Psykisk lidelse og autismespekterforstyrrelser; gjenkjenning og forekomst

Psykisk lidelse og autismespekterforstyrrelser; gjenkjenning og forekomst Sissel Berge Helverschou Ph.d., psykologspesialist

Psykiske lidelser Psykiske lidelser synes å ha høyere forekomst hos mennesker med autismespekterforstyrrelser (ASD) både sammenlignet med befolkningen for øvrig og sammenlignet med mennesker med utviklingshemming uten autisme Psykiske lidelser: 11 89 % (Howlin, 2000) Norsk screening undersøkelse: 53.2 % Omfatter alle personer med ASD + UH over 14 år i Nordland (Bakken et al., 2010) Psykiske lidelser overskygget av autisme; dvs. klare symptomer på psykisk lidelse har blitt tolket som en del av autismen Identifisering av den psykiske tilleggslidelsen er avgjørende for adekvat behandling av både grunnlidelsen og den psykiske lidelsen

Tegn på skjevutvikling / psykisk lidelse - endringer på mange områder: atferdsforstyrrelser, selvskading, ødeleggelser, og angrep på personer aktivitetsnivå, for eksempel øket grad av hyperaktivitet og uro appetitt, for eksempel manglende eller øket appetitt grad av sosial kontakt, for eksempel øket grad av tilbaketrekking søvnvansker, for eksempel sover mer, mindre eller har urolig søvn med oppvåkning i løpet av natten økt irritabilitet med lav tåleterskel for bry og strev affektendringer ved for eksempel avflatning i affekt øket trøtthet, energitap og tap av interesser humørendringer og svingninger, for eksempel sur og kritisk eller humørsyk psykosomatiske symptomer som muskelsmerter, irritert tarmsystem eller dyspepsi øket eller redusert grad av føyelighet økning eller reduksjon i kjernevanskene knyttet til AS, for eksempel øket grad av stereotypier og rigiditet tilbakegang og forvirring framkomst av ambivalent, utrygg tilknytningsatferd som øket grad av utprøving av sine tilknytningspersoner

Problemer ved identifisering av psykiske lidelser - ASD Symptomoverlapp mellom autisme og psykiske lidelser Idiosynkratiske og atypiske psykiatriske symptomer Mangel på standardiserte instrumenter og diagnostiske kriteria Reduserte evne til å rapportere om sine opplevelser og vansker

ADHD Depressivitet/bipolaritet/ ångestsyndrom Inlärningssvårigheter DAMP Anorexia nervosa Bearbetning: Bejerot, 2007 från C Gillberg, 1995 Missbruk/kriminalitet Bulimi Tics Autism- Asperger Tvångssyndrom

1. Symptomoverlapp Liknende symptomer kan være tegn på både autisme og en psykisk lidelse Spesielt schizofrene psykoser og tvangslidelse har stort symptom overlapp med autisme Symptom overlappet kan være forklaring på - psykiske lidelser som ikke har blitt identifisert - en komplisert autistisk tilstand feilaktig kan ha blitt identifisert som en psykisk lidelse

En empirisk begrepsanalyse Er det mulig å skille mellom symptomer på psykisk lidelse og autisme? En forutsetning for å utvikle en presis og reliabel diagnostisk praksis er at vi begrepsmessig klarer å skille mellom psykiske lidelser og autisme Begrepsoverlappet mellom autisme og fire psykiske lidelser (psykose, depresjon, angst og tvangslidelse) ble derfor undersøkt empirisk Helverschou, S.B., Bakken, T.L. & Martinsen, H.(2008). Identifying symptoms of psychiatric disorders in people with autism and intellectual disability: An empirical conceptual analysis. Mental Health Aspects of Developmental Disabilities, Vol. 11 No. 4, 105 115.

