En kvalitativ studie om personlige opplevelser av og erfaringer med psykiske kriser og hjelp fra et ambulant akutteam (AAT)

Like dokumenter
Utfall av behandling ved akutteam

Implementering og effekt av ambulante akutteam

Multisenterstudien og veien videre for akutteam i et lærende nettverk

Hjelpsom hjelp ved psykiske kriser Trude Klevan

Å forske med eller forske på? Om forskning i psykisk helsearbeid. Trondheim okt. 2014

Fagdag om selvmordsforebygging. Christian Reissig, avdelingsoverlege og Hege Gulliksrud, Ambulant akutteam, DPS Vestfold

Ambulant Akuttenhet DPS Gjøvik

«Ambulant akutteam - Et sikkerhetsbelte for mennesker i psykisk krise?»

Pakkeforløp for hvem? Seksjonsleder Ellen Kobro, Psykisk helse og avhengighet, Helseetaten

Ambulant akuttbehandling: Hva sier litteraturen?

Ambulante akutteam, nasjonale anbefalinger

kompetansegruppen i forskningsprosjektet krisehåndtering og hjemmebehandling informasjon om prosjektet finner du på:

Affected and responisble: Family caregivers in interaction with chronically ill persons and health professionals Menneskelig nær faglig sterk

Spørreskjema (ved inklusjon) om din helse og om behandlingen de siste 6 månedene

Mestring og myndighet i egen bedringsprosess ergoterapeutens rolle. Norsk Fagkongress i ergoterapi 2017 Kårhild Husom Løken

Recovery hos personer med langvarige psykiske helseproblemer

Hvordan et ambulant akutteam arbeider med håp. Ved Henning Herrestad, førsteamanuensis II, HiBu

konsekvenser for miljøterapien

Utforsking av hjelpsom hjelp ved psykiske kriser. - Om sannheter, kunnskapsutvikling og tilblivelsen av en forsker. Trude Klevan

Verdigrunnlag. for rus og psykisk helsearbeid i Rogaland og Sunnhordland

Nettverksarbeid: samarbeid og samhandling

Monica Strand Deede Gammon, Lillian Eng, Cornelia Ruland NSFs psykisk helse og rus konferanse 6.juni 2018

akuttnettverket pr 2015 Nettverkssamling

Recovery. «Å komme seg»: Personlig og sosialt (Re-cover-ing) Stian Biong

Saksbehandler: Toril Løberg Arkiv: G70 &13 Arkivsaksnr.: 13/ Dato:

Psykisk helse og rusteam/recovery

Er en bolig alltid et hjem? Gunnar Vold Hansen 1

Du er kommet til rett sted...

«Sammen om mestring» -Bruker som viktigste aktør. Ved Trond Asmussen Faglig rådgiver NAPHA

NETTVERKSMØTER OG ÅPEN DIALOG. Mestringsenheten

Modell for lokalbasert samarbeid ved samtidige problemer

Metode: Materialet ble samlet inn gjennom en telefonkartlegging til alle landets distriktspsykiatriske sentre i januar 2010.

Ambulant akutt tilbud DPS Hamar & Gjøvik likheter & forskjeller

Gjennom brukermedvirkning, respekt og mindre tvang

Ambulante akutteam 2012/2013 Praksis og erfaringer

HoNOS. Presentasjon fra Akutt Heimebehandlingsteam, Ålesund sjukehus. Okt Psyk. sykepl. Kari J.Langen

Brukerperspektiv i Samhandling

LAVOLLEN DAGAKTIVTETSTILBUD TIL YNGRE

Recovery. Reidar P. Vibeto Spesialrådgiver Klinisk sosionom Master i klinisk helsearbeid

ANSATTHISTORIE. Helsepedagogikk Sidsel Riisberg Paulsen. I motsetning til Pasienthistorie, Brukerhistorie?

Knær til besvær? Kneproteseoperertes erfaringer i et fast-track forløp

Handlingsplan KPH - møte Lindesnesregionen- Torsdag 7. mars 2013

Mestring og ehelse. InvolverMeg

RECOVERY ET NYTT PERSPEKTIV!?

