Skoleutviklingsrapport 2013 Tema: Dannelse II Allmenndanning og folkeopplysning På hvilken måte kan vi sørge for at dannelsebegrepet hvert år blir aktualisert og bearbeidet blant elever og personalet på skolen? 0
Innhold Forord... 2 Mål og verdier... 3 Formål... 3 Verdigrunnlag... 3 Oppfølging av tidligere års utviklingsprosjekter... 4 Tema 2011 / 2012: Dannelse... 4 Tema 2010 / 2011: Internatet som læringsarena... 5 Tema 2009 / 2010: Skoleturene... 6 Prosedyrer for skoleutvikling 2012 / 2013... 7 Rammefaktorer... 8 Metoder og undersøkelser... 8 Teamenes tanker om dannelsesmålene på de ulike linjene... 9 Bil og motor... 9 Musikk... 9 Barn og Ungdom... 9 Data Media... 9 Fotball... 9 = Norway... 10 Globalt fokus... 10 Helse og Velvære... 10 Turgruppenes tanker om dannelsesmålene på de ulike felles skoleturene... 10 Hovden / Oslo... 10 Kenya... 11 Ecuador... 12 Budapest... 12 Skoleutviklingsutvalgets refleksjoner rundt arbeidet... 13 Sammenfatning, drøfting og kvalitetssikring... 14 1
Forord Etter fjorårets skoleutviklingsprosjekt med dannelse som tema, skjønte vi at dette var et tema som vi ikke kunne gjøre oss ferdige med på et år. Det var mer enn nok kraft i begrepet dannelse til at vi forstod at dette måtte vi sørge for ble bedre implementert i hverdagen på Folkehøgskolen Sørlandet. Vi opplever at kunnskap om dannelse er god bagasje å ha med seg videre i livet. Folkehøgskolen Sørlandet er en flott arena for bearbeidelse av temaet. Derfor ville vi i løpet av dette året prøve å sørge for å legge til rette for rutiner som gjør at samtlige elevkull fremover får med seg meningsfulle refleksjoner og opplevelser rundt temaet dannelse. Elevene skiftes ut hvert år. Opplevelsene fra året tas med elevene og spres rundt omkring i det ganske land. Det er ikke tvil om at det i seg selv har en stor verdi. Men dette året er nok de ansatte på skolen kommet litt ekstra i fokus når det kommer til skoleutviklingsprosjektet. Personalet er stabilt. Det betyr at rutiner og kunnskap som tilegnes av personalet vil komme skolen til gode, også til høsten. Og i årene som kommer. Temaet dannelse følger med oss hver dag fordi vi daglig omgås andre mennesker. Bevisstgjøringen lærerne har fått gjennom arbeid med temaet dannelse over to år har åpnet øynene våre for hvor stor del av hverdagen som dreier seg om dannelse. Elevene har i løpet av året, på et mer eller mindre bevisst plan, definert og formet sin måte å omgås venner, medelever og ansatte på. For mange elever har konflikter, vennskap, skoleturer, skoletimer og livet på internatet vært noen av arenaene som naturlig har måttet forme dem. Dannelsesprosesser har naturlig kommet i fokus. Birkeland, mai 2013 Anne Kristiansen Gunnar Birkeland Solbjørg Nevestad Sven Tommy Nordhagen 2
Mål og verdier Formål Fra 1 i Lov om folkehøyskoler av 01.01.03: Folkehøyskolens formål er å fremme allmenndanning og folkeopplysning. Fra 2 i grunnregler for Folkehøgskolen Sørlandet, sist revidert 15. Mai 2009: Formålet med Folkehøgskolen Sørlandet er å gi unge undervisning på et så høyt nivå som mulig å drive folkeopplysning og allmenndanning i kristen ånd. Skolen skal vektlegge helhet og kvalitet i læring og opplevelsene for elevene, slik at de erfarer personlig vekst og utvikling i forhold til samfunn, arbeidsliv og videre studier. Skolen skal ha som målsetting å vekke og nære et personlig kristenliv hos elevene og hjelpe dem til å leve etter Guds ord. Verdigrunnlag Fra skolens verdidokument: Alle ansatte ved Folkehøgskolen Sørlandet må være seg bevisst den rollemodellfunksjonen de har overfor elevene som til en hver tid oppholder seg ved skolen. Enhver form for grenseoverskridende atferd overfor en elev eller en ansatt er å krenke et medmenneske og skal ikke forekomme. Ansatte forventes å leve et liv som er forenlig med kristen etikk slik det kommer til uttrykk i eiernes verdidokument. Innenfor en tydelig kristen ramme søker Folkehøgskolen Sørlandet å hevde og fremme mangfold, samhold, kjærlighet og respekt. Disse verdiene skal prege den daglige virksomheten ved skolen. Skolens personale forplikter seg på å la disse verdier styre vår atferd og våre valg, i møte med elever, andre brukere og hverandre, innenfor hele den læringsarenaen skolen skal være. Folkehøgskolen Sørlandet har VI ENGASJERER MENNESKER som visjon og AKTIV og GLOBAL som profil. Dette forplikter oss til å innestå for et læringsprogram som utfordrer elevene og legger til rette for kunnskap og opplevelser som skaper aktive, bevisste og deltakende mennesker i den verden vi lever i. Alle ansatte ved Folkehøgskolen Sørlandet har ansvar for å finne anledning til å oppdatere seg innenfor de felt man har særlig ansvar for, både på skole- og internatsiden. Styret har ansvar for å se til at rammebetingelsene for en slik oppdatering er til stede. Undervisnings- og internatsektoren utgjør sammen en basis for elevenes utviklingsmuligheter og for deres opplevelse av trivsel, trygghet og tilhørighet. 3
