Sak 14 Grunnutdanning av leger - utvikling og harmonisering. Rapport

Transkript

1 Til landsstyret Deres ref.: Vår ref.: 14/1015 Dato: Sak 14 Grunnutdanning av leger - utvikling og harmonisering. Rapport I prinsipp- og arbeidsprogrammet for perioden fremgikk det at Legeforeningen skal arbeide sammen med helsemyndighetene og universitetene for å bidra til faglig dekkende innhold i medisinstudiet i Norge som er relevant for legenes senere yrkespraksis og fremtidsrettet for medisinsk og demografisk utvikling. Sentralstyret vedtok på denne bakgrunn i møte den 11. mars 2014 at det skulle iverksettes et utredningsarbeid om den medisinske grunnutdanningen. Det ble vedtatt følgende mandat: Det iverksettes et utredningsarbeid om den medisinske grunnutdanningen. Det etableres en prosjektgruppe og en referansegruppe for prosjektet. Utredningen skal belyse situasjonen ved de medisinske fakultetene i Norge. Prosjektgruppen skal se på om det er mulig med en økt harmonisering mellom studiestedene. Gruppen skal videre se på om det er samsvar mellom målbeskrivelser, organisering av studiene og læringsutbyttet i grunnutdanningene og helsetjenestens/samfunnets behov. Utredningsarbeidet skal også ta for seg dimensjonering av utdanningen i Norge sett i forhold til fremtidig behov for leger. Det ble nedsatt en prosjektgruppe og en referansegruppe for prosjektet. Prosjektgruppen har bestått av Marit Halonen Christiansen (leder), Even Holth Rustad (Nmf), Julia Brox Skranes (Nmf), Gro Østli Eilertsen (LVS), Anders Bærheim (LVS). Hensikten med arbeidet er å engasjere seg sterkere i grunnutdanningen av leger, og å gi innspill i den pågående debatt om medisinsk grunnutdanning spesielt og medisinsk utdanning generelt, samt å utvikle Legeforeningens standpunkter når det gjelder utforming av grunnutdanningen i fremtiden. Prosjektgruppen har i rapporten beskrevet noen hovedutfordringer for medisinsk utdanning i fremtiden. Helsevesenet er i endring. Primærhelsetjenesten, samhandling og forebygging står frem som hovedelementer, jfr. stortingsmeldingene som er lagt frem de senere år. Medisinstudiet må sees i sammenheng med helsevesenet, og det vil påvirkes bl.a. av ny spesialistutdanning for leger. Det ble utarbeidet en foreløpig rapport "Grunnutdanning av leger utvikling og harmonisering" til landsstyret i På bakgrunn av innspill fra landsstyret og videre arbeid Den norske legeforening Postboks 1152 Sentrum NO-0107 Oslo legeforeningen@legeforeningen.no Besøksadresse: Akersgt. 2 Telefon: Faks: Org.nr. NO MVA Bankgiro

