Referat. fra. Sentralstyrets møte 15.2. 2012. Legenes hus, Oslo

Den norske legeforening Sekretariatet 12/68 Fullført og godkjent den 21.2. 2012 Referat fra Sentralstyrets møte 15.2. 2012 Legenes hus, Oslo Til stede fra sentralstyret: sekretariatet:. President Hege Gjessing, Trond Egil Hansen, Cecilie Risøe, Kjell Vikenes, Kirsten Toft, Johan Torgersen, Kari Sollien, Jon Helle, Marit Halonen Christiansen. Generalsekretær Geir Riise. Avdelingsdirektørene Bjarne Riis Strøm, Jorunn Fryjordet, Anne Kjersti Befring, Herborg Bryn, Mette Lise Johnsen. I tillegg møtte fra sekretariatet i hele eller deler av møtet: Einar Skoglund, Sara Underland Mjelva, Gorm Hoel, Terje Sletnes, Lisbet Kongsvik, Nina Evjen, Einar Espolin Johnson, Frode Solberg, Anders Taraldset, Bjørn Ove Kvavik, Ida Waal Rømuld, Elisabeth Søyland. Referent: Odvar Brænden. Leder av styret i utdanningsfond II, Eirik Bø Larsen møtte under behandlingen av sak 37/12 (4.03) Statusrapport for utdanningsfond II og III. Medlemmer av Forskningsutvalget, August Bakke, Per Hjortdahl, Bjørn Mørkedal, Elise Klouman og Kirsti Ytrehus møtte i forbindelse med behandling av sak 25/12 (3.02). I Politikk og strategimøte Politikk- og strateginotater: Notat 1: Landsstyremøtet 2012 viktige første avklaringer - 11/3147 Notat 2: Myndighetenes alkoholkampanje 12/617 Notat 3: Månedens mediebilde medieanalyse Muntlig: Reservasjonsretten

2 Rapporteringer og kommentarer: Møte med Møre og Romsdal legeforening Akademikernes topplederkonferanse Møte med helseministeren om fastlegeforskriften Møte med helseministeren om OUS Møte med Spekter v/anne Kari Bratten Møte med nordiske overlegeforeninger NORDÖL vedrørende spesialistutdanning, regler for spesialistutdanningen, spesialisteksamen og resertifisering Møter med Of ute i helseforetakene Møte i FaMe 31.1. 2012 Retningslinjer for servering av alkohol ved arrangementer i Ylfs regi Møte med Ine Marie Eriksen på Stortinget vedrørende leger i forsvaret Tillitsvalgtkurs Trinn I for Ylf i Bergen Tariffkonferanser for sykehusleger Diskusjon om utgivelse av medlemsbladet Doktor i nord Seminar om samhandlingsreformen i Møre og Romsdal Medlemsmøter om fastlegeforskriften Seminar med NORSAM om fastlegeforskriften Dialog med Regionsutvalg Midt vedrørende sekretariatsbistand Sykefraværet i Legeforeningens sekretariatet var i IV kvartal 2011 på 4,3 %. Status ombygging av møterom i 4 etasje Legenes hus Omlegging av nettsidene status etter lansering 7. februar Sekretariatets organisering av arbeidet med fastlegeforskriften Kommentarutgaven til A2 avtalen med Spekter Oversikt over viktige saker behandlet i avdeling for jus og arbeidsliv Møte 30.1. 2012 i Helsedirektoratet vedrørende arbeidet med godkjenning av spesialister Status vedrørende basistjeneste/turnus Høringer i kontroll- og konstitusjonskomiteen på Stortinget Orienteringssaker: Referat fra møte i IT-utvalget 6.1. 2012 11/5937 Referat fra møte i IT-utvalget 30.1. 2012 11/5937 Orientering om status i satsingsområde faste stillinger - 08/655 II Beslutningsmøte Sak 17/12 Prosjektskisse til Nasjonal sykehusplan og oppnevning av arbeidsgruppe (1.01-11/2015) Sekretariatet la frem skisse til oppfølging av satsingsområdet Nasjonal sykehusplan og forslag til arbeidsgruppe. Følgende inviteres til å utgjøre arbeidsgruppen knyttet til

3 satsingsområdet Nasjonal sykehusplan bestående av: Arne Refsum, Norsk overlegeforening Marie Skontorp, Yngre legers forening Tor Øystein Seierstad, Norsk samfunnsmedisinsk forening Bente Ruud Karlsson, Norsk anestesiologisk forening Ottar Grimstad, Møre og Romsdal legeforening Representant fra Norsk kirurgisk forening Representant fra Norsk indremedisinsk forening Representant fra Norsk gynekologisk forening Presidenten gis fullmakt til å godkjenne oppnevning av de øvrige. Sak 18/12 Økt målretting av høringsarbeidet i Legeforeningen (1.02-12/613) Sekretariatet la frem forslag til tiltak for å målrette Legeforeningens høringsarbeid. Sak 19/12 (1.03-12/620) Følgende tiltak iverksettes for å målrette høringsarbeidet: Det legges opp til å avgi færre høringsuttalelser, med en reduksjon på 5-10 %. Det vurderes i den enkelte høring om veiledning til foreningsleddene bør gis ved utsendelse av høringen. Dette bør skje i komplekse høringer der kompetanse på andre områder enn medisin er nødvendig. Der hvor det er mulig settes fristene slik at det blir mer tid til saksbehandling. Høring Endringer i faget kroppsøving i grunnskolen og videregående opplæring Utdanningsdirektoratet hadde bedt om innspill til endringer i faget kroppsøving i grunnskolen og videregående opplæring. Det var kommet inn høringssvar fra Norsk forening for allmennmedisin, Norsk barnelegeforening og Norsk idrettsmedisinsk forening. Det framkom ingen uenighet mellom foreningene. Sentralstyret gir sin tilslutning til utkast til høringsuttalelse, som oversendes Utdanningsdirektoratet. Vedlegg 1. Sak 20/12 Invitasjon til samarbeid om et forbud mot atomvåpen (1.04-11/5987) Legeforeningen hadde mottatt brev fra International Campaign to Abolish Nuclear Weapons (ICAN) Norge med invitasjon til samarbeid om et forbud mot atomvåpen.

