Hvordan forstår vi organisasjon?

Like dokumenter
Hvordan forstår vi organisasjon?

Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser

FRA STYKKEVIS OG DELT SKOLEN I ET SYSTEMPERSPEKTIV

Forslag til muntlige eksamensoppgaver

Innhold. Forord Innledning Bokas grunnlag Bokas innhold... 15

Kapittel 3: Organisasjonsstruktur. Organisasjonsstruktur. Design av organisasjonsstruktur. Viser:

Faglig sjølmelding. 1/22/09 Svein 1

Ledelse og organisering av klyngeprosjekter

Kort innholdsfortegnelse

Makt- og demokratiutredningen

Oppgave 1 - Multiple choice

Innføring i sosiologisk forståelse

Fusjon UiT-HiTø - hvordan ivaretas personalet?

DEL I GRUNNPERSPEKTIVER OG METODER I STUDIET AV PSYKOLOGI I ORGANISASJON OG LEDELSE

Innhold. 1. Bedriftsøkonomi koordinering av økonomiske transaksjoner 17

Lederrollen: handlingsrom og begrensninger

Lederskap for å skape relevans for framtiden 1

Gruppedannelse og samarbeid. INF1050 dagsorden 25. jan Hva skal leveres, og når? Formålet med prosjektet

Å LEDE PROSJEKTER ET DYNAMISK PERSPEKTIV

Endringer i NLH/UMB/NMBUs organisasjonsstruktur -Rasjonelle tilpasninger til endringer i teknologi og omgivelser?

Høgskoleni østfold EKSAMEN. Oppgavesettet består av 7 oppgaver. Alle oppgavene skal besvares. Oppgavene teller som oppgitt ved sensurering.

Innholdsfortegnelse. Bokens mål...16 Bokens tilnærming...17 Bokens innhold Organisasjonslæringens mange ansikter...21

Forskjellen mellom direkte og indirekte ledelse illustreres i figuren:

INF1050 dagsorden 24. jan 2007

Regler for muntlig eksamen

KS2 Hvordan forklare og forstå europeisk integrasjon?

Med verdier som fundament for ledelse: Et organisasjonsfaglig perspektiv. Harald Askeland

Endringer i NLH/UMB/NMBUs organisasjonsstruktur -Rasjonelle tilpasninger til endringer i teknologi og omgivelser?

INEC1820 Organisasjon og ledelse 11 september. Kapittel 4: Organisasjonskultur Kapittel 5: Makt i organisasjoner. Egil Øvrelid


Sosial kapital, nettverk og karriere

Taking Preferences Seriously: A liberal Theory of international politics Andrew Moravcsik

Bestått eksamen krever bestått karakter (E eller bedre) på begge oppgavene.

Lederstil Motivasjon

Å LEDE PROSJEKTER ET DYNAMISK PERSPEKTIV

Endringsledelse PASIENTREISEKONFERANSEN 2015

Læreplan i historie, samisk plan, fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram

HJELPER TIL PSYKOLOGI I ORGANISASJON OG LEDELSE

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra

Notat til Stortingsmeldingen om fagskoleutdanning

HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN

Hjelper selvhjelp? Resultater fra en prosessevaluering av selvhjelpsarbeid i arbeid med individuell plan

Forskning og nytte, hvordan utvikle samspillet mellom forskning og næringsliv

Samarbeid på tvers - hvordan videreutvikle arbeidsformer og kultur?

