naturviteren et magasin fra naturviterne nr. 3 / 2013 Tema: Er det ei framtid i norsk skogbruk? / 6 Politikk Naturviter med gründer-suksess / 16 profilen / 20 Student Astrid Brekke Skrindo Blogger om mat på restaurerer sår i naturen studentbudsjett / 24
/ Nr. 3 2013 INnHOLD 3 leder 4 aktuelt 6 tema: Har norsk skogbruk ei framtid? Masseoppsigelser i Viken Skog 14 duellen Ulike meninger om næring og vannforurensing. 15 naturviterforum 2013 14 6 20 16 Suksessrik Gründer 18 juristen svarer 19 meninger 20 profilen Astrid Brekke Skrindo i Statens vegvesen Vegdirektoratet reparerer sår i naturen. 24 student Gunn-Helen blogger om god og sunn mat på studentbudsjett. 26 ny i jobben 27 på arbeidsplassen Generalsekretæren skriver om fleksibel jobbing. 24 26 28 medlemssider 32 mitt bilde Tidsskrift for Naturviterne Naturviteren, 70. årgang, 2013. issn 0801-9290 Naturviterne Keysersgt. 5, 0165 Oslo tlf 22 03 34 00 fax 22 03 34 01 post@naturviterne.no www.naturviterne.no Nettoopplag: 5500 i henhold til Fagpressens forskrifter Ansvarlig redaktør: Christine Kristoffersen tlf 411 28 180 christine.kristoffersen @gmail.com Stillings- og forretningsannonser: Erlend Vold Enget tlf 971 13 858 annonse@naturogviten.no Produksjonsplan Se www.naturviterne.no REDAKSJONSRÅD: Merete Skaug Naturviterne Torbjørn Hundere Naturviterne Edit Akerø Naturviterne Per Rønneberg Hauge Fylkesmannen i Buskerud Sunniva Schjetne Statens vegvesen Borghild Hillestad UMB Finn Erlend Ødegård Norges Bondelag Trykk: Flisa trykkeri as tlf 62 95 50 60 produksjon@flisatrykkeri.no 2 naturviteren
leder / Foto: Kimm Saatvedt Finn Roar Bruun Leder i Naturviterne E-post: frb@naturviterne.no Kompetanse er avgjørende for skogbruket Skognæringa i Norge er er i krise. Over flere tiår har vi hatt en trend med fallende råvarepriser. Det har vært kostnadskutt og effektivisering. På 2000-tallet gikk papirforbruket ned selv om konjunkturene gikk opp. Dette var nytt, selv om mange hadde spådd det papirløse samfunn i mange år. Nå ble det virkelighet. Avisenes papirutgaver mistet lesere. Folk gikk over til nett. Store deler av den norske treforedlingsindustrien var basert på et smalt spekter av relativt enkle produkter og avispapir. Derfor ble man sårbare. De siste årene har en rekke papirfabrikker blitt lagt ned. Situasjonen for de gjenværende er ikke lys. Det er for mye kapasitet i markedet og det ser ikke ut til at trendene snur med det første. Nedbemanninger i hele verdikjeden i skogbruket er en realitet. Også Naturviternes medlemmer i skogsektoren møter denne virkeligheten. Nå er det Viken skog, Norges største skogsamvirke, som har kniven på strupen. Mange med lang erfaring og god kompetanse mister jobben. Det er krevende for de som rammes, deres familier og de lokale tillitsvalgte som må håndtere de forhandlingsmessige og menneskelige sider ved situasjonen. Tillitsvalgt for Naturviterne i Viken skog, Atle Veddegjerde, peker på kjernen i problemet: «hvis ikke skogeierne tjener penger, har vi ikke jobb». Effektiv drift kan løse noe av problemet, men kjernen er at vi ikke greier å skape nok verdier av tømmerstokken med gammeldags papirproduksjon. Min frykt er at Viken og andre i samme situasjon kutter i kjernekompetansen og reduserer sin mulighet til vekst og utvikling. Håpet er at Viken lykkes i sin satsing på framtidens treprodukter på nedlagte Follum papirfabrikk. Trevirke er et verdifullt råstoff med mange muligheter. Det vet Borregård i Sarpsborg. Der produserer de en rekke kjemiske produkter av tømmer. Det er en vei som flere bør utnytte. Vaniljesukker, kunstsilke og ulike polymerere kan lages av tre. Men det krever kompetanse. Har skogbruket det som trengs? Det er fortsatt viktig med kompetanse innen arealforvaltning, skogbruk og miljø, men skogbruket trenger noe mer for å ha et godt økonomisk fundament; nye, avanserte produkter som kundene etterspør. Dette er en stor utfordring for de som jobber i skogbruket og ikke minst utdanningen ved UMB. Er studiene rettet inn mot denne utfordringen? Situasjonen i skogbruket viser med all tydelighet at det er viktig med sterke fagforeninger med dyktige lokale tillitsvalgte og tett samarbeid med Naturviternes ekspertise sentralt. Vi kan arbeidsliv og er part etter gjeldende avtaler og lover. Det er unødvendig risiko å delta i yrkeslivet uten den arbeidslivsforsikring som Naturviterne bidrar med. Det er en ekstra trygghet å vite at man er medlem i en fagforening med kompetanse og erfaring fra arbeidslivets vanskelige sider. Vi hjelper deg når du trenger det! naturviteren 3
/ aktuelt Nye studentkontakter Marte Kolloen (over) og Elida Skøien er nyansatte studentkontakter for lokallagene på henholdsvis UMB på Ås og NTNU i Trondheim. Marte studerer master i naturforvaltning, og Elida går på lektorutdanning i realfag. Jentene vil være ledere for ambassadørene i sitt lokallag, og kontaktleddet mellom disse og sekretariatet og studentstyret sentralt. Studentkontaktstillingen er svært nyttig, og gir et godt innblikk i Naturviterne som organisasjon. (Tekst: Edith Akerø) VAKKERT: Her er vi inne i Trollfjorden med seilbåten. Fantastisk vakker natur! forteller Hans Jørgen. Båten hans er en 41 fot lang seilbåt Brizo, en Dehler 41 DS fra 1996. har seilt rundt Norge! I mai i fjor la seniorrådgiver i Naturviterne, Hans Jørgen Sommerfelt, ut på en spesiell seiltur fra Fredrikstad. Etter to måneder underveis i fjor og to måneder i år nådde han målet: å seile rundt Norge uten å frakte båten over land. Foto: privat SOlkraft lager varmt vann Akershus Energi AS har det første storskala solfangeranlegget i Norge. På et stort jorde på Lillestrøm er nå 13.000 kvm solfangere utplassert. Nesten halvparten av energien som treffer panelene blir tatt vare på. En litt spesiell idé kanskje, men opplevelsesrikt for skipper og mannskap! forteller Hans Jørgen Sommerfelt, vel hjemme fra ekspedisjonen. Jeg har lenge hatt lyst til å seile norskekysten. I stedet for å seile tilbake samme vei, fant vi ut at det fantes en vannvei g jennom russiske Karelen, via sluser, kanaler, elver og innsjøer. Den måtte vi prøve! Én person var med hele veien i tillegg til meg, 10 andre var med på ulike deler av turen, hvorav to naturvitere, Monika Olsen (nasjonalparkforvalter i Ytre Hvaler nasjonalpark) og Tyra Risnes (rådgiver i Østfold fylkeskommune). Turen i fjor gikk til Tromsø, der båten overvintret. I år fortsatte vi nordover, rundt Kolahalvøya, inn i Kvitsjøen og g jennom den indre vannveien i Russland til vi kom ut ved St. Petersburg. Deretter ut Finskebukta, og g jennom Götakanal til Göteborg og hjem. Vi sitter ig jen med sterke inntrykk: Norskekysten er fantastisk med flott natur og sin tydelige historie om gamle samfunn langt ute i havgapet. Russland er kontrastenes land: Kontrollregime kontra g jestfrihet - moderne byer som Arkhangelsk (ved Kvitsjøen) og St. Petersburg med universiteter og gullkupler kontra små, forfalne landsbyer. Vi skrev blogg underveis, se: norgerundtmedbrizo.wordpress.com, og mange fulgte oss der, til sammen 20.000 treff fra 43 forskjellige land! Vi g jennomførte drømmen, og nå er den død - men på en god måte. Alternativet er en uforløst eller en vissen drøm. Turen krevde mye forberedelser, og tilfredsstillelsen er derfor desto større når alt gikk bra! 4 naturviteren