HVEM ER ROP- PASIENTEN? Kari Remø Nesseth Avd. sjef avd. TSB Klinikk for psykisk helse og rus Helse Møre og Romsdal

Hvordan finne riktig balanse mellom poliklinikk og døgntilbud?


Psykisk helse i BrukerPlan. Seminar etter kartlegging med BrukerPlan, Alta og Vadsø, 2. og 3. juni 2015 Faglig rådgiver Ellen Hoxmark, NAPHA

Nasjonalt DPS-lederseminar Alta 15. og 16. juni 2011 Overlege Petter Bugge Nordfjord psykiatrisenter, Helse Førde

Recovery. Reidar P. Vibeto

Erfaringskonferanse koordinerte. tjenester. Scandic Lerkendal 7mars. Kristoffer Lein Staveli og Siri Kulseng Tiller DPS

Håndbok I møte med de som skal hjelpe. Recoveryverksteder Ett samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Sørøst-Norge og Asker kommune

Astrid Emhjellen, psykiatrisk klinikk Sykehuset Telemark

Pasientbiografi i sykepleiestudiet. Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur

Fra brudd til sammenheng Individuell Plan

Et spesialistperspektiv på samhandling

akuttnettverket og kvalitetsarbeid - Hvor står vi i 2015? Oppsummering og resultater fra høring og spørreundersøkelse 2015

Samhandlingsteamet i Bærum

Akutte samhandlingsoppgaver og utfordringer innen psykisk helsevern og rusomsorg

u PROGRAM ROP-DAGEN Recovery i praksis Oslo Kongressenter u 13. januar 2015 Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse

Modell for samarbeid ved samtidige problemer i lokalbasert psykisk helse og rusarbeid

DEL 1 DIALOGISK EKSISTENS å bli til gjennom samspill... 29

Medikamentfritt behandlingstilbud i psykisk helsevern - erfaringer, oppfølging av styresak

«Å komme seg»: Personlig og sosialt (Re-cover-ing)

Barn som Pårørende Bente Hjemdahl,

Hjelp når du trenger det

Hva det gjør med brukermedvirkeren erfaringer fra medforskning i et prosjekt om psykisk helse

Slik gjer vi det hjå oss. Om akutt heimebehandlingsteam på Sunnmøre Jo Volle, einingsleiar

Lærer-elev-relasjoner, elevers psykiske helse og frafall i videregående skole om samarbeid og den store betydningen av de små ting

Å sette farger på livet God hjelp hva og hvordan? KS læringsnettverk Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik

Regjeringen prioriterer psykisk helsevern - bedre regelverk og bedre behandling

Alternativer til tvang Sett fra et forsknings- & brukerperspektiv

Pårørendes opplevelse av medvirkning og informasjon i forbindelse med tildeling av sykehjemsplass

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn

HAR BARNET DITT CEREBRAL PARESE? Les denne brosjyren før du går deg vill på nettet

økt forskningskvalitet gjennom brukermedvirkning Kraften i flere perspektiver

Strategier for evidensbasert behandling av schizofreni i Norge The 11th Community Mental Health Conference Lund, 3-4 juni 2013

Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017

BSB (Bruker Spør Bruker) Heidi Westerlund.

Perspektiv på spesialisthelsetjenesten med fokus på opptrappingsplanen

De uunnværlige mellomledd Pårørendes deltagelse under og etter utskrivning fra sykehus

Åpen dialog relasjons og nettverksarbeid

Strevet med normalitet

Lokal plan for redusert og riktig bruk av tvang i Nordlandssykehuset (NLSH)

SEPREP Læringsnettverk innen psykisk helse og rus. Pernille Næss

Helsepedagogogikk. Recovery og roller i endring. Cathrine V. Storesund

Brukarkompetanse. «Å møte brukarar med rusutfordringar»

Undersøkelse om dilemmaer og beslutningsprosesser

Modell for lokalbasert samarbeid ved samtidige problemer

Mellom omsorg og kontroll - etiske utfordringer ved bruk av tvang. Tonje Lossius Husum, postdoktor, Senter for medisinsk etikk

PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE

FLERSTEMT FORSKNINGSSAMARBEID - erfaringer fra SFPR Hvorfor ulike erfaringer & stemmer inn i forskningsprosessen?

