Utredning varmepumper

Utredning varmepumper Skrevet av: RIV: Oppdragsleder / kontaktperson RIV-Energi: Teknisk / økonomisk utredning RIAKU: Utredning akustikk RIE: Utredning elektro KS: Vidar Olsen Per Daniel Pedersen Trond Noren Kjell Magne Graftås Jan Trygve Olsen Asplan Viak www.asplanviak.no Revisjon:1 Dato:17.11.2011

Utredning varmepumper 2 Innholdsfortegnelse 1 innledning... 3 2 beskrivelse av utredningen... 3 2.1 Teknisk / økonomisk utredning... 3 2.2 Utredning akustikk... 3 2.3 Utredning elektro... 4 3 Utredning... 4 3.1 Teknisk / økonomisk utredning... 4 3.1.1 Generelt... 4 3.1.2 Beskrivelse av enkeltstående luft/luft system... 4 3.1.3 Beskrivelse av felles luft/luft system... 4 3.1.4 Momenter ved valg av varmepumper i borettslag... 6 3.1.5 Økonomisk vurdering alternativ med felles varmepumpe... 7 3.1.6 Økonomisk vurdering alternativ med separate varmepumper pr. leilighet... 8 3.2 AKUSTIKK... 9 3.2.1 Generelt... 9 3.2.2 Borettslaget og influensområdet... 9 3.2.3 Regelverk... 10 3.2.4 Modellering... 12 3.2.5 Resultater... 13 3.3 ELEKTRO... 18 3.3.1 Generelt... 18 3.3.2 Dagens El-anlegg... 18 3.3.3 Forsyning til utedeler... 18 3.3.4 Forsyning til innedel... 18 3.3.5 Kommunikasjon og driftsovervåking... 18 3.3.6 Frostsikring ved feil på varmepumpe... 18 3.3.7 Toppbelastning... 19 4 konklusjon... 20

Utredning varmepumper 3 1 INNLEDNING Luft/luft varmepumper er blitt mer og mer vanlige i Norge, spesielt i eneboliger. Omkring 1/3 av alle husstander i landet har nå installert varmepumpe. Det er derfor naturlig at også de som bor i blokkleiligheter ønsker denne muligheten. har bedt Asplan Viak om å gjennomføre en utredning av alternativer for å installere luft/luft varmepumper til beboernes blokkleiligheter. Utredningen er basert på en teknisk økonomisk vurdering, støynivå (akustikk) og elektrisk tilknytning, som angitt i kap. 2 «generell beskrivelse av oppdraget». Som utgangspunkt for støyberegninger og vurderinger rundt elektriske tilkoblinger har vi i denne utredningen valgt å se på en spesifikk type varmepumpe, med gitte støy og elektro data. Det finnes forøvrig andre typer varmepumpe som kan velges innfor anbefalte verdier. 2 BESKRIVELSE AV UTREDNINGEN 2.1 Teknisk / økonomisk utredning Type løsning for antall og plassering av utedeler av luft/luft varmepumper. Alternative løsninger er enten. o En utedel pr. overliggende rekker med leiligheter, og en innedel pr leilighet med individuell måling av energibruk pr leilighet (må installere alle samtidig). o Separate utedeler og innedeler pr. leilighet (kan installeres etter hvert). Forslag til føringsvei for distribusjon av rør til/fra hver leilighet. Plasseringsalternativer for innedel i leiligheter. Lønnsomhetsvurdering av aktuelle tekniske løsninger. Dette er inklusive mulig økonomisk støtte (Enova / kommunal). Sparepotensial med hensyn på energibruk med bakgrunn i mottatte opplysninger fra Brundalen borettslag og TOBB. 2.2 Utredning akustikk Tar utgangspunkt i krav til støy utenfor vindu fra tekniske installasjoner fra eget og andre bygg. Kravet sier at man utenfor vinduene i leilighetene ikke skal overstige maksimalnivåer på natt / kveld / dag på henholdsvis 35 db / 40 db og 45 db. I praksis må man dimensjonere for nattkravet på 35 db. Ut fra støydata på varmepumpene simuleres støyemisjonen fra X antall pumper slik at støynivåene utenfor vinduene i leilighetene kan beregnes. Alle pumpene på takene vil avgi støy som påvirker alle leilighetene: Det er derfor nødvendig å lage en beregningsmodell og foreta simuleringer