aktuelt / Naturviternes krav til Ny regjering Naturviterne kommer til å sende et brev til de fire partiene som forhandler om ny reg jeringsplattform. Vi mener at prinsippet om bærekraft må tas inn i reg jeringsplattformen, sier Finn Roar Bruun, leder i Naturviterne. prinsippet om bærekraft må tas inn i reg jeringsplattformen. Kompetanse om bærekraft må ligge til grunn for alle beslutninger. Biologisk: Ressursbruk og arealutnyttelse må være bærekraftig og ikke gå ut over framtidige generasjoners behov eller naturmangfold i dag eller i framtiden. Økonomisk: Vi må forvalte oljeformuen på en fornuftig måte som ikke begrenser framtidig handlingsrom så mye at det går ut over framtidige generasjoner. Oljefondet må brukes etter intensjonen: forskning og utvikling som sikrer nye arbeidsplasser, infrastruktur som vei og jernbane, NY REGJERING: Erna Solberg holdt seierstalen på valgnatten da det ble klart at det blir borgerlig flertall på Stortinget. (Foto: CF-Wesenberg) samt stimulerende tiltak for innovasjon, utvikling og verdiskapning i næringslivet. Sosialt: En høy yrkesdeltakelse er bra for den enkelte og økonomien. Arbeidsplasser overalt i landet er viktig for å sikre gode sosiale systemer der folk bor og jobber. Det skal lønne seg å jobbe. Nytt lønnssystem i staten: Nytt lønnssystem i staten der lønnspottens størrelse forhandles sentralt, mens den fordeles lokalt. Dette vil effektivisere offentlig sektor fordi lokale ledere får bedre styringsverktøy. Dette vil ikke påvirke rente- eller kronekurs, eller på noen som helst måte minske styringen av offentlige finanser. Mat til fattige Oslo har fått en ny matsentral. Den skal ta imot mat som snart går ut på dato og dele den ut slik at butikkjedene slipper å kaste maten. Maten skal raskt inn og raskt ut ig jen til fattige som trenger det, sier daglig leder i Matsentralen, Gjermund Stormoen. Stormoen er forøvrig mangeårig medlem av Naturviterne. INNLEDET: Naturviternes leder, Finn Roar Bruun, innledet valgmøtet ved å fortelle litt om fagforeningen og hva våre medlemmer er opptatt av. (Tekst og foto: Edith Akerø) Valgmøte i Ås Den 27. august arrangerte Naturvitterne Valgdebatt i Vitenparken på Campus Ås. I panelet var Bård Vegard Solhjell (SV), Erlend Grimstad (Sp), Øyvind Solum (MDG), Elin Volder Rutle (R), Siri Engesæth (V), Åsmund Aukrust (Ap), Hans Frode Asmyhr (FrP), Ingunn E. Ulfsten (KrF) og Nils Aage Jegstad (H). Debattleder var Eirik Bergesen. Over 200 studenter, professorer og lokale Ås-beboere hadde samlet seg inne i den tidligere utstillingshallen for å bli klokere på hva partiene mente om landbruk og miljø. Politikerne presenterte de viktigste prioriteringene innenfor landbruk og miljø for sine parti. Så fulgte replikker og innlegg der debatten stadig økte i temperatur, før det til slutt ble åpnet for spørsmål fra publikum. naturviteren 5
/ Nr. 3 2013 fakta VIken skog Viken Skog BA er landets største andelslag for skogeiere. Siden i sommer har de vært g jennom en stor omorganisering. Fra 120 årsverk før prosessen startet skal de ned i 85 årsverk i den nye organisasjonen. FØLELSER: Dette berører oss alle. Vi tenker mye på det, og det er mange følelser involvert, sier Atle Veddeg jerde, tillitsvalgt for Naturviterne i Viken Skog. 6 naturviteren
Tema: Er det ei framtid i norsk skogbruk? Skognæringen i Norge står foran de største utfordringene på mange tiår. Store treforedlingsbedrifter er blitt borte. Hvem skal skogeierne selge tømmer til? naturviteren 7
/ tema Vonde dager i Viken Skog Over 30 årsverk skal kuttes i Viken Skog, Norges største andelslag av skogeiere. Det er klart det er tøft. Dette berører oss alle, sier tillitsvalgt for Naturviterne i Viken Skog, Atle Veddegjerde. tekst og foto christine kristoffersen Skogbruksleder Atle Veddeg jerde har vært fagorganisert helt siden han begynte i skogbruket i 1988. Nå er han tillitsvalgt i Naturviterne for 55 skogfunksjonærer i Viken Skog. En del av disse jobber ved hovedkontoret på Hvervenmoen på Hønefoss. Resten er sysselsatt ute i distriktene. Totalt skal Viken Skog kutte over 30 årsverk. Det er klart det er tøft! Dette berører oss alle. Vi tenker mye på det og det er mange følelser involvert, sier Veddeg jerde. Sammen med Naturviterne sentralt g jør han alt han kan for å ivareta medlemmenes rettigheter på en god måte. Men krisen i skognæringen er omfattende, og Viken Skog svarer på utfordringene med en grundig omorganisering. Vi vil rasjonalisere i alle ledd, fra stubbe til industri. Grunntanken bak alt vi nå g jør er å fornye verdikjeden fra skogen og helt ut til produksjonen. Målet er å få ned kostnadene og samtidig sørge for en levende industri, sier administrerende direktør i Viken Skog, Ragnhild Borchgrevink. Omorganiseringen rammer alle yrkesgrupper, fra stabene til operativ virksomhet. Det er klart det er kjempevanskelig for dem som mister jobben. Det er det store dilemmaet i omstillingsprosessen. Samtidig har Viken Skog behov for å g jøre grep og være konkurransedyktig i fremtiden, sier Borchgrevink. Totalt 120 personer er ansatt i Viken Skog og i datterselskapet Treklyngen. Etter omorganisering vil tallet være 85 årsverk. Det har aldri vært så stor krise i skog-norge som den man er inne i nå, i følge Vikennytt, et informasjonblad fra Viken Skog. Nedleggelsene står i kø. Etter bortfall av Södra Cell Tofte forsvant en massevirkeforbruker av både gran, furu og energigran. Bedriften hadde et virkesforbruk på 20-25 % av alt tømmer i Norge. Men det er ikke bare Södra Cell Tofte som er lagt ned. Også Peterson i Moss og Follum Fabrikker på Hønefoss er borte, pluss en rekke andre store aktører innen treforedlingsindustrien både i Norge og i Sverige. Når kjøperne forsvinner får selgerne et problem. Hvem skal kjøpe tømmeret nå? Et alternativ for å finne kjøpere er eksport. Men store transportavstander medfører dyr frakt. Dette vil ig jen markedet Faller mindre etterspørsel Etterspørselen etter papir faller både i Europa og Nord-Amerika. I Europa har etterspørselen falt med 25 % etter 2007. I 2012 falt etterspørselen med 750 000 tonn tilsvarende 8 %. For cellulose er trenden generelt fallende etterspørsel i Europa og økende etterspørsel i Kina, øvrige Asia og Latin-Amerika. KRISE Sagbruksbransjen i Europa er i krise og tjener ikke penger. Bare i Sverige er det i 2011/2012 lagt ned 14 sagbruk. Boligbyggingen i USA tar seg nå opp, og bidrar til markant økning av trelastprisene der. Svak dollarpris oppveier ikke dette, slik at eksporten fra Europa foreløpig ikke øker noe særlig. Prispress på trelast: Billigere å kjøpe fra Sverige Etterspørselen etter trelast i Norge er god. Dette g jør det interessant, særlig for svenske trelastprodusenter, å levere til Norge. De siste to årene har trelastimporten fra Sverige økt kraftig. Dette bidrar til prispress på trelast i Norge. Kilde: Vikennytt 8 naturviteren
