Barn på flukt - psykososiale problemstillinger Tiltak i skolen og barnehagen Sunil Loona, NAFO
Kirkeasylkommisjonen (1996-97) Kirkeasylkommisjonens mandat var å vurdere alle sakene med henblikk på opphold på humanitært grunnlag, med særlig vekt på barnas beste. Kommisjonen skal gi sine begrunnede råd ;l departementet, som på de<e grunnlag vil foreta en fornyet vurdering av sakene. FNs konvensjon om barns reagheter er normgivende for UNHCRs arbeid med flyktningebarn. Barnekonvensjonen er basert på tre grunnleggende regler: regelen om barnets beste regelen om ikke- diskriminering, og regelen om deltagelse i avgjørelsesprosessen.
Konsulent, Senter for krisepsykologi/ UNICEF, PrisLna, Kosovo (1999-2000) Arbeidsoppgaver: Hovedansvarlig for planlegging og gjennomføring av et stort antall treningsseminarer for skolepersonell i hele Kosovo Hovedansvarlig for å se<e opp og gjennomføre møter med de lokale myndigheter i ulike deler av Kosovo Koordinering av og samarbeid med de mange internasjonale frivillige organisasjonene som drev med psykososialt arbeid i Kosovo. Oppfølging av mineskadde barn innlagt på Pris;na sykehus.
Enslige mindreårige asylsøkere Enslige mindreårige ikke bare har høyere forekomst av pos<rauma;sk stress og depresjon, de opplever i ;llegg signifikant flere belastninger i hverdagen enn lavrisikoungdommer med minoritetsbakgrunn. De er mer utsa< for ensomhet, for skolerelaterte belastninger, og for stress kny<et ;l akkulturasjonsprosessen enn barn i innvandrerfamilier. I langt større grad enn lavrisikoungdommer med minoritetsbakgrunn bekymrer de seg for familiemedlemmer i hjemlandet. ( Avhengig og Selvstendig. Enslige mindreårige flyktningers stemmer i tall og tale Rapport 2009:11, Folkehelseins;tu<et).
Traumer følelsesmessige reaksjoner Ll vonde og skremmende opplevelser Det er helt normalt for mennesker å reagere med stress e<er å ha opplevd vonde og skremmende situasjoner. Når vi mennesker er redde, utrygge, triste eller sinte er det fordi vi reagere emosjonelt ;l ;ng vi har erfart. Fagfolk som arbeider med barn som har ha< vonde eller skremmende opplevelser må all;d ha i bakhodet at det dreier seg om barn som forsøker å overleve i en verden som plutselig er bli< uoversiktlig og utrygg for dem. Husk at alle våre følelser er forbundet med vår overlevelse som art.
TraumaLske hendelser generelt innebærer: Fare for ens liv, kropp eller helse en nær personlige opplevelse av vold eller døden å være vitne ;l at andre (særlig ens nærmeste) blir krenket, skadet eller drept.
Sorgreaksjoner Disse er normale reaksjoner ;l tap av: Mennesker en er glad i ens hjem eiendeler det livet en var vant ;l å leve Å være på flukt handler først og fremst om tap tap av familie, venner og nære relasjoner aldri å kunne besøke sin bestevenn, bestemor, eller tanta igjen. Alt det som en gang var deg kjent og nært er borte Sitat fra boka: Jeg liker Norge, men Norge liker ikke meg. Humanist forlag 2012
Å være på flukt er som å være hjemløs I en metaforisk betydning er hjem et sosialt rom der mennesker føler at de har kontroll over sine liv er frie fra det sosiale presset som finnes utenfor kan være seg selv er besky<et fra inntrengere Hjemmet er mao. en sikker base for iden;tetskonstruksjon. Å være på flukt er som å være hjemløs. Hjemløshet karakteriseres av midler;dighet, avhengighet og uforutsigbarhet. Når hjem som en kategori går tapt oppleves mye angst og usikkerhet for både nå;den og fram;den.
Vi mennesker har lite direkte kontroll over våre følelsesmessige reaksjoner Følelser er ;ng som skjer oss heller enn ;ng vi ville skal skje oss. Det er for eksempel umulig for oss å late som om vi er sint, glad, sulten, forelsket osv. Mens vår bevisste kontroll over våre følelser er svak, kan våre følelser overvelde vår bevissthet. De kan påvirke alle andre aspekter av vårt mentale liv - de kan påvirke våre sanseoppfatninger, våre minner, tanker og drømmer.
