Lokal energiutredning for Løten kommune 2012

Lokal energiutredning for Løten kommune 2012 Ansvarlig for utredningen: Eidsiva Energi AS Sist oppdatert: 14.05.2012

Definisjoner og begrepsforklaringer Effekt måles i (k)w og angir øyeblikksverdi for kraftuttaket til en installasjon. Energi måles i (k)wh og angir energibruken til en installasjon over et visst tidsrom. Krever en installasjon et jevnt kraftuttak på 10 kw, er energibruken i løpet av et år 10 kw x 8.760 timer = 87.600 kwh. Biobrensel er brensler som har biomasse som utgangspunkt. Biobrensel kan omformes til varme og/eller elektrisitet. Fjernvarme er en distribusjonsform for energi basert på vannbåren oppvarming. En sentralisert varmesentral produserer varmt vann som distribueres til eksterne bygg som er tilknyttet varmesentralen gjennom et felles rørnett (fjernvarmenett). Stasjonær energibruk er energibruk som går til rent stasjonære formål. Energibruk til mobile formål (transport) inngår ikke i dette. 2

Innholdsfortegnelse: 1 Formål lokal energiutredning og beskrivelse av utredningsprosessen... 5 1.1 Eidsiva Energi og områdekonsesjon etter energilova... 5 1.2 Lokal energiutredning og formålet med denne... 5 1.3 Forankring i Eidsiva... 5 1.4 Prosess for gjennomføring av lokal energiutredning... 6 1.5 Energiråd Innlandet... 6 2 Aktører og roller... 7 2.1 Aktuelle aktører i utredningen... 7 2.1.1 Eidsiva Energi AS... 7 2.1.2 Løten kommune... 9 2.1.3 Løiten Almenning... 10 3 Beskrivelse av dagens energisystem... 12 3.1 De mest vanlige energiløsningene... 12 3.2 Ulike tiltak for å effektivisere og redusere energibruk, generell beskrivelse... 13 3.2.1 Endring av holdninger... 13 3.2.2 Bruk av tekniske styringer/ løsninger... 14 3.2.3 Bruk av alternativ energi... 14 3.3 Beskrivelse av eksisterende energisystemer i Løten kommune, med tilhørende statistikker... 14 3.3.1 Energibruk... 14 3.3.2 Energioverføring... 18 3.3.2.1 Elektrisitet... 18 3.3.2.2 Andre energikilder... 19 3.3.3 Energiproduksjon... 19 3.3.3.1 Elektrisitet... 19 3.3.3.2 Andre energikilder... 19 4 Forventet utvikling av energibruk i kommunen... 21 4.1 Befolkningsutviklingen i Løten kommune... 21 4.2 Prognosert energiutvikling... 22 4.2.1 Energibruk... 22 4.2.1.1 Prognose elforbruk... 24 4.2.2 Energioverføring... 25 4.2.2.1 Elektrisitet... 25 4.2.2.2 Andre energikilder... 25 4.2.3 Energiproduksjon... 25 4.2.3.1 Elektrisitet... 25 4.2.3.2 Andre energikilder... 25 5 Fremtidig energibehov, utfordringer og tiltak... 27 5.1 Internasjonal og nasjonale energirammer... 27 5.1.1 De internasjonale energirammene... 27 3

5.1.2 De nasjonale energirammene... 28 5.2 Potensial for småkraftverk... 29 5.3 Oversikt over planlagte områder i Løten kommune... 29 5.4 Arbeid gjort i Løten kommune (fra Energi- og klimaplan)... 31 5.5 Fremtidige utfordringer og tiltak... 32 6 Referanseliste... 34 7 Vedlegg... 35 7.1.1 Beskrivelse av de mest vanlige energiløsningene... 35 4

