MØTEINNKALLING. Formannskapet. Dato: kl 1030 Sted: Quality Fagernes. Arkivsak: 11/00574 Arkivkode: 033

Transkript

1 MØTEINNKALLING Formannskapet Dato: kl 1030 Sted: Quality Fagernes Arkivsak: 11/00574 Arkivkode: 033 Eventuelt forfall skal godkjennes av ordfører Knut Lehre, og meldes via epost eller tlf Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE 64/11 11/ RESULTATRAPPORTERING TERTIAL. 65/11 11/ Etablering av ny 110 sentral i Oppland 66/11 11/ Utvidelse av SFO tilbudet i Gran kommune 67/11 11/ Søknad om driftsstøtte til Friluftsteateret Bronsebukkene Ordfører og rådmannssekretariatet, ren, 25. oktober 2011 for ordfører Eli Stigen Ordfører og rådmannssekretariatet 1

2 64/11 RESULTATRAPPORTERING TERTIAL. Arkivsak dok. 11/ Arkivkode. 210 Saksbehandler Marianne Olsson Saksgang Møtedato Saknr Formannskapet /11 Kommunestyret Rådmannens innstilling: 1. Tertialrapport for 2. tertial 2011 tas til orientering. 2. Budsjettet for 2011 justeres i samsvar med rådmannens anbefalinger i tertialrapporten. Se detaljert kontering i vedlegg. 3. Finansrapport 2. tertial tas til orientering. Saksdokumenter Resultatrapportering 2. tertial 2011 Finansforvaltningsrapport 2. tertial 2011 Vedlagt Saksopplysninger: Rådmannen gjennomfører blant annet tertialsamtaler med samtlige stabs og virksomhetsledere som danner grunnlag for rapporteringen. Disse møtene ble avviklet i september. Rapporten er administrasjonens tilbakemelding til Kommunestyret om måloppnåelse så langt, den økonomiske situasjonen og hva som er utført av investeringsprosjekter. Vurdering: For nærmere vurderingen vises det til rapportene. Vedlegg til sak RESULTATRAPPORT ERING 2 tert.docx Finansforvaltningsra pport 2. tertial 2011.d Firmanavn.DOCX 2

3 65/11 Etablering av ny 110 sentral i Oppland Arkivsak dok. 11/ Arkivkode. Saksbehandler Arne Moksnes Saksgang Møtedato Saknr Formannskapet /11 Kommunestyret Rådmannens innstilling: 1. Gran kommune slutter seg til at dagens 110 regioner i Oppland oppløses og at Lillehammer og Gjøvik slår seg sammen til en ny felles 110 sentral for Oppland. 110 Oppland vil være sammenfallende med politidistriktene Gudbrandsdalen og Vestoppland. 2. Under forutsetning av at alle kommunene i Oppland deltar gir Gran kommune sin tilslutning til felles avtale om etablering av verskommunesamarbeid om 110 tjenester med Gjøvik kommune som vertskommune, med oppstart Hvis det ikke blir full enighet om «Opplandsmodellen», godkjenner Gran kommune felles avtale om kjøp av 110 tjenester fra Elverum kommune, med oppstart Saksdokumenter Mulighetsstudien fra Oppland Avtale om vertskommunesamarbeid med Gjøvik kommune Brev fra DSB av Avtale om vertskommunesamarbeid med Elverum kommune Vedlagt Saksopplysninger: Bakgrunn og utredning I følge brann og eksplosjonsvernloven av 14. juni 2002 nr kan sentral tilsynsmyndighet pålegge en kommune å etablere en nødalarmeringssentral for mottak av meldinger om branner og andre ulykker innen fastsatt region. De kommuner som omfattes av regionen plikter å knytte seg til nødalarmeringssentralen og med grunnlag i avtale bære sin andel av kostnadene ved etablering og drift av sentralen. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) ønsker sammenslåing av 110 sentraler. Dette gir større erfaringsgrunnlag for operatørene og mer effektiv drift. DSB har imidlertid presisert at det er opp til kommunen å bestemme dette. I dag er det to 110 regioner i Oppland som er sammenfallende med politidistriktene Gudbrandsdalen og Vestoppland. For å være godt forberedt for nødnettet, støtter DSB etablering av en 110 sentral som omfatter flere politidistrikter. 3

