Prostatakreft Informasjon fra Kreftforeningen Prostata Prostatakjertelen er liten i barneårene og begynner å vokse i puberteten. Hos en ung,voksen mann er den på størrelse med en valnøtt,vanligvis øker den i størrelse rundt 40 50-årsalder. Kjertelen ligger rundt urinrøret rett under urinblæren. Den består av mange småkjertler som produserer sædvæske. Sædvæsken gir næring til sædcellene og beskytter disse. Symptomer I mange tilfeller gir ikke kreft i prostata merkbare symptomer i tidlig fase av sykdommen. Symptomer du som mann skal være obs på er: tynn og svak urinstråle hyppig vannlating problemer med å tømme urinblæren blod i urinen smerter i rygg og skjelett ereksjonsproblemer allmensymptomer som tretthet og vekttap Prostatakreft er en av flere mulige årsaker til vannlatingsplager. Menn med slike plager bør derfor undersøkes med tanke på prostatakreft. Andre årsaker er godartet forstørrelse av prostata (benign prostatahyperplasi), urinveisinfeksjon eller betennelse i prostata (prostatitt). Når pros tata vevet vokser, vil det kunne klemme mot urinrøret, og det er i denne forbindelse vannlatingsplager oppstår. I noen tilfeller fører prostatakreft til at det kommer blod i sædvæsken eller urinen. Dette kan skyldes at kreftsvulsten har vokst inn i blærehalsen eller urinrøret. Det hender at spredning til skjelettet forårsaker de første merkbare symptomene på prostatakreft. Symptomene viser seg i form av skjelettsmerter i ryggen eller som smerter andre steder i kroppen. Dette gjelder omtrent en av ti pasienter som får påvist prostatakreft. I noen tilfeller kan spredning til skjelettet gi skader på virvelsøylen og tap av førlighet, som igjen kan gi problemer med å kontrollere vannlating og avføring. Har du, eller har du hatt prostatakreft, og opplever noen av disse plagene, skal du kontakte legen din snarest. Årsaker og forebygging Alder og arv har en sikker betydning for utvikling av prostatakreft. Hormoner, miljø, kost, livsstil og yrke ser også ut til å være av betydning for utvikling av sykdommen. Levemåten vår kan altså ha en viss betydning for å minske risikoen. Det er fremdeles mye som ikke er tilstrekkelig klarlagt. Derfor gir ikke Helsedirektoratet spesielle anbefalinger for forebygging av prostatakreft utover generelle helseanbefalinger. Arvelighet Menn fra familier der tre eller flere nære slektninger har hatt sykdommen, eller to har fått prostatakreft før fylte 60, har økt risiko for prostatakreft. Årlig PSA-prøve bør i
disse tilfellene gjøres fra 50-årsalderen eller helst 10 15 år før yngste slektning med påvist prostatakreft fikk diagnosen. Dersom en mann har noen i familien med kjent feil på BRCA2-genet, eller opphopning av bryst- og/eller eggstokkreft hos yngre slektninger, kan han ha økt risiko for prostatakreft. I slike tilfeller bør årlig PSAmåling vurderes fra 40-årsalderen. Det anbefales da oppfølging av genetisk veileder ved en genetisk avdeling med eventuelt gentesting av BRCA2. PSA-prøve ved manglende symptomer Denne blodprøven måler konsentrasjonen av pro teinet prostataspesifikt antigen i blodet, og kan tas hos fastlegen. Dersom en mann ønsker å ta en PSA- prøve, uten å ha symptomer på prostatakreft, skal legen informere om testen og konsekvensene for mannen dersom PSA er forhøyet. Heftet «PSA-Prostataspesifikt antigen» utgis av Helsedirektoratet med formål å gi nyansert informasjon om PSA. Rådet her er at testen først bør tas etter grundig samtale med legen, der informasjon om fordeler og ulemper er blitt