Marginaltapsmodellen bidrar den til riktige investeringsincentiver? Administrerende direktør John Masvik
Agenda Finnmark Kraft og prosjekter Arctic Wind et eksempel Vest Finnmark vindklynge Påstander/Spørsmål/Løsningsforslag
Marginaltapssatsene Skal representere marginalkostnaden i systemet Skal gi signaler om effektiv tilpasning Gir i tillegg langsiktige signaler om lokalisering
Våre planer for vindkraftverk Havøygavlen 40 MW Hamnefjell 120 MW Snefjord 160 MW Båtsfjordfjell 120 MW Falesrassa 180 MW Kvalsund 128 MW Borealis 200 MW Nye prosjekter Hamnefjell 120 MW (2005) Falesrassa* 180 MW (2011) Kvalsund* 128 MW (2011) Båtsfjordfjell 120 MW (2005) Snefjord 160 MW (2005) Borealis** 200 MW (2012) Total: 908 MW * I samarbeide med Fred Olsen Renewables ** I samarbeide med Vindkraft Nord
Arctic Wind et eksempel
Arctic Wind -Havøygavlen Produserer ca. 85 GWh Nett tariffens energidel er: Positiv i regionalnettet for deler av året Negativ opp mot 15 % i sentralnettet! Påvirker resultatet mye! Produserer når det er vind og tar ikke hensyn til marginaltap som begrensende/stimulerende faktor Svakt regionalnett gir følgeskader og redusert produksjon 60 % av produksjonen når det er underskudd i Finnmark Bidrar til økt forsyningssikkerhet
Men, hva skjedde i 2012? 14 12 10 8 6 4 Prognose Skaidi dag 2012 Reell Skaidi dag 2012 Prognose Skaidi natt 2012 Reell Skaidi natt 2012 2 0 1 2 3 4 5 6-2 -4
Vest Finnmark vind klynge Sum vindkraft: 380 MW
Politisk vilje til elektrifisering Finnmark kommer til å få økt forbruk til olje&gass Men blir dette gasskraft grunnet svak/forsinket nettstruktur? Er det et «en til en» forhold mellom marginaltapskostandene ved innmating i Finnmark? Eller må det mye forbruk til før vi får endringer?
Påstander og spørsmål: Påstander: Uforutsigbare marginaltapssatser Felles elsertifikatmarked, men manglende harmonisering gir ulemper å investere i det norske systemet Dagens nett er i disfavør både for forbrukere og produsenter i Finnmark Fordi dagens nettstruktur ikke gir tilstrekkelige incentiver til etableringer av forbruk grunnet dårlig forsyningssikkerhet Dagens «svake nett» gir høye tariffkostnader ved innmating av produksjon som kan forbedre forsyningssikkerheten Store variasjoner i marginaltapskostnader gir usikkerhet til investeringer i ny produksjon
Spørsmål: Hva blir marginaltapene ved fremtidig fellestariffering med regionalnettet? I dagens system skal flaskehalser nedbygges ved bruk av flaskehalsinntekter. Gir dette Statnett tilstrekkelige incentiver? Noen gode eksempler? Hva er konsekvensene av flere kabler til EU? Økning av marginaltapskostnadene i Nord-Norge? Kan det innføres differensierte satser som skiller mellom vann og vind?
Løsningsforslag Reduserte marginaltapskostnader i overgangsperioder for å bedre forsyningssikkerheten, for eksempel inntil nye ledninger er etablert (420 Ofoten-Skaidi) Statnett informerer om forventede/kalkulerte marginaltapsatser etter forsterkning av sentralnettet i Nord- Norge Vil gi bransjen bedre investeringsunderlag og incentiver
KORTREIST KRAFT- «Fornybar energi til lokalt forbruk»