1 Formål lokal energiutredning og beskrivelse av utredningsprosessen 1.1 Eidsiva Energi og områdekonsesjon etter energilova Energiloven, lov om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi m.m., trådte i kraft 1. januar 1991, og la grunnlaget for en markedsbasert produksjon og omsetning av kraft. Loven gir rammene for organisering av kraftforsyningen i Norge. I følge energilovens 5 B 1 plikter konsesjonærer å delta i energiplanlegging. Konsesjonær er selskaper som har områdekonsesjon utpekt av departementet. Tradisjonelt sett er dette nettselskap. Områdekonsesjon er en generell tillatelse til å bygge og drive anlegg for fordeling av elektrisk energi innenfor et avgrenset geografisk område, og er et naturlig monopol som er kontrollert av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Områdekonsesjonæren har plikt til å levere elektrisk energi innenfor det geografiske området som konsesjonen gjelder for. Ordningen gjelder for fordelingsanlegg med spenning mellom 1 og 22 kv. Eidsiva har områdekonsesjon for 5 kommuner i Oppland fylke og 14 kommuner i Hedmark fylke, deriblant Løten kommune. Departementene har myndighet gjennom energilovens 7-6 å gi forskrifter til gjennomføring og utfylling av loven og dens virkeområde. Olje og energidepartementet har gjennom NVE laget forskrift om energiutredninger, og denne nye forskriften trådte i kraft 1.1.2003. Forskriftene ble revidert med virkning fra 1. juli 2008. 1.2 Lokal energiutredning og formålet med denne Forskriften omhandler to deler. En regional og en lokal del. Den regionale delen kalles kraftsystemutredning og den lokale kalles lokal energiutredning. Kraftsystemutredningen er en langsiktig, samfunnsøkonomisk plan som skal bidra til en rasjonell utvikling av regional- og sentralnettet. Regional- og sentralnettet omfatter overføringsanlegg over 22 kv (66-420 kv). Formålet med lokal energiutredning er å legge til rette for bruk av miljøvennlige energiløsninger som gir samfunnsøkonomisk resultater på kort og lang sikt. Det kan for eksempel bygges ut distribusjonsnett for både elektrisk kraft, vannbåren varme og andre energialternativer dersom det viser seg at dette gir langsiktige, kostnadseffektive og miljøvennlige løsninger. Nøkkelen er å optimalisere samhandlingen mellom de ulike energiaktører som er involvert, slik at det blir tatt riktige beslutningene til riktig tid. Utredningen omhandler energibruk kun til stasjonære formål i kommunen. 1.3 Forankring i Eidsiva De lokale energiutredninger for de kommuner som inngår i Eidsivas områdekonsesjon utarbeides av Eidsiva Nett AS. Hovedansvarlig for prosjektet er Ingeniør Nettutvikling Kjell Storlykken. Utredningen for den enkelte kommune utføres av den i Eidsiva Nett, seksjon Nettutvikling, som har ansvaret for langsiktig planlegging av elnettet i kommunen. Prosjektet rapporteres til Seksjonssjef Nettutvikling, Ole Inge Rismoen, som ivaretar eierforholdet til prosessen. 5

1.4 Prosess for gjennomføring av lokal energiutredning Eidsiva skal utarbeide, oppdatere og offentliggjøre lokal energiutredning for Løten kommune. Etter endringene i forskriftene i 2008, skal en oppdatert utredning foreligge minst annet hvert år. Dvs. at en oppdatert utgave skal være ferdig senest to år etter at forrige utredning var ferdigstilt. Det er dermed ingen konkret datofrist for når utredningen skal være ferdig. Første utgave ble utarbeidet og presentert i 2004. Eidsiva har valgt at neste versjon av samtlige utredninger, inkludert for Løten, skal ferdigstilles i løpet av vinteren 2012. Utredningen skal sendes til Eidsiva Nett AS, som er ansvarlig for kraftsystemutredningen i fylkene Oppland og Hedmark. Eidsiva skal også invitere til et energiutredningsmøte. Dette skal gjøres minst en gang annet hvert år, og vi har valgt å avholde møtet like etter at den oppdaterte energiutredningen foreligger. Hensikten med møtet er å få i gang dialog om fremtidige energiløsninger i Løten kommune. Et referat fra møtet skal offentliggjøres. Som områdekonsesjonær i Løten kommune, har Eidsiva ansvaret for at lokal energiutredning blir utført for kommunen. Vi har valgt å gjennomføre lokal energiutredning med egne ressurser. For Løten kommune er det Ingeniør Nettutvikling Kjell Storlykken som utarbeider lokal energiutredning for kommunen. Den lokale energiutredningen for Løten kommune er lagt ut på hjemmesidene til Løten kommune (www.loten.kommune.no) og Eidsiva Energi (www.eidsivanett.no). Utredningssamarbeidet er en kontinuerlig prosess som startet opp i 2004, har blitt- og blir videreført nå i 2012. Dersom andre interesserte og aktuelle aktører har innspill til utredningen, kan følgende kontaktes: Kjell Storlykken Eidsiva Nett AS Tlf. 062 62 email: kjell.storlykken@eidsivaenergi.no Sigurd Dæhli Løten Kommune Tlf. 62 56 40 00 email: sigurd.daehli@loten.kommune.no Et viktig ledd i arbeidet med lokal energiutredning er å fremskaffe et faktagrunnlag om energibruk og energisystemer i Løten kommune. Dette materialet skal danne grunnlag for videre vurderinger, og slik sett være utgangspunkt for utarbeidelse av et bedre beslutningsgrunnlag for Eidsiva, Løten kommune og andre lokale energiaktører. 1.5 Energiråd Innlandet Energiråd Innlandet (EI) ble etablert 1. september 2009, og er et regionalt kompetansesenter innen energieffektivisering. Selskapet er et samarbeid mellom Hedmark og Oppland fylkeskommuner og Eidsiva Energi AS, og er det første regionale energikontoret i Norge med finansiell støtte fra EUs Intelligent Energy Europe-program. EI skal bidra til å redusere klimagassutslipp gjennom å øke bevisstheten og kunnskapen om riktig energibruk. Selskapet tilbyr informasjon og råd om energieffektivisering og miljøvennlig omlegging av energibruk til offentlige og private virksomheter samt husholdninger. EI har som mål å stimulere til næringsvirksomhet innen energieffektivisering og fornybar energi. Det er ikke etablert nærmere kontakt mellom EI og Eidsiva vedr. utarbeidelse av den lokale energiutredningen. En slik kontakt vil vurderes ved utarbeidelse av senere utredninger og i forbindelse med energiutredningsmøtene i kommunen. 6