Utredning varmepumper 4 2.3 Utredning elektro Elektro (RIE) Forslag til strømforsyning til utedelene. Alternativer for oppgradering av strømnett. Konsekvens. 3 UTREDNING 3.1 Teknisk / økonomisk utredning 3.1.1 Generelt I denne delen av utredningen har vi beskrevet ett felles luft/luft system og et system med en luft/luft varmepumpe pr leilighet. I utredningen har vi beskrevet de utfordringer disse to alternativer medfører i forhold til installasjon av denne type anlegg i blokkleiligheter. I tillegg er det utført en økonomisk vurdering i forhold til besparelse og inntjening. 3.1.2 Beskrivelse av enkeltstående luft/luft system Luft/luft varmepumper for enkeltstående system består av en utedel og en innedel. Der utedel normalt plasseres på yttervegg, på terrasse, eller tak. Innedel plasseres normalt i oppholdsrom, for å få best mulig spredning og utnytting av varmen. Dette er de mest vanlige varmepumpeløsningene, og de finnes i et stort antall varianter på markedet. Funksjonaliteten på luft/luft varmepumper er like for både enkelt og fellessystem. Dette er beskrevet nærmere i neste kapittel «felles luft/luft system». For Brundalen borettslag er det utredet en løsning med plassering av utedeler på tak. Dette er på bakgrunn av kravene til støy. En alternativ plassering på terrasser, viser seg å være problematisk med hensyn på støykravene. Støykrav er angitt i akustikk delen. Utover krav til støy og våre vurderinger er det opp til styret i borettslaget å ta stilling til plassering av utedelene. 3.1.3 Beskrivelse av felles luft/luft system Luft/luft varmepumper for felles bruk i flere boenheter består av en utedel og flere innedeler. Utedelen henter ut varme fra omgivelsene ved å kjøle ned uteluften og kondensere fuktighet i luften fra damp til vann, Denne varmen omdannes til nyttig varme ved å komprimere arbeidsgassen og transportere den til innedelen. Figur 1 Typisk felles utedel plassert på taket

Utredning varmepumper 5 Inndelen er en varmeveksler / radiator med en vifte som varmer opp sirkulert luft. Figur 2 Eksempler på innedeler for høy veggmontasje. Andre modeller kan også benyttes. Figur 3 Innedel gulvmodell Det er flere leverandører som har systemer med en utdel og flere inndeler. De såkalte VRV (Variable Regfrignant Volum) eller VRF (Variable Refrignant Flow). Det betyr at på en blokk kan en utedel betjene innedelen i alle leilighetene i en oppgang.

Utredning varmepumper 6 Figur 4 Utedel for en luft/luft varmepumpe for hver leilighet. Finnes i et stort antall varianter og leverandører. I begge alternativer må det legges rør mellom utedelen og innedelene i hver leilighet. Det er rør med kuldemedie i gassform med høyt trykk (30 40 bar) føres inn til innedelen og kondenserer og dermed avgir varme. Kuldemediet som nå er blitt væske føres tilbake til utedelen hvor kuldemediet fordamper med tilførsel varme fra uteluften, gassen komprimeres og hele prosessen begynner på nytt. Rørene må også isoleres og beskyttes mot mekaniske påvirkninger. I utedelen sitter en kompressor og mye automatikk som styrer hele varmepumpen. Det må legges frem elektrisk opplegg til utedelen. I utedelen som henter varme fra uteluften blir fuktigheten i denne lufta til vann og is. Er det kaldere enn ca. 7 C fryser dette til is i varmepumpa, og den må avises. Pr. leilighet blir dette opptil ca. 10 liter vann i døgnet. Det kreves derfor gode systemer for å lede dette vannet til sluk. Oppvarmet bunnpanne, varmekabler i rør og avløp. 3.1.4 Momenter ved valg av varmepumper i borettslag For et borettslag er det flere viktige problemstillinger knyttet til slike løsninger: 1. Praktisk oppsplitting av anleggene. Valg av system En utdel pr oppgang Føringsveier for kuldemedierør fra utdel til hver leilighet Plassering av utedel, tak, på bakken, andre steder Skal tappevann være med? Plassering av innedel. Dette er en punktkilde som varmer opp ett rom for eksempel stue. Andre rom kan bli varme om dørene står oppe. 2. Kommunikasjon med beboere God prosess med informasjon om varmepumpeløsninger og konsekvenser for hver leilighet Hva kan man forvente av varmepumpen Hva varmepumpen ikke kan Informasjon om beslutningsprosess. Hva om man ikke blir med nå, men vil bestille senere?

