kartlegging av torvinnhold i jord på det norske forbrukermarkedet. Håkon Lindahl, Framtiden i våre hender

Muligheter og barrierer for biogjødsel fra renseanlegg

STATUS FOR ARBEIDET MED GJØDSELVAREFORSKRIFTEN. - Ny giv i arbeidet med revisjon

Innst. 304 S. ( ) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader. Dokument 8:78 S ( )

Skal vi heller lage gjødselprodukter enn jordblandinger av slam

Biologisk avfall i den sirkulære bioøkonomien

JORD OG KOMPOSTPRODUKTER LINDUM Biologisk avdeling v/tom Inge Hole

Produksjon og bruk av slam og slamprodukt som gjødsel/jordforbetring

Jord som forventet

Endringer i reglene om nydyrking - forbud mot nydyrking av myr - høringsuttalelse

Rapport Miljødirektoratet. Kartlegging av eksisterende dyrkingsmedier og jordforbedringsprodukter på det norske markedet

Byen er stedet. KULTUR Satser på latter. INTERIØR Endelig hjemme. NY BOLIG Helt nytt i Kværnerbyen

Utfasing av uttak og bruk av torv Kunnskapsutredning om konsekvenser for naturmangfold, klima, næring og forbrukere.

Status BIOLOGISK BEHANDLING 2018

Nåtidens og fremtidens matavfall: Råstoff i biogassproduksjon eller buffer i forbrenningsprosessen eller begge deler? Hva er Lindum`s strategier?

Karbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3.

- Det er meningen at det skal være varmt i et drivhus. - Et drivhus mottar konstant like mye lys og varme som det slipper ut igjen.

GRØNN VEKST Kvalitetsjord til grøntanlegg Torleiv Næss Ugland

Myrenes rolle i klimagassregnskapet

VEIEN TIL BEDRE MATJORD

Klimautfordringene landbruket en del av løsningen. Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk

Biokull. Arne Grønlund og Daniel P. Rasse. NJF-seminar

Reguleringsplan for Nittedal Torvindustri AS i Åsnes kommune. Innsigelse

Foto: Åsmund Langeland. Landbruket i Stange

(I originalen hadde vi med et bilde på forsiden.)

Biokull fra parkavfall

Fremst innen nytenkende og verdiskapende avfallshåndtering

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Leif-Ove O. Olsen Arkiv: V21 Arkivsaksnr.: 17/ Klageadgang: Nei

Hjemmekompostering. en liten bioreaktor. Anne Bøen

Jordbruk, myr og klima hva er problemet? Arne Grønlund

Årsevaluering- LEIRELVA GRANÅSEN BARNEHAGER - FREMMER DRØMMER OG LIVSGLEDE

Kommersialisering med miljø som rammebetingelse

Korn eller gras. Hva er riktig i klimasammenheng? Arne Grønlund Bioforsk jord og miljø

Oppdragsgiver: Norsk Miljøindustri Diverse små avløp- overvann- og vannforsyningsoppdrag Dato:

REKO-ring for økologiske grønnsaker

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning oktober

Innhold. Biogassreaktor i naturen. Biogass sammensetning. Hvorfor la det råtne i 2008? Biogass og klima. Biogass Oversikt og miljøstatus

Klimagasser fra norsk landbruk

Nittedal Torvindustri AS Plan ID

Jord, behandling av organisk avfall og karbonbalanse

SPIS MER MILJØVENNLIG

Fossil jord. Kartlegging av torvinnhold i jord på det norske forbrukermarkedet

KSL Standard. Frukt, grønnsaker, bær, veksthusproduksjon KSL-egenrevisjon

Protokoll fra styremøte i stiftelsen fondet for jord- og myrundersøkelser

K LI M AG AS S U TS LI P P M YR

Hva har Molde og Omegn Hagelag beny7et jord, dyrking og kompost ;l?

KOMPOST og KOMPOSTERING - NOEN BETRAKTNINGER Driftsforum FLÅM

Varedeklarasjon for et aerobt hygienisert og stabilisert matavfall kompost

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund

ECOPRO AS. v/tore Fløan

Forbruksmønster og avfall. Ole Jørgen Hanssen Direktør Østfoldforskning

PRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN

Er vi beredt? Kompetanse og ressurser. Meldal 9. januar 2019 Håvard Bjørgen

Hvordan kan agronomiske tiltak bidra til å binde karbon i jord?