2 Aktører og roller 2.1 Aktuelle aktører i utredningen 2.1.1 Eidsiva Energi AS Eidsiva er ansvarlig for gjennomføring av den lokale energiutredning i Løten kommune. Eidsiva er et regionalt energikonsern og den største aktøren innen produksjon, overføring og salg av kraft i Hedmark og Oppland. Konsernet er innlandets største industriselskap med en årlig omsetning på ca. 4,5 milliarder kroner. Videre har konsernet 153.000 kunder, 1000 ansatte, en vannkraftproduksjon på 3,4 TWh i 20 heleide og 24 deleide kraftverk. Nettet omfatter 21.000 kilometer med linjer og kabler. Konsernsjef er Ola Mørkved Rinnan. Eierskap De største eierne er Hedmark Fylkeskraft AS (22,078 %), Hamar Energi Holding AS (22,078 %), Lillehammer og Gausdal Energiverk Holding AS (16,766), Ringsaker kommune (14,828 %) og Oppland fylkeskommune (9,389 %). Opplandkommunene Gjøvik og Østre Toten eier henholdsvis 3,313 % og 1,797 %, mens Løten Energi Holding AS eier 1,951 %. De øvrige aksjene (7,8 %) eies av 11 kommuner i Hedmark fylke og 8 kommuner i Oppland fylke. Nøkkeltallene for Eidsiva og den prosentvise eierskapsfordeling er også vist i figuren nedenfor. Figur 2.1 Nøkkeltall og fordeling av eierskapet i Eidsiva Energi. Lokalisering Eidsiva er bygd opp som en desentralisert virksomhet i sitt nettområde i Hedmark og Oppland. Eidsivas administrasjon ligger i Hamar, der også datterselskapene Eidsiva Nett, Eidsiva Anlegg og Eidsiva Marked har sine hovedkontorer. Eidsiva Vannkraft ledes fra Lillehammer og Eidsiva Bioenergi og Eidsiva Vekst fra Gjøvik. Konsernets kundesenter er lokalisert i Kongsvinger. 7

Eidsiva Nett AS Eidsiva Nett består av fire seksjoner: Forvaltning, Nettutvikling, Drift og AMS. Selskapet ivaretar nettvirksomheten (monopolvirksomheten) i konsernet Eidsiva. Virksomheten omfatter forvaltning, driftskontroll, nettdokumentasjon, planlegging og bestilling, nettmarked og teknisk kundeservice. Morten Aalborg er direktør for Eidsiva Nett. Eidsiva er Norges nest største nettselskap i nettutstrekning, og tredje størst etter inntektsramme og har ca. 21.000 kilometer med linjer og kabler i Hedmark og Oppland. 5000 kilometer med linjer går gjennom skogsområder. Antall nettkunder er 139.000. Eidsiva eier regional- og distribusjonsnett i kommunene Gjøvik, Vestre Toten, Østre Toten, Gausdal, Lillehammer, Ringsaker, Hamar, Løten, Engerdal, Trysil, Stor-Elvdal, Åmot, Våler, Åsnes, Grue, Nord-Odal, Sør-Odal, Kongsvinger og Eidskog. I tillegg eier og driver Eidsiva regionalnett utenfor nevnte kommuner. Figur 2.2 Arbeid i linjenettet Siden nettleverandørene har monopol, er virksomheten regulert av myndighetene. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) avgjør inntektsrammen til selskapet og derav samlet inntekt for nettleien. NVE stiller også krav om effektivisering av driften. Den årlige omsetningen er på 1,2 milliarder kroner. Divisjon Nettforvaltning har 72 ansatte. Eidsiva Bioenergi AS I oktober 2007 ble Eidsiva Bioenergi AS (EB) etablert som eget virksomhetsområde i Eidsiva Energi. Selskapet har i dag ca. 45 ansatte. Nesten 40 % av all skog som avvirkes i Norge kommer fra Oppland/Hedmark, og ved etablering av EB, eierskap i Moelven Industrier ASA og samarbeid med skogeierandelslagene, står Eidsiva for Norges største bioenergisatsning. EB har som langsiktig ambisjon å oppnå 1 TWh bioenergiproduksjon. I 2011 produserer EB ca 150 GWh fjernvarme. En økning på 1 TWh bioenergi vil medføre en økning fra 19 % til 30 % av hele det stasjonære forbruket i Innlandet. EB selger i dag varme i 8 byer og tettsteder, i Hamar, Brumunddal, Moelv, Trysil, Kongsvinger, Lillehammer, Gjøvik og Lena. Utvidelser av fjernvarmenettene pågår på flere av stedene, og det planlegges flere utvidelser. Utenfor Hamar ble Trehørningen Energisentral satt i drift i løpet av 2011. Dette er Eidsivas største utbyggingsprosjekt innen bioenergi. Anlegget behandler over 70 000 tonn restavfall per år og produsere fjernvarme til Hamar by, elektrisitet og damp. Varmeleveransene i Gjøvik og Moelv skjer ved hjelp av såkalte tidligfyringsløsninger, i påvente av permanent varmesentral. Lokale energikilder som restavfall, hageavfall, rivningsvirke, flis fra greiner og topper, vrakkorn, kornavrens og halm benyttes i fjernvarmeanleggene til Eidsiva Bioenergi. Av anlegg i Oppland/Hedmark som ikke hører til EB, kan man nevne Våler (intern bruk), Brumunddal (intern bruk), Løten (intern bruk), Stor-Elvdal (intern bruk), Grue, Nord- Odal, Sør-Odal og Eidskog. 8