4 Det fremmes sak for landsstyret om at Legeforeningen slutter seg til kampanjen ICAN Norge og støtter målet om et forbud mot atomvåpen. Sak 21/12 Legeforeningens representasjon i Akademikerne Helse (2.04-10/3463) I forbindelse med at Akademikerne skulle starte en ny rådsperiode 23.10. 2010, ble det foretatt oppnevning av Legeforeningens medlemmer og varamedlemmer til Akademikerne Helse i sentralstyrets møte 11.8. 2010. Som følge av endret sentralstyre pr 1.9. 2011, var det nødvendig å endre Legeforeningens representasjon i Akademikerne Helse, med virkning fra 1.9. 2011. Som i 2010 ble det foreslått vektlagt at det skulle oppnevnes medlemmer i tråd med de utfordringer Akademikerne Helse har slik at Legeforeningens interesser i best mulig grad skal bli ivaretatt. President Hege Gjessing er valgt som nestleder i Akademikerne Helse. Som medlemmer og varamedlemmer i Akademikerne Helse oppnevnes følgende til å representere Legeforeningen i resten av Akademikernes rådsperiode 2010 2012: Akademikerne Helse Medlem: Jon Helle (Of) Medlem: Johan Torgersen (Ylf) 1. Varamedlem Anne-Kjersti Befring 2. Varamedlem Hanne Gillebo-Blom 3. Varamedlem Bjørn Ove Kvavik Sak 22/12 Høring - Forslag til endringer i forskrift om innsamling og behandling av helseopplysninger i Meldingssystem for smittsomme sykdommer og i Tuberkoloseregisteret og om varsling om smittsomme sykdommer (MSIS og Tuberkoloseregisterforskriften) (2.07-11/6161) Legeforeningen hadde mottatt til høring forslag til endringer i forskrift om innsamling og behandling av helseopplysninger i Meldingssystem for smittsomme sykdommer og i Tuberkoloseregisteret og om varsling om smittsomme sykdommer (MSIS- og Tuberkoloseregisterforskriften). Med utgangspunkt i interne høringsuttalelser hadde sekretariatet utarbeidet utkast til høringsuttalelse. Utkast til høringsuttalelse godkjennes og oversendes til Helse- og omsorgsdepartementet. Vedlegg 2. Sak 23/12 Oppnevning av representanter til arbeidsgruppe for organisering og lokalisering av avtalepraksis i Helse Sør-Øst (2.09-11/6202) Legeforeningen hadde mottatt brev av 28.11. 2011 fra Helse Sør-Øst om oppnevning av representanter til arbeidsgruppe for organisering og lokalisering av avtalepraksis i Helse Sør-Øst.

5 Legeforeningen stiller en representant til disposisjon for arbeidsgruppen for organisering og lokalisering av avtalepraksis i Helse Sør-Øst under forutsetning av at utgiftene for representanten dekkes av Helse Sør-Øst. Allmennlegeforeningen bes om å oppnevne en allmennlege til arbeidsgruppen. Sak 24/12 Høring - Nye tiltakspakker i pasientsikkerhetskampanjen (3.01-10/2328) Fra pasientsikkerhetskampanjen I trygge hender hadde Legeforeningen fått tilsendt forslag til tiltakspakker for fire nye innsatsområder i kampanjen. Områdene omfatter reduksjon av trykksår, fall, urinveisinfeksjoner og infeksjoner relatert til sentrale venekatetre. De interne høringsinstansene var i hovedsak positive til forslagene, men hadde en rekke kommentarer og forslag. Det var utformet utkast til høringsuttalelse. Sentralstyret gir sin tilslutning til utkast til høringsuttalelse, som sendes sekretariatet for pasientsikkerhetskampanjen. Vedlegg 3. Sak 25/12 Forslag til forskningspolitisk strategidokument (3.02-12/278) Sekretariatet hadde mottatt et utkast til forskningspolitisk strategidokument fra Legeforeningens forskningsutvalg. Sekretariatet foreslo at dokumentet ble lagt ut på bred høring i organisasjonen. Utkast til forskningspolitiske strategidokumentet sendes på høring til alle organisasjonsledd. Høringsfristen settes til 19.3. 2012. Sekretariatet bearbeider dokumentet etter høringsinnspill og legger det frem for sentralstyret 24.4. 2012 for videre behandling. Sak 26/12 (3.04-12/40) Høring Innspill på etablering av nettverk for pediatrisk legemiddelforskning i Norge Fra Helsedirektoratet hadde Legeforeningen mottatt høring om etablering av nettverk for pediatrisk legemiddelforskning i Norge. I høringen ble det understreket at nettverkets overordnende hensikt er å bidra til at bruken av nye og eksisterende legemidler er effektiv, rasjonell, trygg og kunnskapsbasert. Bruken av preparater uten offentlig godkjenning skal reduseres. Basert på tilbakemelding fra relevante organisasjonsledd, var det utformet utkast til høringsuttalelse. Sentralstyret gir sin tilslutning til forslag til høringsuttalelse, som sendes Helsedirektoratet.