TØFFE TAK: Atle Veddeg jerde (til venstre) og Svein Ekanger er begge tillitsvalgt for Naturviterne i Viken Skog. Det er en styrke å være fagorganisert i disse dager. Skogbruket er i en alvorlig situasjon, og flere kommer til å miste jobben, sier Veddeg jerde. gi svekket lønnsomhet for skogbruket og risiko for betydelig fall i avvirkning. Helge Evju har vært styreleder i Viken Skog i 11 år. Viken Skog er en medlemsorganisasjon for over 11 000 skogeiere. Hovedformålet vårt er å selge medlemmenes tømmer ut i markedet. I tillegg tilbyr vi ulike tjenester til medlemmene, sier Evju. Hjemme på Kongsberg driver han egen gård med korn og skogvirke. Det hjelper ikke at skogen bare gror. Den må også omsettes i verdi for skogeierne. Slik som det er nå har overskuddet av tømmer i Skandinavia blitt så stort at det har oppstått en varig ubalanse i markedet, sier Evju. Hva skjer hvis skogeierne ikke finner nye kjøpere? Det vil bety tap av både inntekt og arbeidsplasser. I disse vanskelige tider må vi tenke nytt. Men det har skognæringen g jort flere ganger før, både når det g jelder Norske Skog på 60-tallet og Tofte på 80-tallet. Nå som skognæringen er svekket må vi ta grep. Ingen andre ser ut til å ta ansvar for utviklingen av marked for tømmer. Da får vi, skogeierne, g jøre det selv, sier Helge Evju. Da Norske Skog la ned Follum Fabrikker kjøpte Viken Skog det tomme fabrikkområdet. Vi tilbød oss å kjøpe Follum som en levende bedrift, men det sa Norske Skog nei til. I fjor startet Viken Skog et nytt datterselskap i Norske Skogs gamle lokaler. Selskapet har de kalt for Treklyngen. Målet for selskapet er å utvikle nye måter som tømmer kan brukes på, noe som kan skape en ny norsk etterspørsel etter tømmer. Slik håper de å få til en fremtidsrettet bruk av trevirke. Men å utvikle noe nytt tar tid. Også i Treklyngen må Viken Skog si opp medarbeidere. Omorganiseringen skaper mye frustrasjon og usikkerhet. Folk føler seg utrygge og forstår ikke alt som skjer, sier Atle Veddeg jerde. Som tillitsvalgt er hans viktigste oppgave å påse at prosessen blir riktig fulgt i forhold til regelverket. For dem som er truet av oppsigelse føles fremtiden vanskelig. Vi kan trær. Men hvor mye er skogkompetanse verdsatt der ute? Veddeg jerdes interesse for natur og naturforvaltning g jorde at han valgte å studere skogbruk i sin tid. Det er viktig for skogeierne å ha avsetning. Hva skal man med tømmerstokken hvis ingen kjøper den? Derfor stiller jeg meg 100 % bak den nye satsingen med Treklyngen, sier Veddeg jerde. Med så store omveltninger innen skogbruket i Norge er det lett å bli forvirret over fremtiden. Er det noen vits i å studere skogbruk i det hele tatt? Hva er det som venter oss i fremtiden? Hvis man skal tenke kortsiktig forstår jeg hvis de unge stiller seg det spørsmålet. Men jeg har stor tro på naturviteren 9
/ Nr. 3 2013 norsk skogvirke. Jeg tror vi vil få til en ny industri. Vi er nødt til det! sier Evju. Ragnhild Borchgrevink er enig. Snart vil vi oppleve et generasjonsskifte, og jeg ser allerede et behov for tømmerbilsjåfører og hogstentrepenører. Jeg tror det vil bli bruk for flere med driftsteknisk kompetanse og folk med utdannelse i praktisk skogskjøtsel. Vi trenger praktikere som kan skog i tillegg til at de kan være kommersielle innkjøpere og produksjonsplanleggere! sier Ragnhild Borchgrevink. Også spesialrådgiver Petter Nilsen i Norges Forskningsråd er positiv til fremtiden for norsk skogbruk. Det er nok meget sannsynlig at produktspekteret fra trefiber blir mye Verdens lengste trebro Statens vegvesen skal utrede muligheten for å bygge den nye Mjøsbroen i tre. Innovasjon Norge har g jennom sin tresatsing bevilget 6,5 millioner kroner til prosjektet som kan resultere i verdens lengste trebro over Mjøsa. Kilde: Norsk Skogindustri Vi må bruke mer tømmer! Skal vi få til et mer klimavennlig samfunn må vi ta i bruk tømmeret i mye større grad enn det vi g jør i dag. Trevirke kan erstatte olje og kan brukes til å produsere varme, strøm, drivstoff, plast, tekstiler, kjemiske produkter og mye, mye mer. Det er ikke bare i skogeierens interesse, men også samfunnets interesse, at skogen brukes aktivt. Olav A. Veum styreleder i Norges Skogeierforbund «Jeg tror ungdom vil få jobb i skogen.» mer diverst i fremtiden, og i mange land ser man på trevirke som en del av den framtidige bioøkonomien. Jeg tror ungdommen vil få jobb i skogen, men sluttproduktene blir annerledes (flere) enn i dag. Det blir kanskje i større grad behov for trekjemikere og treingeniører. Dette krever fremdeles skogfaglig utdannede mennesker som kan forvalte råvarer og naturmangfold, sier Petter Nilsen. Men at oppgavene forandres det er åpenbart! Tilskudd til innovativ bruk av tre «Arbeider din bedrift med smarte løsninger i bruk av tre? Innovasjon Norge finansierer utviklingsprosjekter. Vi ønsker å øke bruken av tre i Norge, og vil bidra til økt verdiskaping i trebearbeidende bedrifter i hele landet» (se: innovasjonnorge.no). Storprosjekt for bioenergi i Telemark Et nytt prosjekt for produksjon av pellets og biodrivstoff av norsk tømmer er nå lansert. Selskapet Silvanus Energy AS satser på å utnytte 460.000 tonn trevirke til produksjon av rundt 250.000 tonn trepellets. I tillegg planlegges bygging av et anlegg for produksjon av jetfuel og biodiesel. Begge anlegg er planlagt bygget som en del av en næringsklynge i Grenland, med massevirke fra Telemark som hovedråstoff. Bak prosjektet står en ressursgruppe ledet av Jan Fredrik Garvik, daglig leder i SamKraft AS. Han eier Sagene Tre AS, som har drevet med agenturhandel med tømmer, trelast og byggevarer i rundt 25 år. Kilde: Norsk Skogindustri VI STØTTER DE TILLITSVALGTE Hva g jør Naturviterne sentralt for å hjelpe medlemmer som er rammet av masseoppsigelsene i Viken skog? Det handler om å gi faglig støtte til lokal tillitsvalgt, som i dette tilfellet er Atle Veddeg jerde. Vår jurist hjelper