Område for motorsportanlegg i Inndalen

Transkript

1 Rapport sider Voss Versjon Vår ref Kilde Akustikk AS Bergen - Voss / /D Deres dato Arkiv Deres ref Bernt Heggøy bernt.heggoy@kilde.no (tlf ) TIL Verdal kommune Servicekontoret 7650 VERDAL KOPI TIL Norges Bilsportforbund v/ Karl Reidar Rolfstad Att.: Isaksen, Åge Tittel Område for motorsportanlegg i Inndalen Vurdering av støymessige konsekvenser Sammendrag Det er gjennomført en innledende vurdering av støy fra et aktuelt område for motorsport i Inndalen i Verdal kommune. Beregningene viser at de maksimale støynivåene fra motorsportaktivitetene ikke vil overstige 55dB ved den nærmeste boligbebyggelsen i sørvest. Dette betyr at SFTs gjeldende grenser for anlegg med normalt bruksomfang er tilfredsstilt, også for aktivitet etter kl. 18 og på helligdag. Nærområdene i sørvest ved elva får støynivåer høyere enn 55dBA. Den lokale situasjonen på slike områder avhenger av hvordan banetraseene plasseres i forhold til dem. Støydempende effekt av skog og støyvoller nær bane vil ha støyreduserende effekt, men man vil neppe kunne unngå at de nære områdene langs elva vil preges av støy fra baneanlegget. I detaljeringen av anleggene anbefales det å innarbeide følgende tiltak som kan begrense støynivåene langs elva og ved bebyggelsen i sørvest: Kombinere støyskjerming og sikringssoner i den grad det er mulig. Benytte bygninger og publikumsanlegg som støyskjermer. Nytte overskuddsmasser som støyskjerming. Vurdere støyskjerming av starttraseer Bevare vegetasjon Utarbeidet av Bernt Heggøy (ansv.) bernt.heggoy@kilde.no (tlf ) Sign. Internkontroll (Faglig gjennomgang. Metodikk og forutsetninger. Språk og presentasjon) Sigurd Solberg Sign. Rapportorginal med signaturer er arkivert hos Kilde Akustikk AS Denne rapporten skal kopieres komplett. Utdrag kan benyttes etter skriftlig samtykke Kilde Akustikk AS - Voss Tvildesvegen 16D Telefon Voss kilde@kilde-akustikk.no Telefaks NO MVA

2 INNHOLD 1. INNLEDNING FORUTSETNINGER AKTUELT REGELVERK BEREGNINGER VURDERINGER... 6 Støyskjerming... 6 Lydrefleksjon fra dalsidene... 6 REFERANSER... 7 VEDLEGG... 8 A. Lydtekniske uttrykk... 9 B. Beregningsresultater... 10

3 1. INNLEDNING KILDE Akustikk AS har fått i oppdrag av Verdal kommune å beregne og vurdere støy fra et aktuelt område for motorsport i Inndalen i Verdal kommune. Hensikten med beregningene er å fastslå hvorvidt det aktuelle området med naboomgivelser er egnet, gi underlagsmateriale til arbeidet med kommuneplanen og gi føringer for seinere planarbeid. Oppdraget er løst på grunnlag av foreløpige planer for anlegget utarbeidet av Norges Bilsportforbund og Verdal kommune. Verdal kommune har stilt digitalt kartverk til disposisjon i beregningene. Kontaktperson hos Norges Bilsportforbund har vært Karl Reidar Rolfstad, hos Verdal kommune Åge Isaksen. Vedlegg A gir forklaring på en del støytekniske uttrykk 2. FORUTSETNINGER Det foreligger et forslag til arealmessig utnyttelse av området som skal omfatte motorsportgrener som rallycross/bilcross, dragrace ( Street Legal el. tilsvarende, dvs. gateregistrerte biler med gyldig årsoblat), gokart og motorcross/trial samt snøscooter og ATV (4-hjulsdrevne motorsykler ). Området ligger i en tverrdal i Inndalen langs elva Inna. Fra motorsportområdet langs elva i sørvestlig retning er det flatt terreng med tett vegetasjon (lauvtrær 8-10m høyde). Terrenget stiger mot nordvest, nordøst og sørøst og gir derfor naturlig støyskjerming i disse retningene. Området er vist på kartutsnitt i figur 1. Nærmeste antatt mest støyutsatte bebyggelse ligger i sørvest m fra de områdene det vil foregå motorsportaktivitet. Øvrig bebyggelse som er mer skjermet ligger i avstand 800m eller mer. Et område langs elva nyttes som badeplass. Støyberegningene er begrenset til å gjelde normal treningsaktivitet på banen. Gjennomføring av et fåtall konkurranser pr. år vil normalt kunne unntas fra støygrensene, se kap. 3. Støynivåene som er vist i rapporten gjelder i 4m over terreng og i frittfeltsposisjon (dvs. uten lydrefleksjonstillegg fra vertikale flater som husvegger eller lignende). Det er gjennomført beregninger for følgende antatt vanlige treningssituasjoner: Gokart (racingklasser over 85ccm). 10 biler Motorcross ( ccm). 10 sykler Rallycross. 3 biler Til orientering vil en fordobling av antallet kjøretøyer som kjører samtidig gi 3dB høyere støynivåer enn beregnet i rapporten. Dersom antallet ganges med 3, blir verdiene 5dB høyere. Rapport Side 3 av 14