Metode - begrepsanalyse Et panel studie design Ni erfarne klinikere evaluerte et stort antall symptomer som representerte autisme og de fire psykiske lidelsene basert på kriteriene i ICD-10 og DSM- IV Klinikerne vurderte uavhengig av hverandre hvert ledd og ga hvert ledd en skåre mht. hvor godt hvert ledd representerte hver lidelse En seks punkts skåringsskala 0= ikke relatert til det karakteriskiske ved lidelsen 5= er sterkt relatert til det karakteristiske ved lidelsen Totalt ble 254 ledd undersøkt: 43 ledd psykose 70 ledd - OCD 39 ledd angst 32 ledd depresjon 70 ledd autisme

Resultat: fem kategorier 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 Spesifikke Ikke-spes. Overlap Variasjon Autisme Psykose OCD Angst Depresjon Autisme

Fordeling av de leddene som var valgt som tegn på psykiske lidelser (184) Spesifikke 33 % Overlap 39 % Variasjon 18 % Ikke-spes. 10 %

Konklusjon - begrepsanalyse Det er begrepsmessig mulig å skille mellom symptombeskrivelser på autisme og på psykiske lidelser Et sett av symptomer ble identifisert som spesifikke for en psykisk lidelse og ikke karakteristiske for autisme slik de fremstår hos mennesker med UH Disse spesifikke leddene kan brukes som indikatorer på psykiske lidelser hos mennesker med autisme og UH, og bidra til mer korrekt diagnostisering av psykiske lidelser i denne gruppen og en bedre avgrensning av autismediagnosen

2. Atypiske og idiosynkratiske symptomer Symptomer på psykisk lidelse kan fremtre annerledes hos mennesker med ASD Idiosynkratiske symptomer = særegne for denne personen Atypiske symptomer = uvanlige symptomer Eksempler: - økt repeterende og ritualistisk atferd som atypiske symptomer på angst (Tantam, 2000) - utfordrende atferd som atypiske symptomer på depresjon (Myers og Winters, 2002)

Atypiske og idiosynkratiske symptomer Eksempel: Angstsymptomer synes å være vanskelig å gjenkjenne hos personer med autisme og UH En undersøkelse av grad av identifisering av angstsymptomer - vha sjekkliste og ved grundig klinisk utredning 9 personer med autisme, UH og psykisk tilleggslidelse Lavt antall idiosynkratiske symptomer ble rapportert i klinisk utredning angst kan identifiseres med tilsvarende symptomer som hos personer uten autisme Helverschou, S.B. & Martinsen, H. (2011). Anxiety in people diagnosed with autism and intellectual disability: Recognition and phenomenology. Research in Autism Spectrum Disorders, 5, 377-387.

3. Språk og kommunikasjonsvansker Ved diagnostisering av psykiske lidelser er det vanlig å benytte Intervju eller sjekklister som personen selv fyller ut De fleste mennesker med autisme har nedsatt evne til å fortelle om problemene sine også de som tilsynelatende har et godt språk: - Nedsatt evne til introspeksjon vurdere egne vansker i forhold til andre - Bokstavlig forståelse og idiosynkrasier misforståelser - Skam unngår å fortelle om alvorlige symptomer For å få tilgang på informasjon om endring fra vanlig fungering: Gruppespesifikk intervjukompetanse Informasjon fra nærpersoner med god kjennskap til personen og personens variasjon i atferd og stemningsleie over tid Direkte observasjon (atferdsekvivalenter)

4. Diagnostiske kriterier og instrumenter Erfarne klinikere identifiserer psykiske lidelser hos mennesker med autisme, men det er ingen enighet om bruken av diagnostiske kriterier Usikkerhet mht diagnosekriterier er tydelig i den store variasjonen i forekomst av psykiske lidelser som rapporteres i denne gruppen Ulik diagnostiseringspraksis - hvordan skille mellom psykiatriske symptomer og kjernesymptomene på autisme gir ulik forekomst Få diagnostiske instrumenter og sjekklister for identifisering av psykisk lidelse hos mennesker med ASD Sjekklister for personer med UH eller for personer uten autisme, vil identifisere for mange pga overlapp mellom autisme og psykiske lidelser

Diagnostiske instrumenter og sjekklister 1. ACI-PL - the Autism Co-morbidity Interview - Present and Lifetime version, Leyfer et al., 2006- diagnostisk instrument for barn 2. ASD-CA - the Autism Spectrum Disorder-Comorbidity for Adults (Matson & Boisjoli, 2008, Lovullo & Matson, 2009) screening sjekkliste for voksne med UH 3. PAC Psychopathology in Autism Checklist - screening sjekkliste for voksne med UH Helverschou, S.B., Bakken, T.L., & Martinsen, H. (2009). The Psychopathology in Autism Checklist (PAC): a pilot study. Research in Autism Spectrum Disorders, 3, 179 195.

