Års- og vurderingsplan Kroppsøving Selsbakk skole 10.trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn

Like dokumenter
14.september Års- og vurderingsplan Kroppsøving Selsbakk skole 10.trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn

13. september Års- og vurderingsplan KROPPSØVING. Selsbakk skole 10. trinn. Skoleåret

Års- og vurderingsplan Kroppsøving Selsbakk skole 9.trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn

september 2017 Års- og vurderingsplan Kroppsøving Selsbakk skole 9.trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn

Årsplan 2016/2017. Fag: Kroppsøving. Faglærer: Synnøve Hopland og Merete Solberg. Føremål. Grunnleggjande ferdigheiter

Årsplan 2014/2015. Fag: Kroppsøving. Faglærer: Rayner Nygård og Lars Gytre. Klasse: 10.trinn. Føremål. Grunnleggjande ferdigheiter

Formål for kroppsøving i grunnskolen:

Årsplan i kroppsøving 6. klasse 2015/16

HALVÅRSPLAN HAVLIMYRA SKOLE 10. TRINN Våren 2015

LOKAL LÆREPLAN Vestre Jakobeslv FAG: GYM 8. klasse Lærer: Tove de Lange Sødal Morten A. Bentsen

LOKAL FAGPLAN KROPPSØVING TRINN

Tentativ halvårsplan i Kroppsøving for klasse 9B høsten 2019

Gjennomgående plan i kroppsøving for trinn. ved Atlanten ungdomsskole

Årsplan KRØ 9. trinn

6. KLASSE 2019/20 ÅRSPLAN

Læreplan i kroppsøving

10. KLASSE ÅRSPLAN. Fag: Kroppsøving Lærer: David Romero

9. KLASSE 2016/17 ÅRSPLAN. Fag: Kroppsøving Lærer: David Romero

K R O P P S Ø V I N G

Læreplan i kroppsøving

VEDLEGG 1 FORSLAG TIL ENDRINGER I LÆREPLAN I KROPPSØVING

VURDERINGSKRITERIER OG LOKAL LÆREPLAN I KROPPSØVING

Kroppsøving 8.kl 2015/ 2016 Faglærer: David Romero

10. KLASSE 2019/20 ÅRSPLAN. Fag: Kroppsøving Lærer: David Romero

9. KLASSE 2018/19 ÅRSPLAN. Fag: Kroppsøving Lærer: David Romero

Bryne ungdomsskule ÅRSPLAN. FAG: Kroppsøving. Trinn: 8.trinn

Tentativ halvårsplan i Kroppsøving for klasse 01B våren 2015

Uke Kompetansemål SVØMMING ½ t pr.uke Tema Arbeidsmåter Vurderingsform

Årsplan i kroppsøving 8.trinn 2018/2019

KJENNETEGN PÅ MÅLOPPNÅELSE KROPPSØVING 2015

Årsplan kroppsøving, trinn ved RYE SKOLE

Fagplan i kroppsøving - Åkra ungdomsskole

Læreplan i kroppsøving - kompetansemål

Lokal læreplan i kroppsøving Gol Skule

ÅRSPLAN I KROPPSØVING FOR SINSEN SKOLE 5. TRINN Sist revidert: av Tommy Rasmussen

KROPPSØVING kjennetegn på måloppnåelse

Lokal læreplan i kroppsøving:

Årsplan kroppsøving 10.trinn. 2018/2019 Tema Veke Kompetansemål Læringsmål Lærestoff (Meir enn

ÅRSPLAN I KROPPSØVING FOR 8.TRINN

Årsplan Kropposøving 8. trinn

Uke Eleven skal kunne (målformulering): Tema, aktivitet Vurderingsaktivitet 34 -

Læreplan i kroppsøving

Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering 34

Ny læreplan i kroppsøving og endringer i vurderingspraksis?

