Rullering av Eldreplan. orientering 15. juni 2016

Like dokumenter
Temaplan for eldre, Eldreplan

Ressurssenter for demens i Trondheim kommune

Fremtidens primærhelsetjeneste del 2

Velferdsteknologi Hva kan det bidra med?

Kommunedelplan helse og omsorg «Mestring for alle» Levanger kommune

Nasjonalt program for Velferdsteknologi

Saksframlegg. Trondheim kommune. PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/ Forslag til innstilling:

«Hverdagsmestring ved hjelp av teknologi» Prosjektpresentasjon Mars 2017

Forebyggende og helsefremmende arbeid i Trondheim kommune - Muligheter i seniortilværelsen. Foto: Helén Eliassen

Temaplan for helse, sosial og omsorg. Bystyrekomite helse, sosial og omsorg 6.februar 2015

Velferdsteknologi. muligheter, etikk og jus. Une Tangen KS Forskning, innovasjon og digitalisering

Føringer på rehabiliteringsfeltet. Grete Dagsvik Kristiansand kommune

Demensplan 2020 Statlige føringer og retningslinjer. Jo Kåre Herfjord, ass. fylkeslege

Behov for heldøgns omsorgstilbud og andre tjenester i eldreomsorgen

Folkehelse, forebygging og rehabilitering. Grete Dagsvik

HELSE-, OMSORG- OG SOSIALPLAN

Livsglede i Trondheim kommune. Foto: Carl-Erik Eriksson

Velferdsteknologi i morgendagens helse- og omsorg. Une Tangen KS Forskning, innovasjon og digitalisering

Hverdagsrehabilitering

Vi vil ha Friskliv! Forankring og eierskap. V/ Ordfører Kjell Neergaard

Selvstendig, trygg og aktiv med velferdsteknologi i Larvik

Velferdsteknologi. med fokus på brukermedvirkning PER-CHRISTIAN WANDÅS HELSE- OG OMSORGSKONFERANSEN NOVEMBER 2015

HSO plan Rådet for funksjonshemmede

Helse- og omsorgsdepartementet. Demensplan Statssekretær Lisbeth Normann. Fylkesmannskonferansen, Lillehammer 26.januar

Stortingsmelding 29- Morgendagens Omsorg. En mulighetsmelding for omsorgsfeltet

KOMMUNESTYRET PRESENTASJON SEKSJON HJEMBASERTE TJENESTER

Bruker behov og velferdsteknologi - hvem har behov og hva avgjør valg av løsning

KONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Velferdsteknologi i Helse og omsorg

PROSJEKTPLAN "Modeller for Hverdagsrehabilitering" Steinkjer kommune

Nye utfordringer ved innføring av velferdsteknologi

Leve hele livet. En kvalitetsreform for eldre. Forslag til kommunenes kartlegging

Selvstendig, trygg og aktiv med velferdsteknologi i Larvik

AB Fagdag Hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering

Helge Garåsen, kommunaldirektør helse og velferd, Trondheim kommune. Noen av våre viktigste utfordringer fremover

ORIENTERING. HOKU 26.februar 2019

Oslo kommune Byrådsavdeling for eldre, helse og sosiale tjenester

Demensarbeidslag i hjemmetjenesten

Program for Velferdsteknologi og tjenesteutvikling m/ case GPS Morten Thorgersen, Helseetaten, Oslo kommune

Dato: Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2013/106 Anne Lorentse Onarheim 200

Temaplan habilitering og rehabilitering

Helse- og omsorgsdepartementet. Demensplan Kristin Løkke, underdirektør. Kristiansand 17. mars 2016

Prosjekt Fremtidsrettet rehabilitering

Program for Velferdsteknologi og tjenesteutvikling. Standard Norge Morten Thorgersen, Helseetaten, Oslo kommune

HVA ER VIKTIG FOR DEG?

Selvstendig, trygg og aktiv med velferdsteknologi i Larvik

Innovasjon og nytenking innen aktivitetstilbud for eldre og personer med demens Thon Airport Hotel Gardermoen 21. April 2017 Torhild Holthe

Velferdsteknologi - mål og startegier

Det nasjonale velferdsteknologiprogrammet - omfang og resultater til nå Juni B. Melting, forskningskoordinator

Fra New Public management til tillitsbasert styring og ledelse i Bydel Ullern

Bruk av GPS til personer med demens hvilke erfaringer har vi fra Trygge spor-prosjektet?

