Referat. fra. Sentralstyrets møte Legenes hus, Oslo

Transkript

1 Den norske legeforening Sekretariatet 13/118 Fullført og godkjent den Referat fra Sentralstyrets møte Legenes hus, Oslo Til stede fra sentralstyret: Hege Gjessing, Trond Egil Hansen, Cecilie Risøe, Johan Torgersen, Kari Sollien, Jon Helle, Marit Halonen Christiansen, Synnøve Bratlie Forfall: Kirsten Toft sekretariatet: Generalsekretær Geir Riise. Avdelingsdirektørene Erling Bakken, Jorunn Fryjordet, Bjarne Riis Strøm, Anne Kjersti Befring. I tillegg møtte fra sekretariatet i hele eller deler av møtet: Ellen Bye Knutsen, Stine Bjerkestrand, Erlend Hem, Anne Ringnes, Olve Moldestad, Daniel Wærnes, Nina Evjen, Ole Anders Stensen, Kari Jussie Lønning, Merete Dahl, Lise Berit Johannessen, Gorm Hoel, Mattis Dahl Åmotsbakken. Referent: Anne Torill Nordli Prosjektleder Torbjørn Furuseth og Nils Petter Nordbø fra McKinsey møtte i forbindelse med notat 3. Direktør i McKinsey, Svein Harald Ødegård deltok per telefon. Trude Husjord og Christoffer Hærnes fra Core Group møtte i forbindelse med notat 2. Trond Egil Hansen fratrådte i forbindelse med behandling av sak 1.03 og sak I Politikk og strategimøte Politikk- og strateginotater: 1

2 Notat 1: Aktuelle saker i Stortinget Notat 2: Oppfølging av sak om Tidsskriftets økonomi Notat 3: Oppfølging av sak vedrørende arbeid med rapport om investeringer i spesialisthelsetjenesten Notat 4: Månedens mediebilde Orienteringssaker: Workshop kvalitet Rapporteringer og kommentarer: Rapport fra Hdir om Fremtidens legespesialister. En gjennomgang av legers spesialitetsstruktur og innhold. Foreningsintern høringsfrist 27.5 Forhandlinger Spekter om A2, oppstartsmøte 14.5 Forhandlinger om Normaltariffen, oppstartsmøte 15.5 Møte med Peder Olsen vedrørende situasjonen på Ahus 16.5 Sintef-rapport om Ahus Allmøte Ahus 21.5 Norsk pasientskadeerstatning Rapport for regionale helseforetak 2012 HOD: Invitasjon til OECD-kartlegging av helsevesenet Sak vedrørende leger og praksisarbeid anket til høyesterett Sak vedrørende grunnlag for taushetsplikt anket til høyesterett Dom i sak vedrørende hjelpeplaner ved OUS Tildelingsmøte Allmennmedisinsk forskningsfond Valg av konserntillitsvalgte i Helse Vest Sekretariatet deltok med lag i Holmenkollstafetten 2013 Soria Moria feirer 30 år den II Beslutningsmøte Sak 100/13 Statusrapport Sykehus for fremtiden ferdigstillelse og distribusjon ( /2015) Tema for årets statusrapport er nasjonal sykehusplan, inkludert en investeringspakke for spesialisthelsetjenesten. Tittelen er Sykehus for fremtiden. Grunnlag for en nasjonal sykehusplan. Dokument er omstrukturert, forkortet og utdypet. Målet har vært spissing av budskapet og mer presise formuleringer. Flere høringsinstanser uttrykte ønske om at rapporten ikke bør ferdigstilles før man har hatt en grunnleggende debatt innad i foreningen knyttet til fremtidens sykehusstruktur, noe som vil bli ivaretatt på landsstyremøtet. Sekretariatet la frem to alternativer for videre arbeid: 1. Statusrapporten sendes til delegatene på forhånd. 2. Statusrapporten deles ut på landsstyremøtet. Sekretariatet arbeider videre med å klargjøre statusrapporten til landsstyremøtet. Nytt utkast sendes til landsstyret som bakgrunnsmateriale for den helsepolitiske debatt om sykehusstruktur. Presidenten godkjenner versjonen som sendes til landsstyret. Endelig statusrapport ferdigstilles 2

