Bruk av atferdsavtaler

Like dokumenter
Bruk av tegnøkonomi og atferdsavtaler i behandling av problematferd hos en ung gutt på skolen

Kjønn: Alder: For hvert ledd; kryss av på det som best beskriver barnet. Bare litt. Svært mye. Ganske mye. Ikke i det hele tatt

AD/HD NÅR HVERDAGEN BLIR KAOTISK

Økt arbeidsinnsats i skole med enkel atferdsavtale. Lena Opsahl, vernepleierstudent, Hioa

ADHD hva er det? Brusetkollen skole & ressurssenter Torgunn Skaaland

MEDIKAMENTUTVIKLING I NORGE

Atferdsproblemer: Gjør det som virker

Adult ADHD Self-Report Scale-V1.1 (ASRS-V1.1) Symptoms Checklist from WHO Composite International Diagnostic Interview

Avtalestyring i skolen.

ET EKSEMPEL FRA. Kjerringøy Skole. tirsdag 20. september 2011

AD/HD tiltaksprinsipper (utdypning)

DROP-IN METODEN. Et svar på opplæringslovens 9a: Rett til psykisk helse, trivsel og læring

JOURNALGJENNOMGANG AV DIAGNOSE F90, HYPERKINETISK FORSTYRRELSE I NORSK PASIENTREGISTER

Kartlegging og funksjonelle analyser

Status pr februar Atferd uforenlig med togkjøring Jeg vil ikke kjøre tog!!!

INFORMASJON OM AD/HD OG CONCERTA

Inspirasjon til en motiverende idrettshverdag

Fra ekskluderende time-out til samarbeidsferdigheter, fra fortvilelse til håp! Ingrid B. Hvam, Ulf Larsen og Kai-Ove Ottersen Lørenskog kommune

SPØRRESKJEMA FOR PASIENT

Forebygging og reduksjon av utfordrende atferd hos jente med moderat utviklingshemning

I arbeid med ADHD v/ Marianne Oftedahl ADHD Norge

Drop-In metoden.

Elevundersøkelsen ( )

Inkludering og plassering

Utfordrende atferd hos barn og unge med utviklingsforstyrrelser. Roy Salomonsen

Behandling av utfordrende atferd hos 12 år gammel gutt med «sterk» autisme. Aasa Skartveit Stavanger kommune

NAFO Casepresentasjon en mulig måte å anvende funksjonelle analyser

Diagnoser kan overlappe med syndromer

Læringsmiljø (Småtrinnet)

Utfordrende atferd hos barn og unge med utviklingshemning. Hva er målrettet miljøarbeid? Børge Holden

Kan atferdsavtaler og tegnøkonomi bidra. arbeidshverdag?

Behandling av utfordrende atferd, og opplæring, for gutt som i dag er 14 år. Aasa Skartveit Stavanger kommune

Elevundersøkelsen er en nettbasert spørreundersøkelse hvor du som elev skal få si din mening om forhold som er viktige for å lære og trives på skolen.

The International ADHD in Substance use disorders Prevalence (IASP) study

Komplekse atferdsavtaler. Atferdsavtaler. Brukermedvirkning. Funksjonelle analyser. Fra 1:1 undervisning til «ordinær» undervisning

Intervensjoner for ASF og overgang til skole

Evaluering av atferdsanalytisk behandling: Lettere sagt enn gjort?

PLAN FOR Å REDUSERE UØNSKET ADFERD

Skolen som arena og samarbeidspartner i multisystemisk arbeid med ungdom med atferdsproblemer Therese Sandvik og Grethe Elin Larsen

Rissamat Nullpunktsmålinger

Flere 8.klassinger gjør lekser enn 9.klassinger

Urolige sped- og småbarn Regulering. Unni Tranaas Vannebo Helsesøster Nasjonalt kompetansenettverk for sped og småbarns psykiske helse

Rolandmodellen. Skjema 1. Kartlegging av roller ledere/medspillere. Passive elever

Navn. Dato. Bakgrunnspørsmål 1. Hvor gammel er du? 2. Hvilket klassetrinn går du på? 3. Er foreldrene dine fremdeles sammen?

Hva er psykiske lidelser? Et atferdsanalytisk perspektiv

SOKNDAL SKOLE SORGPLAN

Funksjonell kommunikasjonstrening. Roy Salomonsen

Minimumskriterier vs Tildelingskriterier. Oppdragsforståelse. Eksempel 1. Del 2 Tilbudet til tjenestemottakeren

Elevundersøkelsen ( )

Empati Eleven forstår at egne handlinger kan gå utover andre. Eleven forstår at det er forskjell på uhell og med vilje.