De viktigste resultatene for voksne

Arbeidsgruppe 2. DPS -sykehus

AMBULANT AKUTT TEAM. «Du er kommet til rett sted»

Medisinfrie tilbud. - Tvingende nødvendig eller et blindspor. Stian Omar Kistrand og Tore Ødegård Sept 2017

«Skitpraten» - broen til verdighet og samfunnsdeltakelse

RELASJONER OG KONFLIKTSFORSTÅELS E. Master i samordning av helse og velferdstjenester

DPS-leder konferanse...

Transkript:

Krisehåndtering og hjemmebehandling i lokalbasert psykisk helsearbeid (KHHB) En kvalitativ studie om personlige opplevelser av og erfaringer med psykiske kriser og hjelp fra et ambulant akutteam (AAT) - hva kan fremme bedring i psykiske kriser? Monika Knudsen Gullslett Associate Professor, Dr. PhD HSN - Center for mental health and substance abuse 10/14/2016 Monika Knudsen Gullslett (Dr. PhD) 1

Innhold brukeres erfaring med hjelp i psykiske kriser Bakgrunn for studien Prosjektet som min avhandling har vært en del av «krisehåndtering og hjemmebahandling i lokalbasert psykisk helsearbeid» Presentasjon av avhandlingens delstudier og funn

Alice i eventyrland - Hvilken vei er best å gå Alice har gått seg vill i skogen og vet ikke hvor hun skal gå. Hun møter på en katt, og håper katten kan være til hjelp. Alice: Kan du være så snill og fortelle meg hvilken vei jeg skal gå? Katten: Det kommer an på hvor du skal?

Modell for Kunnskapsbasert praksis rom for ulike perspektiver 2007 http://www.kunnskapssenteret.no/ http://www.helsebiblioteket.no 2014

Først en liten tur tilbake i 2007 - Bakgrunn for studien: Nye lokalbaserte tjenester med fokus på økt samhandling innen psykisk helsevern og lokalt psykisk helsearbeid recoveryorienterte tjenester og brukermedvirkning Innføring av ambulante akutteam (AAT) har vært en viktig del av tjenesteutvikling innen feltet

Bakgrunn for studien: St.prp.nr. 1 2004 - Ambulante Akutteam (AAT) ved alle distriktspsykiatriske senter (DPS) i Norge 76 distriktspsykiatriske senter Ambulante Akutteam(veileder og rapport): tverrfaglige team 24/7 (døgntilbud) lavterskel tilbud tilbud til personer med behov for hjelp innen 24 timer Ambulante akutteam er opptatt av funksjon, situasjon og behov - ikke diagnoseorientert

Krisehåndtering og hjemmebehandling (KHHB) i lokalbasert psykisk helsearbeid Avhandlingen er en del av et forskningsprosjekt om Ambulante akutteam (AAT): «Krisehåndtering og hjemmebehandling (KHHB) i lokalbasert psykisk helsearbeid» 2007-2011, finansiert av Norges Forskningsråd

Krisehåndtering og hjemmebehandling (KHHB) i lokalbasert psykisk helsearbeid Hovedmål i KHHB var å utvikle kunnskap om Hvordan tjenester innen krisehåndtering og hjemmebehandling utvikles Hvordan psykisk krise oppleves og beskrives Bestod av tre delprosjekter: 1) Kunnskapsutvikling i og organisering av ambulante akutteam 2) Brukeres erfaringer og opplevelser med krise og AAT 3) Profil og arbeidsform i fem ambulante akutteam i Helse Sør (gammel organisering)

Hovedproblemstilling delprosjekt 2 «Hvordan opplever og erfarer brukere psykiske kriser og hjelp fra et ambulant akutteam og hva kan fremme bedring i psykiske kriser?»

