2015 ÅRLIG MILJØRAPPORT FSC FM SB SKOG AS

Like dokumenter
2017 ÅRLIG MILJØRAPPORT FSC FM SB SKOG AS

2016 ÅRLIG MILJØRAPPORT FSC FM SB SKOG AS

FSC årsrapport for AT Skog AT Skog, lisenskode FSC-C Overvåkning og kontroll

Årsrapport 2014 for FSC TM Mjøsen Skog (FSC-C103764)

Årsrapport 2017 for FSC Mjøsen Skog (FSC-C103764)

Sertifisering av skog

REVIDERT NORSK PEFC SKOGSTANDARD

Skogbruk-miljøvern. På 1970-tallet først og fremst konflikt i forhold til friluftslivet Skogsveger Flatehogst

PEFC vs FSC - to veier til samme mål?

Ny PEFC Skogstandard. Hva er nytt og hva er de største endringene for vestlandsskogbruket? Samling 8.februar 2017

Miljøkrav i skogbruket KM-SJEF PER HALLGREN

Historien NORGES SKOGEIERFORBUND

Areal høgd og ikkje planta (raudt)

SKOGEN I STATSKOG. Langsiktig strategi for bærekraftig forvaltning og fornyelse av skogressursene

REVIDERT NORSK PEFC SKOGSTANDARD

Hvordan innfris plankravet i revidert Norsk PEFC Skogstandard i praksis. Thomas Husum Leder av sekretariatet for PEFC Norge

Balansen mellom et effektivt økonomisk skogbruk og flerbruk og miljøhensyn fra Skogbruksstyresmaktenes synsvinkel

Begrensinger og muligheter for avvirkningsnivået

Årsrapport for NORTØMMER FSC TM gruppe.

PEFC Norge. Kontroll av nøkkelbiotoper. Thomas Husum, PEFC Norge

Landskapsplan AS Børresen

Enebakk kommuneskoger. Mål og retningslinjer for forvaltning og drift.

NY Norsk PEFC Skogstandard. Viktigste endringene. Trygve Øvergård,

BEREGNING AV SKOGENS KLIMABIDRAG RÆLINGEN KOMMUNE

PLANT MER Skogplanting er klimavennlig verdiskaping

Vestskog SA og Sogn og Fjordane Skogeigarlag SA

SB Skog og Trysil Kommuneskoger

MILJØREGISTRERING I SKOG

Statskog skal ivareta og utvikle alle verdier på fellesskapets grunn

En analyse av Resultatkontroll skogbruk og miljø 2010

Rapport Kontroll av nøkkelbiotoper

MILJØRAPPORT Aurskog, februar Stangeskovene AS

Skogbruk. Møte i Skånland Brynjar Jørgensen Fylkesskogmester E-post: bjo@fmtr.no Tlf

Retningslinjer for prioritering av søknader om NMSK-midler i 1756 Inderøy.

Skogforvaltning for fremtiden sett fra Vestfold. NordGen Ellen A. Finne

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Arealplanlegger/Avd.leder - forvaltning Arkiv: 611 & 52 Arkivsaksnr.: 14/1631-1

Strategisk plan for skogbruket i Akershus og Oslo

Anmeldelse for brudd på skogloven

Miljøhensyn ved hogst og skogkultur

MILJØRAPPORT Aurskog, januar Stangeskovene AS

Livsløpsvurdering (LCA) av tømmer - fra frø til sagbruk

KLIMATILTAKENE GJENNOMFØRING OG STATUS

Resultatkontroll foryngelsesfelt

Samlet saksframstilling

Miljøregisteringer Hva gjør vi ved revisjon?

Strategi for langsiktig og bærekraftig forvaltning av skogressursene

Fagartikkel. Miljøregistreringer i Landsskogtakseringen og skogbruksplanleggingen. Forskjellige kartleggingsmetoder utfyller hverandre

BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN

Tilstand og utvikling i norsk skog for noen utvalgte miljøegenskaper. Aksel Granhus, Skog og Tre,

Revisjon av Norsk PEFC Skogstandard høringssvar

Norsk skogpolitikk 21

Norsk Skogsertifisering

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 13/ Arkiv: LBR 262/3 SØKNAD PÅ KONSESJON PÅ ERVERV AV FAST EIENDOM GNR. 262/3 OG 261/7 RINGERIKE KOMMUNE

TILBUD PÅ SKOGRESSURSOVERSIKT MED MIS I STRANDA, NORDDAL OG SYKKYLVEN

Endringer i NORSK PEFC Skogstandard. Thomas Husum Leder av sekretariatet for PEFC Norge 27. mai 2015

Har du verneverdig skog på eiendommen din? Da kan frivillig vern være aktuelt for deg!

TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER I SKAUN

Til statsråden Utredning av privatisering av Statskog SFs skogvirksomhet. Utredning fra styret i Statskog SF Oslo, 2. mars 2015

Dagens kunnskap og råd om bruk av lukket hogstform

Statskog SF som aktør i regional utvikling VEFSNAKONFERANSEN I MOSJØEN MARS 2016

MILJØRAPPORT Aurskog, februar Stangeskovene AS

Skogbruk i Troms Regionmøte tømmerkaier Finnsnes, Lenvik Brynjar Jørgensen Fylkesskogmester E-post: Tlf.

Skogbrukstatistikk 2016 og tilskottordingar for 2017.

Bestillingsfrist 8. desember.

Miljømål Det har ikke vært endringer i miljømålene i Miljømålene ble vedtatt Hovedmålene ble videreført året etter:

Gjerdrum kommune TILTAKSSTRATEGI FOR NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET I GJERDRUM KOMMUNE. Vedtatt i Kommunestyret «DATO» (Foto: Lars Sandberg)

Miljøregistrering i skog. Geir Sund FM-Landbruks og reindriftsavdelinga

Klimautfordringen har gjort betydningen. Skogeiersam virket består av

PRAKTISK BRUK AV NATURMANGFOLDLOVEN VED BEHANDLING AV SKOGSAKER

Strategi for skog- og tresektoren i Hedmark og Oppland : Uttalelse fra Naturvernforbundet i Hedmark og Oppland

Skogpolicy. for Statskog SF. DEL 2. Ressursdisponering og ressursregnskap. Skogpolicy for Statskog SF. Del 2 Ressursdisponering og ressursregnskap

Årsrapport for NORTØMMER FSC TM gruppe. (FSC C103857)

KONSEKVENSVURDERING TILLEGGSOMRÅDER KOMMUNEDELPLAN TOKE OG OSEID K O N S E K V E N S V U R D E R I N G

Landskapsplan. Goplerud gård. for. Mai 2013, Nils Magnar Goplerud Rygg

Revidert Norsk PEFC Skogstandard. Thomas Husum Leder av sekretariatet for PEFC Norge

Programområde for skogbruk - Læreplan i felles programfag Vg2

Eiendommen AREAL da (Hardangervidda) TRESLAGSFORDELING 10 % av kubikkmassen. AVVIRKNING Foryngelseshogst m 3 Tynningshogst m 3

Rapport til PEFC Norge periodisk rev. Nr 2. Kjøp, salg og tjenesteyting tilknyttet skog, skogprodukter og skogforvaltning

SKOGBRUKETS KURSINSTITUTT

NBNB! Frist for søknad om tilskudd: 1. november.

REGIONAL RESSURSOVERSIKT. FRAMTIDIG UTVIKLING.

FROKOSTMØTE SKOGENS FUNKSJON I BRATT TERRENG KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT

Stor-Elvdal kommune. Møteprotokoll

Oppfølging av romertallsvedtak om miljø og ressursinformasjon

Verdivurdering skogeiendom

Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 033/05 Plan- og næringsutvalg

DinSkog manual for Ajourføring av bestandsdata

TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER OG RESSURSOVERSIKTER I NAMSOS

1.3.1 Side 1 linje Er det ikke en selvfølge at skogeier forholder seg til norsk lovverk? Det som står i klammer kan da utelates, jf også 1.1.