6 Sak 27/12 (3.05-12/659) Vedlegg 4. Høring Utkast til Nasjonal retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av psykoselidelser Legeforeningen hadde mottatt utkast til Nasjonal retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av psykoselidelser til høring. Helsedirektoratet redegjorde for at dette er retningslinjer som beskriver hvordan reduksjon av ubehandlet psykose og individuelt tilpasset behandling bestående av kunnskapsbaserte virksomme elementer bedrer prognosen. Det nevnes videre at en ser muligheten av å forebygge de alvorligste psykoselidelsene ved å komme tidligere til med et bedre behandlingstilbud. Personer med langvarige psykoselidelser har en markert redusert levealder, og den somatiske helsen vies større oppmerksomhet i anbefalt utredning og oppfølging enn tidligere. Sekretariatet fremla utkast til høringsuttalelse. Med noen endringer godkjennes fremlagt forslag til høringsuttalelse. Høringsuttalelsen oversendes til Helsedirektoratet. Vedlegg 5. Sak 28/12 Høring Utkast til veileder for legemiddelgjennomgang (3.06-12/198) Legeforeningen hadde mottatt utkast til veileder for legemiddelgjennomgang til høring. Helsedirektoratet redegjorde for at hovedhensikten med veilederen var å tilby en god og hensiktsmessig systematisk metode for legemiddelgjennomgang. Veilederen skulle kunne brukes uavhengig av omsorgsnivå. Det ble videre redegjort for at veilederen beskrev en metode for legemiddelgjennomganger, bruk av tverrfaglige team og bruk av systematiske verktøy. Den beskrev ikke de ulike helseprofesjoners generelle oppgaver/oppdrag/ansvar knyttet til legemiddelbehandling. Veilederen var ment å gi en enhetlig forståelse av hva en legemiddelgjennomgang innebærer. Sekretariatet hadde utarbeidet utkast til høringsuttalelse. Utkastet til høringsuttalelse godkjennes og oversendes Helsedirektoratet. Vedlegg 6. Sak 29/12 Høring Organisering av ortopedi, revmakirurgi og revmatologi i Helse Sør-Øst (3.07-11/6003) Legeforeningen hadde mottatt sluttrapporten fra midlertidig regionalt utvalg for funksjonsfordeling av ortopedi, revmakirurgi og revmatologi i Helse Sør- Øst til høring. Rapporten beskrev dagens funksjonsfordeling av ortopedi, revmakirurgi og revmatologi, samt kunnskapsgrunnlaget for funksjonsfordeling av fagområdene. Videre ga rapporten råd om hvilke funksjoner som skulle være regionale, hvilke som skulle samles innenfor sykehusområdene, hvilke som skulle være lokale og hvorvidt det bør etableres flerområdefunksjoner. Legeforeningen hadde sendt høringen ut til relevante

7 organisasjonsledd og fikk inn tre høringssvar. Sekretariatet hadde utarbeidet utkast til høringsuttalelse. Sentralstyret gir sin tilslutning til utkastet til høringsuttalelse, som sendes til Helse Sør-Øst. Vedlegg 7. Sak 30/12 Forslag om endring av retningslinjer for godkjenning av psykoterapiveiledere i barne- og ungdomspsykiatri. (3.31-11/3639) Spesialitetskomiteen i barne- og ungdomspsykiatri hadde fremmet forslag om endringer av retningslinjer for godkjenning av psykoterapiveiledere i barne- og ungdomspsykiatri og samtidig foreslått at det opprettes et psykoterapiutvalg i barne- og ungdomspsykiatri som rådgivende organ for sentralstyret på linje med tilsvarende organ for spesialiteten psykiatri. Sekretariatet fremla forslag til endrete retningslinjer. Retningslinjer for godkjenning av psykoterapiveiledere i barne- og ungdomspsykiatri endres i tråd med sekretariatets forslag. Sentralstyret vedtar å ikke opprette et nytt psykoterapiutvalg i barne- og ungdomspsykiatri som rådgivende organ for sentralstyret. Søknader om godkjenning som psykoterapiveileder i barne- og ungdomspsykiatri forutsettes som tidligere behandlet av spesialitetskomiteen. Det antas at det eksisterende psykoterapiutvalg under Norsk barne- og ungdomspsykiatrisk forening kan arbeide med utvikling av psykoterapiutdanningen i barne- og ungdomspsykiatri. Det vil bli drøftet med spesialitetskomiteen og den fagmedisinske foreningen hvordan Legeforeningen kan bidra til å styrke arbeidet med utvikling av psykoterapiveiledningen i barne- og ungdomspsykiatri. Sak 31/12 Kartlegging av eksisterende vaktordninger i alle sykehusspesialiteter (3.34-12/590) Med bakgrunn i vedtak i sak B 23/09 (B 2.02-09/1749, 07/4056-23), hadde sekretariatet kartlagt eksisterende vaktordninger i alle sykehusspesialiteter. Sekretariatet la frem resultatet av kartleggingen som ble gjennomført våren 2010. Hovedfunnet var at undersøkelsen viste store variasjoner i vaktordningene både mellom spesialitetene og innen hver enkelt spesialitet. Materialet vil bli stilt til disposisjon for den enkelte spesialitet og spesialitetskomité. Sentralstyret tar resultatene av undersøkelsen til etterretning. Sak 32/12 Landsstyresak Opprettelse av kompetanseområde i allergologi (3.36-10/4577) På bakgrunn av vedtak fattet av landsstyret i juni 2009 om opprettelse av

8 kompetanseområder i tillegg til de formelle spesialitetene, fattet sentralstyret i møte 18.3. 2011 vedtak om opprettelse av en arbeidsgruppe for utredning av kompetanseområde i allergologi. Arbeidsgruppens rapport forelå i januar 2012. Sekretariatet hadde utarbeidet høringsbrev som forberedelse til landsstyrebehandling. Lokalforeninger, yrkesforeninger, fagmedisinske foreninger, spesialforeninger, spesialitetskomiteer, spesialitetsrådet og Norsk medisinstudentforeninger tilskrives i tråd med fremlagt utkast til brev som ledd i forberedelse av saken for landsstyret. Høringsfrist 16.3. 2012. Sak 33/12 Forslag om forlengelse av overgangsordningen knyttet til spesialistreglene samfunnsmedisin (3.37-11/6485) Spesialitetskomiteen i samfunnsmedisin hadde fremmet forslag om forlengelse av overgangsordningen knyttet til spesialistreglene i samfunnsmedisin frem til 1.7. 2014. Leger i spesialisering i samfunnsmedisin har hatt problemer med å komplettere sin utdanning i tråd med de nye spesialistreglene i samfunnsmedisin som trer i kraft 1.7. 2012. Det har bl.a. vært knapp tid fra kurstilbudet etter nye regler ble etablert til overgangsordningen utløper. Det anbefales overfor Helsedirektoratet at perioden for overgangsordningen knyttet til spesialistreglene i samfunnsmedisin forlenges frem til 1.7. 2014. Dette innebærer at kombinasjoner av tjeneste, kursutdanning og veiledet utdanningsprogram kan benyttes på følgende måte frem til 1.7. 2014: tjeneste etter gammel eller ny ordning kursutdanning etter gammel eller ny ordning eller en kombinasjon av disse veiledet utdanningsprogram etter gammel eller ny ordning Sak 34/12 (3.38-12/68) Godkjenning av veiledere Godkjent ble: Veileder i kognitiv terapi i psykiatri Psykoterapiveileder i kognitiv terapi i barne- og ungdomspsykiatri Solveig Marianne Lindgren Torgeir Lindvig Wenche Løbben Bettina Berdal Sak 35/12 Nytt system for medlemsinformasjon, kundebehandling og kursadministrasjon for Den norske legeforening. (4.01-11/6193) Sekretariatet la frem plan for anskaffelse av nytt system for medlemsinformasjon, kundebehandling og kursadministrasjon.