Amygdala Hypothalamus Hypofysen CRF Cor;cotrophin- releasing factor Hypofysen Når amygdala oppdager fare sender den beskjed via hypothalamus ;l hypofysen. De<e resulterer i utsondring av et hormon som heter ACTH. ACTH (Adrenocor;co- tropisk hormon) Binyrene ACTH renner gjennom blodet ;l binyrene og forårsaker utsondringen av stresshormonet adrenalin. Stresshormonene når amygdala og hippocampus via blodsystemet. Hippocampus, som regulerer utsondringen av stresshormoner i kroppen, gir beskjed ;l hypofysen og binyren om å holde ;lbake mens amygdala sier mer, mer! Er stresset langvarig begynner hippocampus å vakle og mister kontroll over utsondring av stresshormonene. De<e kan resultere i både minnesvikt for den trauma;ske hendelsen og læringsvansker senere. Hippocampus Stresshormoner (adrenalin og ACTH) via blodet
Et psykologisk traume kan sies å være en normal reaksjon Ll en unormal hendelse Den unormale hendelsen kan være en: krig en voldsom katastrofe - en jordskjelv, en flom, en bilulykke erfare eller vitne vold: voldtekt, mord, fysisk mishandling bli tvunget ;l å forlate ens hjem separasjon fra ens nærmeste ødeleggelse av ;ng en er glad i: ens hjem, leker osv.
Symptomer som er felles for alle psykologiske traumer en følelse av ekstrem redsel hjelpeløshet intens forvirring tap av kontroll, sammenheng og mening trusselen om utsle<else
Hvorfor husker vi så lite fra vår Ldlige barndom? Grunnen ;l at vi ikke har bevisste minner fra vår ;dlige barndom er at hjernecellene i hippocampus modnes langt langsommere enn cellene i andre hjerneområder. Amygdala, hjerneområdet som står for lagring av våre ubevisste minner modnes derimot lagt raskere enn hippocampus. De<e betyr at selv om vi ikke husker ;dlige trauma;ske hendelser, kan de ha varige nega;ve konsekvenser for vårt mentalt liv.
kontrollgruppe forsøksgruppe Det har bli< foreta< undersøkelser av både hos mennesker og dyr som har vært utsa< for langvarig stress eller få< sprøyter med store mengder stresshormoner. Resultatene viser at dendri<ene i nervecellene i hippocampus- området skrumper inn som følge av langvarig stress.
Alle våre følelser manifesterer seg på tre forskjellige måter: q I våre tanker (Eksempel: "Jeg er sint" "Jeg er redd Jeg er forelsket.) q Gjennom vårt a[erd (Eksempel: Når et barn slår et annet barn uten provokasjon. Når et barn ikke vil leke med andre barn. Når et barn klenger seg ;l sin foreldre når fremmede kommer på besøk.) q Gjennom fysiologiske endringer i kroppen (Eksempel: Rødming, hjertebank, spenning i musklene, ekstrem sveang osv.)
E<er en trauma;ske opplevelse utvikler mennesker ofe en permanent alarmberedskap mot yterligere traumer. Endringene i kroppen fører ;l at både barn og voksne reagerer som om faren fortsa< er ;l stede. Psykososiale Fysiske SomaLske KogniLve Angst Redsel Skyldfølelse Sorg Depresjon Tristhet Følelse av ensomhet Sosial ;lbaketrekning Sinne Irritabilitet Emosjonell Årvåkenhet i forhold ;l nye situasjoner som kan representere fare for liv og helse Le< skremt av sterke lyder Skve<en Irritabel Sovevansker Kvalme/dårlig mage Hodepine Ekstrem sveang/ frysing Hjertebank Økt blodtrykk Vondt eller spenning i musklene Sovevansker Langsom tenkning Vansker med å ta avgjørelser Konsentrasjons vansker Vansker med problemløsning Forvirring Minnevansker Mareri</dag drømming nummenhet
Det er svært vanskelig for oss å verbalisere vonde følelser 1. Det er per i dag et godt faglig grunnlag for å hevde at våre følelser opererer i en psykologisk og nevrologisk rom som er lite ;lgjengelig for vår bevissthet. 2. Kroppen er en helt sentral aspekt ved alle emosjonelle ;lstander. De kroppslige fornemmelser som følger med følelsesmessige reaksjoner er ofe vanskelig å beskrive i ord. 3. Å formidler vonde følelser vi har når vårt liv, helse og integritet har vært truet er svært vanskelig. Ved å formidle våre følelser definerer vi ofe vårt selvverd, både i våre egne øyne og i andres øyne.