VI G VOLL SK OLE ÅRSPLAN

Utfordre seg selv til å forbedre ferdigheter innenfor løp, hopp og kast. Vise forståelse av friluftsliv og allmenn ferdsel i utmark

Utfordre seg selv til å forbedre ferdigheter innenfor løp, hopp og kast Regne på tid- strekning- fart

Bryne ungdomsskule ÅRSPLAN. FAG: Kroppsøving. Trinn: 9.trinn

VI G VOLL SK OLE ÅRSPLAN Trene på og bruke ulike ferdigheiter i utvalde lagidrettar, individuelle idrettar og alternative rørsleaktivitetar.

Halvårsplan i kroppsøving 8B høsten 2017

F A G - K R O P P S Ø V I N G - 10 T R I N N H Ø S T F E R I E

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KROPPSØVING 6. TRINN

Årsplan Kroppsøving 9.trinn Høst 2018 uke 34-51

2014/2015 Fagplan Kroppsøving. Formål

Kompetansemål etter 4. årssteget

Endringer i læreplan i Kroppsøving 2012 og i forskrift til opplæringsloven

1. trinn. 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5. trinn 6. trinn 7. trinn

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KROPPSØVING 7. TRINN

Regning i Kroppsøving. Mads Pettersen Universitetslektor i idrett/kroppsøving PLU, NTNU Presentasjon utarbeidet i samarbeid med Egil Gjølme.

Læreplan i kroppsøving Fra underveisvurdering til sluttvurdering Utdanningsdirektoratet 19.april-2013

Endringer i læreplan i Kroppsøving 2012 og i forskrift til opplæringsloven

Årsplan I KROPPSØVING 5. TRINN / Trinn: 5.trinn Skole: Å barneskole År: 2019/ 2020

Årsplan Kroppsøving Læreverk Faglærar Klasse/gruppe 10 klasse. Tal på sider: Vedlegg: Dato/underskrift

Årsplan i kroppsøving 10. trinn (2016/2017)

07.september Års- og vurderingsplan fysisk aktivitet og helse Selsbakk skole 9-10.trinn

Læreplan i kroppsøving

Årsplan Kroppsøving 5. trinn 2016/2017

UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING

Lokal læreplan i kroppsøving 8

Årsplan I KROPPSØVING 7. TRINN

ÅRSPLAN FOR 8. KLASSE 2016/2017

Årsplan Kroppsøving 5. trinn 2015/2016

Årsplan Kroppsøving 3. og 4. trinn Rye skole 2017/2018

Halvårsplan høsten 2019

ÅRSPLAN Øyslebø oppvekstsenter. Fag: Kroppsøving. Lærer: Siri Trygsland Solås og Monica Frydnes Aamlid. Tidsrom (Datoer/ ukenr, perioder..

Årsplan Kroppsøving 3. og 4. trinn Rye skole

Årsplan Kroppsøving 5. trinn

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KROPPSØVING 7. TRINN

Innhald Aktivitetar på dei ulike årstrinna

KROPPSØVING LUSTER UNGDOMSSKULE Ved graden av måloppnåing er det naturleg å vurdere : styrke, spenst, hurtigheit, uthald og ballteknikk.

Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Aktivitet, metoder og læringsressurser 33-36

HALVÅRSPLAN FOR 10. KLASSE 2016

ÅRSPLAN Øyslebø oppvekstsenter. Fag: Kroppsøving. Lærer: Siri Trygsland Solås og Trond Ivar Unsgaard. Tidsrom (Datoer/ ukenr, perioder..

Mestrer ett bredt utvalg av individuelle og lagidretter samt forskjellige typer treningsformer på ett høyt nivå.

Årsplan fag 9. trinn 2015/2016 Bryne ungdomsskule

Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering 34

ÅRSPLAN I KRØ. FOR TRINN BREIVIKBOTN SKOLE LÆRER: Linn Olav Arntzen LÆRERVERK: KROPPSØVING FORFATTER.