9 Sak 36/12 (4.02-12/405) Sentralstyret gir sin tilslutning til valgt strategi for anskaffelse av et nytt system for medlemsinformasjon, kundebehandling og kursadministrasjon basert på de foreslåtte kriterier og den økonomiske ramme som er beskrevet. Søknad om støtte til øre, nese, hals-legeforeningens bokprosjekt i anledning foreningens 100 årsjubileum Det var mottatt søknad om støtte til bokprosjekt i forbindelse med øre, nese, hals-legeforeningens 100 årsjubileum. Søknad om støtte til bokprosjekt avslås. Sak 37/12 Statusrapport - Utdanningsfond II og III (4.03-12/601) Utdanningsfond II og III hadde fremlagt et felles notat om den økonomiske status for fondene, og noen betraktninger vedrørende fremtidig finansiering av legers etter- og videreutdanning. Leder i fondsutvalg II var til stede og redegjorde for fondenes situasjon. Sak 38/12 (4.04-12/600) Informasjonen om den økonomiske statusen og innspillene med hensyn til fremtidig finansiering tas til etterretning. Statusrapport Lånefondet 2011 og lån til kjøp av praksis i forbindelse med senioravtaler Det ble i 2011 lånt ut 153 millioner kroner fra Lånefondet, en nedgang fra 171,4 millioner kroner i 2010. Gjeldende lånebetingelser gjør at lån til kjøp av praksis gjennom senioravtaler, der kjøpesummen skal deles i flere deler, ikke er hensyntatt tilstrekkelig med hensyn til beløpsbegrensninger. Statusrapporten tas til etterretning. Lån som innvilges i forbindelse med kjøp av praksis som i forbindelse med senioravtaler skjer over flere delbetalinger, utgjør i sum maksimalt kr 800 000. Sak 39/12 Budsjett 2013 Kontingent for stipendiater (4.05-12/602) Landsstyret vedtok i 2011 i forbindelse med behandlingen av budsjettet for 2012 å be sentralstyret se særskilt på spørsmålet om kontingent for stipendiater i budsjett for 2013. Saken utsettes. Sak 40/12 Budsjett 2013 Ansvarsfordeling for dekning av kostnader i foreningsleddene

10 (4.06-12/602) Landsstyret vedtok i 2011 i forbindelse med behandlingen av budsjettet for 2012 å be sentralstyret se særskilt på spørsmålet om ansvar for dekning av praksiskompensasjon for avtalespesialister som deltar i tildelning av spesialisthjemler og i samarbeidsutvalg fra lokalforeninger til PSL. Spørsmålet var også vedtatt oversendt sentralstyret for utgreiing av ansvarsfordeling for utgifter til tillitsvalgtarbeid mellom lokalforeninger og yrkesforeninger. Saken utsettes. Sak 41/12 Stiftelsen Soria Moria utdanningssenter - oppnevning av styre fra 1.1. 2012 (5.01-10/738) Funksjonsperioden for styret i stiftelsen Soria Moria utdanningssenter utløp 31.12. 2011. I henhold til stiftelsens vedtekter oppnevnes styret for stiftelsen for 4 år, med mindre Legeforeningens sentralstyre bestemmer noe annet. Sittende styremedlemmer var forespurt om de var villige til gjenoppnevning - noe som ble bekreftet av alle. På denne bakgrunn foreslo sekretariatet at alle gjenoppnevnes, også denne gang for 2 år. Som styremedlemmer i stiftelsen Soria Moria utdanningssenter, for perioden 1.1. 2012 til 31.12. 2013, oppnevnes: Einar Sorterup Hysing, leder Lars Eikvar Anne Grethe Olsen Kjersti Baksaas-Aasen. Generalsekretæren er styremedlem ex officio. Sak 42/12 Landsstyresak Forslag om endring av lovenes 3-1-1, 3. ledd, nr 6 Norsk medisinstudentforenings representasjon i landsstyret (5.02-12/392) Norsk medisinstudentforening har i brev mottatt 23.1. 2012, fremsatt forslag om endring av Legeforeningens lover, 3-1-1, 3. ledd, nr 6 slik at bestemmelsen får følgende ordlyd: Norsk medisinstudenforening velger 7 representanter. Endringsforslaget vil medføre at Nmfs representasjon øker fra 6 til 7 representanter og at landsstyrets totale antall representanter øker fra 141 til 142. Landsstyret vedtok i 2011 å endre lovene slik at Nmfs styre fikk 7 representanter, men i premissene for vedtaket ble det fremhevet at forslaget ikke får noen konsekvenser for landsstyrets sammensetning. Forslag om endring av Legeforeningens lover 3-1-1, 3. ledd, nr 6 sendes ut på bred organisasjonsmessig høring med høringsfrist 26.3.

