Sosial ulikhet i helse

Like dokumenter
Kafedialog 1: Sosiale ulikheter i helse. Kommuneplan som vertøy. Asle Moltumyr Helsedirektoratet Molde sept 2008

Samhandlingsreformen. Helse i alt vi gjør forebyggende og helsefremmende folkehelsearbeid. Mål:

Folkehelsearbeid. - kommunenes ansvar etter folkehelseloven

HVA? Geografiske forskjeller, forventet levealder 12/02/2014. Sosiale ulikheter i helse i et folkehelseperspektiv

Prester og fysioterapeuter lever lengst

Folkehelsealliansen Nordland. 5. mai Velkommen!!

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Fagdirektør Arne Marius Fosse. Helse- og omsorgsdepartementet

Forventninger til lokalt folkehelsearbeid St.meld. nr. 20 ( )

Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet

Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen

od helse felles ansvar olkehelsemeldingen

Idédugnader om sosial ulikhet i helse samlet presentasjon Politisk rådgiver Arvid Libak, Helse- og omsorgsdepartementet

Et løp mot fremtiden

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Helse- og omsorgsdepartementet

Nordisk konferanse om Livsstil på resept

Kommunenes grunnlag for helsefremmende arbeid fylkeskommunalt perspektiv. Kjell Hjelle, folkehelserådgiver Saltstraumen

Folkehelseloven. Hanne Mari Myrvik

Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven)

Lov omfylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet

Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten

Folkehelsearbeid og utfordringer i arbeidet

Nasjonal satsing på fysisk aktivitet og folkehelse. Kirkenes, onsdag 1. november 2006 Statssekretær Arvid Libak

Nasjonale perspektiver på og strategier for det lokale folkehelsearbeidet fremover

Ulikhet i helse Regjeringens konferanse om ulikhet Gamle Logen tirsdag 21. august Camilla Stoltenberg, Folkehelseinstituttet

Hvilken helse og levekårsstatistikk trenger kommunene til planstrategiarbeidet? seniorrådgiver Heidi Fadum

HELSE- OG OMSORGSDEPARTEMENTET: Folkehelsearbeid er samfunnets samlede innsats for å styrke faktorer som fremmer helsen, redusere faktorer som

Tiltak for å utjevne sosiale ulikheter i helse

Ny folkehelselov: Konsekvenser for friluftsliv i skolen? Heidi Fadum

Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere. seniorrådgiver Heidi Fadum

Folkehelsearbeid. Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter?

Skog i Norge. Friluftsliv, natur og opplevelser. Friluftsliv, natur og opplevelser. Folkehelse og folkehelsearbeid

Kan vi gjøre noe med økende sosiale helseforskjeller?

Status og framdrift NFKs handlingsplan folkehelsearbeid

Hva er viktig for folkehelsen? Bergen 28. november Asle Moltumyr

Folkehelse i kommunal planleggingplanstrategi. Sandnes 5. februar Asle Moltumyr, Helsedirektoratet

Folkehelsearbeid: Helse i alt vi gjør. Heidi Fadum

3/2004. Samfunnsspeilet 3/ årgang

Folkehelsa i Hedmark. Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Folkehelsekonferansen i Trysil 1. desember 2011

Folkehelse - Folkehelsearbeid

Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Helse- og omsorgsdepartementet

FOLKEHELSEARBEID I VEGA KOMMUNE Flere leveår med god helse for befolkningen Reduserte helseforskjeller mellom ulike grupper i befolkningen

Sykdomsbyrde i Norge Helsekonferansen 7. mai 2013

Folkehelsekonferansen 2014

Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller

Strategi for folkehelse i Buskerud

Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling

Folkehelseloven. Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune

Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller. Tilgjengelighet, kompetanse og sosial utjevning - framtidas tannhelsetjenester.

