Mat, identitet og sosialisering. Av Annechen Bahr Bugge Statens institutt for forbruksforskning Oslo www.sifo.no

Mat, identitet og sosialisering Av Annechen Bahr Bugge Statens institutt for forbruksforskning Oslo www.sifo.no

Hva skal jeg snakke om? Del I Hva er matsosiologi? Hva er den sosiologiske interessen i forskning på matvaner? Hva skiller matsosiologi fra ernæringsvitenskap? Hva kjennetegner de fremtredende forståelsene av mat i offentligheten? Del II Hvordan bidrar middagsmåltidet til å etablere, opprettholde og endre sosiale relasjoner og identiteter?

Hva er matsosiologi? Undersøke og forklare de sosiale mønstre som ligger under våre matvalg. Data om: Hvor ofte folk dropper middag Hvor mange unge jenter som ikke spiser kjøtt Hvor mange som kjøper lettprodukter.. ER IKKE MATSOSIOLOGI

Matsosiologisk analyse Historiske aspekter: Tradisjoner Kulturelle aspekter: Verdier og normer Strukturelle aspekter: Regulering og organisering av matvaresystemet Kritiske aspekter: Sosial mobilisering A sociology of food and nutrition. The social appetite Germov and Williams eds. (1999)

Den sosiale appetitten Det durkheimske perspektiv Matvaner er et objektiv faktum (struktur) Det weberske perspektiv Matvaner er en subjektiv vev av mening og betydninger (aktør) En dobbel hermeneutikk Matvaner er både strukturert av samfunnet og aktivt formet av handlingene til den enkelte

Livssjanser og livsvalg Internaliseringsmekanismer Innlæring og sosialisering. Hvordan blir normer, verdier, kunnskaper, vurderinger, persepsjonsmønstre og ytre strukturer gjort til en del av jeget? Eksternaliseringsmekanismer Hvordan etablerer, opprettholder og endrer aktører meningsbærende strukturer og symboler ved å projisere egne tolkninger av omverdenen?

Internaliseringsmekanismer Standardisering McDonaldisering (Ritzer 1993, 1996) Romlig og tidsmessig kolonisering av pseudo-mat (Winson 2004) Sosial kontroll De uskrevne matreglene; das Man (Murcott 1982, 1983, Charles og Kerr 1988) Diskursformasjoner som forsøker å mestre og regulere den menneskelige kropp (Foucault 1976) The McDonaldization thesis Ritzer (1993, 1996)

Eksternaliseringsmekanismer Sosial mobilitet Aktiv bruk av matkulturelle symboler for å signalisere klassetilhørighet (Bourdieu 1984, McCracken 1988, Tomlinson og Warde 1993, Crotty 1999) Geografisk mobilitet Etniske entreprenører som butikkeiere og restauranteieres påvirkning på den hegemoniske matkulturen (Harbottle 1997) Sosial mobilisering Forbrukerbevegelser/-boikotter: Slow food eller Nei til Tine melk (Lang 2001)

Matsosiologens forskningsinteresser Det avslørende Undersøke selvfølgelig-utsagn, tatt for gittheter, ok-verden Det urespektable Undersøke andre virkeligheter enn den hegemoniske Vegetarianisme - et eksempel på en urespektabel praksis Det relativiserende Undersøke konkurrerende tolkningssystemer

Mat og kroppsvekt - det ernæringsvitenskapelige problem Forstå hvordan man kan forebygge og behandle overvekt og fedme Nasjonalt folkehelseinstitutt (2002) Helseprofil for Oslo

Mat og kroppsvekt - det sosiologiske problem Forstå hvordan hele det sosiale systemet omkring mat og kropp virker... - Mat, kroppen og selvet Food, the body and the self Lupton (1996)

Sosiologiske tilnærminger til mat og kropp Sosiologisk diskursanalyse Inspirert av Foucaults analyser av diskursformasjoner (Foucault 1976) Symbolsk interaksjonisme Inspirert av Goffmas analyser av interaksjonsorden (Goffman 1959)

Fortolkning av fatness og thiness Interaksjonistisk tilnærming Hvordan forhandler folk om en vektidentitet? Hvordan tilpasser og mestrer folk identitet som betydelig overvektig? Hvordan tilpasser og mestrer folk identitet som slank? Interpreting weight. The social management of fatness and thiness Sobal og Maurer eds. (1999)

Kroppsvekt en sosial konstruksjon Det feminine tynne ideal Et vestlig ideal de siste 40 årene (Williams and Germov 1999) Strengere rammer for kvinnelige kropper og utseende enn for menn Dieting er blitt et vestlig kvinnelig spisemønster The feminine thin ideal: women, food and dieting (Williams and Germov 1999) Opptattheten av kroppsvekt er mer motivert at utseende enn helse (Holm 2003)