11 2012. Sak 43/12 Landsstyresak - Godkjenning av forretningsorden - innstilling (5.03-11/3147) Sekretariatet hadde fremlagt forslag til forretningsorden for landsstyremøtet i 2012. Forslaget til forretningsorden var uendret i forhold til det som ble vedtatt og anvendt på landsstyremøtet i 2011. Sak 44/12 (5.04-12/381) Sentralstyret innstiller på at forslag til forretningsorden for landsstyremøtet 2012 godkjennes. Søknad om godkjenning av ny spesialforening Norsk forening for abdominal radiologi Norsk forening for abdominal radiologi ble stiftet 25.10. 2011. Styret søker om godkjenning av foreningen som spesialforening i Den norske legeforening. Sekretariatet hadde fremmet forslag om å sende søknaden på høring i overensstemmelse med lovenes 3-9-1. Søknader om godkjenning av nye spesialforeninger innenfor radiologiområdet utsettes. Sekretariatet bes til neste møte å fremlegge forslag om oppnevning av en arbeidsgruppe som skal vurdere foreningsstrukturen i relasjon til kriteriene i lovene for opprettelse av spesialforeninger, og eventuelt utarbeide utkast til retningslinjer for sentralstyrets videre arbeid med godkjenning av spesialforeninger. Arbeidsgruppen skal også vurdere om det er hensiktsmessig og nødvendig med lovendringer. Sak 45/12 Landsstyresak Forslag om endring av lovenes 3-2-3, 1. ledd nr 1 og 3-6-3, 2. ledd, nr 2 om innføring av spesifikke bestemmelser om samhandling med spesialitetskomiteene (5.05-12/436) Ett medlem hadde fremsatt forslag om endring av Legeforeningens lover 3-2-3, 1. ledd, nr 1 og 3-6-3, 2. ledd, nr 2 om innføring av spesifikke bestemmelser om samhandling med spesialitetskomiteene. Sentralstyret konstaterer at intensjonene i forslaget er ivaretatt gjennom lovbestemmelsene i 1-6 Samhandling mellom foreningens organer. På denne bakgrunn vil sekretariatet kontakte forslagsstiller med sikte på at forslaget ikke behandles som lovendringsforslag. Dersom dette ikke fører frem, sendes forslaget om endring av Legeforeningens lover 3-2-3, 1. ledd, nr 1 og 3-6-3, 2. ledd, nr 2 sendes ut på bred organisasjonsmessig høring med høringsfrist 26.3. 2012. I høringsbrevet angis at sentralstyret er av den oppfatning at forslagene er ivaretatt av gjeldende lovers 1-6 Samhandling mellom

12 foreningens organer. Sak 46/12 Søknad om forhåndsgodkjenning av ny spesialforening Norsk forening for brystdiagnostikk (5.06-11/6137) Interimsstyret i Norsk forening for brystdiagnostikk hadde søkt om forhåndsgodkjenning som spesialforening på grunnlag av avholdt stiftelsesmøte 31.10. 2011, hvor det ble vedtatt vedtekter og valgt interimsstyre. Saken har vært ute på bred organisasjonsmessig høring. Det var innkommet åtte høringsuttalelser. Søknader om godkjenning av nye spesialforeninger innenfor radiologiområdet utsettes. Sekretariatet bes til neste møte å fremlegge forslag om oppnevning av en arbeidsgruppe som skal vurdere foreningsstrukturen i relasjon til kriteriene i lovene for opprettelse av spesialforeninger, og eventuelt utarbeide utkast til retningslinjer for sentralstyrets videre arbeid med godkjenning av spesialforeninger. Arbeidsgruppen skal også vurdere om det er hensiktsmessig og nødvendig med lovendringer. Hege Gjessing Trond Egil Hansen Cecilie Risøe Kjell Vikenes Kirsten Toft Johan Torgersen Kari Sollien Jon Helle Marit Halonen Christiansen

13 Vedlegg 1. Sak 19/12 (1.03) Utdanningsdirektoratet Deres ref.: Vår ref.: 11/5591 Dato: 15.2. 2012 Høring Endringer i faget kroppsøving Høringsdokumentet har vært sendt til relevante foreningsledd i Legeforeningen, og høringssvaret er behandlet av Legeforeningens sentralstyre. Høringsdokumentet fra Utdanningsdirektoratet er omfattende og belyser alle sidene ved kroppsøvingsfaget på en god måte. Legeforeningen støtter mange av endringene i dokumentet. Først noen generelle betraktninger om fysisk aktivitet og kroppsøvingsfagets betydning for god helse hos barn og unge. Fysisk aktivitet og folkehelse Grunnlaget for en aktiv livsstil legges i barneårene. I et folkehelseperspektiv er det derfor urovekkende at undersøkelser tyder på at norske barn og unge er langt mindre fysisk aktive enn før. Fysisk inaktivitet er en hovedårsak til en lang rekke sykdommer, som hjerte- og karsykdom, type 2-diabetes og enkelte kreftformer. En passiv livsstil øker også faren for å utvikle overvekt og fedme, som igjen fører til sykdom og helseplager. Ifølge Folkehelseinstituttet er én av fem åtteåringer i dag overvektige eller har fedme. Legeforeningen ser svært bekymringsfullt på denne utviklingen, og mener kroppsøvingsfaget er i en særstilling fordi et viktig mål i faget er å oppmuntre til en aktiv livsstil blant barn og unge. Skolen kan motvirke sosiale helseforskjeller en times fysisk aktivitet hver dag Den norske befolkningens helse er god, men gjennomsnittstallene skjuler store sosiale helseforskjeller. Det er godt dokumentert i at utdanningsnivå, yrke og inntekt i stor grad bestemmer helsetilstanden til individer og populasjoner. Dette er forskjeller som er sosialt skapt, urettferdige, men også mulig å gjøre noe med. Legeforeningen mener at økt satsing på forebyggende helsearbeid rettet mot barn og unge i skolen, er blant de viktigste tiltakene for å forebygge sykdom og utjevne sosiale helseforskjeller. Da når vi alle barna. Én times fysisk aktivitet i skolen hver dag har siden 2001 vært et helsepolitisk mål for Legeforeningen. Tiltaket er viktig med tanke på utvikling i inaktivitet og overvekt i befolkningen, og fordi fysisk aktivitet i skolen når alle elever uansett sosial bakgrunn. Forskning viser også at fysisk aktivitet i skoletiden ikke kun bidrar til å forebygge sykdom, men også fremmer læring ved at det virker positivt på hukommelsen, gir økt konsentrasjon, og bidrar til god sosial kompetanse og et inkluderende læringsmiljø. Innspill til endringer i kroppsøvingsfaget i grunnskolen og videregående opplæring 1. Forslag til revidert formål Legeforeningen mener det er svært viktig at kroppsøvingsfaget gjør elever bevisste på psykiske, fysiske og sosiale faktorer som kan påvirke lysten til å være fysiske aktiv, og støtter forslaget om at dette formuleres tydeligere i formålet og i kompetansemålene. Videre mener Legeforeningen det er viktig at målet for fysisk aktivitet må være god helse og aktivitet i seg selv, ikke vektreduksjon og et slankt kroppsideal. Legeforeningen støtter arbeidsgruppens vurderinger om at kroppsøvingsfaget også bør ha som formål å fremme positive kroppsbilder og kritiske holdninger til usunne kroppsidealer. Samfunnsutviklingen gir en økende forekomst av forvrengte og usunne kroppsforestillinger, og vi må vokte oss for å påføre barn og unge usunne holdninger til trening og mat. Det er svært viktig at kroppsøvingsfaget er en trygg arena som fremmer gode kroppsopplevelser. I den forbindelse mener

