Biologisk mangfold i Hurdal kommune. Oppdatering og kvalitetssikring av tidligere registreringer i kulturlandskap

Biologisk mangfold i Hurdal kommune Oppdatering og kvalitetssikring av tidligere registreringer i kulturlandskap Sparstad Naturkartlegging 2010 1

1 FORORD... 4 2 BAKGRUNN OG MÅL... 4 3 METODER... 5 4 KARTLEGGINGSHISTORIKK... 5 5 NATURFORHOLD... 6 5.1 NATURGEOGRAFI... 6 5.2 KLIMA... 6 5.3 GEOLOGI... 6 6 REGISTRERTE NATURTYPER... 7 6.1 KULTURLANDSKAP... 7 6.2 SKOG... 8 6.2.1 Verdifulle områder... 8 6.2.2 Registrerte rødlistearter... 8 7 LOKALITETER... 10 7.1 KULTURLANDSKAP... 11 7.1.1 4 Vollenga... 11 7.1.2 5 Øvre Rognstad... 15 7.1.3 6 Knaisetra... 20 7.1.4 22 Vestre Falla... 22 7.1.5 23 Østre Falla... 26 7.1.6 25 Døllerud seter... 28 7.1.7 26 Sørgården... 30 7.1.8 204 Sørgården sør... 34 7.1.9 28 Øvre Lykkja... 35 7.1.10 29 Enga... 38 7.1.11 30 Bekken... 41 7.1.12 31 Jeppedalen øvre... 44 7.1.13 32 Jeppedalen Nedre... 47 7.1.14 35 Dalen... 50 7.1.15 36 Øverbakken... 53 7.1.16 37 Tuvsetra... 57 7.1.17 40 Nedre Holen... 59 7.1.18 41 Bjørtomt... 63 7.1.19 42 Finngården... 65 7.1.20 45 Rødsrudskisenter... 68 7.1.21 46 Sæteråsen... 70 7.1.22 205 Sæteråsen, øvre... 74 7.1.23 47 Garsjømoen ved Nordenga... 77 2

7.1.24 48 Søndre Rognstad hyttetomt... 80 7.1.25 53 Bakken nord... 83 7.1.26 54 Tajet... 85 7.1.27 56 Harstad... 87 7.1.28 60 Nordenga ved Hurdalsjøen... 90 7.1.29 71 Øvre Tomta... 91 7.1.30 206 Sør Bundli... 94 7.1.31 207 Østerud 1... 97 7.1.32 208 Østerud 2... 98 7.1.33 209 Bogen... 102 7.1.34 210 Nordlund... 105 8 SKOG... 108 8.1.1 112 MIS 33... 108 8.1.2 113 MiS 34... 109 8.1.3 114 MiS 35... 111 8.1.4 130 MiS 51... 112 8.1.5 131 MiS 52... 115 3

Utførende institusjon: Sparstad Naturkartlegging Kistefoss Skogtjenester AS Kontaktperson: Katharina Sparstad Finansiert av: Hurdal kommune og Fylkesmannen i Akershus Kontaktperson: Stig Nordli Dato: Januar 2010 Referanse: Larsen, B. H., Olsen, K. M., Gaarder, G. & Blindheim, T. 2004. Biologisk mangfold i Hurdal kommune. Miljøfaglig Utredning Rapport 2004-69: 1-39 + vedlegg. 1 Forord I 2004 gjennomførte Naturfaglig Utredning en omfattende kartlegging av biologisk mangfold i Hurdal kommune. Fordi kriterier og status har endret seg, har kommunen valgt å gjenregistrere en del lokaliteter innenfor kulturlandskap og skog. Oppdraget Sparstad Naturkartlegging og Kistefoss Skogtjenester. Kommunen har på forhånd definert lokaliteter og utarbeida arbeidskart. Hensikten med dette var å oppdatere status gjøre flere artsregistreringer og utarbeide skjøtselsforslag. Alle registreringene foregikk sommer/høst 2009. Noen steder har også grunneier deltatt i registreringsarbeidet. 2 Bakgrunn og mål Mål: 1. Kontrollere status 2. Utdype artslister 3. Skjøtselsforslag 4. Bedre billeddokumentasjon Det er gjort registreringer i Hurdal i 1994, og i 2004 gjennomgikk Hurdal kommune en omfattende kartlegging. Siden både kriterier og rødlistestatus har endret seg for naturtyper og arter, har det vært nødvendig å kvalitetssikre en del om råder. Samtidig er status for kulturlandskap suksessivt i endring, spesielt der kulturpåvirkinger har opphørt. Det biologiske mangfoldet i Hurdal er gjenregistrert etter retningslinjer fra Direktoratet for naturforvaltning (2007). Hovedformålet med prosjektet har vært å kartlegge status og endringer i tidligere registrerte lokaliteter (Miljøfaglig Utreding 2004). Tidligere registrerte verdifulle naturmiljøer og sjeldne og truede arter er registrert på nytt, verdisetting er revurdert og avgrensinger er gjennomgått på nytt. 4

Det er gitt billeddokumentasjon på alle lokaliteter, og de fleste lokaliteter har koordinatfestet foto. Skoglokalitetene var tidligere MIS-registreringer som ble gjenregistrer ble befart i forbindelse rullering av kommunedelplan. 3 Metoder Tidligere registreringer er gått opp på nytt i felt. Lokaliteter er gitt av Hurdal kommune, der kulturlandskap er prioritert. Det er også registrert 4 MIS-lokaliteter og elvemusling. Elvemusling foreligger i egen rapport. Av kulturlandskap har de nasjonalt verdifulle slåtteengene hatt høyest prioritet, men alle 33 lokaliteter som inngikk i oppdraget er registrert. Av disse var 28 kulturlandskap og 5 skog. 4 kulturandskapslokaliteter var ble førstegangsregistret. Disse var på forhånd definert av Hurdal kommune. Grunneiere ble kontaktet, og flere har vært med ute i felt for å lære og/eller for å gjenfinne spesielle forekomster. Direktoratet for naturforvaltning (2007) sin håndbok i kartlegging av naturtyper er brukt som rettesnor for arbeidet. Grunnkart er gitt i 1:5000 raster i UTM EUREF 89 sone 32. Som databaseverktøy er Natur2000 brukt, mens lokalitetene er digitalisert i Gis Line/Vesla Geonor. Av litteratur er det brukt håndbok 13 2. utgave oppdatert 2007, Vegetasjonstyper i Norge (Eli Fremstad 1997), Truede vegetasjonstyper i Norge (Eli Fremstad og Asbjørn Moen 2001). Som bakgrunnlitteratur og grunnlagsdata for Hurdal kommune er det brukt Biologisk mangfold i Hurdal kommune, Miljøfaglig Utredning Rapport 2004:6). Registrerte arts- og naturforekomster er kvalitetsvurdert, og naturområdene er verdsatt som svært viktige ("A"), viktige ("B") og lokalt viktige ("C"). Resultatene foreligger i form av denne rapporten, GIS-data, database og papirkart. 4 Kartleggingshistorikk Før Bernt Lynge gjorde grundige undersøkelser av floraen i Hurdal på slutten av 1920-tallet, foreligger det svært få belegg i herbariesamlingene til Botanisk Museum i Oslo fra kommunen. Lynge samlet bl.a. flere kulturmarksarter som siden ikke har blitt gjenfunnet. Som i mange andre kommuner i Sør-Norge har Finn Wischmann gjort viktige innsamlinger; i Hurdal har han gjort spredte registreringer på slutten av 1950- tallet og framover. De viktigste naturfaglige registreringene i kommunen ble gjort i forbindelse med barskogsverneplanen i begynnelsen av 1990-årene. Spesielt grundige registreringer ble gjort på Fjellsjøkampen og Lushaugen på grensa mot Gran. På denne tida ble det også utført grundige kulturlandskapsregistreringer i tilknytning til nasjonal registrering av verdifulle kulturlandskap, der tre områder i Hurdal ble prioritert i rapporten fra Oslo og Akershus. På andre halvdel av 1990-tallet ble det foretatt registreringer av dammer i kulturlandskapet med vekt på amfibier. I 2004 registrerte Miljøfaglig Utredning kulturlandskap og ferskvannsmiljø, og ga mest ny kunnskap om vannrelaterte insekter og karplanter, samt en viss bedring i kunnskapsnivået når det gjelder sopp, lav, moser, øvrige ferskvannsinvertebrater og amfibier (Miljøfaglig Utredning 2004). 5