gitt. Helsedirektoratet anbefaler i dag ikke et organisert screeningprogram for prostatakreft hos symptomfrie menn. Undersøkelse og diagnose For å finne ut om en mann har prostatakreft og i hvilket stadium sykdommen er, må det tas blodprøver, prøver av prostatakjertelen (biopsi) og billedundersøkelser av prostatakjertelen og andre organer. De vanlige undersøkelsene og standardprøvene er: PSA (blodprøve) MR (magnetresonanstomografi) klinisk undersøkelse av prostatakjertelen biopsi (vevsprøve) transrektal ultralydundersøkelse av prostata skjelettscintigrafi PSA (prostataspesifikt antigen) er et protein som produseres av cellene i prostatakjertelen, skilles ut i sædvæsken og påvises med blodprøve som tas ved mistanke om kreft i prostata. PSA øker som regel ved kreft, og er et viktig hjelpemiddel for å påvise kreft i prostatakjertelen. PSA produseres både i godartede og ondartede prostataceller og øker også ved godartede prostataplager eller urinveisinfeksjoner. Derfor er ikke PSA-verdien alene et tilstrekkelig grunnlag for en kreftdiagnose. I enkelte tilfeller påvises kreftceller i prostatakjertelen selv om PSA-verdien er lav. PSA-prøve tas også for å følge sykdomsutviklingen og måle virkningen av behandlingen. Klinisk undersøkelse av prostatakjertelen gjøres ved at legen fører en finger i endetarmen for å kjenne størrelse og form på prostatakjertelen. Ved mistenkelige funn, og med resultater fra PSA-prøven, vurderer legen om det skal tas biopsi fra prostatakjertelen. Biopsi gjøres ved at en tynn nål føres inn i prostatakjertelen, oftest via endetarmen, og henter ut vevsprøver fra kjertelen. Biopsi er vanligvis ikke vondt, men det kan være ubehagelig å ta en slik prøve, og du bør få lokalbedøvelse. Vevsprøvetaking
gjennom endetarm kan føre til infeksjoner, og du skal alltid få antibiotika forebyggende i forbindelse med inngrepet. Ved frysninger, influensalignende symptomer og feber etter biopsien, skal man snarest ta kontakt med sykehuset. I slike tilfeller kan det være behov for antibiotikabehandling også i etterkant. Biopsi veiledes av ultralyd (se under om Transrectal ultralyd). Prøvene som tas undersøkes i mikroskop for å se om prostatacellene er kreftceller. Kreftcellenes aggressivitet, vurderes utfra cellenes utseende i mikroskopet. Gleason-systemet Kreftcellenes aggressivitet, som i mange år er blitt betegnet med en såkalt Gleasonscore (6, 7a og b og 8 10), vil fra 2016 erstattes med et 5-graderingssystem (Gleason grade group). I en overgangsfase vil antakelig begge betegnelser være i bruk. Gleason > 6 Gleason graderingssystem 1 Gleason 3+4=7a Gleason graderingssystem 2 Gleason 4+3=7b Gleason graderingssystem 3 Gleason 8 Gleason graderingssystem 4 Gleason 9 10 Gleason graderingssystem 5 MR (magnetresonanstomografi) benyttes for å undersøke prostatakjertelen og eventuell spredning til skjelettet og lymfeknuter. MR er en bildeframstilling av prostata og omliggende vev laget ved hjelp av en datamaskin og et høyenergisk magnetfelt. MR benyttes nå flere steder også som biopsiveiledning, men er ikke ennå standard ved utredning. MR-bilde kombineres med ultralydbilde av prostata for å kunne ta eksakte vevsprøver av mistenkelige forandringer i prostata. Transrektal ultralydundersøkelse tas med et instrument som føres inn i endetarmen (rektum) og sender ut lydbølger, som igjen gir et bilde av prostatakjertelen og om - liggende vev. Det brukes ultralyd for å se etter mistenkelige områder som ligner på kreftsvulster i prostatakjertelen, og