124/11 11/ Nytt valg av representanter til Regionrådet for perioden

Transkript

1 MØTEINNKALLING Kommunestyret Dato: kl. 17:00 Sted: Gran rådhus, møterom Granavollen Tema/orienteringer MC kriminalitet v/ politiinspektør Atle Roll Mathiesen, Kripos Handbok for folkevalgte i Gran kommune, Reglement for godtgjøring kort orientering v/ kommunalsjef Gaute Øvrebotten Kjøreregler i kommunestyremøtet v/ ordfører Knut Lehre Eventuelt forfall skal godkjennes av ordfører Knut Lehre, og meldes via epost til knut.lehre@gran.kommune.no eller tlf Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE 123/11 11/ Referatsaker til møtet i Kommunestyret /11 11/ Nytt valg av representanter til Regionrådet for perioden /11 11/ RESULTATRAPPORTERING TERTIAL. 126/11 11/ Interkommunalt samarbeid avtalerevisjoner /11 11/ Overordnet serviceerklæring og tjenestenivå 128/11 11/ Revisjonsrapporten "Styring og kontroll med eiendomsforvaltningen" 129/11 11/ Etablering av ny 110 sentral i Oppland 130/11 11/ Utvidelse av SFO tilbudet i Gran kommune 131/11 11/ Søknad om driftsstøtte til Friluftsteateret Bronsebukkene Ordfører og rådmannssekretariatet, ren, 8. november 2011 for ordfører Eli Stigen Ordfører og rådmannssekretariatet 1

2 123/11 Referatsaker til møtet i Kommunestyret Arkivsak dok. 11/ Arkivkode. 033 Saksbehandler Eli Stigen Saksgang Møtedato Saknr Kommunestyret /11 Rådmannens innstilling: Saken tas til orientering. Saksdokumenter Kontrollutvalget: Protokoll fra møte Protokoll fra møte i rådmannsutvalget i Oppland, og felles fylkesstyremøte Regionrådet: Innkalling til møte Eldrerådet: Innkalling til møte Eldrerådet: Protokoll fra møte Eldrerådet: Saksliste til møte (forside) Råd for funksjonshemmede: Innkalling til møte Råd for funksjonshemmede: Protokoll fra møte Råd for funksjonshemmede: Innkalling til møte (forside) Gran ungdomsråd: Innkalling til møte (forside) Vedlagt 2

3 124/11 Nytt valg av representanter til Regionrådet for perioden Arkivsak dok. 11/ Arkivkode. 033 Saksbehandler Eli Stigen Saksgang Møtedato Saknr Kommunestyret /11 Rådmannens innstilling: Saken legges frem uten innstilling. Saksdokumenter Reglement for regionrådet, Saksprotokoll fra konstituerende møte i kommunestyret , sak Vedlagt Nei Saksopplysninger: Sak om valg av representanter til Regionrådet ble lagt fram og behandlet i konstituerende møtet i kommunestyret , jf. vedlagt saksprotokoll. Saken legges fram på til ny behandling i kommunestyremøtet I følge Reglement for Regionrådet for Hadeland, skal det velges tre representanter med vararepresentanter fra Gran kommune. Valget skjer etter forholdstallsprinsippet i den enkelte kommune. Ordfører skal være en av representantene. Reglementet ble vedtatt i Regionrådet , og vil bli gjenstand for revisjon vinteren 2012, blant annet som følge av den rollen regionkoordinator innehar i forhold til de interkommunale samarbeidsordningene og møtevirksomhet i den forbindelse (IS møter). Forslag til justert reglement vil bli utarbeidet av Regionrådet og sendt kommunene til godkjenning. 3

4 125/11 RESULTATRAPPORTERING TERTIAL. Arkivsak dok. 11/ Arkivkode. 210 Saksbehandler Marianne Olsson Saksgang Møtedato Saknr Formannskapet /11 Kommunestyret /11 Formannskapet har behandlet saken i møte sak 64/11 Møtebehandling Økonomisjef Morten Gausen innledet med en orientering. Disse hadde ordet i saken: Morten Gausen Pål Eriksen (Ap) Rune Meier (H) Rådmann Arne Skogsbakken Bjørg Kværn (Ap) Bjørn A Hvaleby (Sp) Anne Hagen Grimsrud (H) Henning Antonsen Rune Meier (H) la fram følgende forslag: «Tilleg, pkt 2: Veghøvel (prosjekt 649) utsettes til behandlingen av budsjett og økonomiplan » Votering Det ble votert punktvis over innstillingen. 1. Punkt 1 ble enstemmig vedtatt. 2. Punkt 2 ble enstemmig vedtatt. Ved votering over tilleggsforslaget fra Rune Meier (H) til punkt 2, falt forslaget med 7 mot 2 stemmer. 3. Punkt 3 ble enstemmig vedtatt. Vedtak 1. Tertialrapport for 2. tertial 2011 tas til orientering. 2. Budsjettet for 2011 justeres i samsvar med rådmannens anbefalinger i tertialrapporten. Se detaljert kontering i vedlegg. 3. Finansrapport 2. tertial tas til orientering. 4

5 Saksfremlegg Rådmannens innstilling: 1. Tertialrapport for 2. tertial 2011 tas til orientering. 2. Budsjettet for 2011 justeres i samsvar med rådmannens anbefalinger i tertialrapporten. Se detaljert kontering i vedlegg. 3. Finansrapport 2. tertial tas til orientering. Saksdokumenter Resultatrapportering 2. tertial 2011 Finansforvaltningsrapport 2. tertial 2011 Vedlagt Saksopplysninger: Rådmannen gjennomfører blant annet tertialsamtaler med samtlige stabs og virksomhetsledere som danner grunnlag for rapporteringen. Disse møtene ble avviklet i september. Rapporten er administrasjonens tilbakemelding til Kommunestyret om måloppnåelse så langt, den økonomiske situasjonen og hva som er utført av investeringsprosjekter. Vurdering: For nærmere vurderingen vises det til rapportene. Vedlegg til sak RESULTATRAPPORT ERING 2 tert.docx Finansforvaltningsra pport 2. tertial 2011.d Firmanavn.DOCX 5

6 126/11 Interkommunalt samarbeid avtalerevisjoner 2011 Arkivsak dok. 11/ Arkivkode. 026 Saksbehandler Gaute Øvrebotten Saksgang Møtedato Saknr Kommunestyret /11 Rådmannens innstilling: 1. Reviderte avtaler vedtas med virkning fra for følgende interkommunale samarbeider: a) Landbrukskontoret for Hadeland b) Skatteoppkreveren for Hadeland c) Interkommunalt innkjøpssamarbeid for Hadeland d) Gran og Lunner voksenopplæring e) Flyktningtjenesten for Gran og Lunner f) Lunner og Gran kulturkontor g) Gran og Lunner interkommunale vannverk h) Lunner og Gran brann og redning 2. Avtale om interkommunalt samarbeid for Etablererveileder for Lunner og Gran vedtas fra Oppdatert Rutinehåndbok for det interkommunale samarbeidet på Hadeland tas til orientering. Saksdokumenter Viljeserklæring for samarbeidet mellom Gran, Jevnaker og Lunner Forslag til reviderte avtaler om interkommunale samarbeider Rutinehåndbok for det interkommunale samarbeidet på Hadeland IS avtale for Sosialtjenesten for Lunner og Gran Gjeldende avtaler for interkommunale samarbeider K sak 31/09 Utarbeidelse av rammer for det interkommunale samarbeidet på Hadeland K sak 77/10 Rammer for det interkommunale samarbeidet på Hadeland Vedlagt J J J J N N N Saksopplysninger: FAKTA: I mars 2009 ble følgende vedtatt i alle tre Hadelandskommunene: 1. Det igangsettes et arbeid for å utvikle et felles allmenngyldig dokument som beskriver rammene for det interkommunale samarbeidet på Hadeland. 2. En felles viljeserklæring knyttet til dette samarbeidet skal legges fram til behandling i det enkelte kommunestyre. Arbeidet med dette resulterte i at kommunestyret vedtok følgende i sitt møte 9. september 2010 (sak 77/10): 6