2 med prosjektet, er det nå utarbeidet en endelig rapport. Høring Som ledd i forberedelse av saken for landsstyret 2016, ble rapporten " Grunnutdanning av leger - utvikling og harmonisering" sendt på høring til alle organisasjonsledd i Legeforeningen med svarfrist 16. mars Rapporten er uendret fra høringsrunden. Det er innkommet 27 høringsuttalelser som er vedlagt dette brevet De fleste av høringsinstansene berømmer Legeforeningen for å sette grunnutdanning på dagsorden. De anfører at Legeforeningen besitter stor kunnskap om faget, helsetjenestene og den medisinske grunn-, videre- og etterutdanningen. Den er derfor en viktig premissleverandør og bidragsyter når det gjelder spørsmål om utforming av grunnutdanningen i fremtiden. I det følgende gis det en gjennomgang av tilbakemeldinger høringsinstansene spesielt ble bedt om å kommentere: Nasjonal eksamen og konsekvenser for utdanningene Det har i den senere tid vært et kjent politisk og delvis faglig ønske å harmonisere utdanningene ved de medisinske fakultetene for å sikre at vi utdanner leger med samme kompetanse. Innføring av felles nasjonal eksamen for deler eller for hele studiet kan være et virkemiddel. Det fremgår av høringssvarene at det ikke er noe mål i seg selv at alle utdanningene skal være like eller bygge på de samme pedagogiske prinsipper. Høringsinstansene er ikke imot en harmonisering, men ønsker at fakultetene beholder sin egenart og akademiske frihet. Enkelte av høringsinstansene påpeker forskjellen mellom en nasjonal prøve og en nasjonal avsluttende eksamen. En nasjonal eksamen vil kunne vises på vitnemålet til studenten og karakteren fra en nasjonal eksamen vil kunne brukes ved søknad til turnus. Enkelte av høringsinstansene uttrykker at dette kan være nyttig. Andre høringsinstanser reserverer seg mot en slik bruk, og mener at hensikten med en slik eksamen utelukkende må være for å øke kvaliteten på utdanningen. Utarbeiding av felles og overordnede læringsmål for utdanningene gir en større harmonisering av utdanningene enn innføring av en felles nasjonal eksamen. Dette er et arbeid de medisinske fakultetene er i gang med. Norske myndigheter kan ikke kreve at leger utdannet i utlandet tar en nasjonal eksamen. Det kan svekke hensikten med innføring av en slik eksamen. Hvordan heve undervisningens status? Høringsinstansene støtter tiltak som øker undervisningens status. Økt satsning på undervisning kan bidra til at kvaliteten på undervisningen blir bedre. Undervisning må anses som "like viktig" som forskning og klinisk virksomhet. I dag snakkes det om "forskningsfri" og undervisningsplikt". Det må avsettes tilstrekkelig tid til undervisning for leger som går i kliniske stillinger, og leger som har undervisningsansvar bør få tilbud om pedagogisk kompetanse. Etablering av egne undervisningsstillinger, etter modell av fordypningsstillinger i forskning, kan være et viktig tiltak. Side 2 av 5

3 Forslaget om etablering av undervisningspriser støttes. Det er en god og enkel metode Legeforeningen kan benytte for å synliggjøre viktigheten av god undervisning. Det må utarbeides tydelige kriterier for pristildeling. Høringsinstansene presiserer at undervisning må merittere og avlønnes på lik linje med klinisk arbeid og forskning. Forslaget om opprettelse av stillinger som universitetslektor, førstelektor og førsteamanuensis med undervisningsoppdrag, støttes. Hvordan kan vi sikre gode kliniske læringsarenaer som tillater lengre tilknytningsperioder for studentene? Gruppen ønsker økt bruk av andre praksisarenaer enn sykehus for å øke utdanningskapasiteten i Norge og for å vise bredden av legeyrket. I rapporten foreslås økt bruk av allmennmedisinske praksiser i undervisningen. Dette støttes av alle høringsinstansene. Også forslaget om å ta i bruk sykehjem i undervisningen støttes av de fleste høringsinstansene. Et par av høringssvarene foreslår å ta i bruk bedriftshelsetjenesten som læringsarena. Finansieringssystemet må imidlertid endres for at fakultetene i større grad skal kunne la studentene ha praksis der fakultetene mener det er hensiktsmessig. Høringsinstansene støtter forslaget om å ta i bruk avdelinger på større sykehus i undervisning av studenter. Det påpekes også at utplassering av studenter kan skje på andre avdelinger enn i dag som for eksempel onkologiske avdelinger. Dimensjonering Norge utdanner ikke tilstrekkelig antall leger for fremtiden. Til nå har Norge basert seg på at et stort antall leger utdannes i utlandet. I tillegg importerer vi ferdige spesialister fra andre land. Beregninger viser at det er et betydelig behov for et økt antall leger i de kommende år. Flertallet av høringsinstansene mener at Norge i størst mulig grad bør utdanne de legene vi trenger selv. Det oppfattes som uheldig at Norge baserer seg på at en stor andel av norske leger utdannes i utlandet, og at man i tillegg baserer seg på import av ferdigutdannede ikke - norske leger fra land med til dels stor legemangel. Bør det innføres stimuleringstiltak for å få til en bedre kjønnsbalanse i grunnutdanningen i medisin? Andelen kvinner som studerer medisin ved de fire norske fakultetene har i dag passert 65 %, og antallet er stadig økende. Fra flere hold er det anført at det er for få menn på medisinstudiet og at samfunnet vil være bedre tjent med en bedre kjønnsbalanse. Flertallet av høringsinstansene ønsker ikke kjønnskvotering eller ekstra poeng til menn i forbindelse med opptak til medisinstudiet. Det etterlyses at det settes inn mer målrettede rekrutteringstiltak for å påvirke kjønnsbalansen i forbindelse med opptak til studiene. Det blir også kommentert at makroøkonomiske forhold, som konjunkturnedgangen som Norge nå er i inne i, vil kunne føre til at flere menn søker seg til medisinstudiet. Side 3 av 5