Oppfølging av tidligere års utviklingsprosjekter Folkehøgskoleslaget er hele tiden i utvikling. Ikke minst gjelder dette for områdene som tidligere års skoleutviklingsprosjekter har fokusert på. Et ledd i prosessen med å videreutvikle og forbedre arbeidet på skolen, er å sette av tid til å disse foregående temaene. I denne sammenheng vil vi redegjøre for hvilke endringer og fremtidige ønsker vi har for følgende 3 temaer: - Dannelse - Internatet som læringsarena - Skoleturene Tema 2011 / 2012: Dannelse Et kontinuerlig fokus på dannelse gjennom de siste to årene har gitt grobunn blant lærerne til å se hvor naturlig det er å fokusere på dannelse i skolehverdagen. Personalet ser mange muligheter for å ta opp relevante temaer som knyttes til dannelse. Områder som pedagogene ser for seg at kan få et større fokus i fremtiden er følgende: - Språkbruk. Vi opplever flere av elevene er grove og ufine i språket sitt, og tar lite eller ingen hensyn til medelever og personalet på skolen - Mobilbruk. Det er et økende problem i takt med utviklingen av sosiale medier at mobilen benyttes også i løpet av skolehverdagen. Spesielt i møtesalen under morgensamlinger og seminarer kan dette være et stort problem - Ta ansvar for egne handlinger. En del av elevene viser liten eller ingen evne til å ta imot kritikk. Det er viktig å lære seg å ta ansvar for det man har gjort, spesielt det å kunne stå til ansvar for ting som har fått negative konsekvenser for andre. - Spesialelever. Elever med behov for særskilt tilrettelegging kan være utfordrende å ha i klasserommet. Men det handler litt om fokuset man setter. Man kan også se på spesialelevene som ressurser i klassen som kan legge til rette for mange spennende læringssituasjoner. - Inkludering. Vi har gitt elevene en verdifull bagasje om vi i løpet av året klarer å styrke deres bevissthet rundt det å inkludere andre. Mulighetene for dette er store på en folkehøgskole. Ikke minst byr mange muligheter seg i møtet med andre elever på internasjonal linje. - Engasjement. Vi setter stor pris på elever som deltar aktivt i skolehverdagen. For de elevene som sitter på sidelinjen og melder seg ut, kan det være en stor gevinst i å lære å involvere seg i det som skjer på skolen. - I møtet med andre kulturer. Dette skjer i flere sammenhenger på skolen. Det skjer på skolens område i møtet med utenlandske elever, og det skjer på skoleturene til utlandet. Å behandle fremmede kulturer med respekt handler om dannelse. Vi må lære å forholde oss til andre væremåter, andre mattradisjoner og andre verdier. Det er viktig å lære seg å behandle andre kulturer med respekt og verdighet. 4
Tema 2010 / 2011: Internatet som læringsarena I løpet av skoleåret har vi også i år foretatt en elevundersøkelse vedrørende internatlivet. Dette er en praksis som vi ønsker at skal etableres også for fremtidige år. Elevundersøkelsen skal gi grobunn for diskusjoner innad i internatgruppene. Elevene skal bruke dette som et verktøy for å kartlegge om det er noen behov for endringer. Undersøkelsen i seg selv fungerer også som en bevisstgjøring blant elevene som har som mål å forbedre ro, orden og trivsel på internatene. For internatleder på skolen kan også undersøkelsen gi et grunnlag for å sette fokus på problemområdene for elevene. Elevene er godt fornøyde med modellen hvor internatgruppene er elevstyrte, og ikke lærerstyrte. Slik som det fungerer nå vandrer lærerne som har timene rundt omkring til de ulike internatgruppene og setter av tid hvor dette er ønskelig og naturlig at skjer. I år har vi også jobbet mer med å tegne opp en rød tråd gjennom internatgruppetimene. Tema som kommer opp på seminarene, blir også jobbet med som tema på internatgruppene. Det knyttes også opp en link til linjelærerne som jobber