Screening MRSA Hvorfor og Hvordan skal vi gjøre det? Nå og i Fremtiden. HØSTKONFERANSEN MOLDE 2016 KJERSTI WIK LARSSEN

Like dokumenter
Påvisning av Penicillinresistens og Meticillinresistens hos Stafylokokker. AFA kurs November 2013 Kjersti Wik Larssen St.

Disposisjon. Resistens hos gule stafylokokker. Stafylokokker. S. aureus. S. aureus i blodkultur 2016(NORM)

Overvåkning av MRSA i Norge Hva gjøres og hva finner vi. Kjersti Wik Larssen Nasjonalt referanselaboratorium for MRSA St.

Methicillinresistens og glykopeptidresistens hos stafylokokker. Overlege Hege Enger MRSA referanselab St Olavs Hospital

Meticillinresistens og vankomycinresistens hos Stafylokokker Mekanisme og metoder for påvisning. Tromsøkurs Nov 2014 Kjersti Wik Larssen

LA-MRSA. Estimert at over 60% av kommende menneskepatogene bakterier stammer fra dyr. Cutler, Emerging Infect Dis 2010 NATURE VOL JULY 2013

MRSA og tuberkulose i allmenpraksis. Nidaroskongressen Kjersti Wik Larssen

ÅRSRAPPORT for fra. Nasjonalt referanselaboratorium for MRSA

Vankomycinresistente enterokokker VRE Epidemiologi/utbruddet på Haukeland Universitetssjukehus

VRE-utbrudd ved St.Olavs Hospital Vancomycinresistente enterokokker. Smittevern St. Olavs Hospital HF

MRSA. Antibiotikaresistens i husdyrbruket, Gardermoen mai 2015

Pasienter med multiresistente bakterier. Kristin Stenhaug Kilhus Smittevernoverlege Seksjon for pasientsikkerhet FoU-avdelingen Helse Bergen HF

Dyreassosiert MRSA. Nettundervisning 28 November Kjersti Wik Larssen St.Olavs Hospital

ÅRSRAPPORT for 2013 fra

Alvorlige resistensformer påvist hos bakterier fra norske produksjonsdyr

Klinisk emnekurs i laboratoriemedisin Karianne Wiger Gammelsrud, kst overlege, førsteamanuensis Avd. for mikrobiologi, OUS, Ullevål

SCREENING AV VRE OG ESBL

Stortingets president Stortinget 0026 OSLO

Hurtigtester for resistente bakterier et rimelig alternativ til basale smittevernrutiner?

Overvå kning åv resistente båkterier Årsrapport

MRSA i kroniske sår. Haakon Sjursen UiB 2009

Antibiotikaresistens og resistensmekanismer

«Multiresistente bakterier -en trussel for kommunen?»

HVORFOR KAN DET VÆRE VANSKELIG Å DETEKTERE VRE? HVORDAN SKAL VI GJØRE DET?

Antibiotikaresistens - forekomst, konsekvenser og utfordringer. Regionsmøte Helse Vest, mai 2019 Petter Elstrøm Folkehelseinstituttet

Pasientnær testing av infeksjonssykdommer

ESBL skal vi slutte å isolere? Forum for smittevern i helsetjenesten

Antibiotikabruk og mikrobielle økologiske effekter

Antibiotikaresistens Hva er det, og hvorfor angår det sykehjemmene?

Nøyaktig og presis? Er vi skikket til å utføre resistensbestemmelse? Årlig kvalitetskontroll av bioingeniører.

Utbrudd og utbruddsmelding i sykehjem. Fylkeskonferanse i Buskerud, april 2015 Emily MacDonald Rådgiver, Folkehelseinstituttet

ESBL. Anna Senske Lege Avdeling for smittevern og 27. april 2016

Basale smittevernrutiner holder! Andreas Radtke Overlege smittevern St.Olavs Hospital HF

MAKE MAKE Arkitekter AS Maridalsveien Oslo Tlf Org.nr

Håndtering av MRSA (meticillinresistente staphylococcus aureus) positiv pasient i sykehus, sykehjem og hjemmesykepleie

MRSA, ESBL og andre forkortelser - hva er situasjonen og hva gjør vi? Smitteverndagene 2017 Petter Elstrøm Folkehelseinstituttet

strategirapport Overvåkning av problembakterier i sykehus Hovedredaktør: Per Sandven Martin Steinbakk

Generell informasjon. Identifisering og verifisering av innsendte isolater

Diagnostiske utfordringer i deteksjon av ESBL A, ESBL M og ESBL CARBA

MRSA-spredning i Norge en epidemiologisk kartlegging

Den nye smittevernutfordringen Candida auris?