3 etter landsstyremøtet. Sak 101/13 Landsstyremøtet Helsepolitisk debatt politisk verksted ( /4941) Den helsepolitiske debatten på landsstyremøtet var opprinnelig tenkt som en bredere politisk debatt mellom helseminister Jonas Gahr Støre (Ap) og lederen av Stortingets helse- og omsorgskomite Bent Høie (H) som en oppstart til valgkampen. Siden begge hadde meldt avbud besluttet sentralstyret at tema for den helsepolitiske debatten blir Sykehus for fremtiden. Sentralstyret ønsker videre at landsstyret under denne debatten skal være et politisk verksted. Sekretariatet la frem forslag til struktur og innledere for debatten. Sekretariatet arbeider videre med å få på plass innledere for den helsepolitiske debatt i tråd med tilbakemeldingene i møtet. Sak 102/13 Forslag til medlem i Bioteknologinemnda ( /1657) Legeforeningen har mottatt invitasjon fra HOD til å komme med forslag på nye medlemmer til Bioteknologinemda. Legeforeningens foreningsledd er forespurt, og innen fristen var det fremkommet fire forslag til kandidater. Legeforeningens forslag til medlem i bioteknologinemda oversendes HOD. Sak 103/13 Legeforeningens årsmelding for 2012 ( /3886) Sekretariatet la frem utkast til årsmelding 2012 for Legeforeningen. Årsmeldingen behandles på landsstyremøtet i juni Sak 104/13 ( /105) Landsstyresak om reservasjonsadgang Sekretariatet hadde forberedt landsstyresak vedrørende reservasjonsadgang Landsstyret tilskrives i tråd med diskusjon i møtet. Det gis tilslutning til plan for behandling i landsstyret. Sak 105/13 Oppnevning - referansegruppe Norsk Helsenett SF Program Meldingsutbredelse ( /1839) Fra Norsk Helsenett SF (NHN) hadde Legeforeningen mottatt invitasjon til å delta i en referansegruppe under NHNs Program Meldingsutbredelse. KS, Nasjonal IKT og Helsedirektoratet var også invitert. Sekretariatet hadde tilskrevet NFA og NORSAM med anmodning om forslag til kandidat. 3

4 Legeforeningen vil delta i referansegruppen. Presidenten gis fullmakt til å oppnevne representant etter forslag fra NFA og NORSAM. Sak 106/13 Høring - forslag til tematisk forskningsgrunnlag for et stort program: Gode og effektive helse-, omsorgs- og velferdstjenester ( /1217) Legeforeningen hadde mottatt en høring fra Forskningsrådet om forslag til tematisk forskningsgrunnlag for Stort program: «Gode og effektive helse-, og omsorgs- og velferdstjenester». Høringen ble sendt til relevante organisasjonsledd. De interne høringsinstansene var generelt positive til den langsiktige satsingen «Flere aktive og sunne år» (FASE) som det store programmet bygger på, men hadde innvendinger til temaer og innretninger i det tematiske forskningsgrunnlaget. Utkast til høringsuttalelse godkjennes med en endring og oversendes Forskningsrådet. Vedlegg 1. Sak 107/13 Landsstyresak Fremtidig spesialitetsstruktur ( /2322) I etterkant av Legeforeningens rapport om spesialistutdanningen av leger fra 2009 hadde fagmiljøer innen kirurgi og indremedisin uttrykt ønske om endring av spesialitetsstrukturen. På bakgrunn av dette hadde sentralstyret besluttet å nedsette en prosjektgruppe som skulle gjennomføre et utredningsarbeid om spesialitetsstruktur. Prosjektgruppen hadde levert sin rapport med anbefalinger til sentralstyret I møtet hadde sentralstyret besluttet å legge saken ut til organisasjonsleddene med høringsfrist På bakgrunn av høringssvarene ble utkast til brev til landsstyret fremlagt for sentralstyret Sekretariatet hadde utarbeidet revidert landsstyrebrev på bakgrunn av sentralstyrets innspill. Landsstyret tilskrives i tråd med sekretariatets utkast til brev. Sak 108/13 Landsstyresak Budsjett for Den norske legeforening 2014 (401-13/2075) Forslag til budsjett for Den norske legeforening for 2014 ble lagt frem og drøftet. Forslag til budsjett for Den norske legeforening for 2014 legges frem for landsstyret. Sak 109/13 Landsstyresak Godkjenning av styrets årsberetning og regnskap for Sykehjelps- og pensjonsordningen for leger for 2012 ( /2070) Årsberetning og regnskap for Sykehjelps- og pensjonsordningen for leger for 2012 ble lagt frem. Årsberetning og regnskap for 2012 for Sykehjelps- og pensjonsordningen 4