Analyse for årene 2020-2025 viser underskudd på kraft i vårt eget område på ca 2 TWh. Dette kan dekkes inn med 1 TWh ny vannkraft og 1 TWh bioenergi. Fjernvarme/ bioenergi reduserer eller utsetter dermed også behovet for kostbar nettutbygging. Etter hvert vil fjernvarme/damp og kraft levert fra bioenergibaserte anlegg også føre til at reinvesteringer i el-nettet kan utsettes. På kort sikt vil slike bioanlegg kunne redusere levering/inntekter i allerede eksisterende elanlegg, da anlegg primært utbygd for el blir erstattet med bioenergi. Dersom nye anlegg, der det ikke er el-forsyningskapasitet, allerede fra starten av oppvarmes med biovarme, betyr den alternative energien reduserte nettinvesteringer. Biovarme er kommet for å bli, og er en faktor det må tas hensyn til i investeringsplanene. Øvrige aktører: Forskrift om lokal energiutredning omfatter kun områdekonsesjonær, og regulerer derfor ikke kommunen eller andre aktører. Det har derfor vært Eidsivas ansvar å dra inn disse i en tidlig fase av utarbeidelsen. 2.1.2 Løten kommune Løten kommune leverer kommunale tjenester til bygdas innbyggere og næringsliv. Løten kommune ligger i Hedmark fylke og grenser til kommunene Hamar, Åmot, Elverum, Våler og Stange. Navnet Løten henviser til en laut, som betyr søkk/senkning/liten dal. Løten kommune har pr. 01.01.2012 7477 innbyggere og omfatter 369 km². Av dette arealet er ca 280 km² skogdekt og ca 40 km² jordbruksareal. Det meste av jordbruksarealet blir benyttet til gras- og kornproduksjon. Løten er en allsidig husdyrkommune, og svine og fjørfeholdet er stort. Løten har et mangfoldig næringsliv bestående av blant annet landbruk, servicenæring, handel, opplevelsesbedrifter og trevareindustri. Nyhuset Bruk AS på Ådalsbruk i Løten Utad er Løten kanskje best kjent for Løiten Brænderi, med en spennende historie innen akevitt- og syltetøyproduksjon. Denne historien er godt ivaretatt og dramatisert i forestillingen En akevisitt. Allerede i 1856 produserte Løiten Brænderi et utvalg likører, karveakevitter og andre ferdigvarer. Akevitten skulle bli det mest kjente produktet. Produksjonen ble lagt ned i 1989. Løiten Brænderi lever imidlertid videre som aktivitetssenter, som museum og senter for håndverksproduksjon og opplevelser. Iglo på Budor Løten har et aktivt forhold til utvikling av næringslivet, og er opptatt av å legge til rette for knoppskyting og nye etableringer i kommunen. Satsing og utvikling av reiselivet er prioriterte oppgaver. Budor/Svaenlia, Myklegard/Ånestad og Løiten Brænderi er spydspisser i reiselivssatsing. 9

Ånestad næringspark er et større område for utvikling av industri, salg og servicevirksomheter. Området ligger i tilknytning til Myklegard Veiservice AS, med kafeteria, restaurant og overnatting. Det ligger spennende utfordringer i en videre utvikling av dette området. Myklegard Taigaen på Ånestad Løten sentrum er administrasjons- og handelssenter, og har kommunens største boligkonsentrasjon. Det er i kommunen fire oppvekstsentre Østvang, Lund, Ådalsbruk og Jønsrud. Løten ungdomsskole ligger i Løten sentrum. 2.1.3 Løiten Almenning Et viktig trekk i Løtens historie er hjemkjøpet av allmenningen i 1836. Det var Løiten Sogneselskap som stod bak. Skogbruket ble organisert som et sameie. 10

Løiten Almenning eies av gårdene i bygda (603 bruks og eiendomsberettigede). Grunnlaget for allmenningens virksomhet er forvaltning av de naturgitte ressursene. Utleie av tomter til fritidshytter og reiselivsnæring har etter hvert blitt en betydelig del av Løiten Almenning sin virksomhet. Løiten Almenning har i de siste årene satset stort i utviklingen av Budor. Totalt er opp mot 900 hyttetomter bebygd innen Løiten Almenning. Ved Budor Gjestegård er det bygd Caravanplass med plass til 140 vogner. Videre er det gjort store påkostninger på Gjestegården med påbygg og opprusting. Gjennom Boligbyggelagenes Fritidsboliger er det bygd 19 leiligheter i tilknytning til Gjestegården. Det planlegges videre utbygging av ca 150 hyttetomter i Budorområdet. Almenningen har derfor stor økonomisk og samfunnsmessig betydning for befolkningen i sine omgivelser. Løiten Almenning og Statskog Glomma AS eier til sammen ca 84 % av skogen i Løten kommune. De resterende 16 % eies i hovedsak av bønder og småbrukere. Eierforholdene gjør at allmennheten har svært gode muligheter til forskjellige aktiviteter i skogen og utmarka i Løten. I Løiten Almenning ble det i fjor avvirket 32.000 m³ tømmer. 11