Høy kroppsvekt -et stigma Stigma En diskrediterende egenskap som diskvalifiserer personer fra full sosial aksept (Goffman 1963) Definisjon av overvekt og fedme En tilstand av høyt nivå av lagret kroppsfett Kvantitative definisjoner (BMI) Relative definisjoner som åpner for variasjon (kvinner/menn, ballettdanser/ bygningsarbeider Stigma. Notes on the management of spoiled identity Goffman (1963)

Hvordan forklares fedme? Stigmatiserende forklaringer Individuelle: Mangel på selvkontroll og vilje i form av fråtsing, overspising og sofa-sliting Destigmatiserende forklaringer Strukturelle: McDonaldisering og kolonisering av pseudo-mat Medisinske: Genetikk og metabolisme Den dominerende forklaringen Den enkelte ansvarlig for sin kroppsvekt. Personlig svakhet

Tilpasning og mestring av betydelig overvekt Internalisering Hvordan stigmatiseres den overvektige? På hvilke sosiale felter er det overvektige stigmatiseres? A sociological analysis of the stigmatisation of obesity Sobal (1999) Eksternalisering Hvordan etablerer og endrer individet en overvektig identitet? Hvordan mestrer den overvektige interaksjon med andre?

Fysisk kapital innsnevrer og muliggjør Det romantiske ideal Mann og kvinne blir par fordi de er forelsket Dette er en uimotståelig følelse som slår ned tilfeldig Det sosiologiske faktum Amors piler blir styrt i helt bestemte retninger Parforholdet er en innviklet vev av økonomisk, kulturell, sosial og fysisk kapital Kjærlighetens mirakel blir således noe kunstig Love is free.. Free is love (John Lennon 1970)

Hvordan vinne og opprettholde sosial aksept? Problematiske handlinger og situasjoner Spise Vise kropp (Sobal og Maurer 1995) Sosial anerkjennelsesstrategier Omdefinere, fornekte, unnskylde og rettferdiggjøre Spise i skjul Unngå bestemte situasjoner og steder Kamuflere kroppen (eks. T-shirt) (Finkelstein 1991, Entwistle 2000, Tseëlon 2001) Klær både liberaliserer og kontrollerer kroppen Søke gruppetilhørighet The Clothed body (Calefato 2004)

Overvektige stigmatiseres Og så da? Forskningsmål Avsløre, utfordre og relativisere matens betydninger Forskningsinteresse Hovedsakelig av teoretisk art Forskerens dilemmaer Tilskuer eller deltaker? Hvordan skal man i så fall delta?

Tradisjonelt kjønnsrollemønster Blant par under 40 år er det: 8 % som oppgir av det er mannen som vanligvis eller som oftest lager mat 16 % mann og kvinne deler på det 77 % som oppgir at det er kvinnen som vanligvis eller som oftest lager mat (SSB 1999)

Den moderne komplementariteten Hun lager hverdagsmat Hun lager ordentlig mat Hun er forvalter og sjef Han lager helg-/festmat Han lager nødmat Han er kjøkkenassistent De typiske begrunnelsene: Praktisk Interesse Kunnskap Gammel vane

Ulikheten skyldes mer enn pragmatisme. Sterke kulturelle forestillinger om at det er kvinnelig å lage mat. Matlaging er en sentral del av kvinners posisjonering og selvforståelse. Kvinner som ikke lager mat er typiske eksempler på de andre Hvordan bli en hjemlig gudinne?

Mat, femininitet og feminisme There s no such things, like a female with good looks, who cooks and cleans (Eminem, Business, 2002).. Slik er det også i Norge anno 2005

Hvordan blir kvinner posisjonert i den matkulturelle diskursen? Tradisjonell Terapeutisk Tradisjonell

Trenddiskursen Ramme: Ny og moteriktig mat Målgruppe: Urbane middelklassekvinner Opinionsdannere: TV-kokker, gourmetkokker, massemediene Orientering: Iøynefallende matforbruk, distinksjon, matsnobberi Sosialt felt: Fritidens/helgens/feriens kjøkken

Terapidiskursen Ramme: En medikalisert diett Målgruppe: Unge kvinner, mødre Opinionsdannere: Medisinske eksperter, ernæringseksperter, mote- /skjønnhet og slankeindustri Orientering: Kroppen som et handlingssystem; være på diett Sosialt felt: Hverdagens kjøkken

