Reguleringsplan for Nittedal Torvindustri AS i Åsnes kommune. Innsigelse

Transkript

1 Åsnes kommune Rådhusgata FLISA Vår dato: Vår referanse: / Deres dato: Deres referanse: Vedlegg: Kopi til: Fylkesmannen i Hedmark, landbruksavdelingen, Postboks 4034, 2306 HAMAR Postadresse: Postboks 8140 Dep. NO-0033 Oslo, Norway Besøksadresse: Stortingsgt. 28 Telefon: Telefaks: E-post: postmottak@slf.dep.no Internett: Org.nr: NO MVA Bankkonto: Reguleringsplan for Nittedal Torvindustri AS i Åsnes kommune. Innsigelse Statens landbruksforvaltning (SLF) har den mottatt e-post fra Fylkesmannen i Hedmark med utskrift av fylkeslandbruksstyrets møte samme dag. Fylkeslandbruksstyret behandlet her forslag til reguleringsplan for Nittedal Torvindustri AS i Åsnes kommune. Fylkesmannen hadde innstilt på innsigelse til planforslaget, men fylkeslandbruksstyret avviste innstillingen med 6 mot 1 stemmer. Fylkesmannen har i tillegg oversendt saken til SLF ved brev av m/vedlegg. Landbruks- og matdepartementet ga i brev av Statens landbruksforvaltning myndighet til å fremme innsigelse i de saker der fylkesmannen innstiller på innsigelse mot kommunale arealplaner, og fylkeslandbruksstyret ikke følger opp fylkesmannens innstilling. Planforslaget Reguleringsplan for Nittedal Torvindustri AS, Gnr/Bnr 190/21 og del av 194/1 m.fl. i Åsnes kommune lå ute til offentlig høring til , jf. brev av fra Åsnes kommune. Formålet med reguleringsplanen er å legge til rette for utvidelse av Nittedal Torvindustri AS sitt nåværende område for industri/lager. Nittedal Torvindustri AS nåværende driftsområde (område for industri/lager) utgjør 64 daa og er i planforslaget kalt B1. Reguleringsforslaget legger til rette for en utvidelse av bedriftens område for produksjonsanlegg nordover, ved at 54 daa fulldyrka jord hvor det i dag drives kornproduksjon reguleres til byggeområde industri/lager. Dette arealet er i planforslaget kalt B2. Planområdet omfatter totalt 736 daa beliggende i Åsnes kommune. I tillegg til dagens og det foreslåtte framtidige driftsområdet (byggeområde - industri/lager, B2), er 618 daa foreslått til torvuttak på arealer hvor denne virksomheten pågår i dag. Nittedal Torvindustri AS tar i tillegg ut torv i tilgrensende områder i Grue kommune, men disse arealene omfattes ikke av planforslaget. Det er opplyst at virksomheten i området har pågått i ca. 50 år, og at en ser for seg drift i ytterligere 50 år framover.

2 Statens landbruksforvaltning Side: 2 av 5 Det er foretatt en konsekvensutredning (KU), som konkluderer med at utvidelse nordover eller sørover er de eneste alternativene som bedriften finner grunnlag for å vurdere nærmere. 0-alternativet, dvs. drift basert på de nåværende arealmessige betingelsene, avviser bedriften ut fra at den da ikke kan ta ut sitt potensial og holde sin posisjon i markedet. Ifølge KU en er bedriften helt avhengig av en vesentlig arealutvidelse innen kort tid. Tiltakshaver slår i KU en fast at det ikke er aktuelt med utvidelse verken mot øst eller vest, og har ut fra dette ikke utredet noen av disse alternativene. Alternativ vest er avvist ut fra at de nærliggende arealene er dyrka mark og slik sett ikke skiller seg fra alternativ nord. Dette alternativet vil også innebære kryssing av rv 210 med påfølgende trafikksikkerhetsmessige og kostnadsmessige konsekvenser. Alternativet med utvidelse østover er avvist ut fra store opparbeidelseskostnader fordi områdene består av myr med ukjent mektighet, samt at alternativet ville medføre økt interntransport. Det framgår ikke av noen av de dokumentene SLF har mottatt hvilket konkret areal som har vært vurdert for et eventuelt østlig alternativ. En utvidelse av område for industri/lager til arealet sør for det eksisterende er beskrevet i KU en. Aktuelt område består av skog på fjellgrunn