blant annet med forventningsbrev og hemmelig venn. En konsekvens av samtaler og diskusjoner innad i internatgruppene har vært et fokus på utfordringen med stjeling av andres mat. Spesielt gjelder dette den som står i kjøleskapene rundt omkring på internatstuene. Vi ser dermed behovet fra høsten av at elevene får i oppgave å etablere en rutine som fungerer for hver enkelt internatgruppe. Kanskje er løsningen lås på kjøleskapet? Uansett, dette er en viktig læringsarena for elevene hvor de blant annet kan få øvelse i å lære seg å bo tett innpå andre. Temaet internatliv ønsker vi også skal komme frem gjennom andre fora enn bare internatgruppene. Naturlige arenaer for samtale rundt internatet er rektors time, skolens time og under etikkundervisning i kristendomstimene. En viktig hendelse som fant sted på høstsemesteret 2012, var at vi fikk åpnet en nyoppusset fellesstue for elevene. Denne ligger sentralt og lett tilgjengelig rett ved siden av matsalen. Denne stua har helt klart fått konsekvenser for det sosiale livet på internatet. Vi har opplevd at stua har blitt flittig brukt, og blitt et naturlig samlingspunkt for mange av elevene. Et resultat av dette er at internatstuene rundt omkring på internatene blir mindre brukt. Men intensjonen vår med å åpne opp fellesstua har vi lykkes med, vi har etablert et større samlingsrom hvor det har vært naturlig at elevene Vår nye fellesstue har blitt et populært samlingssted for elevene. samles. En annen positiv effekt, er at elevene som ønsker å være våkne lenge, har en plass å være uten å forstyrre medelever som sover rundt omkring på internatene. Ettersom vi gjennomførte en elevundersøkelse noen uker før elevene sluttet på skolen, fikk vi kartlagt at elevene har en god opplevelse av internatuken. Internatleder også har fått frigjort mer ressurser til å fokusere på opplæring og igangsetting av elevene. Dette har lagt grunnlaget for et god og læringsrik opplevelse for elevene. Allikevel ser vi utfordringen med konsekvensene av at internatleder bruker mer tid på elevene som har internatuke: Det blir mindre tid til å sjekke elever som av ulike grunner gjentatte ganger ikke møter til undervisning. 5
Tema 2009 / 2010: Skoleturene Turinfotimene er i utvikling. Vi fortsetter med å utarbeide et konsept som både skal gi elevene relevant informasjon om selve turen og gi dem økt kunnskap og forståelse for de stedene og kulturene vi skal besøke. Dette er en utfordring. Kanskje spesielt på turen til Hovden og Oslo, samt Budapestturen. Kulturforskjellene mellom vår kultur mot for eksempel ungarsk og kenyansk kultur er ikke det samme. Men allikevel så handler det om å se de mulighetene som de enkelte turene byr på. Det som uansett er viktig, er å videreutvikle arbeidet som allerede er gjort, også med tanke på at eventuelle nye turansvarlige får innsyn i tidligere års innhold og prosjekter. Rapportene fra Hovden / Oslo turen er at pilen peker i riktig retning. Elevene har opplevd å fått servert et program som er innholdsrikt og kjekt å være med på. Med begrensede ressurser på denne turen, er det viktig å prioritere opplevelser for elevene. Fremfor å bruke pengene på bofasiliteter og transport, er det et forslag fra årets turgruppe å prioritere aktiviteter som gir elevene nye impulser. Og til disse opplevelsene hører det ofte med en økonomi. Hundespannkjøring er fortsatt populært og en flott opplevelse for elevene. Filosofien til skoleturen til Afrika har vært å hele tiden la turen være under utvikling. Målet er å fornye seg litt hvert år, og luke bort det som ikke fungerer optimalt. Etter en pause på et år fra besøk til MYSA-stiftelsen, var vi igjen tilbake til et kjent og kjært opplegg. HMS-arbeidet for turen er også forbedret. Det er blitt sjekket ut hvor sykehus med tilstrekkelig kvalitet og kompetanse er lokalisert i forhold til de ulike destinasjonene som besøkes i Kenya. I forhold til at det i en lengre periode har bare vært en lokal kenyaner med på turen, er det et løft at vi nå har inkludert to stykker. Dette er en kvalitetsøkning på flere måter: HMS-biten blir lettere å følge opp, samt arbeidstrykket på turleder reduseres. For andre gang reiste vi til Ecuador. Med litt mer erfaring i bagasjen, var det denne gangen enklere å vurdere de ulike turmulighetene som ble presentert for oss. Mange prosesser er allerede satt i gang for å også videre til neste