Utredning varmepumper 7 Informasjon om installasjon. Må inn i leilighet. Boring, støy og støv. Kuldeentreprenører som installerer varmepumper er ikke vant til å forholde seg til privatpersoner og private leiligheter Oppfølging fra leverandør i etterkant. Med felles løsninger er det administrativ oppgave knyttet til avregning av oppvarmingskostnader Beslutningsprosess Finansiering Investeringsstøtte Fordeling av finanskostnader på beboere Nye systemer har program som viser hvor mye varme levert til hver leilighet Det må etableres et system for avregning av varme levert fra varmepumpe. 3. Installasjon Felles på tak, føringsveier utvendig eller andre steder det kan passe Elektro frem til varmepumpe og til hver leilighet Gjennomføringer og hulltaking Plassering av innedel Arbeid i hver leilighet Innregulering og oppfølging Administrativt for avregning av installasjon og løpende drift. Fundament og avløp før vann fra utedel. 3.1.5 Økonomisk vurdering alternativ med felles varmepumpe Energibruk pr leilighet er oppgitt av TOBB og er vist i Tabell 1 under. Tabell 1 Energibehov og energibesparelser med luft/luft varmepumpe Leilighet Energibruk [kwh] Husholds el [kwh] Antatt varmebehov [kwh] Energibesparelse [kwh] Besparelse i % av total energibruk 2 roms 9200 4000 5200 2760 30 % 3 roms 11000 4500 6500 3450 31 % 4 roms 13000 5000 8000 4220 32 % 4 roms 1 etg. 17000 5000 12000 6000 35 % Energibruk varierer fra 9000 til 17000 kwh avhengig av størrelse og beliggenhet av leiligheter i de forbrukstallene vi har fått oppgitt. Med en luft/luft varmepumpe med en innedel i stue så er det beregnet besparelse for disse fire ulike leilighetene. Det vil selvsagt være store forskjeller i bruksmønster, innetemperatur, lufting etc. Energibesparelsen er fra 30 til 35 % av total energibruk i hver leilighet. En luft/luft varmepumpe kan ikke dekke hele varmebehovet for leilighetene. Det vil fortsatt være behov for varme på bad og i rom uten direkte kontakt med stuen. For hver dør mellom

Utredning varmepumper 8 stue der innedel står, vil temperaturen synke med 2 3 o C dersom det ikke er egen varmekilde som står på i aktuelt rom. Det er ofte tilfredsstillende i soverom, men det er opp til hver enkelt. Det er vedlagt lønnsomhetsberegning for varmepumpe til hver leilighet basert på alternativet med felles løsning. Lønnsomhetsberegningen viser at det er ulønnsomt for 2,3 og 4 roms med normalt energibehov. Det er bare lønnsomt for 4 roms leiligheter i 1 etg. som har høyere energibehov. Det er kanskje flere slike leiligheter uten at vi har oversikt over det. Forutsetningene for lønnsomhetsberegningen er: Investering totalt 35 000,- kr inkl. mva. Rente 4 % Levetid 10 år. Energibesparelse i henhold til Tabell over. Det kan søkes om støtte fra Enova til dette tiltaket selv om Enova normalt ikke støtter installasjon av luft/luft varmepumper. Typisk støttenivå og største lønnsomme investering er vist i Tabell 2. Tabell 2 Nøkkeltall på investering Leilighet Energibesparelse [kwh] Investering inkl. mva [kr] Mulig Enova Støtte [kr] Netto investering [kr] Pay back [år] Største lønnsomme investering ved stømpris på 1 kr [kr] 2 roms 2760 35000 1380 33620 15,5 18294 3 roms 3450 35000 1725 33275 11,9 23940 4 roms 4220 35000 2110 32890 9,4 30193 4 roms 1 etg. 6000 35000 3000 32000 7,4 55084 Som vist i Tabell 2 er det bare varmepumpe i 4 roms leilighet i 1 etg. at en varmepumpe installasjon vil være lønnsom. Det er vist hva største lønnsomme investering er for de ulike leilighetstypene når energikostnadene er 1 kr/kwh. Dersom kostnadene er under 18000 er det lønnsomt for en 2 roms å installere varmepumpe. 3.1.6 Økonomisk vurdering alternativ med separate varmepumper pr. leilighet Dette alternativet omfatter en luft/luft varmepumpe pr. leilighet. Utedel monteres fortsatt på tak og det må sjekkes hvor lange føringsveier det er mellom utedel og hver enkelt leilighet. Mange av standard luft/luft varmepumper har en begrensing på ca. 15 meter rør mellom disse to delene.