og myr. Ifølge KU en vil kostnadene til opparbeidelse av dette området komme på 17,8 mill kr (+/- 15 %), og dette alternativet er avvist ut fra de høye kostnadene. Det er ikke inntegnet noen skisse av hvordan et sørlig alternativ er tenkt plassert i noen av de dokumentene SLF har mottatt. For oss er det derfor ikke kjent hvilket konkret areal som har vært vurdert for dette alternativet, eller om flere varianter av dette alternativet har vært vurdert. Foreliggende planforslag innebærer utvidelse av område for industri/lager til arealet B2. Dette er som nevnt et areal på 54 daa fulldyrka jord, hvor det i dag drives kornproduksjon. Ifølge KU en vil opparbeidelseskostnadene for dette området komme på 8 mill kr (+/- 15%). Tiltakshaver har i KU en konkludert med at alternativ nord (B2) bør velges. KU en sier også at For Nittedal Torvindustri AS betyr den trygge økonomien ved dette alternativet at alle forutsetninger om etterbruk av torvmyrene kan oppfylles, samtidig som tilleggsarealet på 53 (54) da helt eller delvis kan opparbeides til jordbruk etter avvikling. Det synes klart at det er kostnadsforskjellene mellom alternativene som er hovedgrunnen til tiltakshavers valg av alternativ. Kommunens vurdering og behandling Planområdet omfatter 736 daa sør i Åsnes kommune, mot grensen til Grue kommune, hvor Nittedal Torvindustri AS driver torvuttak på tilstøtende område. I gjeldende kommuneplan for Åsnes, som er fra 1993, er området avsatt til LNF-område. Så vidt opplyst er det ikke tidligere fremmet reguleringsforslag for noen av de arealene som omfattes av planforslaget. I forbindelse med formannskapets behandling av saken viste kommunen til at det i KU en er nevnt at tiltaket sikrer at over daa myr blir omgjort til dyrkbar mark, mens de foreslåtte reguleringsbestemmelsene kun krever at det etter endt torvuttak skal gjenlegges et jord-/torvlag som muliggjør landbruksproduksjon. Kommunen viste til at begrepet landbruksproduksjon omfatter både jord- og skogbruk, og at disse planbestemmelsene ikke nødvendigvis sikrer at myra blir egnet til dyrka mark etter endt uttak. Det anføres videre at tidligere torvmyr fortløpende bør klargjøres og tas i bruk til landbruksproduksjon, etter hvert som torvuttaket avsluttes. Dette er heller ikke ivaretatt i forslag til reguleringsbestemmelser.

3 Statens landbruksforvaltning Side: 3 av 5 Fylkesmannen og fylkeslandbruksstyret Fylkesmannen i Hedmark avga høringsuttalelse , og fremmet på vegne av Hedmark fylkeslandbruksstyre innsigelse til reguleringsplanens område B2 Byggeområde industri/lager fordi denne arealdisponeringen ville medføre omdisponering av 53 (54) daa verdifull dyrka mark hvor det i dag drives kornproduksjon. Fylkesmannen fremmet her også innsigelse til planforslaget ut fra miljøhensyn inntil det er innarbeidet hensynssoner/ vegetasjonssoner i ytterkanten av torvuttaket. Med henvisning til at kommuneplanens arealdel ble vedtatt i 1993, anmodet Fylkesmannen om at Åsnes kommune igangsetter rullering av kommuneplanen med det første, og uttalte at behovet for og lokaliseringen av nye næringsområder bør avklares gjennom overordnet plan og ikke gjennom reguleringsplaner. I Fylkesmannens saksframlegg til Hedmark fylkeslandbruksstyres behandling av saken den , viste Fylkesmannen til nevnte brev av , og til de nasjonale føringene om et strengere jordvern. Fylkesmannen innstilte overfor fylkeslandbruksstyret på at innsigelsen som Fylkesmannen hadde fremmet på vegne av fylkeslandbruksstyret ble opprettholdt. Fylkeslandbruksstyret fattet med 6 mot 1 stemmer følgende vedtak: Det vises til brev av fra Fylkesmannen i Hedmark på saken. Fylkeslandbruksstyret trekker innsigelsen til område B2 da de oppfatter det som en samfunnsinteresse av stor vekt som taler for planforslaget. Fylkeslandbruksstyret