4 Digitalt nødnett skal etableres i Oppland og Hedmark fra sommeren Staten dekker anskaffelsesutgifter til terminaler, men kommunene må selv stå for drift og abonnementsutgifter i fortsettelsen. Det forutsettes at 110 sentralene skal ha minst to manns betjening. Økt bemanning vil, sammen med nye avgifter og opplæring, øke driftsutgiftene til 110 sentralene. Eksakte tall for dette hos de som er bygd ut i første byggetrinn har ikke vært mulig å fremskaffe, men beløpene er oppgitt å være betydelige. Brannsjefene i Oppland utarbeidet i mai 2010 Mulighetsstudie vedrørende reduksjon av antall 110 sentraler i Oppland og eventuelt Hedmark. Denne tar for seg bakgrunn for estimert utgiftsøkning, besparelser og andre fordeler ved å slå sammen til større 110 regioner. Det fremgår av studien at en sammenslåing til større 110 regioner er ønsket ut i fra brannfaglige og økonomiske betraktinger. En Opplandsmodell innfrir disse forventningene og er beskrevet i løsning 2 i studien. Brannsjefene ønsket å gå videre med utredningen for å se på alternativet å slå sammen Oppland og Hedmark til en 110 region. Dette arbeidet ble startet opp 2.desember 2010 der også beredskapslederne hos fylkesmennene var med. Arbeidet er sluttført og flertallet av brannsjefene stemte for Elverum som vertskommune for en ny 110 sentral felles for Oppland og Hedmark. Etter nøye vurdering av prosess, fakta og resultat i saken er det fra Lillehammer og Gjøvik sin side i ettertid reagert på måten prospektene fra de tre tilbyderne er behandlet på. Innsigelsene er rettet mot evalueringsgruppas saksgang og prosessen frem til avstemmingen den 10. mai d.å. Det er flere brannsjefer i Oppland som har uttrykt misnøye til saksgangen og trukket sin stemme i ettertid. En Oppland og Hedmarksmodell, slik den er lansert fra Elverum, med Midt Hedmark Brann og redningsvesen IKS som leverandør, vil innebære at begge 110 sentralene i Oppland legges ned. Dette er ikke fordelaktig for kommunene i Oppland da man vil miste verdifull kompetanse og erfaring opparbeidet over år og som er meget viktig for en god 110 tjeneste. Lillehammer og Gjøvik relanserer derfor Opplandsmodellen for å tilby et reelt alternativ til kommunene i Oppland gjennom å videreføre det beste fra dagens 110 sentraler med ansatte, kompetanse, lokaler og teknisk infrastruktur på Gjøvik. Organisering og avtaleform: I avtalen som følger vedlagt er Gjøvik kommune vertskommune. Vertskommunesamarbeid er lovregulert i kommunelovens 28 a flg. Flere kommuner kan i følge dette regelverket overlate utførelsen av lovpålagte oppgaver til en vertskommune. I følge forarbeidene til loven innebærer ikke overføringen at ansvaret blir flytt fra hver enkelt kommune og fylkeskommune skjølv om oppgåver og avgjerdsmakt er delegert til ein vertskommune. Av dette følger at den enkelte kommune, etter at vertskommunesamarbeidet er etablert, fortsatt vil ha det formelle ansvaret for at nødalarmeringen i sin kommune skjer på en forsvarlig måte, mens utførelsen skjer i vertskommunen. Avtalen trer i kraft fra og gjelder først i 5 år og deretter for ett og ett år. Avtalen er basert på at alle de 25 kommunene som omfattes av denne 110 regionen deltar. Økonomi: Prisene som evalueringsgruppa har lagt til grunn for sin beslutning viser stor variasjon. Prisdifferansen på laveste og høyeste tilbud var på kr. 17,10 pr. innbygger pr. år. Elverum hadde laveste pris på kr. 29, pr innbygger, inkludert kjente nødnettkostnader. Forklaringen på de så vidt 4