ved hjelp av undersøkelsen styres biopsinålen mot disse svulstene når det skal tas vevsprøve. Skjelettscintigrafi er bilder tatt ved bruk av radioaktive isotoper (kontrast) som gis i blodårene før undersøkelsen for å påvise eventuell spredning til skjelettet. Det avhenger av risikogruppe og PSA-verdi hvorvidt denne undersøkelsen er nødvendig. PET/CT. Apparatene som brukes er en kombinasjon av PET- (positron-emisjonstomografi/computertomografi) og CTapparat. Før undersøkelsen blir det sprøytet et radioaktivt stoff i blodårene som gjør at bildet avslører celler med ekstra mye aktivitet, slik kreftceller har. PET/CT brukes ved utredning av prostatakreft ved noen sykehus i Norge, men ikke som standardundersøkelse. Sykdomsutviklingen (T-N og M-stadium) Sykdomsutviklingen kartlegges i stadier: T (Tumor) med tall fra 1 4, avhengig av størrelse og hvor den er lokalisert. N (Node) er betegnelsen for spredning til lymfeknuter i området rundt prostatakjertelen og bekkenområdet.
M (Metastaser) er betegnelse for spredning til andre deler av kroppen. Møte med legen Det kan være lurt å forberede seg til møtet med legen. Her er noen råd: Tenk igjennom hva du ønsker å få ut av samtalen. Skriv ned på forhånd det du lurer på. Tenk gjennom livssituasjon din og hvordan behandlingen kan påvirke den. Ta med deg en pårørende det kan være lett å glemme det som blir sagt. Oppsummer det dere har snakket om før du går fra legen da kan eventuelle misforståelser korrigeres. Snakk gjerne med noen om samtalen etterpå. Vurder uttalelse også fra en annen urolog dersom du får valg mellom ulike behandlinger eller ønsker valg mellom sykehus. Behandling Prostatakreft har forskjellige utgangspunkt for behandlingsvalg. Noen viser et hissig og aggressivt forløp som gjør at sykdommen forventes å utvikle seg forholdsvis raskt og som derfor krever behandling. Andre har en saktevoksende utvikling og kan derfor være ubehandlet over tid. Noen har i utgangspunktet en kreftsykdom som har utviklet seg med spredning via lymfeeller blodbanene til området rundt prostatakjertelen eller andre steder, det mest vanlige er i skjelettet. Disse faktorene vil påvirke om behandlingen som velges vil ha helbredende (kurativ) eller lindrende (symptomrettet) hensikt. Noen kan være i en situasjon der sykdommen vurderes til at det skal gis potensielt kurativ behandling. Det tverrfaglige teamet som består av urolog (kirurg), onkolog (kreftlege), radiolog (røntgenlege) og patolog vil sammen vurdere resultatene på prøvesvar og undersøkelser i tillegg til andre faktorer som påvirker behandlingsvalget. Alle pasienter med nyoppdaget kreft skal vurderes av et slikt team. Avgjørende faktorer for valg av behandlingstype er i hovedsak: kreftcellenes aggressivitet, veksthastighet (Gleason score/gleason grade group) svulstens utbredelse (TNM stadium) PSA-verdien alder og allmenntilstand andre sykdommer Å bli frisk (kurativ, helbredende hensikt) Når det er påvist prostatakreft uten spredning som skal behandles med hensikt å bli frisk, vil en risikoinndeling ut ifra PSAverdi, Gleason score/gleason graderingssystem og tumorstadium være bestemmende for behandlingsvalget. Inndelingen betegnes som lav risiko, intermediær risiko eller høy risiko, og gir også grunnlag for statistisk vurdering av risiko for tilbakefall etter behandlingen. I denne situasjonen vil ofte mannen selv bli gitt mulighet til å velge behandlingsmetode i samråd med legen. Å ta dette valget kan for pasienten være svært vanskelig, dersom han ikke har fått god nok informasjon om behandlingsmetoder og konsekvenser av disse. Mulighetene for overlevelse og bivirkninger av behandlingen og hvordan de kan komme til å påvirke livssituasjonen, er nyttig å reflektere over i en slik situasjon. Ved spørsmål om behandlingsvalg er det viktig å be om