år, tenke strategisk på hvilke opplevelser og erfaringer som vi ønsker å gi elevene på turen vår. Faktorer som veies opp mot hverandre er verdien på de ulike opplevelsene tatt i betrakning reisetiden. Mye reisetid gir mindre tid til andre typer opplevelser. Det er godt mulig noen destinasjoner til neste års Ecuadortur blir kuttet ut. Budapestturen er et attraktivt reisemål for elevene våre. Kombinasjonen økonomi og europeisk storbypuls slår godt an. For hvert år kan vi tegne noen trender for hvilke interesseområder de ulike elevene har. Utfordringen er å prøve å tilrettelegge slik at vi gir relevante opplevelser til elevene. En stor gruppe av elevene var denne gangen interessert i bil. Men selv vår ivrige og lokalkjente guide klarte ikke å finne arrangementer / steder som kunne passe denne bilglade gjengen. Man er i stor grad prisgitt Budapest by og hvilke kulturelle arrangementer som presenteres. I år var det en veldig flott danseforestilling som ble presentert, men det er ikke noe selvfølge at neste års danseforestilling blir like bra. 6
Prosedyrer for skoleutvikling 2012 / 2013 I planleggingsuken våren 2012 ble det bestemt fra samlet personale at vi også til neste år skulle gå videre med temaet dannelse. Det ble deretter naturlig at vi tok opp temaet dannelse i planuken høsten 2012, hvor et endelig vedtak ble gjort på viderføringen av temaet dannelse. Et klart mål som ble presisert etter plaukearbeidet var at lærerne skulle bli mer involvert i prosjektet. Utfordringen til skoleutviklingsgruppen var å finne ut i hvilken kontekst vi skulle jobbe videre med temaet. Det var i løpet av året flere arenaer som ble diskutert for mulig bearbeidelse av temaet dannelse: - Samtale med elevrådet - Dybdeintervjuer med elever - Oppgaver i pedagogisk forum - Samtaler med stipendiater - Arbeid i teamgrupper og turgrupper Etter hvert som prosjektet skred frem fant vi ut at det var sammen med lærerne vi i hovedsak skulle jobbe videre med temaet dannelse. - I tråd med tankene vi hadde etter planukearbeidet høsten 2012. Gjennom året har skoleutviklingsprosjektet blitt jobbet med på forskjellige måter: - Samtaler i rektors timer på onsdager - Arbeidsøkter på internatgruppene hvor temaet dannelse har blitt tatt opp - Arbeid under team-arbeidet blant lærerne - Arbeid blant de ulike skoleturgruppene (for fellesturene vi arrangerer i mars måned) o Dette arbeidet ble både elever og lærere som skulle være med på de ulike turene involvert i - Skoleutviklingsgruppen har hatt jevnlige møter gjennom året - Arbeid under planuken for lærerne våren 2013 Etter at skolen har forstått mer og mer av hvor viktig temaet dannelse er, ville vi ikke at fokuset på dannelse skulle legges bort når skoleutviklingsrapporten var levert. I den konteksten kom vi frem til følgende problemstilling: På hvilken måte kan vi sørge for at dannelsebegrepet hvert år blir aktualisert og bearbeidet blant elever og personalet på skolen? Skoleutviklingsutvalget har vært bestående av inspektør (leder av prosjektet), rektor, internatleder og PR-ansvarlig (sekretær). 7
Rammefaktorer Skoleåret 2012-2013 har bestått av cirka 120 elever fordelt på åtte ulike linjer. Hverdagen på en folkehøgkole organiseres på en måte som gjør at samhandling mellom medmennesker blir en viktig del av skolehverdagen. I disse spennende møtene mellom mennesker ligger alt til rette for et år med fokus på dannelse. I den sammenheng kan man ta tak i veldig mange forskjellige tematikker knyttet til dannelse. Men det som har fått stått ekstra i fokus i år, er linjene våre og de felles skoleturene vi arrangerer i mars. Livet på linja til den enkelte elev er en viktig bit av opplevelsen av et godt skoleår. Antallet linjetimer varierer fra linje til linje. Men timeplanmessig sett er det sammen med linjen sin at elevene benytter mest tid. Mellom 10 og 16 timer i uken er satt av til linjetimer. En naturlig konsekvens av dette er at det i løpet av et skoleår oppstår mange gode muligheter for samtaler og refleksjoner rundt temaet dannelse i linjetimene. Potensialet er enormt: Om det så er på bussturen til Tyskland, på barnehjemmet i Uganda eller i styrkerommet på skolen Opplevelser som elevene gjør legger på mange måter grunnlaget for samtaler og diskusjoner som man kan videreutvikle og vokse på. Våre felles skoleturer er en tradisjon vi stolt fører videre. Vi har 4 