5 Naturforhold 5.1 Naturgeografi Hurdal kommune utgjør det nordvestre hjørnet av Akershus fylke, like sørvest for Mjøsa. Kommunen har ingen kystlinje, men har en lang strandlinje rundt nordre del av Hurdalssjøen. I nord og nordvest strekker to dalfører seg fra Hurdalssjøen og opp til hhv. 350 (Høverdalføret) og 600 mo.h. (Skrukkelidalføret). Både sør for, mellom og øst for disse dalene er det et kupert, skogkledd landskap med topper mellom 500 og 800 mo.h. I disse områdene ligger et antall spredte og relativt små myrer, samt et antall større eller mindre innsjøer og tjern. Kun små og smale områder langs vestbredden av Hurdalssjøen og oppover Høverdalføret er det flate partier med jordbruksarealer. Største delen av kommunen drenerer mot Hurdalssjøen. Kommunen har en utstrekning på totalt 285 km2 (Statens Kartverk 2001). Av dette utgjør ferskvann 24 km2 (8 %). Av fastland utgjør skog 244 km2 (93 %), myr 6 km2 (2 %) og resten utgjøres av jordbruksarealer, bebyggelse og infrastruktur. Arealfordeling på ulike høydelag, viser en sterk overvekt av areal i intervallet 300-600 mo.h. (178 km2, 62 % av totalt areal). Gjennomsnittshøyden i kommunen er 450 mo.h. Naturforholdene i kommunen er sterkt preget av tidligere og eksisterende kulturpåvirkning. I skogsmiljøene er det lite biologisk gamle trær og dødt trevirke, mens spor etter beite, slått, hogst og andre indikasjoner på menneskelig aktivitet finnes over hele kommunen. Utenom verneområdet på Fjellsjøkampen er det lite urskogsnære miljøer i kommunen (Miljøfaglig Utredning 2004). 5.2 Klima Klimaet i Hurdal er svakt kontinentalt med liten til moderat årsnedbør og forholdsvis kalde vintre og varme somre. Forskjellene i årsnedbør og temperatur innad i kommunen er små. Vekstsesongens lengde (antall dager med gjennomsnittstemperatur større eller lik 5 o C) er mellom 170 og 180 dager, og gjennomsnittlig årstemperatur er 2-4 o C nede i bygda og 0-2 o C i åsområdene. Årsnedbøren er på mellom 700 og 1000 mm i det aller meste av kommunen, bare Skrukkelia vest for Lisæterkollen har over 1000 mm i året (Moen 1998). Områdene rundt Hurdalssjøen, Skrukkelia og dalføret mellom Hurdalsssjøen og Høversjøen tilhører sørboreal vegetasjonssone (sørlig barskogssone). Kommunens øvrige areal (dvs. åsområdene) ligger i mellomboreal sone (midtre barskogssone). Norge er også delt inn i vegetasjonsseksjoner, som sier noe om den geografiske variasjonen i vegetasjonen mellom kyst og innland. Områdene omkring og øst for Hurdalssjøen ligger innenfor overgangsseksjon (OC), som er preget av østlige trekk men svake vestlige trekk forekommer. Arealene nord og vest for Hurdalssjøen befinner seg i svakt oseanisk seksjon (O1), der svake østlige trekk inngår men vestlige trekk dominerer (Moen 1998). 5.3 Geologi Hele Hurdal ligger innenfor det såkalte Oslofeltet, og berggrunnen består i all hovedsak av granitter av ulike typer (nordmarkitt, ekeritt og kjelsåsitt), men med et lite område med kambriske/ordovisiske bergarter av marint opphav langs nederste del av Skrukkelidalføret og opp mot Svartungen. Marin grense i Hurdal ligger på ca. 6

215 moh., på det såkalte Berger-Asak-trinnet (Mamen 1981). Nedenfor dette høydelaget består løsmassene av mektige leireavsetninger fra den gang dette var havbunn. I åsområdene over marin grense er det svært lite løsmasser og morenemateriale. De fleste steder er det kort vei ned til bart fjell; bare i større forsenkninger er det løsmasser av betydning (Miljøfaglig Utredning 2004). 6 Registrerte naturtyper Av de syv hovednaturtypene som er definert i DN-håndbok 13-1999 forekommer fem i Hurdal; myr, rasmark/berg/kantkratt, kulturlandskap, ferskvann/våtmark og skog. I 2009 ble det bare registrert kulturlandskap, skog og elvemusling. Denne rapporten omhandler kulturlandskap og skogregistreringer. Kulturlandskapet er preget av småskala jordbruksområder i et landskap dominert av skogarealer. Hurdal har fortsatt viktige verdier knyttet til kulturlandskapet, dels pga. at tradisjonelle bruksformer fremdeles er hevdet dels pga. en stedsvis rik berggrunn. De viktigste verdiene ligger innenfor naturbeitemark og slåtteenger. Kulturlandskapsverdiene i kommunen er likevel betydelig redusert pga. gjengroing og gjødsling av beitemark de siste tiårene, og flere av de gjenregistrerte lokalitetene hadde fravær av truede arter som var registrert tidligere. Dette gjelder spesielt solblom der det kun ble gjort ett gjenfunn. Den største trusselen for de verdifulle kulturlandskapsområdene er fravær av landbruksdrift, og flere lokaliteter har allerede endret verdistatus siden 2004. Skog er en arealmessig viktig hovednaturtype i kommunen, og det er granskog som dominerer i større grad enn i de fleste kommuner i Sør-Norge. Intensiv utnyttelse, særlig de siste 40-50 årene, har ført til sterk tilbakegang i gammelskogstilknyttede arter i landskapet. Skogbildet domineres i dag av ung og middelaldrende, lite verdifull skog biologisk sett. Bare i høyereliggende områder finnes noe større arealer med gammel, flersjiktet skog tilbake. Av disse er det bare reservatet på Fjellsjøkampen som kan vise til naturverdier av regional og nasjonal interesse. Utenom gamle barskoger, er det enkelte, mindre lokaliteter med svakt utviklede edellauvskoger, sumpskoger av ulike typer og rike lågurtskoger i lavereliggende deler av kommunen. (Miljøfaglig Utredning 2004). 5 av disse ble befart i 2009 Oppsummert har deler av kulturlandskapet i Hurdal gjennomgått en framskreden gjengroingsfase. Enkelte lokaliteter er imidlertid godt/bedre hevdet enn i 2004. Hurdal kommune fremdeles et betydelig regionalt ansvar for å ta vare på slåtteenger og naturbeitemarker. Dersom disse skal tas vare på må kommunen gjennomføre offensive skjøtselstiltak i flere av lokalitetene. 6.1 Kulturlandskap Hovedlandskapet i Hurdal er skog, og i regional sammenheng er ikke Hurdal noen viktig jordbrukskommune. Kulturlandskapet tilhører Østlandets skogbygder og bare langs vestsida av Hurdalssjøen, et stykke opp i Skrukkelia og omkring kommunesenteret er det kornarealer av betydning. Ellers er det hovedsakelig mindre husdyrbruk i et småskala kulturlandskap. I dette landskapet ble imidlertid tradisjonelle driftsformer holdt lenger i hevd enn nede på leirslettene på Romerike, og 7