Utredning varmepumper 9 For en slik standard varmepumpe er installasjonskostnadene i en enebolig ca. 25 000,- kr inkl. mva. For installasjon i et borettslag med utdel på tak vil det påløpe en del ekstra kostnader til fremføring av elektrisitet, fundament og avløp til oppvarmet sluk, rør og kanaler mellom takplassert utedel og leilighet. Ut fra et enkelt kostnadsestimat vil det være i samme størrelsesorden som for varmepumpe med felles utedel. Dersom flertall av beboerne ønsker en slik løsning vil nok enhetskostnadene kunne gå noe ned, men det vil ikke være enkelt å få plassert utedelene på taket. Spesielt elektro og rør til vann fra avrimingen er komplisert. Besparelsene er det samme for begge alternativer slik at lønnsomheten også er den samme. Luft / luft varmepumpe er lønnsomt for store leiligheter med over 15000 til 17000 kwh energibruk pr år. Med en strømpris på ca. 1 kr/kwh 3.2 AKUSTIKK 3.2.1 Generelt Det er krav til støynivå fra tekniske installasjoner i eget eller annet bygg som må oppfylles dersom det installeres varmepumper i i Trondheim. Kravene er nedfelt i NS 8175. Med flere utedeler plassert på taket av de enkelte bygningene får man en ganske kompleks støyutbredelse som i praksis skal tilfredsstille 3 krav for å være i henhold til PBL (Plan- og Bygningsloven): 1. Støy fra installasjoner på eget tak alene skal tilfredsstille støykrav utenfor vinduer i samme bygning. 2. Støy fra alle andre bygninger i borettslaget inkludert eget bygg, skal tilfredsstille støykrav utenfor vinduer i eget bygg. 3. Støy fra installasjoner i Brundalen borettslag skal tilfredsstille støykravene ved alle boliger utenfor Det er foretatt simuleringer for å kunne vurdere om de 3 situasjonene som er beskrevet tilfredsstiller kravene. 3.2.2 Borettslaget og influensområdet Støy fra borettslagets varmepumper kan være til potensiell sjenanse for omkringliggende bebyggelse, punkt 3 over. Fig. 1 viser et kartutsnitt med markering av borettslagets bygninger. Det er først og fremst boliger beliggende rett vest for borettslaget og fengselet som er mest utsatt, men også boliger i nord må vurderes. Det er i det alt vesentlige avstanden som er bestemmende for det midlere støynivået ved andre boliger.

Utredning varmepumper 10 Fig. 1. De 4 grendene i er omsluttet av lilla linjer. Avstanden mellom varmepumpenes utedeler og andre boliger er den dominerende faktor i bestemmelsen av støynivået ved andre boliger. Den nærmeste utedelen vil dominere støyen ved boligen. 3.2.3 Regelverk Relevant regelverk er i utgangspunktet Plan- og Bygningsloven (PBL), konkret tallfestet via NS 8175 som angir krav til støy fra tekniske installasjoner for boliger og andre bygningstyper. Kravene er samlet i tabell 1 og tabell 2. Tabell 1 angir grenseverdiene inne i oppholds og soverom. Tabell 2. angir grenseverdiene til støy utenfor vindu i oppholds og soverom. Dersom kravene i tabell 2 er oppfylt for utendørs støykilder så er også kravene i tabell 1 oppfylt inne i samme bygning for disse kildene. Kravene i tabell 1 gjelder også støy i eget bygg som forplanter seg via strukturen i bygget. Det betyr at støy fra kilder i eget bygg kan forplante seg som:

Utredning varmepumper 11 1. Luftlyd fra egen utedel som lekker inn gjennom vindu/fasade og inn i rommet. 2. Strukturlyd fra egen utedel som forplanter seg ned i bygget via takfester og rør slik at det kan oppstå vibrasjoner som igjen gir lydforplantning ned i rom i bygget. Tabell 1: Krav til støy fra tekniske installasjoner i eget bygg og andre bygg for støynivå i oppholds og soverom. Støynivåene angitt i tabell 1 må løses ved hjelp av riktig vibrasjonsisolerende innfesting av selve utedelen som blir montert på taket og dens tilhørende rørsystem som går over taket og inn i leilighetene. Disse løsningene er ikke angitt her da de må tilpasses det valgte systemet som blir montert. Egne instruksjoner kan utarbeides dersom montøren av varmepumpene har behov for dette. Tabell 2: Krav til støy fra tekniske installasjoner i eget bygg og andre bygg utenfor vindu i oppholdsog soverom.