5 forskjellige prisene har sammenheng med at innholdet i prospektene er vidt forskjellig og at grunnlaget for beregningene ikke kan sammenlignes uten videre. Opplandsmodellen organiseres som tomannsbetjent 110 sentral innenfor dagens økonomiske rammer, inkludert kjente nødnettkostnader. Prisen for Opplandsmodellen fastsettes til kr.31, pr. innbygger. (pris pr ) Denne deltakeravgiften legger til grunn at planlagte 25 kommuner i Oppland (ikke Jevnaker) er med i samarbeidet. Fra det tidspunkt nødnett er innført og utgiftene for dette begynner å løpe er deltakeravgiften beregnet å øke til ca. kr. 35, pr innbygger. Dette er basert på de pr. dags dato kjente årsavgiftene til Direktoratet for nødkommunikasjon. (se avtalen pkt. 6) Deltakeravgiften reguleres årlig med finansdepartementets deflator for forventet lønns og prisvekst i offentlig sektor. Første regulering skjer fra Det er forutsatt at 110 sentralen administrerer kundeporteføljen på alarmkunder og krever inn årsgebyrer. Inntektene går uavkortet til kollektivt fradrag for alle kommuner. Deltakeravgiften fremkommer ved at utgifter fordeles pr. innbygger i kommunen etter at inntektene er fratrukket. En effektiv og samordnet nødmeldetjeneste i Oppland med god innsikt i kommunenes utfordringer og beredskapsstruktur samt fokus på kvalitetssikring av meldinger, vil bidra til færre utrykninger med tilhørende innsparte midler. Å redusere kostnader til utrykninger på unødige alarmer skal være et satsingsområde fremover i en Opplandsmodell. Dette vil komme kommunene til gode og bidra til en helhetlig tjeneste preget av god brannfaglig kvalitet og sunn økonomi. I tillegg er dagens 110 sentral på Gjøvik alarmmottak for Gran kommunes trygghetsalarmer og vakttelefon for kommunens tekniske tjenester (veg, vann og kloakk) på kveld, natt og helg. Dette er tjenester som i tillegg til trygghet for innbyggerne, avlaster lokalt beredskapspersonell med telefonhenvendelser fra «brukere» ved hendelser som bl.a bortfall av drikkevann, glatte veger m.m. Disse tilleggstjenestene er ikke inkludert i tilbudet fra Elverum og vil bli en tilleggskostnad utover tilbudt pris pr. innbygger. Priser for tilleggstjenester er ikke oppgitt og er foreløpig uavklart. Rådmannens anbefaling: Gjøvik kommune som vertskommune er godt forberedt på å etablere 110 sentral for Oppland. Dagens 110 sentraler i Oppland har vært i drift siden 90 tallet og besitter mye erfaring og kunnskap som daglig er til stor verdi for kommunene og de aktuelle beredskapsaktørene i Oppland fylke. Det er viktig å se helheten i et beredskapsperspektiv og stille krav til god håndteringsevne på en fremtidig 110 sentral. Opplandsmodellen vil ivareta de krav som myndigheter, kommunene og brannvesener forventer av en fremtidig 110 sentral på alle disse områdene. Opplandsmodellen på kr 31, pr. innbygger blir noe dyrere enn tilbudte pris fra Elverum på kr. 29, pr innbygger, men er likevel å anbefale ut i fra en helhetlig vurdering hvor det er lagt vekt på lokaliteter, infrastruktur og kompetanse som er viktig for kommunene i Oppland. I tillegg vil en merkostnad for tilleggstjenester for mottak av trygghetsalarmer og andre kommunale tjenester sannsynligvis bli av en slik størrelse at prisen pr. innbygger ikke blir vesentlig forskjellig. Dagens utgifter til 110 tjenester beløper seg til kr. 35,20, pr innbygger. 5