14 Legeforeningen at kroppsøvingsfaget også i større grad må innebefatte undervisning om skadevirkninger av doping. Bruk av dopingmidler er svært helseskadelig, og i hovedsak motivert ut fra ønske om en penere kropp. 2. Elevens forutsetninger Legeforeningen er opptatt av at faget kroppsøving også skal inspirere barn og unge til å være fysisk aktive utenom skoletiden. Alle elever må få mulighet til å få positive opplevelse i faget, både ved å oppleve mestring og kunne oppnå god karakter. Legeforeningen støtter vurderingen om at forutsetninger ikke bør være en del av grunnlaget for vurdering, men at kompetansemålene får en innretning hvor elevens forutsetninger inngår i disse målene. Legeforeningen mener i likhet med Utdanningsdirektoratet og arbeidsgruppen at dette også ivaretas gjennom at innsats forskriftsfestes som en del av vurderingsgrunnlaget. 3. Innsats forskriftsfestes Legeforeningen mener kroppsøvingsfaget til nå har hatt et for stort fokus på ferdigheter og støtter fullt at karakteren også skal uttrykke elevens innsats i faget. Legeforeningen mener dette er en svært viktig forutsetning for å gjøre kroppsøvingsfaget mer lystbetont, spesielt for elever med dårligere forutsetninger og kompetanse. Legeforeningen støtter også direktoratets vurdering om at dersom innsats forskriftsfestes, vil faget på en bedre måte imøtekomme barn og ungdom med kroniske sykdommer og funksjonsnedsettelser som påvirker fysisk yteevne. Legeforeningen tror kroppsøvingsfagets ensidig fokus på ferdigheter har bidratt til å skremme elever bort fra faget, og at ferdighetskravene i kroppsøvingsfaget har bidratt til å forsterke sosiale helseforskjeller, ettersom det trolig er de som er aktive på fritiden som takler ferdighetspresset best. Legeforeningen er også kjent med at elever ikke får vitnemål fra videregående opplæring på grunn av manglende deltakelse i kroppsøvingsfaget. Legeforeningen håper, og tror, at å inkludere innsats som en del av grunnlaget for vurdering vil bidra til at flere motiveres til å delta, og håper dette kan bidra til å redusere frafall fra videregående opplæring som forårsakes av manglende vurdering i kroppsøvingsfaget. Videre mener Legeforeningen det er svært uheldig at det har utviklet seg en praksis der lærere bruker fysiske tester for å fastsette standpunktkarakterer. Legeforeningen mener fysiske tester er en uegnet metode for å vurdere elevens kompetanse i faget, og at slike tester bidrar til å svekke elevers opplevelse av mestring, og dermed mister motivasjon og inspirasjon til å delta i faget og å være fysisk aktive utenom skoletiden. Legeforeningen frykter at negative opplevelser i kroppsøvingsfaget også manifesterer seg i en inaktiv livsstil som voksen. At enkelte lærere likevel velger å fastsette karakterer basert på slike resultater er uholdbart og må motarbeides. Legeforeningen støtter Norges idrettsforbund, Nasjonalforeningen for folkehelse, Fysioterapiforbundet og Kreftforeningens innspill om at denne praksisen kan endres ved at det stilles strengere kompetansekrav til kroppsøvingslærere. Legeforeningen støtter også forslaget om at det bør utarbeides metodiske veiledere som et hjelpemiddel for kroppsøvingslærere. 4. Fritak Legeforeningen støtter forslaget til endringer for fritak, og mener det er viktig at det jobbes med å tilrettelegge for at alle elever kan delta i kroppsøvingsfaget, i stedet for at det innvilges fritak. Vi ønsker i den sammenheng å påpeke at garderobesituasjonen er en svært viktig prediktor for både trivsel og mestring i kroppsøvingsfaget. Mobbing og utfrysing kan gjøres relativt uforstyrret i garderoben, og i mange tilfeller foregår det også filming som kan legges ut på internett. Dette må det jobbes aktivt med, og Legeforeningen mener det bør kreves/være at en voksenperson er til stede i skiftesituasjonen. Legeforeningen er overbevist om at dette vil bedre deltakelse og mestring i kroppsøvingsfaget, og vi vet at dette ofte er den egentlige grunnen for at elever ønsker attester for fritak fra faget. Videre er Legeforeningen også tilfreds med at det ikke legges opp til ytterligere krav om legeerklæring. Skolevesenet har i dag i alt for stor grad satt bort vurderingen av elevers evner og ferdigheter ved å kreve legeerklæring.

15 5. Privatisteksamen Legeforeningen støtter arbeidsgruppens bekymring over at tallet på oppmeldte til privatisteksamen i kroppsøving er økende, og mener at Utdanningsdirektoratet må jobbe aktivt for å rydde opp i uklarheter rundt regelverket. Legeforeningen mener det er svært uheldig at elever velger privatisteksamen og en teoretisk prøve, framfor å delta i kroppsøvingsfaget på ordinær måte, og støtter forslaget om en ny vurderingsform i form av praktisk-muntlig prøve. Den norske legeforenings sentralstyre e.f. Med hilsen Geir Riise generalsekretær Jorunn Fryjordet avdelingsdirektør Saksbehandlere: Sara Underland Mjelva/ Gorm Hoel