7 1. Framlagt forslag til Viljeserklæring for samarbeidet mellom Gran, Jevnaker og Lunner kommune vedtas. 2. Gran kommunestyre slutter seg til forslag til Budsjett og samarbeidsrutiner og Uenighetsbestemmelse, slik disse er presentert i denne saken og i vedlagte forslag til Håndbok for det interkommunale samarbeidet på Hadeland. Det ble etter dette vedtaket satt i gang et arbeid med å revidere alle samarbeidsavtalene. Dette skulle skje etter mal som var utarbeidet ved etablering av Felles sosialtjeneste for Lunner og Gran, samt de erfaringer som ble gjort ved revisjon av avtalen for Gran og Lunner Voksenopplæring. Dette er avtaler av ny dato. Avtalerevisjonen tok utgangspunkt i disse avtalene, gjeldende avtaler, viljeserklæringen og Rutinehåndbok for det interkommunale samarbeidet på Hadeland. Sistnevnte dokument fastlegger en mal for avtaletekster. Alle avtalene om samarbeid inngås med hjemmel i kommuneloven 28a og er organisert som administrative vertskommunesamarbeid i henhold til kommuneloven 28b. Arbeidet med revisjon av avtalene har foregått i arbeidsgrupper knyttet til det enkelte samarbeid. Først ble det gitt i oppdrag å vurdere samarbeidene i lys av den vedtatte viljeserklæringen. Videre ble forslag til avtaler utarbeidet i tråd med den vedtatte malen. Representanter fra alle tre kommunene har vært samlet til tre fellesmøter i dette arbeidet. Sluttføringen av arbeidet har ei arbeidsgruppe med en representant fra hver kommune stått for: Økonomisjef i Jevnaker, Gry Munkerud, kommunalsjef i Gran, Gaute Øvrebotten og rådgiver politikk/samfunn i Lunner, Anne Grønvold. Det felles arbeidet med avtalerevisjonene har vært positiv i forhold til å styrke samarbeidene og skape større nærhet og økt kunnskap mellom representanter fra deltakerkommunene innenfor de ulike samarbeidene. Det kan dessuten nevnes at nye rutiner for samarbeidene er trådt i kraft. Dette innebærer blant annet at det ble gjennomført IS møte 12. april i tråd med vedtatte rutiner. (IS = interkommunalt samarbeid). Det vil i det videre bli redegjort for revisjon av den enkelte avtale. Vurdering: Landbrukskontoret for Hadeland (vedtaksledd 1a) De tre kommunene har inngått et samarbeid om drift av felles landbrukskontor. Kontoret er tillagt myndighetsutøvelse på vegne av kommunene i tilknytning til skogbruksloven og jordloven. Samarbeidet er avtalebasert og ble opprettet i Gran er vertskommune, med arbeidsgiveransvaret for de ansatte ved kontoret. Landbrukskontoret er organisert som en egen avdeling/enhet i Gran kommune under navnet Landbrukskontoret for Hadeland. Faglig myndighet for landbruket i Lunner og Jevnaker utøves av rådmannen i Gran etter delegert myndighet fra rådmennene i Lunner og Jevnaker til rådmannen i Gran. Rådmennene foretar nødvendig koordinering av arbeidet. De administrative utgiftene fordeles mellom kommunene med en fordeling tilsvarende: Gran 62 prosent, Lunner 24,3 prosent og Jevnaker 13,7 prosent. Motivasjonen for samarbeidet er å samle kompetansemiljøet på landbruksområdet, og samordne arbeidet. Kommentarer til avtalerevisjonen: 7

8 Arbeidet med revisjon av avtalen har bestått i å overføre gjeldende avtale til ny avtalemal. I tillegg er det utarbeidet flere avtalevedlegg som beskriver samarbeidets omfang og oppgaver inkl. særskilte samarbeidsrutiner (utover rutinehåndboka). I tillegg til forslag til ajourført avtale følger avtalevedlegg/notat Statistikkgrunnlag for kostnadsfordeling til orientering. Skatteoppkreveren for Hadeland (vedtaksledd 1b) Samarbeidet er fra organisert som et interkommunalt selskap etter Kommuneloven 27, med egne vedtekter og et eget styre. Kontoret er lokalisert til Lunner rådhus. Lunner kommune har arbeidsgiveransvar for de ansatte ved kontoret. Styret for samarbeidet består av de tre rådmennene. Rådmannen i vertskommunen (Lunner) er leder i styret. Skatteoppkreveren er kontorets leder og har møte og talerett i styret. Selv om skatteoppkreveren er en del av den kommunale organisasjonen, har kommunale myndigheter ingen instruksjonsrett overfor skatteoppkreveren når det gjelder gjøremål som omfattes av skatteoppkreverinstruksen. Målkrav fastsettes i styringsdialog med overordnet faglig myndighet (Skatt øst). Kostnader ved drift av kontorer fordeles etter innbyggertall i den enkelte kommune. Den budsjettmessige rammen for skatteoppkreveren fastsettes som en del av budsjettprosessen hvert år. Hensikten med å opprette et felles skatteoppkreverkontor for kommunene Gran, Jevnaker og Lunner har vært å samle ressursene for å få et større fagmiljø, bli mindre sårbar ved fravær og få en mer lik saksbehandling av skattyterne i de tre kommunene. Skatteoppkreverkontoret selger for tiden innfordringstjenester til Eidskog kommune, Regnskapskontrolltjenester til Løten kommune og sentralbordtjenester til Lunner kommune. Kommentarer til avtalerevisjonen: Dette samarbeidet endres fra et interkommunalt samarbeid med hjemmel i kommuneloven 27 til et interkommunalt samarbeid med hjemmel kommuneloven 28a, organisert som et vertskommunesamarbeid etter 28b. Tidligere hadde dette et styre som nå utgår. Dette erstattes med samarbeidsrutinene nedfelt i håndboka. Vedtektene erstattes med IS avtalen. For øvrig er avtalen i tråd med nåværende praksis. Interkommunalt innkjøpssamarbeid på Hadeland (vedtaksledd 1c) De tre kommunene deler en felles innkjøpsressurs, på 0,6 årsverk, som benyttes i forbindelse med større felles innkjøp. Ordningen er organisert som en vertskommuneordning, der Gran er vertskommune, med ansettelsesmyndighet og arbeidsgiveransvar. I avtalen mellom kommunene er det forutsatt at hver kommune i tillegg holder seg med egen innkjøpsorganisasjon, bestående av innkjøpsrådsmedlem, brukerkomiteer og innkjøpere. Målsettingen med samarbeidet er økonomiske innsparinger og bedre innkjøp ved samarbeid om større anskaffelser. Samtidig skal det sikre at anskaffelser skjer etter gjeldende lov og forskrifter, å bidra til å bygge innkjøpskompetanse i kommunene. Kommentarer til avtalerevisjonen: Det er enighet mellom de tre kommunene om at det samarbeidet som har vært til nå har vært veldig positivt, men at det er behov for en forventningsavklaring mellom vertskommunen Gran og samarbeidskommunene Lunner og Jevnaker. Det er også enighet om at det skal utarbeides en felles innkjøpsstrategi. Dette arbeidet er påbegynt. Det skal også gjøres en vurdering og avklaring av hvorvidt innkjøpssamarbeidet bør knytte seg til en større innkjøpsenhet, for eksempel 8