kulturlandskapet har derfor langt større biologiske verdier i Hurdal. Så selv om en del områder gror igjen som følge av opphør i husdyrhold, er det fortsatt mange viktige naturtyper som er intakte og med et stort artsmangfold for eksempel ugjødslede naturbeitemarker, slåtteenger, hagemark (sjelden) og skogsbeiter. Kommunen har fortsatt mange intakte populasjoner av den rødlistede kulturmarksarten solblom. Tre områder i kommunen ble prioritert i forbindelse med nasjonal registrering av viktige kulturlandskap; Øvre Rognstad, Vollenga og Knaisetra. I de to førstnevnte områdene finner vi en mosaikk av de fire tidligere nevnte naturtypene, mens Knaisetra er Akershus største setergrend. De biologisk viktigste naturbeitemarkene finner vi øverst i Skrukkelia (bl.a. Falla og Tuvsetra) og på små arealer i Rustadgreina. I Skrukkelia holdes områdene i hevd ved utmarksbeite, mens det i Rustadgreina er små, beitemarker på rik berggrunn som beites av sau, storfe og hest. I Skrukkelia og dels også i dalføret nord for Brustad finnes det fortsatt små, urterike slåtteenger som holdes i hevd. Dette har etter hvert blitt en sjelden naturtype i Akershus, og det er svært viktig at disse engene sikres fortsatt skjøtsel og ikke gjødsles. Hagemark ble ikke befart i 2009, mens artsrike skogsbeiter er gjenregistrert på Øvre og Nedre Jeppedalen langs Øyangen. Øvre Jeppedalen er i 2009 delvis svært gjengrodd, mens Nedre Jeppedalen inneholder eneste gjenfunn av solblom i 2009. Ingen artsrike veikanter ble befart, men de rødlistede bakkesøte og marinøkkel ble registrert i veikanter i Skrukkelia i 2004. Her er det fremdeles bra beitetrykk av sau, og trolig er artsmangfoldet lite endret. Ellers er artsmangfoldet og gjenregistreringa av rødlistede arter betydelig redusert i 2009 i forhold til 2004. 6.2 Skog De fem lokalitetene ved Hurdalssjøen ble registrert av Kistefos Skogtjenester AS v/geir Høitomt 15.9.2009. Alle lokalitetene var løvskoglokaliteter. Registreringene ble gjort i forbindelse med rullering av kommunedelplan. Lokalitetene var MiS-figurer med mangelfull beskrivelse og begrunnelse for verdisetting. Formålet med turen var å vurdere lokalitetenes naturtypeverdi. Dette notatet beskriver de oppsøkte lokalitetene. Det vises til kart utarbeidet i forbindelse med MiS-registreringen. 6.2.1 Verdifulle områder I 2004 ble det påvist 198 verdifulle naturområder. I 2009 ble 33 lokaliteter gjenregistrert. I 2004 var verdifordelingen av disse 8 lokaliteter Svært viktig, 16 viktig og 9 lokalt viktig. I 2009 ble 4 nye lokaliteter registrert. Verdifordelingen i 2009 fordeler seg på 5 lokaliteter Svært viktig, 19 Viktig og 15 Lokalt viktig. 2 av de viktige lokalitetene er skog. En lokalitet har endret status fra Viktig til Svært viktig, mens 3 lokaliteter har endret status fra Svært viktig til Viktig. 5 lokaliteter har endre status fra Viktif til Lokalt viktig 6.2.2 Registrerte rødlistearter Artene ble kategorisert etter Den norske rødlisten fra 2006. Alle tidligere arter ble gjenregistrert, men det var betydelig færre forekomster enn i 2004. Mest markant er solblom der det i 2009 kun ble registrert en lokalitet. Det ble ikke gjort gjenfunn av marinøkkel (denne var ikke rødlistet i 2006), og færre funn av enghaukeskjegg og 8

bakkesøte. I alt ble det registret 2 lokalitet med bakkesøte i 2009 (NT). Denne var ikke rødlistet i 2003. 1 solblom ble registrert (VU) mot 9 i 2003, og da kun sparsomt med individer. 2 enghaukeskjegg (VU) mot 3 i 2004 (tallet inneholder kun gjenregistrerte lokaliteter). Det ble også gjort mulig gjenfunn av vranglodnetunge (NT) og flammevokssopp (VU). Rødlisten over truede arter i Norge er delt inn i følgende kategorier: Lokalt utryddet RE (Regionally extinct). Arter som tidligere har reprodusert i Norge, men som nå er utryddet (gjelder ikke arter utryddet før år 1800). Kritisk truet CR (Critically endangered) (50% sannsynlighet for utdøing innen 10 år). Arter som i følge kriteriene har ekstrem høy risiko for utdøing. Sterkt truet EN (Endangered) (20% sannsynlighet for utdøing innen 20 år) Arter som i følge kriteriene har svært høy risiko for utdøing. Sårbar VU (Vulnerable) (10% sannsynlighet for utdøing innen 100 år). Arter som i følge kriteriene har høy risiko for utdøing. Nær truet NT (Near threatened) (5% sannsynlighet for utdøing innen 100 år). Arter som i følge kriteriene ligger tett opp til å kvalifisere for de tre ovennevnte kategoriene for truethet, eller som trolig vil være truet i nær fremtid. Datamangel DD (Data deficient)arter der man mangler gradert kunnskap til å plassere arten i en enkel rødlistekategori men der det på bakgrunn av en vurdering av eksisterende kunnskap er stor sannsynlighet for at arten er truet i henhold til kategoriene over. 9

7 LOKALITETER Figur 1. Registrerte lokaliteter. Grønne områder er skog 10

7.1 Kulturlandskap 7.1.1 4 Vollenga Naturtype: Slåtteeng Areal: 37 daa Verdi: Svært viktig Registreringsdato: 23.06.09 Figur 2. Tunet ligger øverst i teigen Innledning: Lokaliteten er tidligere registrert av Flatby 1994 og Miljøfaglig Utredning i 2004. Enga har tidligere fått verdi svært viktig (1994) og viktig (2004). Beliggenhet/avgrensing/naturgrunnlag: Vollenga ligger sørvendt i Skrukklia. Lokaliteten ar avgrenset av skog mot alle kanter, men i nord skiller gårdssveien enga fra skogen. Hovednaturtypen er granskog, men mot sør er skogen lauvskog. Området har god næringstilgang, og stedvis også god fukttilgang. I midtre områder er det delvis grunt jordmonn. Tunet er plassert lengst nordvest i lokaliteten. Figur 3. Geografisk avgrensning 11

Naturtyper/vegetasjonstyper: Mosaikkpreget slåttelandskap. Hoveddelen av innmarka består av natureng eller eldre kultureng med artsrik engvegetasjon som er lite påvirket av gjødsling. Enkelte steder har preg av tørrbakker mens de nedre områder har fukt- og næringssig fra jordene ovenfor. Nederst mot skogen har det kommet inn en del lauvskogoppslag. Øverste del har mer beitepreg, og enklete teiger framstår som lysåpninger i skog som tenderer mot skogsbeite. Øvre del rett øst for tunet og i nedre halvdel er en godt utviklet ballblom- skogstorknebb - utforming. Tørre partier i midte områder er dominert av hårsveveeng. I rikere områder har det også elementer av den truede vegetasjnstypen boreal slåtteeng/flekkgrisøre eng. Figur 4. Ballblom- skogstorkenebbeng er definert som nær truet (VU) Artsmangfold: Arsmangfoldet på Vollenga er svært rikt og inneholder flere ulike vegetasjonstyper. På tørre partier vokser engnellik, prestekrage, kattefot, småengkall, harerug og sauesvingel. Overgang mot finnskjeggryer på magre partier med bl.a. knollerteknapp og tepperot. På friskere mark inngår bl.a. flekkgrisøre, lifiol, hjertegras, hundegras og stortveblad. Figur 5. Hjertegras er fremdeles i enga Figur 6. Nattfiol i forkant 12