6 Rådmannen foreslår på bakgrunn av ovennevnte at det gis tilslutning til Opplandsmodellen og at det inngås likelydende avtaler med Gjøvik kommune som vertskommune for 110 tjenesten. Vurderingen er gjort under forutsetning av at alle kommunene i Oppland slutter seg til «Opplandsmodellen». Hvis det ikke blir full enighet om Opplandsmodellen anbefales det at det inngås avtale om kjøp av 110 tjenester fra Elverum kommune, med oppstart Vedlegg til sak Avtale om vertskommunesamarb Avtale Samarbeidskommunen brev fra DSB pdf Mulighetsstudie Oppland.pdf Tilbud om felles 110-Oppland.pdf 6

7 66/11 Utvidelse av SFO tilbudet i Gran kommune Arkivsak dok. 11/ Arkivkode. Saksbehandler Hilde Laderud Saksgang Møtedato Saknr Formannskapet /11 Kommunestyret Rådmannens innstilling: 1. Det opprettes morgentilbud og ettermiddagstilbud uavhengig av antall brukere. Halvårsvirkning for 2012 er kr i økt kostnad og helårsvirkning fra 2013 er kr Åpningstidene den enkelte dag utvides til 10 timer med ytre grense kl Halvårsvirkning for 2012 er kr i økt inntekt og helårsvirkning fra 2013 er kr Det sentraliserte ferie SFO tilbudet utvides til å dekke høst og vinterferie samt 3 dager før/etter jul, tilsvarende alternativ B i utredningen. Halvårsvirkning for 2012 er kr i økt kostnad og helårsvirkning fra 2013 er kr Rammen for ekstra bemanning økes. Halvårsvirkning for 2012 er kr i økt kostnad og helårsvirkning fra 2013 er kr Retningslinjer for skolefritidsordningen i Gran kommune justeres i hht. vedtak og settes i verk fra Saksdokumenter Retningslinjer for den kommunale skolefritidsordningen, gjeldende fra Vedlagt Saksopplysninger: I forbindelse med revidering av retningslinjene for skolefritidsordningen i Gran kommune, sak 99/10, vedtok kommunestyret at følgende forhold ved Gran kommunes SFO tilbud skulle utredes nærmere: Morgen og ettermiddagstilbud ved alle skolene, uavhengig av antallet brukere. Utvidelse av åpningstidene den enkelte dag. Utvidelse av SFO tilbudet ved alle skolene til også å dekke skolenes ferier. Det er viktig å merke seg følgende: Ved beregning av kostnader nedenfor har man ikke tatt hensyn til at enkelte brukere antakelig vil være barn med særskilte behov, noe som vil kreve høyere bemanning. I noen tilfeller vil det være snakk om en til en behov. Høyere bemanning innebærer økte kostnader. Vurdering: Morgen og ettermiddagstilbud ved alle skolene, uavhengig av antall brukere De nåværende retningslinjene angir følgende: Daglig ytre ramme for åpningstid er kl , og det må være minst 8 barn på den enkelte dag for at SFO tilbudet opprettes på den enkelte skole. Dette medfører at flere av skolene ikke har et morgentilbud. Inneværende skoleår har Bjørklund (via samarbeid med barnehagen), Sanne og Trintom morgentilbud. Kun én skole har ikke ettermiddagstilbud en ettermiddag per uke. Dette utgjør ingen stor kostnad og ligger innbakt i kostnadsoverslaget. 7