Ulik diagnostiseringspraksis? Stor variasjon i rapporterte forekomsttall: 11 89 % (Howlin, 2000) Norsk screening undersøkelse: 53.2 % Omfatter ale personer med ASD+UH over 14 år i Nordland (Bakken et al.,2010)

Variasjon i forekomst Vanskelig å trekke konklusjoner pga metodiske svakheter ved studiene, for eksempel - kjennetegn ved utvalgene - skjeve eller små utvalg - ulike lidelser undersøkt - ulike kartleggingsmetoder - bruk av metoder som ikke er validert for autisme - ulike kompetanse hos fagpersonene Det synes å være sammenheng mellom hvilke kriterier for psykiatrisk diagnose og hvordan skilt mellom autisme og psykisk lidelse og rapportert forekomst

Forekomststudier 2003-2010 80 70 60 50 40 30 20 10 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 ASD Kontroll 1: Morgan, Roy & Chance, 2003; 2: Bradley et al., 2004; 3: Brereton et al., 2006; 4: Leyfer et al., 2006; 5: Tsakanikos et al., 2006; 6: Hutton, Goode & Murphy, 2008; 7: Melville et al., 2008; 8: Mouridsen et al., 2008, 9: Simonoff et al., 2008; 10: Bakken et al., 2010

Strenge kriterier lavest forekomst Hutton et al 2008: krever mer enn forverring av tidligere vansker må representere et klart brudd fra tidligere autismevansker 16 % (+ mulig 5 % ) Slike kriterier vil ikke inkludere spesifikk utrykksform som psykisk lidelse kan ha hos ASD + ny problematferd som mulige indikatorer lite sannsynlig å identifisere angst ved slike kriterier siden sammenblandingen er spesielt stor mellom autisme og angst

Høyest forekomst overlapp med autisme? Bruk av måleinstrumenter som ikke er tilpasset ASD kan medføre at ordinære symptomer på ASD feiltolkes som psykiatriske symptomer Leyfer et al., 2006 - kartlegging av representativt utvalg barn med ASD med ACI-PL - 72 % - mulig overlapp med autisme Brereton et al., 2006 - kartlegging av barn med ASD med instrument for personer med UH - 73.5 % Simonoff et al., 2008 - kartlegging av barn med ASD med instrument for normalbefolkningen 70 %

Moderat forekomst Registerdata Morgan, Roy & Chance, 2003: 41 % Mouridsen et al., 2008: 48.3 % - kanskje bare de mest alvorlige tilfellene registrert? Sammenligning av autisme + UH og bare UH: Melville et al., 2008: 48.1 % i ASD + UH Tsakanikos et l., 2006: 36.4 % i ASD + UH Autisme blitt diagnostisert som del av psykiatrisk kartlegging kan ha overskygget andre psykiske lidelser, spesielt angst og depresjon

Moderat forekomst Bakken et al., 2010 53.2 % PAC - instrument som ikke overlapper med autisme - fanger opp spesifikk utrykksform som psykisk lidelse kanskje har hos ASD + ny problematferd som mulige indikatorer på psykisk lidelse i denne gruppen

Konklusjon forekomst Mennesker med ASD synes å være mer sårbare enn normalbefolkningen for å utvikle psykiske lidelser, særlig angst og depresjon Usikkerhet om hvor stor forekomst Kanskje ikke så høy forekomst som de høyest rapporterte resultatene? Behov for å etablere enighet omkring diagnostisering og egnede målemetoder gjennomføre flere studier av representative utvalg Kliniske implikasjoner: Bør ha ekstra oppmerksomhet mot angst Hvordan kjenne igjen tegn på angst? Hvordan tilrettelegge for mestring av angst hos personer med ASD?

Diagnostisering Psykiske lidelser hos mennesker med ASD diagnostiseres på grunnlag av symptomer som kommer i tillegg til og ikke er en del av grunnlidelsen

Psykiske lidelser - ASD Angst Depresjon Tvang Psykose (bipolar og schizofreni)

Angst Frykt og engstelse noe alle mennesker opplever Vurderes som en psykisk lidelse når symptomene virker hemmende på personens gjennomføring av alminnelige dagliglivsaktiviteter Angst er kjennetegnet av høy fysiologisk aktivering, angstopplevelse og unnvikelsesatferd (reaksjon) Kan identifiseres hos mennesker med ASD ved vanlige symptomer hvis man klarer å skille mellom personens vanlige autismeværemåte og angstsymptomene