I denne utgaven av smittevernnytt kan du lese om MRSA

Epidemiologi og overvåking av ESBL. Temadag om ESBL, 26. november 2008 Bjørn G. Iversen, Overlege, Folkehelseinstituttet

Generell informasjon MRSA referansegruppe: Stammebank

Bakgrunnsinformasjon Identifisering og verifisering av innsendte isolater Detaljkarakterisering Resistensundersøkelser Stammebanketablering

MRSA referanselaboratorium 2008

Antibiotikaresistens. Peter Meyer Avd. for Blod- og kreftsykdommer Stavanger Universitetssykehus

Generell informasjon. Identifisering og verifisering av innsendte isolater

Clostridium difficile

Case desember 2011 MRSA. MRSA = Meticillin-resistent Staphylococcus aureus. Kvinnedagen 8. Mars GRATULERER!

Håndtering av multiresistente mikrober i sykehjem og hjemmetjenesten

AFA-kurs November OUS-Rikshospitalet

Gonoré. Diagnostikk terapi resistens. Overlege / professor Kåre Bergh. Avd for med.mikrobiologi / NTNU. Høstkonferansen 2015

Oppgave: MED3300-2_MIKROBIOLOGI_H18_ORD

Betalaktamasepåvisning

Risikostyring ved innføring av nye analyser

Hepatitt E infeksjon hos blodgivere

Kvalitetskontroll av resistensbestemmelse. Olav B. Natås Stavanger 2013

MRSA i kommunehelsetjenesten, utfordringer

Hurtigdiagnostikk ved luftveisinfeksjoner

HPV DNA og HPV mrna ved celleforandringer i cervix. Sveinung Sørbye Overlege, Klinisk Patologi Universitetssykehuset Nord-Norge

Prevalens av HAI og antibiotikabruk (NOIS-PIAH) - Hva er det og hvorfor er det så vanskelig å få alle med?

Intrahospital transport av smittepasienter. ESBL og litt MRSA Helsepersonell Pasienten Transport av pasienter som er isolert Film Finn 5 feil

Mikrobiologisk prøvetakning hva og hvordan

MRSA Utfordringer for norske helseinstitusjoner FIRM 24. august Børre Johnsen Leder Seksjon for smittvern NLSH HF

Oppsummering. Aktiviteter. nordiske MRSA-presentasjonene på samme plattform. Arbeidet blir videreført i kommende år inntil ferdigstillelse.

Antibiotikaresistens i husdyrproduksjonen med hovedvekt på MRSA og ESBL hva vet vi? Marianne Sunde 29. januar 2015

Luftveisinfeksjoner - PCR-basert diagnostikk. Anne-Marte Bakken Kran Overlege, førsteamanuensis Mikrobiologisk avd. UOS Ullevål

Håndtering av resistente bakterier, på sykehjem og i hjemmetjenesten. - MRSA, ESBL og VRE

VRE utbrudd. Egil Lingaas Avdeling for smittevern Oslo universitetssykehus

AFA-kurs November OUS-Rikshospitalet

Screening ESBL Hvorfor og hvordan skal vi gjøre det? Nå (og i fremtiden)

Oppsummering. Arbeidet blir videreført i kommende år inntil ferdigstillelse.

Clostridium difficile - diagnostikk og epidemiologi i Norge

RESISTENSPROBLEMATIKK. Pål A. Jenum. september 2015

Hvorfor kan VRE være vanskelig å detektere i laboratoriet?