9 innkjøpskontoret i Gjøvikregionen. Videre er det også behov for å se nærmere på bemanningsbehovet og behovet for kompetanse i den enkelte kommune. Dette følges opp i samarbeidsmøtene for de interkommunale samarbeidene (IS møtene). Gran og Lunner voksenopplæring (vedtaksledd 1d) De to kommunene inngikk fra samarbeidsavtale om: Norskopplæring for voksne i henhold til opplæringsloven 4.A.1. Norskopplæring og samfunnskunnskap for voksne innvandrere og flyktninger. Ordningen er basert på en avtale om kjøp salg inngått i Gran kjøper tjenester av Lunner. Grans andel betales to ganger i året, etter beregninger av utgifter/inntekter. Statlig tilskudd til hver av kommunene skal i utgangspunktet dekke utgiftene. Dersom undervisning ikke kan gjennomføres innenfor statens kostnadsrammer, fordeles underskudd forholdsvis mellom Gran og Lunner etter elevtall i denne undervisningen.. Ordningen organiseres i nært samarbeid med flyktningkonsulenten i Lunner (felles flyktningtjeneste Gran Lunner). Motivasjonen for samarbeidet er å oppnå en mer fleksibel og effektiv organisering av undervisningstilbudet. Kommunestyret vedtok den sak 78/09 revidert avtale for Voksenopplæringen for Gran og Lunner. Behovet for revisjon hadde sin hovedårsak i at avtalen var for svak når det gjelder delegasjon av myndighet fra Gran til Lunner. I august 2010 ble det inngått avtale om at Gran kommune skulle kjøpe spesialundervisning fra Voksenopplæringen, tilsvarende det Lunner gjør. Kommentarer til avtalerevisjonen: Dette er en avtale som var utarbeidet etter ny mal. Endringene som anbefales innarbeidet, er: Spesialundervisning legges inn som en del av samarbeidet, da det nå gjelder for begge kommunene. Grunnskoleundervisning av enslige mindreårige flyktninger legges til Voksenopplæringen fra begge kommunene. Dette gjelder personer som har svake norskkunnskaper og liten tidligere skolegang fra før av og ikke nødvendigvis alle mindreårige flyktninger. Flyktningtjenesten for Gran og Lunner (vedtaksledd 1e) Det er etablert en felles flyktningtjeneste, med ansvaret for tjenester og arbeidsområder i tilknytning til flyktningarbeidet / introduksjonsprogrammet for de to kommunene. Samarbeidet er avtalebasert, med Lunner som vertskommune. Målsettingen med samarbeidet er å samle kompetansen og ressursene på området, for å kunne utvikle et robust fagmiljø. Dette for å bli mindre sårbare ved fravær, og sikre mer lik saksbehandling i alle kommunene. Kommentarer til avtalerevisjonen: Avtalerevisjonen medfører ingen endringer i seg selv. Nye rutiner endrer på en del praksis for dette samarbeidet som for de øvrige. Lunner og Gran kulturkontor (vedtaksledd 1f) De to kommunene samarbeider om drift av felles kulturkontor med ansvaret for allmenne kulturtiltak og kommunale fritidstiltak for ungdom og psykisk utviklingshemma. Samarbeidet er 9

10 avtalebasert og ble opprettet i Det fremgår av avtalen at Lunner kjøper tjenester av Gran. Som vertskommune har Gran arbeidsgiveransvar for de ansatte på kontoret. Kontoret er faglig underlagt rådmannen i Gran. Det er organisert som en egen enhet i Gran under navnet Kulturkontoret for Gran og Lunner kommuner. Rådmennene har ansvaret for å koordinere arbeidet ved behov. Målet med samarbeidet er å sikre et kulturfaglig miljø med bred kompetanse. I tillegg er det en strategisk vurdering knyttet til å styrke muligheten for eksterne tilskudd. Kulturskolen Gran og Lunner (også vedtaksledd 1f) De to kommunene samarbeider p.t. om kulturskoletilbud i den forstand at Lunner kjøper tjenester av Gran. Omfanget på kjøp av undervisningstimer avtales fra år til år, og Lunner faktureres for antall kjøpte undervisningstimer i kulturskolen ved avsluttende budsjettår. Kommentarer til avtalerevisjonen: Kulturkontoret for Gran og Lunner har ikke vært et samarbeid hvor kommunene har vært likeverdige samarbeidsparter. Dette fordi Lunner kommune ikke fullt ut har medfinansiert kulturkontoret. Ved etablering av felles kulturkontor gikk Lunner kommune inn i samarbeidet med den budsjettramma og de stillingsressurser kommunen på det tidspunktet hadde på området. I tillegg kommer det forholdet at Gran kommune også har lagt inn egne tjenester («tjenestesalg») i kulturkontoret; som eksempel kan nevnes kulturminnevern og overordnet drift av idrettsanlegg. Når det gjelder kulturskolen, så har det ved et par anledninger vært opp spørsmålet om felles kulturskole for Gran og Lunner kommuner. Slik saksbehandler husker dette, tok ikke Lunner standpunkt i saken og Gran kommune bestemte seg for å ha egen kulturskole hvor Lunner kommune kunne kjøpe tjenester. I forslag til ny avtale om felles kulturkontor tar en inn over seg Viljeserklæringen for interkommunalt samarbeid på Hadeland, konkret pkt. 8, 1. setning: Omfang om kvalitet på basistjenestene som ytes gjennom samarbeidsordningene skal så langt råd er være lik for kommunene som deltar i samarbeidet. Konkret betyr dette at Lunner kommune går likeverdig inn i det som er definert som felles kulturkontor og at kulturskolen innlemmes som en del av dette samarbeidet. I Lunner er det 6 % av grunnskoleelevene som får tilbud om kulturskole. I Gran er dekningsgraden 12,76 %. Nasjonal målsetting for området er 30 % dekning. For at Lunner skal komme opp på Grans nivå er det behov for å øke bevilgningen med ca. kr Dersom kommunene innlemmer kulturskolen i kulturkontorsamarbeid, vil det måtte være enighet dersom dekningsgraden skal økes mot den nasjonale målsettingen. Når det gjelder avtale om reorganisert samarbeid om felles kulturkontor, nå også inkludert kulturskole, så innebærer den at samarbeidet om kulturkontor skal følge den vedtatte malen for interkommunalt samarbeid. Avtalen skiller seg fra øvrige avtaler ved at kostnadsdelinga ennå ikke baserer seg på likt tjenestenivå med kostnader fordeling etter en standardnøkkel (folketall eller annen fastlagt nøkkel), men på stykkpris (kulturskoledelen) og inngangsbudsjett (kulturkontor). Konkret «fordeling» per dato inntas som vedlegg til avtalen. Første versjon av vedlegget legges ved avtalen og følger til orientering (se vedlegg). Avtalen innebærer ingen endring i budsjettramme/tildeling. På tross av «manglene» omtalt ovenfor, anbefaler rådmannen at kommunestyret vedtar avtalen om de reetablerte kultursamarbeidet selv om ikke alle drøftinger er i mål. Det er en gevinst i seg selv at samarbeidet entydig legges opp etter malen for interkommunale samarbeid på Hadeland. Avtalen kan også leses som en sterk viljeserklæring om å komme videre i felles kulturinnsats. Det 10