Delstudie 1: Delstudie 2: Delstudie 3: Delstudie 4: Service users' experiences with help and support from crisis resolution teams: a literature review (Winness, M. Gullslett., Borg, M., & Kim, H. 2010). Emotional darkness without solutions Personal experiences of mental health crisis (Gullslett, M., Kim., H, Andersen, A.J.W., Borg, M. (in press). Fire delstudier: Service users experiences of the impact of mental health crisis on social identity and social relations (Gullslett, M., Kim, H., Borg, M., 2014). Ambulant akutteam - Et sikkerhetsbelte for mennesker i psykisk krise? (Gullslett, M., Karlsson, B., Forinder, U., Borg, M. (2013)). Hva viser nyere forskning om brukeres opplevelser av og erfaringer med hjelp fra ambulante akutteam? Hvordan opplever og erfarer brukere psykiske kriser? Hva er brukeres opplevelse av og erfaring med psykiske krisers betydning for sosial identitet og sosiale relasjoner? Hva opplever og erfarer brukere som virksom hjelp fra et ambulante akutteam ved psykiske kriser?

Metodetilnærming Kunnskapsteoretisk er studien inspirert av sosialkonstruktivisme Referanser: Gergen (1985), Berger & Luckmann (1966), Hacking (1999) De metodiske perspektiver for innsamling og analyse av data er basert på fenomenologi og fortolkning Data er innhentet gjennom kvalitative dybde-intervjuer Referanser: Husserl, E. (1989), Schutz, A. (1962/1999), Alvesson, M., & Sköldberg, K. (2008), Kvale & Brinkman (2009) Samarbeidsbasert forskning Referanser: Borg og Kristiansen (2009), Slade et.al (2010), Askheim & Borg (2010), Beresford & Croft (2012)

Teoretiske perspektiver Kriseteori, tradisjonell beskrivelse av kriser og utvikling av teori Referanser: Lindeman (1944), Caplan (1964), Cullberg (1994), Ball et.al (2005) Recovery/ bedringsprosesser og brukererfaringer Brukerinvolvering Referanser: Anthony (1993), Deegan (1997), Davidson et.al (2007), Borg (2007), Borg et.al (2011, 2013) Deinstitusjonalisering (arenaer, roller, identitet og relasjoner) Referanser: Cooley (1902), Goffman (1961, 1963), Ekeland (2011),

Kunnskapsoversikt brukererfaring med Ambulante akuttjenester Delstudie 1: Delstudie 2: Delstudie 3: Delstudie 4: Service users' experiences with help and support from crisis resolution teams: a literature review Emotional darkness without solutions Personal experiences of mental health crisis Service users experiences of the impact of mental health crisis on social identity and social relations Ambulant akutteam - Et sikkerhetsbelte for mennesker i psykisk krise? Funnene beskrives ved tre hovedtema som karakteriserer hjelp fra ambulante akutteam: 1) AAT fører til økt tilgang og tilgjengelighet til hjelp 2) Opplever å bli sett på som et normalt menneske 3) Får hjelp til håndtering av kriser i hverdagslivet

Hva erfares av informantene som psykiske kriser? Delstudie 1: Delstudie 2: Delstudie 3: Delstudie 4: Service users' experiences with help and support from crisis resolution teams: a literature review Emotional darkness without solutions Personal experiences of mental health crisis Service users experiences of the impact of mental health crisis on social identity and social relations Ambulant akutteam - Et sikkerhetsbelte for mennesker i psykisk krise? Funnene beskrives ved tre hovedtema 1) Følelsen av å miste kontroll 2) Emosjonelt mørke 3) Ensomhet og å søke fellesskap

Hva erfares av informantene som psykiske kriser? Delstudie 1: Delstudie 2: Delstudie 3: Delstudie 4: Service users' experiences with help and support from crisis resolution teams: a literature review Emotional darkness without solutions Personal experiences of mental health crisis Service users experiences of the impact of mental health crisis on social identity and social relations Ambulant akutteam - Et sikkerhetsbelte for mennesker i psykisk krise? 1) følelse av å miste kontroll Lisa: Det er som et sant helvete (...) det er så tomt, samtidig som det er fullt i hodet, så er det tomt og tungt (...) det er vanskelig å stå opp, det er vanskelig å legge seg, det er vanskelig å gå og dusje. Noe av det verste er personlig hygiene. 2) emosjonelt mørke Philip: ( ) jeg sammenligner det med tåka, den kommer sigende inn, du ser den ikke, men plutselig så er den der. Og den klarer jeg ikke å se selv, men folk rundt meg ser den da. 3) ensomhet og å søke fellesskap Lisa: (...) finner på alle unnskyldninger for å slippe å gå i butikken, for det er jo noe av det verste åsså møte andre mennesker. Ut å hente posten klokka fire om morran for da møter du ingen.