ham i prosessen, sier leder av Naturviterne, Finn Roar Bruun. Hva tenker du om situasjonen i norsk skogbruk? Jeg har lenge vært bekymret for nedbyggingen av kompetansen i skogbruket. Mitt inntrykk er at man erstatter naturviterkompetansen med annen kompetanse, både operativt og i ledelsen. Det syns jeg både er kortsiktig og uklokt. Hva skal medlemmer g jøre som mottar varsel om oppsigelse? Ikke skriv under på noe før du har fått råd fra oss! Ta kontakt med Naturviterne med én gang, sier Bruun. Også Naturviternes jurist, Grete Nielsen, har klare råd: Det er avg jørende for en god prosess å ha en jurist som kan regelverket og som kan gi gode innspill underveis i prosessen. Lovverket og avtaleverket har klare regler for hvordan nedbemanninger skal foregå. Vår erfaring er at prosessen blir bedre når partene er representert med profesjonelle aktører som kjenner reglene, sier Nielsen. Det betyr mye å være fagorganisert når en krise oppstår på arbeidsplassen. Da innser man hvor verdifullt medlemskapet er. Som medlem kan du når som helst ringe sekretariatet for å snakke om situasjonen og få råd, sier Nielsen. 10 naturviteren
tema / FABRIKK: Da Norske Skog la ned Follum Fabrikker på Hønefoss kjøpte Viken Skog eiendommen. Her ønsker de å starte ny industri. Vi tror at den første produksjonsenheten vil være i full drift innen fire år, sier Ragnhild Borchgrevink. Det tror jeg vi får til, sier Helge Evju. Vil utvikle ny industri Skognæringen er i en omstillingsfase til nye trebaserte produkter. I fjor stiftet Viken Skog datterselskapet Treklyngen. Sammen med blant andre Avinor skal de jobbe for å utvikle biodrivstoff av tømmer. Vi tror fremtidsmulighetene for skogbruket ligger i å produsere grønne, innovate, etterspurte løsninger, sier styreleder i Viken Skog, Helge Evju. I fjor var han med å stifte Viken Skogs datterselskap, Treklyngen Holding AS, som skal utvikle nye industribaserte løsninger for bruk av tømmer. Vi har både kapital og evne til å utvikle teknologi, og det er her vi må bli best i verden, sier administrerende direktør i Viken Skog, Ragnhild Borchgrevink. Beggge ønsker de at Viken Skog med sine 11 000 andelseiere skal gå i bresjen for å utvikle skogindustrien. Verden etterspør grønne løsninger. Der ligger også løsningen for norsk tømmerproduksjon, mener Evju. I april kom nyheten om at Avinor har valgt Treklyngen som partner i utviklingen av biodiesel til luftfart. Avtalen betyr at Hønefoss om noen år kan få en fabrikk for produksjon av biodrivstoff til bruk i fly - med skogen som råstoff. Oljen varer nok lenge enda. Men vi må over på fornybar energi. Og der er tømmer et godt alternativ, sier Evju. Nærheten til Gardermoen er et stort pluss for Treklyngen. Men utviklingen og produksjonen av flydrivstoff er bare ett av Treklyngens ulike forsknings- og utviklingsprosjekter. Vi planlegger en industri som kan ta hånd om hele treet på et sted, og samle hele verdikjeden under et tak, sier Borchgrevink. Trevirke er fremtidens materiale. Det er fornybart og lett tilg jengelig. Forskning og produktutvikling g jør at tømmerstokken i dag blant annet kan omdannes til: Bioenergi, biodrivstoff, plank og bjelker, papir/papp, kjemikalier som erstatter plast basert på mineralolje, smakstilsetting, produkter til farmasøytisk industri, hygieneprodukter, tekstiler som eksempelvis erstatter bomull, reduksjonsstoffer i betong og metallindustrien. Vi ønsker å ta vare på tømmeret vi nå må sende ut av landet. Eksport koster for mye i transport, sier Helge Evju. Lønnsomheten må opp! naturviteren 11
/ Nr. tema 3 2013 FORSKNING: Forskning og utvikling vil bli stadig viktigere for skogbransjen fremover. Tømmer kan brukes til mye. (Foto: Christine Kristoffersen) framtida er innovasjon Skogbruket kan kanskje se en gullalder igjen. Det handler om innovasjon, sier professor i treteknologi ved UMB, Olav Høibø. tekst christine kristoffersen Foto: Tone H. Bredal Olav høibø professor i treteknologi ved Umb ørjan totland leder av institutt for naturforvaltning ved umb Kristin misund forskningsleder ved borregaard i sarpsborg Jeg syns absolutt at det er håp for norsk skogbruk på lang sikt, sier professor i treteknologi ved UMB, Olav Høibø. Oljebasert økonomi blir mindre, og man må finne karbonet et sted. Skog er en stor ressurs der. Og så har vi jo trelast en gammel industri som må fortsette. I husbygging er det jo et ønske om å bruke fornybare ressurser. Jeg tror bruken av tre bare vil øke i fremtiden, der man lager trebaserte produkter vi ennå ikke kjenner til. Det handler om innovasjon, sier Høibø. Man kan lage det mest av trevirke ved å bryte det opp og sette det sammen på en smart måte. Skogbruket kan kanskje se en gullalder ig jen. Det høres kanskje rart ut å si det, men de som er interessert i ressursene i skogen de er vant til å tenke langsiktig, sier Høibø. Vi er optimister. Innenfor skogfaget er det fremdeles mange uløste oppgaver, sier instituttleder Ørjan Totland ved Institutt for naturforvaltning ved UMB. Men det er ingen tvil om at skogbransjen er g jennom tøffe tak. Vi var ganske bekymret i vår da det ble kjent at Tofte antakelig kom til å bli lagt ned. Hvordan ville det påvirke rekrutteringen til skogfaget? Heldigvis har søkertallet holdt seg stabilt, sier Totland. Jeg mener det definitivt er ei framtid for norsk skogbruk, sier forskningsleder Kristin Misund ved 12 naturviteren
tema / Borregaard i Sarpsborg. Der er de 76 personer i forskningsavdelingen, 40 av dem er utdannet forskere og 26 personer har doktorgradi kjemi. Men det er utrolig viktig at verdiskapingen er god. Forretningsideen til Borregaard er å utnytte maksimalt av tømmerstokken til salgbare produkter. Der er kompetanse et viktig poeng. Bygger vi mest mulig kompetanse inn i produktene vil vi konkurrere på annet enn pris og volum, sier Misund. Når de rekrutterer nye medarbeidere til forskningsavdelingen er det stor sett innen kjemi, og noe innen mikrobiologi. Hva skal til for at alle biler skal kjøre rundt med drivstoff laget av tømmer? Ganske mye! De oljebaserte råvarene er konkurransedyktige på pris, i tillegg til at råvaretilgangen vil være en utfordring. Slik det nå er får vi bedre betalt for å lage andre produkter av tømmer enn etanol. Men kanskje ting vil endre seg i fremtiden? Blant andre Statoil selger drivstoff iblandet tømmerbasert etanol fra Borregaard, sier Misund. Også i måten vi produserer skogen på er det rom for forbedring. Vi er ikke flinke nok til å utnytte den virkesressursen som vi har. Tømmeret varierer i egenskaper. Det er vanskelig å kanalisere det på en god måte. Jeg tror vi må ta med data og scanning inn i skogen. Hvis vi klarer å utnytte sortering av trærne på