11 blir en oppgave for rådmennene i 2012 å fullføre arbeidet med å kartlegge utviklingsmulighetene som ligger i samarbeidet og å se på harmonisering («normalisering») av aktivitetsnivå og ressursinnsats. En må også vurdere om og hvordan kommunen skal heve kulturskolen til dekningsgraden i nasjonal målsetting. Utredningsarbeidet gir også mulighet for Lunner kommune å se på om det er ønskelig å overføre flere kulturoppgaver til det felles kulturkontoret. Det er naturlig at utredningsarbeidet følger opplegg og frister for IS møtene i Rådmannen forutsetter at det blir nødvendig å komme tilbake til kommunestyret med oppfølgingssak vedrørende samarbeidet om felles kulturkontor. Framlegging av denne saken kan med fordel koordineres med viljeserklæringens føring om at «viljeserklæring[en] skal behandles av kommunestyrene i egen sak første året i hver valgperiode. Denne kommunestyresaken skal også inneholde en oversikt over alle samarbeidsordninger som er inngått mellom kommunene på Hadeland (pkt. 14); jf. viljeserklæringens punkt 13: «Kommunestyrene skal årlig orienteres om samarbeidsordningene.» I tillegg til forslag til ajourført avtale følger avtalevedlegg/notat Inngangsbudsjett/aktivitetsfordeling til orientering. Oppstillingen viser de spørsmål et utredningsarbeid som omtalt over, skal bearbeide og drøfte som forarbeid til politisk sak i OBS! Bibliotektjenesten inngår ikke i kultursamarbeidet mellom Lunner og Gran kommuner, er eget virksomhetsområde i Gran. Det samme gjelder for drift av Brandbu kino, kommunale idrettsanlegg, og samarbeidet med Oppland fylkeskommune om kultursal. Dette framgår av omtalt avtalevedlegg. Gran og Lunner interkommunale vannverk (vedtaksledd 1g) De to kommunene samarbeider om vannforsyning fra Grøa, som står for vannforsyning til store deler av Gran og Lunner. Samarbeidet er avtalebasert, og i hovedsak en kjøp salg ordning. Lunner er vertskommune. Det føres eget regnskap for vannverket, men selve driften inngår som en integrert del av vannforsyningstjenesten i Lunner. Avregning skjer hvert år etter måling av vannmengde over kommunegrensa. Kostnadene ved driften fordeles etter forbruk. Det eksisterer et styre, som i realiteten er sovende. Samarbeid om utbygging av Grøa ble opprettet 1978, og anlegget var i drift fra Motivasjon for samarbeidet var å bedre infrastrukturen og muliggjøre utbygging i begge kommunene, som en følge av strenger kvalitetskrav fra sentrale myndigheter. Kommentarer til avtalerevisjonen: Dette er et gammelt samarbeid hvor Gran og Lunner har fått tillatelse til å ta ut vann til interkommunalt vannverk. Det er derfor nytt at samarbeidet hjemles i kommuneloven 28a, organisert som et vertskommunesamarbeid etter 28b. Tidligere hadde samarbeidet et styre bestående av politikere. Dette utgår etter at ny samarbeidsavtale inngås og erstattes med samarbeidsrutinene nedfelt i håndboka. Vedtektene erstattes med IS avtalen. Dette er et samarbeid som naturlig har i seg investeringer. Det gjøres da særlig oppmerksom på at IS ordningen krever at investeringer vedtas, budsjetteres og regnskapsføres særskilt i den enkelte deltakerkommune. Det vil si at det enkelte kommunestyre må vedta budsjettert investeringsramme, og kommunens andel av investeringen, inklusiv finansiering. Videre skal deltakerkommunens andel av investeringen betales og regnskapsføres, inklusiv aktivering og avskriving, i deltakerkommunene. At det interkommunale vannverket ligger innen et selvkostområde, må ivaretas regnskapsmessig. 11

12 Lunner og Gran brann og redning (vedtaksledd 1h) På brannområdet samarbeider de to kommunene om oppgaver etter Brann og eksplosjonsvernloven 14. De to kommunene inngikk i februar 2004 en samarbeidsavtale om felles brann og redningsberedskap, med Gran som utøvende vertskommune. I 2005 ble avtalen utvidet ved at Lunner kjøper brannsjefsfunksjon og leder brannforebyggende tjenester av Gran. Som en del av avtalen har rådmannen i Lunner delegert myndighet på området til rådmannen i Gran. Motivasjonen for samarbeidet lå i at kommunene ikke oppfylte de gjeldende forskriftene med hensyn til beredskap. Det var også delvis motivert ut fra en politisk målsetting i Gran om å øke det regionale samarbeidet. De to kommunestyrene har med virkning fra , vedtatt å opprette Gran/Lunner Interkommunale Brannvesen. Brannvesenet skal organiseres etter vertskommunemodellen med Gran kommune som vertskommune, der personell som i dag er tilsatt i Lunner ble overført til Gran kommune som arbeidsgiver. Kommentarer til avtalerevisjonen: Samarbeidet er forholdvis nytt. Arbeidet med revisjon av avtalen har bestått i å overføre gjeldende avtale til ny avtalemal. Etablererveileder for Lunner og Gran (vedtaksledd 2) Flere arbeidsplasser i Gran og Lunner er en viktig forutsetning for vekst og trivsel i kommunene. Det er viktig for folks livskvalitet at de har interessante arbeidsmuligheter der de bor. Videre vil tilflytting og økt sysselsetting øke skatteinntektene og sikre gode kommunale tjenester for innbyggerne i alle livsfaser. På denne bakgrunnen satte Gran og Lunner kommuner i samarbeid med Regionrådet for Hadeland i gang et 3 årig prosjekt for etablererveiledning på Hadeland. Kommunene ville gjennom veilederordningen stimulere til etablering av flere arbeidsplasser på Hadeland. Det 3 årige prosjektet ble avsluttet i Fra 2011 ble det bevilget midler slik at ordningen kunne videreføres, i noe redusert grad, som drift med Gran kommune som vertskommune. Etablererveileder er samlokalisert med Hadelandshagen i Gran sentrum. Det er utarbeidet forslag til avtale om interkommunalt samarbeid som legges fram i denne saken. Sosialtjenesten for Lunner og Gran (ikke knytta til vedtaksledd; se kommentaren under) Med bakgrunn i kommunestyrets vedtak hvor det anbefalt å etablere ett felles NAV kontor for Lunner og Gran lokalisert i Gran sentrum, ble felles sosialtjeneste for Lunner og Gran etablert fra Det ble valgt løsningen med et vertskommunesamarbeid hjemlet i kommuneloven 28a, og med Gran kommune som vertskommune fordi denne løsningen tilfredsstilte både økonomiske og organisatoriske forhold på en best mulig måte. Vertskommuneavtalen var nødvendig for at det skal etableres et kontaktpunkt vis a vis staten. Det er ikke et vanlig vertskommunesamarbeid i egentlig forstand, ettersom Gran kommune ikke utfører den faktiske virksomheten og treffer de beslutninger som ligger til den løpende drift på sosialtjenestens område. Alt er delegert videre til NAV leder, og Gran kommune som vertskommune er for så vidt hva gjelder myndighet på sosialtjenestens område en mellomstasjon for overføring av myndighet til NAV kontoret. 12