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i kroppsøving for 6. og 7. trinn 2015/16

Årsplan Kroppsøving 4. Trinn

Bryne ungdomsskule ÅRSPLAN. FAG: Kroppsøving. Trinn: 8.trinn

Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Aktivitet, metoder og læringsressurser 33-36

Dagens læreplan i kroppsøving inneholder kompetansemål om svømming etter 4., 7., og 10. trinn. Etter 4. trinn Etter 7. trinn Etter 10.

Læreplan i kroppsøving - kompetansemål

Årsplan i kroppsøving , 9. klasse

Læreplan i kroppsøving - kompetansemål

VEKE TEMA MÅL ARBEIDSMÅTAR VURDERING

Transkript:

5.september 2016 Selsbakk skole Års- og vurderingsplan Kroppsøving Selsbakk skole 10.trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn

Side 2 av 11 Formål med faget kroppsøving Kroppsøving skal inspirere til en fysisk aktiv livsstil og livslang bevegelsesglede. Se vedlegg. Kompetansemål Idrettsaktivitet Hovudområdet idrettsaktivitet omfattar eit breitt utval av idrettar, dansar og alternative Det skal leggjast vekt på rørsleleik, og på skapande og utøvande aktivitet tilpassa føresetnadene hos elevane. Utvalet vil variere med lokale forhold og individuelle interesser. Deltaking i og framføring av dansar, både eigenproduserte dansar og dansar frå ulike kulturar, mellom anna frå ungdomskulturane, er ein del av det. Organisert aktivitet, fri aktivitet og eksperimentering står sentralt som aktivitetsområde. Dessutan er fair play og felles reglar ein viktig del av faget. Omgrepet fair play omfattar det å vise respekt for kvarandre i ulike aktivitetar. Samhandling og det å gjere kvarandre gode er sentrale element i omgrepet. Mål for opplæringa er at eleven skal kunne 1. trene på og bruke ulike ferdigheter i utvalde lagidrettar, individuelle idrettar og alternative rørsleaktivitetar 2. utføre varierte og effektive svømmeteknikkar over og under vatn 3. svømme ein lengre distanse basert på eiga målsetjing å gjere andre gode 5. trene på og utøve dansar frå ungdomskulturar og andre kulturar, og saman med medelevar skape enkle dansekomposisjonar 6. forklare og utføre livberging i vatn 7. forklare og utføre livbergande førstehjelp Friluftsliv Hovudområdet friluftsliv omfattar kompetanse som trengst for å kunne ferdast i og verdsetje opphald i naturen. Det skal leggjast vekt på lokale friluftstradisjonar, bruk av nærmiljøet og korleis ein kan orientere seg og opphalde seg i naturen til ulike årstider. Mål for opplæringa er at eleven skal kunne 8. orientere seg ved bruk av kart og kompass i variert terreng og gjere greie for andre måtar å orientere seg på 9. praktisere friluftsliv i ulike naturmiljø og gjere greie for allemannsretten