5 for leger legges fram for landsstyret til godkjenning. Sak 110/13 ( /53) Landsstyresak - foreløpig behandling - valg til Rådet for legeetikk I henhold til Reglement for Rådet for legeetikk 3, jf lovenes 3-1-3, 1. ledd nr 11skal landsstyret i år velge nye medlemmer av Rådet for legeetikk. Det var innhentet forslag fra organisasjonsleddene og nåværende medlemmer av Rådet for legeetikk var forespurt om gjenvalg. Sentralstyret er valgkomitè. Sentralstyrets endelige innstilling behandles i møte Landsstyret tilskrives i tråd med utkast til brev. Hege Gjessing Trond Egil Hansen Cecilie Risøe Jon Helle Johan Torgersen Marit Halonen Christiansen Kari Sollien Synnøve Bratlie 5

6 Vedlegg 1. Sak 106/13 ( /1217) Norges forskningsråd - Signe Bang Deres ref.: 13/1800 Stort program Vår ref.: 13/1217 Dato: Innspill til forskningsområde - Stort program - Gode og effektive helse-, omsorgs- og velferdstjenester Høringen har vært på behandling i Legeforeningens organisasjon og høringssvaret er godkjent i Legeforeningens sentralstyremøte 13. mai Legeforeningen vil på generelt grunnlag berømme Forskningsrådets satsing «Flere aktive og sunne år (FASE)». Dette er et veldig aktuelt område og satsingen kan bidra til at nye tiltak er kunnskapsbaserte og kvalitetssikret. Samtidig har foreningen noen innspill og kommentarer til satsingens innretning og innhold. Det tematiske forskningsgrunnlaget sendt på høring preges av å gape over for mye og være for springende til å danne et godt grunnlag for forskning. Det brukes en del ny ord, som f.eks. «praksisrettet vinkling» som bør forklares nærmere. Begrepet forskning brukes dessuten både om kvalitetssikringsprosjekter og forskning. Forskjellen mellom de to bør tydeliggjøres. Dokumentet er i det store og hele tjent med å bli strammet inn og spisset. I tillegg inneholder dokumentet noen uklare og upresise påstander. Dette gjelder særlig påstander knyttet til primærhelsetjenesten og fastlegene. Kapittel 2.1 tar utgangspunkt i en ambisjon om at samhandlingsreformens har et forebyggende potensial. Legeforeningen mener denne ambisjonen ikke er godt nok underbygget og derfor må begrunnes bedre. Forventningen til hvordan helsetjenesten kan bidra til forebygging i et folkehelseperspektiv bør også problematiseres mer (kapittel 2.2). Det er mye kunnskap om betydningen av økonomiske og sosiale forhold som ligger utenfor det helsevesenet rår over. Lavterskeltilbud presenteres som uforbeholdent gode, men lavterskeltilbud kan virke passiviserende og fra ta folks gode skjønn og tiltro til egne vurderinger. Videre må avsnittet under kapittel 2.2 om primærhelsetjenesten gjennomgås og korrigeres. Legeforeningen mener plandokumentet bygger på en underliggende påstand om behovet for å dempe utgiftsveksten i helse- og velferdssektoren. Dette må problematiseres bedre i forhold til helsevesenet. Det er ikke tydelig hvordan storsatsingen som presenteres skal bidra til økonomisk innsparing her, og hvordan tjenester som utvikles kan være mer bærekraftige. Medisinsk behandling og pleie av gamle vil alltid være en utgiftspost i et samfunn. Helsetjenesteforskning og translasjonsforskning er særlig viktig i møtet med mange av de utfordringer helsetjenesten vil stå overfor fremover med eldrebølgen og komorbiditet. Helsetjenesteforskning bidrar til økt kunnskap om effektiv organisering, styring og ressursfordeling. Translasjonsforskning er viktig for å få integrert resultatene av 6