Den systemteoretiske analysemodellen

Områder Overordnede mål Kompetansemål, eleven skal kunne:

DANNELSESTRAPP. en rød tråd fra barnehage til ungdomsskole. Lindesnes kommune. Utarbeidet juni 2009

Innhold. Nr 1/2011 ISSN (PENDING)

Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN»

Problemløsning "Sjokoladekake" - transkripsjonen av samtalen

Symposium: Enkelt og greit

Elevundersøkelsen ( )

"FORTELL MEG OG JEG GLEMMER, VIS MEG OG JEG HUSKER, LA MEG GJØRE DET OG JEG LÆRER" Kine Spigseth, Spesialpedagog Hanne Fiskaa, Vernepleier

Formidling av psykoseforståelse IIC

ADHD hva er det? Brusetkollen skole & ressurssenter Torgunn Skaaland

Veiledning i hjemmet. Hva slags saker har vi

Erfaringer fra arbeid med utfordrende atferd og barn med Smith Magenis syndrom. Else Marie K. Grønnerud Habiliteringstjenesten, Sykehuset Innlandet

Spørreskjema for elever 4. klasse, Høst 2016

Ulikheter og variasjoner. Professor Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning København,

Disposisjon. Arbeid. Lønn VTA bedrift. Ulike grader av psykisk utviklingshemning

En farlig gutt, eller?

Elevundersøkelsen ( )

Innføringskurs om autisme

Eksempel på vellykket pasientforløp: - Selvskading, angrep og ødeleggelser HAVO, seksjonsleder Bjørn Roar Vagle

Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk

Elevundersøkelsen spørsmålene (SVS 2016)

TRENDS IN INTERNATIONAL MATHEMATICS AND SCIENCE STUDY

Hvem er elevene med stort læringspotensial? Vi går igjennom disse fire punktene:

Kongsvinger dag

Skoleundersøkelse om mobbing

«Fra fortvilelse til håp, til mer enn man kunne håpe?» Ingrid B. Hvam, Tonje Upsahl, Gro Renate Storås (Ulf Larsen og Kai-Ove Ottersen)

2. Dette lurte vi på? 3. Hvorfor er det slik - Hypotesene 4. Planen vår

Elevens navn: Skole: Skjema er utfylt av: Elevens grunnleggende behov Spisevaner. Merknader. Søvn. Syn, hørsel. Elevens utvikling Motorisk utvikling

BESTEMMELSE FOR ELEVENE BEGRUNNELSE Alle brudd dokumenteres i logg på Onenote

Fargekoder for døgnregistreringsskjema

Behandling av utfordrende atferd hos ung mann med lett utviklingshemning og dyssosial personlighetsforstyrrelse. Marius Bakken.

Hvordan kan en utredning bli starten på noe nytt? Ingunn Midttun Kapellveien habiliteringssenter - Stiftelsen Nordre Aasen -

Atferdsavtaler og tegnøkonomi. Jørgen Finvåg Fagkonsulent Barnehabiliteringen, Autismeteamet Universitetssykehuset Nord-Norge HF

Sosial kompetanse. - Elever har behov for å tilhøre et fellesskap, for eksempel klassen eller vennegjengen.

ÅRSPLAN DEL 2 VESLEFRIKK Fossegrenda barnehage

Bruk av sosial historie og tegnøkonomi for å øke høflig atferd i døra hos en person med atypisk autisme

INFORMASJON TIL FORELDRE VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET?

Prestfoss skole Sigdal kommune

U T V I K L I N G S H E M M I N G O G A T F E R D. Terje Fredheim, PhD

Klasseledelse. Professor Thomas Nordahl, Hamar

MENTALBESKRIVNING ENTRÈS HOFFA - S25621/2005. Avviser kontakt. Knurring og/eller biteforsøk. Unnviker kontakt, rygger og drar seg unna.

Hvordan håndtere PNES-anfall? Når det ikke er epilepsi hva da? 15.mai 2018

UTREDNING AV BARN OG UNGE VED SPØRSMÅL

Spesifikke nevromotoriske reguleringsvansker ved ADHD?

Er dette første eller siste gang pasienten svarer på undersøkelsen?

Aksepterer kontakt. Uengasjert, men drar seg ikke unna Følger med hele Veien. Nøytral

Skoleåret 2012/2013

Aksepterer kontakt. Uengasjert, men drar seg ikke unna Følger med hele Veien. Nøytral. Unnviker kontakt, rygger og drar seg unna.

Denne øvelsen forebygger belastningsskader i leggene:

Transkript:

Bruk av atferdsavtaler Behandling av angrep og uro hos gutt med ADHD Tjenestemottakeren Gutt ca. år ved henvisningstidspunktet Presterte tilnærmet normalt i flere fag, men hadde også åpenbare hull, særlig i samfunnsfag Var svært god til å tegne og lagde blant annet egne tegneserier Evnenivået var undersøkt og funnet normalt

Kriterium A Symptomsjekkliste ADHD Aldri Av og til Ofte Veldig ofte. Er ofte ikke godt nok oppmerksom på detaljer, eller gjør slurvefeil i skolearbeid, arbeid eller andre aktiviteter.. Er ofte motorisk urolig med hender og føtter, eller sitter urolig på stolen.. Har vansker med å opprettholde oppmerksomhet ved oppgaver eller i lekeaktiviteter.. Forlater plassen sin i klasserommet eller i andre situasjoner hvor det forventes at man skal sitte stille.. Det virker ofte som han/hun ikke hører etter det som blir sagt direkte til ham/henne.. Løper ofte omkring eller klatrer mer enn vanlig situasjoner der det ikke er passende.