Barn har enda større vansker enn oss voksne å verbalisere sine følelser 4. Begrepet metakogni;v ferdighet beskriver vår evne ;l å overvåke og regulere våre egne tankeprosesser, og følgelig vår evne ;l å bevisst reflektere over tanker som vi har en bevissthet om. Det er først i ca. 12 års alder at barn kan klare å reflektere over deres tanker og har utviklet et ordforråd som er stort nok ;l å verbalisere sine tanker.
Stress fører Ll selvsentrering Selvsentrering er best forstå< som en strategi som barn/ voksne som har opplevd mye stress tar i bruk for å overleve rent psykisk. Strategien fører ;l en forskyvning i balansen som vanligvis preger forholdet mellom selv og andre. Det vil med andre ord si at gjensidigheten og romsligheten i ens relasjon med andre svekkes hos mange barn og voksne som har opplevd mye stress.
EmpaL Empa; betyr å føle for andre - dvs. vår evne ;l å være glad når andre er glad og vår evne ;l å bli lei oss når andre er lei seg. Som alle andre følelser, fører empa; ;l handling. Når andre er lykkelig feirer vi sammen med dem, når andre har det trist, trøster vi dem, når andre sørger over tap av dem de er glad i, kondolerer vi med dem.
Stress påvirker vår evne Ll empal med andre Vår evne ;l empa; hindrer oss i å være ubetenksom, skadelig eller grusomme overfor andre. Vanligvis når barn får ;lstrekkelig oppmerksomhet og kjærlighet av foreldrene, når de er trygge i deres omgivelser, vokser deres evne ;l empa; spontant - uten noen form for eksplisi< opplæring. Men dersom barn opplever omsorgssvikt, blir mishandlet av sine foreldre, eller deres følelse av trygghet blir plutselig borte pga. en trauma;sk hendelse, slik som krig, kan deres evne ;l empa; bli lidende.
Stress kan fører Ll lavere intellektuell fungering Selvsentrering og sosiale ;lpasningsvansker kan føre ;l at en blir mindre disponert Til å dele ens erfaringer med andre Til å ;legne nye ferdigheter. Påtrengende minner fra den trauma;ske hendelsen kan føre ;l vansker med både konsentrasjon og oppmerksomhet.
Forhold som forverrer symptomene 1. Trauma reminders Sterke lyder Steder/objekter/mennesker som assosieres med den trauma;ske hendelsen 2. Loss reminders Tom plass på spisebordet, i klasserommet osv. Bursdager, høy;der osv. 3. Opplevelse av motgang i nå;den eller uvisshet om fram;den Forverring i levekårene e<er den trauma;ske hendelsen Mindre stø<e fra lokalsamfunnet Barn som lever med foreldre som selv er trauma;serte/deprimerte og som ikke klarer å gi barna adekvat stø<e.
Barn reagerer på stress på tre forskjellige måter Siden barn har vansker med å snakke om sine følelser kommer deres redsel og usikkerhet ;l u<rykk gjennom deres ajerd. Generelt kan man si at barn reagerer på stress på tre forskjellige måter: Barn som blir utagerende Barn som utagerer sine vansker blir ofe aggressive og ujordrende i sin væremåte. De ville forsøke å dominere jevnaldrende, trosse voksne og ta ;l destruk;v ajerd. De vil preges av uro både kroppslig og mentalt, noe som vil komme ;l u<rykk gjennom konsentrasjonsvansker, for eksempel i barnehagen eller på skolen. De vil legge skylda på andre for sine ajerdsvansker.
Juan, 8 år Juan er en 8 år gammel gu<. I de første 5 år av si< liv bodde han sammen med sin mor i hjemlandet. For 3 år siden fly<et han ;l sin far som har bodd i Norge i 28 år. Juan går nå i 3. klasse på skolen. Hans lærere på skolen beskriver ham å være faglig flink. Han forstår mye av innholdet i undervisningen og klarer seg bra i alle fag med unntak av matema;kk. Det har vært vanskelig å få Juan ;l å gjøre lekser. Da skolen ba hans far å hjelpe ;l med lekselesing, sa han at han ikke orket å hjelpe gu<en. Han sa at det førte ;l konflikter mellom dem. Selv om Juan er faglig flink har han betydelige ajerds- og ;lpassningsvansker. Han har all;d et alvorlig og trist ansiktsu<rykk. Hvis han føler seg urenerdig behandlet, eller hvis han ikke får viljen sin i lek, kan han le< bli sint. Han kan da reagere med å slå eller dy<e de andre barna. Juan søker kontakt med gu<er som er eldre og tøffere enn ham. Følgelig påvirkes han alt for le< av stemningen i skolegården. Hvis det skjer noe slossing eller krangling er Juan raskt ;l stede og blir dra< med eller involverer seg i konfliktene. Han kan da være fysisk slem sparke og slå. Han erter og plager elever som er yngre enn ham.