Resistensrapport for Sykehuset Innlandet 2017

ESBL hvem skal isoleres? Smitteverndagen Diakonhjemmet Silje B. Jørgensen smittevernoverlege

Infeksjoner og fatigue. Nina Langeland Infeksjonsseksjonen Haukeland Universitetssykehus og Universitetet i Bergen

Diagnostiske tester. Friskere Geiter Gardermoen, 21. november Petter Hopp Seksjon for epidemiologi

Håndtering av resistente bakterier, på sykehjem. - MRSA, ESBL og VRE

Utfordringer i en hemodialyseavdeling

Har vi resistensproblemer i medisinsk mykologi i Norge?

GONORÉ OG SYFILIS I NORGE 2014

Håndtering av resistente bakterier i almenpraksis. Torgun Wæhre Infeksjonsmedisinsk avdeling OUS Ullevål

PCR-analyser i rutinediagnostikken Pål A. Jenum

CLOSTRIDIUM DIFFICILE OG SMITTEVERN

Håndtering av ESBL i sykehjem. Tore W Steen

Smittevern og infeksjonskontroll

Problemmikrober - håndtering i primærhelsetjenesten. Petter Elstrøm Avdeling for infeksjonsovervåking Nasjonalt folkehelseinstitutt

NASJONALE ANBEFALINGER STAPHYLOCOCCUS AUREUS (MRSA) FOR Å FOREBYGGE INFEKSJONER MED METICILLINRESISTENTE I SYKEHUS OG SYKEHJEM

Infeksjoner i sykehjem

MRSA/ ESBL/VRE - Håndtering i kommunale helseinstitusjoner nasjonale anbefalinger

TUBERKULOSE OG FORHÅNDSREGLER FOREBYGGING VED VAKSINASJON. Marianne Breunig Fornes Smitteverndag 2019, Haugesund Kommune

CF-mikrober og resistens. Karianne Wiger Gammelsrud LIS: Mikrobiologisk avd, OUS, Rikshospitalet

ANTIBIOTIKABRUK I SYKEHUS. Torunn Nygård Smittevernlege NLSH

Helsetjenesteassosierte infeksjoner (HAI) og overvåking av antibiotikabruk på sykehjem

Kap.2 Sentrale begreper og definisjoner 1

Meldingspliktige resistente bakterier og C. difficile

Oppsummering. Kontaktinformasjon. Trond Jacobsen Klinikksjef Laboratoriemedisinsk klinikk Telefon: E-post:

Transkript:

Screening MRSA Hvorfor og Hvordan skal vi gjøre det? Nå og i Fremtiden. HØSTKONFERANSEN MOLDE 2016 KJERSTI WIK LARSSEN

Innhold Hva er MRSA Hvorfor bry seg om MRSA Hvordan screene for MRSA Hvem Valg av metode Utvalgte «problemkasus». MRSA screening i fremtiden

S.aureus Fleksibel patogen Assosiert med signifikant morbiditet og mortalitet 80% dødelighet ved S.aureus blodbaneinfeksjon før antibiotika Kan gi infeksjoner i de fleste organer Angriper friske og immunsvekkede Vanligste agens ved postoperative sårinfeksjoner Nest vanligste årsak til bakteriemi i Norge Kolonisering vanlig (nese, hals, perineum) 20% permanente bærere 30% intermitterende bærere 50% aldri bærere Ammerlaan HSM, CID 2009

Hva er MRSA Meticillin Resistent Staphylococcus Aureus Gen som koder for et endret penicillinbindende protein: PBP2a/PBP2c PBP2a har lav affinitet for betalaktamantibiotika Celleveggsyntensen fortsetter Gir resistens mot alle betalaktamantibiotika Unntak: Anti-MRSA Cefalosporiner (Ceftarolin, Ceftobiprol) Pinho MG et al. PNAS 2001;98:10886-10891

Hva er MRSA Genet som koder for PBP2a/2c, meca eller mecc, sitter i en kromosomkassett :SCCmec. XI ulike typer. SCCmec kan inneholde andre resistensgener Eg makrolider, klindamycin, TMS, tetracycliner, ciprofloxacin. Hiramatsu K et al. Infect Chemother. 2013 Jun; 45(2): 117 136.