3 Beskrivelse av dagens energisystem Samfunnet er i dag, og vil også i fremtiden være fullstendig avhengig av energi for å fungere. Energi er en knapphetsfaktor, og bør forvaltes på en samfunnsmessig riktig måte. Det er derfor viktig å utnytte de muligheter som finnes for å drive optimal energiutnyttelse. I dette kapittelet nevnes de mest vanlige og aktuelle energiløsningene som eksisterer i dag. Beskrivelse av disse løsningene er lagt ved i vedlegg 1. Å ha oversikt over alternative energiløsninger er en forutsetning når en skal klargjøre hvilke muligheter som bør vurderes når det utarbeides en rasjonell plan for utnyttelse av energi. Disse mulighetene er selve basisen for arbeidet med lokal energiutredning. Videre beskrives ulike muligheter for å effektivisere og redusere energibruken. Til sist beskrives dagens energisystem i kommunen med hensyn på forbruk, overføring og produksjon. 3.1 De mest vanlige energiløsningene Energi produseres og brukes. Det ideelle er at dette gjøres på samme sted, men i mange tilfeller er det stor avstand mellom produksjon og utnyttelse, og energien må derfor overføres gjennom en energiinfrastruktur. Dette medfører at investeringene i mange tilfeller blir for høye, og energiløsningen er uaktuell å innføre. Når det gjelder elektrisitet er det utbygget en infrastruktur som kan utnyttes ved videre utbygginger, mens ved andre løsninger som fjernvarme er det i store deler av landet ikke bygget ut et slikt nett. De mest vanlige energiløsninger listes opp nedenfor. Som nevnt er disse detaljert beskrevet i vedlegg 1. I tillegg til selve beskrivelsen, nevnes fordeler og ulemper ved de ulike løsninger. - Elektrisk energi- vann Det aller meste av elektrisk energi i Norge er energi fra vann omdannet gjennom vannkraftverk. - Bioenergi Bioenergi produseres ved forbrenning av biomasse som for eksempel organisk avfall, ved, skogflis, bark, treavfall, husdyrgjødsel, halm, biogass fra kloakkrenseanlegg og deponigass fra avfallsdeponier. Energien omdannes typisk til produksjon av varme. - Varmepumper En varmepumpe utnytter lavtemperatur varmeenergi i sjøvann, elvevann, berggrunn, jordsmonn eller luft. Varmepumpen må tilføres elektrisitet, men kan gi ut 2-4 ganger så mye energi. - Petroleumsprodukter Energi produsert ved forbrenning av fyringsolje eller parafin. - Spillvarme Energi som blir sluppet ut ved produksjon i industribedrifter, som spillvarme til luft eller vann. Blir ikke utnyttet til andre formål. Kan brukes til bl.a. oppvarming av bygninger. - Solenergi 12

Fornybar energikilde. Utfordring å bygge kostnadseffektiv omforming av solenergi til elektrisitet i stor skala. - Naturgass Ikke fornybar energikilde som hentes opp fra grunnen. Gassen kan fordeles til forbruker, eller være kilde til elektrisitetsproduksjon eller kombinasjoner av varme og eletrisitet. - Vindkraft Energikilde som fortrinnsvis produserer elektrisitet. - Kull Benyttes mye som energikilde for kraftproduksjon, dog kun betydelig på Svalbard i Norge. - Kjernekraft Brukes fortrinnsvis til elektrisitetsproduksjon og er basert på kjernefysiske prosesser. 3.2 Ulike tiltak for å effektivisere og redusere energibruk, generell beskrivelse Når energien er overført til en forbruker er det viktig for samfunnet at den forbrukes på en effektiv måte, samtidig som den skåner miljøet. Sluttbrukertiltak er summen av de tiltak som anvendes mot forbruker for å: o o o Redusere energiforbruket. Benytte alternativ energi til oppvarming. Tar vare på miljøet. 3.2.1 Endring av holdninger Historisk sett har energi i Norge vært synonymt med elektrisitet. I forhold til andre land har denne energien vært billig, og ikke betraktet av bruker som en knapphetsfaktor. Ved å forbedre holdningen til bruk av elektrisitet kan dette totalt representere en solid reduksjon av energiforbruk. Dette gjelder også ved oppføring av nye bygninger Dette er tiltak som for eksempel: o o o o o o o Reduksjon av innetemperatur i bygninger. Bygge nye bygninger etter energieffektive løsninger. Bygge om bygninger etter energieffektive løsninger. Reduksjon av temperatur på varmtvann. Bruk av lavenergipærer. Slå av belysning i rom som ikke er i bruk. Etc. Forskning viser at sparetiltak på tvers av det som er praktisk eller koselig har liten suksess hos den norske befolkning. Med andre ord er det en utfordring å markedsføre energieffektive løsninger. 13