Tradisjonsdiskursen Ramme: Overføring av matkultur og mattradisjoner Målgruppen: Yrkesaktive kvinner Opinionsdannere: Norges matmor forfallsfortellerne Orientering: Skape en familie, ivareta mattradisjoner Sosialt felt: Hverdagens, søndagens og høytidens kjøkken

Middagsstudien Bakgrunn Det å spise middag er en selvfølgelig del av folks hverdagsliv. Mer enn 90% oppgir å ha spist middag sist hverdag. Problemstilling Hvordan er det folk tenker og handler i utformingen av et middagsmønster? Datakilder Surveyundersøkelser Historiske materialer Matprogrammer på TV Kokeboklitteratur Reklame- /opplysningsmateriell Skjønnlitteratur Internett Og kvalitative intervjuer.

Middagens repertoarer Holdning/handling Er intervjupersonenes beskrivelser av middagen slik den er i virkeligheten? Er det samsvar mellom intervjupersonens holdninger og handlinger? Er det sant? Hverdagssnakkets retoriske mønstre Hvordan bruker kvinnene de fortellingene de har for hånden for å fremstille seg selv og sitt matvanemønster? Hvilke sosiale konsekvenser har disse fremstillingene? Hvordan konstruerer de sine identiteteter gjennom snakket? Hvordan forklarer de sine matvalg? Hvordan snakker de om ulike ingredienser og matretter? Osv. osv. For å få en forståelse av matkulturen mer spennende å analysere bilder, forestillinger, metaforer, beskrivelser og fortellinger enn diskrepanser mellom holdning og handling!

Middagens fortolkningsrepertoarer Historiske: Hva er en norsk middag, og hvordan er dens tilblivelse? Hvordan blir middag fremstilt i kokebøkene? Praktiske: Hvilke intensjoner, strategier, begrensninger og begrunnelser kommer til uttrykk i utforming av et middagsmønster? Sosiale: Hvilke sosiale verdier, relasjoner, identiteter og mekanismer fremkommer? Biografiske: Hvordan forvaltes og endres middagsvaner mellom generasjoner og livsfaser, og hvordan overføres matkulturell kompetanse?

Middagen et betydningsfullt hverdagsrituale En komplisert praksis: Hodet (tankearbeid) Hånden (rutinearbeid) Hjertet (omsorgsarbeid) Tillagt stor verdi: Kulturelle potensialer Sosiale potensialer Emosjonelle potensialer

Den norske middagsoppskrift En multikulturell oppskrift; mange ingredienser og tilberedningsmetoder Et middagsmønster er et resultat av de muligheter og begrensninger som utfoldes i middagskulturen Det man velger følger en streng sosial, kulturell og moralsk logikk

Hvordan spiste du middag i går? 100 80 60 40 20 Hjemme med flere Hjemme alene 0 Familie Par Alene m/barn Singel Bugge og Døving (2000) Det norske måltidsmønsteret

Middag en sosial interaksjonsform Det å spise sammen bidrar til å etablere og forandre sosiale relasjoner og situasjoner. Titas liv på kjøkkenet, husets hjerte. Her lager hun de vidunderligste retter som har de forunderligste virkninger. Esquivel L. (1992) Hjerter i Chili (Como agua para chocolate). Middag bidrar ikke bare til familiens fysiologiske velvære, men også dens sosiale og emosjonelle velvære.

Det sosiale idealet et familiært og sosialt høydepunkt For å være fullt ut mennesker, trenger vi å leve blant mennesker, det vil si ikke bare som mennesker, men med mennesker Savater F. (1992) Ética para Amador Deltakere: Alle samlet rundt bordet; sosialt senter Innhold: Middagsmat som alle liker; en kompromissløsning Form: Avslappet; gå av seg selv, skli mest mulig naturlig Atmosfære: Harmoni og intimitet; kvalitetstid Tempo: Langsom tid; et pusterom

Et samlingspunkt, men nødvendigvis ikke et høydepunkt Ulvetid: Alle er sultne og slitne Masetid: Mye hakking og kjefting Krangletid: Den ene vil ikke ha ditt og den andre vil ikke ha datt Forlikstid: Det blir en del sånn som jeg ikke hadde tenkt..

Brudd med den idealiserte versjonen Deltakere: En eller flere familiemedlemmer fraværende Innhold: Upopulær middagsmat. For eksempel fiskemiddag Form: Uro og konflikter Atmosfære: Hyl og spetakkel, masing, vranghet Tempo: Rask tid Enkelte dager orker jeg å ta alle disse konfliktene som følger med fiskemiddagen, men andre dager så velger jeg den lette veien med pølser og pizza og sånn. Det blir liksom så mye hyggeligere rundt matbordet da (Kristin 35 år).

