Å se på kunst. Tips til deg som skal besøke museet sammen med barn under 6 år

Å se på kunst sammen med barn Tips til deg som skal besøke museet sammen med barn under 6 år

Å SE KUNST SAMMEN MED BARN UNDER 6 ÅR I dette heftet finner dere noen tips til hvordan dere kan introdusere barna for hva et museum er og hva som finnes i et kunstmuseum. Heftet inneholder også forslag til spørsmål dere kan bruke underveis i møtet med utstillingene «Drømmedryss» og «Astrup - Veien hjem». I tillegg kan veggtekstene i utstillingene gi nyttig informasjon og innspill til samtaletema mellom dere og barna. Heftet og tekstene er likevel bare forslag til hva dere kan snakke med barna om i utstillingene, kanskje vil dere heller finne egne spørsmål og måter å snakke om kunsten på? SKAL DU BESØKE OSS MED EN BARNEHAGEGRUPPE? Alle grupper som ønsker å besøke museet må bestille plass også dere som skal gå på egenhånd. Vi har stor pågang av besøkende grupper, og de som har bestilt plass vil derfor ha førsteprioritet i utstillingene. Grupper som kommer uanmeldt (uten å ha fått bekreftet plassreservasjon) kan risikere å måtte vente på ledig plass, eller i verste fall ikke få slippe til i den utstillingen de ønsker å se, fordi det er fullt. Barnehagene kommer gratis inn, og dere får spesialpris på bøkene Skriible og Astrup si magiske verd. Velkommen til et spennende besøk, kos dere og ha det gøy! VIKTIG INFORMASJON FOR BESTILLING AV PLASS FOR BARNEHAGER: Bestilling sendes på e-post til: formidling@kodebergen.no Bestilling bør skje senest en uke i forveien Oppgi flere alternativ til dato og klokkeslett Museet tar imot barnehagegrupper tirsdag fredag, mellom kl. 11 og 15 Vi har 2 4 dagers behandlingstid på bestillingene Anbefalt antall barn pr. barnehagegruppe er maks 12 barn SIKKERHETSREGLER: Det er viktig at dere holder barna samlet og under oppsyn hele tiden. Dersom barna løper eller er veldig urolige er det risiko for at de kan skade både seg selv og uerstattelig kunst. Før gruppen kan gå inn i utstillingene, må de voksne lese gjennom og undertegne på et eget sikkerhetsskjema som dere får utdelt i resepsjonen.

INTRODUKSJON TIL MUSEUMSBESØKET Snakk med barna om disse spørsmålene før dere går inn i utstillingene: Hva er et kunstmuseum, og hva er en kunstner? Et kunstmuseum samler på, og viser frem både nye og gamle kunstverk. Kunst kan være mye forskjellig, det kan for eksempel være bilder som er malt, tegnet eller trykket, skulpturer, filmer og foto. De som lager kunsten kalles kunstnere. Dette er et yrke, på samme måte som det finnes politi, leger, bussjåfører og så videre. Nikolai Astrup: Priseld, 1915 Hvordan oppfører vi oss på et museum? Hvorfor kan vi ikke ta på kunsten? Kunsten kan bli ødelagt. Fingrene setter av fingeravtrykk (fett) som kan skade kunstverkene som museet skal passe på for alltid. Hvordan oppfører vi oss i en kunstutstilling? Vi må ikke løpe, men gå rolig sammen med gruppen hele tiden og ikke gå for nærme kunstverkene. Hvordan bruker vi stemmen i museet? Husk å bruke innestemme. Rekk gjerne opp hånden når dere vil si noe, og la én person snakke av gangen. Hva gjør vi på et kunstmuseum? Å se på kunst handler om å se ekstra godt og å bruke fantasien vår. Det er viktig - og gøy - å snakke sammen om det vi ser og hvilke tanker vi får når vi ser på kunstverkene. Noen steder i museet er det også mulig å tegne eller lage ting selv. Men viktigst av alt: kos dere sammen på museet! Da kommer også de gode kunstopplevelsene for både små og store.