På slåttenga lengst nordvest vokser orkideen nattfiol. I fuktige områder lengst er enga i framskreden gjengroing med arter som bringebær, tyrihjelm og mjødurt. Ellers er hundegras og hundekjeksfremdeles dominerende her. Bakkesøte er tidligere registrert. Denne ble ikke gjenfunnet trolig fordi det var tidlig i vekstsesongen. Påvirkning/bruk/trusler: Området er i gjengroing, og nedre områder har allerede etablert kratt/busksjikt. Enkelte skogsarter som småmarimjelle er også på veg inn i feltsjiktet. Fravær av landbruksdrift/gjengroing er derfor største trussel. De mest sårbare arter som bakkesøte er ikke gjenregistrert, og dette kan tyde på at opphopning av gammelt gras har blitt for stor. Skjøtsel: Lokaliteten må slås. I øvre deler kan et visst beitetrykk opprettholde artsmangfoldet. Gresset slås tidligst i midten av juli, etter frøing. Alt gress/organisk fjernes. Beiting som skjøtselstiltak i midtre og nedre deler anbefales ikke fordi dette kan gi tråkkskader i fuktigere områder. Begrenset vårbeiting av småfe kan likevel brukes i tillegg til slått i juli. Verdisetting: Lokaliteten har likevel mange gode natureng indikatorer som nattfiol, hjertegras og de truede vegetasjonstypene ballblom/skogstorkenebb og flekkgrisøreeng. Lokaliteten gis derfor tilbake verdien Svært viktig. Figur 7. Koordinater: 6703127/602277 Artsliste ID_LOKAL NAVN ARTSNAVN Vitenskapelig navn GRUPPENAVN 023910004 Vollenga Aurikkelsveve Hieracium lactucella Kurvplantefamilien 023910004 Vollenga Ballblom Trollius europaeus Soleiefamilien 13

023910004 Vollenga Beitemarikåpe Alchemilla monticola Rosefamilien 023910004 Vollenga Bjørk Betula pubescens Bjørkefamilien 023910004 Vollenga Bleikstarr Carex pallescens Starrfamilien 023910004 Vollenga Blåklokke Campanula rotundifolia Klokkefamilien 023910004 Vollenga Rødknapp Knautia arvensis Kardeborrefamilien 023910004 Vollenga Bringebær Rubus idaeus Rosefamilien 023910004 Vollenga Engfrytle Luzula multiflora Sivfamilien 023910004 Vollenga Engknoppurt Centaurea jacea Kurvplantefamilien 023910004 Vollenga Engnellik Dianthus deltoides Nellikfamilien 023910004 Vollenga Engsnelle Equisetum pratense Snellefamilien 023910004 Vollenga Engsoleie Ranunculus acris Soleiefamilien 023910004 Vollenga Engsyre Rumex acetosa ssp. acetosa Slireknefamilien 023910004 Vollenga Finnskjegg Nardus stricta Grasfamilien 023910004 Vollenga Firkantperikum Hypericum maculatum Perikumfamilien 023910004 Vollenga Flekkgrisøre Hypochoeris maculata Kurvplantefamilien 023910004 Vollenga Flekkmure Potentilla crantzii Rosefamilien 023910004 Vollenga Fuglevikke Vicia cracca Erteblomstfamilien 023910004 Vollenga Gulflatbelg Lathyrus pratensis Erteblomstfamilien 023910004 Vollenga Gullris Solidago virgaurea Kurvplantefamilien 023910004 Vollenga Harerug Bistorta vivipara Slireknefamilien 023910004 Vollenga Hundegras Dactylis glomerata Grasfamilien 023910004 Vollenga Hundekjeks Anthriscus sylvestris Skjermplantefamilien 023910004 Vollenga Hvitbladtistel Cirsium helenioides Kurvplantefamilien 023910004 Vollenga Hvitkløver Trifolium repens Erteblomstfamilien 023910004 Vollenga Hvitveis Anemone nemorosa Soleiefamilien 023910004 Vollenga Hårsveve Hieracium pilosella Kurvplantefamilien 023910004 Vollenga Jonsokkoll Ajuga pyramidalis Leppeblomstfamilien 023910004 Vollenga Karve Carum carvi Skjermplantefamilien 023910004 Vollenga Kattefot Antennaria dioica Kurvplantefamilien 023910004 Vollenga Knollerteknapp Lathyrus linifolius Erteblomstfamilien 023910004 Vollenga Legeveronika Veronica officinalis Maskeblomstfamilien 023910004 Vollenga Lifiol Viola canina ssp. montana Fiolfamilien 023910004 Vollenga Markjordbær Fragaria vesca Rosefamilien 023910004 Vollenga Mjødurt Filipendula ulmaria Rosefamilien 023910004 Vollenga Nattfiol Platanthera bifolia Orkidéfamilien 023910004 Vollenga Prestekrage Leucanthemum vulgare Kurvplantefamilien 023910004 Vollenga Ryllik Achillea millefolium Kurvplantefamilien 023910004 Vollenga Rødkløver Trifolium pratense Erteblomstfamilien 023910004 Vollenga Skogstorkenebb Geranium sylvaticum Storkenebbfamilien 023910004 Vollenga Småengkall Rhinanthus minor Maskeblomstfamilien 023910004 Vollenga Småmarimjelle Melampyrum sylvaticum Maskeblomstfamilien 023910004 Vollenga Stormaure Galium album Maurefamilien 023910004 Vollenga Stornesle Urtica dioica Neslefamilien 023910004 Vollenga Sumphaukeskjegg Crepis paludosa Kurvplantefamilien 023910004 Vollenga Sølvbunke Deschampsia cespitosa Grasfamilien 023910004 Vollenga Teiebær Rubus saxatilis Rosefamilien 023910004 Vollenga Tepperot Potentilla erecta Rosefamilien 023910004 Vollenga TveskjeggveronikaVeronica chamaedrys Maskeblomstfamilien 023910004 Vollenga Tyrihjelm Aconitum septentrionale Soleiefamilien 023910004 Vollenga Vårpengeurt Thlaspi caerulescens Korsblomstfamilien 14

7.1.2 5 Øvre Rognstad Naturtype: Slåtteeng og naturbeitemark Areal: 117,5 daa Verdi: Svært viktig Registreringsdato 02.07.09 og 10.09.09 Figur 8. Beitemark på Øvre Rognstad. Koordinater 6703157/611390 Innledning: Lokaliteten er gjenregistrert. Tidligere registreringer i 1994 og 2003. Beliggenhet/avgrensing/naturgrunnlag: Øvre Rognstad ligger sørvendt oppe i dalsida vest for Hurdal Verk og består av brukene Nordstun og Arstun. Grenda består av flere gårder, nesten som klyngetun, med jordbruksarealene på over- og nedsiden. Jordmonnet nærmest gårdene er næringsrikt med rikelig humuslag. Arealene i ytterkant av lokaliteten, spesielt i nord ligger som lapper i skogsområde med middels til høy bonitet. Mot vest ligger lokaliteten mott sterkt skrånende skog der de nærmeste arealeene er frodig lauvskog. Et mindre område på nedsiden består av frodig edelløvskog. Deler av dette som ligger innenfor kulturlandskapsområdet er hugget siden 2004 som skjøtselstiltak. 15

Figur 9. Geografisk avgrensning lokalitet 5 (inkluderer ikke lokalitet det lille området 48). Landskapet er variert med flere kulturmarkstyper. Innmarka på oversida av tunet på Nordstun består av kultureng og partier med urterik slåtteeng. Engene holdes i hevd med ljåslått (2009) og har en artsrik vegetasjon som er lite påvirket av gjødsling. Bakkene nedenfor tunet veksler mellom små åkerlapper, knauser, rydningsrøyser og tidligere slåttemark. Naturtyper/vegetasjonstyper: Naturtypene er gammel slåtteeng og naturbeitemark. Slåtteengene er på oversiden av tunene, beitemarkene på nedsiden. Noen gamle slåtteenglapper nord fungerer i dag som beitemark. Lokaliteten har innslag av boreal slåtteng og frisk, næringsrik natureng. Områdene bærer ikke preg av gjødsling. Figur 10. Hesjing blir fremdeles brukt som fôr-tørkemetode på Rognstad 16

Artsmangfold: Gode indikatorarter som hjertegras, enhaukeskjegg, flekkgrisøre og grov nattfiol forekommer, samt en rekke mer vanlige naturengarter. Det er tidligere registrert registrert solblom her (1928). Figur 11. Nattfiol og hvitbladtistel Påvirkning/bruk/trusler: Arealene blir godt hevdet, og skjøtsel og rydding er utvidet siden 2004, spesielt på nedsiden. Slåtteengene rundt tunet på Nordstun hevdes fremdeles med ljåslått. Slåttengene som er lett tilgjengelig slås med traktor og ser ut til å være pløyd og gjødslet i senere tid. Teigene som ligger vanskelig tilgjengelig blir brukt til hestebeite. Lokaliteten er fortsatt i ganske god hevd, der viktige deler av slåtteenga fremdeles skjøttes på tradisjonelt vis og er ugjødslet, samt et godt og variert beitetrykk av beitemarka nedenfor garden. Det ble ikke gjort gjenfunn av solblom. Figur 12. I dette område er det fremdeles ljåslått 17