Barn reagerer på stress på tre forskjellige måter Barn som blir innagerende De<e er barn som reagerer på stress ved å ta sin aggresjon og frustrasjon innover seg heller en utover andre det vil si at de vil legge skylda på seg selv for sine vansker. De vil reagere med lav selvfølelse, hjelpeløshet, s;llhet, apa;, manglende livsglede og selvdestruk;v ajerd. De vil trekke seg ;lbake sosialt, vise mindre interesse for lek og begrense kontakt med venner.
Barn reagerer på stress på forskjellige måter Barn som blir passive og avhengige Noen barn reagerer på stress ved å bli handlingslammet de blir redde, usikre og passive. Andre barn kan vise tegne ;l regressive ajerd det vil si at de forsøker å få kontroll over sin situasjon ved å vende ;lbake ;l i en ;dligere fase av si< liv da de følte seg trygge. De<e for eksempel ved å væte senga om na<a, være klengete overfor foreldrene eller slu<e å snakke. Eldre barn kan i en slik situasjon bli svært kontaktsøkende overfor foreldrene og lærere. Redselen for å bli adskilt fra foreldrene kan føre ;l at de vegrer å gå i barnehagen eller på skolen.
Hvordan hjelpe barn å bearbeide sine sorg- og traumereaksjoner? Traumeforskning viser at det er ikke selve den fysiske hendelsen som er av størst betydning for hvordan trauma;serte mennesker reagerer, men hva slags mening den enkelte ;llegger hendelsen - det vil si hvordan hendelsen blir representert i individets sinn og hva slags stø<e vedkommende får i e<er;den. Stø<en som gis barn skal hjelpe dem å bygge en bro mellom den ;dligere trygge verden de levde i før den trauma;ske hendelsen og den utryggheten som de føler i forhold ;l nå;den og frem;den.
Resiliens Begrepet resiliens brukes av forskere ;l å finne svar på følgende spørsmål: Hvorfor er det slik at ikke alle mennesker som har ha< trauma;ske opplevelser, enten i sin barndom eller senere i livet, utvikler alvorlige psykiske ;lpasningsvansker. Resiliens forstås med andre ord som at et individ oppnår ;lfredss;llende ;lpasning ;l tross for at hun/han har erfaring med situasjoner som innebærer betydelig risiko for problemutvikling.
Resiliensfaktorer Forskningen viser at det finnes tre typer resiliensfaktorer som bidrar ;l at enkelte individer klarer seg bedre enn andre individer: 1. Resiliensfaktorer i individet 2. Resiliensfaktorer i familien 3. Resiliensfaktorer i ne<verket
Resiliensfaktorer i individet medfødt robusthet gode sosiale ferdigheter le< temperament selvstendighet mestring følelse av egenverd kogni;v kapasitet opplevelse av mening og sammenheng krea;vitet hobbyer, interesser.
Resiliensfaktorer i familien bedre foreldre/barn- samspill i spedbarnsalder fastere strukturer, regler, ritualer, grenser minst en resilient forelder foreldre som ;llater hjelp fra andre felles verdioppfatninger i hjemmet sterke slektsbånd høyere sosio- økonomisk status.
Resiliensfaktorer i ne`verket minst en betydningsfull person som har brydd seg reelt om deg gode venner/gruppe;lhørighet felles delte verdier individ/samfunn, både samfunnsstrukturer og enkelte individer som stø<er barnets mestringsstrategier
1. På den ene siden finnes teorier og tenkemåter som hevder at mestring og kontroll kan oppnås ved at den trauma;serte vender ;lbake ;l den vonde for;den og med hjelp av sin terapeut omtolker måten den trauma;ske hendelsen ble representert på i hennes sinn. 2. På den andre siden finnes teorier og tenkemåter som hevder at mestring og kontroll kan best oppnås ved å legge for;den bak seg og at en i stedet burde satse fullt ut på å gjøre nå;den så behagelig som mulig. Hvis du er lykkelig nå, vil ikke for;den plage deg, hevdes det fra de<e hold. Følgelig vektlegges yoga, meditasjon, introspeksjon og kroppsøvelser som metoder.