8 Gran kommunes skolestruktur med mange små enheter gir utfordringer ved at elevtilfanget er såvidt lavt at man ikke kommer over grensen på 8 påmeldte. Ved disse skolene vil det likevel være noen som trenger tilbudet uansett. Når det da ikke kan starte opp, gir dette en del foreldre til dels svært store praktiske utfordringer. Ved beregning av kostnader og inntekter har man tatt utgangspunkt i følgende: Siden elevtilfanget på den enkelte skole er såvidt lavt, er det satt opp en maksimalløsning mht. kostnad. 8 av barneskolene kommer ikke over 8 påmeldte grensen. I snitt utgjør åpningstiden på morgen SFO tilbudet 6,25 timer/uke ved hver barneskole. Bemanning: 1 assistent i 6,25 timer/uke ved hver av de 8 barneskolene. Gjennomsnittlig antall brukere: 4 barn på hver av de 8 skolene, totalt 32 barn. Foreldrebetaling for 6,25 timer per uke tilsvarer en økning i månedlig foreldrebetaling på kr 700 per barn per måned. Kostnad: kr Inntekt: kr Utvidelse av åpningstidene den enkelte dag I henhold til gjeldende retningslinjer er den ytre rammen for åpningstid satt til kl Grunnskoleleder har fått innspill om at en del foreldre sliter med å rekke å hente barna etter jobb. Enkelte ønsker derfor at åpningstiden på ettermiddagen økes til kl , dvs. en halv time økning per dag. Ved beregning av kostnader og inntekter har man tatt utgangspunkt i følgende: Åpningstiden øker med 2,5 timer/uke ved hver av barneskolene. Bemanning: 1 assistent i 2,5 timer/uke ved hver av barneskolene. Gjennomsnittlig antall brukere: 15 barn på hver av skolene, totalt 150 barn. Alle som har ettermiddagstilbud, må betale for en halv time ekstra per dag de har plass. Foreldrebetaling for 2,5 timer/uke tilsvarer en økning i foreldrebetalingen på kr 200 per barn per måned. Kostnad: kr Inntekt: kr Utvidelse av SFO tilbudet til også å dekke skolenes ferier Gran kommune har tilbud om SFO kun de ordinære skoledagene samt et sentralisert tilbud drøyt 3 uker av sommerferien. SFO er stengt i høst og vinterferien og i dagene fra skoleslutt fram til jule og påskeferien. Grunnskoleleder ser at dette, samt at sommer SFO gis som et sentralt tilbud, medfører utfordringer for en del familier. Ved å holde åpent i skolens ferier, dvs. høstferien, fridager før og etter jul, vinterferien, fra skoleårets slutt og ut juni og fra 1. august og til skolestart vil SFO måtte holde åpent ca. en måned lenger per år. Alternativ A ferietilbud ved hver skole: Det tas forbehold om antall brukere da det hefter stor usikkerhet ved dette. Det er også verdt å merke seg at SFO ferietilbudet kun er kostnadsberegnet ut fra at det skal være et oppholdstilbud. Nåværende sommer SFO, som er sentralisert til ren skole, er et aktivitetstilbud hvor turer og utflukter inngår. 8

9 Ved beregning av kostnader og inntekter har man tatt utgangspunkt i følgende: Siden elevtilfanget på den enkelte skole er såvidt lavt, er det satt opp en maksimalløsning mht. kostnad. Åpningstid kl , dvs. 10 timer, ved hver av barneskolene. Bemanning: 1 assistent på hver av 7 skoler, 2 assistenter på hver av 3 skoler samt ekstra administrasjonsressurs på samtlige skoler. Den 11. måneden er frivillig for brukeren, men ordningen fungerer slik at brukeren kun kan melde seg på hele eller ikke noe. Det er ikke tatt høyde for at man kan kjøpe enkeltdager eller enkeltuker. Gjennomsnittlig antall brukere: 5 barn på hver av 7 skoler, 15 barn på hver av 3 skoler, totalt 80 brukere. Foreldrebetaling for den 11. måneden tilsvarer maksimal månedspris i SFO, kr Dersom man hadde satt foreldrebetalingen tilsvarende antall timers åpningtid, hadde måneden blitt ekstremt dyr. Kostnad: kr Inntekt: kr Alternativ B sentralisert ferietilbud: Siden kommunen allerede har sentralisert sommer SFO, vil et tilbud om ferie SFO andre deler av skoleåret innebære en utvidelse på 13 dager, dvs. høstferie, vinterferie og tre dager før/etter jul. Man kan da ha påmelding i forkant av hver ferieperiode. Ved beregning av kostnader og inntekter har man tatt utgangspunkt i følgende: Pris per dag som for sommer SFO, i 2011 kr 195. Gjennomsnittlig antall barn per dag: assistenter per dag. Kostnad: kr Inntekt: kr Vurdering av de to alternativene: I sin vurdering av de to alternativene ser rådmannen at alternativ A vil være svært kostnadskrevende. I tillegg til de kostnadene som er synliggjort, kommer kostnader ved å ha en ferie SFO som innebærer et aktivitetstilbud og ikke kun et oppholdstilbud samt kostnader tilknyttet økt bemanning for barn med særskilte behov. Oppsummerende vurdering Rådmannen ser at utvidelse av SFO tilbudet i kommunen vil være et gode for brukerne og vil gi et mer fleksibelt tilbud. Som skissert i saken vil dette medføre økonomiske konsekvenser som eventuelt vil måtte innarbeides i budsjett og økonomiplan for Dette er ikke uproblematisk om en ser på det totale kostnadsbildet. Vedlegg til sak Retningslinjer for SFO i Gran kommune 9