Hvorfor bry seg Økende MRSA fører til: Økt sykelighet Økt dødelighet Økte kostnader De antibiotika en kan velge er dyrere/ mindre effektive Senere igangsatt korrekt behandling (empirisk behandling tar ikke høyde for MRSA) Mortalitet ved MRSA i blodbaneinfeksjon: 30%-65% I USA: MRSA infeksjon forårsaker fler dødsfall årlig enn HIV, hepatitt, influensa og TBC til sammen (Stryjewski et al CID 2014)

MRSA i Verden Stor variasjon i forekomst De fleste land /regioner med rater >20% Europa: fra ca 1->50% Enkelte land/ regioner med rater >80% Overvåkning varierer Genotyping mangelfull Flere land i Europa har snudd MRSA trenden de siste årene Stefani S et al. Int J Antimicrob Agents 2012;39.273-282

MRSA i Norge Målsetning: Unngå at MRSA blir endemisk i Norske helseinstitusjoner Nominativt meldepliktig sykdom til MSIS Infeksjon fra 1995 Bærerskap/kolonisering fra 2005 Lovverk: Smittevernlov Allmenfarlig smittsom sykdom MRSA Veilder

MRSA i Norge 2005: 458 tilfeller 2015:2235 tilfeller Andel invasive infeksjoner stabilt lav trass økning i MRSA Mest økning i samfunnservervet MRSA Mest økning grunnet import/reise

Påvisning av meticillinresistens Silemetode Resistensovervåkning Kliniske S.aureus stammer Screeningmetode Ved oppklaring av utbrudd Forhåndsundersøkelse i henhold til MRSA veielederen Metodedokument under utforming

Silemetode Cefoxitin 30 µg på Mueller Hinton agar S.aureus S 22mm R < 22 millimeter Cefoxitin induserer meca/c genet mer effektivt enn oxacillin Svært pålitelig screeningmetode for S.aureus OBS-vær sikker på identitet!

MRSA screening Ingen metode er tilstrekkelig dersom prøver ikke blir tatt. På indikasjon (MRSA veileder) Glemmes Forskjeller i andel MRSA infeksjon/ bærerskap som meldes MSIS fra ulike fylker. Ulik politikk? Er indikasjon rett? Mange påvises tilfeldig. Men fortsatt lav andel MRSA på sykehus. Politikk fungerer. Prøvene må tas ordentlig, merkes og forsendes optimalt. Ingen metode finner alle MRSA Kompromiss

Prøvelokaliteter Økt antall prøvelokaliteter øker sensitiviteten Viktigere enn type screeningmetode! Nese, hals, perineum beste kombinasjon med 3 lokaliteter Mange publikasjoner er uten hals/ perineum Senn et al 2012, Wassenberg et al 2011, Coello et al 1994. Senn et al. CMI 2012;18:E31-E33.

MRSA screening Mange muligheter (og publikasjoner.) Dyrknings- eller gendeteksjons-basert Utfordringer: Få kolonier MRSA Blandet flora inklusive meticillinresistente KNS Vanskelig å sammenlikne studier Ulikt utvalg medier/prøvelokaliteter/pcr teknikker/eventuell anrikning i forkant. Store sprik i sensitivitet mellom studier Ulike genotyper i ulike geografiske lokaliteter. Noen land / sentre har høy klonalitet blant sine MRSA stammer. Ingen entydig beste metode/gullstandard

Dyrkningsbaserte metoder Konvensjonelle medier (blod, sjokolade) Selektive medier Antibiotika Cefoxitin induserer meca > Oxacillin Vekstmodifikasjon Nacl Fargeindikatorer Chromogener Anrikningsbuljong Mange muligheter for sammensetning Fenolrød-mannitol-buljong med salt, cefoxitin og aztreonam (Wertheim et al, JCM 2001) Trypton soya buljong med salt, cefoxitin og aztreonam (Böcher et al, JCM 2008)

Kromogene medier Kromogene medier Resultat etter 18-24t Lett å lese De fleste positive e 24t 48 t øker sensitiviteten, men spesifisiteten faller Negativt svar først etter 48t Anrikningsbuljong Anrikningsbuljong over natt før utsæd på faste medier øker MRSA isolering med 7-40% sammenliknet med diverse agarer Særlig for halsprøver Tidstap