Helsepolitiske målsettinger for forebygging og behandling av overvekt og fedme. Radisson SAS, Gardermoen, 26.mars Statssekretær Arvid Libak

Helse og sykdom i Norge

DEL 1 FUNDAMENTET FOR FOLKEHELSEARBEIDET... 13

-en forebyggende helsetjeneste for endringer av levevaner

Internettvedlegg 2. Vedlegg til kapittel 14, Mål og midler i regjeringens strategi

Oppfølging av Folkehelsemeldingen

Status og framdrift NFKs folkehelsearbeid

Folkehelsearbeid; Lovgrunnlag, utfordringer og muligheter i kommunen

Bakgrunn for folkehelsearbeidet, hva er de nasjonale folkehelseutfordringene?

Folkehelseloven et verktøy for lokalt folkehelsearbeid (?)

Vektøkning som en av våre største helseutfordringer - og hva vi kan gjøre med det

Folkehelsearbeidet i lys av forvaltningsreformen

Folkehelse i et samfunnsperspektiv. Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP

Frisklivssentralen Verdal kommune. Oppstart 01. januar 2012

Helt ledige. Yrke og utdanning. En måned

Stolpejakten og tur-o i folkehelsearbeidet Mulighetenes Oppland

Helt ledige. Yrke og utdanning. En måned

Helt ledige. Yrke og utdanning. En måned

Helt ledige. Yrke og utdanning. En måned

Helt ledige. Yrke og utdanning. En måned

Helt ledige. Yrke og utdanning. En måned

Helt ledige. Yrke og utdanning. En måned

Helt ledige. Yrke og utdanning. Tidsserie måned

Helt ledige. Yrke og utdanning. Tidsserie måned

Helt ledige. Yrke og utdanning. Tidsserie måned

Helt ledige. Yrke og utdanning. Tidsserie måned

Helt ledige. Yrke og utdanning. En måned

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune

Folkehelse: Nye lover og reformer som er påp

Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp?

Refleksjoner rundt planlegging og folkehelse. Østfold fylkeskommune 22.november 2013 Seniorrådgiver Asle Moltumyr

Kunnskapsgrunnlaget. Anni Skipstein, Folkehelseseksjonen, Østfold fylkeskommune Galleri Oslo,

Helsetjenestens (og helsesektorens) ansvar i folkehelsearbeidet

Ny lov om folkehelse - røynsler frå Kvam herad. Reidun Braut Kjosås Folkehelsekoordinator Kvam herad

Reduksjon av sosiale ulikheter i helse

Kommunens folkehelsearbeid. Alle snakker om folkehelse. Hva? Hvorfor? Hvordan?

Helt ledige. Yrke og utdanning. Tidsserie måned

Helt ledige. Yrke og utdanning. Tidsserie måned

Folkehelse og planlegging Sigrun G. Henriksen

Helt ledige. Yrke og utdanning. Tidsserie måned

Helt ledige. Yrke og utdanning. Tidsserie måned

Helt ledige. Yrke og utdanning. Tidsserie måned

Helt ledige. Yrke og utdanning. Tidsserie måned

Helt ledige. Yrke og utdanning. Tidsserie måned

Helt ledige. Yrke og utdanning. Tidsserie måned

Helt ledige. Yrke og utdanning. Tidsserie måned

Helt ledige. Yrke og utdanning. Tidsserie måned

Helt ledige. Yrke og utdanning. Tidsserie måned

Helt ledige. Yrke og utdanning. Tidsserie måned

Helt ledige. Yrke og utdanning. Tidsserie måned

Helsedirektoratets oppfølging av folkehelseloven, hva er viktig for de som jobber med MHV i kommunene?

Transkript:

Sosial ulikhet i helse Kjell Hjelle, folkehelserådgiver Røst mai 2009 08.06.2009 1

08.06.2009 2

Helseutfordringer Livsstilssykdommer For lite fysisk aktivitet Et kosthold med for mye sukker og fett for lite frukt og grønt Tobakksbruk Rusmiddelmisbruk Psykiske problemer og lidelser 08.06.2009 3

Årsakskjeden Bakenforliggende faktorer: inntekt, oppvekst, utdanning, arbeid Adferd - tobakk, fysisk inaktivitet og ernæring - og identifisert sosial og fysisk miljørisiko Biologiske risikofaktorer -blodtrykk - kolesterol -KMI. Sykdom/ død 08.06.2009 4