10 67/11 Søknad om driftsstøtte til Friluftsteateret Bronsebukkene Arkivsak dok. 11/ Arkivkode. 223 Saksbehandler Marta Tuff Saksgang Møtedato Saknr Formannskapet /11 Kommunestyret Rådmannens innstilling: Kommunestyret vedtar at det bevilges kr i 2012, kr i 2013 og kr i 2014, i driftsstøtte til Friluftsteateret Bronsebukkene for Dette på bakgrunn av Strategiplan for , Regional handlingsplan for Hadeland 2011 og forventet støtte fra Oppland fylkeskommune. Det forutsettes vedtak om tilsvarende bevilgning i Lunner og Jevnaker kommuner. Opptrapping av tilskuddet gis som innspill til arbeidet med budsjett og økonomiplan for Saksdokumenter Søknad om driftstøtte Strategiplan for Langtidsbudsjett for Presentasjon: «Bli med på eventyret» Sak i Regionrådet for Hadeland Bruk av partnerskapsmidler 2011 Nei Nei Vedlagt Nei Nei Saksopplysninger: Friluftsteateret Bronsebukkene søker om en treårig avtale, hvor støtten fra Gran økes fra kr i 2012, kr i 2013, og kr i De tre Hadelandskommunene søkes om like beløp. I følge sak vedtatt i regionrådet det lagt inn en modell for utfasing av midler fra regionrådet og en opptrapping av kommunale tilskudd der regionrådets bidrag utgjør kr i 2012, kr i 2013 og kr i Det søkes om Partnerskapsmidler fra Oppland fylkeskommune. Det forutsettes fra fylkeskommunen at kommunene til sammen gir like mye som fylkeskommunen. Langtidsbudsjettet legger opp til tung støtte fra det private næringsliv, og en jevn økning fra billettsalg mv. Bakgrunn Historikk Bakgrunnen for teateret er bronsealderfunnet (Vestby funnet), på Grindvoll i I 1996 skrev 4 lokale forfattere manus sammen, og i 2000 ble Bronsebukkene satt opp som innendørsteater. I 2001 og 2003 ble teateret satt opp utendørs, på Midtre Olimb Gård i Jevnaker. 10