destinasjoner som velges ut fra elevenes interesser og økonomiske ressurser. Budapest, Hovden / Oslo, Kenya og Ecuador er turene vi arrangerer parallelt i mars måned. Elevene velger turer tidlig på høsten, og har gjennom året timeplanfestet tid til å forberede seg til turen. Relevant informasjon om alt fra pakking til forberedelse av hva som skal skje på turen, blir tatt opp. Elevene blir satt sammen i nye grupperinger, og skal sammen dele mange spennende og for noen, utfordrende opplevelser. I møtet med andre kulturer er det spesielt viktig å være bevisst på hvordan man kommuniserer gjennom språk og kroppsspråk. Potensialet for gode samtaler rundt temaet dannelse er også her store. Det pedagogiske personalet jobber tett sammen i løpet av et år. Mye av arbeidet skjer i arbeid i mindre grupper, som planlegger og gjennomfører aktiviteter i løpet av skoleåret. En arena for dette er teamene som lærerne blir delt inn i. Her planlegges arrangementer og diverse utflukter som er med i fellesopplegget på skolen. Noen utvalgte tirsdager har i løpet av året blitt satt av til denne type arbeid. Dessuten jobber også lærerne med de ulike felles skoleturene som ble beskrevet i forrige avsnitt. Det er lærerne som skal reise på tur, som får i ansvar å organisere den. Metoder og undersøkelser Det pedagogiske personalet har naturlig nok blitt involvert i arbeidet med dannelse dette året. Involveringen har skjedd på flere ulike nivåer. Under teamarbeidet har lærerne jobbet med å definere dannelsesmål for linjene sine. Lærerne har også gjennom turgruppene sine jobbet frem forslag til dannelsesmål som kan brukes i tilknytning til planlegging / gjennomføring av de enkelte felles studieturene. Skoleutviklingsgruppen, som i stor grad også involverer ledelsen på skolen, har også gjennom arbeidet blitt utfordret til å tenke gjennom strategier for å sørge for at dannelse hvert år blir aktualisert. 8
Teamenes tanker om dannelsesmålene på de ulike linjene Hver linje har mange muligheter for å kunne fokusere på dannelse gjennom skoleåret. Noe av bagasjen som vi ønsker å gi elevene etter et år på Folkehøgskolen Sørlandet er at de skal bli flinkere til å ta vare på seg selv, andre og omgivelsene rundt seg. Etter en brainstorming blant teamene på skolen har vi kommet et stykke på vei mot å etablere dannelsesmål på linjene. Dannelsesmål som er tenkt å være et utgangspunkt for linjelærerne og deres arbeid med dannelse på linjene i årene som kommer. Bil og motor - ikke gå i matsalen med kjeledressen på - renslighet - håndtering av lånt utstyr Musikk - ikke spill mens andre snakker - respekt for andres og skolens instrumenter og utstyr Barn og Ungdom - Respekt for hverandre - Respekt for andre mennesker - Empati - Respekt for øvrighetspersoner - Til å stole på - Ærlighet - Aktiv deltagelse - Kommunisere muntlig og skriftelig - Positiv holdning - Pålitelig For at alle elevene skal få en god opplevelse av verkstedet, er det viktig at elevene hjelper hverandre med å holde orden på verktøyet. Data Media - Sosialisering - Engasjere seg/ta aktiv del - Være bevisst på hvordan de bruker informasjon (f.eks bilder) - Hygiene - Orden - God døgnrytme - Stille opp - Aktiv og "våken" deltagelse - Punktlig Fotball - Fair play - Lagspiller på og utenfor banen - Rollemodell - Samhold - Spille hverandre god - Ta ansvar for min oppgave - Takle motgang - Takle medgang - Punktlig - Aktiv 9
= Norway - Lære å involvere seg i sosiale aktiviteter - Lære å respektere andres kultur - Lære seg å tilpasse seg en annen kultur - Lære seg å akseptere de norske mattradisjonene - Lære seg det norske språk og det norske kultur og samfunnsliv Globalt fokus - Lære å se at vi kan forstå verden på ulike måter - En bevisstgjøring på hvilke nye impulser som man kan endre seg etter, og hvilke man skal forkaste - Global medborger. Du har et ansvar ovenfor andre. Lære å se andre og tone ned de individualistiske strømningene i vesten. - Trening i å lytte til andre som har andre meninger - Lære å tørre å stå for sine meninger Helse og Velvære - Lære å sosialisere seg og ha omsorg for andre rundt seg. - Hindre klikke-kultur - Respekt for de ulikes forutsetninger for trening - Respekt for kropp og selvbilde For elevene på Globalt Fokus blir det mange sterke inntrykk i møtet med mennesker som lever et liv i sterk kontrast med norsk standard. Turgruppenes tanker om