Utredning varmepumper 12 3.2.4 Modellering Forskjellige fabrikater og løsninger gir forskjellige støynivåer. For å simulere virkningen har det blitt tatt utgangspunkt i utprøvde løsninger som er vært i drift ved Kollen Borettslag i Sandefjord. Ved Brundalen borettslag vil det være behov for 2 stk. utedeler pr. bygning slik at opp til 6 innedeler kan tilknyttes en utedel. Kapasitetsmessig kan den utdelen som er simulert her, Toshiba MCY-MAP0601HT2D, tilknyttes opp til 9 innedeler. MCY-MAP0601HT2D er en 230 V AC enhet og den største og mest støyende i denne serien med utedeler. Det må derfor kunne antas at den kapasitetsmessig og støymessig vil ligge i overkant av faktisk valgte løsninger. Det foreligger detaljerte lydnivådata på enheten fra Toshiba under forskjellige driftssituasjoner (dag og natt) og disse data er benyttet til å simulere støynivået. Ved enkeltpumper er det tatt utgangspunkt i de mest støysvake modellene fra Mitsubishi. En del støytekniske uttrykk er samlet i vedlegg A. Toshiba MCY-MAP0601HT2D er utstyrt med en styringsmodul som gir redusert støy på nattid, ca. 4 db lavere støynivå. Det er likevel nattkravet som blir dimensjonerende da krav til støy på dagtid er 10 db høyere enn på natten: L p,amax = 45 db på dagtid mot 35 db på nattid. Forutsetningene for modellen er da: Støykilde, multienhet: 2 stk. Toshiba MCY-MAP0601HT2D som støykilder pr. bygningstak Plassert midt på takarealet Nattstyring aktivert Samtidig drift fra alle utedeler på omkringliggende bygninger rundt de mest støyutsatte vinduer. Støykilde, enkeltpumper Mitsubushi FD Heat 6.3 eller tilsvarende. L PA = 45 dba i 1 meter avstand Fordelt overfor leilighetene på takets midtparti Samtidig drift fra alle utedeler på omkringliggende bygninger rundt de mest støyutsatte vinduer Mest støyutsatte bygninger: De mest støyutsatte bygg i borettslaget er der hvor man har egen bygning omkranset av den største konsentrasjonen av andre bygninger. Den mest støyutsatte bygningen utenfor borettslaget er den bygningen som har den største konsentrasjonen av borettslagets bygninger nærmest bygningen. Støydata for Toshiba MCY-MAP0601HT2D er vist i vedlegg B. Støy er modellert med beregningsprogrammet NoMeS V. 4.5 som simulerer industristøy i henhold til nordisk beregningsmetode for industristøy.

Utredning varmepumper 13 3.2.5 Resultater Det er simulert en situasjon med beregning av støy utenfor vindu i egen boenhet. Beregningspunktet er satt foran vindu i øverste etasje i egen bygning. Det er valgt en bygning hvor konsentrasjonen og nærheten av omkringliggende bygninger er vurdert til å gi høyeste støybelastning utenfor vinduer. Det er ikke forutsatt noen støyskjerming eller tett rekkverk på taket av bygningene. Dette er potensielle tiltak som kan utføres for å redusere støyen ytterligere. Resultatet av beregningene er vist i Fig. 2. Beregningene i Fig. 2 viser at det er god margin til nattkravet på 35 db selv uten tett rekkverk langs kanten av bygget eller andre støyreduserende tiltak. Potensialet for en ytterligere reduksjon i støynivå er til stede: Selv enkle støyskjermer eller rekkverk på kanten av bygget vil kunne gi en reduksjon på 3 til 5 db. På grunn av at avstand er den dominerende faktoren i bestemmelse av lydnivået så vil bidrag fra bygninger i som ligger lengre borte, gi et ubetydelig tilskudd, mindre < 1 db, til det totale støynivået. Fig. 2. Viser en simulering av maksimalt støynivå (L p,afmax ) utenfor vindu i øverste etasje rundt en konsentrasjon av egne bygninger. Høyeste beregnede nivåer er 29.5 db i beregningspunktet m6, ellers ligger nivåene rundt ellers under 27 db. Det er ikke forutsatt noen støyskjerming eller tett rekkverk på taket av bygningene.