grundig informasjon om fordeler og ulemper ved hver behandlingsform. De aktuelle behandlingene er: Aktiv overvåking (Active surveillance): Ved aktiv overvåking følges en eventuell sykdomsutvikling nøye. Dette er et alternativt behandlingsvalg for de som er i lavrisikogruppen og dermed ikke har en aggressiv krefttype (Gleason graderingssystem 1). Aktiv overvåking innebærer hyppige kontroller med PSA-prøve og vevsprøve fra prostatakjertelen. Pasienten følges opp av urolog i samråd med fastlege. Dersom sykdomssituasjonen endrer seg, kan kirurgi eller strålebehandling bli aktuelt. Kirurgisk fjerning (radikal prostatektomi) betyr at hele prostatakjertelen og sædblærene fjernes. Kirurgi utføres når kreften er lokalisert til selve prostatakjertelen. Både vanlig kirurgi (åpen) og kikkhullskirurgi (laparoskopisk) med Da Vinci-robot benyttes. Ikke alle sykehus tilbyr kikkhullskirugi med Da Vinci-robot. Strålebehandling av prostatakjertelen gjøres i hovedsak med vanlig strålemaskin (utvendig strålebehandling) over syv-åtte uker med opphold i helger. Behandlingen kan gis kombinert med høydose Brachyterapi (lokalisert strålebehandling til prostatakjertelen i narkose) før utvendig strålebehandling blir gitt. Utvendig strålebehandling kan være aktuelt etter radikal prostataoperasjon dersom det ikke er fjernet nok vev («ufrie render») eller ikke godt nok fall i PSA (skal være ned mot/i null etter fjerning av hele prostatakjertelen). Hormonbehandling før, under og etter strålebehandling gis også som helbredende behandling, blant annet ved høy eller intermediær risiko. Å lindre symptomer (lindrende behandling) Dersom det er spredning lokalt, til lymfeknuter eller til andre steder i kroppen, tilbys andre behandlinger. Målet er å begrense sykdomsutvikling for en kortere eller lengre periode som ofte kan strekke seg over år, avhengig av aggressivitet. Aktuelle behandlinger: Hormonbehandling Kreftcellene som oppstår i prostatavev trenger testosteron for å utvikle seg. Derfor gis behandling i form av sprøyter og tabletter som reduserer testosteronnivået i blodet. Kirurgi Dersom prostatakjertelen stenger for vannlatingen, kan operasjon gjennom urinrøret (Transuretral prostatareseksjon TUR) være nødvendig behandling for å fjerne prostatavev og på den måten gi bedring. Strålebehandling Strålebehandling som lindrende behandling kan også gis som kombinasjon til hormondempende behandling. Behandlingen kan gis mot svulster i prostatakjertelområdet og ved spredning til skjelettet. Det kan gi god smertelindring. Behandling ved tilbakefall Hos en del som blir behandlet og er blitt friske, kan det etter måneder eller flere år oppstå tilbakefall i sykdommen. Da vil be-