Side 3 av 11 10. planleggje og gjennomføre turar til ulike årstider, også med overnatting ute Trening og livsstil Hovudområdet trening og livsstil omfattar korleis ulike aktivitetar kan påverke helsa hos den enkelte. Samanhengar mellom aktivitet og livsstil, baserte på interesser og meistring hos den einskilde, er sentrale emne på dette området. Det skal òg leggjast vekt på kunnskap, erfaring og refleksjon for å gjennomføre ulike aktivitetsformer og eigentrening som grunnlag for ein aktiv livsstil, og ta omsyn til eigne og andre sine føresetnader. Korleis ein kan drive helsefremjande aktivitet og arbeide ergonomisk rett, er òg viktige emne. Mål for opplæringa er at eleven skal kunne 11. bruke leik og ulike treningsformer for å utvikle eigen kropp og helse 12. praktisere og forklare grunnleggjande prinsipp for trening 13. forklare samanhengen mellom fysisk aktivitet, livsstil og helse 14. forklare korleis ulike kroppsideal og ulik rørslekultur påverkar trening, ernæring, livsstil og helse 15. førebyggje og gje førstehjelp ved idrettsskadar Litteratur og ressurser: I all hovedsak er faget kroppsøving et praktisk fag hvor bevegelse og fysisk aktivitet står helt sentralt. Det vil likevel være naturlig å støtte seg på for eksempel ulik litteratur, tidsskrift, emnehefter, fagartikler, læreverk, forskning og nettressurser. - Aerobic high-intensity intervals improve VO2max more than moderate training, Jan Helgerud prof. NTNU - Idrettens grunnstige 2 instruktørhefte, Norges Gymnastikk- og Turnforbund - Kroppsøving et progressivt og detaljert undervisningsopplegg for ungdomstrinnet, læremiddelforlaget - Kroppsøving i skolen aktivitetsbok 1-3, Universitetsforlaget - Treningslære, Gjerset, Haugen og Holmstad - Ballsidighet leik og trivsel med ball, Kåre Mol - http://www.friidrettiskolen.no/810/sider/810.aspx Friidrett i skolen - nettside. - http://www.orientering.no/utover/kartogkartnormer/documents/karttegn.pdf Karttegn i orientering. - http://www.nof-orientering.org/innhold.php

September August Side 4 av 11 Mnd Uke Tema Lek aktiviteter 34 35 36 37 38 Orientering alternative ballspill Mål (fra Kunnskapsløftet) 1. trene på og bruke ulike ferdigheter i utvalde lagidrettar, individuelle idrettar og alternative rørsleaktivitetar å gjere andre gode 8. orientere seg ved bruk av kart og kompass i variert terreng og gjere greie for andre måtar å orientere seg på 9. praktisere friluftsliv i ulike naturmiljø og gjere greie for allemannsretten 10. planleggje og gjennomføre turar til ulike årstider, også med overnatting ute (overnatting ble gjennomført våren på 9. trinn) 11. bruke leik og ulike treningsformer for å utvikle eigen kropp og helse. 15. førebyggje og gje førstehjelp ved idrettsskadar. Litteratur/ ressurser Vurdering I denne kolonnen finnes eksempler på vurderingsformer som kan benyttes. Elevene deltar fortrinnsvis i valg av metode/vurdering innen det enkelte tema. At eleven vurderer sitt eget arbeid/egen prestasjon inkluderes uavhengig av metode/vurderingsvalg. Vurdering skjer kontinuerlig ved: - observasjon - egenvurdering (skjema) - logg på Google classroom - tester for å måle utvikling i basisferdigheter - arbeidsoppgaver (teori) - elevsamtaler - innsats - Fair Play - Vurdering skjer kontinuerlig og etter hvert hovedtema / periode Kjennetegn på høy måloppnåelse Har høy grad av mestring i alle aktiviteter. Tar mye initiativ, hjelper andre, oppmuntrer og støtter, er positiv og har god samarbeidsevne. Jobber gjerne og godt selvstendig. Deltar i alle aktiviteter, viser god forståelse for regler innen alle aktiviteter og kan forklare disse. Viser alltid fair play. Innsats er en del av vurderingskriteriene i kroppsøving. Med innsats i kroppsøving menes at eleven: Prøver å løse faglige utfordringer etter beste evne uten å gi opp Viser selvstendighet Utfordrer egen fysisk kapasitet Samarbeider med andre og bidrar til at andre lærer i faget Eleven fortsetter å øve også når det ikke gir resultater i form av prestasjon eller ferdighetsutvikling Ballspill. Behersker pasning, mottak, finter og skudd i alle de utvalgte ballspillene/aktivitetene presist, hensiktsmessig og svært godt. Forstår spillet svært godt og bruker regler og teknikk til å holde spillet i