Angst kjennetegn Høy fysiologisk aktivering - økt muskeltonus og anspenthet, utvidete pupiller, motorisk uro, rødming eller unormal blekhet, høy puls og hjertebank, vanskeligheter med å puste naturlig, ustø stemme Angstopplevelsen - Kroppen er satt i beredskap, men vet ikke hvorfor - Opplevelse av å bli truet - Redsel for å dø, bli gal, miste kontrollen, at en katastrofe skal inntreffe Unnvikelsesatferd aktiv unngåelse og fastfrysing

Unnvikelsesatferd og vegring Forventningsangst forventninger for hvilke situasjoner angsten kan komme i Unnvikelse og vegring utvikles hos mange mennesker med angstproblemer Unnvikelsesatferd kan ofte observeres hos personer med ASD/UH og angst, og kan brukes som et indirekte kriterium på angst Unnvikelsesatferd kan observeres ved fastfrysning i situasjonen eller aktiv unngåelse fra deltagelse i situasjoner og aktiviteter eller fra spesielle objekter Sosiale arrangementer som innebærer brudd på rutinene, besøk av nye mennesker eller reiser med offentlig kommunikasjon er eksempler på situasjoner hvor mange mennesker med autisme ofte viser unnvikelsesatferd

Panikkanfall Når den kroppslige beredskapen kommer som anfall De kroppslige reaksjoner er tydeligere og sterkere (hyperventilering og svetting kan forekomme i tillegg) Personen har manglende fokus på aktiviteter som er viktige i situasjonen og stadig skifte av oppmerksomhet Personen er ikke være i stand til å konsentrere seg om gjennomføringen av en aktivitet eller læring av nye oppgaver, og kan reagere på uforståelige og lite hensiktsmessige måter, særlig hvis noen prøver å dirigere eller styre hva de skal gjøre Kan oppstå når noen blir eksponert for eller presset i situasjoner og aktiviteter som de frykter eller vil unngå Panikkreaksjonene er symptomer på angst som lar seg identifisere hos barn og mennesker med UH og/eller ASD til tross for dårlige språk- og kommunikasjonsferdigheter

Angstlidelser De viktigste: panikklidelse, generalisert angstlidelse, sosial fobi og spesifikke fobier, tvangslidelse (OCD) og traumer (PTSD) De ulike formene for angstlidelser er hovedsakelig skilt fra hverandre ut fra hvilke betingelser som utløser angstopplevelsene De er ikke gjensidig utelukkende, og det er relativt vanlig at mennesker med angstlidelser har mer enn én form for angstlidelse Generalisert angstlidelse - reaksjonene viser seg på tvers av mange situasjoner og aktiviteter og forekommer over lengre tidsrom

Angstlidelser (2) Fobisk angst - reaksjonene er knyttet til spesielle aktiviteter, hendelser eller objekter (besøk hos tannlege/lege, eller observasjon av spesielle dyr, høyder, torden, spesielle lyder, spesiell mat eller spesielle personer) Tvangslidelse (OCD) - stadig tilbakevendende tvangstanker og tvangshandlinger som oppleves som påtrengende og uønsket. Ofte knyttet til ideer om en mulig katastrofal hendelse som vil medføre skade på en selv eller andre dersom tvangshandlingen ikke utføres Traumer (PTSD) langvarig eller forsinket reaksjon på livstruende påkjenninger / traumatisk stress

Selvsentrering og selvoppfattelse Kjernen i problemene hos engstelige mennesker - Selvbevissthet å være i fokus for egen oppmerksomhet - detaljopptatt - tolker andres utsagn som å handle om dem - flere negative, men ikke flere positive tanker om seg selv - tolker utsagn fra andre negativt - lite oppmerksomme på reaksjoner fra andre - bekymrer seg for det som kan skje gå i tåka

ASD Angst Kognitive økonomiproblemer Mye oppmerksomhet på hvordan opptre I tillegg må angsten kontrolleres Overfokusering gir mental overbelastning Redusert tåleterskel for bry og praktisk strev Svart hvitt tenkning Lite krefter igjen