en bedre måte kan skogeier tjene inn mye ekstra der. Det er jeg sikker på, sier professor Høibø. Hvert tre har ulik styrke. Et sterkt tre som selges like billig som et svakt tre det betyr tapte penger i kassa. Det handler om å plukke ut rett tre til rett produkt. Men for å drive frem innovasjon trengs det samarbeid mellom kunnskapsmiljøene og næringslivet. Vi har en lang vei å gå. Jeg tror skogbransjen må g jennom en mental omstilling. De må endre seg fra å være en næring som hogger ned trær, og i for stor grad selger de som bulk. Det må forskes fram nye produkter og nye teknologiske løsninger, sier instituttleder Totland. Han er ikke redd for å utdanne studenter til arbeidsløshet. Vi har et tett samarbeid med skognæringene. De sier at det samlet sett er et stort behov for kompetent arbeidskraft, sier Ørjan Totland. MANGE: Borregaard har forskningssentre med 89 ansatte i Norge, Spania, Sør-Afrika og USA. Bruker hele trestokken Borregaard i Sarpsborg kjøper en million kubikkmeter tre i året, helst tømmer fra nærområdet. På fabrikken utnytter de hele tømmerstokken til å lage ulike produkter. 18 prosent av Borregaards salg kommer fra nye produkter selskapet ikke hadde for fem år siden. Vår ambisjon er likevel å øke innovasjonstakten. Vi bruker nærmere 150 millioner kroner årlig til forskning og utvikling - en innsats som har høstet anerkjennelse og støtte fra blant andre EU, Innovasjon Norge og Norges Forskningsråd, sier kommunikasjonssjef i Borregaard, Tone Horvei Bredal. Et av forskningsprosjektene Borregaard har fått støtte til, er Biorefinery Demo. Borregaard har utviklet en ny teknologi for produksjon av bioetanol og grønne biokjemikalier fra biomasse som halm og annet landbruks- og skogsavfall. Den nyutviklede teknologien går ut på å omdanne cellulosefibrene i biomassen til sukker som benyttes til produksjon av bioetanol, mens andre komponenter i biomassen blir til avanserte biokjemikalier. Teknologien består av flere prosesstrinn som testes ut ved pilotanlegget som ligger ved Borregaards fabrikkanlegg i Sarpsborg. Borregaards hovedprodukter består i dag av spesialcellulose, lignin, bioetanol og vanillin alle basert på tømmer som råstoff. Fibrene i tømmeret blir til ingredienser i mat, kosmetikk, maling og mye mer. Tømmerets bindemidler blir til tilsetningsstoffer i alt fra betong til landbruksprodukter. Lignin benyttes blant annet i betong, tekstilfargestoff, plantevernmidler, batterier og keramiske produkter eller som bindemiddel i dyrefôr og briketter, forteller Bredal. Bindemiddelet i tømmeret gir også vaniljesmak. Lignin er derfor også råvare til aromastoffet vanillin. Vanillin benyttes primært innen næringsmidler, men også i parfyme og som råstoff i farmasøytisk industri. Sukkeret i tømmeret blir blant annet drivstoff til miljøvennlige busser. Av sukkeret i tømmeret produserer Borregaard 2. generasjons bioetanol. Det har vi g jort siden 1938, sier Bredal. Men firmaet er alltid på jakt etter nye produkter de kan lage av tømmer. Derfor har Borregaard egne forskningssentre med 89 ansatte i Norge, Spania, Sør-Afrika og USA. Ved vårt hovedforskningssenter i Sarpsborg jobber 76 ansatte fra flere land med utvikling av miljøteknologi og nye produkter. Vi satser betydelige ressurser på forskning og utvikling! Foto: Borregaard naturviteren 13
/ duellen Ja Tor Simon Pedersen Seniorrådgiver Miljøverndepartementet DUELLEN Nærmere 30 000 vannforekomster er vurdert i perioden fra 2005 og frem til mai i år. Kvaliteten på 35 prosent av vannforekomstene våre blir klassifisert som moderat, dårlig eller svært dårlig, viser en fersk rapport fra Miljødirektoratet. Er det greit å prioritere næring fremfor rent vann? Nei Anne breistein Ass. generalsekretær, Samarbeidsrådet for biologisk mangfold (SABIMA) Ja, i en del tilfeller er det greit. Både i henhold til vanndirektivet og nasjonal forvaltningspraksis, for eksempel i konsesjonsbehandling, g jør vi denne type avveininger. En vurdering av om samfunnsnytten av næringsutøvelsen er større enn tapet av rent vann og naturmangfold skal ligge til grunn for en slik prioritering. Rent vann og god miljøtilstand er imidlertid en forutsetning for mye av vår næringsmiddelproduksjon. Fiskeoppdrett i vann som har dårlig miljøtilstand er neppe en vinner, markedsmessig. Har vi god nok vannkvalitet i Norge? Nei. All den tid en så stor del av vannet vårt ikke tilfredsstiller miljøkravene er ikke tilstanden bra nok. Svært mange av de vannforekomstene som får stryk g jør det riktig nok på grunn av forsurning, hvor påvirkningen kommer fra andre land, forhold vi har lite kontroll over. Men fremdeles står vannkraft, landbruk og avløp for hovedtyngden av påvirkningene som gir for dårlig tilstand. Er det en falsk påstand at vannkvaliteten i norske ferskvann og kystvann reduseres år for år? Både ja og nei. Det er første gang vi g jør en slik helsesjekk av vannet vårt. Generelt kan vi si at det på enkelte områder går bedre. Det ryddes opp i gamle miljøgiftsynder i fjorder, og punktutslipp fra avløp og industri har vi stadig bedre kontroll på. Men vi ser også klare negative utviklingstrekk, med tareskog som forsvinner og kvikksølvnivåer i ferskvannsfisk som er på vei oppover. De unike villaks bestandene våre er også under press. Gjør myndighetene nok for å sikre bærekraftig bruk av vannmiljøet? Nei. Som statsråd Bård Vegar Solhjell nylig påpekte må vi trappe opp bevilgningene kraftig de kommende årene hvis vi skal nå målsetningene i vanndirektivet. Det kan bli tøft å oppnå miljømålene innen 2021, men ikke umulig. Men dette forutsetter at alle sektorbeslutninger som berører vannet legger til grunn miljømålene i de vannforvaltningsplanene som nå utarbeides. Nei, og det tror jeg ikke næringen ønsker. Hvilken bransje blir ikke negativt påvirket hvis de ikke har tilgang til rent vann? Har vi god nok vannkvalitet i Norge? Nei, som rapporten viser så er det jo langt ig jen til god vannkvalitet i mer enn hver tredje norske vannforekomst. Det er også viktig å huske på at det er stort press på mange av de vannforekomster som per i dag har godt vannmiljø. Årsaker til det kan være nedbygging, nye vassdragsreguleringer og mer aggressivt kjøremønster i mange vannkraftverk, aldrende og stadig mer lekkende avløpsnett og renseanlegg i mange kommuner, foretak som får bevilgninger for å slippe miljøgifter og forurenset overflatevann fra veier som mer eller mindre urenset kommer ut i vannmiljøet. Listen kan dessverre g jøres lengre. Er det en falsk påstand at vannkvaliteten i norske ferskvann og kystvann reduseres år for år? Ja og nei. I flere vannforekomster har man g jennomført tiltak som har ført til forbedringer, både med hensyn til den rent kjemiske vannkvaliteten og for hele den økologiske tilstanden. Samtidig blir dog miljøtilstanden dårligere andre steder. Gjør myndighetene nok for å sikre bærekraftig bruk av vannmiljøet? Nei. Det er mye som er godt tenkt på plannivå og miljødirektoratet, de ansvarlige fylkeskommunene, Fylkesmennene med miljøfaglig ansvar og kommunene som skal koordinere arbeidet lokalt, ønsker nok alle å g jøre en god jobb. Men manglende finansiering, og til dels også manglende politisk g jennomføringsvilje hos flere sektormyndigheter og departementer, fører til at arbeidet med en ny norsk vannforvaltning ikke er blitt det løftet for vannmiljøet vi trenger og ble lovet. 14 naturviteren