3. En tredje tenkemåte går på at psykiske problemer er et resultat av at ytre nega;ve krefer har overta< styringen av individet. Følgelig anbefales fra de<e hold at individet går gjennom visse rituelle handlinger for å drive ut de nega;ve krefer. Voodoo, djevelutdrivelse osv. er eksempler på denne tradisjonen. Selv om historiske forhold kan føre ;l at en bestemt tenkemåte får en dominerende posisjon i et samfunn, kan elementer av alle disse ulike psykoterapeu;ske tradisjoner observeres i alle samfunn i verden.
En kombinasjon av de tre terapeulske tradisjoner 1. Gi barnet mulighet ;l å u<rykke seg om sin vonde for;d, enten verbalt eller gjennom lek, rollespill, tegninger osv. 2. Gjør barnets nå;d så behagelig som mulig, de<e gjennom ak;viteter som barnet liker. 3. Skap forutsigbarhet for barnet, de<e gjennom faste regler, ru;ner og ritualer i hverdagen.
Psyko- edukalve Lltak i arbeid med barn som har ha` traumalske opplevelser Tiltak i barnehagen eller skolen bør gjennomføres i samarbeid med fagfolk med kompetanse på området og forutse<er empa; og forståelse for elevenes vanskelige for;d. gode kommunikasjonsferdigheter hos læreren. god ;d ;l planlegging av ak;viteter. god veiledning og stø<e fra helseapparatet, PPT, BUP.
VikLge kommunikasjonsferdigheter Tonefall en myk stemme Ansiktsu<rykk, kroppsspråk oppmuntrende gester, nikking, smiling Ak;v lyang være oppmuntrende, stø<ende og ivaretakende overfor elevene Øyekontakt Vitser, humor Evnen ;l å etablere nærhet og gjensidig ;llit S;lle åpne heller enn ledende spørsmål som viser interesse og nysgjerrighet overfor elevens opplevelser, erfaringer og meninger. Bruk av et enkelt språk Gi og mo<a feedback både verbalt og nonverbalt
Psyko- edukalve Lltak i arbeid med elever som har ha` traumalske opplevelser Gjennom samtaler, bruk av tegninger, fortellinger, drama osv. bør det arbeides for at alle elever får anledning ;l å utvikle sine evner og ferdigheter på følgende områder: Styrke elevenes evne ;l å a<rahere og bruke ne<verket rundt seg ;l å stø<e dem i emosjonelle vanskelige situasjoner Fremme elevenes nysgjerrighet overfor omgivelsene Videreutvikle elevenes evne ;l problemløsning og planlegging
Psyko- edukalve Lltak i arbeid med elever som har ha` traumalske opplevelser (fortsa`) Arbeide systema;sk med å fremme og videreutvikle elevenes evne ;l empa; med medelever Få elevene ;l å oppfa<e at deres for;d/erfaringer ikke er særegne og at det finnes andre mennesker som har en lignende for;d. Hjelpe elevene med å finne visjoner/mål å strebe e<er Undersøkelser viser at robuste mennesker som har overlevd sterke trauma;ske opplevelser uten betydelige psykiske skadevirkninger ofe har ovennevnte ferdigheter.
Setningsu[ylling MålseAng med denne metoden er å hjelpe barna ;l å u<rykke sine tanker og følelser, før en går i dybden på temaer de her har berørt. Jeg er glad når..... Noen ganger er jeg trist, fordi.. Når jeg tenker på krigen... Mi< hjemland er..... Mi< største ønske for fram;den er.. Min beste venn er. Når jeg står opp om morgenen Personen jeg er mest glad i Når jeg blir stor Når jeg legger meg om kvelden. Det lykkeligste øyeblikket I mi< liv. Jeg føler meg trø< når.. Jeg tror jeg er... Jeg blir sint når....
Øvelse: Mi` liv Gi hvert barn et blankt ark. Be dem om å dele arket i fire deler og nummererer hver rute. Be dem så om å skrive eller tegne noe om følgende tema i hver rute: 1: Mi` liv før jeg kom Ll Norge 2: Mi` liv da jeg var på vei Ll Norge 3: Mi< liv e<er at jeg kom ;l Norge 4: Mi< budskap ;l verden, eller noe jeg har lært av mine erfaringer eller om hvordan jeg har det akkurat nå
Gruppeøvelse: Å lage en fortelling i fellesskap Mål: Form: Å fremme gruppefølelse, krea;v tenkning i gruppen og fantasi hos den enkelte Øvelse i mindre gruppe, 6-8 barn i hver gruppe Tid: Ca. 30 minu<er Materiell: En ball eller noe annet som kan sendes rundt I gruppen