Tilbud om skogbruksplaner i Roan og Osen

Protokoll fra konstituerende møte i Rådet for Levende Skog

Retningslinjer PEFC Norge Reaksjoner ved alvorlige sertifiseringsavvik

Rapport fra befaring biologiske skogregistreringer

file:///g /Arbeidsmappe%20WEB-Odin/Høringssaker/Høring%20-% %20Berekraftig%20skogbruk/trysil.txt

-1- 1 Eierinformasjon Side 1 2 Opplysninger om eiendommen Side 2 3 Hovedmål Side 4. 4 Delmål og tiltak Side 5

Overordnede retningslinjer for forvaltning av søknader om tilskudd til skogkultur, tynning og miljøtiltak i skog i Innherred samkommune 2009

Naturtypekartlegging og forholdet til MIS. 100-års jubileum Nord-Norges Skogsmannsforbund Svanvik 16. august 2012 Avd.dir.

Kurs/Erfaringsutveksling Skog Krødsherad 13. og 14.august Rolf Langeland

ENERGIPOTENSIALET FRA SKOGEN I NORGE

Områdetakst i Områdetakst Melhus kommune

Transkript:

Dokumentnavn: 8.5.1 Pros_ Årlig miljørapport for SB SKOG_mal Dato: 23.10.2013 Side 1 av 7 2015 ÅRLIG MILJØRAPPORT FSC FM SB SKOG AS Sertifikat kode SA-FM/COC-004273 Lisens kode FSC-C119489 INTRO/BAKGRUNN SB SKOG har i 2013 etablert en gruppe for FSC-sertifisering av skogeiendommer. Gruppen ble revidert høsten 2013 og fikk sitt FSC sertifikat den 3.1.2014 Gruppen består av to eiendommer eid av Statskog SF, Statskog Sølvverket og Statskog Børresen. Begge eiendommene ligger i Buskerud. Denne rapporten er en oppsummering av gruppemedlemmenes rapportering relatert til overvåking og kontroll. Følgende punkter beskrives: a) Avkastning av alle høstede skogprodukter b) Skogens tilvekst, foryngelse og generelle tilstand c) Sammensetning og observerte endringer i flora og fauna d) Miljømessige og sosiale påvirkninger av høstingen og annen virksomhet e) Kostnadene, produktiviteten og effektiviteten i skogforvaltningsvirksomheten f) Gjennomførte revisjoner

Dokumentnavn: 8.5.1 Pros_ Årlig miljørapport for SB SKOG_mal Dato: 23.10.2013 Side 2 av 7 FORVALTNINGSMÅL Eiendommer knyttet til gruppen forplikter seg til hovedmålet om å etterleve FSCs prinsipper og kriterier. A) AVKASTNING AV ALLE HØSTEDE SKOGPRODUKTER Gjennomført avvirkning på de sertifiserte eiendommene var i 2015 i all hovedsak sluttavvirkning. Det ble avvirket til sammen 19.353 m3 (16.430 m3 i 2014) og det er ikke rapportert uttak til eget bruk eller salg gjennom andre enn SB Skog. Tynning utgjorde 10 prosent av volumet. Avvirkningen på eiendommene hadde en samlet virkesverdi i størrelsesorden 7 millioner kroner og en driftsnetto i overkant av 3,5 millioner kroner. Annen inntektsbringende aktivitet på eiendommene er knyttet til utleie av jakt, utleie av hytter mv. Verdien av annen inntekt enn tømmersalg er i størrelsesorden 2,6 millioner kroner og utgjør 30 prosent av inntektene på eiendommene i gruppen. B) SKOGENS TILVEKST, FORYNGELSE OG GENERELLE TILSTAND For eiendommene som omfattes av denne FSC-gruppen er det utarbeidet landskapsplaner som beskriver eiendommenes beliggenhet, historie, geologi, klima, skoglige forhold og ressurser og registrerte biologiske, sosiale og økonomiske verdier. Landskapsplanene er tilgjengelig på denne lenken. Her finnes oversikt over arealfordeling, alderssammensetning og avsatte arealer. Her finnes også oversikt over arealer med HCVF, øvrige miljøarealer, øvrig skogareal og andre arealer Fig 1 Arealoversikt

Dokumentnavn: 8.5.1 Pros_ Årlig miljørapport for SB SKOG_mal Dato: 23.10.2013 Side 3 av 7 Fig 2 Treslagfordeling Fig 3 Bonitet fordeling Fig 4 Hogstklassefordeling Fig 5 Skogareal Eiendommene som inngår i gruppen har en samlet årlig tilvekst på 45.000 m3. Samlet avvirkning i 2015 i underkant av 20.000 m3, - dvs 43 prosent av tilveksten. Det ble hogd 1587 dekar i 2015. Av dette var 21 prosent lukket hogst. Foryngelse skjer gjennom planting av gran fra norske frøpartier og som naturlig foryngelse av furu, gran og bjørk. Øvrige treslag forynges naturlig i skoglandskapet. Tilplantet areal i 2015 var 448 dekar