Et par delområder kan skilles ut som spesielt interessante og verdifulle: a) ovenfor husene (rett ovenfor åkerkanten) ligger ei stripe med artsrik og tydelig noe kalkrik slåtteeng. Bl.a. vokser det her en del hjertegras, samt bl.a. grov nattfiol, kattefot og flekkgrisøre. b) lengst i nord er det ei noe gjengroende og tidligere tydeligvis delvis gjødslet eng (dels atskilt med skog fra resten av kulturmarka). Også her vokser hjertegras og flekkgrisøre, men disse ble ikke gjenfunnet i 2009. De beste beitene var imidlertid godt nedbeitet av hest. c) rett nord for garden ligger ei nyere hyttetomt som er omgitt av ganske artsrike enger/hagemark med bl.a. ballblom, hjertegras, grov nattfiol og flekkgrisøre. Denne var nyslått da området ble befart. Litt preg av gjengroing, men dels også brukbar hevd her. d) nedenfor garden ligger den artsrike beitemarka. I et fuktsig opp mot låven vokser fremdeles åkermynte. Arealene på nedsiden var godt nedbeitet/hevdet, og en del rydding har skjedd i senere tid. Ved høstbesøket ble det også funnet spredt med beitemarkssopp i 2009. Verdivurdering: Lokaliteten er sammensatt, men området som helhet er bra skjøttet og hevdet. Hvis dagens blir opprettholdt vil artsmangfoldet kunne opprettholdes/økes. Det viktigste argumentet for verdisettingen er forekomst av nattfiol, flekkgrisøre og hjertegras sammen med størrelsen på arealet samt at det fremdeles er aktivt i bruk. Slike arealer er svært sjelden, og eier bør få optimal veiledning/støtte for skjøtselstiltak. Skjøtsel: Beitetrykket på nedsiden må opprettholdes/økes. Slåtteengene må slås etter frøing (tidligst medio juli) med ljåslå eller tohjulstraktor.de traktordrevne teigene gjødsles sparsomt med husdyrgjødsel om våren. De nordligste teigene som i dag er hestebeiter bør imidlertid ryddes for kratt med einersaks slik at hele beitet blir tilgjengelig. Beitetrykket her bør økes. Disse lokalitetene er tidligere slåtteenger, og de verdifulle artene her er knyttet til slått. Beitingen bør derfor foregå tidlig vår samt etter frøing (medio juli) for å hindre at disse selekteres bort. Figur 13. Beiteområdene blir blant andre hevdet av gammelnorsk spelsau 18

Artsliste ID_LOKAL NAVN ARTSNAVN Vitenskapelig navn GRUPPENAVN 023910005 Øvre Rognstad Ballblom Trollius europaeus Soleiefamilien 023910005 Øvre Rognstad Beitesveve Hieracium vulgatum Kurvplantefamilien 023910005 Øvre Rognstad Blåklokke Campanula rotundifolia Klokkefamilien 023910005 Øvre Rognstad Blåkoll Prunella vulgaris Leppeblomstfamilien 023910005 Øvre Rognstad Enghaukeskjegg Crepis praemorsa Kurvplantefamilien 023910005 Øvre Rognstad Engsyre Rumex acetosa ssp. acetosa Slireknefamilien 023910005 Øvre Rognstad Enhgtjæreblom Rumex acetosa ssp. acetosa Slireknefamilien 023910005 Øvre Rognstad Firkantperikum Hypericum maculatum Perikumfamilien 023910005 Øvre Rognstad Fjelltimotei Phleum alpinum Grasfamilien 023910005 Øvre Rognstad Flekkgrisøre Hypochoeris maculata Kurvplantefamilien 023910005 Øvre Rognstad Fuglevikke Vicia cracca Erteblomstfamilien 023910005 Øvre Rognstad Følblom Leontodon autumnalis Kurvplantefamilien 023910005 Øvre Rognstad Groblad ssp. major Plantago major ssp. major Kjempefamilien 023910005 Øvre Rognstad Grov nattfiol Platanthera chlorantha Orkidéfamilien 023910005 Øvre Rognstad Gulflatbelg Lathyrus pratensis Erteblomstfamilien 023910005 Øvre Rognstad Gullris Solidago virgaurea Kurvplantefamilien 023910005 Øvre Rognstad Heiblåfjær Polygala serpyllifolia Blåfjærfamilien 023910005 Øvre Rognstad Hjertegras Briza media Grasfamilien 023910005 Øvre Rognstad Hundegras Dactylis glomerata Grasfamilien 023910005 Øvre Rognstad Hundekjeks Anthriscus sylvestris Skjermplantefamilien 023910005 Øvre Rognstad Hvitkløver Trifolium repens Erteblomstfamilien 023910005 Øvre Rognstad Hvitmaure Galium boreale Maurefamilien 023910005 Øvre Rognstad Hvitveis Anemone nemorosa Soleiefamilien 023910005 Øvre Rognstad Karve Carum carvi Skjermplantefamilien 023910005 Øvre Rognstad Kildemarikåpe Alchemilla glomerulans Rosefamilien 023910005 Øvre Rognstad Knollerteknapp Lathyrus linifolius Erteblomstfamilien 023910005 Øvre Rognstad legeveronika Veronica officinalis Maskeblomstfamilien 023910005 Øvre Rognstad Lintorskemunn Linaria vulgaris Maskeblomstfamilien 023910005 Øvre Rognstad Mjødurt Filipendula ulmaria Rosefamilien 023910005 Øvre Rognstad Nesleklokke Campanula trachelium Klokkefamilien 023910005 Øvre Rognstad Nyseryllik Achillea ptarmica Kurvplantefamilien 023910005 Øvre Rognstad Prestekrage Leucanthemum vulgare Kurvplantefamilien 023910005 Øvre Rognstad Ryllik Achillea millefolium Kurvplantefamilien 023910005 Øvre Rognstad Rødkløver Trifolium pratense Erteblomstfamilien 023910005 Øvre Rognstad Sauesvingel Festuca ovina Grasfamilien 023910005 Øvre Rognstad Setergråurt Omalotheca norvegica Kurvplantefamilien 023910005 Øvre Rognstad Skogstorkenebb Geranium sylvaticum Storkenebbfamilien 023910005 Øvre Rognstad Sløke Angelica sylvestris Skjermplantefamilien 023910005 Øvre Rognstad Smalkjempe Plantago lanceolata Kjempefamilien 023910005 Øvre Rognstad Stemorsblom Viola tricolor Fiolfamilien 023910005 Øvre Rognstad Stornesle Urtica dioica Neslefamilien 023910005 Øvre Rognstad Tepperot Potentilla erecta Rosefamilien 023910005 Øvre Rognstad Tveskjeggveronika Veronica chamaedrys Maskeblomstfamilien 023910005 Øvre Rognstad Vendelrot Valeriana sambucifolia Vendelrotfamilien 19

7.1.3 6 Knaisetra Naturtype: Naturbeitemark Areal: 10,8 daa Verdi: Viktig Registreringsdato 01.07.2009 Figur 14. Det er mange game stølshus på Knaisetra. Koordinater 6698950/607810 Innledning: Knaisetra er den største og best bevarte setervollen i Akershus fylke, og representerer en driftsform som tidligere var en viktig del av jordbruket. Stor kulturhistorisk verdi. Knaisetra er tidligere registrert i 1994 og 2003. Beliggenhet/avgrensing/naturgrunnlag: Knaisetra ligger nordvendt i den granskogkledde dalsida sør for riksvei 180, ca. en km. øst for Skrukkelisjøen. Figur 15. Kartavgrensning Knaisetra 20

