Framtidige miljøkrav Ferjekonferansen 2010, Voksenåsen 10.november Sjøfartsdirektør Olav Akselsen, Sjøfartsdirektoratet
Strenge rammer Eigd av Nærings- og handelsdepartementet Miljøverndepartementet Styrt av Lovar og reglar Internasjonale avtalar og konvensjonar IMO EU
Vår visjon Sjøfartsdirektoratet den fremste pådrivaren innan sjøtryggleik og miljø
Organisasjon 307 årsverk Hovudkontor i Haugesund 17 stasjonar 3 velferdsstasjonar i utlandet
Stor utskifting ved hovudkontoret 30 av 204 tilsette ved hovudkontoret var tilsett før flyttevedtaket i 2003, dvs. 85% er skifta ut. Varierande erfaring blant dei nytilsette, men høgt utdanningsnivå. Mange nytilsette har relasjon til Haugesundregionen/ Sunnhordland. Men søkjerar frå heila landet
Store forbedringer etter flytting Bygget opp ny organisasjon i forbindelse med flyttingen Nye og sterkt forbedrede kontorfasiliteter Ny og mer effektiv organisasjon 30 færre enn i Oslo Mange nye IT-systemer Satt ut IT-drift, elektronisk fakturahåndtering, elektronisk tid og reiseregistrering Store utviklingsprosjekter innen IT Nytt arkivsystem Nye kvalitets- og styringssystemer Risikobasert virksomhetsstyring Kvalitetssystem Kompis
Fokusområder 2010 Regelverksprosjekt revidering og forenkling Nye sakshandsamingsprosedyrar Nytt brukarvenleg datasystem Restanseprosjekt Evaluering Strategiplan
Sentrale oppgåver Flaggstatskontroll- at skip som fører norsk flagg overholder norsk regelverk.(776) Hamnestatskontroll Paris MoU (824) Revisjon av reiarlag, skip, klasseselskap, godkjente føretak og tekniske kontrollorgan
Sentrale oppgåver forts. Utsteda/fornya fartøyssertifikat Dokumentkontroll nybygg, ombygging og innflagging. Utsteda/fornya personellsertifikat (14000)
Utvikling ulykker FOR SJØSIKKERHET I ET RENT MILJØ
Målretta tiltak Kunnskapar om ulykker/hendingar Fokus på/kampanjar Fiskefartøy Grunnstøting Snøggbåt/ferjer
Ulykker med ferjer FOR SJØSIKKERHET I ET RENT MILJØ
RA II fokus på miljø
IMO sin miljøkomité - MEPC Forslag til miljøkrav og tiltak Nokre vil ha verknad for lokal skipstrafikk langs norskekysten Andre ikkje MARPOL: KONVENSJON MOT FORUREINING FRÅ SKIP
Aktuelle internasjonale miljøspørsmål Ballast vatn Opphogging av skip MARPOL Annex V MARPOL Annex VI (NO x, SO x og PM) CO 2 /GHG
Ballastvatn Norsk forskrift I kraft frå 01.07.2010 Krav om utskifting; definert egne utskiftingsområder Krav til rensing når konvensjonen trer i kraft Gjeld ikkje for skip som berre går i norsk territorialfarvatn/ økonomisk sone
Opphogging av skip Konvensjonen vil gjelda for all opphugging av skip i konvensjonen sine medlemsstater
MARPOL Annex V (søppel) Reviderte MARPOL Annex V forventes å vedtas ved MEPC 62 (juli 2011) Generelt forbud mot å slippe ut søppel 3 nm fra nærmeste land for oppmalt matavfall (12 nm hvis ikke oppmalt) 12 nm for faste bulk lasterester Strengere krav i special areas
Reviderte MARPOL Annex VI (NOx og SOx) Reviderte MARPOL Annex VI trådte i kraft 1.juli 2010 Fokus; NOx og svovel NOx: Tier II, 1.jan 2011 15-20% under dagens utslippskrav Tier III, 1.jan 2016 Kun i ECA Ca 80% under dagens utslippskrav
Reviderte MARPOL Annex VI (NOx og SOx) Generelle krav til drivstoff: Svovelinnholdet skal ikke overstige følgende konsentrasjoner: 4,50 % før 1.januar 2012 3,50 % på og etter 1.januar 2012 0,50 % på og etter 1.januar 2020 Regel 4 åpner opp for bruk av ekvivalente løsninger, for eksempel scrubber.
Reviderte MARPOL Annex VI (NOx og SOx) Krav innenfor Emission Control Areas, ECA: Svovelinnholdet skal ikke overstige følgende konsentrasjoner: 1,00 % på og etter 1.juli 2010 0,10 % på og etter 1.januar 2015 EUs svoveldirektiv: Maks 0,1% svovel i havn
Klimaendringar ein trussel for skipsfarten Fleire ulykker Redusert regularitet Redusert lasteevne Vanskelegare berging/ opprenskning Spreiing av organismar
Klimaendringer nye muligheter Nytt bindande regelverk for skipsfart i polare strøk Arktisk råd Antarktissamarbeid
68 mill Skipsfarten ein del av problemet ca 2.7 % av verdens CO2 utslepp, MEN 50 mill 35 mill Land Noreg NIS + NOR, Fisk, Olje.