Dokumentnavn: 8.5.1 Pros_ Årlig miljørapport for SB SKOG_mal Dato: 23.10.2013 Side 4 av 7 Det er definert noen arealtyper med særlige bevaringsverdier, kalt HCVF-arealer. 1. vern, - områder vernet etter naturmangfoldsloven, 2. vernskog, - i hh til skogloven, områder definert som skog som skal beskytte lavereliggende skog, bebyggelse el.lign 3. biologisk viktige områder, - nøkkelbiotoper med spesielle miljøkvaliteter 4. kulturmiljø, områder vernet etter kulturminneloven med særlig beskyttelse av kulturminner HCVF-arealer Bruttoareal Nettoareal Vern 39 211 38 155 Vernskog 16 167 6 618 BVO 4 044 3 418 Kulturmiljø 30 701 23 781 71 972 Dette er både områder som krever særlige hensyn ved skogbruksaktiviteter eller det kan være arealer som skal utvikle seg fritt. HCVF-forvaltning Urørt Hogstuttak Vern 38 155 - Vernskog - 6 618 BVO 3 418 - Kulturmiljø - 23 781 SUM HCVF-forvaltning 41 573 30 399 SUM områder med særlig bevaringsverdi 71 972 Områdene definert som særlig hensyns (HCVF) overvåkes gjennom fastsatte rutiner og rapporterer resultat til gruppeleder. Rapportene finnes her: Overvåking HCVF Sølvverksskogen Overvåking HCVF Statskog Børresen Det er ikke registrert skade på beskrevne HCVF verdier på eiendommene i 2015

Dokumentnavn: 8.5.1 Pros_ Årlig miljørapport for SB SKOG_mal Dato: 23.10.2013 Side 5 av 7 Skogarealene overvåkes gjennom registrering av eventuelle sykdoms- eller skadegjørere. Skader som rapporteres inn til skogbruksmyndigheter registreres i egne databaser og gir myndigheter og forskningsmiljøer et bilde av skogens helsetilstand. Ved større skadeutbrudd eller hendelser bistår myndighetene med ytterligere kartlegging og rådgivning. Det er ikke rapportert om skader, sykdommer eller innsekts angrep i større omfang på eiendommene i 2015 og den generelle skogtilstanden må sies å være god. C) SAMMENSETNING OG OBSERVERTE ENDRINGER I FLORA OG FAUNA Gruppemedlemmene er selv ansvarlig for å overvåke endringer i flora og fauna. Ved all skogbruksaktivitet skal retningslinjene/krav i Woodmarks Allmenn Standard følges og generelle miljøhensyn skal ivaretas. Forvaltningsplanen med kart skal vise en grei oversikt over alle miljøarealene og forvaltning av disse Hensyn til miljøverdier ivaretas gjennom Skog med høy bevaringsverdi (HCVF) Annet areal for biologisk mangfold Generelle miljøhensyn FSC-standarden Årlig rapportering fra gruppemedlemmene viser arealene som hogges og forynges, samt endring av skogtilstanden. Gruppemedlemmene har leid inn en ekspert for å verifisere aktiviteten på registrerte storfuglleiker på de to eiendommene. Rapport som viser resultatet av dette arbeidet ble mottatt i 2015. Rapporten gir et godt grunnlag for planlegging av aktiviteter og tiltak framover på eiendommene. Det har ikke vært spesielle hendelser som i vesentlig grad har påvirket skogens flora og fauna. Elgbestanden har gått ned de senere årene og det er ikke registrert betydelige skader på skogen på grunn av elgbeite, brann eller stormfellinger. Oppståtte sporskader ved skogsdrift skal slettes innen oppgitte frister. D) MILJØMESSIGE OG SOSIALE PÅVIRKNINGER AV HØSTINGEN OG ANNEN VIRKSOMHET Eiendommene i gruppen er i norsk sammenheng store, ligger i befolkningsnære områder og har et offentlig eierskap. Det er derfor knyttet relativt stor interesse til forvaltningen av eiendommene. Det er for begge områder etablert kontaktflater mot lokale interesser og myndigheter. Begge eiendommene er viktige tur- og friluftslivsarealer for mange mennesker. Veinettet benyttes som adkomst og ferdselsårer sommer og vinter.