16 Vedlegg 2. Sak 22/12 (2.07) Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 0030 Oslo postmottak@hod.dep.no Høringssak: Forslag til endringer i forskrift om innsamling og behandling av helseopplysninger i Meldingssystem for smittsomme sykdommer og i Tuberkoloseregisteret og om varsling om smittsomme sykdommer (MSISog Tuberkoloseregisterforskriften) Det vises til departementets høringsbrev av 30. november 2011 med oversendelse av forslag til endringer i forskrift om innsamling og behandling av helseopplysninger i Meldingssystem for smittsomme sykdommer og i Tuberkoloseregisteret og om varsling om smittsomme sykdommer (MSIS- og Tuberkoloseregisterforskriften). Høringsdokumentet har vært sendt på høring til relevante organisasjonsledd i Legeforeningen, og kommentarer fra disse er lagt til grunn ved utarbeidelsen av denne høringsuttalelsen, som også er behandlet av foreningens sentralstyre. Legeforeningen anser i hovedsak endringsforslagene som velbegrunnet og støtter de fleste forslagene til endringer, men har særskilte merknader til forslaget om endring av MSIS- og Tuberkoloseregisterforskriften 2-6 om utvidelse av helseregistre det kan gjøres samkjøringer mot. Se nærmere om dette nedenfor. Forslaget om å flytte listen over sykdomsgrupper som er meldings- og varslingspliktige fra merknad til vedlegg Legeforeningen vil først bemerke at forslaget om å flytte listen over sykdomsgrupper som er meldings- og varslingspliktige fra forskriftens merknader til vedlegg synes hensiktsmessig da bestemmelser i merknad til forskrift ikke er rettslig bindende, mens det motsatte er tilfellet med vedlegg til forskrift. Ved å innta sykdomsgruppene i vedlegg istedenfor merknader vil man således fjerne eventuell tvil om den rettslige holdbarheten ved sykdomslistene. Forslaget til endring av 2-6 annet ledd i forskriften (Mottakers ansvar for kvalitetskontroll) Punkt 3.8 i høringsnotatet Når det gjelder høringsnotatets punkt 3.8 og forslaget til endringer i punkt 2-6 i forskriften om mottakers ansvar for kvalitetskontroll så vil Legeforeningen særlig bemerke følgende: Det er foreslått å utvide listen over registre som det av kvalitetskontrollhensyn kan samkjøres mot, for å sikre god kvalitet på opplysninger som er felles i de aktuelle registrene. Listen er foreslått utvidet med medisinsk fødselsregister og SYSVAK. Det er videre foreslått tilsvarende endring (inntak av MSIS- og tuberkoloseregisteret) i SYSVAK-registerforskriften og forskrift for medisinsk fødselsregister).

17 Høringsnotatet inneholder ingen nærmere drøftelse av betydningen av å utvide forskriften med flere helseregistre. Det er f.eks ikke gjort noen vurderinger av hvem som kan gis innsyn og hva utvidelsen av helseregistre kan innebære i forhold til taushetsplikt og personvernspørsmål. Legeforeningen anser den manglende utredning på dette området som uheldig, og vil understreke behovet for en nærmere utredning av slike aspekter før forskriftsending vedtas. Kommentarer til høringsnotatets punkt 3.3 om endringer i listen over sykdommer i gruppe A Legeforeningen har følgende kommentarer til høringsnotatets punkt 3.3 og forslaget til endringer i listen over sykdommer i gruppe A: 1. En del av sykdommene på listen (vedlegget) trenger nærmere definisjon av meldingsplikt. Det er derfor av Folkehelseinstituttet utarbeidet kliniske og laboratoriemessige meldingskriterier. Det bør vises til disse i forskriften/vedlegget. 2. Det ville være mer i tråd med internasjonal nomenklatur å betegne de sykdommene det vises til under meldingskriterine for hemoragisk feber som viral hemoragisk feber. 3. Encefalitt er en upresis betegnelse på den gruppe sykdommer som i dag overvåkes under dette punkt. De færreste av slike pasienter har encefalitt slik det er vanlig å definere dette i klinisk sammenheng (mental påvirkning, evt. nevrologiske utfall). Dersom man fortsatt skal overvåke disse tilstander med dagens kriterier bør sykdomsgruppen kalles virale infeksjoner i sentralnervesystemet. Med unntak av skogflåttencefelitt har det imidlertid vært liten publisering av overvåkingsdata fra denne sykdomsgruppen og nytten av overvåking av disse er derfor noe tvilsom. 4. Det er i dag vanskelig å forsvare at kun systemisk infeksjon med beta-hemolytiske streptokokker gruppe A og B er nominativt meldingspliktige. Legeforeningen har forståelse for at beta-hemolytiske streptokokker gruppe B har en særskilt plass, som årsak til alvorlig sykdom hos nyfødte. Gruppe C og G streptokokker har vært rapportert å gi alvorlig invasiv sykdom i Norge. I de senere år, med en samlet forekomst nesten på høyde med alvorlig gruppe A streptokokksykdom (1). Forekomsten av alvorlig betahemolytisk gruppe G, C og F streptokokksykdom ser også ut til å være økende i andre vestlige land (2,3). Etter Legeforeningens syn bør all systemisk sykdom med beta-hemolytiske streptokokker meldes (Gruppe A, B, C, F, G). 1. Kittang BR, Bruun T, Langeland N, Mylvaganam H, Glambek M, Skrede S. Invasive group A, C and G streptococcal disease in western Norway: virulence gene profiles, clinical features and outcomes. Clin Microbiol Infect. 2011 Mar;17(3):358-64. 2. Broyles et al. Population-based study of invasive disease due to beta-hemolytic streptococci of groups other than A and B. Infect Dis 2009 Mar 15;48(6):706-12 3. Rantala et. al Clinical presentations and epidemiology of beta-haemolytic streptococcal bacteraemia: a population-based study. Clin Microbiol Infect 2009 Mar;15(3):286-8. 5. Smittebærertilstand eller infeksjoner med Enterobacteriaceae, Pseudomonas aeruginosa eller Acinetobacter med spesielle resistensmønstre: Det må defineres klarere hva som er spesielle resistensmønstre, gjerne i de over nevnte meldingskriterier. Øvrige kommentarer Legeforeningen ønsker i forbindelse med høringen også å bemerke at smittevernlegene i kommunene ofte får ufullstendig oversikt fordi de bare mottar meldinger fra behandler, og ikke fra laboratorier. Legeforeningen vil foreslå at det åpnes for at smittevernlegene i kommunene også mottar melding fra laboratoriene, eller ved at de får tilgang til MSIS registeret for sin kommune.