mener at det må tas inn i planbestemmelsen at arealet B2 skal tilbakeføres til jordbruksformål etter endt virksomhet ved torvtaket. Statens landbruksforvaltning (SLF) sin vurdering Statens landbruksforvaltning viser til de landbruksfaglige vurderingene som Fylkesmannen i Hedmark har gjort både i brev av og i saksframlegget til fylkeslandbruksstyret, og understøtter i hovedsak disse vurderingene. For øvrig vises til sakens dokumenter. SLF vil understreke Regjeringens signaler om et forsterket jordvern blant annet i brev av til kommunene, St.meld.nr.26 ( ) Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand samt i St.prp.nr.1 ( ) for Landbruks- og matdepartementet. Det er slått fast at kommunene har et særlig ansvar for å følge opp de nasjonale jordvernmålene gjennom arealplanleggingen. Regjeringen har som mål å halvere den årlige omdisponeringen av de mest verdifulle jordressursene innen Arealer egnet for kornproduksjon faller helt klart innenfor denne kategorien. SLF legger til grunn at hovedspørsmålet i denne saken er hvilket areal Nittedal Torvindustri AS skal kunne bruke til utvidelse av sitt nåværende område for industri/lager, og som skal reguleres til byggeområde industri/lager. Bedriften har presentert et arealbehov på ca. 54 daa, som legges til grunn uansett alternativ. Det er også klart at forslaget til reguleringsplan innebærer omdisponering av 54 daa dyrka mark hvor det i dag foregår kornproduksjon, og som ligger på nordsiden av og inntil dagens område for industri/lager.

4 Statens landbruksforvaltning Side: 4 av 5 SLF vil understreke betydningen av at samfunnsinteresser av stor vekt er godt dokumentert før dyrka mark tillates omdisponert. Behovet for omdisponeringen, og nødvendigheten av at akkurat det aktuelle arealet omdisponeres, må også dokumenteres godt. I denne saken anser SLF at dette er for svakt dokumentert. Så vidt vi kan se er det i denne saken lagt avgjørende vekt på kostnadsmessige forskjeller som grunnlag for valg alternativ, og da mener vi det er grunnlag for å kreve en bedre dokumentasjon av vurderings- og beregningsgrunnlaget før omdisponering av 54 daa svært verdifull dyrka jord eventuelt kan aksepteres. Det er ikke redegjort for hvorfor det ikke er mulig å løse hele eller deler av bedriftens framtidige arealbehov innenfor de arealene som Nittedal Torvindustri AS disponerer i dag. Vurderingen av alternative utbyggingsmuligheter er relativt summarisk beskrevet. Dette gjelder for alternativene med utvidelse nord- eller sørover, men også for øvrige alternativer. Det synes uklart hvor grundig alternativet med utvidelse østover er utredet. Det er heller ikke presentert noen vurdering av muligheten for en høyere utnyttelse av eksisterende industri- /lagerområde, eller om deler av de store arealene bedriften for øvrig rår over kan nyttes til hele eller deler av det formålet som er foreslått lokalisert til planforslagets B2. Når det gjelder øvrige vurderte alternativer er SLF enig i at en utvidelse vestover vil være problematisk ut fra jordvernhensyn. SLF anser det ikke forsvarlig å omdisponere 54 daa verdifull dyrka mark med bakgrunn i foreliggende beslutningsgrunnlag, og fremmer på denne bakgrunn innsigelse til reguleringsplanforslaget. Øvrige forhold Det er beskrevet at virksomheten i området omfatter arealer på over daa, hvorav alt unntatt industri/lagerområdet er torvuttaksarealer. Det framgår også av KU en at det etter endt drift vil være mulig å frigi disse arealene (eller deler av dem) til jordbruksarealer, alternativ arealer for skogproduksjon. Av tilsendt materiale framgår ingen vurderinger av realismen i det å omgjøre hele eller deler av arealene til framtidige jordbruksområder eller skogsmark. Det er likevel lagt betydelig vekt på mulighetene for dette i argumentasjonen