Side 5 av 11 gang. Har meget høy teknisk ferdighet i turn. Oppnår meget gode resultater på fremføringer. Vet hvordan man kan trene og hva som kreves for å oppnå gode resultater. Orientering. Eleven kan i par orientere langs stier og veier. Kan gjengi karttegnenes ulike betydninger. Kan gjøre rede for andre måter å orientere seg på. Kan orientere seg i terrenget ved hjelp av kart og kompass. 39 Utholdenhetstrening 1. trene på og bruke ulike ferdigheter i utvalde lagidrettar, individuelle idrettar og alternative Utholdenhet. Eleven har meget god innsikt i og forståelse for sammenhengen mellom fysisk aktivitet og livsstil. Eleven kan forklare forskjellen på kontinuerlig trening og intervall trening. Eleven kan utarbeide

November Oktober Side 6 av 11 11. bruke leik og ulike treningsformer for å utvikle eigen kropp og helse treningsprogram ut ifra egne ferdigheter. Eleven kan beskrive puls og pulsfrekvens i forhold til hvile, og ulike treningsmetoder. 40 41 Høstferie 42 Egentrening 12. praktisere og forklare grunnleggjande prinsipp for trening 13. forklare samanhengen mellom fysisk aktivitet, livsstil og helse. 43 44 45 46 Dans 14. forklare korleis ulike kroppsideal og ulik rørslekultur påverkar trening, ernæring, livsstil og helse. 5. trene på og utøve dansar frå ungdomskulturar og andre kulturar, og saman med medelevar skape enkle dansekomposisjonar 47 Tentamensuke Egentrening hjemme. Vurdering omfatter planlegging, gjennomføring og egenvurdering av egentrening. Lære swing, salza, vals, polka, reinlender,hip hop og linedance. Egentrening. Eleven kan lage og gjennomføre gode opplegg selvstendig. Er selvstendig og strukturert i egentreningen. Planlegger trening over en periode. Har med alt som skal være med i planene og har konkrete mål for øktene. Skriver logg og vurderer treningen som er gjennomført. Dans. Eleven mestrer alle trinnene / turene i dansene som blir gjennomgått. Eleven har god flyt i bevegelsene (rytme og koordinasjon). Eleven deltar i dansen og danser med alle, tar initiativ, er kreativ og engasjert i læreprosessen.

Januar Desember Side 7 av 11 48 49 50 Basistrening/turn 51 Prøvemuntlig 1. trene på og bruke ulike ferdigheter i utvalde lagidrettar, individuelle idrettar og alternative 11. bruke leik og ulike treningsformer for å utvikle eigen kropp og helse 52 Juleferie 1 2 3 4 Leik og leikaktiviteter Elevstyrt Basistrening / ballspill / svømming 4.praktisere fair play ved å bruke å gjere andre gode 11. bruke leik og ulike treningsformer for å utvikle eigen kropp og helse 12. praktisere og forklare grunnleggjande prinsipp for trening 1. trene på og bruke ulike ferdigheter i utvalde lagidrettar, individuelle idrettar og alternative Turn. Eleven må kunne forlengs og baklengs rulle, slå hjul og hodestående. Eleven må beherske å hoppe over bukk og kasse. Eleven må beherske salto på trampett. Eleven må vise god balanse på bom. Eleven viser styrke i ringer. Lek. Eleven må akseptere og følge regler, være inkluderende overfor medelever og vise fair play. Basistrening. Eleven kan forklare godt prinsippene for styrketrening og utholdenhetstrening og hvordan det påvirker kropp og helse. Svømming. Eleven mestrer godt forskjellige svømmeteknikker over og

