1 Utdanningsledelse fra et strategisk ståsted Berit Kjeldstad Prorektor utdanning og læringskvalitet Utdanningsledelse, 24.9.2012 UHR NTNU. 2 Strategisk ledelse- sette målstake ut kurs Mitt strategiske ståsted 1
3 «Utdanningsledelse.no» Godt innarbeid fagområdet for ledelse av grunn- og videregående skole, kunnskapsbaserte organisasjoner. Gode miljø ved flere universiteter og høgskole Etablert ulike opplæringsprogrammer og forskningsområder eks. ulike masterprogram, EVU, rektorskolen Eksistert i minst 10 år (UiO, HiSF, UiA, UiT, NTNU, 4 Utdanningsledelse i UH sektoren Administrasjon av utdanningstilbudet, struktur, standarder, forskrifter, regler Faglig studietilbud og kvalitet Motivere, stimulere, utvikle lærerne Utvikle ansvar og tydelige roller 2
5 Utdanningsledelse: Ikke noe nytt Følgende vedtak fra Det akademiske kollegium, UiO 19.11.1999 «Bestyreren skal: Medvirke til å formulere og artikulere faglige kunnskapsmål og en pedagogisk "grunnfilosofi". De underliggende spørsmål er (a) hva er det egentlig vi vil at studentene skal lære?, og (b) hvordan kan vi best hjelpe dem til det? Ingen kan vente at en bestyrer skal ha ferdige svar på disse grunnspørsmålene, men vi bør kunne forvente at en bestyrer stimulerer sin enhet til å søke etter begrunnede svar. Stimulere til stadig forbedring av enhetens studieopplegg. Videreutvikling av studieplaner og kursopplegg er en viktig side av dette, men som faglig leder har bestyreren også et overordnet ansvar for det lokale læringsmiljø i videre forstand.» Diskusjonen startet i Kollegiets strategiseminar 1993 6 Særtrekk i UH sektoren Institusjonens autonomi Strategisk retning Eiers /samfunnets behov Faglig ansatt Prinsippet om akademisk frihet 3
7 Learning our Lession OECD 2010 Utdannings strategi er mye «bottom up» Utvikling av strategi krever ledelse «institutt dekan rektor nivå» Utvikling av utdanningsområdet er empirisk (min oversettelse: lite forskningsdrevet) Metodikk for utvikling av god undervisning Bedre analyser av ressurser inn, prosesser og hva dette gir i læringsutbytte er helt nødvendig Være tydelig og tørre å si «hva er god utdanning». http://www.oecd.org/edu/imhe/learningourlessonre viewofqualityteachinginhighereducation.htm 8 Utdannings strategi kobles til ytre rammer Globalt perspektivet med økt mobilitet. Internasjonalisering Europeisk perspektiv. Bologna prosessen. Nasjonalt perspektiv. p Kunnskaps-Norge. Regional perspektivet. SAK 4
9 Strategisk ledelse handler om disponering av ressurser (HR og økonomi) Finansieringsmodeller Ekstern finansiering. Europeisk og nasjonalt virkemiddelapparat Hvor står utdanning i dette bilde? Utdanning har hovedsak rammetildeling. (KD institusjon fakultet) Svært lite eksternfinansiering. Virkemidlene er fragmentert. Ingen tydelig ekstern endringsagent Strategisk institusjonsledelse i l er kritisk i k for å utvikle endring innen utdanningsområdet 10 Forskning Utdanning Forskningsbasert utdanning 5
11 Strategisk forsknings og utdanningsledelse er i dag ganske forskjellig. Undervisning Bachelor Master Forskning PhD 12 Utdanning Forskningsbasert utdanning I hele studieløpet Forskning Utvikling 6
13 Nasjonalt fokus Læringskvalitet I hvilken grad oppnår studentene læringsutbytte Gode læringsaktiviteter 14 Strategiske utfordringer Utdanning og forskning kobles tettere sammen Tydelige endringsagenter Mindre fragmentert virkemiddelapparat Mer gulrot Mindre plikt Større synlighet og status Legge lista høyere, bort fra minimumskrav Mer eksellense 7
15 PERSONAL PERSPEKTIVET Lederskap Lærerskap Medarbeiderskap 16 Kvalitet I et student perspektiv Læringsutbytte Studenten Emner Faglærer, institutt Studieprogram Programleder, fakultet Hele NTNU Studieavdelingen Organisasjoner Trondheim kommune, SiT, 8
17 Strategisk utdanningsledelse sett fra en studieprogramleders ståsted 18 Utdanningsledelse på studieprogramnivå Rektor Matrise / Linje Rektor Fakultets ledelse Dekanus eaus Programrådsleder Dekanus Instituttleder Student referanse Emne6 Emne5 Faggruppeleder Emne4 Emne3 Emneansvarlig, faglærer. Emne1 Emne2 9
19 Fritt etter Ole Steen Andersen: Studieprogrammet som et hotell Det enkelte emne (emneansvarlig) er en egen enhet frihet til selv å velge metoder er sentralt. Ud Utdanningsledelsen d l (studieprogramledelsen, instituttledelsen) må banke høflig på for at bli lukket inn. Få koordinerende mekanismer mellom emner Studenten vandrer i gangen mellom rommene Sådan leder du medarbejdere, der er klogere end dig selv, Ole Steen Andersen og Søren Barlebo Rasmussen 20 Organisering 1 Faglig ledelse Strategi, utvikling, kvalitet Administrativ ledelse studiegjennomføring lederstøtte Forvaltnings ledelse Tilsyn og kontroll 10
21 Utdanningsledelse på studieprogramnivå Rektor Matrise / Linje Rektor Fakultets ledelse Dekanus eaus Programrådsleder Dekanus Instituttleder Student referanse Emne6 Emne5 Faggruppeleder Emne4 Emne3 Emneansvarlig, faglærer. Emne1 Emne2 22 Hva er suksessfaktorer God kompetanse Tydelige belønningssystem Hensiktsmessig organisering Gode rutiner Klare ansvarsforhold God ledelse Inspirerende organisasjonskultur 11
23 24 Forslag til spørsmål etter begge foredragene 12
25 Hva er de tre viktigste faktorene for å lykkes med kvalitetsreformen framover? Jeg hadde et lysbilde med en oppsummering, vises i neste slide. Dette kan dere bruke som utgangspunkt. Sjekk ut om det er noe vesentlig som mangler og som dere mener er viktig 26 Viktige strategiske oppgaver for ledelsen Utdanning og forskning kobles tettere sammen Tydelige endringsagenter Mindre fragmentert virkemiddelapparat Mer gulrot Mindre plikt Større synlighet og status Legge lista høyere, bort fra minimumskrav Mer eksellense 13