Angst ASD; særlig høy forekomst Frykt og angst et stort problem for mange mennesker med ASD; 42 45 % (Lai, Lombardo, Baron-Cohen, Lancet, 2014) Har tidligere vært lite vanlig å forstå reaksjonene som uttrykk for angst (jmf. reaksjoner i transittsituasjoner) MEN i senere år generell enighet om at diagnostisering er viktig for tilrettelegging og behandling Ved ikke å identifisere angst hos personer med ASD, kan angstsymptomer bli mistolket. F.eks. panikkanfall kan bli tolket som upredikerbar atferd (Tantam, 2000) Mennesker med ASD er preget av forvirring, forståelsesvansker, negative reaksjoner på endringer og dårlig aktiveringsregulering forståelig at mange mennesker med ASD har angst

Angst - identifisering Kan identifiseres hos mennesker med ASD ved vanlige symptomer hvis man klarer å skille mellom personens vanlige autismeværemåte og angstsymptomene Utfordring for identifikasjon av angstreaksjonene; selv klare tegn på angst kan overses fordi de generelle uttrykksformene mennesker med autisme viser, er så spesielle Kjernesymptomene på autisme som ritualistisk og repeterende atferd, forsterkes som følge av angst Spesifikk angstopplæring ofte nødvendig for at fysiologisk aktivering skal gjenkjennes, og for å kunne gjenkjenne personens reaksjoner gjenkjennes når bevissthet på symptomene er etablert Tilgangen på informasjon fra nærpersoner er avgjørende for å kunne skille mellom hva som er karakteristisk autismeatferd og hva som er uttrykk for frykt og angst

Identifisering av angst: Klinisk utredning vs. PAC skåre De generelle leddene i PAC fungerer bedre enn de spesifikke ledd (f.eks. nervøs vs. utvidede pupiller) Kartlegging ved PAC egnet til å identifisere personer med mistanke om angstlidelse Vanskelig å identifisere spesifikke tegn på angst, men fungerer reliabelt når de er identifisert Individuell angstkartlegging etter angst- opplæring nødvendig for behandling (Helverschou & Martinsen, 2011)

Klinisk angstutredning 1. Nærpersoner (familiemedlemmer / personale) får generell innføring om angst og angstsymptomer av spesialister 2. Alle involverte nærpersoner blir intervjuet I gruppe (workshop) om den aktuelle personens angstsymptomer få frem ulike beskrivelser av hvordan man kan observere angst hos akkurat denne personen 3. Hver nærperson gjennomfører en individuell opplisting av tegn, symptomer på angst hos den aktuelle personen 4. Alle de individuelt utarbeidede listene diskuteres i plenum ledet av spesialister. Utarbeide en oversikt over tegn /symptomer som hele gruppen kan enes om 5. Utarbeide miljøregler for hvordan reagere I forhold til ulike tegn på angst

Angst og depresjon Angstlidelser er sterkt assosiert med depresjon og tvang hos mennesker med ASD slik er det også for en rekke andre grupper Angst og depresjon de mest vanlig forekommende lidelsene - ASD Depresjon utgjør ca. 1/3 av de rapporterte tilfeller av psykiske lidelser hos mennesker med ASD (Howlin, 2000) Forekomst depresjon: 12 70 % (Lai et al., 2014) Depresjon synes hyppigst i ungdomsårene (Lainhart, 1999; Nylander & Gillberg, 2001) Depresjon er også assosiert med utfordrende atferd; særlig ungdommer og voksne Hos barn ser en mer generell mistilpassning (Myers & Winters, 2002)

DEPRESJON Personen har på samme tid: Passivitet og tap av ferdigheter; både tap av initiativ til å utføre og evnen til å gjennomføre aktiviteter han/hun tidligere utførte utmeldt Reguleringsproblemer; for eks. søvnproblemer, spiseforstyrrelser, vekttap eller forstyrrelser av fordøyelse og stoffskiftet Synlig tristhet og nedstemthet kombinert med en nedsunket kroppsholdning (gjelder kun for personer med dokumentert tidligere variert ansiktsmimikk) Personen har endret atferd

Depresjon identifisering Hos lavere fungerende personer - atferdsendring, tap av ferdigheter, vekttap og mutisme, atferdsvansker Hos personer med godt språk like symptomer som hos normalbefolkning Stemningsendring kan være spesielt vanskelig å gjenkjenne Depresjonssymptomer kan bli overskygget og feilaktig bli attribuert til ASD fordi sosial tilbaketrekking, lite ansiktsmimikk og avflatet affekt kan være indikatorer for begge lidelser Utvikling av depresjon kan ofte knyttes til negative livshendelser Generelle, vanlige hendelser assosiert med depresjon som mobbing, skillsmisse, tap av foreldre, etc. Autismespesifikke, som skifte av skole, tap av nærpersoner, sosiale problemer, problemer med kjærester, etc. Mennesker med ASD har dårligere forutsetninger for å håndtere negative livshendelser