BLI MED INN I NIKOLAI ASTRUPS MAGISKE VERDEN Livet til Nikolai Astrup (1880 1928) Nikolai Astrup ble født for over hundre år siden. Han vokste opp i Jølster, en liten bygd på Vestlandet. Nikolai Astrup hadde tretten småsøsken og familien bodde på prestegården i bygden der faren jobbet som prest. Rundt prestegården lå en fin hage med mange vakre blomster og store trær som lille Nikolai kunne klatre i. Fra huset sitt kunne han se opp på høye fjell med snø på toppene, buldrende fosser, Jølstravatnet og store grønne enger. Nikolai tok ofte med seg tegnesakene sine ut og tegnet alt dette. I 1899 reiste Nikolai Astrup til Kristiania for å gå på Harriet Backers malerskole. Der ble han i 2 år. Han måtte klare seg med lite penger, kun 50 øre i uken! Da Nikolai Astrup ble voksen, reiste han mye rundt både i Norge og til store byer i utlandet for å lære mer om hvordan han kunne male bilder. Han øvde og øvde og ble til slutt en berømt kunstner i Norge. Selv om Nikolai reiste til store og spennende byer, var det nesten alltid hjemstedet sitt, Jølster, og naturen der, han malte. Nikolai Astrup giftet seg med Engel, og de fikk åtte barn. Oppe i en bratt li, med utsikt ut over hele Jølster, lagde Nikolai og Engel et hjem for seg og ungene. Her hadde de fjøs, flere dyr og i hagen dyrket de blomster, grønnsaker og frukt. Ofte var barna og Engel med i bildene til Nikolai. Nikolai Astrup: Sommervind og lekende barn, 1913 Velkommen inn i utstillingen Lurer dere på hvordan Nikolai Astrup så ut? Da kan dere se portrettet som Bernhard Folkestad har malt av han. Det henger på den første veggen i utstillingen. Hva er en kunstner? Kjenner du en kunstner? Tenk om Nikolai Astrup kunne høre hva dere sier! Hva ville dere sagt til han? Barnetegninger og ungdomsarbeid Se på barnetegningene som ligger i glassmontrene. Hva likte Nikolai å tegne? Kan du finne din favoritt? Samler barna på tegningene og maleriene sine? Hvordan? Hvorfor? Bernhard Folkestad: Portrett av Nikolai Astrup (etter 1911) Barne- og ungdomstegninger utført av Nikolai Astrup

Forsommer i Jølster Se på maleriet Forsommer i Jølster. I dette rommet kan dere sitte/ligge på gulvet og lukke øynene og tenke på et sted ute i naturen som dere liker godt å være. Hvordan ser det ut der, hvordan kjennes det ut, hvordan lukter det der, og hvilke lyder er det der? Kan du finne katten? Hvor tror du den vært? Kan du en sang om katter? Nikolai Astrup: Forsommer i Jølster, udatert Hva er en årstid? Hvilken årstid er din favoritt? Hvorfor? Kan du huske å ha sett noe ute i naturen, eller i skyene, som ligner på et dyr, eller for eksempel et troll? Den eventyrlige naturen Både som barn og voksen hadde Nikolai Astrup en livlig fantasi. Noe av det kjekkeste han visste var å dikte og fantasere om alt han så. I bildene hans kunne trærne få øyne, eller bli til rare troll. Fjellet kunne få ansikt eller bli til en isdronning. Om du tar deg god tid og ser godt etter kan du se dette i mange av bildene hans. Studer bildene i rommet. Nikolai Astrup: Marsmorgen, ca. 1920 Nikolai Astrup: Vårnatt i hagen, 1909 Vårnatt i hagen Som barn og voksen hadde Nikolai Astrup sine favorittsteder ute i naturen. Prestegårdshagen var et slikt favorittsted, og han malte mange bilder av den. Vårnatt i hagen finnes i fem malte versjoner. I følge gammel overtro ville avlingene bli bedre om en sådde eller plantet når fullmånen var oppe. Bruk fantasien og lag en fortelling sammen med barna. Kanskje kan dere be barna late som de graver i jorden og spørre dem om hva de finner? Sammenlign de tre maleriene. Kan dere se flaggermusene? Når på døgnet er dette? Hvilken årstid er dette? Bruk sansene: Hva ser vi? Hvilke lyder er det her? Hva lukter det? Hvordan kjennes det ut å grave i jorden? Er det noe vi kan smake på her? Hvorfor graver de i jorden? Nikolai Astrup: Kornstaur, udatert Mer om Nikolai Astrup kan dere finne her: Nikolai Astrup si magiske verd. Biletbok for små og store. 2015 Painting Norway. Nikolai Astrup. I salg på norsk fra juni 2016 «Nikolai Astrup og Jølster» Selja Forlag, 2007 Astrup-appen Astrup nettsiden www.nikolai-astrup.no Bøkene finner dere i museumsbutikkene! Gå på jakt etter troll og nakne damer i bildene til Nikolai. Kanskje kan du se at fjellet har fått øyne, eller at kornstaurene ser levende ut? Bruk fantasien slik som Nikolai gjorde. Still dere opp i et tablå som i Kornstaur eller i tresnittet Vårnatt og seljekall. Er dere flere kan de andre bevege seg rundt tablået. Hva minner de ulike figurene om?