handlingsalternativer vurderes på nytt av kreftlege. Noen situasjoner krever rask behandling mens andre kan følges opp over tid. Hormondempende behandling kan etter noen år slutte å virke på kreftcellene, og behandlingen må da vurderes på nytt (hormonrefraktær prostatakreft). Dette gjelder de som får lindrende, symptomrettet behandling i utgangspunktet. Cellegiftbehandling (cytostatika) Dette er behandling som kan gis ved spredning av prostatakreft og der hormonbehandlingen ikke har effekt. Moderne medikamenter Flere nye behandlingstyper er tilgjengelige og benyttes ved tilbakefall eller dersom hormonreduserende behandling ikke virker lenger: Enzalutamide er et hormondempende medikament som hindrer prostatakreftceller i å dele seg og bli til nye celler. Dette kan gis dersom cellegift ikke virker lenger. I enkelte tilfeller kan det brukes før annen cellegift har vært forsøkt. Abiraterone er et legemiddel som påvirker kroppens evne til å danne testosteron. Det kan gis dersom annen cellegift er prøvd (når hormonbehandling ikke lenger virker). Alfaradin (radium 223) inneholder radioaktivt stoff som påvirker de steder i skjelettet hvor det finnes kreftceller. Behandlingen brukes bare ved spredning til skjelettet når spredningen forårsaker smerte. Da skal det imidlertid ikke være spredning andre steder i kroppen. Forskning Har du behov for å vite mer om pågående forskning på prostatakreft kan du snakke med din behandlende lege. Alternativ behandling Mange ønsker å benytte alternative eller komplementære behandlingsformer, som for eksempel ekstra vitamin- eller kosttilskudd. Slike tilskudd kan være ugunstige i kombinasjon med annen behandling og bør diskuteres med behandlende lege. Etter behandling Konsekvenser av behandling og sykdom Behandling av prostatakreft vil i større eller mindre grad ha bivirkninger med konsekvenser for helse og livssituasjon. God informasjon fra legen er derfor viktig før behandlingen starter. Det anbefales å ta med en pårørende til informasjonssamtaler. Både kirurgi, strålebehandling, cellegift og hormonell behandling gir bivirkninger i forskjellig grad. Urinlekkasje (inkontinens) Mange som får operert bort prostatakjertelen får vannlatingsproblemer, da muskelen som skal holde blæren lukket er blitt påvirket av operasjonen. Gradvis kan man få tilbake en viss kontroll over vannlatingen. Bekkenbunnstrening er viktig for å øke evnen til å kontrollere urinlekkasjen etter operasjonen. Det ser ut til at slik trening også kan hjelpe noe ved ereksjonsproblemer. Kurs i bekkenbunnstrening for menn foregår på forskjellige sykehus rundt i landet. Kursene holdes av uroterapeuter eller fysioterapeuter, og informasjon om kursene kan fås på sykehuset. Opplæring av bekkenbunnstrening er et tilbud til de som skal operere bort prostatakjertelen.
Ved langvarig og alvorlig lekkasje som varer utover ett år, bør det vurderes om operasjon av kunstig lukkemuskel er aktuelt (sphinkterprotese eller slynge). Dette er operasjoner som utføres ved flere universitetssykehus. Ved ekstern strålebehandling kan akutte bivirkninger fra urinblære og tarm oppstå, eller seneffekter som diaré eller forstoppelser og urinveisplager (betennelser). Seksualitet Impotens (erektil dysfunksjon) og manglende seksuell lyst er for mange menn konsekvenser av sykdom og behandling ved prostatakreft. Opereres prostatakjertelen, kan nerver bli skadet og dermed føre til impotens. Etter strålebehandlingen kan impotens komme gradvis i ettertid fordi strålebehandlingen påvirker små blodkar. Også hormonbehandling minsker den seksuelle lysten og potensen reduseres. Det er viktig å snakke med helsepersonell og be om informasjon om årsaken til impotens, hva som kan gjøres og hvilke hjelpemidler som finnes. En sexolog som kan gi god veiledning, også til partner, har mange god nytte av. Flere sykehus har ansatt sexologer. Det er bra om du kommer i gang med å være seksuelt aktiv så snart du selv synes du har overskudd til dette. Har du eller ønsker du en partner, er det å snakke