Ark.: H06 Lnr.: 8814/11 Arkivsaksnr.: 11/1230-8 Saksbehandler: Rannveig Mogren ETABLERING AV FELLES 110-SENTRAL I OPPLAND Vedlegg: 1. Mulighetsstudien fra Oppland 2. Avtale om vertskommunesamarbeid med Gjøvik kommune 3. Avtale om vertskommunesamarbeid med Elverum kommune 4. Brev fra DSB av 30. august 2011 SAMMENDRAG: I denne saken foreslås det at Gausdal kommune gir sin tilslutning til Opplandsmodellen og inngår avtale med Gjøvik kommune som vertskommune for 110-tjenesten for Oppland SAMMENDRAG: Fakta: I følge brann- og eksplosjonsvernloven av 14. juni 2002 nr. 20 16 kan sentral tilsynsmyndighet pålegge en kommune å etablere en nødalarmsentral for mottak av meldinger om branner og andre ulykker innen fastsatt region. De kommuner som omfattes av regionen plikter å knytte seg til nødalarmsentralen og med grunnlag i avtale bære sin andel av kostnadene ved etablering og drift av sentralen. Digitalt nødnett skal bygges ut og etableres i Oppland og Hedmark fra sommeren 2012. Staten dekker anskaffelsesutgifter til terminaler, men kommunene må selv stå for drift og abonnementsutgifter i fortsettelsen. Det forutsettes at 110-sentralene i det nye nødnettet skal ha minst tomanns betjening. Økt bemanning sammen med nye avgifter og opplæring vil øke driftsutgiftene til 110-sentralene. Eksakte tall for økte kostnader for de som nå er bygd ut i første byggetrinn har ikke vært mulig å fremskaffe, men beløpene er oppgitt å være betydelige. I Oppland er det i dag to 110-regioner, sammenfallende med politidistriktene Gudbrandsdalen og Vestoppland. I Hedmark er det en 110-region som dekker fylket og politidistriktet. DSB har i tilsvarende saker støttet etablering av en 110-sentraler som slår seg sammen til større regioner og omfatter flere politidistrikter. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) ønsker en sammenslåing av 110- sentraler, spesielt nå før utbygging av nødnettet. Det er et uttrykt mål å ha færre, men mer robuste 110-sentraler, med større erfaringsgrunnlag for operatørene og kostnadseffektiv drift. DSB har imidlertid presisert at det er opp til kommunene å bestemme dette. Brannsjefene i Oppland utarbeidet i mai 2010 Mulighetsstudie vedrørende reduksjon av antall 110-sentraler i Oppland og eventuelt Hedmark. Denne tar for seg bakgrunn for estimert
utgiftsøkning som følge av innføring av nytt digitalt nødnett, mulige besparelser og andre fordeler ved å slå sammen til større 110-regioner. Det fremgår av studien at en sammenslåing til større 110-regioner er ønsket ut i fra brannfaglig og økonomiske betraktinger. En Opplandsmodell innfrir disse forventingene og er beskrevet i løsning 2 i studien. Brannsjefene ønsket å gå videre med utredningen for å se på alternativet å slå sammen Oppland og Hedmark til en 110-region. Dette arbeidet ble iverksatt 2.desember 2010 der også beredskapslederne hos fylkesmennene var med. Arbeidet ble sluttført 10.05.2011, og flertallet av brannsjefene stemte for Elverum som vertskommune for en ny 110-sentral felles for Oppland og Hedmark. Etter nøye vurdering av prosess, fakta og resultat i saken er det fra Lillehammerregionens og Gjøvik sin side reagert på måten prospektene fra de tre tilbyderne er vurdert og behandlet på. Innsigelsene er rettet mot evalueringsgruppas saksgang og prosessen fram mot avstemmingen. Før avstemming på møte den 10. mai forelå det ikke sakspapirer som ga innsyn i de kriterier og vurderinger som lå til grunn for at Evalueringsgruppa innstilte på Elverum, bortsett fra at de var billigst på pris. Dette har skapt en svært vanskelig situasjon i ettertid med tvil om avstemmingen den 10.mai ble foretatt på riktig grunnlag. Det er flere brannsjefer i Oppland som har uttrykt misnøye til saksgangen og trukket sin stemme i ettertid. I ettertid har Elverum gått bort fra viktige forutsetninger i sitt opprinnelige tilbud om bl.a. å betrakte dette