13 Kommentarer til avtalerevisjonen: Denne avtalen er uendret og legges ikke fram for nytt vedtak. Avtalen følger likevel saken som saksdokument, som en orientering. Forslag til avtaler legges fram for kommunestyret for vedtak. Oppdatert Rutinehåndbok for det interkommunale samarbeidet på Hadeland legges fram til orientering. 13

14 127/11 Overordnet serviceerklæring og tjenestenivå Arkivsak dok. 11/ Arkivkode. 030 Saksbehandler Gitte Christine Korvann Saksgang Møtedato Saknr Kommunestyret /11 Rådmannens innstilling: 1. Sak om Overordnet serviceerklæring og tjenestenivå i helse og omsorg tas til orientering som førstetrinns behandling. 2. Saken legges fram til andre gangs behandling i kommunestyret via formannskapet. Eldreråd og Råd for funksjonshemmede skal også ha saken til uttalelse i samme møterunde. Saksdokumenter Forslag til Overordnet serviceerklæring Forslag til beskrivelse av Tjenestenivå i helse og omsorg «Opptur et utviklingsprosjekt for gode omsorgstjenester», rapport med handlingsplan (sak 08/ ) Revidert handlingsplan i «Opptur» (sak nr. 11/403 8) Vedlagt Nei Nei Innledning: Saken fremmes for totrinnsbehandling. Saken skal behandles i Eldrerådet og i Råd for funksjonshemmede før kommunestyret behandler saken andre gang. Saksfremlegg og vedlegg er klare for andre gangs behandling i kommunestyret, så fremt det ikke kommer inn endringsforslag under behandlingene som må inntas og drøftes i saksfremstillingen. Saksopplysninger: Som vedlegg til rapporten «Opptur et utviklingsprosjekt for gode omsorgstjenester», ble det utarbeidet en overordnet serviceerklæring for pleie og omsorgstjenesten. Det har hele tiden vært en forventning til at den overordnede serviceerklæringen skulle behandles politisk og den har ligget som en aktivitet i handlingsplanen i «Opptur». Det ble i Gran kommune, etablert en egen tildelingsenhet for helse og omsorgstjenester. Den vedlagte «Overordnet serviceerklæring» er nå oppdatert med beskrivelse av tildelingsenhetens rolle. Tildelingsenheten har vært i drift fra april 2010 og skal sikre innbyggerne lik tilgang på omsorgstjenester, uavhengig av hvor i kommunen man bor. Hensikten med opprettelsen er: å legge til rette for å ivareta brukernes rettssikkerhet, og sikre likeverdig behandling, uavhengig av hvor man er bosatt i kommunen. å fremme en profesjonalisering av saksbehandlingen. å tydeliggjøre kommunens ansvar som forvalter og tjenesteprodusent. å skille mellom forvaltning (tildeling) og tjenesteytelse. 14

15 Tildelingsenheten tok over ansvaret for saksbehandling og vedtak av tjenester i helse og omsorg fra Fagpersonell behandler søknadene, og fatter vedtak om tildeling eller avslag i henhold til gjeldende lover og forskrifter. Mål for Tildelingsenheten: Brukerne skal få/motta tjenester etter behov i henhold til gjeldende Lover/Forskrifter, vedtatt tjenestenivå og etter en faglig vurdering. Brukerne skal få rask og riktig informasjon om tjenester, rettigheter og plikter. Brukerne skal få svar på søknader i henhold til Forvaltningsloven. Tildelingsenheten skal utarbeide nødvendige prosedyrer og rutiner som sikrer kvaliteten. Prosedyrer og rutinebeskrivelser godkjennes av virksomhetsleder. Tildelingsenheten skal ha et tett samarbeid med omsorgsdistriktene som skal utføre tjenestene. Vurdering: Utviklingen av etterspørsel/behov for tjenester har hele tiden vært økende. Dette gjelder ikke bare i Gran kommune, men generelt i hele Norge. Dette skyldes blant annet sykehusenes endrede utskrivningspolitikk, og økende antall eldre som lever lenger med sin sykdom. I tillegg har både brukere og deres pårørende en forventning, og påberoper seg et krav om bistand, fordi dette er kommunens ansvar. Mange innbyggere har større og større krav til kommunens bidrag når deres nærmeste ikke lenger mestrer alt det daglige på egen hånd, og de har mindre og mindre krav til eget bidrag i denne situasjonen. Sykehusenes utskrivningspolitikk er i endring. Pasientene skrives ut tidligere og tidligere. Hjelpen kan gis i hjemmet eller i institusjon, avhengig av pasientens tilstand. Uansett skal tilbudet være forsvarlig. Begrepet forsvarlig gir rom for vurderinger og bruk av skjønn. Hva som ansees som forsvarlig i juridisk og helsefaglig betydning, kommer ofte i konflikt med pasient eller pårørendes opplevelse av hva forsvarlighet er. Deres forventninger til hva kommunen skal tilby, går ofte langt utover forsvarlighetsbegrepet, og omfatter ofte områder/tjenester som pårørende naturlig bør bidra med for å hjelpe sine nærmeste. Gran kommune har et høyt antall sykehjemsplasser. Kriteriene for å få fast plass i sykehjem har tidligere vært varierende. Dette har ført til at en del av beboerne kan bli boende i sykehjem gjennom mange år. Denne praksis er godt kjent blant mange av Gran kommunes innbyggere og brukes ofte som et argument for å få mor eller far inn på sykehjemmet. Selv om bistandsbehovet, etter en faglig vurdering, ikke tilsier at dette er nødvendig. All forskning viser at brukere opprettholder sin frihet, integritet, selvstendighet, opplevelse av mening og innhold mye lenger ved at de får bistand i eget hjem, kontra opplevelsen av å få bistand i institusjon. I tillegg gir hjemmebasert tjeneste en økonomisk gevinst for kommunen sammenlignet med å gi samme tilbudet inne på institusjon (sykehjem). Samhandlingsreformen fører til at kommunen selv må ta ansvar for pasienter som har behov for behandling, og det vil kreves oppfølging av høyt kvalifisert fagpersonell. Plassene inne på institusjon, må derfor forbeholdes de som har dette behovet. Dette vil kreve mye ressurser både faglig, økonomisk og personellmessig. Innbyggere som ikke har dette omfattende behandlingsbehovet, men samtidig har rett og behov for bistand, må derfor få dette i hjemmet. Dette vil også føre til et behov for en høyere faglighet, slik at pasientene får et forsvarlig tilbud. 15