Strategi for velferdsteknologi i Færder kommune

Nasjonalt velferdsteknologiprogram. - erfaringer fra kommunene. Kristin Standal, prosjektleder

Kommunedelplan for helse og omsorg - handlingsdel. Rådmannens forslag FS FS KS

Helse og omsorgsplan Salangen kommune

Ledelse og samfunnsoppdraget

Hverdagsrehabilitering

Demensplan Sarpsborg 15. september 2016 Kristin Løkke. Helse- og omsorgsdepartementet

Leve hele livet Kartleggingsskjema

Innovasjon i kommunal sektor. Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering

SAMHANDLING MELLOM KOMMUNER OG SYKEHUS. Rune Hallingstad rådmann

TRYGG HVERDAG I EGET HJEM

Bo lenger hjemme Velferdsteknologi i Værnesregionen

Saksbehandler: Marit Roxrud Leinhardt Saksnr.: 15/

Helsefremmingsplanen i Kristiansand kommune. Plan for folkehelse, forebygging og rehabilitering

Ny stortingsmelding nr. 26: Fremtidens primærhelsetjeneste Nærhet og helhet

Helse- og omsorgstjenester i endring - velferdsteknologi i morgendagens omsorg. Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering

Opptrappingsplanen. rehabilitering. for habilitering og. Rehabiliteringskonferansen, Ålesund, okt Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver

Helse- og omsorgssjefens stab. Implementering av hverdagsmestring og helhetlige pasientforløp

Seniorrådgiver Ellen Udness Seksjon for kvalitetsutvikling. Fra Hva er i veien med deg til hva er viktig for deg Gode pasientforløp en felles retning

KREFTKOORDINATOR TRYGG OG EFFEKTIV KREFTOMSORG I KOMMUNENE LÆRING OG MESTRING SPESIALRÅDGIVER BENTE ØVERLI I KREFTFORENINGEN

TRYSIL KOMMUNE MØTEPROTOKOLL. Utvalg: Eldrerådet Møtested: Hagen, Sønsthagen Dato: Tidspunkt: 13:

TJENESTEINNOVASJON. Kathrine Melby Holmerud Prosjektleder i USHT

Demensplan Stavanger 25. februar 2016

Høyere livskvalitet. -færre bekymringer

SLUTTRAPPORT- Midt Norske Læringsnettverk Pasientvarslingsanlegg i Trondheim Kommune


Alle brukerne av hjemmetjenester. Møter i bofellesskapene omsorgsboligene. Innbyggerne vha. internett. Kommunestyret Alle ansatte

Vi ønsker å bli vokt over- Vi ønsker ikke å bli overvåket! «Velferdsteknologi er teknologi som forebygger, assisterer eller leverer velferdsytelser.

Temaplan habilitering og rehabilitering

FORSLAG MÅL OG STRATEGIER KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL

Bruk av medisindispenser i pleie- og omsorgstjenesten

Hverdagsrehabilitering. Bø 17. september 2014

Forsøksordning med statlig finansiering av omsorgstjenester

Omsorgsplan nytenkning om brukerrollen? Helga Katharina Haug, seniorrådgiver, Helsedirektoratet

Plattform for livslange tjenester

Saksframlegg. Saksb: Håkon Kolden Arkiv: / Dato:

Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling

Hverdagsrehabilitering

Erfaring med etablering av koordinerende enhet i Åfjord kommune

5.Virkemidler og kritiske suksessfaktorer for fremtiden. På et generelt plan:

Velferdsteknologiske løsninger knyttet til legemiddelhåndtering og pasientsikkerhet

Modellen vår. Jens Stoltenberg

VELFERDSTEKNOLOGI NÅR MULIGHETER BLIR VIRKELIGHET

Velferdsteknologi et bidrag til kvalitet i helse- og omsorgstjenestene. Kristin Standal, prosjektleder KS/Nasjonalt velferdsteknologiprogram

Rehabilitering og hverdagsrehabilitering i Hvaler kommune 2018 til 2020

Velferdsteknologi på brukernes premisser? - Erfaringer med velferdsteknologi. - Brukererfaringer med velferdsteknologi

Tidlig oppfølging etter demens

Fire oppdrag. Avstandsoppfølging. Trygghet og mestring i hjemmet. M-helseprosjekt. personer med kroniske sykdommer

SAMSPILL TJENESTEINNOVASJON OG BRUK AV VARSLING- OG LOKALISERINGSTEKNOLOGI I DEMENSOMSORGEN

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014.