Psykiske kriser identitet og relasjoner Delstudie 1: Delstudie 2: Delstudie 3: Delstudie 4: Service users' experiences with help and support from crisis resolution teams: a literature review Emotional darkness without solutions Personal experiences of mental health crisis Service users experiences of the impact of mental health crisis on social identity and social relations Ambulant akutteam - Et sikkerhetsbelte for mennesker i psykisk krise? Funnene beskrives ved et hovedtema og fire undertema 1) Opplevelse av å bli sett ned på: a) en gang psykisk syk, alltid psykisk syk b) stemplet av seg selv c) stemplet av sosialt nettverk og d) stemplet av tjenesten

Psykiske kriser identitet og relasjoner Delstudie 1: Delstudie 2: Delstudie 3: Delstudie 4: Service users' experiences with help and support from crisis resolution teams: a literature review Emotional darkness without solutions Personal experiences of mental health crisis Service users experiences of the impact of mental health crisis on social identity and social relations Ambulant akutteam - Et sikkerhetsbelte for mennesker i psykisk krise? a) en gang psykisk syk, alltid psykisk syk Sarah: ( ) Altså en gang psykisk syk, alltid. Sånn hvis du får en depresjon når du er 25 og så får du en ny en når du er 45, så er det liksom sånn ja, «jeg husker hun var jo syk, og har nok vært litt syk hele tiden». men hvis du da får en influensa når du er 25 og en ny en når du er 45, det er ingen som sier at du har kronisk influensa. b) stemplet av seg selv Philip: i sommer så opplevde jeg noe som var veldig rart. vi skulle på en konsert, så sier kona har du lyst på en halvliter ( ) Så sitter jeg der med den halvliteren og så tenker jeg herregud om noen ser meg nå, uføretrygda, problemer med topplokket og så sitter han der og drikker.

Psykiske kriser identitet og relasjoner Delstudie 1: Delstudie 2: Delstudie 3: Delstudie 4: Service users' experiences with help and support from crisis resolution teams: a literature review Emotional darkness without solutions Personal experiences of mental health crisis Service users experiences of the impact of mental health crisis on social identity and social relations Ambulant akutteam - Et sikkerhetsbelte for mennesker i psykisk krise? c) Stemplet av sosialt nettverk Sarah: ( ) eller sånn når du har vært sykemeldt så spør folk, hvorfor er du sykemeldt da? (kremter) ehh nei jeg har psykisk sykdom.. så bare ja, og så begynner dem å snakke om noe annet. At det, det blir, jeg har opplevd det flere ganger, og det er flere andre jeg da også har snakke med som da, folk blir litt sånn tause. ( ) d) stemplet av tjenesten Lisa: (om møte med AAT hjemme) ( ) og hun satt og mønstra meg opp og ned, følte jeg. Lissom er du sjuk ( ) Jeg følte at hun satt og ikke trodde jeg var syk, det var en dårlig opplevelse. Nora: og jeg lå der i sengen og visste at det var brudd. ( ) og så kom jeg i mottagelsen ja, (en sykepleier spurte) er du sikker det er brudd?, - Hva tror du? sa jeg, men jeg kom jo fra psykiatrisk vet du, så de trodde jo jeg var «Nils i bøtten» ikke sant

Psykiske kriser hjelp fra Ambulante akutteam Delstudie 1: Delstudie 2: Delstudie 3: Delstudie 4: Service users' experiences with help and support from crisis resolution teams: a literature review Emotional darkness without solutions Personal experiences of mental health crisis Service users experiences of the impact of mental health crisis on social identity and social relations Ambulant akutteam - Et sikkerhetsbelte for mennesker i psykisk krise? Funnene beskrives ved fem tema: 1) AAT oppleves som et sikkerhetsbelte, trygt å ta kontakt 2) Om å oppleve kontinuitet 3) Om å føle seg betydningsfull nok 4) Om å få hjelp til å gripe fatt i løsninger og 5) AAT bidrar til et trygt hverdagsliv