Muligheter og snublesteiner for bedrifter som ønsker seg ut i internasjonale markeder. VRI-samling, Alta, mars 2010 Gro Alteren, Forsker

Organisasjonsidentitet: Hvem er vi og hvem blir vi? Helene Loe Colman Handelshøyskolen BI

MODUL C Prosjektorganisering og Teamutvikling BETTER PROJECTS THE KNOWLEDGE TO GET YOU THERE

Innhold. Kapittel 1 Introduksjon organisering og ledelse på kunstens scene. Kapittel 2 Teoretisk fundament RESPLO-modellen

Drivere og utfordringer i nettverk

Styresett og demokrati i Norge

Mobilisering av kompetanse i hverdagen hver dag

Et nytt kvotesystem. Roger Hansen, Fiskarlaget Nord

Veiledning som fag og metode

En forskningsbasert modell

Professor Ove Jakobsen Senter for økologisk økonomi og etikk Handelshøgskolen i Bodø

Incentiver og styring

r) Høgskoleni Østfold

Ledelse og styring. Studenter i ledelse, 11. april Gro Ladegård Førsteamanuensis HH ved UMB

Unikt samarbeid internt som konkurransefortrinn

Høringsuttalelse - forslag om å innføre forbud mot bruk av plagg som helt eller delvis dekker ansiktet i barnehager og utdanningsinstitusjoner

Sikkerhet i samhandlingsfasen i bygg- og anleggsprosjekter. Litteraturgjennomgang

Hva er prosessledelse og hvordan forske på det - hva, hvordan og hvorfor prosessledelse?

SOS2001 Moderne sosiologisk teori. Oversikt over forelesningen. 1a) Foucault: : makt. 10. forelesning: modernitet, høymodernitet eller postmodernitet?

Fra teori til praksis. Helga Bognø

JUS4122 Rettssosiologi Introduksjonsforelesning

Organisasjonsundersøkelsen fra resultater til forbedring. Resultater fra organisasjonsundersøkelsen (OHI) November 2014

Innhold. Del 1 Teoriinngang Del 2 Virksomhet, virkning og tro

Avklaring av målsettinger Tilbakemelding på prestasjoner

Lederskap for å skape relevans for framtiden 1

Organisering for samfunnssikkerhet sentraliseringens dilemmaer

VEILEDNING I ET KONSEKVENSPEDAGOGISK PERSPEKTIV. Haugesund 20. oktober 2015

Hvor går teori og praksis i statsvitenskaplig organisasjonsforskning? Tom Christensen, Institutt for statsvitenskap, UiO

Lederkriterier i norske domstoler

Individorienterte tradisjoner

Case 1 Makt og demokrati i Norge

Ledelse i et humanistisk perspektiv

Rural development in Scandinavia

Idrettens sosiale funksjoner: Fellesskap, glede, helse og kropp

Kjell Åge Gotvassli Professor i ledelse DMMH og HiNT

efs) Høgskoleni Øs fold

Selvhjelp og igangsetting av grupper

Innhold. Forord... 11

Læreplan i religion og etikk, samisk plan, fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram

Noen ord om faglig veiledning og veilederrollen

Medvirkning i vannforskriftsarbeidet

LOKALSAMFUNN, LIVSKVALITET og PSYKISK HELSE

VERDIEN OG BETYDNINGEN Å VÆRE EN AKTIV DEL AV EN KLYNGE

Kjøpsatferd - bedriftsmarkedet. Markedsføringsledelse Kapittel 6 Foreleser: Arne Stokke Johnsen

Klimanettverk Østfold. Klimanett Østfold regionalt samarbeid om energi & klima 27. september Joakim Sveli

DNA KOMMUNIKASJONSSTRATEGI AMNESTYS

Politisk islam. SGO /10-04 Elin Selboe

Organisasjonsstruktur -To teoretiske perspektiver på organisasjonsdesign

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Disposisjon over forelesningen

Oppgave b. 2. c. 3. c. 4. a. 5. b. 6. b. 7. b. 8. b. 9. c. 10. c. 11. a. 12. c. 13. b. 14. c. 15. c. 16. c. 17. a. 18. a. 19. b. 20. a. 21.

Mennesker og maskiner i samspill

Samordning forvaltningens hellige gral?