Direkte påvisning (PCR) Separat deteksjon av meca (mecc og S.aureus spesifikt gen. Utfordring blandingskulturer med meca hos KNS. Kombinert deteksjon av SCCmec og orfx (MREJ) Falske positive: Noen meca positive KNS kan gi signal tilsvarende orfx MSSA som har SCCmec der meca er tapt Falske negative: Stor diversitet i orfx-sccmec junction (J3 regionen/mrej) gir fare for falske negative og behov for stadig oppgradering av PCR. Enkelte genotyper vanskelige på enkelte assay, ofte ikke mecc Kombinert orfx-sccmec + meca/mecc Begrenser mulighet for falske positive (meca dropouts)

Generelt Falske positive: Amplicon eller prøve kontaminering Falske negative: For lite DNA i prøven, hvilke MREJ omfattes? Ofte godkjent kun for bruk på neseprøver Ofte dårligere sensitivitet/ spesifisitet andre lokaliteter Dårligere enn dyrkning på halsprøver (Blanc, Senn, Wassenberg) En del MRSA stammer gir hyppigere kolonisering ekstranasalt (kun hals og/ eller perineum) Pooling av prøver kan senke sensitiviteten Per i dag XI ulike SCCmec og ca 20 ulike MREJ typer.

Et utvalg direkte MRSA PCR (SCREENING) MRSA-PCR Target Sens% Spes% Xpert MRSA (Cepheid) orfx-sccmec (I-IV, IVa,V) 69-100 72-98 Xpert SA Nasal Complete (MRSA/SA) orfx-sccmec, meca, spa 97 100 Xpert MRSA NxG (3d gen) orfx-sccmec (I-XI), meca, mecc 95 100 BD Max MRSA (=IDI MRSA) MREJ (I-V + VII) 83-100 65-99 BD Max StaphSR (MRSA/MSSA) MREJ (i,ii,iii,iv,v,vi,vii,ix,xiii,xiv,xii), meca, mecc,nuc 94 97 BD Max MRSAXT MREJ(i,ii,iii,iv,v,vi,vii,ix,xiii,xiv,xii), meca, mecc 87-94 97-99 NucliSENS EasyQ MRSA (BIOMERIEUX) MREJ (i, ii, iii, iv, v, vii and xii) 96 97 LightCycler MRSA advanced(roche) orfx-sccmecsccmec (RE type 2, 3 og 7). 76 99 Cobas MRSA/SA (Roche) MREJ (SCCmec I, II, III, IV, V, VI, VIII) 93 98 Store sprik i sens/ spes mellom studier. Andre tall er mulig å finne. Eksempler vist her. MREJ= overgang S.aureus kromosom (orfx) og SCCmec. Ikke nødvendigvis samsvar mellom firmas benevnelser.

Tips direkte MRSA PCR Stadig nye leverandører eller bedrede versjoner/ generasjoner Tenk: Hva skal utstyr brukes til og i hvilke situasjoner (kun MRSA/MSSA eller også andre analyser. Fleksibilitet? Tenk: Pris. MRSA screening er ofte ikke ØHJ (mye poliklinisk eller rutinescreening av avdeling/ansatte,- kan vente på dyrkning) Sjekk: Target. Hvilke SCCmec og meca/c gener tar PCR. Informer: Enighet.Ledelsen og smittevern må vite om og forstå screeningstrategier styrker/ svakheter. Kostnad/ nytte i ulike situasjoner.

Kostnad/nytte? Ikke mindre MRSA transmisjon eller hud/bløtdelsinfeksjoner i sykehus ved PCR screening (Tacconelli et al, Lancet Infect Dis 2009). Viktigere med multiple prøvelokaliteter enn PCR baserte metoder Isoleringskapasitet og kostnader? Vanskelig å sammenlikne studier Ulik MRSA insidens Ulike screening strategier Ulike fasiliteter Ulik MRSA politikk (og ESBL/VRE politikk) Noen mener PCR baserte metoder er mest lønnsomt, andre mener anrikningsbuljong og dyrkning er mest kostnadseffektivt.