4 SFT har ikke fastsatt referanseverdier for støy fra trial, ATV og snøscooter, men måledata indikerer at trial gir klart lavere støynivåer enn motorcross. Det samme gjelder sannsynligvis også ATV. Snøscooter gir like høye eller lavere støynivåer enn motorcross. motorsport Inna (NB! omtrentlig inntegnet) N 500m Figur 1: Vurdert område for motorsport i Inndalen med foreløpig trasé for rallycross (nordlig alternativ) og gokart. Rapport Side 4 av 14

5 Dragrace vil i den aktuelle formen være støymessig underordnet i forhold til rallycross. Det er ikke beregnet støy fra samtidig aktivitet på flere baner. Samtidig aktivitet vil normalt ikke gi utslag på maksimalnivåene. Nytt foreslått regelverk fra SFT 1 vil omfatte grenser for sammenlagt støy fra flere typer aktiviteter. I alle beregningssituasjonene forutsettes det at kjøretøyene er fordelt jevnt rundt banen. Forholdet mellom konkurranse og trening er kommentert i kap. 4. Når kjøretøyene kjører samlet vil man sporadisk kunne registrere høyere nivåer - dette gjelder særlig i startfasen eller i en tidlig løpsfase. Støy fra bruk av banen er beregnet ved hjelp av programmet NoMeS 2. Beregningsmetodikken er i tråd med den SFT spesifiserer for støy fra motorsport. Metoden forutsetter utbredelse av lyd i medvind og regner lavere skjermdemping enn for nøytrale meteorologiske forhold. Støyberegningene bruker SFTs referanseverdier for motorsportkjøretøyer AKTUELT REGELVERK Statens forurensningstilsyn (SFT) legger svenske retningslinjer 4 til grunn for støyvurdering av motorsportbaner. Retningslinjene setter maksimalverdi (L AFmaks ) 55-60dB som grense ved bolig og 50-55dB i område for fritidsboliger og sykehus. Strengeste grense (55dB for bolig/50 db for fritidsbolig) gjelder om kvelden etter kl. 18 og på helligdag (ikke lørdag). For baner som blir brukt mye kan det være aktuelt å skjerpe grenseverdiene. SFT arbeider nå med et nytt støyregelverk der motorsport også vil inngå. Gjeldende saksbehandlingspraksis er imidlertid å nytte de svenske retningslinjene og legge vekt på den vanlige aktiviteten som treningskjøringen representerer (ref. brev fra SFT ang. Leivstein motorsportsenter i Notodden). Normalprosedyre vil være å tillate et visst antall konkurranser i løpet av året, for eksempel 3-5. Grenseverdiene vil da ikke omfatte konkurransene, men det kan stilles krav til tidspunkt, minste mellomrom mellom konkurranser, etc. Det blir ellers vist til SFTs publikasjon. 4. BEREGNINGER Støykoter a for maksimalnivå 50, 55, 60 og 65dB er vist i figurene 2-6 i vedlegg B. Figurene viser følgende situasjoner: Figur 2: Rallycross. Banealternativ nord Figur 3: Rallycross. Banealternativ sør Figur 4: Gokart Figur 5: Motorcross. Banealternativ nord Figur 6: Motorcross. Banealternativ sør a Støykoter er linjer som er trukket mellom beregningspunkt med like støynivåer. Hver kote er trukket opp på grunnlag av mange beregningspunkt. Der kotene passerer lokale uskjermete høydepunkt eller mindre partier som er godt skjermet vil koteverdiene kunne avvike fra faktisk beregnet nivå i disse punktene Rapport Side 5 av 14

