Overgang fra barnehage til skole - læring og muligheter ved skolestart

Like dokumenter

Overgang og skolestart for barn med spesialpedagogiske behov

Utdanningssektorens særlige ansvar for barn og unge med habiliteringsbehov

Språkmiljø og psykososialt miljø for elever med behov for ASK

TILPASSET OPPLÆRING. Samarbeidsrutiner skole og PPT Orkdal og Agdenes kommune

Alle skal med - inkluderende fellesskap for barn og unge. Aalborg

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16

Velkommen til foreldremøte 13. oktober 2016

Flerspråklighet, relasjoner og læring. Espen Egeberg Seniorrådgiver Statped sørøst

Førskoledag

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede?

Tilmelding med pedagogisk rapport til pedagogisk psykologisk tjeneste for elever i grunnskole

Her finner du forklaring av begreper som blir brukt knyttet til spesialundervisning og oversikt over hvilke roller de ulike aktørene har.

Innholdskrav til sakkyndig vurdering. 22. november 2017

Arbeid med inkludering i skolen sett fra et ledelsesperspektiv, fra en skole med forsterket avdeling

Flerspråklighet og morsmålsaktiviserende læring. Om vurdering, mulige språkvansker og behov for tilrettelegging

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Nordstrand skole

Standarder for kvalitetsoppfølging forvaltningstema 2015

Spesialundervisning Prinsippnotat vedtatt januar 2015

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Lilleborg skole

Skolens strategiske plan

16.p11.2 delesjoner Kognitiv fungering, læring og sosial samhandling. Livø Nyhus Spesialpedagog

Antall elever i gruppen Timer tilført gruppen av skolens rammer Ressurser via enkeltvedtak til andre elever NEI

Tilmelding til Ås Pedagogisk-Psykologisk Senter (PPS) For elever i grunnskolen og voksenopplæring

Tilpasset opplæring og spesialundervisning

Retten til spesialundervisning

«Vi sprenger grenser» - inkluderende læringsmiljø og økt læringsutbytte. Landsdelssamlinga

Tilpasset opplæring og spesialpedagogikk

SAK er språkkommune fra høsten 2017

IMPLEMENTERINGSPLAN SPRÅKLØYPER 2017 BUGØYNES BARNEHAGE

Skolelederkonferansen. Johans Tveit Sandvin

Barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging - hva er hovedutfordringene og hva kan gjøres? Thomas Nordahl

PECS (The Picture Exchange Communication System) som kommunikasjonssystem for barn med autisme

PLAN FOR OVERGANGER for barn og unge

Velkommen til Brynseng skole Skolestart 2018/2019

Midtun skoles. Plan for helhetlig vurdering

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon

Kartleggingsmateriell: Språkkompetanse i grunnleggende norsk. Erfaringer fra Stinta skole, Arendal Torsdag 18.september, Kristiansand

Læreplaner og kartleggingsverktøy for språklige minoriteter

Li skoles strategiske plan 2012/ /16

;-) PLAN FOR OVERGANGER. for barn og unge. KONGSVINGER KOMMUNE (pr ) T: F:

ÅS KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR OPPVEKST- OG KULTURETATEN PLAN FOR OVERGANG BARNEHAGE- SFO/ SKOLE

PEDAGOGISK VURDERING

Glemmer vi læringen i inkluderingen?

Mal for pedagogisk rapport

Ski kommune. Dysleksiplan. Skolene i Ski kommune

Velkommen til Osloskolen Skolestart 2018/2019

Teori og praksis om forholdet mellom spesialpedagogikk og flerkulturell pedagogikk Sara Brøvig Østby

ÅS KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR OPPVEKST- OG KULTURETATEN PLAN FOR OVERGANG BARNEHAGE- SFO/ SKOLE

Utdanningssektoren - Volla skole

MÅL 1: Alle elever utvikler sosiale ferdigheter og opplever et godt psykososialt læringsmiljø fritt for mobbing og krenkelser

Rutiner for skolens arbeid med Tilpassa opplæring (TPO)

FNT SPESIALUNDERVISNING. Kompetanseløft Finnmark

Foreldrenes betydning for å lykkes med et godt skolemiljø for elever med flerspråklig bakgrunn. 15. september 2018 Sigrun Aamodt

«Med rom for alle» Rådet for funksjonshemmede Hilde Forfang

Kartlegging av elevens læringsutbytte (Pedagogisk rapport skole) Unntatt offentlighet ihht. Offentlighetsloven 13 og Forvaltningsloven 13, 1.