Forprosjektet til forskerprosjektet i VRI-Finnmark

Programområde for barne- og ungdomsarbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2

Innhold. Forord... 7 DEL I INTRODUKSJON... 17

Transkript:

Hvordan forstår vi organisasjon? SOS 2001 Moderne sosiologisk teori 23. mars 2010 Fredrik Engelstad, ISS Hva mener vi med organisasjon? Kollektiver som er dannet for å mestre felles problemer, løse oppgaver som krever innsats fra flere Bedrifter Forvaltningsorganer Militære enheter Sykehus Skoler Interesseorganisasjoner, frivillige organisasjoner Sosiale bevegelser Kirkesamfunn, religiøse fellesskap Begrenset deltakelse eller totale institusjoner Hvorfor er organisasjoner viktige i moderne samfunn? Samfunn er i bevegelse fordi individer handler Organisasjoner samler individer i varige grupper Individer handler innenfor rammen av organisasjoner Organisasjoner koordinerer individenes handlinger Organisasjoner bidrar til å forme individenes valg Organisasjoner er den viktigste kilden til makt 1

Hvordan er organisasjoner viktige i moderne samfunn? Organisasjoner er stoffet som moderne samfunn er laget av Organisasjoner samhandler med andre organisasjoner Eierskap Nettverk Markeder Medlemskap Organisasjoner handler på egne vegne Organisasjoner påvirker sine egne handlingsbetingelser W. Richard Scott Professor ved Stanford University, California Pioner innenfor ny-institusjonell organisasjonsteori Vekt på organisasjoner som kulturelle ll systemer, med egne myter og symboler Samspill med omgivelsene, med andre organisasjoner, med krav og forventninger Viktige empiriske studier innen helsevesenet og skoleverket Viktige bøker: Institutions and Organizations Organizations: Rational, Natural and Open Systems Tre perspektiver på organisasjoner Rasjonelle systemer Hensiktsrettet ledelse, oppgaveløsning Naturlige systemer Fokus på faktiske k adferdsmønstre d Gruppeprosesser, vedlikehold av grupper Enighet (konsensus) og konflikt Åpne systemer Utveksling med omgivelsene 2

Grunnelementer i organisasjoner Sosial struktur Omgivelser Teknologi Mål Deltakere Omgivelser Deltakere, medlemmer Nesten alle er med i mer enn en organisasjon Ulikhet i kompetanse, interesser og makt Deltakere og interessenter ( stakeholders ) Ansatte/medlemmer Myndigheter Leverandører, kreditorer Interesseorganisasjoner Pårørende Handlinger reproduserer og endrer organisasjonen Sosial struktur Normativ struktur Verdier Normer Roller, foreskrevne aktiviteter Oppfatninger Adferdsmønstre Formell og uformell sosial struktur 3

Mål: Hva organisasjonen vil Kan organisasjoner ville noe? Organisasjonens mål er koordineringen av mange viljer til noe som representerer organisasjonen Koordineringen er et resultat av formelle regler og uformell påvirkning Teknologi: Midler til bearbeide råvarer Råvarer Ting Mennesker Midler samspill mennesker og maskineri Teknisk utstyr Kunnskaper Koordineringsformer, kommunikasjonsmønstre Produkter Omgivelser Naturgrunnlag Lovregulering, sosiale ordninger Kultur, omgangsformer Strømmer inn i og ut av organisasjonen Råmaterialer, arbeidskraft, kunnskap, kapital Legitimitet Konkurranse mellom organisasjoner 4

Rosabeth Moss Kanter Professor ved Harvard University, Cambridge MA Har skrevet om: Religiøse og politiske bofellesskap, kommuner Endring i store organisasjoner Viktigste verk: Men and women of the corporation (1977) Fokus: Hvordan individer handler i organisasjoner Pioner i studiet av kvinner i organisasjoner Hovedpoenger: Se adferd i organisasjonen som svar på organisasjonens utforming Se hvordan deltakerne forholder seg til fremtiden Menneskene i organisasjonen Tre grunnleggende dimensjoner: Fordeling av muligheter ( opportuniteter, åpninger) Maktforhold Forholdsmessig fordeling av personer etter grupper Virkninger på deltakerne Gjensidig forsterkning mellom dimensjonene Fordeling av muligheter Muligheter: opprykk, økning av kompetanse Personer med få valgmuligheter har bl.a. en tendens til å Ha lav selvfølelse Sammenlikne seg med andre på sitt nivå Føle avstand til de med makt Være mer orientert mot lokal enhet enn mot organisasjonen som helhet Mange valgmuligheter gir bl.a. en tendens til å Ha høy selvfølelse Sammenlikne seg oppover Rette seg mot de med makt Være mer orientert mot organisasjonen som helhet 5