Naturviterforum 2013 Britannia Hotel, Trondheim, 13. og 14. november www.naturviterne.no Oppdagelsenes verdi i naturvitenskapelig forskning og innovasjon Naturviterforum er foreningens viktige møteplass for faglig inspirasjon og nettverksbygging. Gå derfor ikke glipp av dette! Til årets Naturviterforum har vi invitert fremragende fagfolk som viser mangfoldet innenfor naturvitenskapelige oppdagelser, næringsutvikling og innovasjon. Møteleder: Ole André Sivertsen Geir Lippestad, advokat Fra det øyeblikk han ble forespurt om å være forsvarer i Breiviksaken måtte han gå dypt i seg selv for å finne essensen i det arbeidet han skulle g jøre. Historien er blitt den mest etterspurte i norske foredragssammenhenger og er også formidlet i boken Det vi kan stå for. Vi har invitert Lippestad til å fortelle om verdikommunikasjon. Frode Ødegaard, forsker, NINA Biedød har vært både et mysterium og en trussel mot økosystemet. Nå har forskere funnet noe av årsaken til problemet. Ødegaard forteller om dette. Per Olav Skjervold, Adm dir. Vitenparken Ås, Dr. Agric Laksefilet og merkevare. Oppskrift på en norsk matsuksess. Skjervold forteller om hvordan Salma ble utviklet. Berit Bjugan Aam, forsker, UMB Forskere ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) har nå funnet et nytt plantevernmiddel laget av rekeskall, som kan erstatte giften som i dag sprøytes på åkrene for å unngå sopp. Aam vil fortelle mer om hemmeligheten bak dette. Festmiddag På konferansens første dag inviteres du til en festaften med god mat og drikke, underholdning og hyggelig samvær i Speilsalen på Britannia Hotel. Onsdag 13. november 10:00 Innsjekk 11:00 Konferansestart dag 1 13.00 Lunsj 14:00 Konferansen fortsetter 17:30 Avslutning for dagen 19:00 Festmiddag Margareth Øverland, professor, Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, UMB Forskere har utviklet metoder for å fremstille fiskefôr fra grantrær og biogass. Øverland forteller om fordelen ved at dette ikke konkurrerer med mat som kunne gått rett til mennesker. Jihong Liu Clarke, seniorforsker, Bioforsk Flere steder i verden jobber forskere med å få spiselige planter til å produsere vaksinestoffer. Clarke er med i en gruppe som prøver å utvikle en slik vaksine mot dengueviruset. Gunnar S. Eriksen, seksjonsleder, Veterinærinstituttet Muggsopper av typen Fusariumer et problem i norsk kornproduksjon, og vått klima de siste fem årene har g jort at problemene har økt. Eriksen ledet gruppen i arbeidet som så på konsekvensen av sopp i kornet for mennesker. Torsdag 14. november 09:00 Konferansestart dag 2 13:00 Lunsj & vel hjem Kursavgift Medlemmer betaler kun kr. 1.950,- pr person for hele konferansen. Dette inkluderer kursavgift, opphold, lunsj begge dager, festmiddag onsdag og reise tur/retur. Påmeldingen g jøres innen 23. oktober. Elektronisk påmelding skjer via våre nettsider: www.naturviterne.no VET DET, KAN DET OG GJØR NOE MED DET naturviteren 15
/ politikk LOKALT: Det lukkede merdanlegget er satt sammen av mange deler. Alt er produsert i Norge og mye av utstyret har vi kjøpt lokalt, forteller Næss. suksessrik gründer Mange naturvitere gjør en viktig jobb for utviklingen av samfunnet vårt. En av dem er gründer Anders Næss. Nylig fikk han Miljøprisen for sitt lukkede merdanlegg for lakseoppdrett. tekst christine kristoffersen Foto Gaute Bruvik, Kodiak Photography AkvaDesign i Brønnøysund har lykkes med storskalaoppdrett av laks i lukket sjøanlegg. Veterinærinstituttet har ikke funnet en lakselus på de 80.000 laksesmoltene som ble satt ut i fjor vår. Anders Næss Den 13. august fikk Anders Næss Fiskedirektoratets Miljøpris 2013. Prisen ble overrakt av fiskeriminister Lisbeth Berg-Hansen under oppstarten av AquaNor-messen i Trondheim. Hvordan føltes det å få prisen? Det ga meg en stolthetsfølelse. Jeg følte at det arbeidet vi har gjort ble anerkjent. Nå ser både myndighetene og næringen at vår teknologi gir null lus, null rømning og redusert utslipp. Det er et viktig bidrag for å skape en bærekraftig næring og ikke minst et viktig bidrag til fremtidig vekst, sier Næss som har vært medlem av Naturviterne siden 2008. For to år siden startet han firmaet AkvaDesign AS i Brønnøysund sammen med ulike samarbeidspartnere. Firmaet har tatt patent på sine løsninger med lukkede oppdrettsanlegg. Det sedimenterbare biologiske avfallet fra produksjonen av fisken i de lukkede merdene samles opp. Vi håper å kunne bruke dette materialet til blant annet jordforbedring. Ideen med lukkede merder er gammel, og har også vært prøvd ut i praksis tidligere. Men en ting er hva som er på tegningen, noe annet er det som skjer i praksis! Vannet i det lukkede anlegget pumpes opp fra rundt 25 meters dybde. Der er det ikke lus, den holder seg på overflaten. Det er nok forklaringen på den lusefrie laksen. For til tross for at anlegget ligger i et svært lusetett område på Helgelandskysten ble det ikke funnet en eneste 16 naturviteren
«Å være gründer er først og fremst å leve i spenning.» lus på laksen i de lukkede merdene. Vi satte ut 80 000 laksesmolt i de lukkede merdene i fjor, og 20 000 i en vanlig åpen merd. I de åpne kom det lus med en gang, sier Næss. Vi har gjort det samme forsøket på nytt i år, med samme resultat null lus. Veterinærinstituttet har vært med og forsket på fiskens vilkår i de lukkede merdene. Forsøket viste at det ikke er noen forskjell i fiskehelsen til laks som har svømt rundt i det lukkede oppdrettsanlegget målt mot laksen i det åpne anlegget. Vi håper at de lukkede anleggene skal bidra til fiskeoppdrett på en mer miljømessig bærekraftig måte. Verdens matproduksjon må økes og der tror jeg sjømat kan være et viktig bidrag. Økologisk produksjon er bra, men matproduksjon skal også være bærekraftig! Næss er hovedaksjonær i firmaet AkvaDesign som eier teknologien med de lukkede merdene. Datterselskapet AkvaFuture skal ta seg av salg, markedsføring, prosjektering, montasje og salg. Der har man allerede ansatt tre personer. Hva gjorde at du turte å satse