Utredning varmepumper 14 Det er simulert en situasjon med beregning av støy utenfor vindu/fasade i antatt mest støyutsatte bolig utenfor borettslaget. Resultatet av denne beregningen er vist i Fig. 3. Beregningshøyden er her satt til 4m over bakkenivå, tilsvarende en lav 2. etasje i en enebolig. Her er det også vist en støykote beregnet for 20 db og 25 db ( L p,afmax ). Høyeste nivå er beregnet til ca 25 db på nattid. Fig. 3. Viser en simulering av maksimal støynivå (L p,afmax ) utenfor vindu/fasade 4 m over bakkenivå ved nærliggende enebolig, beregningspunkt m2. Høyeste beregnede nivåer er ca. 25 db i beregningspunktet m2, ellers ligger nivåene rundt ellers under 20 db, (m4). Det er ikke forutsatt noen støyskjerming eller tett rekkverk på taket av bygningene. Grønn støykote = L p,afmax = 20 db og lilla støykote = L p,afmax = 25 db.

Utredning varmepumper 15 I Fig. 4 er det vist en situasjon simulert med enkelpumper. Det er støynivået ved vinduene i den øverste etasjen som er mest utsatt med denne løsningen. Litt variasjon i plassering og valg av pumper gjør at nivået i det mest støyende punktet, m6 = 32 dba i figur 4., har stort potensialet til å nærme seg kravet på 35 db. Økt støy fra driftsslitasje gjør at men her kan ha et potensielt problem etter noen år, med fare for massiv utskiftelse av utenheter. Denne løsningen vurderes derfor som risikofylt og med så liten margin til støykravene at vi ikke vil anbefale løsningen. M2,M3, M4 L pafmax = 25 26 db M6 L pafmax = 32 db Fig. 4. Viser en simulering av maksimal støynivå (L p,afmax ) utenfor vindu/fasade 4 m over bakkenivå ved nærliggende enebolig, beregningspunkt m2, m3 og m4. Alle andre beregningspunkter er utenfor vindu i øverste etasje. Høyeste beregnede nivåer er ca. 25 db i beregningspunktet m2, ellers ligger nivåene rundt ellers under 20 db, (m4). Man ser at beregningspunkt m6 har ca. 32 db.

Utredning varmepumper 16 Vedlegg A: Begrep Vanlige støyuttrykk og betegnelser Benevning Forklaring A-veid lydtrykknivå dba Lydtrykknivå (lydens styrke) målt eller vurdert med veiekurve A (L A, angitt i dba). Lydnivå er den korrekte betegnelsen for alle dba-verdier, men i daglig språk brukes ofte støynivå. A-veiet, ekvivalent støynivå for dagkveld-natt A-veide nivå som overskrides 5 % av tiden, Fast L DEN A-veiet ekvivalent støynivå for dag-kveld-natt (day-eveningnight) med 10 db / 5 db ekstra tillegg på natt / kveld. Tidspunktene for de ulike periodene er dag: 07-19, kveld: 19-23 og natt: 23-07 L 5AF L 5AF er det A-veide nivå målt med tidskonstant Fast på 125 ms som overskrides av 5 % av hendelsene i løpet av en nærmere angitt periode, dvs. et statistisk maksimalnivå i forhold til antall hendelser Desibel db Angir logaritmisk forhold mellom to verdier. Desibel brukes på to måter: 1) For å angi forholdet mellom to størrelser 2) For å angi absoluttstørrelse ved at man angir forholdet til en referanseverdi. Ekvivalent lydnivå L ekv,t L A,ekv,T Gjennomsnittlig (energimidlet) lydnivå over et angitt tidsintervall, f.eks. 1 minutt, 30 minutter, 1 time, 8 timer eller 24 timer. Noen ganger markeres at det er A veid verdi ved en A foran ekv. Normalt er det underforstått. Fritt felt Lydutbredelse uten refleksjon fra vertikale flater (dvs. nærliggende bygninger eller egen fasade). En mottaker i lydfeltet mottar lyd bare i en direkte retning i fra lydkilden. Vi snakker ofte om frittfelt i motsetning til lyd tett ved bygningsfasade der refleksjoner fra fasaden bidrar til å øke lydnivået Lydnivå L Lydtrykknivå (lydens styrke) målt eller beregnet i desibel. Maksimalt lydnivå L maks Beskrivelse av høyeste lydtrykknivå for en ikke- konstant lyd. L maks er svært følsomt for hvordan maksimalverdien defineres. (tidskonstant som skal brukes, hvilke topper som skal inkluderes). For å ha entydige forhold brukes faste definisjoner, f.eks. nivået som overskrides 1 % av tiden Beregningsmetoden for vegtrafikkstøy (1996) har definert L maks til det nivået som overskrides en viss prosent av tiden. Her er 5 % som anbefalt verdi. Støy Uønsket lyd. Lyd som har negativ virkning på menneskets velvære og lyd som forstyrrer eller hindrer ønsket informasjon eller søvn Støynivå Populært fellesuttrykk for ulike beskrivelser av lydnivå (som ekvivalent - og maksimalt lydnivå) når lyden er uønsket. Veiekurve A A Standardisert kurve (IEC 60651) som etterlikner ørets følsomhet for ulike frekvenser ved lavere og midlere lydtrykknivå. Brukes ved de fleste vurderinger av støy. A- kurven framhever frekvensområdet 2000-4000 Hz Veiekurve C C Standardisert kurve (IEC 60651) som etterlikner ørets følsomhet ved høye nivåer. C-kurven har bare en svak demping av de aller laveste og høyeste frekvenser. Benyttes en del i NS 8175, bygningsakustikk.