Kvalitetsplan

RUTINER VED OVERGANG FRA BARNEHAGE TIL SKOLE

Ålesund voksenopplæringssenter

For mange elever går hvert år ut av grunnskolen uten et godt grunnlag for videre utdanning og arbeidsliv

Kvalitetssikring av spesialundervisningen i Lillehammerskolen Felles rutiner for skole og PPT

Velkommen til Nordstrand skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Nordstrand skole

Forslag om å innføre plikt til å tilby intensiv opplæring og plikt i flerfaglig samarbeid - høring

Krav fra oppvekstsektoren. Trondheimsmanifestet 2011

vidaregåande opplæring i Møre og Romsdal

Utvalg: Driftskomiteen i Levanger Møtested: 1119, Skogn barne- og ungdomsskole Dato: Tid: 13:00

Handlingsplan for Vassøy skole «LÆRING MED MENING»

Forvaltningskompetanse (saksbehandling) forts. Generelle regler om enkeltvedtak. Forhåndsvarsling.

TILTAKSMODELLEN SKOLE

STRATEGISK PLAN SLÅTTHAUG SKOLE. 1. Skolens verdigrunnlag. 2. Skolens arbeid med elevenes faglige og sosiale kompetanse

STAVANGERSKOLEN. Helhet og sammenheng i opplæringen

Innhold. Forord Bokas formål og innhold... 13

Felles nasjonalt tilsyn

Høringssvar, endringer i barnehageloven- barn med særlige behov

Nasjonal nettverkskonferanse for PPT-ledere 21. September 2016

Virksomhetsplan. Ringebu skole

Overganger. Solveig H. Myklestad PP- tjenesten, Halden kommune

UTDRAG AV VEILEDER I FAGET GRUNNLEGGENDE NORSK FOR ELEVER FRA SPRÅKLIGE MINORITETER

Velkommen til Osloskolen

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Nordtvet skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Veitvet skole

Språkløyper. et løft for språk, lesing og skriving. Unni Fuglestad, Lesesenteret

PPTs rolle i skolen. KUO plan

Pedagogisk rapport. Bakgrunnsinformasjon: Hvem meldte bekymring for at eleven ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen?

Velkommen til Osloskolen Skolestart 2018/2019

Læreplanarbeid vurdering - spesialundervisning

TILPASSA OPPLÆRING I BARNEHAGE OG SKOLE

Grunnkurs Mandag 8. oktober 2015

De pedagogiske tilbudene

Hva gjør vi i norskfaget på GFU?

Orientering fra Aktivitetsskolen. Overgangen fra SFO til aktivitetsskole- hvordan blir barn med funksjonsnedsettelser ivaretatt?

Hva kjennetegner og hvordan kan vi forstå det pedagogiske tilbudet til barn og unge med særskilte behov. Thomas Nordahl

INKLUDERENDE FELLESSKAP FOR BARN OG UNGE. Tiltakskonferansen Oslo, 1. juni 2018 Mari Vaage Wang

MÅL 1: Alle elever utvikler sosiale ferdigheter og opplever et godt psykososialt læringsmiljø fritt for mobbing og krenkelser

ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE

Barnehageloven Opplæringsloven

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag

Last ned Vurdering for læring i skolen - Roar Engh. Last ned

Henvisning til PEDAGOGISK PSYKOLOGISK TJENESTE Jf. Opplæringslovens 5-4

Transkript:

Overgang fra barnehage til skole - læring og muligheter ved skolestart Forberedelse i barnehagen og samarbeid med skolen for å få til kontinuerlig og god skolestart og læring. Landskonferansen om Down Syndrom 2016 08.04.16 Finnborg Scheving SLV, Oslo

Mål for skolestart Elevens meningsfulle verden må overføres til skolen!! Å sikre kontinuitet i tiltak/tilbud, Å sikre minimal forstyrrelse av familiesystemet, Å sikre at barnet er forberedt til å fungere i det nye systemet, Å sikre barnets rettigheter Å sikre barnets læring Rektors/skolens holdninger til inkludering Hvilke erfaringer har skolen fra arbeid med overgang fra barnehage til skole for barn med utviklingshemning (ASK-behov, nedsatt funksjonsevne, autismespektervansker osv.) Når skal forberedelsene for skolestart begynne? 2

Målsetninger og fokus i planlegging og gjennomføring av overgang fra barnehage til skole Samarbeid og planlegging gir muligheter for å fordele ansvarsområder og oppgaver Læringsutbytte: Opplæring i tråd med Kunnskapsløftet så langt det er mulig Tilrettelegging av fysiske, sosiale og pedagogiske forhold for elevens deltakelse og læring Generelle mål: Grunnleggende ferdigheter er nødvendige forutsetninger for læring og utvikling i skolen, arbeid og samfunnsliv. Å kunne lese, regne og utrykke seg muntlig og skriftlig og beherske digitale verktøy. 3

Målsetninger og fokus i planlegging og gjennomføring av overgang fra barnehage til skole Samarbeid og planlegging gir muligheter for å fordele ansvarsområder og oppgaver Sikre gjenkjenning og et meningsfullt innhold for barnet. Barnehagen og foreldrene gir barnet forkunnskaper som matcher skolens Tilrettelegging i skolen sikrer gjenkjenning av bruk av de kunnskapene og erfaringene barnet har med seg Tilpasning til enkeltelevers behov: Utfordring: en sammenheng mellom klassens plan og innhold, og tilpasning til den enkelte elevs forutsetning og behov. 4