Den norske barnematdiskursen Alderssegmenter konstituert vel så mye sosialt som biologisk. Ulike aldersgrupper = ulike matkulturelle praksiser og symboler. Pannekaker, pølser, pasta og pizza er blant de fremste matkulturelle symbolene i den norske barne-middagen. (Ren) fisk, sterk og fremmedartet mat er eksempler på problematisk og upopulær middagsmat

Sosialisering og oppdragelse Familien er en viktig formidler av samfunnets rådende verdier, normer vaner og vurderinger. I familiesosiologien differensieres det mellom sosialisering og oppdragelse: Oppdragelse: Måter å forholde seg til barnet på, bevisst og eksplisitt tilrettelagt og med et bestemt formål. Sosialisering: Alle de påvirkninger barnet er utsatt for, som på en eller annen måte former barnet.

Den sosialiserende middagen Motiv: Innlemmelse i norsk mat- og måltidskultur. Orientering: Formidle rådende matkulturelle verdier og normer. Form: Sosialiserende Innhold: Vanlig norsk mat Eksempler på pølsemiddag med høy og lav kulturell og moralsk verdi. + -

Den oppdragende middagen Motiv: Lære barnet seremonielle regler og forløp. Orientering: Lære barnet vanlig norsk folkeskikk. Form: Oppdragende. Innhold: Vanlig norsk mat Ikke gjør som mora di sier, Jens! Egner T. (1949) Karius og Baktus

Seremonielle regler og forløp Det er mange koder og regler som omkranser hverdagens middag. Reglene vil ofte være så subtile at man kanskje først merker dem når man spiser hos andre som har andre regler: Hvem skal forsyne seg først? Hvor mye kan man legge igjen på tallerkenen? Hvor mye støy tillates? Når kan barn forlate bordet? Hva sier man og hva gjør man når man forlater bordet? Osv. osv.

Oppdragelse til lydighet eller selvstendighet? Moderne mat- og måltidsoppdragelse handler mest om oppdragelse til lydighet De dominerende normene og reglene er at barn må: Jeg vil ikke ha sånne koreanske tilstander hvor sønnen min står i giv akt, men sånn god gammeldags folkeskikk (Mona, 29 år). Passe måltidene Smake på maten Spise det som er servert. Sitte rolig ved bordet. Ikke forlate bordet etter eget forgodtbefinnende Takke for maten

Det å gi barn mat er mer enn oppmerksomhet, kjærlighet og omsorg.. Det er også en form for kontroll og maktutøvelse: Symbolsk makt: Definisjoner og kategorisering av rett og galt. Disiplinær makt: Regulering av atferd. Maktmisbruk: Krenkelser og ydmykelser av barnet. Kan jeg få sjokolade, sier Sara med smiskestemme. (..). Hun faller ned på magen ved sjokoladehylla, slår armer og bein i gulvet og hyler. Jeg stiller meg i kø, skammer meg Marstein T. (2000) Plutselig høre noen åpne en dør.

Hvordan håndtere konflikter i matbutikken og ved matbordet? Sara løper etter meg og gråter. Jeg sier kort at jeg ikke vil ha henne med hjem, slik hun oppfører seg. Hun uler. Jeg synes ikke det er galt, hun vet jeg ikke mener alvor, og at jeg er sint på henne kan hun godt forstå. Jeg har lovt henne pepperonipizza til middag, men har tenkt å ombestemme meg, det er ikke riktig pedagogisk å belønne sånn oppførsel. På den annen side vil det å frata henne et gode jeg tidligere har lovt henne fungere som straff. Sammenhengen mellom livretten og oppførselen i butikken er heller uklar (Marstein T. 2000).

Oppdragelsens ubehag Typiske oppdragelsessituasjoner i mathverdagen: Nekte barnet godteri Irettesette barnet i butikken Få barnet til å utvide middagsrepertoaret Få barnet til å sitte rolig ved bordet. Ubehagelig å snakke om hvordan man driver ut uønsket oppførsel i mathverdagen. Svarene på spørsmålene: Hva sier du og gjør du når? ble hele tiden: Avvæpnet (for eksempel latter) Unnskyldt og legitimert

Dobbeltsosialisering/-oppdragelse De fleste norske barn sosialiseres og oppdras samtidig i familie og offentlig regi (barnehage, skole og sfo). Hvordan foregår sosialiseringen og oppdragelsen på de to feltene? Julies daglige SFO-måltid og familiemåltid Spiller det familiære og det institusjonelle feltet sammen, eller blir det en motsetning?