Utredning varmepumper 17 Vedlegg B: rapporten. Støydata Toshiba Mini SMMS utedeler. MAP0601HT er brukt i simuleringene i denne

Utredning varmepumper 18 3.3 ELEKTRO 3.3.1 Generelt Denne delen av utredningen omhandler muligheter for strømforsyning til ett varmepumpesystem. 3.3.2 Dagens El-anlegg Dagens el-anlegg har 3-fas 230V IT-nett, som forsyningssystem. Fordelingene i anlegget er, i henhold til samtaler med vaktmester, av nyere dato. Fordelinger er utstyrt med sikringsautomater. Rehabiliteringen av el-anlegget ble utført av Vintervoll AS for få år siden. Leilighetene har i dag elektrisk oppvarming. Det forventes derfor en reduksjon i anleggets samlede last. 3.3.3 Forsyning til utedeler Forsyning til utedeler for fellessystem hentes fra fordeling for felles strømabonnement. Det forutsettes at det er ledig kapasitet til å drive utedelene. Dersom dette ikke er tilfelle, må fellesabonnementets forsyningskapasitet utvides. For separat system anbefales det at strømforsyningen hentes fra hvert abonnement. Vern med kapasitet tilpasset lastens størrelse ettermonteres i eksisterende fordeling. Forsyningskabler legges fra fordeling opp på tak til utedel. Dersom det ikke finnes innvendige sjakter, kan kabel forlegges utvendig på fasade. Dersom kabler legges på fasade, må disse beskyttes fra mekaniske påkjenninger med kabelvern i stål eller tilsvarende. Det benyttes 3-faset kabel for krafttilførsel, av type PFSP. Det kan være problematisk å finne slikt utstyr, beregnet for det særnorske 3-fasede IT-systemet. Dette kan løses ved å benytte en kapslet transformator med spenningsforhold 230/400V 3.3.4 Forsyning til innedel Forsyningen til innedelen hentes fra kurs som tidligere har blitt benyttet til el-varme, legges om til å forsyne innedelen. 3.3.5 Kommunikasjon og driftsovervåking Generelt sett ønsker man å ha et kommunikasjonssystem for å ha kontroll på driftstekniske parametre. Hver enkelt leilighet bør ha muligheten til å justere innetemperaturen individuelt. Eventuelle feil/alarmer bør håndteres så raskt som mulig, og man bør derfor vurdere SMSvarsling til vaktmestertjeneste ved forvarsel og alarmer. Kommunikasjonskabler utføres som skjermede parkabler, og kan parallellføres med rør og kabler. 3.3.6 Frostsikring ved feil på varmepumpe Varmepumpenes effekt reduseres ved synkende temperatur, og drift av ei varmepumpe ved for lav temperatur er dårlig økonomi, med tanke på slitasje og økte vedlikeholdskostnader.