Dokumentnavn: 8.5.1 Pros_ Årlig miljørapport for SB SKOG_mal Dato: 23.10.2013 Side 6 av 7 a. Skogbrukets aktiviteter Sprøyting vegkanter Sprøyting sikringsgjerder Nyanlegg skogsbilveg 0 meter 0 meter 0 meter, 0 antall anlegg Bruk av kjemikalier skal normalt ikke skje på eiendommene uten at dette på forhånd er godkjent av FSC. b. Ansatte og underleverandører Begge eiendommene eies av Statskog som har egne ansatte både knyttet til eiendomsdrift og skogsdrift. Skogsdriften er videre satt ut på anbud for 5 år om gangen. Leverandør av skogbrukstjenester bruker lokale, godkjente underleverandører. c. Jakt, fiske, hytteutleie og annen virksomhet Det selges jakt og fiskekort åpent på portalen inatur.no på begge eiendommene. Hytter og husvær leies ut på kort- eller langtidskontrakter. d. Registrerte henvendelser sosiale effekter Det er loggført 16 henvendelser ft gruppemedlemmene. 10 er knyttet til Statskog Børresen og fire til Statskog Sølvverket, samt to som gjelder begge medlemmene. 7 av henvendelsene har med hogster og avvirkningsnivå å gjøre og i tilligg, er tema som storfugl, hensyn til stier og vern nevnt i noen av dem. Henvendelsene kommer blant annet fra Naturvernforbundet, gjennom media, en politiker og fra privatperson. Alle med unntak av en er kritiske til aktivitetsnivået på eiendommene. WWF uttaler seg på generelt grunnlag om skogvern og mener at Statskog bør bidra til mer skogvern. I tillegg er det innspil fra allmennheten om ønske å rydde for å få utsikt langs skogsbilvei og om en reaksjon på sporskader. Henvendelsene er delvis besvart, delvis ført til befaringer og dels registrert gjennom utspill i media.

Dokumentnavn: 8.5.1 Pros_ Årlig miljørapport for SB SKOG_mal Dato: 23.10.2013 Side 7 av 7 E) KOSTNADENE, PRODUKTIVITETEN OG EFFEKTIVITETEN I SKOGFORVALTNINGSVIRKSOMHETEN Kostnadsutvikling og lønnsomhet I skognæringen har ført til en økt mekanisering og effektivitet de senere tiårene, - som i øvrige næringer i Norge. Drift av disse eiendommene er satt ut på 5 årig anbud. Interessen for slike oppdrag tilsier at pris- og kostnadsnivå er konkurransedyktig. Eiendommene har skogressursoversikter som er ajourført og framskrevet til dagens nivå. Avvirkningsnivå er bestemt utfra langsiktige prognoser og aktiviteten det enkelte år er definert gjennom årlige budsjett. F) GJENNOMFØRTE REVISJONER Ekstern revisjon er gjennomført av Orbicon AS. Rapport er tilgjengelig på http://info.fsc.org/ Interne revisjoner er gjennomført på begge eiendommene. Revisjonene er gjennomført med bakgrunn i FSC sjekkliste og med særlig fokus på terrengtransport og passering i nærheten av vann, vassdrag, myrer og sumpskog. Det er gjennomført opplæringstiltak blant driftssjefer og entreprenører knyttet til de samme fokusområdene som ved internrevisjon. Det registreres at det fortsatt er en vei å gå i forhold til disse problemstillingene. G) SUPPLERENDE OPPLYSNINGER OM FSC SERTIFISERING SB Skogs gruppe for FSC-sertifisering består inneværende av to større eiendommer. Rutiner, rapportering og struktur er tilrettelagt for å utvide gruppen med flere eiendommer. Det vil være en fordel for gruppemedlemmene at tilhørende eiendommer har visse fellestrekk; administrative rutiner, størrelse, planverk, eierskap mv. Det vil bli tatt initiativ til å utvide gruppen med inntil 10 større eiendommer kommende år.