dannelsesmålene på de ulike felles skoleturene Våre felles studieturer som arrangeres i mars måned er et av høydepunktene for mange elever. Noen reiser ut i det store utland, og møter andre lukter, skikker, mat og verdier. Vi ønsker at studieturene skal gi elevene opplevelser som påvirker og flytter grenser og holdninger. På samtlige turer møtes utfordringer som gjør at mange av elevene blir presset ut av sine komfortsoner. Hvordan elevene takler disse utfordringene legger grunnlaget for en rekke interessante refleksjoner i for og etterkant av turene. På samme måte som man har begynt å jobbe med dannelsesmål for de ulike linjene har man også startet prosessen med å forme dannelsesmål for de ulike felles studieturene. Turgruppene jobbet med å formulere ulike dannelsesmål, og det viste seg å være mye interessant å jobbe videre med. Hovden / Oslo Et viktig anliggende for de som skal til Hovden og Oslo er å få oppleve og ta del i den norske natur og skikulturen. Det er viktig for elevene å kunne utvikle et mer positivt forhold til å delta i aktiviteter utenom deres egentlige interesseområder. Det er veldig typisk at denne turen velges av de internasjonale studentene. Noen av disse har aldri sett snø før. Opplevelsen av å være på høyfjellet med snø, preparerte løyper, langrenn og kakao gir minner for livet. Men vi ser også at blant norske elever så er erfaringer med ski på bena sterkt begrenset. Til tross for at Hovden har en såpass 10 Besøket på Nobels fredssenter oppleves som matnyttig for elevene
stor plass i turopplegget, velger elever uten interesse for skiaktiviteter denne turen. Noe av forklaringen ligger i økonomi, dette er den billigste turen. Dermed er det viktig for turens del å kunne gi så mange elever som mulig positive opplevelser med ulike skiaktiviteter. I Oslo har vi de siste årene besøkt fredssenteret. Norge har som fredsprisutdeler en unik mulighet til å verdsette og anerkjenne fredsskapende arbeid. Vi ønsker at elevene skal få kunnskap om Nobels fredssenter, historien og siste års fredsprisvinnere. Norge står i en unik posisjon til å sette kursen for hvilke trender som verdsettes som viktig fredsarbeid, og det er god allmenndanning for både norske og internasjonale elever å ha kunnskap om dette. Denne turen byr også på mange muligheter for å jobbe med dannelse innad i turgruppen. Siden turgruppen består av en god blanding av norske og internasjonale elever, er det viktig å utnytte potensialet som ligger i integrering mellom internasjonale og norske elever. Dannelse handler om å lære seg å vise respekt for andres meninger og kulturelle bakgrunn. For mange internasjonale elever er en langrennstur en annerledes og spennende opplevelse. Et viktig kunnskapsmål for turen er å lære seg å kle seg riktig etter værforbeholdene. Det er viktig å legge til rette for gode opplevelser med ski på bena. Å være komfortabelt kledd, ikke for varm og ikke for kald, er essensielt i forhold til å skape gode uteopplevelser. Det er slettes ikke noe automatikk i at alle nordmenn vet å kle seg heller ikke er dette å forventes fra de internasjonale elevene. Kenya For elevene som reiser til Kenya i to uker ønsker vi å øke bevisstheten rundt menneskenes ulike livsvilkår i Kenya og Norge. Dette er en tur med sterke kontraster til Norge. På mange måter. Mulighetene som ligger i spennet mellom Norge og Kenya ønsker vi å utnytte på flere måter. Vi ønsker at elevene skal: - etablere en årvåkenhet overfor det faktum av menneskers rammebetingelser er avgjørende for deres tilgang til menneskerettigheter. - vite at fattigdom kan være et hinder for adgang til goder som mennesker i den rike del av verden tar for gitt. - på den ene side tro på at ett menneskers holdninger og handlinger kan bety en stor forskjell for andre, og på den andre side forstå at samfunnsstrukturer kan måtte endres for å skape bedre livsvilkår for flere. - få styrket sin respekt og fascinasjon for naturen og dens mangfold. - gjøre seg noen tanker om hva som gir menneskene ekte glede i livet. Det er også en del kunnskapsmål som er naturlige å sette for denne turen. Blant annet er det flere begreper som vi ønsker at elevene skal kunne definere: - Infrastruktur - Rammebetingelser - Bruttonasjonalprodukt - Koloni / kolonimakt - Mikrofinans - De 5 store 11 Leoparden var et av mange dyr som ble observert på safari i Kenya dette året.