Dødelighet etter utdanning. Menn, 45-64 år. Aldersjustert, døde pr. 100.000 2000 1800 1600 1400 1200 1000 800 600 400 1970-1980 1980-1990 1990-2000 Grunnskole Videregående skole Univ/høgskole Kilde: Nasjonalt folkehelseinstitutt 08.06.2009 5

Sosial ulikhet entydig mønster 08.06.2009 6

68 70 72 74 76 78 80 82 Prester Universitets- og Lektorer og adjunkter Leger Off. adm. og forvaltningsarbeid Lærere Ingeniører og teknikere Polititjenestemenn Bedriftsledere Reklamefolk Gårdbrukere Branntjenestemenn Postbud Skipsførere Elektrikere Bygningsarbeidere Redaktører, journalister Butikksjefer Rørleggere Bussjåfører Vaktm es tere Butikkekspeditører Skogsarbeidere Trykkere Styrmenn Vare- og lastebilsjåfører Kran- og heisførere Sveisere, brennere Kjøkkenledere Maskinister Lagerarbeidere Maskinsjefer Minere, fjellsprengningsarb. Fiskere ellers Hovmestere, servitører Drosjesjåfører Renholdere Kokker Matroser Forventet levealder etter yrke, menn Kilde: SSB 08.06.2009 7

78 79 80 81 82 83 84 85 86 Fysioterapeuter, arbeidsterap. Lektorer, adjunkter Lærere Førskolelærere Sosialtjenestemenn Off. adm. og forvaltningspers. Sykepleiere Hjelpepersonale i tannpleien Regnskapssjefer, bokholdere Frisører Arbeidsledere jord og skog Pleiere i psykisk helsevern Gårdsarbeidere Bankfunksj. (alm. bankarb.) Hjelpepersonale i sykepleien Barnepleiere Stenografi- og maskinskrivere Poståpnere, postassistenter Butikkekspeditører Kunstneriske og litterære arb. Laboranter, lab.ass. Grossister og detaljister Butikk- og restaurantkasserere Bedriftsledere Tilskjærere Konserveringsarbeidere Renholdere Pakke- og emballeringsarb. Kjøkkenmedhjelpere Elektroarbeidere Kokker Hovmestere, servitører Jern- og metallarbeidere Forventet levealder etter yrke, kvinner Kilde: SSB 08.06.2009 8

Betydelige symptomer (HSCL>1,75) på depresjon og angst etter lengde på utdanning 25 20 Menn 25-64 Kvinner 25-64 prosent 15 10 5 0 kort utdanning middels utdanning lang utdanning Kilde: Nasjonalt folkehelseinstitutt 08.06.2009 9

Definisjon Folkehelsearbeid En brukbar definisjon kan være: Systematisk innsats for å påvirke forhold som gir flere leveår med god helse og reduserte helseforskjeller. Fremme faktorer redusere faktorer 08.06.2009 10

Folkehelsearbeid Folkehelsearbeid er mer presist definert i NOU 1998:18 som samfunnets totale innsats for å opprettholde, bedre og fremme folkehelsen. I dette ligger nødvendigheten av å styrke verdier som gir det enkelte individ og grupper muligheter for ansvar, delaktighet, solidaritet, mestring og kontroll over eget liv og situasjon 08.06.2009 11

St.meld. nr. 16 (2002-2003) Resept for et sunnere Norge To overordnede målsettinger flere leveår med god helse for befolkningen redusere helseforskjeller mellom ulike grupper i befolkningen Fire strategier for å nå de overordnede målene gjøre det enklere for individet å ta ansvar for egen helse etablere brede allianser for folkehelsearbeidet stimulere helsetjenesten til å forebygge mer og behandle mindre utvikle kunnskapsbaserte tiltak og praksis 08.06.2009 12

12 ÅR!! 08.06.2009 13

Et stort politisk dilemma Norge anno 2009: De sosiale ulikheter i helse øker mer i Norge enn i andre vestlige land det er naturlig å sammenlikne oss med! 08.06.2009 14