18 Legeforeningen vil også reise spørsmål ved om det er hensiktsessig å beholde kategorien Meldingsgruppe B for sykdommer som smitter seksuelt da det ikke er gitt at sykdommer som smitter seksuelt alltid vil være mer tabubelagt enn andre alvorlige og smittsomme sykdommer. Med vennlig hilsen Den norske legeforening Geir Riise Generalsekretær Anne Kjersti Befring Direktør Saksbehandler: Elisabeth Huitfeldt

19 Vedlegg 3. Sak 24/12 (3.01) Pasientsikkerhetskampanjen v/sekretariatet post@pasientsikkerhetskampanjen.no Deres ref.: Vår ref.: 10/2328 Dato: 15.02. 2012 Høringsuttalelse - Pasientsikkerhetskampanjen Det vises til brev av 5.1. 2012 fra kampanjesekretariatet. Legeforeningen mener at de nye områdene som er valgt av kampanjen er svært relevante. Tiltakspakkene virker alle solid begrunnede med fornuftige og lett implementerbare råd. Forslagene er presentert på en lettforståelig og praktisk anvendelig måte. Vedrørende målgruppe for kampanjen antar Legeforeningen at flere av kampanjens tiltakspakker også kan brukes overfor hjemmeboende pasienter. I denne høringen gjelder det tiltakspakkene mot fall og kateterassosierte infeksjoner. Vi mener at både fastleger og kommunens pleie- og omsorgstjenester kan ha nytte av å bli presentert for denne kampanjen. Legeforeningen vil i det følgende gi noen kommentarer og forslag til de enkelte områdene. Reduksjon av blodbaneinfeksjoner i forbindelse med sentrale venekatetre Legeforeningen støtter forslaget, og finner det positivt at det benyttes intarnasjonalt anerkjente kasusdefinisjoner vedrørende resultatindikatorene. Reduksjon av trykksår Legeforeningen er enig i at trykksår er enklere å forebyge enn å behandle, og at viktige tiltak er egen observasjon av hud og opplæring av pårørende til det samme. Vi savner imidlertid større vekt på betydningen av hyppig leieendring. Trykksår oppstår ofte fordi det ikke finnes rutiner for regelmessig leiendring hos pasienter som har redusert bevegelighet. Dersom de blir liggende stille i sengen, og i tillegg er svekket (p.g.a. infeksjon eller kirurgisk inngrep), er risikoen for trykksår svært høy. Det er derfor svært viktig å informere sykehus- og sykehjempersonal om dette. Pasienter som selv kan bevege seg må gis beskjed om å skifte sitte/liggestilling regelmessig. Fysiske forhold må legges til rette (for eksempel håndtak ved sengen ). En viktig kompetanse om dette finnes hos de tverrfaglige Sitteklinikkene (Bergen, Sunnaas, Trondheim), hvor sittestilling og trykk vurderes og korrigeres. Reduksjon av fall i helseinstitusjoner Legeforeningen støtter forslaget om å foreta en risikovurdering av pasienten tidlig i forløpet, blant annet med henblikk på syn- og balansefunksjon for å forebygge fall. For mange pasientgrupper, for eksempel slagpasienter, er det imidlertid like viktig med en rirsikovurdering på slutten av sykehusoppholdet, før de skal over i primærhelsetjenesten. Mer subtile utfall, som delvis neglekt og mindre synsfeltreduksjoner, blir ofte først tydelig etter hvert. Vi vil også understreke viktigheten av fysioterapi og stimulering til fysisk egenaktivitet for å trene opp balanse og gange, og slik minske risikoen for fall.

20 Reduksjon av urinveisinfeksjoner relatert til blærekateter Legeforeningen mener at dette et prisverdig tiltak for å forebygge unødig bruk av permanente urinveiskatetere og komplikasjoner fra disse. Vi vil imidlertid påpeke at man må unngå unødvendig antibiotikabehandling og prøvetaking hos disse pasientene. Overdiagnostikk og overbehandling av kateterassosiert urinveisinfeksjon er et stort problem, spesielt i sykehjem. Definisjonen av urinveisinfeksjon må være presis og praktisk anvendbar. Dysuri og pollakisuri hører ikke med i definisjonen av kateterrelatert infeksjon. Unødvendig antibiotikabruk gir økt risiko for utvikling av antibiotikaresistente mikrober og medikamentbivirkninger. Antibiotika startes først etter dyrkning og resistensbestemmelse. Legeforeningen foreslår at definisjonen av Urinveisinfeksjon slik den står nå fjernes, og erstattes med definisjon 1 fra Centers for Disease Control and Prevention (CDC) i USA. Sammenligner man CDC-definisjonene med forslaget i tiltakspakken ser man forskjeller både i symptomlisten og i de kvantitative grenseverdier for signifikante mikrobiologiske funn. Etter norske faglige mikrobiologiske retningslinjer 2 skal ikke funn av færre enn 100.000 mikrober/ml rapporteres, selv om enkelte laboratorier likevel praktiserer dette. Rapporteringsdata og indikatorer basert på grenseverdi lavere enn 100.000/mL kan derfor bli upålitelige. Vi foreslår videre at tiltakspakken presiserer følgende indikasjoner for urinprøvetaking ved inneliggende urinveiskateter: Mistanke om pyelonefritt eller urosepsis (feber, symfysesmerter, nyrelosjeømhet, systemiske symptomer) Planlagte urologiske prosedyrer med fare for slimhinneblødning. Evt. hos immunsupprimerte, ved risiko for og mistanke om endokarditt, og hos gravide. Bakteriologisk screening av asymptomatiske pasienter med KAD har ingen dokumentert nytte. Det betyr at grumsete urin, vond lukt osv. i seg selv ikke er grunn til prøvetaking. Vi foreslår videre at tiltakspakken anbefaler metoder for urinprøvetaking ved inneliggende urinveiskateter. Blærepunksjon bør foretas der dette er praktisk mulig, ellers anbefales fjerning av kateter med påfølgende midtstrømsprøve. Dersom prøven tas gjennom blærekateteret skal man bruke aseptisk teknikk i henhold til anerkjent prosedyre. Den norske legeforenings sentralstyre, etter fullmakt Geir Riise generalsekretær Bjarne Riis Strøm fagdirektør 1 http://www.cdc.gov/hicpac/cauti/001_cauti.html 2 Strategimøte nr 21, 2007, Bakteriologisk diagnostikk ved urinveisinfeksjon, Folkehelseinstituttet