Transkript:

Rullering av Eldreplan orientering 15. juni 2016

Forslag til nye satsingsområder Satsingsområde 1: Brukerperspektivet, samarbeid med pårørende Satsingsområde 2: Tidlig innsats Satsingsområde 3: Aktiv aldring Satsingsområde 4: Velferdsteknologi Satsingsområdet 5: Kompetanse Satsingsområdet 6: Demensvennlig samfunn

Fremtidens eldreomsorg De fleste av oss ønsker å bo hjemme så lenge som mulig og være sjef i eget liv, helst hele livet ut. For at Trondheim skal være en god by å bli gammel i, må vi derfor ha gode hjemmetjenester. Forebygging, tidlig innsats og hverdagsrehabilitering blir viktig for å fremme helse, mestringsevne og selvstendighet. Dette krever et godt samarbeid mellom hjemmetjenester og andre helsetjenester som blant annet fastlege, fysioterapeut og ergoterapeut. I fremtidens hjemmetjeneste skal brukere, pårørende og frivillige kunne gi og motta beskjeder på en enklere måte enn i dag. Gjennom ny teknologi vil vi kunne forenkle samarbeidet, gi beskjeder, avbestille timer, gi informasjon, føre tilsyn og justere oppfølging ved endring av behov.

Utfordringer frem mot 2026 En stor del av arbeidsstyrken går av med pensjon uten at tilveksten i yngre generasjoner øker tilsvarende. Det blir flere med behov for tjenester og færre personer til å yte tjenestene. Sterkere satsing på forebygging og mestring presser seg fram som en nødvendighet. Kommunene tillegges større ansvar for helsetjenestene gjennom Samhandlingsreformen og Kommunereformen. Vi får større grad av spesialisering av tjenestene som medfører at ansatte må håndtere en større grad av medisinsk kompleksitet enn tidligere. Samarbeidet mellom leger og øvrige helsetjenester blir viktigere Årene fram mot 2026 må brukes målrettet for å tilpasse tjenesteapparatet til nye forhold.

Handlingsdel Bruker- og pårørendeperspektivet Hovedmål: Brukeren er sjef i eget liv (selvbestemmelse og deltakelse). Ved måloppnåelse Opplever brukeren og pårørende seg sett og forstått Opplever brukeren at medarbeiderne har samarbeidet ut fra brukerens mål Tiltak i planperioden Bruker deltar i planlegging, beslutning og gjennomføring av tjenesten, pårørende involveres i samråd med bruker. Brukerne får tilpasset informasjon og rådgivning om kommunal tjenester. Bruker og ansatte sikrer sammen individuell kartlegging av ressurser og behov for å sikre riktig tjeneste til rett tid. Videreutvikle verktøy for samarbeid med bruker og pårørende på indvidnivå og systemnivå. Kommunikasjon - og relasjonskompetanse videreutvikles som en del av basiskompetansen. Kommunen bidrar til utvikling av nye digitale system for dialog og samarbeid med bruker og pårørende. Pårørendekurs etter modell fra ressurssenter for demens etableres inne Friskliv og mestring Klart språk på kommunens nettsider, brosjyrer, informasjonsmatriell og vedtak.

Handlingsdel Tidlig innsats Hovedmål: Innbyggerne får støtte til å mestre egen hverdag og fremme egen helse på et tidlig stadium. Ved måloppnåelse Er bruker selvstendig i egen hverdag lengre. Utsettes tjenestebehov. Er brukerne kjent med hva han/hun kan gjøre for å ivareta egen helse og mestring. Bidrar lokalmiljøet til å forebygge sosial isolasjon. Har kommunens ansatte kultur for tverrfaglig kartlegging og oppfølging. Tiltak i planperioden Kapasiteten til å iverksette helsefremmede tiltak og rehabilitering økes slik at det står i et rimelig forhold til potensialet for økt mestring og selvstendighet. Målgruppen for hverdagsmestring (Hverdagsrehabilitering og Tidlig innsats) utvides gradvis til å inkludere personer med kronisk sykdom. Informasjon på Trondheim kommunes nettside om tilbudet inne tidlig innsats. Styrke Fysak-koordinatorrollen med lokale kontaktpersoner i hver bydel. Videreutvikle styrke samarbeidet med kultur og fritid, og frivillige. Frisklivstiltak for eldre med rusproblemer prøves ut. Pårørendeskole og Frisklivstilbud til minoritetsgrupper utvikles.

Handlingsdel Aktiv aldring med fokus på kultur og aktivitet i sentrum Hovedmål: Alle eldre gis muligheter for en aktiv aldring Ved måloppnåelse ønsker en å oppnå at: At det er iverksatt tiltak for å redusere risiko for sosial isolasjon og ensomhet. At det finnes et mangfold av aktivitetstilbud tråd med eldres egne interesser og behov. At alle lokalmiljø/bydeler har åpne treffsteder og tilrettelagte kultur og aktivitetstilbud for eldre. Minoritetsgruppenes eldre er inkludert i kommunens aktivitetstilbud. Tiltak i planperioden: Utprøving av nye samarbeidsmodeller i bydeler gjennom Områdeløft Saupstad/Kolstad.. Det vurderes å etablere aktivitets- og mestringsarenarer/lokaler i hver bydel. Styrke Fysak-koordinatorrollen med lokale kontaktpersoner i hver bydel. Aktivitetstilbudet til eldre videreutvikles for å tilpasses ulike behov og målgrupper.