- Livsglede Dessuten ønsker vi at å opparbeide kunnskap tilknyttet de ulike prosjektene som vi besøker / støtter. De historiske linjene til Kenya er også interessant for elevene å lære noe om. Ecuador Turen til Ecuador innebærer et møte med en kultur som på mange måter er veldig ulik vår kultur. Det ligger mye nyttig i å la elevene få opplevelser av hva det vil si at andre mennesker har andre kulturer enn dem selv, og hva det innebærer i et møte mellom dem. Det er viktig at elevene forstår mer av hva ved deres egen kultur som kan virke fremmed, rart, morsomt eller provoserende for andre. Ved å reise og møte andre på deres hjemsted, blir man kanskje mer overbærende med kulturelle overtramp begått av utlendinger i Norge? Det er viktig å tenke gjennom på forhånd hvordan man møter korreksjon. I møte med andre kulturer kan man for eksempel bli bedt om å ta på seg skjorten når man går på stranden. Også når det gjelder Ecuador er det viktig å lære elevene om landet på forhånd og underveis. Ecuador er et spennende land som byr på mange inntrykk som skiller seg sterkt ut fra norsk geografi og kultur. Turen til Ecuador er satt sammen av mange ulike opplevelser. Gjengen som reiste til Ecuador erfarte at disse ulike delene som utgjorde Ecuadorturen kunne relateres til diskusjoner om dannelse og mangel på dannelse: - På flyet handler det om fokus på personlig hygiene, vise hensyn til menneskene rundt seg og å vise respekt for andre medpassasjerer - I møtet med ukjente matkulturer er det viktig å tørre å smake på maten som blir servert, og ikke tydelig vise avsky. - I møtet med andre mennesker handler det om å lytte, hilse, takke og ikke ta for stor plass. - I jungelen og på Galapagos handler det om å ta hensyn og ikke ødelegge naturen. Det er viktig å være forsiktig, tenke miljø og følge reglene som er etablert på området Selv om ønsket er stort om å komme tett innpå det unike dyrelivet i Ecuador, er det viktig å fremtre usjenerende og vise respekt Budapest Under turen til Budapest må også elevene forholde seg til mange mennesker disse møtene gir muligheter til refleksjoner blant elever og lærere tilknyttet temaet dannelse. På reisen - Reise seg for eldre folk på undergrunnen og på bussen - Ikke snike i køer - Respektere andre reisende ved å holde roen og oppføre seg - Ta ansvar for deg selv og vær fokusert på å følge turgruppen På besøk til severdigheter, opplevelsessteder og attraksjoner - Følge reglene som gjelder for de ulike stedene - Ta ekstra hensyn til barn - Hør på informasjonen som blir gitt 12
- Tenk etter hvordan din oppførsel oppleves for de menneskene som er rundt deg I møte med en annerledes matkultur - Smake på maten som blir servert - Takke for maten, gi komplementer dersom maten falt i ekstra god smak. - Husk å gi tips - Si takk når man får servert mat og drikke. - Henvende seg til servitørene på en fin måte. Skoleutviklingsutvalgets refleksjoner rundt arbeidet For vi som sitter i skoleutviklingsutvalget har det vært viktig å tenke langsiktig. Vi ønsker at skoleutviklingsprosjektene skal bære frukter for årene som kommer. Slik at arbeidet som har blitt lagt ned skoleåret 2012 2013 fortsatt er interessant og aktuelt for fremtidige elevkull. Etter to år med fokus på dannelse, kjennes det på mange måter ut som om vi fortsatt er i startgropen. Kanskje er det et godt tegn? Vi har erfart at ordet dannelse favner veldig mye veldig mye som passer godt inn i en hverdag på Folkehøgskolen Sørlandet. Det er høyaktuelt for oss i folkehøgskolenorge å bevisstgjøre den oppvoksende generasjon på hva dannelse er. Vi må bare bli oss bevisste på alle mulighetene som finnes. Elevene skiftes ut for hvert år. Det gjør ikke lærerne. Kunnskapen elevene har fått om dannelse gjennom skoleåret 2012-2013 vil de ta med seg og