som gründer? TRIVES: Jeg tror laksen trives godt i de lukkede merdene. Den har over normal vekt i forhold til temperaturen, og både ryggfinner og sidefinner ser hele ut, sier Anders Næss. PRISUTDELING: Anders Næss mottok nylig Miljøprisen 2013 fra fiskeriminister Lisbeth Berg-Hansen. (Foto: Mette Siri Brønmo) Kona mi og jeg jobbet et år i Thailand på oppdrettsanlegg med scampi-reker gjennom et annet selskap jeg var med å starte. Da vi kom hjem til Norge begynte hun å jobbe som kommunikasjonsdirektør i Brønnøysundregisteret og jeg kjente jeg at tiden var moden for å sette ideene mine ut i livet, sier Næss. Både Innovasjon Norge og Skattefunn har bidratt med hjelp i den tunge starten. Men selve løftet, det må man gjøre selv. Når man er innovatør starter man på scratch. Det største hinderet er en selv først og fremst. Man må være ivrig og bestemme seg. Ikke lete etter hindringer. Å lykkes går på samspill med andre, at man oppsøker det riktige miljøet. Og så må man ha tro på ideen og være ydmyk til at andre også kan bidra, gjerne gjennom deltakelse i selskapet. Man må ikke henge seg opp i at man må få til alt på egen hånd, men man må heller ikke være for naiv, sier Anders Næss. Å være gründer er først og fremst å leve i spenning. Hver dag har jeg lurt på hvordan det går med fisken i de lukkede merdene. Da er det ekstra morsomt å se at de teoriene man hadde fungerte selv om ikke alt ble helt likt i virkeligheten. Har du sett det nye Naturviternotatet? Der kan du lese om rammevilkår for innovasjon og verdiskaping og hva Naturviterne mener kreves i næringer som landbruk, skogbruk, biomarin industri og Life Science. Heftet er nummer fem i rekken av politikknotater som forteller hva Naturviterne står for. De tidligere heftene handler om Matproduksjon, Energi, Folkehelse og Klima. Heftene kan du lese på nettet eller bestille fra Naturviterne. Veldig ofte blir de økonomiske og sosiale delene av bærekraftbegrepet glemt. De er likevel noen av de viktigste elementer for å få biologisk bærekraft over tid. Næringer basert på bærekraftig ressursutnyttelse, kretsløpstankegang og fornybar energi vil bli langt mer viktige i årene som kommer. Dette er knapphetsgoder vi må forvalte med større kompetanse i fremtiden, sier Finn Roar Bruun, leder i Naturviterne. Naturviterne mener: Myndighetene må sikre stabile og forutsigbare rammer for innovasjon i etablerte selskaper og gründerbedrifter. Universitetene må legge større vekt på innovasjon og ny bruk av etablert kunnskap i undervisningen. Det må etableres incentiver som g jør det attraktivt for private investorer å gå inn med kapital i gründerbedriftenes fase mellom oppstart og kommersiell lønnsomhet. naturviteren 17
/ juristen svarer rett & plikt Som medlem av Naturviterne får du juridisk rådgivning og bistand i alle arbeidslivsspørsmål. Som medlem får du også inntil to timers gratis bistand av advokatfirmaet Legalis i saker som ikke angår arbeidsforholdet. Krav på fast stilling? Spørsmål: Jeg har vært ansatt i vikariat sammenhengende i et år og ni måneder i 20 % stilling i kommunesektoren. Kan jeg kreve fast stilling? Hva er mine rettigheter? Vikariatet skal også bli forlenget med seks måneder, så da er vikariatet snart over to år. Jeg jobber i 80 % stilling på en annen arbeidsplass. Svar: Bruken av midlertidige ansettelser er regulert i arbeidsmiljøloven 14-9 for privat og kommunal sektor, og tjenestemannsloven 3 for statlig. Reglene er noenlunde like. Selv om hovedregelen er at man skal ansettes fast, kan arbeidsgiver, dersom det foreligger arbeid av midlertidig karakter, benytte seg av midlertidige ansettelsesavtaler, eksempelvis vikariat. Det fremgår ikke av lovverket hvor lenge et vikariat kan vare. Det går vanligvis ut ved det avtalte tidsrommets utløp. Det gjelder en maksimumsgrense på fire år. Foreligger en situasjon slik beskrevet i 14-9, kan du måtte gå i vikariater i inntil fire år sammenhengende. Først da har du krav på fast ansettelse. Arbeidsgiver kan imidlertid ikke benytte vikariater for å dekke opp et konstant behov for arbeidskraft. Vi anbefaler deg å ha en dialog med arbeidsgiver, hvor du fremmer ditt ønske om fast stilling, eventuelt alternative jobbmuligheter. Foto: torbjørn hundere Grete Nielsen juridisk rådgiver i naturviterne Grete Nielsen er juridisk rådgiver i Naturviternes sekretariat, med spesialfag i individuell arbeidsrett. Hun arbeider med alle former for juridisk rådgivning til medlemmene innen arbeidsrett. I tillegg har hun ansvaret for lønns- og tariffspørsmål for Naturviternes medlemmer i privat sektor. Grete har tidligere jobbet som rådgiver i Helseavdelingen hos Fylkesmannen i Oslo og Akershus og som førstekonsulent i Norsk Pasientskadeerstatning (NPE). I tillegg har hun jobbet med juridisk rådgivning på frivillig basis for Kreftforeningen og JURK (Juridisk rådgivning for kvinner). Har du spørsmål til juristen? Ta kontakt med Grete på e-post: gkn@naturviterne.no Se mer om jurdisk bistand og kontaktinfo til Legalis på nettsiden vår: www.naturviterne.no Bistand i mulig oppsigelsessak? Spørsmål: Jeg har gjort en del feil i min faste jobb i privat virksomhet, og er redd for å bli sagt opp. Ledelsen har tidligere gitt meg en skriftlig advarsel i forhold til påpekte feil uten at jeg har klart å ta tak i situasjonen. I tillegg har jeg blitt sykmeldt. Hva er mine rettigheter, og hva kan jeg få hjelp til? Svar: Som medlem hos oss får du juridisk bistand i en slik situasjon. Det vi først gjør er å kartlegge hva som har skjedd i ditt arbeidsforhold. Informasjon får vi fra deg, arbeidsgiver og tillitsvalgt lokalt. Det kan være hensiktsmessig å innkalle til et dialogmøte for å finne ut hvor partene står i forhold til hverandre. Som fast ansatt har du et sterkt stillingsvern etter arbeidsmiljøloven 15-7, men arbeidsgiver har adgang til å si deg opp dersom du ikke oppfyller dine forpliktelser etter arbeidskontrakten («saklig begrunnet i arbeidstakers forhold»). Man foretar i praksis en rimelighetsvurdering av situasjonen, og det er ofte slik at begge parter må ta sin del av skylden. Etter dette vurderer vi hvor saken står. Kan situasjonen avhjelpes slik at arbeidsforholdet fortsetter? Eller fungerer ikke arbeidsforholdet, tross forsøk, slik at det bør avsluttes? I så fall jobber vi for å få til en sluttavtale til beste for begge parter. 18 naturviteren