16 Statistikk viser at antall eldre, som lever lengre med i gjennomsnitt 4 5 diagnoser, vil øke de neste årene. Samtidig er tilgangen på fagpersonell redusert, spesielt i kommunal sektor. Dette vil gi store utfordringer fremover. Den økte faglige tjenesteutøvelsen gjør at kommunen må bli enda strengere i tildeling av tjenester, enn det vi allerede er. Det er behov for en forventningsavklaring som kan gi pårørende en forståelse for, at der hvor ikke hjelpen må utføres av helsepersonell, må de selv bidra noe i forhold til sine egne, eventuelt selv kjøpe tjenester av private aktører. Dette kan være for eksempel på renhold i hjemmet, handling, henting av medisiner på apotek, følge til lege og annet. Gran kommune har i dag et godt samarbeid med Frivilligsentral og derigjennom Småjobbsentralen. Dersom det bor friske pårørende i samme bolig/ i nærheten, må dette være med i en helhetsvurdering når kommunens bidrag skal avklares. I henhold til Lov om kommunale helse og omsorgstjenester, har alle i Gran kommune rett til nødvendig helsehjelp, og et forsvarlig tilbud av nødvendige tjenester. Det er i den nye loven som trer i kraft fra 1. januar 2012, lagt et større antall oppgaver og ansvar over på kommunene. Tilsvarende lovhjemmel lå i tidligere Lov om Sosiale tjenester og Lov om helsetjenester i kommunen. Forskrift om en verdig eldreomsorg, Verdighetsforskriften, er en ytterligere forsterkning av kommunens ansvar. De siste årene har vist at ressursene som i budsjettet er tildelt pleie og omsorgstjenesten stadig presses av stigende behov. Kommunens ressurser er ikke store nok til å innfri alles forventninger eller krav. Dersom en ønsker at helse og omsorgstjenesten skal prioriterer strengere, som vist til ovenfor, er det nødvendig med en politisk avklaring om hvilket nivå på tjenester Gran kommune sine innbyggere kan forvente å få innen helse og omsorg. Denne beslutningen vil, sammen med lov og forskrift, være førende for helse og omsorgs tildeling av tjenester. Det er utarbeidet forslag til overordnet serviceerklæring og forslag til tjenestenivå i helse og omsorgstjenesten. Dersom disse vedtas av kommunestyret, vil virksomheten fatte vedtak om tildeling av tjenester i trekantspennet mellom kommunens styrende dokumenter, en faglig fundert vurdering av hva som er forsvarlig, og det som beskrives i aktuelle lover og forskrifter. Det er ønskelig at overordnet serviceerklæring og tjenestenivå vil bli lagt frem for Eldrerådet og Råd for funksjonshemmede for uttalelse. Høringsuttalelsene blir lagt frem for kommunestyret før sluttbehandling. Forslag til vedtak til avsluttende sak i kommunestyret blir derved: Kommunestyret vedtar overordnet serviceerklæring og tjenestenivå i helse og omsorg, gjeldende fra 1. januar Vedlegg til sak Overordnet serviceerklæring helse Tjenestenivå i helseog omgorgstjenesten 16

17 128/11 Revisjonsrapporten "Styring og kontroll med eiendomsforvaltningen" Arkivsak dok. 11/ Arkivkode. 210 Saksbehandler Arne Skogsbakken Saksgang Møtedato Saknr Kommunestyret /11 Kontrollutvalgets innstilling: 1. Eiendomsmassen i Gran kommune utgjør en betydelig kapitalverdi for kommunen. På denne bakgrunn bør det vurderes om det løpende vedlikeholdet av eiendomsmassen har tilstrekkelig oppmerksomhet, herunder også i budsjettsammenheng. 2. Kommunestyret tar revisjonsrapporten til orientering og ber rådmannen følge opp de ulike de anbefalinger som fremkommer i rapporten: Problemstilling: I hvilken grad er kommunens eiendomsforvaltning forankret i politisk vedtatte mål og planer? Anbefaling: Revisjonen anbefaler at det vurderes å utarbeide mer konkrete mål i forhold til hensiktsmessigheten av formålsbyggene (bygg til bruk til kommunal administrasjon eller tjenesteproduksjon), spesielt innen barnehage, skole og helse og omsorgssektoren. Problemstilling: Hvordan fungerer rapporteringen mellom eiendomsavdelingen og politisk nivå? Anbefaling: I tillegg til å rapportere på mål som er vedtatt i budsjett og økonomiplanen bør det rapporteres på bygningenes tilstand, jf veileder fra KS. Problemstilling: Har eiendomsforvaltningen tilstrekkelig oversikt over eiendomsporteføljen? Anbefaling: o Revisjonen anbefaler at det utarbeides beregninger på arealutnyttelse. o Kommunen bør utarbeide en fullstendig og detaljert tilstandsvurdering som viser det samlede vedlikeholdsbehovet for hvert enkelt bygg og dermed hele bygningsmassen. Problemstilling: Er organiseringen av eiendomsforvaltningen hensiktsmessig mht kostnadseffektivitet? Anbefaling: o Revisjonen anbefaler at det arbeides for å styrke kommunikasjonen mellom eiendom og de øvrige enhetene. o For å fokusere på kostnadseffektivitet kan benchmarking (med andre kommuner eller grupper av kommuner) være et hjelpemiddel. 3. Kommunestyret vil også be rådmannen om å vurdere følgende: Tydeligere overordnet styring av eiendomsforvaltningen, herunder tydelig forankring på rådmannsnivå. At tilstandsrapporteringen ikke bare omhandler tilstanden på de såkalte formålsbyggene, men også på kommunens utleiebygg (helhetlig rapportering av bygningsmassen) 17

18 Innføring av ordning med intern husleie. 4. Kontrollutvalget bes om å følge opp revisjonsrapporten og kommunestyrets vedtak i saken på et senere tidspunkt. Saksdokumenter Revisjonsrapport «Styring og kontroll med eiendomsforvaltningen» Vedlagt Saksopplysninger: Kontrollutvalget bestilte i sitt møte 17. oktober 2010 et revisjonsprosjekt vedr. eiendomsforvaltningen i Gran kommune. Innlandet Revisjon IKS har ved flere anledninger gjennom prosjektperioden rapportert til kontrollutvalget. Revisjonsrapporten følger vedlagt. I tråd med fast praksis er rapporten sendt rådmannen til uttalelse. Rådmannens uttalelse er vedlagt rapporten. Formål og problemstillinger i revisjonsprosjektet: Formålet med prosjektet er å se nærmere på den overordnete styringen og eiendomsforvaltningen i Gran kommune. I prosjektet er det operert med følgende problemstillinger: 1. Hvilke mål, prioriteringer og planer er styrende for rådmannens / eiendomsavdelingens arbeid med eiendomsforvaltningen i kommunen? 2. I hvilken grad er kommunens eiendomsforvaltning forankret i politisk vedtatte mål, prioriteringer og planer? 3. Hvordan fungerer rapportering mellom eiendomsavdelingen og politisk nivå? 4. Har eiendomsavdelingen tilstrekkelig oversikt over eiendomsporteføljen? 5. Er organiseringen av eiendomsforvaltningen hensiktsmessig (kompetanse, kommunikasjon, roller, kostnadseffektivitet)? I tillegg er det foretatt en kartlegging av kommunens utleiebygg, spesielt med hensyn til utnyttelsesgrad av boenhetene. Vurdering: Det vises til rapporten. Vedlegg til sak Endelig rapport - EiendomsforvaltningG 18