De institusjonelle måltidene Mange av normene og reglene som passer i hjemmemåltidene passer dårlig når det gjelder det institusjonelle måltidet (og omvendt). Studien viser at kvinnene er mer fornøyd med institusjonsmåltidenes form enn innhold. Vi kan jo ikke si til sønnen vår at han ikke får gå fra før 5 stykker er ferdige, men han må i hvert fall sitte litt (Ingrid, 38 år). Institusjonsmåltidene fungerer som effektive oppdragere, men innholdet blir beskrevet som skralt (for mye bruk av halvfabrikata). Institusjonsmåltidene ofte et problem for foreldre og barn med særskilte behov (for eksempel matvareallergier/intoleranser).

Barns deltakelse på kjøkkenet Det er lite vanlig at de yngste barna har faste oppgaver knyttet til middagsmåltidet. Deltakelse baserer seg mest på frivillighet. Kjøkkenet blir betraktet som et farlig sted. Arbeidsoppgaver som knytter seg til middagsmåltidet synes imidlertid å være en del av tenåringers ukelønnsordning. Han liker å røre i gryta, men jeg er litt engstelig, men når vi lager sånn med miksmasteren får han lov til å putte ting oppi, men den komfyren har jeg vel egentlig litt angst for. (Kathrine 32 år)

Jente- og guttesosialisering Jente 15 md Kjønnssosialiseringsstudier viser at jenter sluses inn i en annen psykologisk og sosial beredskap enn det som er tilfelle for guttene. Stor forskjell mellom jenter og gutter i tiden de bruker på matlaging. I aldersgruppen 9-15 år er det 33% av jentene og 18% av guttene som er med på matlaging på en gjennomsnittsdag (SSB 2000). Jente 5 år SIFO-studier (1998) viser at det er forskjeller i hvilke arbeidsoppgaver jenter og gutter har i hjemmet. Jenter har gjerne inne-oppgaver, mens guttene har uteoppgaver.

Tenåringens middag Motiv: Uavhengighet og selvstendighet. Orientering: Opposisjon mot mammas mathegemoni Form: Det illegale Puberteten er den enkeltes møte med angstens og frihetens muligheter. Kierkegaard S. 1844 The Concept of anxiety. Innhold: Skolebrød, vafler, hamburger, pizza, kebab, vegetarmat

Hybelmiddagen Motiv: Få seg noe i magen, bli mett Orientering: Praktisk Form: Forenklet og ensformig Innhold: Pasta, risretter, ostesmørbrød, salater, pizza, tunfiskboks, pølser

Det nyetablerte parets middag Motiv: Tilpasning. Orientering: Etablere et middagsfellesskap Form: Androgynt Innhold: Noe man kan enes om, nytt og spennende

Familiemiddagen Intervju med tv-personligheten Nadia Hasnaoui i Hjemmet nr. 47-2004

Den rutete kokeboken Jeg vil ikke ha ny! Den rutete kokeboke - Min evige livredder på kjøkkenet. Mange har bedt om lov til å forære meg en ny, men det kommer bare ikke på tale. Det er denne, og bare denne jeg vil ha! Wokpannen Ta deg tid! I dag tar vi kyllingwok, dere. Den setningen kommer ungene mine til å huske meg for. ( ). En av mine kjepphester i hverdagen er at familien skal samles til middag. Selv om vi har det travelt, må vi ta oss tid til å lage middag.

Grandiosa en identitetsmarkør Det fremste symbolet på alt som er galt i moderne norsk matkultur Det typiske svaret på hva er en dårlig middag? Pizza Grandiosa er matens Se og hør spises med skam (i en familiekontekst) Brukes for plassere seg i matlandskapet eks. Kari og Rolf

All mat på kjøkkenet til Kari lages fra bunnen av.. Firebarnsmoren fra Oslo vest klart det er lettere å leve sunt når man har tid. Hadde jeg kommet stresset hjem fra jobb hadde jeg nok rasket med meg en Grandiosa i blant (KK, juli 2005)

Helseopprøreren Hos oss går det mest i Grandiosa ( ). Jeg synes alt snakket om mat og helse er blitt hysterisk. Når de snakker om det på TV zapper jeg! Intervju med Rolf i KK, juli 2005

Konklusjon Matsosiologiske analyser viser at mat- og måltidsvaner er komplekse fenomener. Matsosiologiske analyser bør føre til et mer nyansert og tolerant bilde på hvorfor folk spiser som de gjør. Matsosiologiske analyser bør bidra med brikker som kan danne grunnlag for beslutninger som er til folkets beste.