Tvangslidelse - OCD OCD er en angstlidelse, og kjennetegnes av stadig tilbakevendende tvangstanker og tvangshandlinger som vanligvis oppleves som påtrengende og uønsket og medfører indre angst eller uro (Statens helsetilsyn, 2000). Tvangslidelser er svært inngripende og invalidiserende i forhold til adekvat fungering i hverdagen Tvangstanker kan være knyttet til ideer og forestillinger om en mulig hendelse som vil medføre skade på en selv eller andre Tvangshandlinger består av gjentakelser av stereotyp, ritualistisk atferd med det formål å forhindre den hendelsen som antas å føre til skade på en selv eller andre. Tvangshandlingene er i seg selv ikke nyttige eller hensiktsmessige, noe pasienten selv som oftest erkjenner. Men forsøk på å motstå tvangshandlingene øker angsten

OCD hos mennesker med ASD Tvangstanker og tvangshandlinger kan være vanskelig å skille fra rutiner og ritualer Hvis vanlige diagnose kriterier brukes, vil mange med ASD feilaktig bli gitt en OCD-diagnose Generelt problem at for mange bli diagnostisert med OCD og angstlidelser hvis kravene til symptomtrykk og innvirkning på daglig fungering blir satt for lavt DSM kriteriene krever egen innsikt i tvangstanker og handlinger klare tilfeller av OCD kan bli oversett pga kommunikasjons- og forståelses vansker knyttet til ASD

OCD identifisering Bred enighet om at OCD innebærer tvangstanker og tvangshandlinger av en annen kvalitet enn kjernesymptomene på ASD Det er personens opplevelse å handle mot egen vilje - som gir grunnlag for å skille mellom ritualistisk og repeterende atferd som er knyttet til ASD og tvangsatferd knyttet til OCD Typisk ritualistisk atferd er ikke uønsket eller knyttet til ubehag hos mennesker med ASD, og i de fleste tilfeller liker personen selv å utføre dem Repeterende og ritualistisk autismeatferd opptrer altså ikke mot personens egen vilje, mens tvangshandlinger knyttet til OCD er ubehagelige og umulig å kontrollere for personen selv Som andre mennesker med OCD, vil de fleste med ASD og OCD, oppleve sine tvangshandlinger og tvangstanker som svært ubehagelige og skambelagt, og de vil prøve å skjule dem

Forekomst OCD Forekomsten av tvangslidelser hos mennesker med ASD er vanskelig å estimere fordi mange studier i liten grad har forsøkt å skille mellom tvang, angst og ritualer Klinisk erfaring tilsier at forekomsten er betydelig høyere blant personer med ASD enn i den øvrige befolkningen, anslagsvis 5-10 % (Green og medarbeidere, 2000) Variasjon i rapportert forekomst: 0-37 % (Leyfer et al., 2006; Melville et al., 2008) 7 24 % (Lai et al., 2014) OCD rapporteres som den psykiske lidelsen som forekommer nest hyppigst i noen studier (for eksempel, Hutton et al., 2008, Leyfer et al., 2006)

Psykoser Kjennetegn pasienter lever i en splintret og kaotisk verden Positive symptomer: Vrangforestillinger Hallusinasjoner / hallusinatorisk atferd Negative symptomer: Økt sosial tilbaketrekking og tap av ferdigheter Generelle tilpasningsvansker, søvn, vekt, uro, aggresjon, selvskade Disorganisert atferd / språk (disorganisering): klarer ikke lenger oppgaver som ble løst tidligere atferd som skulle være kjedet sammen til en meningsfull og målrettet aktivitet blir splittet opp i mindre, og formålsløse atferdsbrokker har vansker med å koordinere og utføre handlinger i riktig rekkefølge mangler evne til å styre og koordinere motoriske, sensoriske og kognitive prosesser til meningsfulle enheter pasienten fremstår som motorisk eller verbalt urolig, forvirret og usystematisk