19 129/11 Etablering av ny 110 sentral i Oppland Arkivsak dok. 11/ Arkivkode. Saksbehandler Arne Moksnes Saksgang Møtedato Saknr Formannskapet /11 Kommunestyret /11 Formannskapet har behandlet saken i møte sak 65/11 Møtebehandling Disse hadde ordet i saken: Rådmann Arne Skogsbakken Rune Meier (H) Anne Marte Skari (Sp) Trygve Rognstad Rune Meier (H) la frem følgende forslag: «Gran kommune slutter seg til at dagens 110 regioner i Oppland oppløses og at det inngås avtale om kjøp av 110 tjenester fra Elverum kommune, med oppstart » Votering Ved votering ble innstillingen satt opp mot forslaget fra Rune Meier (H). Innstillingen ble vedtatt med 7 mot 2 stemmer. Vedtak 1. Gran kommune slutter seg til at dagens 110 regioner i Oppland oppløses og at Lillehammer og Gjøvik slår seg sammen til en ny felles 110 sentral for Oppland. 110 Oppland vil være sammenfallende med politidistriktene Gudbrandsdalen og Vestoppland. 2. Under forutsetning av at alle kommunene i Oppland deltar gir Gran kommune sin tilslutning til felles avtale om etablering av vertskommunesamarbeid om 110 tjenester med Gjøvik kommune som vertskommune, med oppstart Hvis det ikke blir full enighet om «Opplandsmodellen», godkjenner Gran kommune felles avtale om kjøp av 110 tjenester fra Elverum kommune, med oppstart Saksfremlegg Rådmannens innstilling: 1. Gran kommune slutter seg til at dagens 110 regioner i Oppland oppløses og at Lillehammer og Gjøvik slår seg sammen til en ny felles 110 sentral for Oppland

20 Oppland vil være sammenfallende med politidistriktene Gudbrandsdalen og Vestoppland. 2. Under forutsetning av at alle kommunene i Oppland deltar gir Gran kommune sin tilslutning til felles avtale om etablering av verskommunesamarbeid om 110 tjenester med Gjøvik kommune som vertskommune, med oppstart Hvis det ikke blir full enighet om «Opplandsmodellen», godkjenner Gran kommune felles avtale om kjøp av 110 tjenester fra Elverum kommune, med oppstart Saksdokumenter Mulighetsstudien fra Oppland Avtale om vertskommunesamarbeid med Gjøvik kommune Brev fra DSB av Avtale om vertskommunesamarbeid med Elverum kommune Vedlagt Saksopplysninger: Bakgrunn og utredning I følge brann og eksplosjonsvernloven av 14. juni 2002 nr kan sentral tilsynsmyndighet pålegge en kommune å etablere en nødalarmeringssentral for mottak av meldinger om branner og andre ulykker innen fastsatt region. De kommuner som omfattes av regionen plikter å knytte seg til nødalarmeringssentralen og med grunnlag i avtale bære sin andel av kostnadene ved etablering og drift av sentralen. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) ønsker sammenslåing av 110 sentraler. Dette gir større erfaringsgrunnlag for operatørene og mer effektiv drift. DSB har imidlertid presisert at det er opp til kommunen å bestemme dette. I dag er det to 110 regioner i Oppland som er sammenfallende med politidistriktene Gudbrandsdalen og Vestoppland. For å være godt forberedt for nødnettet, støtter DSB etablering av en 110 sentral som omfatter flere politidistrikter. Digitalt nødnett skal etableres i Oppland og Hedmark fra sommeren Staten dekker anskaffelsesutgifter til terminaler, men kommunene må selv stå for drift og abonnementsutgifter i fortsettelsen. Det forutsettes at 110 sentralene skal ha minst to manns betjening. Økt bemanning vil, sammen med nye avgifter og opplæring, øke driftsutgiftene til 110 sentralene. Eksakte tall for dette hos de som er bygd ut i første byggetrinn har ikke vært mulig å fremskaffe, men beløpene er oppgitt å være betydelige. Brannsjefene i Oppland utarbeidet i mai 2010 Mulighetsstudie vedrørende reduksjon av antall 110 sentraler i Oppland og eventuelt Hedmark. Denne tar for seg bakgrunn for estimert utgiftsøkning, besparelser og andre fordeler ved å slå sammen til større 110 regioner. Det fremgår av studien at en sammenslåing til større 110 regioner er ønsket ut i fra brannfaglige og økonomiske betraktinger. En Opplandsmodell innfrir disse forventningene og er beskrevet i løsning 2 i studien. 20

21 Brannsjefene ønsket å gå videre med utredningen for å se på alternativet å slå sammen Oppland og Hedmark til en 110 region. Dette arbeidet ble startet opp 2.desember 2010 der også beredskapslederne hos fylkesmennene var med. Arbeidet er sluttført og flertallet av brannsjefene stemte for Elverum som vertskommune for en ny 110 sentral felles for Oppland og Hedmark. Etter nøye vurdering av prosess, fakta og resultat i saken er det fra Lillehammer og Gjøvik sin side i ettertid reagert på måten prospektene fra de tre tilbyderne er behandlet på. Innsigelsene er rettet mot evalueringsgruppas saksgang og prosessen frem til avstemmingen den 10. mai d.å. Det er flere brannsjefer i Oppland som har uttrykt misnøye til saksgangen og trukket sin stemme i ettertid. En Oppland og Hedmarksmodell, slik den er lansert fra Elverum, med Midt Hedmark Brann og redningsvesen IKS som leverandør, vil innebære at begge 110 sentralene i Oppland legges ned. Dette er ikke fordelaktig for kommunene i Oppland da man vil miste verdifull kompetanse og erfaring opparbeidet over år og som er meget viktig for en god 110 tjeneste. Lillehammer og Gjøvik relanserer derfor Opplandsmodellen for å tilby et reelt alternativ til kommunene i Oppland gjennom å videreføre det beste fra dagens 110 sentraler med ansatte, kompetanse, lokaler og teknisk infrastruktur på Gjøvik. Organisering og avtaleform: I avtalen som følger vedlagt er Gjøvik kommune vertskommune. Vertskommunesamarbeid er lovregulert i kommunelovens 28 a flg. Flere kommuner kan i følge dette regelverket overlate utførelsen av lovpålagte oppgaver til en vertskommune. I følge forarbeidene til loven innebærer ikke overføringen at ansvaret blir flytt fra hver enkelt kommune og fylkeskommune skjølv om oppgåver og avgjerdsmakt er delegert til ein vertskommune. Av dette følger at den enkelte kommune, etter at vertskommunesamarbeidet er etablert, fortsatt vil ha det formelle ansvaret for at nødalarmeringen i sin kommune skjer på en forsvarlig måte, mens utførelsen skjer i vertskommunen. Avtalen trer i kraft fra og gjelder først i 5 år og deretter for ett og ett år. Avtalen er basert på at alle de 25 kommunene som omfattes av denne 110 regionen deltar. Økonomi: Prisene som evalueringsgruppa har lagt til grunn for sin beslutning viser stor variasjon. Prisdifferansen på laveste og høyeste tilbud var på kr. 17,10 pr. innbygger pr. år. Elverum hadde laveste pris på kr. 29, pr innbygger, inkludert kjente nødnettkostnader. Forklaringen på de så vidt forskjellige prisene har sammenheng med at innholdet i prospektene er vidt forskjellig og at grunnlaget for beregningene ikke kan sammenlignes uten videre. Opplandsmodellen organiseres som tomannsbetjent 110 sentral innenfor dagens økonomiske rammer, inkludert kjente nødnettkostnader. Prisen for Opplandsmodellen fastsettes til kr.31, pr. innbygger. (pris pr ) Denne deltakeravgiften legger til grunn at planlagte 25 kommuner i Oppland (ikke Jevnaker) er med i samarbeidet. Fra det tidspunkt nødnett er innført og utgiftene for dette begynner å løpe er deltakeravgiften beregnet å øke til ca. kr. 35, pr innbygger. Dette er basert på de pr. dags dato kjente årsavgiftene til Direktoratet for nødkommunikasjon. (se avtalen pkt. 6) 21