. Har ofte vansker med å følge med på instruksjoner til de er fullført, og klarer ikke å fullføre skolearbeid, oppgaver eller plikter på Aldri Av og til Ofte Veldig ofte arbeidsplassen.. Har vansker med å holde på med lek/fritids-aktiviteter på en rolig måte.. Har vansker med å organisere gjøremål og aktiviteter.. Er ofte på farten, eller oppfører seg som om han/hun er drevet av en indre motor.. Unngår, misliker eller kvier seg ofte for å engasjere seg i oppgaver som krever vedvarende mental anstrengelser.. Snakker ofte mer enn det som er vanlig.. Mister ting som er nødvendig for å gjennomføre bestemte oppgaver eller aktiviteter.. Svarer ofte på spørsmålet før spørsmålet er ferdig formulert.. Blir ofte distrahert av ytre stimuli.. Har ofte vansker med å vente på tur.. Er ofte glemsk i daglige gjøremål. Aldri Av og til Ofte Veldig ofte. Avbryter eller forstyrrer andre.

ADHD fots. Kriterium B Det skal foreligge noen symptomer på vansker med oppmerksomhet, hyperaktivitet og/eller impulsivitet før fylte år ADHD fots. Kriterium C Symptomene skal komme til syne på minst to arenaer (det står ikke i diagnosekriteriene at alle kriteriene skal fylles helt og fullt på begge arenaene)

ADHD fots. Kriterium D Det skal foreligge klar svekkelse i sosial, akademisk eller arbeidsmessig fungering ADHD fots. Kriterium E Symptomene skal ikke bare forekomme i kortere perioder sammen med psykotiske forstyrrelser. Diagnosen skal heller ikke stilles dersom individets vansker bedre kan forklares ved andre mentale tilstander: Stemningsforstyrrelser, dissosiative forstyrrelser eller personlighetsforstyrrelser.

Selve diagnostiseringsprosessen Det er fire hovedkilder til kunnskap med hensyn til å vurdere om personen fyller kriteriene for ADHD. Intervju/spørreskjema. Observasjon. Testing. Bred kunnskap om hovedsymptomer og følgesymptomer Problematferd Slår, dytter eller tar igjen når noen tilfeldigvis skumper borti ham Biter seg selv, biter i ting, dunker albuer i pulten, ødelegger det han selv har gjort Later som han besvimer Gjemmer seg for voksne, stikker av fra voksne Banner, skriker, geiper, kaller opp folk, snakker om å drepe seg selv eller andre Avbryter andres samtaler Snakker om vær, vind, skog og annet tullprat. Klandrer andre for været. Overdreven reaksjon på vanlige ord

Vurdering av problematferd Mye av problematferden var positivt forsterket i form av oppmerksomhet og kontakt Noe problematferd var negativt forsterket, ved at han unnslapp oppgaver Avtalen Perioder: Hver periode startet ved skoletimens begynnelse og endte ved skoletimens slutt. Friminuttene var ikke med i tiltaket.

Avtalen fots. Utvalg av forsterkere: Elevens nærpersoner lagde en liste med et utvalg av elevens favorittgjøremål/preferanser, og priset dem. Eksempler var å få en fjær, tegne siste fem minutter av timen eller kjøre en kort tur med personalet. Prisene varierte etter hvor omfattende aktiviteten var. Prisene ble satt slik at det var umulig å få for eksempel mer enn en kjøretur i uka, mens en fjær var mulig å få etter to timer uten problematferd. Avtalen fots. System: Vi valgte å benytte tegn i form av poeng. Han fikk ett poeng for hver skoletime uten problematferd. Det var mulig å tjene seks poeng i løpet av skoledagen. For hver time uten problematferd kunne han skravere en rute i en poengsøyle. Ansvarlig for timen kvitterte for fullført time. Eleven hadde tilgang til avtalen, både regelark og innvekslingsark. I tillegg ønsket vi å premiere eleven for hele dager uten problematferd. Dette gjorde vi ved å gi en bonus på fire poeng, altså ti poeng totalt for dager uten problematferd. Dermed ville et avtalebrudd på tampen av dagen koste mer enn bare ett poeng. Nok et moment var at all innveksling skulle skje etter timer uten problematferd.

Utdrag av skjema for opptjening av poeng Ma. Ti. On. To. Fr. Resultater Baseline DRO, atferdsavtaler og tegnøkonomi Målatferd pr. uke. Uker