Markedssituasjonen for kompost og biorest for ulike kundegrupper og ulike landsdeler. Torleiv Næss Ugland Norsk Jordforbedring A/S

Nok mat til alle i 2050? Einar Risvik Forskningsdirektør Nofima

INNOVATIV UTNYTTELSE AV ASKE FRA TREVIRKE FOR ØKT VERDISKAPNING OG BÆREKRAFTIG SKOGBRUK. Janka Dibdiakova

SPIS MER MILJØVENNLIG

Klimaeffekter økologisk landbruk utfordringer og tiltak Rådgiver Grete Lene Serikstad, Bioforsk Økologisk Molde

LEIRFJORD KOMMUNE SAMLET SAKSFRAMSTILLING

Høring - Endring i reglene om nydyrking - Forbud mot nydyrking av myr

Aurskog-Høland kommune (eierdag) Enkelt for deg bra for miljøet!

Bransjenorm for biogjødsel og kompost. Anne Kristin Holen, Gruppeleder Avfallsrådgivning, Hjellnes Consult Johan Ellingsen, Seniorrådgiver Norges Vel

Landbrukspolitikk "sett fra LMD"

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund

Utvikling av regelverk for bruk av aske som gjødselprodukt

Klimagassutslipp fra torvproduksjon i Norge

Hva kan bonden gjøre for å redusere belastningene på klima Muligheter og utfordringer med endret klima

Ny gjødselvareforskrift- NIBIOs vurderingsgrunnlag

Jordbrukets utfordringer og løsninger

Bruk av kompost til hagebruksvekster

Skolehagen: et svar på vår tids utfordringer? Skolehageseminar i Oslo 2012 Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning ved UMB

Lystgassutslipp fra norsk landbruksjord - effekter av drenering og kalking

Velkommen til vakre Wøyen gård! Og velkommen som andelshaver hos Dine Røtter

Rapport om forvaltningskontroll

Aske hovedgjødsla i svedjejordbruket og viktig ingrediens i resirkulert NPKgjødsel

Svar på søknad om nydyrking

Klimasmart plantedyrking - tiltak på gårdsnivå

Jøa Bioenergi - revidert forhåndsuttalelse til næringsvirksomet med bla. uttak av torv fra Jøamyrene. Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap

Norsk natur inn i Nasjonalregnskapet et case studie av Oslo Kommune. I. Aslaksen, M. Greaker, K. Grimsrud og P. A. Gårnåsjordet

Produktkatalog. Når kvalitet teller. 5. utgave. Kvalitetsprodukter fra

Effekt av betongslam som kalkingsmiddel og innhold av tungmetaller. Arne Sæbø

BRUN DUNK SANDNES KOMMUNE Bruksanvisning

Kompost i vekstmedium eller toppdress på USGA-greener

Erfaring med behandling og bruk av slam.

Tildeling av tilskudd - Utfasing av torvbruk i Stavanger

Kan flyveaske benyttes til å fange CO 2?

Landbruks-og rnatdep.

Dispensasjonsbehandling Fradeling av tomt til fritidsbolig - gbnr 47/2 Dispensasjon fra kommuneplanens arealdel

Aske - hva og hvorfor

Energi- & Klimaplan. Evenes kommune. Innhold VEDLEGG 3. Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål

Transkript:

Presentasjon GARTNER 2016 mandag 17. oktober 2016 «BRUK TORVBASERT JORD MED GOD SAMVITTIGHET» AV NORSKE TORV- OG JORDPRODUSENTENES BRANSJEFORBUND VED CHRISTIAN KJØNIKSEN

Norske torv- og jordprodusenters bransjeforbund Et forbund som består av torvaktører og videreforedlere av torvprodukter, etablert 1984 13 medlemmer Uttak av torv er vesentlig til grønne formål Formål arbeide til beste for norsk torv- og jordproduksjon ved faglig informasjon, felles henvendelser til myndighetene og markedsmessige analyser Arbeider for en miljørettet tilbakeføring av brukte myrarealer.