som en virksomhetsoverdragelse med tilhørende trygghetsavtale for overtallige ansatte. Videre har de presisert at selvkostprinsippet gjelder og at evt. økninger i driftsbudsjettet gir grunnlag for økt betaling. Det foreligger ingen ytterligere dokumentasjon fra Elverum som gir innsyn i helheten fra deres side. Prospektet er mangelfullt i så måte. Lillehammer og Gjøvik har derfor uttrykt bekymring for usikkerhet omkring kapasitet på bemanning, økonomi og sikring av infrastruktur og mener at prisen fra Elverum vil måtte komme til å øke vesentlig utover opprinnelig tilbud. Opplandsmodellen: En Opplands- og Hedmarksmodell, slik den er lansert fra Elverum, med Midt-Hedmark Brann og redningsvesen IKS som leverandør, vil innebære at begge 110-sentralene i Oppland legges ned og at ingen av de ansatte tilbys jobb på Elverum. Dette er ikke til fordel for kommunene i Oppland da disse vil miste verdifull kompetanse og erfaring, opparbeidet over år, og som er meget viktig for en god 110-tjeneste. Lillehammer og Gjøvik har derfor valgt å lansere Opplandsmodellen for å tilby et reelt alternativ til kommunene i Oppland gjennom å videreføre det beste fra dagens 110-sentraler med ansatte, kompetanse, lokaler og teknisk infrastruktur på Gjøvik. Organisering og avtaleform: I avtalen som følger vedlagt er Gjøvik kommune vertskommune. Vertskommunesamarbeid er lovregulert i kommunelovens 28 a flg. Flere kommuner kan i følge dette regelverket overlate utførelsen av lovpålagte oppgaver til en vertskommune. I følge forarbeidene til loven innebærer ikke overføringen at ansvaret blir flytt fra hver enkelt kommune og fylkeskommune skjølv om oppgåver og avgjerdsmakt er delegert til ein vertskommune. Av dette følger at den enkelte kommune, etter at vertskommunesamarbeidet er etablert, fortsatt vil ha det formelle ansvaret for at nødalarmering i sin kommune skjer på en forsvarlig måte, mens utførelsen skjer i vertskommunen.
Avtalen trer i kraft fra 1.1.2012 og gjelder først i 5 år og deretter for ett og ett år. Avtalen er basert på at alle de 25 kommunene som omfattes av denne 110-regionen deltar. Økonomi: Prisene som evalueringsgruppa har lagt til grunn for sin beslutning viser stor variasjon. Prisdifferansen på laveste og høyeste tilbud var på kr. 17,10 pr. innbygger pr. år. Elverum hadde laveste pris på kr. 29,- pr innbygger, inkludert kjente nødnettkostnader. Forklaringen på prisforskjellene er at innholdet i prospektene er vidt forskjellig, bl.a. når det gjelder bemanning til å løse oppgavene og utgifter til drift og sikring av tele- og dataløsninger. Elverum har i sitt prospekt regnet inn sine nåværende inntekter i prisen, noe Lillehammer og Gjøvik ikke har gjort. Inntektene er der, men skulle ikke blandes inn da det ikke var drøftet hvordan disse skulle fordeles. Dette var i h. t. føringer som ble gitt fra arbeidsgruppa. Grunnlaget for beregningene kan derfor ikke sammenlignes uten videre. Opplandsmodellen organiseres som tomannsbetjent 110-sentral innenfor dagens økonomiske rammer, inkludert kjente nødnettkostnader. Prisen for Opplandsmodellen fastsettes til kr.31, - pr. innbygger. (pris pr. 1.1.2012). Denne deltakeravgiften legger til grunn at planlagte 25 kommuner i Oppland (ikke Jevnaker) er med i samarbeidet. Fra det tidspunkt nødnett er innført og utgiftene for dette begynner å løpe er deltakeravgiften beregnet å øke til ca. kr. 35,- pr innbygger. Dette er basert på de pr. dags dato kjente årsavgiftene til Direktoratet for nødkommunikasjon. (se avtalen pkt. 6). Deltakeravgiften reguleres årlig med finansdepartementets deflator for forventet lønnsog prisvekst i offentlig sektor. Første regulering skjer fra 1.1.2013. Det er forutsatt at 110-sentralen administrerer kundeporteføljen på alarmkunder som kjøper tjenester fra sentralen ut over kommunene, og krever inn årsgebyrer for dette. Inntektene går uavkortet