Vanskelege/ tidkrevjande diskusjonar IMO sitt prinsipp: Ikkje-diskriminerande regelverk for alle skip i internasjonal skipsfart, uavhengig av flagg Fleire delegasjonar ønskjer: Felles, men differensiert ansvar (Art.2.2 i Kyoto protokollen)
IMOs tiltak for å redusere skipfartens utslipp av klimagasser Markedsbaserte tiltak Kvotehandel? Avgift på internasjonal bunkers? Andre? Tekniske og operasjonelle tiltak Energy Efficiency Design Index, EEDI Ship Energy Efficiency Management Plan, SEEMP
Tekniske tiltak: EEDI (Energy Efficiency Design Index) En CO 2 -standard for nye skip Refereranseverdi (baseline): Ro-pax og passasjerskip er utelatt i første omgang (pga vansker med å skille hotelling og fremdrift) CO2 g/ton-nm 12,00 10,00 8,00 6,00 4,00 Mulig vedtak av regelverket under MEPC 62 (juli 2011) 2,00 0,00 10000 20000 40000 60000 80000 100000 120000 140000 160000 180000 200000 DWT World fleet average (base line) Required index (X % more efficient)
Utvikling av indeksen: Prinsippet: Japan: MEPC 57/4/12 Denmark: GHG-WG 1/2/1 MEPC 58/4 USA: MEPC 58/4/35 MEPC 58/23 MEPC.1/Circ.681 M j 30 f nme P C SFC P C SFC M npti * f P f Capacity V j MEi FMEi MEi AE FAE AE j PTI eff AEeff FAE AE 1 i 1 j 1 i 1 i 1 i 1 i ref f neff w f P C SFC neff f eff P eff C FMEi SFC MEi
EEDI er spesielt følsom for installert effekt og fart I EEDI sammenheng vil det være svært kostbart å øke farten siden kraftbehovet øker mye mer (se graf): Kan ferjene operere i samme hastighet med fremtidige EEDI-krav? En fartsreduksjon på ca 10% reduserer behovetfor kraftmed ca 27% oggir energibesparelser på ca 19 %* Gassdrift vil belønnes med en EEDI som er ca 20% bedre enn konvensjonell drift 31 * Second IMO GHG Study 2009, MEPC 59/INF.10
Gassdrift utslipp fra LNG vs MDO Partikkelutslipp omtrent fjernet Svovelutslipp elimineres CO 2 utslipp reduseres med 26% NOx-utslipp reduseres med ca 80-90%
Operasjonelle tiltak: SEEMP (energieffektivitets-forbedringsplan) Vil gjelde for alle skip!! Tre viktige elementer i en SEEMP: Tiltak for å forbedre effektiviteten Ei liste med energieffektiviserende tiltak, implementeringsmekanismer og mål for forbedring. Oppfølging av de implementerte tiltakene Som et måleinstrument for effektivitetsforbedring kan den operasjonelle indikatoren (EEOI) benyttes Selvevaluering og utvikling av en plan for forbedring Effektiviteten til skipet bør evalueres årlig
Eksempel på en SEEMP Energy Saving Option* Implementation (including the starting date). If not implemented, describe the reason Weather Routing Contracted with the JWA (Japan Weather Association) to use their weather routing system and start using on trial basis as of. Speed Optimisation While the design speed (85% MCR) is 19.0 kt, the maximum speed is set at 17.0 kt as of 1 July 2012.. Thermal Heat Recovery (WHR-system) Not implemented There is no system suitable for retro-fitting. Responsibility Monitoring The master is responsible for selecting the optimum route based on the information provided by the JWA system. The master is responsible for keeping the ship speed. The log book entry should be checked every day. Energy Saving Target [2.0 ]% from 2011 average (before the system introduction) [15%] from 2011 average * En SEEMP skal inneholde ei liste med tiltak for å forbedre energieffektiviteten til skipet. IMO har utviklet en Guidance on Best-Practices for Fuel-Efficient Operation of Ship
Oppsummering Ingen sjølvstendig nasjonal myndighet på miljø Sjøfartsdirektoratet jobber i hovedsak med Internasjonalt regelverk gjennom IMO IMO jobber mot konsensus Utfordrende å få gjennom ambisiøse miljøkrav
Andre styresmakter kan Miljøkrav ved statlege innkjøp Veldig bra at Vegdirektoratet stiller miljøkrav ved ferjekonsesjonsanbod Ikkje miljøkrav for det nye anbodet for Hurtigruten Nasjonale miljøstyresmakter Oljekonsesjonar Kan stilast miljøkrav for skip som vert innleidd av operatørane Blir kunn gjort indirekte for VOC i dag
Sjøfartsdirektoratet si rolle i miljøsaker Aktiv internasjonal pådrivar Nasjonal støttespelar Fokus på teknisk regelverk/ problemløysing
Ha stort miljøfokus bra for økonomi/ omdømme Råd på vegen Ikkje vent til de må (Nox Gøteborg protokollen) Tenk innovasjon
Takk for merksemda FOR SJØSIKKERHET I ET RENT MILJØ