om seksualitet og hvordan du opplever den under sykdommen og etter behandlingen en viktig start. Hetetokter Vel halvparten av de som behandles med hormonpreparater plages med hetetokter. For mange er dette verst i begynnelsen av behandlingen. Andre bivirkninger som følger av hormonbehandling er ømme bryst og økende brystvev. Bestråling av brystvev før hormonbehandlingen starter reduserer slike plager. Svakere muskler, leddsmerter og nedsatt fysisk yteevne, humørsvingninger og nedstemthet er kjente bivirkninger hos de som bruker hormonbehandling (behandling med sprøyter). Etter en tid med hormonreduserende behandling kan benskjørhet oppstå. Rehabilitering Målet er å kunne mestre livet med og etter kreftsykdom med best mulig livskvalitet. Rehabilitering handler om både medisinske, sosiale og psykososiale behov og kan omfatte: aktivitet og opptrening under og etter behandling å snakke med noen som har opplevd det samme veiledning fra fagpersoner som sexolog, psykolog, sosionom, klinisk ernæringsfysiolog, fysioterapeut, ergo terapeut, sykepleier eller kreftkoordinator tilpasning av kosthold hjelp til å takle en ny situasjon praktisk eller økonomisk tilrettelegging av arbeidsoppgaver på arbeidsplassen tilrettelegging med praktiske hjelpe - midler hjemme Seneffekter Flere mennesker opplever at livet endrer seg, mentalt så vel som fysisk, i forbindelse med kreftsykdom og behandling. Yteevne og energinivå kan bli redusert.
Kreftlinjen 800 57 338 Hva kan vi hjelpe med? Du er velkommen til å ta kontakt ved spørsmål om kreftsykdom, økonomi og rettigheter, samt ved behov for noen å prate med. Tjenesten er et tilbud til kreft pasienter, pårørende, fagpersoner og andre interesserte. Du kan velge å være anonym. Vi gir informasjon om Kreftforeningens legater til kreft pasienter med økonomiske vanskeligheter. Hvem er vi? Kreftlinjen bemannes av sykepleiere, sosionomer og jurister som har taus hetsplikt. Hvordan når du oss? Telefon 800 57 338 tjenesten er gratis fra fasttelefon. I tillegg kan du sende e-post til kreftlinjen@kreftforeningen.no, og du kan chatte med oss på kreftforeningen.no. Mange opplever tretthet (fatigue) etter behandlingen. Arbeidsevne og deltakelse i arbeidsliv kan bli påvirket og kan vedvare i lang tid etter at behandlingen er avsluttet. De forskjellige konsekvensene av prostatakreft kan også få innvirkning på livet til ektefelle, partner, barn og venner. Å snakke med hverandre og sine nærmeste om hvordan man har det, som pasient eller som pårørende, kan gjøre situasjonen noe mindre krevende. Utbredelse og overlevelse Kreft i prostata er den kreftsykdommen som flest menn i Norge får. I 2014 fikk 4889 menn diagnosen. Vel 90 prosent av tilfellene oppstår etter fylte 60 år og noen få under 45 år får sykdommen. Stadig flere menn overlever prostatakreft, og dødeligheten er blitt lavere de siste fem årene. Tallene fra Kreftregisteret for 2014 viser at fem år etter diagnosetidspunktet lever 90,8 %. Sykdommen utvikler seg som regel langsomt. Hver femte mann som årlig dør av kreft, dør av prostatakreft. Brosjyrer og informasjon finner du også på kreftforeningen.no Pasientforening: Prostatakreftforeningen, se prostatakreft.no PROSTATAKREFT Utgiver: Kreftforeningen, Postboks 4 Sentrum, 0101 Oslo, kreftforeningen.no Telefon: 07877 E-post: post@kreftforeningen.no Faglig ansvarlig: Anne Grasdal Grafisk utforming: Kreftforeningen Trykk: Printinform AS Kreftforeningen Ettertrykk tillatt med angivelse av kilde. Oslo, oktober 2016 1. opplag.