Psykoser og ASD differensialdiagnostikk og komorbiditet Stort symptomoverlapp mellom schizofreni og ASD Historisk mye diskusjon om sammenhengen mellom tilstandene Psykoser har ulike faser; remisjon og tilbakefall Starttidspunkt ulikt mellom schizofreni og ASD; til tross for at schizofreni også kan ha tidlige tegn (VEOS) Idiosynkratisk språk, ideer og atferd kan mistolkes som vrangforestillinger Konkret tenkning, mangel på kommunikasjonsferdigheter, og bokstavelighet kan mistolkes som tegn på psykose Negative psykosetegn som lav sosial aktivitet, lite språkbruk, mangel på motivasjon, og begrensede uttrykk for emosjoner og affekt, kan bli forvekslet med kjennetegn ved ASD Normale mentale utviklingsmessige fenomener som fantasivenner kan mistolkes som psykosesymptomer (Dossetor, 2007)

Psykoser Mennesker med ASD kan utvikle psykoser i tillegg til ASD Det er vanskelig å angi forekomsten av psykoser hos mennesker med ASD; 12 17 % (Lai et al., 2014) Klinisk erfaring og oppsummering av oppfølgingsstudier tilsier at psykotisk depresjon, dvs. psykotiske episoder knyttet til depresjon, forekommer oftere enn i normalbefolkningen (Howlin, 2003) Japansk studie av voksne personer med ASD konkluderte at psykotisk problematikk forekom hos i overkant av tre prosent (Kobayashi & Murata, 1998) Det er ingen indikasjoner på at schizofreni forekommer hyppigere hos mennesker med autisme enn hos andre, ca 1 % Det er rapportert enkeltkasus med autisme og bipolare svingninger (Ghaziuddin et al, 2002)

Konklusjon - Diagnostisering En kompleks prosess Identifisere kvalitative endringer i personens premorbide autisme - væremåte Ta utgangspunkt i konvensjonelle diagnosekriterier Tolke idiosynkratiske og atypiske symptomer MEN Kan ikke følge en streng kriteriebasert diagnostisk prosedyre Fagpersonene må ha en grunnleggende forståelse av hva som kjennetegner de ulike tilstandene og hva som skiller dem Det kreves høy kompetanse både i forhold til ASD og psykiske lidelser (evt. samarbeid mellom ulike miljøer) Fagpersoner med spisskompetanse er avhengige av å samarbeide med nærpersoner med god kjennskap til den enkelte person

Helverschou, Sissel Berge (2010). Identification of anxiety and other psychiatric disorders in individuals with autism and intellectual disability. Dissertation for the degree of Ph.D, Department of Psychology, University of Oslo. Helverschou, S.B., Bakken, T. & Martinsen, H. (2011). Psychiatric disorders in people with Autism spectrum disorders: Phenomenology and recognition. (Chapter 5), (p. 53-74), In J. L. Matson & P. Sturmey (Eds.), International handbook of autism and pervasive developmental disorders. New York: Springer. Bakken, T. L., Helverschou, S.B., Høidal, S.H., Martinsen, H. (2016). Mental illness in people with intellectual disabilities and autism spectrum disorders (Chapter 11) In: Colin Hemmings and Nick Bouras (eds.) Psychiatric and Behavioural Disorders in Intellectual and Developmental Disabilities, third edition. Cambridge: Cambridge University Press. isbn: 9781107645943

Nasjonal kompetansetjeneste for sjeldne diagnoser Https://Helsenorge.no/Sjeldnediagnoser Kompetansetjenesten består av en fellesenhet og ni nasjonale kompetansesenter: Frambu kompetansesenter for sjeldne diagnoser* Nasjonalt kompetansesenter for porfyrisykdommer Nasjonalt kompetansesenter for sjeldne epilepsirelaterte diagnoser Nevromuskulært kompetansesenter* Norsk senter for cystisk fibrose Senter for sjeldne diagnoser TAKO-senteret Nasjonalt kompetansesenter for oral helse ved sjeldne diagnoser TRS kompetansesenter for sjeldne diagnoser *Frambu og Enhet for medfødte og arvelige nevromuskulære tilstander (EMAN) ved Oslo universitetssykehus er tilknyttet Nasjonal kompetansetjeneste for sjeldne diagnoser i NMK-samarbeidet.

Takk for oppmerksomheten! For mer informasjon: www.nevsom.no Kontaktinformasjon: shelvers@ous-hf.no