spre rundt omkring det ganske land. Men vi må også sørge for at kullene som kommer får ta del i kunnskap og erfaringer rundt temaet dannelse. Jo mer kunnskapsrike og erfaringsrike et samlet personalet på skolen er, jo mer utbytte tror vi at elevene vil få av et år på folkehøgskole. Derfor har lærerne sammen med skoleutviklingsutvalget stått i hovedfokus under arbeidet med dannelse dette året. Vi håper og tror at elevene i neste års elevkull vil få enda flere erfaringer med temaet dannelse, fordi personalet i større grad er seg bevisste om hvilke situasjoner, planlagte eller ikke planlagte, som kan gi mulighet for refleksjoner om dannelse. Om dette skjer med eller uten konteksten dannelse er ikke det viktigste, men at de gjennom skolehverdagen blir utfordret til å reflektere og tenke gjennom sine holdninger og væremåte i forhold til menneskene de møter. Vi erfarer at det å snakke med våre elever om hva som ligger i begrepet dannelse har den effekten at elevene blir seg mer bevisste om de verdier som preger deres holdninger og som former deres omgang med andre mennesker. På samme måte som drøftinger innad i personalet sannsynligvis gir den effekten at vi blir oss mer bevisst det modus hvor vi reflekterer rundt våre valg, verdier, prioriteringer og standpunkt slik at vår bevisstgjøring omkring dannelse vil kunne føre til at vi gjennom samtaler med elevene har en bedre erfaring om hva som fører til en større eller mindre grad av dannelse hos et menneske. Vi opplever fokuset på dannelse som skjerpende og vil være med på å bidra til å forbedre kvaliteten på tilbudet vårt. Elever som lærer å bedre fungere i et samspill med omgivelsene vil på mange måter oppleve dette som positivt. Dannelse er ikke et eksamensfag på skolen, elevenes utgangspunkt for erfaringer om dannelse kan på forhånd være sterkt begrenset. På dette grunnlaget tror vi at det er meningsfullt og nyttig å diskutere dannelse. Det kan gjelde alt fra diskusjoner om stjeling av mat på kjøkkenet til bruk av mobiltelefoner i undervisningssituasjoner. 13
Et naturlig mål for oss som driver folkehøgskole vil være å gi elevene en opplevelse av at året på folkehøgskole var matnyttig. Blir vi kjent for å være en skole som bidrar til at elevene lærer å fungere bedre sammen med andre, har vi lykkes med mye! Sammenfatning, drøfting og kvalitetssikring Det vil legges til rette for flere ulike strategier for å sikre at dannelse blir et vedvarende tema på Folkehøgskolen Sørlandet. For å sikre videre arbeid med tematikk dannelse vil skolen gjøre følgende tiltak: - Sette av tid til i årshjulet. o Turgruppene må hvert år arbeide med dannelsesmålene for sine turer o Linjelærerne skal hvert år se gjennom og eventuelt revidere dannelsesmålene for linja si - Skolens ledelse har ansvar for å igangsette arbeid med dannelsesrelaterte oppgaver tilknyttet skolens mange ulike arenaer, som for eksempel i matsalen og møtesalen - Internatkontaktene vil legge til rette for diskusjoner og samtaler om dannelsesrelaterte temaer /problemstillinger på internatet - Vi vil også i pedagogisk forum jobbe med relevante problemstillinger tilknyttet dannelse. Vi ønsker, som en generell innfallsvinkel for arbeidet med dannelse på skolen vår, at elevene skal kunne reflektere over: 1. Hvem er jeg / du som menneske og hvordan møter du/ jeg andre mennesker? 2. Hvordan er jeg / du til stede i samfunnet rundt meg? I videre prosesser med å implementere dannelse som tema i vårt læringsprogram på skolen (internat, linjene, reisene, møtesalen og matsalen med mer), ønsker vi at det skal være en lest for hver arena å definerer ulike mål relatert til dannelse: - Dannelsesmål - Kunnskapsmål - Holdningsmål - Ferdighetsmål Allerede i planuken for høsten som kommer, skal arbeid tilknyttet dannelse finne sted. 14