22 Deltakeravgiften reguleres årlig med finansdepartementets deflator for forventet lønns og prisvekst i offentlig sektor. Første regulering skjer fra Det er forutsatt at 110 sentralen administrerer kundeporteføljen på alarmkunder og krever inn årsgebyrer. Inntektene går uavkortet til kollektivt fradrag for alle kommuner. Deltakeravgiften fremkommer ved at utgifter fordeles pr. innbygger i kommunen etter at inntektene er fratrukket. En effektiv og samordnet nødmeldetjeneste i Oppland med god innsikt i kommunenes utfordringer og beredskapsstruktur samt fokus på kvalitetssikring av meldinger, vil bidra til færre utrykninger med tilhørende innsparte midler. Å redusere kostnader til utrykninger på unødige alarmer skal være et satsingsområde fremover i en Opplandsmodell. Dette vil komme kommunene til gode og bidra til en helhetlig tjeneste preget av god brannfaglig kvalitet og sunn økonomi. I tillegg er dagens 110 sentral på Gjøvik alarmmottak for Gran kommunes trygghetsalarmer og vakttelefon for kommunens tekniske tjenester (veg, vann og kloakk) på kveld, natt og helg. Dette er tjenester som i tillegg til trygghet for innbyggerne, avlaster lokalt beredskapspersonell med telefonhenvendelser fra «brukere» ved hendelser som bl.a bortfall av drikkevann, glatte veger m.m. Disse tilleggstjenestene er ikke inkludert i tilbudet fra Elverum og vil bli en tilleggskostnad utover tilbudt pris pr. innbygger. Priser for tilleggstjenester er ikke oppgitt og er foreløpig uavklart. Rådmannens anbefaling: Gjøvik kommune som vertskommune er godt forberedt på å etablere 110 sentral for Oppland. Dagens 110 sentraler i Oppland har vært i drift siden 90 tallet og besitter mye erfaring og kunnskap som daglig er til stor verdi for kommunene og de aktuelle beredskapsaktørene i Oppland fylke. Det er viktig å se helheten i et beredskapsperspektiv og stille krav til god håndteringsevne på en fremtidig 110 sentral. Opplandsmodellen vil ivareta de krav som myndigheter, kommunene og brannvesener forventer av en fremtidig 110 sentral på alle disse områdene. Opplandsmodellen på kr 31, pr. innbygger blir noe dyrere enn tilbudte pris fra Elverum på kr. 29, pr innbygger, men er likevel å anbefale ut i fra en helhetlig vurdering hvor det er lagt vekt på lokaliteter, infrastruktur og kompetanse som er viktig for kommunene i Oppland. I tillegg vil en merkostnad for tilleggstjenester for mottak av trygghetsalarmer og andre kommunale tjenester sannsynligvis bli av en slik størrelse at prisen pr. innbygger ikke blir vesentlig forskjellig. Dagens utgifter til 110 tjenester beløper seg til kr. 35,20, pr innbygger. Rådmannen foreslår på bakgrunn av ovennevnte at det gis tilslutning til Opplandsmodellen og at det inngås likelydende avtaler med Gjøvik kommune som vertskommune for 110 tjenesten. Vurderingen er gjort under forutsetning av at alle kommunene i Oppland slutter seg til «Opplandsmodellen». Hvis det ikke blir full enighet om Opplandsmodellen anbefales det at det inngås avtale om kjøp av 110 tjenester fra Elverum kommune, med oppstart Vedlegg til sak Avtale om Avtale vertskommunesamarbsamarbeidskommunen brev fra DSB pdf Mulighetsstudie Oppland.pdf Tilbud om felles 110-Oppland.pdf 22

23 130/11 Utvidelse av SFO tilbudet i Gran kommune Arkivsak dok. 11/ Arkivkode. Saksbehandler Hilde Laderud Saksgang Møtedato Saknr Formannskapet /11 Kommunestyret /11 Formannskapet har behandlet saken i møte sak 66/11 Møtebehandling Disse hadde ordet i saken: Pål Eriksen (Ap) Anne Hagen Grimsrud (H) Anne Hagen Grimsrud (H) la fram følgende endringsforslag: «Pkt. 1 og 2 utsettes, og det gjennomføres en undersøkelse blant nåværende brukere og foreldre med førskolebarn for å kartlegge behov for morgentilbud og økt åpningstid om ettermiddagen. Det vurderes hvorvidt behovet kan dekkes gjennom økt åpningstid på enkelte skoler, og at noen elever får tilbud om å bytte skole, eller at det innføres fritt skolevalg.» Disse hadde ordet i utsettelsessaken: Anne Hagen Grimsrud (H) Pål Eriksen (Ap) Henning Antonsen Anne Marte Skari (Sp) Rådmann Arne Skogsbakken Ordfører Knut Lehre (Ap) Bjørn A Hvaleby (Sp) Anne Marte Skari (Sp) ba om gruppemøte, og det ble holdt gruppemøte. Anne Marte Skari (Sp) la fram følgende forslag: «Brukerundersøkelsen skal også omfatte elever fra kl.» Pål Eriksen (Ap) la fram følgende forslag: «Pkt. 4 i innstillingen strykes.» Votering Ved votering over utsettelsesforslaget, pkt 1 og 2, fra Anne Hagen Grimsrud (H), ble forslaget enstemmig vedtatt. Ved votering over forslaget fra Anne Hagen Grimsrud (H) vedr. brukerundersøkelse, ble punktet enstemmig vedtatt. 23