Psykiske kriser hjelp fra Ambulante akutteam Delstudie 1: Delstudie 2: Delstudie 3: Delstudie 4: Service users' experiences with help and support from crisis resolution teams: a literature review Emotional darkness without solutions Personal experiences of mental health crisis Service users experiences of the impact of mental health crisis on social identity and social relations Ambulant akutteam - Et sikkerhetsbelte for mennesker i psykisk krise? 1) Trygghet AAT som et sikkerhetsbelte Philip: Det er et sikkerhetsbelte. For å kalle det sånn jeg kan ikke bruke dem hver dag, og det har jeg ikke noe behov for heller, men hvis det skulle knipe at jeg liksom skjønner at nå, nå går det ad undas her så kan jeg ringe. ( ) bare det at du har et telefonnummer så treffer du en som vet hvem jeg er 2) Å oppleve kontinuitet Emma: Det har ikke vært nye mennesker som jeg måtte forholde meg til hver dag( ) Det er veldig verdifullt at det ikke er for mange, for det er liksom sånn skal du fortelle alt en gang til så blir det veldig slitsomt

Psykiske kriser hjelp fra Ambulante akutteam Delstudie 1: Delstudie 2: Delstudie 3: Delstudie 4: Service users' experiences with help and support from crisis resolution teams: a literature review Emotional darkness without solutions Personal experiences of mental health crisis Service users experiences of the impact of mental health crisis on social identity and social relations Ambulant akutteam - Et sikkerhetsbelte for mennesker i psykisk krise? 3) Å føle seg betydningsfull nok Sarah: De kom når de skulle komme, hvis de ble litt forsinket så ringte de og sa i fra. Så jeg følte at jeg ble møtt med verdighet og respekt og at de tok det jeg hadde å si alvorlig. Selv om jeg stod på huet i sofaen så hørte de på meg 4) Å få hjelp til å se problemer og løsninger Cathrine: ( ) hun som jeg hadde mest kontakt med greide å hjelpe meg til å gripe fatt i hva som var viktig og hva som var hovedproblemet 5)Bidrag til et trygt hverdagsliv Emma: ja, det var hjemme hos meg da. Det var trygt for meg. Og jeg følte også at det liksom var på mine premisser da. at det på en måte at selv om jeg hadde bedt om hjelp, så var jeg likevel litte granne herre over egen hjelp da

Så. Tilbake til hovedproblemstillingen «Hvordan opplever og erfarer brukere psykiske kriser og hjelp fra et ambulant akutteam og hva kan fremme bedring i psykiske kriser?»

Informantene opplever at: AAT bidrar til en rask vurdering av hjelpebehov i en akutt psykisk krise, rask mobilisering av personens nettverk AAT i mange tilfeller er fleksible, tilgjengelige og sørger for kontinuitet AAT møter personene med respekt og forståelse og finne gode løsninger AAT er ikke alltid hensiktsmessig, noen kan ha behov for å komme ut av hjemmet for å få hjelp

FORSKNING INNEN PRAKSISER I AMBULANT AKUTTEAM I NORGE NY RAPPORT 2016

Status Norge Status 25 akutteam 2016 Forskningsprosjekt ved Akershus universitetssykehus

Status Norge 1. Hva kjennetegner krisen og situasjonen for de som søker hjelp? 2. Hvordan er akutteamenes praksis, og hvilken behandling gir de? 3. Hvordan er det utfallet av behandlingen i følge brukere og behandlere? 4. Hvordan er brukernes tilfredshet med behandlingen?