Fordeling av makt Makt: tilgang på ressurser, synlighet, utøvelse av skjønn Personer med lite makt har bl.a. en tendens til å Være usikre Vokte eget territorium Motarbeide avansement for andre Personer med mye makt har bl.a. en tendens til å Ha større grad av sikkerhet Delegere oppgaver og kontroll Fremme opprykk for sine underordnede Fordeling av personer Å være lik eller forskjellig med hensyn til f.eks. kjønn, etnisitet, sosial bakgrunn Majoritet/minoritet, kritisk masse Personer i klart mindretall har bl.a. en tendens til å Være mer på utstilling, bli mer utsatt for stereotypier Føle sterkere press på å gjøre det riktige, unngå feil Føle sterkt personlig stress Personer i flertall har bl.a. en tendens til å Passe lett inn i gruppen, bli sett som person Føle mer tillit til å utføre oppgaver med usikkerhet Føle mindre personlig stress Hovedfokus Adferd i organisasjoner er innskrevet i formelle roller, men er likevel aldri fullt bestemt Gir ulikhet i sjanser Mobilitet Noen blir sittende fast, noen er i bevegelse Verdighet Organisasjonsdeltakere søker ikke bare belønninger, men også følelse av verdighet Noen føler de må forsvare sin verdighet, andre opplever den som en selvfølge 6

Henry Mintzberg Professor ved McGill University, Montreal Har særlig arbeidet med hvordan oppgavedeling former organisasjoners struktur Viktig poeng: Ledelse kan ikke gjøres til en vitenskap, men er en blanding av logisk analyse, kunst og erfaring tilpasset organisasjonens særtrekk Viktige bøker: The Structuring of Organizations The Rise and Fall of Strategic Planning Perspektiver på variasjon Arbeidsdeling, intern differensiering Intern koordinering, integrasjon Av personer Av avdelinger og funksjoner Ulike løsninger på koordineringsproblemer Styring ovenfra direktiver, ordre Standardisering felles regler og ordninger Gjensidig tilpasning utøvelse av skjønn Arbeidsdeling og koordinering: Grunnelementer 7

Ideologi, kultur Entreprenør-organisasjon Toppstyrt Liten Fleksibel Konkurransedyktig gjennom rask tilpasning Byråkratisk/maskinmessig organisasjon Sterk vekt på administrasjon Ofte stor Stiv struktur Konkurransedyktig gjennom tyngde 8

Den profesjonelle organisasjon Ekspertisen ligger i det operative Forholdsvis rutinepreget Vanskelig å styre ovenfra Konkurransedyktig gjennom kompetanse Den nyskapende organisasjon Ekspertisen ligger i nye ideer og produkter Vanskelig å styre ovenfra Konkurransedyktig gjennom profilering Den sammensatte organisasjon Operatører Operatører Operatører Operatører Desentralisert styring Fleksibilitet gjennom flere produktlinjer Konkurransedyktig gjennom spredning av risiko 9

Resymé av hovedpoenger Moderne samfunn er sammenvevet av organisasjoner Perspektiver på grunnleggende dynamikk Rasjonelle, naturlige, åpne systemer Perspektiver på individers adferd i organisasjoner Se den enkelte deltaker i lys av fremtidige muligheter, kilder til identitet Perspektiver på organisasjoners utforming Arbeidsdeling og integrasjon, oppgaveløsning 10