Naturtyper/vegetasjonstyper: Vegetasjonen er preget av gjødsling fra beitedyr og sterkt beite. Deler av lokaliteten er grasdominert fordelt på sølvbunke og finnskjeggutforminger. Artsmangfold: Lokaliteten inneholder mange beiteindikatorer, for det meste grasarter som sølvbunke, engrapp, engkvein, engsvingel og noe gulaks. Fattige partier med finnskjeggrye finnes også. Det ble registrert enkelte trivielle urter som prestekrage, tepperot og blåklokke. Store deler av de øverste områdene har lyngdekke. Tyrihjelm og stornesle vokser rikelig rundt de gamle fjøsene/gjødselhauger. Det ble ikke funnet beitemarksopp i lokaliteten. Figur 16. Prestekrage forekommer sparsomt på beitevollen Påvirkning/bruk/trusler: Vegetasjonen er typisk for beita setervoller, men relativt artsfattig og uten sjeldne arter. Deler av den gamle setervollen er åpen med 16 godt bevarte bygninger, flere over 150 år gamle. Setervollen beites på ettersommeren og høsten av sau på utmarksbeite, og beitetrykket er litt for svakt til å opprettholde det som er igjen av beitemarkspreg i lengden. Store deler av feltskikt er dekket med urter, og mange små trær er på vei inn på vollen. Figur 17. Sauebeitet er for svakt for å opprettholde beitetrykket Figur 18. Smågrana er på vei inn i setervollen Verdivurdering: Lokaliteten innehold sparsom med indikatorarter, og den botaniske verdien tilsvarer lokal verdi. På tross av lite botaniske kvaliteter gis lokaliteten verdien viktig (B), pga størrelse og relativt god hevd. Skjøtsel: Små trær og krattoppslag ryddes og beitetrykket økes. Beitingen kan med fordel starte tidligere på sommeren slik at det ikke blir stående vraket gras med liten næringsverdi. Beitedyra kan med fordel gjerdes inne for at beitetrykket skal være tilstrekkelig 21

Artsliste ID_LOKAL NAVN ARTSNAVN Vitenskapelig navn GRUPPENAVN 023910006 Knaisetra Blåbær Vaccinium myrtillus Lyngfamilien 023910006 Knaisetra Blåklokke Campanula rotundifolia Klokkefamilien 023910006 Knaisetra Bringebær Rubus idaeus Rosefamilien 023910006 Knaisetra Engkvein Agrostis capillaris Grasfamilien 023910006 Knaisetra Engrapp Poa pratensis Grasfamilien 023910006 Knaisetra Engsoleie Ranunculus acris Soleiefamilien 023910006 Knaisetra Engsvingel Festuca pratensis Grasfamilien 023910006 Knaisetra Engsyre Rumex acetosa ssp. acetosa Slireknefamilien 023910006 Knaisetra Firkantperikum Hypericum maculatum Perikumfamilien 023910006 Knaisetra Fjelltimotei Phleum alpinum Grasfamilien 023910006 Knaisetra Fugletelg Gymnocarpium dryopteris Storburknefamilien 023910006 Knaisetra Følblom Leontodon autumnalis Kurvplantefamilien 023910006 Knaisetra Gran Picea abies Furufamilien 023910006 Knaisetra Gulaks Anthoxanthum odoratum Grasfamilien 023910006 Knaisetra Hvitkløver Trifolium repens Erteblomstfamilien 023910006 Knaisetra Legeveronika Veronica officinalis Maskeblomstfamilien 023910006 Knaisetra Nebbstarr Carex lepidocarpa Starrfamilien 023910006 Knaisetra Ryllik Achillea millefolium Kurvplantefamilien 023910006 Knaisetra Røsslyng Calluna vulgaris Lyngfamilien 023910006 Knaisetra Stornesle Urtica dioica Neslefamilien 023910006 Knaisetra Sølvbunke Deschampsia cespitosa Grasfamilien 023910006 Knaisetra Sølvbunke ssp. Deschampsia cespitosa Grasfamilien 023910006 Knaisetra Tepperot Potentilla erecta Rosefamilien 023910006 Knaisetra Tveskjeggveronika Veronica chamaedrys Maskeblomstfamilien 023910006 Knaisetra Tyrihjelm Aconitum septentrionale Soleiefamilien 023910006 Knaisetra Tyttebær Vaccinium vitis-idaea Lyngfamilien 7.1.4 22 Vestre Falla Naturtype: Naturbeitemark/slåtteeng Areal: 31 daa Verdi: Viktig Registreringsdato 03.07.09 og 07.09.2009 Figur 19. Vestre Falla er tidligere finnebosetning 22

Innledning: Lokaliteten er en gammel finnebosetning der det biologiske mangfoldet opprettholdes av tilfeldig beiting rundt gardstunet. Lokaliteten er tidligere registrert i 2003. Beliggenhet/avgrensing/naturgrunnlag: Lokaliteten er en restlokalitet rundt gardstun som tidligere har høstet og beitet et mye større områder, Spor etter ryddninger, rydningsrøyser ligger utenfor lokaliteten, men disse er nå sterkt gjengrodd. Utenfor lokaliteten finnes rester etter styvede trær. På oversiden er kanten klart avgrenset av granskog, mens på vest og nedsiden er det en mer uklar overgang mellom skog/kulturlandskap. Utenfor lokaliteten i vest ligger bl a to løer/uthus. Mot øst kommer bilveien inn til tunet. Selve tunet og arealene rundt er gjerdet inn. Naturgrunnlaget er i hovedsak fattig, men med et opparbeidet humuslag og god varme - og vanntilgang. Figur 20. Avgrensning Vestre Falla Naturtyper/vegetasjonstyper: Naturtypen er opprinnelig slåtteneg der kulturlandskapspreget er opprettholdt av tilfeldig sauebeiting.vegetasjonstypen er frisk frisk, middels baserik eng med flere gode indikatorarter for flekkgrisøreeng og dunhavreeng som begge anses som truet. Det er også utpregete finnskjeggryer innefor lokaliteten. Artsmangfold: Det er et relativt rikt artsmangfold i lokaliteten. Det er registrert arter som knollerteknapp, dunhavre, flekkgrisøre, hjertegras og aurikkelsveve. Stedvis er det også mye firkantperikum. Det er også tidligere registrert engtjæreblom, solblom og bakkesøte, men disse ble ikke gjenfunnet. Dette kan bety at artsmangfoldet har gått ned de siste årene. 23

Figur 21. Rødknapp og engnellik Figur 22. Mye perikum og høgstauder indikerer gammel slåtteeng i tidlig gjengroingsfase Påvirkning/bruk/trusler: Nederste del er påvirket av næringssig, og nedenfor låven vokser tett med nitrofile vekster som stornesle, tyrihjelm og bringebær. Beitetrykket er betydelig større på utsiden av gjerdet. Innenfor gjerdet har det vært noe beitet og slått. Innenfor gjerdet er krattoppslaget på vei inn. Dersom beitetrykket øker, eller teigen skjøttes, vil feltsjiktet fylles opp med gammelt gras, teigen vokse til med kratt og artsmangfoldet forsvinne. Figur 23. Deler av lokaliteten er inngjerdet. Koordinater: 6702581/94692 24