bak valg av alternativ. Kommunen har som nevnt anført at KU ens beskrivelse av muligheten til å omgjøre over daa myr til dyrkbar mark ikke er tilfredsstillende fulgt opp i forslaget til planbestemmelser. Dette fordi de foreslåtte bestemmelsene kun krever at det etter endt torvuttak skal gjenlegges et jord-/torvlag som muliggjør landbruksproduksjon, og ikke arealer som er egnet til dyrka mark etter endt uttak. Kommunen tar også opp at tidligere torvmyr fortløpende bør klargjøres og tas i bruk til landbruksproduksjon, etter hvert som torvuttaket avsluttes. SLF anser at spørsmålet om etterbruk av torvuttaksarealene er så sentralt at dette burde vært utredet i forbindelse med konsekvensutredningen. Vurderinger av dette bør inngå som en del av beslutningsgrunnlaget for planvedtak for hele området. Her bør også naturgitte og dyrkingstekniske forutsetninger for restaurering av arealer til ulike formål klargjøres. Av planvedtaket bør det framgå klart og på en forpliktende måte hvordan dette skal følges opp. Det vil i denne sammenheng være relevant å vurdere hvilke deler av området som skal

5 Statens landbruksforvaltning Side: 5 av 5 tilrettelegges for ulike former for landbruksproduksjon, herunder hhv. jordbruk og skogproduksjon, og hvilke deler av området som bør restaureres og tilbakeføres til tilnærmet naturtilstand. Også spørsmålet om hvordan det kan sikres en gradvis restaurering av arealer etter hvert som torvuttaket avsluttes bør vurderes. Det vises for øvrig til påpekningene både fra kommuneadministrasjonens og Fylkesmannens side om disse spørsmålene. SLF vil i tillegg peke på klimaaspektet ved oppdyrking av myr, jf. rapporten Klimagasser fra landbruket, Vol. 3 Nr fra Bioforsk som ligger tilgjengelig på SLFs hjemmeside. Det framgår her blant annet at oppdyrking av myr er en stor kilde til utslipp av CO 2 og lystgass. Kunnskaper om risikoen for utslipp av klimagasser fra myrområder bør også tas hensyn til ved framtidige planvedtak om hvordan disse arealene skal restaureres og nyttes framover. I KU en vektlegges mulighetene for tilbakeføring av de 54 daa dyrka mark innenfor det foreslåtte B2 til jordbruk etter avsluttet drift om ca. 50 år. Utkast til planbestemmelser har likevel ingen bestemmelse om dette for det foreslåtte B2. For området som foreslås regulert til spesialområder torvuttak, sier punkt 4.3 at det etter endt uttak skal ligge igjen et torveller jordlag som muliggjør en framtidig landbruksproduksjon. SLF etterlyser klarere og mer forpliktende krav til etterbruk og tilrettelegging for etterbruk, basert på konkrete kunnskaper om muligheter for og konsekvenser ved ulike former for etterbruk for de samlede arealer som omfattes av virksomheten. Siden dette er spørsmål som gjelder hele det store torvuttaksområdet bedriften rår over, bør kommunen ta dette opp også med Grue kommune. I denne saken er det både mulig og sterkt ønskelig at det utarbeides en reguleringsplan som omfatter hele det arealet hvor Nittedal Torvindustri AS skal ha sin framtidige virksomhet i dette området, uavhengig av hvilke kommunegrenser arealene ligger innenfor. Konklusjon SLF anser det ikke forsvarlig å omdisponere 54 daa verdifull dyrka mark med bakgrunn i foreliggende beslutningsgrunnlag. På denne bakgrunn, jf. ovennevnte vurderinger, fremmer SLF innsigelse til forslag til reguleringsplan for Nittedal Torvindustri AS i Åsnes kommune. I tillegg etterlyser SLF mer konkrete krav til etterbruk og tilrettelegging for etterbruk for de samlede arealer som omfattes av virksomheten, som grunnlag for framtidig planvedtak. Fylkesmannen i Hedmark gis fullmakt til å følge opp saken i eventuelle meglingsmøter og i den videre saksbehandling. Med hilsen for Statens landbruksforvaltning Geir Grønningsæter seksjonssjef Frode Davidsen seniorrådgiver