Handlingsdel Velferdsteknologi Hovedmål: Velferdsteknologi er en integrert del av alle tjenestene styrker brukers mulighet til å være sjef i eget liv frigir tid for ansatte som kommer flere brukere tilgode muliggjør samhandling med gründere og utviklere for god fremtidsrettet tjeneste innovasjon Ved måloppnåelse ønsker en å oppnå at: Kommunen tilbyr en tjeneste hvor behov avklares, tilbud individualiseres, avtaler med pårørende er avklart og oppfølging av varsler og alarmer er satt i system Den eldre brukeren kan bevege seg trygt både inne i huset, i nærområdet og på tur fordi han kan tilkalle hjelp ved behov. Den demente brukeren kan bo lenger i eget hus eller i institusjon med åpne dører han kan bo lenger alene da det varsles når han beveger seg ut av huset eks på natt. Den demente brukeren som bor med ektefelle kan gå turer alene og pårørende er trygg på at han kan enkelt kan gjenfinnes om han ikke finner hjem igjen. Den enslige brukeren har mulighet til å delta i nye sosiale nettverk via digitale verktøy. Ansatte skal kunne se behovet, og vite hva som kan brukes av velferdsteknologi i møtet med den enkelte bruker

Velferdsteknologi forts.. Tiltak i planperioden: Etablering nye digitale tjenester som: Varslingstjenester med døralarmer og bevegelsesensorer. Dialogtjenester med chat, mail, skype etc. Lokaliseringtjenester med GPS og annen teknologi. Medisintjenester med dispensere av ulik art. Nøkkeltjenester med bedre sikkerhet og oppfølging. Trygghet tjenester med mobil trygghetsalarm, digitale tilsyn etc. Sikkerhetstjenester med varsling av brudd på beskrevet sikkerhet. Behandlingstjenester med avstandoppfølging av personer med kronisk sykdom Gir forenkling av arbeidsprosesser for ansatte og støtter samhandlingen mellom partene i helsevesenet

Handlingsdel Kvalitet og kompetanse Hovedmål: Helse- og omsorgstjenesten har tilgang på nødvendig kompetanse og bruker den hensiktsmessig. Ved måloppnåelse ønsker en å oppnå at: Trondheim kommune rekrutterer og beholder kvalifisert arbeidskraft. Trondheim kommune er en universitetskommune. Tiltak i planperioden Tett samarbeid med forskning og utdanning for å sikre fremtidens kompetansebehov Rådmannen må legge til rette for flere heltidsstillinger, økt tverrfaglighet og kultur for utprøving av nye arbeidstidsordninger. Arbeidet med helhetlige pasientforløp tydeliggjøre roller og ansvar og forbedrer samhandlingen. Viderutvike samarbeidet med kulturenheten og lokalmiljø som f.eks. skoler og barnehager. Kompetansekrav og tilbud i helsehus tydeliggjøres og tilpasser de økonomiske rammene.

Handlingsdel Et demensvennlig samfunn Hovedmål: Trondheim kommune er et demensvennlig samfunn. Ved måloppnåelse ønsker en å oppnå at Selvbestemmelse, involvering og deltakelse blir en realitet også for personer med demens og deres pårørende. Tidlig innsats inkluderer personer med demens. Økt kunnskap om demens blant folk flest. Det er utviklet rutiner som sikrer diagnose til rett tid og tett oppfølging etter diagnose. Pasientforløp med systematisk oppfølging og tilpassede tjenestetilbud er utviklet. Tiltak i planperioden: Selvbestemmelse, involvering og deltakelse: Planlegging av tiltak i samarbeid med bruker og pårørende. Forebygging det som er bra for hjertet er bra for hjernen: Personer med demens får tilbud om tidlig innsats. Diagnose til rett tid og tett oppfølging etter diagnose: Tjenesteforløp for oppfølging av personer med demens og pårørende utprøves og videreutvikles. Det må tas stilling til hvordan retten til koordinator skal følges opp for personer med demens.

Fremdrift og medvirkning i arbeidet Work shop 26.april med ulike bruker - og interesseorganisasjoner, brukerråd, kontaktforum mm Work shop 3. mai med ledere og fagledere i helse og omsorgstjenestene Folkemøte12. mai Det tredje folkemøte i arbeidet med En eldrevennlig by Tema: Aktiv alderdom Ulike møter i mai og juni i innspillsfasen : Seniorrådet, KFU, mangfoldsrådet, HV komiteen mm Utkast til ny plan bør være klar innen 1. juli for å nå politisk behandling i bystyret oktober 2016 Kom gjerne med innspill i perioden frem til 1. juni