Verdivurdering: Lokaliteten ble vurdert til svært viktig i 2004. I 2009 kan vi se tegn til reduksjon i artsmangfoldet. Lokaliteten vurderes fremdeles som viktig fordi det fremdeles er et rikt artsmangfold og mange indikatorarter. Skjøtsel: Arealene utenfor gjerdet beites på dagens nivå. Arealene innenfor har klarere slåtteengelementer, og kan med fordel slås med lett redskap framfor beiting. Dette gjøres etter frøing medio juli. Tunet kan godt beites om våren for ruske opp i det gamle graset som det finnes mye av innenfor gjerdet. Krattoppslag ryddes med einersaks. Lokaliteten må ikke gjødsles. Artsliste ID_LOKAL NAVN ARTSNAVN Vitenskapelig navn GRUPPENAVN 023910022 Vestre FallaAurikkelsveve Hieracium lactucella Kurvplantefamilien 023910022 Vestre FallaBakkeveronika Veronica arvensis Maskeblomstfamilien 023910022 Vestre FallaBlåbær Vaccinium myrtillus Lyngfamilien 023910022 Vestre FallaBlåklokke Campanula rotundifolia Klokkefamilien 023910022 Vestre FallaRødknapp Knautia arvensis Kardeborrefamilien 023910022 Vestre FallaBlåkoll Prunella vulgaris Leppeblomstfamilien 023910022 Vestre FallaBringebær Rubus idaeus Rosefamilien 023910022 Vestre FallaDunhavre Avenula pubescens Grasfamilien 023910022 Vestre FallaEngfiol Viola canina Fiolfamilien 023910022 Vestre FallaEnghumleblom Geum rivale Rosefamilien 023910022 Vestre FallaEngrapp Poa pratensis Grasfamilien 023910022 Vestre FallaEngsmelle Silene vulgaris Nellikfamilien 023910022 Vestre FallaFinnskjegg Nardus stricta Grasfamilien 023910022 Vestre FallaFirkantperikum Hypericum maculatum Perikumfamilien 023910022 Vestre FallaFlekkgrisøre Hypochoeris maculata Kurvplantefamilien 023910022 Vestre FallaFugletelg Gymnocarpium dryopteris Storburknefamilien 023910022 Vestre FallaGjeldkarve Pimpinella saxifraga Skjermplantefamilien 023910022 Vestre FallaGrønnstarr Carex demissa Starrfamilien 023910022 Vestre FallaGulaks Anthoxanthum odoratum Grasfamilien 023910022 Vestre FallaHarerug Bistorta vivipara Slireknefamilien 023910022 Vestre FallaHjertegras Briza media Grasfamilien 023910022 Vestre FallaHundekjeks Anthriscus sylvestris Skjermplantefamilien 023910022 Vestre FallaHvitbladtistel Cirsium helenioides Kurvplantefamilien 023910022 Vestre FallaHvitkløver Trifolium repens Erteblomstfamilien 023910022 Vestre FallaHvitmaure Galium boreale Maurefamilien 023910022 Vestre FallaKarve Carum carvi Skjermplantefamilien 023910022 Vestre FallaKattefot Antennaria dioica Kurvplantefamilien 023910022 Vestre FallaKildemarikåpe Alchemilla glomerulans Rosefamilien 023910022 Vestre FallaKnollerteknapp Lathyrus linifolius Erteblomstfamilien 023910022 Vestre FallaKornstarr Carex panicea Starrfamilien 023910022 Vestre FallaMarkjordbær Fragaria vesca Rosefamilien 023910022 Vestre FallaMjødurt Filipendula ulmaria Rosefamilien 023910022 Vestre FallaPrestekrage Leucanthemum vulgare Kurvplantefamilien 023910022 Vestre FallaRyllik Achillea millefolium Kurvplantefamilien 023910022 Vestre FallaRødkløver Trifolium pratense Erteblomstfamilien 023910022 Vestre FallaSeterfrytle Luzula multiflora ssp. frigida Sivfamilien 023910022 Vestre FallaSkogstorkenebb Geranium sylvaticum Storkenebbfamilien 023910022 Vestre FallaSmåarve Geum rivale Rosefamilien 023910022 Vestre FallaStornesle Urtica dioica Neslefamilien 023910022 Vestre FallaSølvbunke Deschampsia cespitosa Grasfamilien 25

023910022 Vestre FallaTeiebær Rubus saxatilis Rosefamilien 023910022 Vestre FallaTepperot Potentilla erecta Rosefamilien 023910022 Vestre FallaTiriltunge Lotus corniculatus Erteblomstfamilien 023910022 Vestre FallaTveskjeggveronika Veronica chamaedrys Maskeblomstfamilien 023910022 Vestre FallaTyrihjelm Aconitum septentrionale Soleiefamilien 023910022 Vestre FallaTyttebær Vaccinium vitis-idaea Lyngfamilien 7.1.5 23 Østre Falla Naturtype: Naturbeitemark Areal: 9,7 daa Verdi: Viktig Registreringsdato 03.07.09 og 07.09.2009 Figur 24. Østre Falla er en liten restlokalitet. Koordinat: 6702568/594841 Innledning: Østre Falla er en gammel setervoll tilplantet med gran (Miljøfaglig Utredning 2004). I nedre del av beplantningen, holdes arealene fortsatt åpne. Beliggenhet/avgrensing/naturgrunnlag: Lokaliteten ligger øst for Vestre Falla, langs høyspentlinje. Vegetasjonen er under høyspentlinja hele veien fra Vestre Falla til Østre Falla og videre øst langs linja. utenfor linjetrasset er det tett granskog. Østre Falla danner en større åpning ved i linjetrasset. 26

Figur 25. Østre Falla til høyre Naturtyper/vegetasjonstyper: Naturtypen er vanskelig å plassere, men den er trolig ikke spesielt baserik. Noen nitrofile arter som brennesle forekommer. Figur 26. Blåkoll og tistel Artsmangfold: Artsmangfoldet var ikke spesielt rikt, men arter som hjertegras, tiriltunge og aurikkelsveve ble registrert. Det er tidligere registrert vill-lin og solblom i lokaliteten, men disse ble ikke gjenfunnet. Tilstedeværelse av beitemarksopp (mønjevokssopp, rødskivesopp og seig vokssopp) gir lokaliteten spesiell verdi. Påvirkning/bruk/trusler: Den avgrensede lokaliteten er i god hevd med jevnt beitetrykk fra sau. Verdivurdering: Lokaliteten er vurdert viktig fordi det er tydelig kontinuitetspreg og tilstedeværelse av beitemarksopp. Skjøtsel: Lokaliteten må fortsatt beites med dagens beitetrykk. Småtrær ryddes og rorganisk materiale fjernes. 27

Artsliste ID_LOKAL NAVN ARTSNAVN Vitenskapelig navn GRUPPENAVN 023910023 Østre Falla Markjordbær Fragaria vesca Rosefamilien 023910023 Østre Falla Harerug Bistorta vivipara Slireknefamilien 023910023 Østre Falla Blåkoll Prunella vulgaris Leppeblomstfamilien 023910023 Østre Falla Skogstorkenebb Geranium sylvaticum Storkenebbfamilien 023910023 Østre Falla Firkantperikum Hypericum maculatum Perikumfamilien 023910023 Østre Falla Prestekrage Leucanthemum vulgare Kurvplantefamilien 023910023 Østre Falla Gullris Solidago virgaurea Kurvplantefamilien 023910023 Østre Falla Enghumleblom Geum rivale Rosefamilien 023910023 Østre Falla Blåklokke Campanula rotundifolia Klokkefamilien 023910023 Østre Falla Kattefot Antennaria dioica Kurvplantefamilien 023910023 Østre Falla Hjertegras Briza media Grasfamilien 023910023 Østre Falla Hundekjeks Anthriscus sylvestris Skjermplantefamilien 023910023 Østre Falla Teiebær Rubus saxatilis Rosefamilien 023910023 Østre Falla Skogfiol Viola riviniana Fiolfamilien 7.1.6 25 Døllerud seter Naturtype: Slåttemark Areal: 2,3 Verdi: Lokal Registreringsdato 23.06.09 Figur 27. Restlokalitet på Døllerud Innledning: Døllerud drives i dag som hestegård med egen ridebane og treningsforhold. Avgrensinga fra 2003, slik at deler av enga i dag er helt utgått. Beliggenhet/avgrensing/naturgrunnlag: Sørvendt restlokalitet i skråning nedenfor bolighus. Enga er svært frodig med god fukt - og næringstilgang. 28