4 Sentralstyrets vurdering Sentralstyret har merket seg at en betydelig majoritet av høringsuttalelsene er positive til at Legeforeningen engasjerer seg i den medisinske grunnutdanningen og gjennom fremlegget av prosjektgruppens rapport kommer med forslag til endringer/forbedringer av utdanningen. Sentralstyret slutter seg til flertallet av høringsuttalelsene som stiller spørsmål ved hensikten med innføring av nasjonal eksamen i medisin. Sentralstyret understreker at man må klargjøre hva resultatene fra en slik eksamen skal brukes til. Det er viktig at de medisinske fakultetenes faglige autonomi og egenart sikres og ikke svekkes. Styrking av kvaliteten på utdanningen må være overordnet. Etter sentralstyrets syn er det viktig at undervisningens status heves. Leger som har undervisningsansvar må få avsatt tilstrekkelig tid til forberedelser og undervisning, og de må også gis en mulighet for en karrierestigning som lektor og førsteamanuensis. Undervisningsoppgaver må merittere på lik linje med klinisk arbeid og forskning. Sentralstyret støtter økt bruk av allmennmedisinske praksiser i undervisningen av medisinstudenter, forutsatt at veiledning og supervisjon blir ivaretatt. Sentralstyret ser også positivt på økt bruk av større sykehus som undervisningsarenaer og mener man bør vurdere andre avdelinger som onkologiske avdelinger for å øke undervisningskapasiteten. Når det gjelder dimensjonering støtter sentralstyret høringsinstansenes syn på at Norge bør utdanne en større andel av legene vi trenger i fremtiden. Prinsipp og arbeidsprogrammets mål om at Norge bør utdanne 85 % av de legene landet har behov for selv, støttes. Sentralstyret støtter høringssvarene som går imot kjønnskvotering i forbindelse med opptak til medisinstudiet. Andre virkemidler, som mer målrettede rekrutteringstiltak, må benyttes. Sentralstyret anbefaler landsstyret å gjøre slikt vedtak: Rapport om grunnutdanning med de endringer landsstyret har gitt legges til grunn for Legeforeningens videre arbeid med grunnutdanningen. Sentralstyret gis i oppdrag å innarbeide innspill fra landsstyret og sluttføre rapport om grunnutdanningen. Legeforeningen vil arbeide for økt bruk av allmennmedisinske praksiser i undervisningen av medisinstudenter, Sentralstyret ser også positivt på økt bruk av sykehjem i undervisningen av medisinstudenter, gitt tilstrekkelig undervisningskompetanse. Bruk av poliklinikker, dagbehandlingsenheter og utvidet bruk av flere sykehusavdelinger, som for eksempel onkologiske avdelinger, må økes for å øke kunnskap og utvide studentenes kontakt med pasienter og samtidig øke undervisningskapasiteten. Utvidelsene forutsetter at veiledning og supervisjon blir ivaretatt. Legeforeningen ber Kunnskapsdepartementet om å samarbeide med universitetene i å utvide antall studieplasser ved eksisterende studiesteder i medisin og samtidig vurdere utvidelse til flere studiesteder. Legeforeningen ber Kunnskapsdepartementet og universitetene å legge til rette for og stimulere til en jevnere kjønnsbalanse i den medisinske grunnutdanningen uten å bruke kjønnskvotering. Side 4 av 5

5 Legeforeningen vil arbeide for at undervisningens status i medisinstudiet heves. Det må arbeides for at leger som har undervisningsstillinger meritteres og avlønnes på lik linje med kliniske stillinger og forskningsstillinger. Foreningen utdeler årlig pris for beste undervisning i medisinsk grunnutdanning. Den norske legeforenings sentralstyre Etter fullmakt Geir Riise generalsekretær Bjarne Riis Strøm fagdirektør Saksbehandlere: Åse Brinchmann-Hansen Øydis Rinde Jarandsen Side 5 av 5