Hvordan er det i praksis? Akutteamene fikk en middels skåre på troskap til den kunnskapsbaserte modellen Noe av det som ble skåret høyest - Individuelt tilpassede tjenester - Tilgjengelighet og responstid - Bred målgruppe - Gode på kartlegging/utredning og samtaler Noe av det som ble skåret lavest - Åpningstid - Lite fokus på praktisk hjelp, få møter der andre er med - Ambulant virksomhet Under 40 % av samtalene totalt sett er ambulant, og stor variasjon mellom team (og enda færre foregår i hjemmet). - Manglende portvaktfunksjon og tidlig utskrivelser - Lav intensiteten på oppfølgingen Kilde: akuttnettverket.no

Praksis for å studere endring i brukerens helsetilstand i ambulante akutteam per april 2016 - Måleinstrumenter Pasienten fyller ut spørreskjema ved start og slutt Livsområder som situasjonen berører Opplevelse og mestring av krisen, og støtte fra familie og venner (Crisis State Assessment Scale og Crisis Support Scale) Psykiske plager ved inntak og utskrivning (CORE-10) Tilfredshet ved behandlingsslutt (Client Satisfaction Questionnaire) Ansatte i akutteament fyller ut skjema med sine vurderinger Type og alvorlighetsgrad av problem ved start og slutt (HoNOS) Symptombelastning (GAF-S) og funksjonssvikt (GAF-F) start/slutt Andre data ved inntak og utskrivning Opplysninger om hvert møte med brukeren Kilde: akuttnettverket.no

Vurdering av utfall av helsetilstand ved hjelp fra AAT Brukernes vurdering av utfall Stor reduksjon i opplevelse av krise Svært stor bedring i opplevelse av mestring av krisen Stor bedring i psykiske plager Akutteamenes vurdering av utfall Middels reduksjon i alvorlighetsgrad av problemer Middels reduksjon i symptombelastning og funksjonssvikt

Vurdering av utfall av helsetilstand ved hjelp fra AAT MYE BRA som studeres per i dag i de 25 teamene som er involvert i forskningsprosjektet! MEN, HER TRENGS YTTERLIGERE FOKUS PÅ BLANT ANNET: BRUKERNES OPPLEVELSE ØKT SAMHANDLING MED ANDRE OG FLERE INSTANSERR, SAMT PÅRØRENDE FLERE MØTER I HJEMMET ØKT FOKUS PÅ SOSIALE OG KONTEKSTUELLE FORHOLD

ULIKE PERSPEKTIV Å BASERE TJENESTENE PÅ B R U K E R Forslag til Hvordan skape gode tilbud til brukere ut fra det vi vet Medisinsk perspektiv Salutogent perspektiv Åpen dialog og relasjonelt perspektiv Recoverybaserte perspektiv

AAT med brukeren i sentrum av en bred helseforståelse Knyttet til et utvidet helsebegrep er det mye felles når det gjelder å ivareta brukeren i de perspektivene som jeg nå har gått gjennom.

VALG AV PERSPEKTIV Alice har gått seg vill i skogen og vet ikke hvor hun skal gå. Hun møter på en katt, og håper katten kan være til hjelp. Alice: Kan du være så snill og fortelle meg hvilken vei jeg skal gå? Katten: Det kommer an på hvilke(t) perspektiv(er) du velger?

Konklusjoner og implikasjoner: Personene vil bli møtt som hele mennesker: individuelt, sosialt og kontekstuelt. De som opplever psykiske kriser har selv mye kunnskap om hva slike opplevelser og situasjoner innebærer og hva som er til hjelp. De ønsker at denne erfaringen anerkjennes og tas i bruk.

Konklusjoner og implikasjoner: Utfra den forskningen som foreligger og de funn som presenteres i denne avhandlingen, kan det foreslås at fleksible og brukerinvolverte ambulante akutteam bør fortsette å være en sentral del av de lokalbaserte psykiske helsetjenester og teori på feltet

Utgangspunkt for å studere endringer av brukeres helsetilstand i et ambulant akutteam Åpen dialog Recovery Salutogenese Tverrfaglig kompetanse/team Økt samhandling Hjemmet Hverdagslivet Personorientert praksis Institusjon poliklinikk Pårørende Annet sosialt nettverk

«Verden er ikke enkel og det er ikke naturgitt at ting blir bedre, det er ikke alltid sånn at verden går fremover» Thorvald Steen 4.4.2016

Takk for oppmerksomheten!