6 5. VURDERINGER Beregningene viser at de maksimale støynivåene fra motorsportaktivitetene ikke vil overstige 55dB ved den nærmeste boligbebyggelsen i sørvest. Dette betyr at SFTs gjeldende grenser er tilfredsstilt, også for aktivitet etter kl. 18 og på helligdag. Grensene er ment å gjelde for anlegg med normalt bruksomfang (typisk et par ganger pr. uke + konkurranser 3-5 helger pr. år). Det kan være aktuelt å skjerpe grensene for anlegg som brukes mye (for eksempel daglig støyende aktivitet opp mot støygrensen). Aktivitet med stort antall sykler eller gokartbiler (flere enn 15 samtidig) vil gi støynivåer noe over 55dB ved nærmeste boligbebyggelse i sørvest. Nærområdene i sørvest ved elva får støynivåer høyere enn 55dBA, se figur 2-6. Den lokale situasjonen på slike områder avhenger av hvordan banetraseene plasseres i forhold til dem. Støydempende effekt av skog og støyvoller nær bane vil ha støyreduserende effekt, men man vil neppe kunne unngå at de nære områdene vil preges av støy fra baneanlegget. Støymessig kan det være mest gunstig å samle motorsykkelaktivitet i nord lengst unna bebyggelse og nærområder ved elva. Mer arealkrevende aktivitet som rallycross og bilcross, som normalt også har lavere treningsintensitet enn motorsykkel, kan da med fordel trekkes mot sør. Støyskjerming Eventuelle skjermingstiltak vil kunne redusere støynivåene ytterligere i forhold til de som er beregnet her - slik at man oppnår ekstra margin i forhold til 55dB grensen. I dette tilfellet der anlegget har lengderetning nord-sør, vil det imidlertid være relativt krevende å få etablert god skjerming (effekt 5dB eller mer betinger høye skjermer eller voller) mot bebyggelsen i sørvest. Mindre omfattende tiltak eller tiltak som kan kombineres med krav til sikringssoner, bruk av bygninger, tribuner eller eksisterende terreng som støyskjermer bør imidlertid alltid vurderes i en detaljeringsfase for å begrense støy i omgivelsene. For alle banene vil start foregå fra sør mot nord. I konkurransesituasjonen vil dette gi maksimalverdier som er betydelig høyere (3-10dB) enn de som er beregnet her. Det anbefales å skjerme starttraseen med voller eller bygninger mot sør og sørvest. Det anbefales å bevare eksisterende vegetasjon. Dette er spesielt viktig i nærheten av baneområdene. Lydrefleksjon fra dalsidene Lydrefleksjoner fra dalsidene vil ikke gi økt maksimal støy. Generelt bør man likevel være oppmerksom på at lydrefleksjoner fra dalsider, fjell eller vegetasjonskanter i visse situasjoner kan gi hørbare støybidrag. Rapport Side 6 av 14

7 REFERANSER 1 Retningslinjer for arealbruk i støyutsatte områder. T Utgave juli Statens forurensningstilsyn (SFT), NoMeS versjon 3.0. KILDE Akustikk AS, Støy fra motorsport i Norge. Veiledning og sammendrag. Publikasjon TA 1771/2000. Statens forurensningstilsyn, Riktlinjer för buller från motorsport- og bilprovningsbanor. Publikation 1975:6. Statens Naturvårdsverk, Solna, Statens forurensningstilsyn. Vedr. motorsportsenter på Notodden Leivstein. Brev til Notodden kommune Rapport Side 7 av 14