3.2.2 Bruk av tekniske styringer/ løsninger Det er ulike løsninger på markedet i dag av ulike kompleksitetsgrad. De mest avanserte består av intelligente styringer som regulerer energiforbruket og andre tekniske løsninger i bygninger. Det være seg temperatur, belysning og alarmer. Systemene skal resultere i tilsvarende eller bedre komfort, men ved mindre bruk av strøm. Fordeler: Ulemper: o o Reduserer elektrisitetsforbruket. Generelt dyre løsninger, og da spesielt ved etablering i eksisterende bygning med allerede etablerte løsninger. 3.2.3 Bruk av alternativ energi Ved å bruke de alternative energikildene nevnt i kapittel 3.1, kan en redusere bruken av elektrisitet. Dette gjelder spesielt bruk av andre energikilder til oppvarmingsformål. Disse kan også representere supplement til elektrisitet, slik at en etablerer energifleksible løsninger, noe som er populært ellers i Europa. Enkeltpersoner eller byggherrer trenger faglige råd for å velge de beste løsningene, og det viser seg ofte at hvis en skal velge annerledes må det være ikke bare kostnadsbesparende, men det må også føles enkelt og praktisk. 3.3 Beskrivelse av eksisterende energisystemer i Løten kommune, med tilhørende statistikker I dette kapittelet vises status for bruk, overføring og produksjon av ulike energiløsninger i Løten kommune. 3.3.1 Energibruk Løten kommune er en innlandskommune med mange eneboliger. Dette gjenspeiles i forbruksstatistikken. Elektrisitet er den største energikilden, men ved til oppvarming er utbredt. I 2009 startet Oplandske Bioenergi opp produksjon av fjernvarme i Løten sentrum, og brukere er offentlige institusjoner i sentrumsområdet sammen med private bygg i/ved Kildevegen, Stasjonsvegen, Meierivegen og Næstad byggefelt. Total energibruk (temperaturkorrigert) i Løten kommune er vist i tabellen nedenfor: Sum forbruk (GWh) 2005 2006 2007 2008 2009 Elektrisitet 85,1 84,9 86,1 88,9 85,9 Kull, kullkoks, petrolkoks 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Ved, treavfall, avlut. 45,3 42,1 43,8 37,6 22,5 Gass 0,9 0,9 1,5 1,3 1,1 Bensin, parafin 3,5 3,2 2,6 2,1 1,9 Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 6,1 6,6 6,2 4,0 3,9 Tungolje, spillolje 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Avfall 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Totalt 140,9 137,7 140,1 133,9 115,3 Tabell 3.1 Energibruk i Løten kommune, temperaturkorrigert 14

Alle verdier i tabellen for årene 2005-2009 er hentet fra Statistisk Sentralbyrå. Statistikk fra før 2005 foreligger ikke pga. stor usikkerhet i de data som var tilgjengelig før den tid. Vi kan ikke se at SSB har med produksjon fra fjernvarmeanlegget i Løten sentrum. Produksjonen i anlegget er presentert i egen tabell i dette kapittelet. Tabellen viser noe variasjon i energibruken fra 2005 frem til 2008 og 2009. Spesielt i 2009 er imidlertid nedgangen markant. Som vi vil se i tabell senere i kapittelet, er det energikilden «Ved, trefall, avlut» i forbruksgruppen «Industri, bergverk» som går fra ca. 20 GWh til 1,6 GWh i 2009. Vi er ikke kjent med hvilke forhold det er som utløser denne utviklingen, men det er nærliggende å tro at det er en større bedrift som har endring i sitt forbruksmønster. Alternativt kan selve statistikken fra SSB være ukorrekt. De andre energikildene varierer lite, men vi kan registrere at både «Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat» og «Bensin, parafin» har en litt fallende tendens. Når det gjelder forbruk av elektrisitet, har Eidsiva i tillegg selv innhentet data fra egne statistikker. Disse stemmer i store trekk med elforbruket i SSB statistikken. I tabell 3.2 er satt opp data fra Eidsivas statistikk over elforbruk for hele perioden 2002-2010. Først det faktiske forbruket, og deretter det temperaturkorrigerte forbruket. I og med at vi i denne tabellen har med flere år enn det SSB har i sine tabeller, varierer beregningen av graddagstallet noe, og dermed også det temperaturkorrigerte forbruket. I tabellen kan vi også se at elforbruket hadde en nedgang fra 2002 til 2003, for deretter å stige til litt over 2002-nivået med en liten topp i 2008. Elektrisitet 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Faktisk forbruk [GWh] 82,2 75,2 78,7 81,2 81,1 82,9 84,7 86,2 94,5 Temp.korr. forbruk [GWh] 83,4 73,8 78,6 84,3 84,1 85,2 88,9 85,9 85,1 Graddagstall 4544 4572 4439 4106 4126 4197 4107 4539 5324 Tabell 3.2 Elektrisitetsforbruk for Løten kommune i perioden 2002-2010 15

Fordelingen fra tabellen kan vi også se i følgende figur. 100,0 95,0 90,0 85,0 80,0 75,0 70,0 5 500 5 300 5 100 4 900 4 700 4 500 4 300 4 100 3 900 3 700 Faktisk forbruk [GWh] Temp.korr. forbruk [GWh] Graddagstall 65,0 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 3 500 Figur 3.1 Utvikling av elektrisitetsforbruket i Løten I tabell 3.2 er vist produksjonen i den nye fjernvarmesentralen i Løten sentrum. Fjernvarme, Løten sentrum 2009 2010 2011 Faktisk produksjon [GWh] 1,536 6,010 4,934 Tabell 3.3 Produksjon fjernvarmesentralen i Løten sentrum Med utgangspunkt i det totale forbruket vist i tabell 3.1, har vi fordelt dette på ulike sluttbrukergrupper. Den klart største forbrukergruppen i Løten er Husholdninger. Nedenfor vises forbruket for samtlige definerte forbruksgrupper. Husholdninger (GWh) 2005 2006 2007 2008 2009 Elektrisitet 50,6 49,9 50,1 50,6 50,8 Kull, kullkoks, petrolkoks 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Ved, treavfall, avlut. 22,3 24,0 21,8 20,2 20,3 Gass 0,4 0,4 0,3 0,3 0,3 Bensin, parafin 3,3 3,0 2,5 2,0 1,8 Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 1,7 1,8 1,4 1,3 1,5 Tungolje, spillolje 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Avfall 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Fjernvarme 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Totalt 78,3 79,1 76,1 74,4 74,7 Tabell 3.4 Energibruk, Husholdninger i Løten kommune 16