til kollektivt fradrag for alle kommuner. Det kreves ikke tilknytningsavgift og 110- sentralen tar seg av all drift og oppfølging av avtalene. Deltakeravgiften fremkommer ved at utgifter fordeles pr. innbygger i kommunen etter at inntektene er fratrukket. I avtalen med Elverum er det også lagt inn en inntektsside for alarmkunder. Her kreves det en tilknytningsavgift som tilfaller 110-sentralen, mens årsavgiften for avtalene tilfaller den enkelte kommune, dersom kommune selv ønsker det. Den enkelte kommunes må i så fall selv følge opp avtalene overfor alarmkundene. Dette vil kreve ressurser for kommunen avhengig av antall og omfang. Driften av dagens 110-sentralen er for de samarbeidende kommuner i Gudbrandsdalen kr. 35,- pr. innbygger. Det bør derfor ikke påregnes noen kostnadsøking ut over de årlige kommunale deflatorene. En effektiv og samordnet nødmeldetjeneste i Oppland med god innsikt i kommunenes utfordringer og beredskapsstruktur samt fokus på kvalitetssikring av meldinger, vil bidra til færre utrykninger med tilhørende innsparte midler. Å redusere kostnader til utrykninger på unødige alarmer skal være et satsingsområde fremover i en Opplandsmodell. Dette vil komme
kommunene til gode og bidra til en helhetlig tjeneste preget av god brannfaglig kvalitet og sunn økonomi. VURDERING OG KONKLUSJON Bakgrunn for at brannsjefene i Lillehammer-regionen har sluttet seg til at Gjøvik er det beste lokaliseringssted for en Opplandsmodell er begrunnet i at dagens 110-sentral for Gudbrandsdalen ville trenge betydelig teknisk oppgradering for å tilfredsstille dagen krav. Dette ville være kostnader som en da måtte fordele ut over de samarbeidende kommuner og ville bety en betydelig kostnadsøkning. Gjøvik kommunen har gjennom de siste års utbygninger allerede gjort disse investeringene og Gjøvik kommune som vertskommune er slik sett godt forberedt på å etablere 110-sentral for Oppland. Dagens 110-sentraler i Oppland har vært i drift siden 90-tallet og besitter mye erfaring og kunnskap som daglig er til stor verdi for kommunene og de aktuelle beredskapsaktørene i Oppland fylke. Det er viktig å se helheten i et beredskapsperspektiv og stille krav til god håndteringsevne på en fremtidig 110-sentral. Opplandsmodellen vil ivareta de krav som myndigheter, kommunene og brannvesener forventer av en fremtidig 110-sentral på alle disse områdene. Opplandsmodellen på kr 31,- pr. innbygger blir noe dyrere enn tilbudte pris fra Elverum på kr. 29,- pr innbygger, men er likevel å anbefale ut i fra en helhetlig vurdering hvor det er lagt vekt på lokaliteter, infrastruktur og kompetanse som er viktig for kommunene i Oppland. Vurderingen er gjort under forutsetning av tilstrekkelig oppslutning fra kommunene i Oppland. Hvis det ikke blir enighet om Opplandsmodellen, anbefales det at det inngås avtale om kjøp av 110-tjenester fra Elverum kommune. Rådmennene i Lillehammerregionen har sluttet seg til brannsjefenes vurderinger og foreslår på bakgrunn av ovennevnte at det gis tilslutning til Opplandsmodellen og at det inngås avtale med Gjøvik kommune som vertskommune for 110-tjenesten. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: 1. Gausdal kommune slutter seg til at dagens 110-regioner i Oppland oppløses og at Lillehammer og Gjøvik slår seg sammen til en ny felles 110-sentral for Oppland. 2. Under forutsetning av tilstrekkelig oppslutning fra kommunene i Oppland, gir Gausdal kommune sin tilslutning til felles avtale om etablering av verskommunesamarbeid om 110- tjenester med Gjøvik kommune som vertskommune, med oppstart 1.1.2012. 3. Hvis det ikke oppnås tilstrekkelig oppslutning for «Opplandsmodellen», godkjenner Gausdal kommune felles avtale om kjøp av 110-tjenester fra Elverum kommune.
4. Rådmannen gis fullmakt til å inngå avtaler om utførelse av oppgavene nevnt i avtale om etablering av vertskommunesamarbeid.