08.06.2009 15 15

Politikk er ikke noe annet enn medisin i stort format. Rudolf Virchow 08.06.2009 16

08.06.2009 17

Kontekst 1977: helse for alle innen år 2000 (WHA) 1978 Alma Ata: Deklarasjon (primærhelsetjeneste) Global strategy Regional strategy Europe Health for all targets Ottawa 1986: Charter for action 25 % reduksjon i helseforskjeller innen og mellom land 08.06.2009 18 18

St. meld. 20 (2006-2007) Nasjonal strategi for å utjevne helseforskjellerj 08.06.2009 19

Utfordringer fra St. meld 20 Hva mener vi med sosial ulikhet i helse? Sammenhenger mellom sosioøkonomisk status og helse Mål på sosioøkonomisk status: utdanning, yrke, inntekt Mål på helse: dødelighet, forventet levealder, sykelighet, selvopplevd helse, livsstil, trygdeytelserd 08.06.2009 20

08.06.2009 21 21

Utjevning av helseforskjeller (Helsedir. 2009) Del A: Problemet omfang og årsaker Del B: de fire lagene i figuren Lag1: Makropolitikk (vekst, inntektsulikheter, fattigdom) Lag 2: Sektorovergripende politikk og tiltak (utdanning, arbeidsmiljø, arbeidsledighet, helse- og omsorgstjenester) Lag 3: Sosial inkluderingspolitikk Lag 4: Livsstilspolitikk Eksempler på politiske valg innen hvert lag 08.06.2009 22

Hvordan redusere sosial ulikhet i helse (3): Tenk bredt! Oppstrøms Midtstrøms Nedstrøms Befolkningsstrategier oppvekst, arbeid, inntekt arbeidsmiljø, bomiljø, matvarepriser helsetjenester Høyrisikostrategier inntektssikring målrettede livsstilstiltak målrettede helsetiltak 08.06.2009 23 23

Regionale og lokale vurderinger Innen hvilke tema ( lag ) har vi virkemidler? Hvilken sektor (samarbeidspartnere) inkludert frivilligheten og privat sektor eier virkemidlene? Hvilke verktøy har vi? (planlegging, regelverk, tjenester, holdningsarbeid). 08.06.2009 24 24

Utdanningsnivå Utdanningsnivå, Norge og Nordland, voksne 16 år og over, prosent, SSB 2007: Begge kjønn Menn Kvinner Norge Nordland Norge Nordland Norge Nordland Grunnskole 30,9 37,5 30,0 35,9 31,8 39,1 Videregående 43,1 42,7 45,6 46,4 40,8 39,0 Universitet/Høyskole kort 19,9 16,9 16,8 13,9 23,0 19,8 Universitet/Høyskole lang 6,0 3,0 7,6 3,9 4,4 2,1 (Universitet/Høyskole kort: høyere utdanning inntil 4 år, Universitet/Høyskole lang: høyere utdanning utover 4 år, inkl. forskerutdanning) 08.06.2009 25

Utdanningsnivå begge kjønn Utdanningsnivå, begge kjønn 100 % 80 % 60 % 40 % 20 % Uni/Høy lang Uni/Høy kort Videregående Grunnskole 0 % Norge Nordland 08.06.2009 26

Utdanningsnivå Utdanningsnivå 100 % 80 % 60 % 40 % 20 % Uni/Høy lang Uni/Høy kort Videregående Grunnskole 0 % Norge Nordland Norge Nordland Menn Kvinner 08.06.2009 27

Mer informasjon SOSIAL ULIKHET I HELSE - Publikasjoner: Sosiale forhold av betydning for helsen: De harde fakta. Norsk versjon (2005) av WHO publikasjonen Social determinants of health. The solid facts. (2003). Gradientutfordringen. Sosial- og helsedirektoratets handlingsplan mot sosiale ulikheter i helse (2005) St. meld. nr. 20 (2006-2007) Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller Se for øvrig Helsedirektoratets nettside http://www.helsedirektoratet.no/gradienten 08.06.2009 28