7 helsetjenesteforskning i praksis. Forskning på forebyggende medisin vil også i lys av økt forekomst av livsstilsrelaterte sykdommer kreve mer forskning. Legeforeningen mener dette i stor grad reflekteres i Forskningsrådets utkast til forskningsgrunnlag. Det er bra. I tillegg vil Legeforeningen trekke frem behovet for forskning på temaet alders- og sykehjemsmedisin. Her er det særlig viktig med involvering av fastlegene/allmennlegene og den hjemmebaserte omsorgen i kommunene for en god organisering på området. Økning i sykehjems kapasitet vil ikke løse eldrebølgen alene. Det må også satses på hjemmebaserte helsetjenester. Legeforeningen mener det er behov for randomiserte studier som belyser de medisinske behovene til eldre personer som ønsker å bo hjemme, evaluering av barrierer for medisinsk behandling hjemme, en evaluering av effekten av studentutplassering i sykehjem, samt mer undervisning i alders- og sykehjemsmedisin og palliativ medisin. En satsing på sykehjems forskning, videre- og etterutdannelse, og gode arbeidsvilkår med mulighet for fagutvikling for sykehjemsleger, er vel så viktig som flere kliniske retningslinjer som det foreslås i dokumentet. Dokumentet bærer preg av for lite kunnskap om hva som er gjort og hva som gjøres for personer med kognitiv svikt og demens. Selv om det et helt klart behov for å styrke kunnskaps- og beslutningsgrunnlaget knyttet til multisyke personer, er det allerede mange gode miljøer i geriatri både nasjonalt og internasjonalt som arbeider på feltet og som derfor må involveres. Legeforeningen vil særlig trekke frem følgende punkter knyttet til dokumentets omtale av tilgang til tjenester: Alder må tas med som en variabel under strekpunkt om konsekvenser av valgt finansieringssystem (kapittel 2.4). Det må også undersøkes hvordan ulik DRG vekting kan slå ut i forhold til multisyke eldre. Det foreslås et nytt strekpunkt «geografiske forskjeller vurdert ut fra tilgjengelighet på geriatriske tilbud i spesialisthelsetjenesten» (kapittel 2.4). Det er behov for mer forskning på hvilke pasienter som legges inn på kommunale akuttplasser (kap. 2.1). Det bør forskes mer på om eldre pasienter kjenner sine rettigheter til helsehjelp på ulike forvaltningsnivåer (kap. 2.5). Under kapittel om metode er det et punkt om kapasitetsbegrensning som metode for å si nei til helsetiltak og pasientgrupper og hvilke prioriteringer dette gir (kap 3). Her bør det undersøkes om eldre pasienter, pasienter med sammensatte lidelser og pasienter med kognitiv svikt og demens får et dårligere tilbud som følge av dette. Med hilsen Den norske legeforening Geir Riise generalsekretær Bjarne Riise Strøm fagdirektør Saksbehandler Ida Waal Rømuld 7