Tjenesteyting (GWh) 2005 2006 2007 2008 2009 Elektrisitet 20,9 20,8 22,1 24,1 21,5 Kull, kullkoks, petrolkoks 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Ved, treavfall, avlut. 0,6 0,8 1,0 0,5 0,6 Gass 0,3 0,2 0,9 0,3 0,5 Bensin, parafin 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 3,8 4,1 4,6 2,0 2,3 Tungolje, spillolje 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Avfall 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Fjernvarme 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Totalt 25,7 26,0 28,7 27,0 24,9 Tabell 3.5 Energibruk, Tjenesteyting i Løten kommune Primærnæringer (GWh) 2005 2006 2007 2008 2009 Elektrisitet 7,7 8,0 7,7 8,1 7,5 Kull, kullkoks, petrolkoks 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Ved, treavfall, avlut. 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Gass 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Bensin, parafin 0,2 0,2 0,1 0,1 0,1 Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 Tungolje, spillolje 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Avfall 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Fjernvarme 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Totalt 8,0 8,3 7,9 8,3 7,7 Tabell 3.6 Energibruk, Primærnæring i Løten kommune Industri, bergverk (GWh) 2005 2006 2007 2008 2009 Elektrisitet 5,9 6,2 6,1 6,1 6,1 Kull, kullkoks, petrolkoks 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Ved, treavfall, avlut. 22,3 17,2 20,9 16,9 1,6 Gass 0,2 0,3 0,2 0,7 0,3 Bensin, parafin 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 0,5 0,6 0,1 0,6 0,0 Tungolje, spillolje 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Avfall 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Fjernevarme 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Totalt 28,9 24,3 27,3 24,3 8,0 Tabell 3.7 Energibruk, Industri, bergverk i Løten kommune 17

Fordelingen mellom de ulike forbruksgrupper er ikke helt nøyaktig, da hvert enkelt kundeforhold kan dekke flere typer forbruk. Vi har også fått opplyst fra Statistisk sentralbyrå at det kan forekomme avvik i de dataene de har utarbeidet. Ut fra oppdeling som er foretatt på husholdning de helt siste årene, kan det imidlertid se ut til at boliger/hytter,fritidsboliger i Løten kommune fordeler seg prosentvis 95/5. Et viktig mål i det videre arbeid med den lokale energiutredningen, må være at det fokuseres på å fremskaffe riktig statistikkgrunnlaget og at statistikk og grunnlag revideres hvert år. 3.3.2 Energioverføring I dette kapitlet beskrives infrastrukturen for energioverføring. 3.3.2.1 Elektrisitet Energiforbruket i Løten kommune blir i dag i all vesentlighet dekket av elektrisitet. Det er ingen kraftverk i kommunen. Forsyningen skjer gjennom Hommerstad transformatorstasjon som forsynes av to 66 kv linjer. En linje fra Vang og en linje med to avgreininger som har forbindelse både til Vang, Børstad og Hjellum. Hommerstad transformatorstasjon Forsyningen ut fra stasjonen skjer delvis med 11 kv luftlinjer og delvis med 11 kv kabelnett. Det er også forbindelse mellom Løten og Hamar i 11 kv distribusjonsnettet. I desember 2009 ble det satt i drift en 11/22 kv overgangstransformator mellom Hommerstad transformatorstasjon og Budor. Dette er med på å heve spenningen til hytteområdet på Budor. Lavspenningsnettet er en kombinasjon av luft- og kabelnett, og forsyner med både 230 V, 400 V og 1 kv. 18

Prinsipiell skisse av elektrisitetsnettet 3.3.2.2 Andre energikilder I Løten sentrum er det etablert fjernvarmeforbindelse fra den nye fjernvarmesentralen til kundegruppene i området. Utover dette har Løten kommune i dag ingen infrastruktur for distribusjon av gass og varme. Eksempel på fjernvarmerør 3.3.3 Energiproduksjon I dette kapitlet beskrives energiproduksjonen i kommunen. 3.3.3.1 Elektrisitet I Løten kommune er det ingen kraftverk. 3.3.3.2 Andre energikilder Det nye fjernvarmeanlegget til Oplandske Bioenergi i Løten sentrum har installert en effekt på 1,5 MW (bioenergisentral til grunnlast) og 2,5 MW (oljekjel til reserve-, spissog lavlast). Anlegget har levert energi fra 10. oktober 2009. Råstoff er skogflis, og planlagt årlig produksjon er 6 GWh (85 % bioenergi). Moelven Løten AS produserer fra eget biobrenselanlegg. All produksjon går til intern bruk. Maks effekt for biokjelen er 2,5 MW. Moelven Løten AS er et avansert sagbruk spesialisert på furu. Det produseres årlig ca 37.000 m3 skurlast furu. Ca 12 15 % av råstoffet til Moelven Løten AS kommer fra Løten-skogen. Rokosjøen sag (Korslund-saga på folkemunne) ble etablert av Løiten Almenning tidlig på 1900-tallet. På 1980- og 1990-tallet ble sagbruket drevet av Hedalm, Hedalm Trelast og Forestia, inntil Moelven kjøpte sagbruket i 2000. 19