DRØMMEDRYSS I KUNSTLAB KunstLab er KODEs egen avdeling spesielt tilrettelagt for barn. Den inneholder blant annet en utstilling og et kunstlaboratorium for utforsking av farge, form og rom. For tiden vises utstillingen «Drømmedryss» i KunstLab. Utstillingen er bygget opp rundt fantasifulle illustrasjoner fra nyere norske bildebøker, og temaet kretser rundt drømmer. Sammen med bildene vises kunstgjenstander fra museets egen samling. KunstLab har også et eget klatrerom hvor man kan utforske rom og perspektiv. I dette rommet er det viktig å følge instruksene som står skrevet på veggen utenfor rommet, spesielt i forhold til antall barn som kan være der om gangen. Velkommen inn i utstillingen Start gjerne med å se i, eller les litt i, bøkene som står i bokhyllene i det første rommet dere kommer til. Til barn under 6 år anbefaler vi særlig «Mora som glemte at det var natt», «Kubbe lager museum», «Når alle sover» og «Ikke helt alene». Det er kjekt for barna å kjenne igjen illustrasjonene fra bøkene inne i selve utstillingen. Før dere går inn i utstillingen kan det være fint å snakke litt med barna om drømmer. I utstillingen er det mange forskjellige drømmer som er representert, både de gode og de litt skumle. Bak et svart forheng er det et rom for de litt skumle drømmene. Her kan hvert barn selv få velge om de tør å gå inn. La barna som vil gå inn forteller om sin opplevelse av dette rommet. Snakk også gjerne med barna om hva vi kan gjøre om vi blir redd. Hva er en drøm? Når drømmer vi? Har noen lyst til å fortelle om en drøm de har hatt? Finnes det drømmer som ikke er gode? Det er laget et eget hefte for «Drømmedryss» med informasjon og oppgaver. Heftet finner dere i KunstLab. Det er gratis og kan brukes både under besøket eller etterpå. Hvert barn kan få sitt eget hefte. Det er også laget en egen aktivitetsbok Skriiible! i samarbeid med Den kulturelle bæremeisen. Boken tar utgangspunkt i KunstLab. Boken er til salgs i museumsbutikkene. drømmedryss Aktivitetshefte Stian Hole : Illustrasjon fra boken Nattevakt, Cappelen Damm, 2013

Let etter dyr i skogen Lat som om dere skal gå gjennom en skog når dere skal inn til utstillingen. Gi barna i oppgave å liste seg inn slik at de ikke vekker dyrene som ligger og sover. Se opp i taket i den lilla gangen, og titt inn i hullene på den grønne veggen. Klumpene i gulvet og den hvite sengen Kan dere se noen dyr, eller noen dyrelignende figurer, i utstillingen? Snakker dyrene sammen? Hva sier de? Lag gjerne en liten fortelling sammen med barna. Hva er under klumpene i gulvet? Vil noen prøve å krabbe på klumpene? Hva skal den hvite skulpturen forestille? Hvordan ville det være å sove i denne? Kan den ligne på et dyr? Hvilket? Opp i stigene Barna kan få klatre en og en opp i de tre stigene i avdelingen til venstre for den lilla gangen. La barna fortelle med egne ord hva de kan se der oppe. Dette er en morsom øvelse i å se, og i å fortelle om det de ser og opplever. Hva gjør de? Hva kan du se? Ser du mange eller få figurer? Ser du noe som er rart eller morsomt der oppe? Jordbærrommet Dette er rommet for de søte drømmene. La barna være detektiver og utforske detaljer med forstørrelsesglassene som henger på veggen. Se på installasjonen bak glassveggen og på de bittesmå bildene på veggen. Bor det noen her? Tror du noen skal komme på besøk? Hvilke dyr kan du se der inne? Hvem bor under bordet? Hva liker de? Hva liker du? Kan du finne igjen detaljene fra noen av de små bildene andre steder i utstillingen?