Utredning varmepumper 19 Vi anbefaler derfor at beboerne beholder de elektriske panelovnene de har pr i dag, og supplerer med disse på de kaldeste dagene. Det økonomiske skjæringspunktet for når det er lønnsomt å benytte varmepumpa kontra direkte oppvarming med elektriske ovner vil variere ut fra hvilket fabrikat varmepumpe man velger. For å sikre mot konsekvenser ved feil på varmepumpe kan følgende tommelfingerregel benyttes for innstilling av varmeovner og varmepumpe: - Varmepumpa stilles inn med termostaten på komforttemperatur. - Elektriske varmeovner med termostat stilles inn på ca. 10 grader (Frostsikring). - Elektriske varmeovner med bryter av/på eventuelt trinnkobling slås av i normalsituasjon. Dersom varmepumpa skulle stoppe i en kuldeperiode, vil romtemperaturen falle, i og med at varmepumpa ikke lengre leverer oppvarming. Når temperaturen har falt ned til 10 grader, vil varmeovner med termostat koble inn og sørge for at temperaturen ikke faller ytterligere, og på denne måten sikre boenheten mot frost når beboere ikke er hjemme. 3.3.7 Toppbelastning Dersom beboer er hjemme, og varmepumpa ikke klarer å levere nok varme til å opprettholde komforttemperatur, som følge av at utetemperaturen er for lav, kan beboer selv skru opp termostater på varmeovnene og slå på evt. ovner med AV/på-regulering. For å oppnå komforttemperatur. Vi anbefaler at termostatene reduseres til frostsikring igjen så snart det har blitt midlere i været og at varmepumpa klarer å håndtere oppvarmingen på egen hånd.

Utredning varmepumper 20 4 KONKLUSJON Den tekniske delen av utredningen nevner flere momenter som må avklares i forbindelse med valg av varmepumpesystem i blokkleiligheter. Valg av system, kommunikasjon med beboere og utforming/installasjon. Utedeler anbefales plassert på tak på for å ivareta støykrav. Den økonomiske utredningen, viser at for ett felles system vil lønnsomheten reduseres etter størrelsen på leilighetene. Lønnsomheten er størst der forbruket er størst. Om en regner med en levetid på 10 år på varmepumpen, viser beregninger at det kun vil være lønnsomt med varmepumpe på en 4 roms leilighet i 1 etg. Nedbetalingstid på varmepumpe til den typen leilighet er beregnet til ca. 7,5 år. Til sammenligning, er det beregnet for en 2 roms leilighet, en tilbakebetalingstid på 15,5 år. Dette med bakgrunn i mottatte opplysninger på strømforbruk pr. leilighet. Ved lavere investeringskostnad, eller lengre levetid på varmepumpen vil lønnsomheten øke også for de mindre leilighetene. For system med separate varmepumper pr. leilighet er besparelse og lønnsomhet vurdert til å bli omtrent det samme som for ett fellessystem, på grunn av merkostnad til blant annet montasjearbeid ved enkeltvarmepumper. Støyberegninger viser at en løsning med 2 varmepumper (utedeler) pr. blokk av typen Toshiba MCY-MAP0601HT2D, eller mindre modeller plassert på taket på Brundalen borettslag har god margin mot støykravene i NS 8175. Det er derfor intet støymessige hinder for å implementere en slik løsning med disse eller tilsvarende typer hvor støynivået ikke er mer enn ca. 5 db høyere enn den simulerte modellen. Støyberegninger for enkeltstående varmepumper plassert på tak, for hver leilighet vil gi et støynivå utenfor vinduene i borettslagets øverste etasjer som er tett på støykravene, selv med de mest støysvake utedelene man kjenner til. Som det fremgår av elektro utredningen vil det ved installasjon av varmepumpe gi en reduksjon av belastningen på strømnettet til den enkelte boenhet. For oppkobling av utedeler må det sjekkes at tilknytningene har nok kapasitet. Ved å velge varmepumper for felles system som beskrevet i denne utredningen, ser vi at det er fult mulig, med tanke på støy, for blokkleiligheter ved. Derimot viser den økonomiske delen at det ikke vil være lønnsomt for andre leiligheter, enn 4 roms leiligheter i 1 etg. System for enkeltstående varmepumper pr. leilighet plassert på tak viser seg å være problematisk med hensyn på støykravene. Med vibrasjonsisolering og rørføring for opp til 4-6 ganger flere forbindelser opp til taket vil monteringskostnader bli vesentlig større. Potensielt gir det flere feilkilder og stor fare for hyppigere vedlikeholdskostnader. Beregningene indikerer at en alternativ plassering av varmepumper på hver terrasse, vil gi et støynivå som ikke er innenfor kravet mot de leilighetene som ligger nærmest støykilden (utedelen). Asplan Viak vil på bakgrunn av støyberegningene ikke anbefale å velge denne typen løsning.