Oversiktsbilde av en jordprodusent; Nittedal Torvindustri AS

Fakta om torv Torv er en nødvendig bestanddel jord til hage, balkong og drivhus Torv har unike egenskaper: inneholder ikke tungmetaller den er stabil og ugressfri den har god evne til holde på vann gir god struktur og luft jorden Torv kan enkelt justeres forhold til ph og næring. Torv som råvare er lett og stor grad kortreist - transportøkonomisk

Fakta om torv Myrområder Norge utgjør 27 millioner dekar. Uttak av torv gjøres på 0,7 promille av dette (18.900 dekar). Til sammenligning er det drenert myrer til infrastruktur, skogbruk, landbruk og andre formål på millioner dekar Norge Når en myr er drenert begynner CO 2 -utslippet, uavhengig av uttak av torv eller ikke. Uttak på et myrområde foregår en 30-50 års periode. Norge er det aller meste av myrarealet urørt. En ung torvmyr vokser med opp til mm per år, eldre myrer (1000 år +) vokser saktere; 0,5 mm per år og mindre. Ved tilbakestilling oppnås vesentlig raskere gjenvekst, og arealet vil starte fangst og lagring av CO 2

Innhøsting av torv

Myrlandskap Norden Landskapet Norge består av ulike typer myrområder, mens de virkelig store myrområdene befinner seg Sverige (x15) og Finland(x250). For at det det hele tatt skulle være mulig drive jordbruk Norden, har det historisk vært nødvendig drenere myrer. Tørrlagte myrer har blitt brukt til utvikle jordbruksområder for dyrking av grønnsaker, korn og annen mat. Tidligere ble det også tatt ut torvblokker til brensel for sikre varme og matlaging mange steder Norge (brenntorv), noe som fortsatt bedrives stort monn Sverige og Finland, og Sverige gir dette grunnlag for grønne sertifikater.

Alternativer til torv Ingen reelle, kortreiste alternativer til torv Miljøregnskapet for importerte alternativer er uklart, eksempelvis kokosfiber fra Sri Lanka eller India Kompostert matavfall, hage- og parkavfall, slam osv. er jordforbedringsmidler som ikke kan brukes som jord alene Bruk av kompost og andre organiske avfallsmaterialer reguleres av «Forskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav» Utfordringer med kompost er at den kan ha for høyt næringsinnhold, for høyt innhold av tungmetaller, variabelt næringsinnhold og kvalitet gjennom året, for høy ph-verdi, kan inneholde fremmedlegemer som plast, glasskår etc., og kan være kilde til ugrassmitte fra åpne ranker

Hageelskeren en miljøsynder? Urimelig gi forbrukeren dårlig samvittighet for kjøpe jord Hage gir grønne vekster som binder CO 2 Hage og balkong med grønne vekster gir glede og ro og er godt for den mentale helsen sekker med 40 liter jord, som er et relativt normalt forbruk for et helt år, gir et utslipp på 37 kilo CO 2 som tilsvarer en kjøretur til og fra hytta (25 mil).

Veksthusbransjen kvalitetstorv avgjørende for lønnsom produksjon Oppal av småplanter krever torv av beste kvalitet (pluggtorv) Veksthusdyrkere trenger dyrkingsmedier som er standardiserte og like over tid Forbrukere vil bare kjøpe fine planter uten misvekst på hagesentre Det tolereres ikke ugras vekstmedier til veksthusbransjen Torvbaserte vekstmedier er uten ugras og standardiserte

Hvordan kan bransjen bli bedre? Der dette er hensiktsmessig og praktisk mulig ser vi gjerne at myrer etter torvuttak restaureres gjennom bli tilbakestilt til våtmark. Over tid vil det da kunne dannes nye myrarealer/ våtmarksområder, med dyreliv og fine friluftsområder. enkelte land, som Sverige, Finland, UK og Canada, gjøres mange drenerte myrer om til våtområder etter ferdig uttak av torv, med gode resultater. Sverige og Danmark forskes det også på gjøre uttak av torv klimanøytralt ved tilbakestille myrer raskere, og fremskynde torvvekst.

Restaurert myr i Wales

Kontaktinfo: Norske torv- og jordprodusenters bransjeforbund jordprodusenter.no post@jordprodusenter.no

Takk for oppmerksomheten!