Mars Februar Side 8 av 11 5 5 6 7 11. bruke leik og ulike treningsformer for å utvikle eigen kropp og helse 12. praktisere og forklare grunnleggjande prinsipp for trening 13. forklare samanhengen mellom fysisk aktivitet, livsstil og helse. 2. utføre varierte og effektive svømmeteknikkar over og under vatn 3. svømme ein lengre distanse basert på eiga målsetjing 6. forklare og utføre livberging i vatn. 7. forklare og utføre livbergande førstehjelp. under vann. Eleven kan svømme en lengre distanse utifra egen ferdighet og målsetting. Eleven kan forklare godt og mestrer godt å utføre livberging i vann. 8 Vinterferie Lekaktiviteter i snø 1. trene på og bruke ulike ferdig- 9 Ski/skøyter heter i utvalde lagidrettar, individuelle idrettar og alternative 10 11 12 13 Turn / egentrening 1. trene på og bruke ulike ferdigheter i utvalde lagidrettar, individuelle idrettar og alternative

Mai April Side 9 av 11 11. bruke leik og ulike treningsformer for å utvikle eigen kropp og helse. 12. praktisere og forklare grunnleggjande prinsipp for trening. 13. forklare samanhengen mellom fysisk aktivitet, livsstil og helse 14 Tentamensuke 15 PÅSKEFERIE 16 Mattetentamen fredag 21.04. 17 Friidrett/ basistrening 1. trene på og bruke ulike ferdigheter i utvalde lagidrettar, individuelle idrettar og alternative 18 19

Juni Side 10 av 11 20 21 22 23 Elevstyrte aktiviteter / egentrening / lekaktiviteter 1. trene på og bruke ulike ferdigheter i utvalde lagidrettar, individuelle idrettar og alternative 24 Vi viser til detaljerte periodeplaner for hver klasse som ligger på U og som blir gjennomgått og hengt opp i klasserommene. Klassens aktivitet blir også beskrevet på ukeplanene.

Side 11 av 11 Vedlegg Føremål Kroppsøving er eit allmenndannande fag som skal inspirere til ein fysisk aktiv livsstil og livslang rørsleglede. Rørsle er grunnleggjande hos mennesket og fysisk aktivitet er viktig for å fremje god helse. Rørslekultur i form av leik, idrett, dans, svømming og friluftsliv er ein del av den felles danninga og identitetsskapinga i samfunnet. Faget skal medverke til at mennesket sansar, opplever, lærer og skapar med kroppen. Det sosiale aspektet ved fysisk aktivitet gjer kroppsøvinga til ein viktig arena for å fremje fair play og respekt for kvarandre. Kroppsøving skal medverke til at elevane opplever glede, meistring og inspirasjon ved å vere med i ulike aktivitetar og i aktivitet saman med andre. Faget skal bidra til at barn og unge utviklar sjølvkjensle, positiv oppfatning av kroppen, sjølvforståing og identitetskjensle. Det skal ruste elevane til vurdering av kroppsideal og rørslekulturar som kan påverke sjølvkjensla, helse, ernæring, trening og livsstil. Elevane skal forstå kva eigen innsats har å seie for å oppnå mål og kva faktorar som påverkar motivasjon til aktivitet og trening. Elevane skal utvikle kompetanse gjennom eit breitt utval av leik og aktivitetsformer, utvikle allsidigheit og lære å praktisere og verdsetje trygg ferdsel og opphald i naturen. I faget skal elevane tileigne seg kunnskap om trening, livsstil og helse og bli motivert til aktivitet og trening. Faget skal gje elevane fysiske utfordringar og mot til å tøye eigne grenser, i både spontan og organisert aktivitet. Opplæringa i kroppsøving skal ta vare på både tradisjonelle og alternative rørsleaktivitetar i faget og stimulere til eksperimentering og kreativ utfolding. Sentralt i faget står rørsleleik, allsidig idrett, fair play, dans, svømmedyktigheit og friluftsliv. Opplæringa skal gje elevane eit utgangspunkt for livslang rørsleglede og meistring ut frå eigne føresetnader. I den særlege vurderingsordninga som gjeld for dette faget, er dette ivareteke ved at innsatsen til elevane er ein del av grunnlaget for vurdering. I mange kompetansemål vil det òg vere relevant å ta omsyn til elevane sine føresetnader i vurderinga.