Figur 28. Geografisk avgrensning Naturtyper/vegetasjonstyper: Frisk, næringsrik natureng med gode vekstforhold. Dersom kulturpåvirkningen fortsetter vil det utvikle seg høgstaudeskog. Artsmangfold: Enga har fremdeles enkeltforekomster av flekkgrisøre, ballblom, perikum og dunhavre, men mangfoldet er trolig sterkt redusert de senere år. Det ble ikke gjort gjenfunn av hjertegras eller tjæreblom. Påvirkning/bruk/trusler: Lokaliteten er en restlokalitet og har ikke vært hevdet på flere år, og en del trær er på vei inn i lokaliteten. Artsmangfoldet vil gå over til høgstaudeskog dersom den ikke skjøttes. Dersom slåtten gjenopptas vil enga kunne restaureres. Figur 29. Småtrær er på vei inn i lokaliteten. Koordinater: 6702928/599080 Verdivurdering: Lokaliteten er fremdeles lokalt viktig fordi flere av slåtteenartene fremdeles er til stede. Dersom teigen slås vil slåttenga kunen restaureres Skjøtsel: Fjerning av kratt med ryddesag. Slått etter frøing medio juli. Gammelt gress fjernes. 29

Artsliste ID_LOKAL NAVN ARTSNAVN Vitenskapelig navn GRUPPENAVN 023910025 Døllerudseter Ballblom Trollius europaeus Soleiefamilien 023910025 Døllerudseter Prestekrage Leucanthemum vulgare Kurvplantefamilien 023910025 Døllerudseter Firkantperikum Hypericum maculatum Perikumfamilien 023910025 Døllerudseter Skogstorkenebb Geranium sylvaticum Storkenebbfamilien 023910025 Døllerudseter Selje Salix caprea Pilefamilien 023910025 Døllerudseter Rogn Sorbus aucuparia Rosefamilien 023910025 Døllerudseter Dunhavre Avenula pubescens Grasfamilien 023910025 Døllerudseter Flekkgrisøre Hypochoeris maculata Kurvplantefamilien 023910025 Døllerudseter Teiebær Rubus saxatilis Rosefamilien 023910025 Døllerudseter Gullris Solidago virgaurea Kurvplantefamilien 023910025 Døllerudseter Geitrams Epilobium angustifolium Mjølkefamilien 023910025 Døllerudseter Tyrihjelm Aconitum septentrionale Soleiefamilien 023910025 Døllerudseter Jonsokblom Aconitum septentrionale Soleiefamilien 023910025 Døllerudseter Hårsveve Hieracium pilosella Kurvplantefamilien 023910025 Døllerudseter Kvastsveve Hieracium cymosum Kurvplantefamilien 7.1.7 26 Sørgården Naturtype: Slåttemark Areal: 5,4 Verdi: Viktig Registrert dato 03.07.09 og 07.09.09 Innledning: Enga er en liten kantsone og restlokalitet på garden Sørgarden. Figur 30. Lokaliteten er en restlokalitet ovenfor og bakenfor tunet 30

Beliggenhet/avgrensing/naturgrunnlag: Teigen ligger sørvendt øverst ovenfor tunet på Sørgården. Lokaliteten er avgrenset av granskog mot nord, mens den mot sør avgrenses av plen. Mott vest er det overgang til skog/kantsone. Naturgrunnlaget er rikt med stedvis bra fukt og næringstilgang. Jordsjiktet er stedvis tynt. Teigen fortsetter på øst og nedsiden av huset. Figur 31. Avgrensning Naturtyper/vegetasjonstyper: Restlokalitet av slåttemark. På grunn av tynt jordsmonn har den stedvis preg av tørrbakke. Fuktigere partier nærmere skogen har høyere feltsjikt. Områdene øst og nedenfor tunet har bedre næringstilgang og har rikelig med høgstauder som nesleklokke. Artsmangfold: Teigen er svært artsrik med mange gode indikatorer som flekkgrisøre, gulflatbelg, aurikkelsveve, ballblom og enghaukeskjegg. Det ble ikke gjort gjenfunn av solblom, stortveblad eller grov nattfiol. Det ble funnet noe beitemarksopp på stedet (skjørvoksopp). Figur 32. Det er rikelig med øyentrøst i enga 31

Påvirkning/bruk/trusler: Teigen ovenfor huset blir aktivt skjøttet at huseier som setter pris på blomsterprakten. Slått skjer etter frøing i juli. Lengst oppe mot skogen er det likevel en del krattoppslag. Teigen sør- og øst for tunet er ikke slått på flere år å er i ferd med å danne tett busksjikt. Figur 33. Teigen øverst er dårlig hevdet helt øverst Verdivurdering: Lokaliteten fikk i 2004 status Svært viktig. Den er i 2009 vurdert til viktig. Hovedårsaken er fravær av arten solblom, og at kun en liten teig inneholder mesteparten av artsmangfoldet Skjøtsel: Teigen slås som nå etter frøing- men helt opp til skogkant og på øst - og nedsiden av tunet. Graset fjernes etter slått. Kratt ryddes langs skogkanten 32

Artsliste ID_LOKAL NAVN ARTSNAVN Vitenskapelig navn GRUPPENAVN 023910026 Sørgården Aurikkelsveve Hieracium lactucella Kurvplantefamilien 023910026 Sørgården Ballblom Trollius europaeus Soleiefamilien 023910026 Sørgården Rødknapp Knautia arvensis Kardeborrefamilien 023910026 Sørgården Bringebær Rubus idaeus Rosefamilien 023910026 Sørgården Bustnype Rosa villosa ssp. mollis Rosefamilien 023910026 Sørgården Dunkjempe Plantago media Kjempefamilien 023910026 Sørgården Enghaukeskjegg Crepis praemorsa Kurvplantefamilien 023910026 Sørgården Engknoppurt Centaurea jacea Kurvplantefamilien 023910026 Sørgården Engmarikåpe Alchemilla subcrenata Rosefamilien 023910026 Sørgården Engnellik Dianthus deltoides Nellikfamilien 023910026 Sørgården Engsoleie Ranunculus acris Soleiefamilien 023910026 Sørgården Engsyre Rumex acetosa ssp. Slireknefamilien 023910026 Sørgården Firkantperikum Hypericum maculatum Perikumfamilien 023910026 Sørgården Flekkgrisøre Hypochoeris maculata Kurvplantefamilien 023910026 Sørgården Flekkmure Potentilla crantzii Rosefamilien 023910026 Sørgården Gjerdevikke Vicia sepium Erteblomstfamilien 023910026 Sørgården Grønnstarr Carex demissa Starrfamilien 023910026 Sørgården Harerug Bistorta vivipara Slireknefamilien 023910026 Sørgården Hjertegras Briza media Grasfamilien 023910026 Sørgården Hundegras Dactylis glomerata Grasfamilien 023910026 Sørgården Hundekjeks Anthriscus sylvestris Skjermplantefamilien 023910026 Sørgården Hvitbladtistel Cirsium helenioides Kurvplantefamilien 023910026 Sørgården Hvitkløver Trifolium repens Erteblomstfamilien 023910026 Sørgården Hvitmaure Galium boreale Maurefamilien 023910026 Sørgården Engknoppurt Centaurea jacea Kurvplantefamilien 023910026 Sørgården Hårsveve Hieracium pilosella Kurvplantefamilien 023910026 Sørgården Kattefot Antennaria dioica Kurvplantefamilien 023910026 Sørgården Kjærteløyentrøst Euphasia stricta Maskeblomstfamilien 023910026 Sørgården Legeveronika Veronica officinalis Maskeblomstfamilien 023910026 Sørgården Mjødurt Filipendula ulmaria Rosefamilien 023910026 Sørgården Nesleklokke Campanula trachelium Klokkefamilien 023910026 Sørgården Prestekrage Leucanthemum vulgare Kurvplantefamilien 023910026 Sørgården Ryllik Achillea millefolium Kurvplantefamilien 023910026 Sørgården Rødkløver Trifolium pratense Erteblomstfamilien 023910026 Sørgården Skogstorkenebb Geranium sylvaticum Storkenebbfamilien 023910026 Sørgården Småengkall Rhinanthus minor Maskeblomstfamilien 023910026 Sørgården Småmarimjelle Melampyrum sylvaticum Maskeblomstfamilien 023910026 Sørgården Stornesle Urtica dioica Neslefamilien 023910026 Sørgården Tepperot Potentilla erecta Rosefamilien 023910026 Sørgården Tiriltunge Lotus corniculatus Erteblomstfamilien 023910026 Sørgården Tveskjeggveronika Veronica chamaedrys Maskeblomstfamilien 023910026 Sørgården Vill-lin Linum catharticum Linfamilien 33