11 I 2006 ble organisasjonen Friluftsteateret Bronsebukkene etablert for å videreutvikle spelet både kunstnerisk og organisatorisk. Manuskriptet ble omarbeidet og det ble arbeidet med musikken og koreografien. Siden 2007 har stykket blitt fremført på Midtre Olimb med 6 forestillinger hvert år. I tråd med anbefalingene fra regionrådet ble Stiftelsen Friluftsteateret Bronsebukkene etablert 22.september Stifterne er de tre kommunene, Bronsebukkenes Venner, Gjensidige og regionens to Sparebanker. Bronsebukkene fikk med dette en formalisert helårlig drift, og det ble tilsatt produsent/daglig leder i 50 % stilling. Utviklingsåret er et utviklingssår for Stiftelsen Bronsebukkene, uten teateroppsetning. I stedet ble Bronsealderdager gjennomført på Midtre Olimb Gård, med bl.a. et historisk foredrag om Hadeland i bronsealderen som en utvidet kulturell plattform. Bronsebukkenes Venner arrangerer også sosiale sammenkomster hele året gjennom. Rapporten i søknaden viser: Utvikling av manus er fullført Ny musikk fullføres høsten 2011 av komponist Gisle Kverndokk Arbeidet med nypremiere 2012 er igangsatt Det arbeides med å innarbeide organisasjonsplanen i organisasjonen Nettsiden er omarbeidet Bronsebukkdagene er gjennomført Det er nedsatt arbeidsgruppe for å utvikle tilleggsarrangement Professor Jon Nygaard skriver artikkel om Bronsealderen på Hadeland Det er utarbeidet ny strategiplan og langtidsbudsjett for Videre planer Styret i Stiftelsen Bronsebukkene har nylig vedtatt «Strategiplan for » med budsjett og finansiering for perioden, samt en beskrivelse «Bli med på eventyret» med følgende mål og kritiske suksessfaktorer for suksess: Visjon Bronsebukkene fra Hadeland er av nasjonal betydning og stiftelsen skal arbeide for en utvidet bevisstgjøring av funnets historiske dimensjon tuftet på visjonen Fortid og framtid har vi sammen. Forretningsidé Friluftsteateret Bronsebukkene skal bygges opp til et musikkteater av høy kunstnerisk kvalitet, +på nasjonalt nivå. Spelet skal være av stor betydning for regionen. Hovedmål Høy kvalitet, bred forankring og systematisk arbeid skal sikre et årlig besøkstall på innen Delmål - Rekruttere flere deltakere og utvikle nye talenter - Alle aktører skal få mulighet til kompetanseheving - Bygge en solid organisasjon som kan drifte Bronsebukkene - Etablere en velfungerende infrastruktur på spillplassen i samarbeid med grunneier Midtre Olimb gård - Etablere fast, langsiktig finansiering av organisasjonen og teateroppsetningen - Opparbeide et nettverk i distriktet, et samarbeid mellom Bronsebukkene og andre kulturinstitusjoner i regionen, og gjennom dette: o Skape tilleggsaktiviteter som historie og miljøseminar, utdeling av Bronsebukkprisen og Bronsebukk dagene 11

12 o Initiere mer forskning om og fokus på bronsealderen på Hadeland Effektmål Styrke Hadeland som kulturregion - Profilere Hadelandsregionen - Øke interessen for kunst, kultur og historie generelt, og bronsealderen spesielt - Skape nye karrieremuligheter for Hadelandsungdommen - Bidra til økt samarbeid mellom regionens øvrige kultur og reiselivsaktører - Bidra til å gjøre Hadeland attraktiv som bo og etablererregion Kritiske suksessfaktorer Goodwill og lokalt eierskap Bevare dugnadsånd Sikre langsiktig, fast finansiering Opprettholde kunstnerisk kvalitet og sikre fornyelse Øke markedsområdet utenfor Hadeland/Ringerike Vurdering: Friluftsteateret Bronsebukkene har et høyt ambisjonsnivå på vegne av regionen, og deres virksomhet må sees på som en viktig del av et rikt og mangfoldig kulturliv på Hadeland. Dyktige amatører og semiprofesjonelle hentes fra det lokale musikk, sang og teaterlivet i alle kommunene, og profesjonelle krefter hentes i hovedsak utenfra. I dette samspillet overføres viktig kreativ og kunstnerisk kompetanse til vår region, og bidrar til synliggjøring og profilering utover Hadeland. For videre langsiktig støtte forutsatte regionrådet og kommunene utarbeidelse av strategiplan og langtidsbudsjett. «Strategiplan for » ble vedtatt i 2011 av styret i Stiftelsen Bronsebukkene I følge regionrådet skal midler fra partnerskapsavtalen med Oppland fylkeskommune brukes til utviklingsprosjekter. Varig drift skal ikke finansieres gjennom avtalen. Gjennom vedtak av Regional handlingsplan for 2011 har regionrådet anbefalt at partnerskapsmidlene fases ut i løpet av de to neste årene og at det kommunale engasjementet økes. Rådmannen foreslår at Gran kommune bevilger kr i 2012, kr i 2013, og i 2014 for å sikre historisk og kunstnerisk utvikling, og stabil drift i perioden. Det forutsettes at Lunner og Jevnaker bevilger tilsvarende beløp. 12