Eksempel 1 Pasient med MRSA i sårsekret. Screeningprøver fra sår, nese, hals, rectum på Brilliance MRSA agar: alle negative Ny dyrkning fra sår: S.aureus, Cefoxitin R Spatype MRSA t022 Vokser på ChromID MRSA

Eksempel 1: Manglende vekst på Chromagar Det er velkjent at ulike spatyper kan trives i ulik grad på ulike kromogene agarer. De fleste agarer fungerer godt Før en større screening på sykehus eller sykehjem bør man sjekke at stammen det skal screenes etter vokser på avdelingens kromagar. Om ikke må man skaffe et alternativ den vokser på.

Eksempel 2 Cefoxitin R meca positiv, nuc negativ. Gå tilbake til primærskål. Sjekk ID. Slide positiv Maldi TOF: Staphlococcus aureus score2,3. Spa PCR positiv Alternativ nuc PCR positiv

Disse spa-typene er neg. for spa, NUC og sa442 primere som vanligvis brukes i rutinen. Vi har alt. primere for spa og NUC. t6188, t6947, t6675 Eksempel 2:Avvik i primerregioner Enkelte stammer har avvik i primerregionen til nuc. Kan skje også ved andre S.aureus spesifikke gener som SA442 eller spa genet. Sjekk identitet med alternativ metode og/ eller alternative primersett. Stammer det er velkjent at kan ha avvik i primerregioner spa:t6675, t 6947, t6188 nuc: t6675, t12708, t6947, t9791, t8010 SA4442: t6675, t12708, t6947, t9791, t189 Referanselab har konvensjonelle + alternative primtersett for nuc og spa PCR samt tilgang til tuf PCR med smeltepunktsanalyse. Også alternative primersett for meca (hhv konvensjonell og realt time PCR)

Eksempel 3 Pasient overflyttet fra sykehus i Hellas til din intensivavdeling. På grunn av få smitteisolat gjøres MRSA-PCR med GeneXpert Xpert SA nasal Complete PCR er negativ fra nese, hals og perineum. Smitteregime oppheves To dager etterpå vokser S.aureus i trachealaspirat. Resistenstesting viser Cefoxitin R, og MRSA bekreftes med meca/nuc PCR. Genotyping: MRSA spa t688

Eksempel 3: Falsk negativ direkte PCR OBS enkelte genotyper detekteres ikke Hvilke SCCmec er inkludert (I-VI, eller I-XI) meca og mecc? Pos meca/c PCR og neg SCCmec/orfX indikerer MRSE, men falsk negativ test mulig om endringer i SCC/orfX regionen. OBS pooling av prøver kan senke sensitiviteten OBS halsbærerskap er kjent å kunne være vanskelig å påvise med PCR OBS hos høyrisikopasienter bør man ikke oppheve isolering på bakgrunn av en negativ MRSA PCR MRSA dyrkning var avglemt initialt. Dette skal alltid gjøres parallellet som MRSA PCR for å fange opp falske negative PCR og for å kunne genotype og resistensteste stammen

Sjekkliste

Konklusjon I Gunstig MRSA situasjon i Norge Ingen entydig beste metode for screening Egne beregninger over kostnad/nytte ved ulike screeningstrategier er fornuftig Ca 60% av screeningprøvene er fra KHT Tidsfaktor mindre viktig Ca 30-35% av MRSA påvises ved aerob dyrkning Fanges ikke opp av dagens screeningrutiner

Konklusjon II Dyrkningsbaserte metoder på kromogene medier er hyppigst brukt og rimelig Anrikning i selektiv buljong over natt øker sensitiviteten og bør gjøres av flere laboratorier. (+ primær utsæd?) OBS forskjell mellom kromagarer. PCR gir raskt svar og har høy NPV Samtidig dyrkning nødvendig: Av negative for å finne stammer som ikke fanges opp Av positive for konfirmasjon og resistenstesting Rutiner for håndtering av falske positive PCR Skummelt på høyrisikopasienter

Fremtidsperspektiver Nye screeningmetoder? (WGS, microbiota?) Lang vei å gå før kan implementeres i rutine. MRSA screeningsrutinene svikter delvis nå Økt fokus på risikoavdelinger vil bli nødvendig Nyfødt Intensiv Overvåkning Justere kriteriene for risikobasert screening Dyreassosiert MRSA(LA-MRSA)? MRSA veileder behøver oppdatering