Målsetninger og fokus i planlegging og gjennomføring av overgang fra barnehage til skole Samarbeid og planlegging gir muligheter for å fordele ansvarsområder og oppgaver Kommunikasjonsmuligheter: Tilrettelegging for forståelig kommunikasjon med barnet, som aktiv bruk av tegn til støtte, kommunikasjonsbok, tekniske hjelpemidler, personal som bruker kommunikasjonsmåtene Bygge opp språkferdigheter og kommunikasjonskompetanse hos barnet Lærere og andre elever lærer og bruker aktuelle kommunikasjonsmåter i alle opplæringssituasjoner med barnet Barnet trenger å gjøre erfaringer med språkene som skal læres sammen med andre Dette vil også være den viktigste motivasjon for å lære og bruke språkferdighetene Barnet lærer seg også hvilken språkbruk, kommunikasjon og atferd som fungerer i ulike situasjoner 5

Målsetninger og fokus i planlegging og gjennomføring av overgang fra barnehage til skole Samarbeid og planlegging gir muligheter for å fordele ansvarsområder og oppgaver Sosial og emosjonell fungering: Skape trygghet, motivasjon og tilknytning, redusere usikkerhet og angst Erfaringer og kunnskaper barnet har med seg er grunnlaget det har for å forstå og lære nye kunnskaper og ferdigheter Det som interesserer barnet vil motivere for læring Ivareta familien, med mulighet for medvirkning og innflytelse Styrke barnets og familiens egen mulighet for å mestre overgang og skolegang Klargjøring av samarbeidsrutiner inkludert familiens oppgaver og deltakelse 6

Rettigheter elever (barn) har i Grunnskoleloven 1.3 Tilpasses opplæring og tidlig innsats. Opplæringa skal tilpasses evnene og forutsetningene til den enkelte eleven, lærlingen og lærekandidaten. 5.1 Rett til spesialundervisning: Elever som ikke kan få tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet har rett til spesialundervisning. 5.7 Spesialpedagogisk hjelp til barn under opplæringsalder. 2.6 Tegnspråkopplæring i grunnskolen. 2.8 Særskilt språkopplæring for elever fra språklige minoriteter 2.16 Opplæring av elever med behov for alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK). 9 Elevene sitt skolemiljø. 9 a-3 Det psykososiale miljøet 7

Spennende læreplan

9

Ordbildemetode Først etablerer barnet/eleven vokabular av ordbilder. Dette blir kalt logografisk lesing Dernest bruker de lydene for å stave seg frem til ordene. Kalt alfabetisk lesing De støtter seg lenger til logografiske strategier enn andre barn Mere visuell undervisning, flere repetisjoner, mere gruppearbeid, osv.) 10

Arbeid med Karlstadmodellen Karlstadmodellen bygger på forståelse om at viljen eller motivasjonen er selve drivkraften for at læring skal skje. Modellen omfatter de forskjellige fasene i den normale språkutviklingen og vektlegger stimulering av språkets tre modaliteter: innhold, form og bruk. Ved siden av tegn til tale vektlegger modellen en intensiv og kontinuerlig stimulering for å utvikle og bedre den auditive funksjonen. Kontinuerlig og gjentatt gjennomføring. Strukturert og systematisk tilrettelegging. Ny innlæring, generalisering, overføring. Samspill, blikk, lytting, motorikk, imitasjon Nettverk for språkarbeid 11

Temabøkene Tusen tegn å tenke på (tegn) og Tusen ting å tenke på (grafiske tegn), opplesning av eventyr, samt oppgaver knyttet til ulike temaer i bøkene. Bokas innhold tar utgangspunkt i Kunnskapsløftets kompetansemål for 1. og 2. trinn, og er forenklet og tilrettelagt for elever med kognitive utfordringer. Boka er satt sammen av illustrasjoner, grafiske tegn og ortografisk skrift til tegnene. Boka har lakkerte sider uten glans som ikke gir gjenskinn for elever med synsvansker, og den tåler fukt. 12

Numicom (Sarah Duffen-sentret, Sue Buckley) Strukturert konkretiserings- og abstrasjonsmateriell bygget på visuelle virkemidler (brikker og klosser i ulike farger) Innlæring av abstrakte mengdebegreper og avansert telling Ment for barn med lærevansker til å lære tall, inkludert telling og enkel aritmetikk Kan også brukes for å lære forståelse av tid 13

Aktuelle nettressurser: http://www.tks2.no/ask/?p=5268 http://www.ettskrittforan.no/index.html http://www.isaac.no/ http://www.dseinternational.org/en-gb/about-us/ http://www.statped.no/laringsressurs/fag/sammensattelarevansker/overgang-og-skolestart-for-barn-medspesialpedagogiske-behov-/ http://www.statped.no/laringsressurs/laringsressurser-pa-tvers-avfag/statpedmagasinet/statpedmagasinet-32015/kommentyar/fangeopp--folge-opp/ Statped.no 14