Hva er en forfatter? bildebøkene i utstillingen: Har du lyst til å lese noen av bøkene fra utstillingen? Alle bøkene finner du i Glassbollen. God bok! Hvilke av bildene likte du best? Øyvind Torseter: Sokrates og pappa / Sokrates og pappa tar seg tid Tekst: Einar Øverenget Aschehoug, 2012 Rune Markhus: Når alle sover Tekst: Nicolai Houm Gyldendal, 2011 Yokoland: Parkvesen & andre vesener Tekst: Øystein Dolmen Magikon Forlag, 2008 Katrin Berge: Dyrebar Tekst: Mette Karlsvik Magikon forlag, 2014 Anna Fiske: Redd Tekst: Anna Fiske Solum, 2009 Akin Düzakin: Det spørs Tekst: Jostein Gaarder Aschehoug, 2012. Mari Kanstad Johnsen: Ballongjegeren Tekst: Anniken Bjørnes Magikon Forlag, 2012 Akin Düzakin: Jeg er jo her Tekst: Constance K. Ørbeck-Nilssen Magikon, 2011 Svein Nyhus: God natt, natt Tekst: Gro Dahle. Cappelen Damm AS, 2009 Stian Hole: Nattevakt Tekst: Synne Lea Cappelen Damm, 2013 Øyvind Torseter: Eg kan ikkje sove no Tekst: Stein Erik Lunde Samlaget, 2008 Øyvind Torseter: Spelejenta Tekst: Jon Fosse Samlaget, 2009 Yokoland: Hei Redd Tekst: Joar Tiberg Magikon Forlag, 2011 Øyvind Torseter: Eg er ein frosk Tekst: Kurt Johannessen Omnipax, 2010 Kari Stai: Mora som glemte det var kveld Tekst: Ingrid Storholmen Aschehoug, 2012 Stian Hole: Morkels alfabet Tekst: Stian Hole Cappelen Damm, 2015 Hva er en illustratør? Akin Düzakin: Ikke helt alene Tekst: Constance K. Ørbeck-Nilssen Magikon, 2009 Stian Hole: Annas himmel Tekst: Stian Hole Cappelen Damm, 2013 Anna Fiske: Alle har en bakside Tekst: Anna Fiske Cappelen Damm, 2014 Svein Nyhus: Verden har ingen hjørner Tekst: Svein Nyhus Gyldendal Tiden, 1999 Åshild Kanstad Johnsen: Kubbe lager museum Tekst: Åshild Kanstad Johnsen Gyldendal, 2010 Husker du en bok du likte å lese da du var liten?

Tips til andre aktiviteter: Oppgavehefte om Edvard Munch Edvard Munch er en av verdens mest berømte kunstnere og på KODE har vi verdens tredje største Munch-samling. Her kan du se nærmere på flere av de mest kjente bildene til Munch, blant annet en liten unik miniversjon av Skrik. Ofte hentet Munch motivene fra sitt eget liv, og utstillingen passer fint til å snakke med barna om følelser. Munchs bilder handler blant annet om kjærlighet, sorg, sjalusi og død. Barn har ofte lett for å forstå hvilke følelser Munch skal frem til, gjennom den tydelige måten han bruker farger og ulike teknikker for å uttrykke stemning og følelser. I utstillingen, som ligger i KODE 3, finner dere også et aktivitetshefte med oppgaver for barna. Oppgaver for barn om Edvard Munch Edvard Munch er en av verdens mest berømte kunstnere. Her på KODE har vi verdens tredje største Munch-samling, og en av skattene våre er det lille bildet Skrik. I utstillingen kan du se nærmere på flere av de berømte bildene til Munch. Her kan du se hvordan han har brukt farger, bølgende linjer og ulike teknikker for å uttrykke følelser og stemninger. Munch malte mange bilder som handlet om kjærlighet, angst og død. Ofte hentet Munch motivene fra sitt eget liv.