8 VEDLEGG

9 VEDLEGG A. Lydtekniske uttrykk Begrep Benevning Forklaring A-veid lydtrykknivå dba Lydtrykknivå (lydens styrke) målt eller vurdert med veiekurve A (L A, angitt i dba). Strengt tatt er lydnivå den korrekte betegnelsen for alle dbaverdier, men i daglig språk brukes ofte støynivå. Desibel db Angir logaritmisk forhold mellom to verdier. I akustikken brukes desibel på to måter: 1) For å angi forholdet mellom to størrelser, og 2) For å angi absoluttstørrelse ved at man angir forholdet til en referanseverdi. Ekvivalent lydnivå L ekv,t Gjennomsnittlig (energimidlet) lydnivå over et visst tidsintervall, f.eks. 1 minutt, 30 minutt, 1 time, 8 timer eller 24 timer. Fritt felt Lydutbredelse uten refleksjon fra vertikale flater (dvs. nærliggende bygninger/fasader). En mottaker i lydfeltet mottar lyd bare i en retning i direkte linje fra lydkilden. Lydnivået fra en punktkilde reduseres med 6 db for hver dobling av avstand. Vi snakker ofte om frittfelt i motsetning til lyd ved bygningsfasade der refleksjoner fra fasaden bidrar til å øke lydnivået Lydnivå L Lydtrykknivå (lydens styrke) målt eller beregnet i desibel. Maksimalt lydnivå L maks Beskrivelse av høyeste lydtrykknivå for en ikke konstant lyd. L maks er svært følsomt for hvordan det defineres: hvilken tidskonstant (i rapporten brukes tidskonstanten FAST) som skal brukes og hvilke topper som skal tas med. For å ha entydige forhold - ikke avhengig av skjønn hos den som vurderer saken - bør en overveie å bruke faste definisjoner, f.eks. nivået som overskrides 1% av tiden (se prosentnivåer). Beregningsmetoden for vegtrafikkstøy (1996) har definert L maks til det nivået som overskrides en viss prosent av de mest støyende kjøretøypasseringene, med 5% som tilrådd verdi. Støy Støynivå Uønsket lyd. Mer omfattende: lyd som har negativ virkning på menneskets velvære og lyd som forstyrrer eller hindrer ønsket informasjon (signal). Populært fellesuttrykk for ulike beskrivelser av lydnivå (som ekvivalent - og maksimalt lydnivå) når lyden er uønsket. Se Lydnivå Veiekurve A A Standardisert kurve (IEC 60651) som etterlikner ørets følsomhet for ulike frekvenser ved lavere og midlere lydtrykknivå. Brukes ved de fleste vurderinger av støy. A-kurven framhever frekvensområdet Hz og demper basslyd. Rapport Side 9 av 14

10 VEDLEGG B. Beregningsresultater Figurene 2-6 viser støykoter for L AFmaks 50-65dB i 5dB intervaller for ulike typer aktivitet og baneplasseringer. Rallycross nordlig banealt. N Figur 2: Støykoter for rallycross, nordlig banealternativ, med 3 biler i trening. Banen i svart. Støykoter for 65dB (rød), 60dB (blå) og 55dB (grønn) og 50dB (grå) er vist. Rapport Side 10 av 14

11 VEDLEGG Rallycross sørlig banealt. N Figur 3: Støykoter for rallycross, sørlig banealternativ, med 3 biler i trening. Banen i svart. Støykoter for 65dB (rød), 60dB (blå) og 55dB (grønn) og 50dB (grå) er vist. Rapport Side 11 av 14

12 VEDLEGG Gokart N Figur 4: Støykoter for gokart med 10 biler i trening. Banen i svart. Støykoter for 65dB (rød), 60dB (blå) og 55dB (grønn) og 50dB (grå) er vist. Rapport Side 12 av 14

13 VEDLEGG Motorcross nordlig banealt. MC N Figur 5: Støykoter for motorcross med 10 sykler i trening, nordlig banealternativ. Baneområdet er markert i svart. Støykoter for 65dB (rød), 60dB (blå) og 55dB (grønn) og 50dB (grå) er vist. Rapport Side 13 av 14

14 VEDLEGG Motorcross sørlig banealt. MC N Figur 6: Støykoter for motorcross med 10 sykler i trening, sørlig banealternativ. Baneområdet er markert i svart. Støykoter for 65dB (rød), 60dB (blå) og 55dB (grønn) og 50dB (grå) er vist. Rapport Side 14 av 14