Det er ellers et stort forbruk av ved i husholdninger og hytter. Enkelte gårdsbruk fyrer med halm/flis. Hias IKS er et interkommunalt vann, avløp og renovasjonsselskap for Hamar-regionen som eier og driver fellesfunksjoner for eierkommunene Hamar, Løten, Ringsaker og Stange. Heggvin avfallsplass ligger på grensen mellom Hamar og Løten kommuner, og her har Hias anlagt 35 gassbrønner for uttak av metangass fra avfallsdeponiet. Anlegget er dimensjonert for en gassmengde på 300 m 3 /t, noe som tilsvarer ca. 1500 kw/t. Fra hver brønn blir gassen ledet i en separat ledning fram til en gasspumpestasjon. På taket av gasspumpestasjonen er det en fakkel som brenner metangassen (CH 4 ) ved 1000 C og omdanner denne til karbondioksid (CO 2 ). Klimavirkningen av metan (CH 4 ) er ca 21 ganger større enn karbondioksid (CO 2 ). Anlegget har en gassmotor for produksjon av elektrisitet, som kan produsere 330 kw/t. Denne ble installert i 2003. Det siste året har det ikke vært produsert strøm på grunn av driftsproblemer med gassmotoren. Tiltak for framtidig energiutnyttelse av gassen er under utredning. 20

4 Forventet utvikling av energibruk i kommunen 4.1 Befolkningsutviklingen i Løten kommune Fig. 4.1 viser bosettingsmønsteret i Løten kommune, og ikke uventet viser figuren at det aller meste av befolkningen i kommunen finner vi rundt Løten sentrum, Brenneriroa og Ådalsbruk. Figur 4.1 Bosettingsmønster i Løten kommune Figur 4.2 viser utviklingen i folketallet i Løten kommune for perioden 1995-2007, sammen med forventet, fremskrevet vekst for 2008-2025. Fremskrivningen er basert på middels vekst. Vi har ikke funnet noen oppdatert versjon hos SSB av denne fremstillingen. Pr. 01.01.11 var det 7 353 innbyggere i Løten kommune. 21

Figur 4.2 Folkemengde 1995-2007 og fremskrevet utvikling 2008-2025, basert på middels vekst (Statistisk Sentralbyrå). 4.2 Prognosert energiutvikling 4.2.1 Energibruk For prognosering av fremtidig energibruk i Løten, tas det utgangspunkt i 2010-data. I utgangspunktet er det mest riktig å prognosere utvikling for all energibruk i kommunen. Vi har imidlertid valgt å prognosere på elforbruk, og holde øvrig energibruk stabilt på 2007-nivå (54,1 GWh- før vi vet mer om nedgangen i 2008 og spesielt 2009). 2007-verdien brukes da videre for hele perioden 2010-2020. Det er gjerne hensiktsmessig å prognosere fremtidig energiforbruk ut fra en forventet økning pr. innbygger pr. år. Prognosert utvikling i folketallet ganget med forventet energiforbruk pr. innbygger, gir oss da forventet økning i totalt energiforbruk. Når vi snakker om energiforbruk pr. innbygger, kan dette imidlertid tolkes på flere måter. Tar man utgangspunkt i det totale energiforbruket for hele kommunen og deler på antall innbyggere, får man totalt forbruk pr. innbygger. Dette inkluderer i tillegg til forbruk til husholdningen også forbruk til industri og all annen næring. Dette kan være en misvisende statistikk, og vanskelig sammenligningsmessig mot andre kommuner. Det vil jo være av stor betydning hvor stort forbruket i kommunen er for andre sluttbrukergrupper enn husholdning (som er den eneste forbruksgruppen som kan relateres direkte til folketallet). Tar vi utgangspunkt i det totale energiforbruket for husholdninger i kommunen og deler på antall innbyggere, er det enklere å sammenligne forbruk pr. husholdning kommunene i mellom. Men denne statistikken er heller ikke her helt korrekt. Det tas ikke hensyn til hvor mange innbyggere det er pr. husholdning, og dessuten er forbruk til fritidsboliger med i oversikten for husholdninger. Og når mange av brukerne av fritidsboliger ikke er bosatt i kommunen, blir husholdningsforbruket sammenligningsmessig alt for høyt som vist for Trysil i tabellen nedenfor. Energiforbruket i tabellen er ikke temperaturkorrigert, men det har liten betydning sammenligningsmessig mellom kommunene i og med at vi kun ser på 2008. Pga. stor usikkerhet i statistikkene vi har innhentet fra SSB, velger vi å beholde dataene fra 2008. Oppdaterte verdier vil i stor grad gi den samme snittbetraktningen kommunene i mellom. 22