meninger / Pelsdyrnæringen er den bare feil? Foto: christine kristofersen BORGHILD HILLESTAD stipendiat på umb og tillitsvalgt i naturviterne «Vi liker å spise kjøtt og fisk i Norge. Dette resulterer i store mengder avfall ved slakt av dyrene. Pelsdyrene utnytter disse avfallsressursene, og bidrar til å fjerne et miljøproblem vi ellers ville hatt.» Det er fantastisk at folk bryr seg om dyrevelferd. Et slikt engasjement får næringene til å holde seg fokusert på et viktig tema som ellers fort kunne druknet i en økonomisk vektor. Pelsdyrnæringen får spesielt mye negativ omtale grunnet dyrevelferd. Det er avdekket tilfeller der eksempelvis et individ har bitt av sin egen fot eller liknende. Dette er selvsagt ikke bra, og om slike tilfeller forekommer i en besetning bør bonden g jøre de tiltakene som er nødvendig for å forebygge dette, samt avlive individet. Men faktum er at det ikke finnes noen annen husdyrnæring i landet som har større fokus på dyrevelferd enn pelsdyrnæringen. Det er store kvalitetskontroller en bonde må g jennom for å få lov til å drive en pelsdyrbesetning. Leter man lenge nok finner man alltid avvik på dårlig dyrevelferd i en og annen pelsdyrbesetning, men det g jelder i alle husdyrnæringer. Tidligere i år ble det avdekket vanskjøtsel av en grisebesetning i Vestfold der 500 griser ble funnet enten sultet i hjel eller i en tilstand der beste utvei var avlivning. Denne hendelsen ble definert som en dyretragedie og en personlig tragedie. Rettssystemet gikk sin vante gang, og næringen gikk i seg selv for å se hvordan de kunne forandre på prosedyrer slik at dette ikke skulle skje ig jen. Men det var da ingen politikere som seriøst vurderte å forby næringen? Tenk om dette hadde skjedd med en bonde som drev med pelsdyroppdrett? Hvilke fordeler har man med opprettholdelse av pelsdyrnæringen i Norge? Vi liker å spise kjøtt og fisk i Norge. Dette resulterer i store mengder avfall ved slakt av dyrene. Pelsdyrene utnytter disse avfallsressursene, og bidrar til å fjerne et miljøproblem vi ellers ville hatt. Pelsen som produseres er et produkt som er naturlig, miljøvennlig og en fornybar ressurs. De syntetiske klærne som produseres i dag ender som et avfallsproblem i det materialistiske samfunnet vi lever i. Økonomisk er denne næringen en av de få nisjene i landbruket som g jør det bra sammenliknet med de andre husdyrnæringene. Hvorfor? Jo, de opererer på det internasjonale markedet, mens alle de andre næringene opererer nasjonalt. Pelsdyrproduksjon krever lite plass. Dette g jør at småbruk og gårder som er lite egnet til jordbruk likevel kan ha en mulighet til å overleve. Bøndene som driver pelsoppdrett passer godt på dyrene sine på samme måte som andre husdyrbønder. Og så lenge vi føler det etisk riktig å spise fisk eller kjøtt i Norge, ser jeg ikke hvorfor pelsdyrnæringen er en mindre etisk riktig næring enn noen av de andre husdyrproduksjonene i landet. Borghild har egen blogg: borghildhillestad.blogspot.no Foto: Norges pelsdyralslag Skriv til oss! Du er velkommen til å skrive inn til Naturviteren og si din ærlige mening om ting som opptar deg. Men skriv kort, helst ikke mer enn 2300 tegn inkludert mellomrom. Redaksjonen forbeholder seg retten til å forkorte innleggene. Send teksten din på epost til: naturviteren@gmail.com naturviteren 19
/ Nr. 3 2013 Norges første doktor på sår i naturen Astrid brekke skrindo (41) er biolog og sjefingeniør i Statens vegvesen Vegdirektoratet. Jeg bidrar til at Statens vegvesen tar hensyn til naturmangfoldet langs veiene våre, sier Brekke Skrindo. tekst og foto øyvind ødegård Hvorfor valgte du å ta doktorgrad på sår i naturen? Det er veldig positivt å reparere ødelagt natur. Men restaureringsøkoloigi er fremdeles relativt nytt i Norge. Mange land ligger foran oss på området. Hvorfor tror du din doktorgrad var den aller første vitenskapelige dokumentasjon i Norge på revegetering fra stedegen toppjord? Jeg tror folk var fornøyd slik det ble g jort før. Da pyntet man i stedet for å restaurere. Hvordan har det seg at du har valgt å jobbe i Statens vegvesen Vegdirektoratet? Jeg liker høyt arbeidspress og en fleksibel hverdag. Og så har jeg kort arbeidsvei, bare syv minutter på sykkel. Etter studiene i 1998 fant jeg en stipendiatstilling på Norges landbrukshøgskole. Den handlet om revegetering etter store naturinngrep. Det ble mitt første møte med Statens vegvesen. Jeg skrev en doktorgradsoppgave sammen med dem om naturlig revegetering langs Oslofjordforbindelsen, veiforbindelsen på Riksvei 23 g jennom Røyken, Hurum og Frogn kommuner. Den totale strekningen er 26,5 kilometer, inkludert seks tunneler og åtte broer. Etter ti år på UMB med forskning og undervisning søkte jeg på en stilling i Vegdirektoratet Miljøseksjonen. Der ble jeg ansatt som rekrutt, og kom med på rekrutteringsprogrammet. Ganske sært, etter en doktorgrad, og med det samarbeidet jeg hadde hatt. Men det var klokt. I løpet av to år lærte jeg etaten å kjenne. Hva pleier du å g jøre på jobben hver dag? Ingen dager er like. Før du kom fikk jeg en telefon fra våre folk om noe de hadde plantet som kanskje var en trussel mot naturmangfoldet. Da ga jeg faglige råd om hvordan de burde finne ut av problemet. Jeg har mange forsknings- og utviklingsoppgaver. Så har jeg naturfaglig rådgiving inn mot utbyggingsprosjekter, og drifts- og vedlikehold av de samme der jeg er med og skriver retningslinjer. I tillegg kommer direktoratsoppgaver i Statens vegvesen. Statens vegvesen er en kunnskapsetat. Det begynte med kunnskap om bruer og tunneler, men nå inkluderer det mye mer. Etaten har alltid samarbeidet med universiteter og høgskoler. Det er stor takhøyde, og viktig å ta hensyn til nye forskningsresultater. Men selv med gode intensjoner skjer det feil som går utover naturmangfoldet. Naturmangfoldloven fra 2009 økte fokuset på naturmangfold inn i vegprosjekter selv om det fremdeles er noe uklart hvor mange av grensene går. Fins det flere jobber i Norge som er akkurat som din? Nei! meg & mitt bakgrunn Astrid Brekke Skrindo (41) er biolog og sjefingeniør i Statens vegvesen Vegdirektoratet. Ansatt i 2008. Hun studerte biologi og botanisk økologi ved Universitetet i Oslo og tok Cand. Scient. i Oslo i 1997. Fra 1998-2005 var hun stipendiat ved Universitet for miljø- og biovitenskap (UMB) i Ås. 22. juni 2005 forsvarte hun sin Dr Scient.- avhandling: «Naturlig revegetering fra stedegen jord», og ble dermed Norges første doktor på sår i naturen. om astrid Astrid Skrindo er krevende og målrettet. Hun har særlig fokus på å få økologi inn i grøntanleggfaget. Kobling mellom biologi og gartnerfaget er hennes yndling. utfordring Tekniske inngrep er sammen med genetisk forurensing ansett for å være de største truslene mot vårt biologiske mangfold. Vite mer? Håndbok i økologisk restaurering (Forsvarsbygg 2010) E10 Lofoten fastlandsforbindelse (Statens vegvesen 2009) Restaurering av natur i Norge (NINA 2009) Restoration of damaged ecosystems in the Nordic countries (Norden 2012) 20 naturviteren