Markedssituasjonen for RÅK-industrien

Markedssituasjonen for RÅK-industrien 1. kvartal 2016 RAPPORT NR. 15 / 2016 12.05.2016

Rapport: Markedssituasjonen for RÅK-industrien 1. kvartal 2016 Avdeling: Handel og industri Dato: 12.05.16 Ansvarlig: Bidragsytere: Arbresha Shamolli Thor Henning Roaas, Øyvind Bråthen, Jon Fredrik Strandrud Rapport-nr.: 15/2016 Forsidebilde: Colourbox.com 1

Innledning Norsk næringsmiddelindustri som produserer bearbeidede landbruksvarer (RÅK-industri) består av mange ulike bransjer med både store og små bedrifter. Felles er at produktene de produserer er omfattet av Protokoll 3 til EØS-avtalen og dermed utsettes for internasjonal konkurranse i større grad enn basis landbruksvarer. Ordningen med råvarepriskompensasjon (RÅK-ordningen) har som hensikt å utjevne for råvareprisforskjeller for produksjon i Norge og tilsvarende produksjon utenlands. Virkemidlene er prisnedskriving, eksportstøtte og tollsatser. Formålet med rapporten er å gi en beskrivelse av markedssituasjonen i Norge for bearbeidede landbruksvarer (RÅK-varer) for første kvartal i perioden 2013-2016. Dette gjøres ved å se på utviklingen av import og eksport, internasjonal prisutvikling for sentrale råvarer, og tilskuddsutbetalinger til råvareprisutjevning. Statistikken for import og eksport av RÅK-varer er i hovedsak en bearbeiding av handelsstatistikken fra Statistisk sentralbyrå. Statistikken over tilskuddsutbetalingene er hentet fra Landbruksdirektoratet. Internasjonale priser er hentet fra norske aktører og fra internasjonale priskilder. Seksjon industriell bearbeiding og råvarepriskompensasjon får rapportert inn prisutviklingen fra Seksjon markeds- og prisutvikling. På bakgrunn av tilskuddsutbetalingene har Landbruksdirektoratet oversikt over norsk produksjon og råvareforbruk for den delen av RÅK-industrien som søker om tilskudd. Regnskapet for tilskudd føres etter kontantprinsippet (utbetalingstidspunkt). Utbetaling av tilskudd finner sted i den andre måneden etter at salget har funnet sted. November og desember 2015 er for eksempel utbetalt i henholdsvis januar og februar 2016. Utbetalingene som presenteres i denne rapporten vil dermed gjelde salg i perioden november 2015 - januar 2016. Tilskuddsutbetalingen for denne perioden er utført i første kvartal 2016, derfor presenterer vi utbetalinger i første kvartal 2016 og ikke salg. For tilskudd vises utbetalt mengde per varenummer, mens det i handelsstatistikken presenteres ulike grupperinger av RÅK-varer under ett. Grupperingene i handelsstatistikken omfatter i noen tilfeller flere varenummer enn de som vises i tabellen for tilskuddsutbetalinger. Dette gjelder for blant annet sukkervarer og sjokolade. I første kapittel beskriver vi tilskuddsutbetalingene som RÅK-industrien i Norge har mottatt for produksjon av et utvalg RÅK-varer. I andre kapittel gir vi en oversikt over internasjonal prisutvikling for sentrale råvarer som benyttes i Norge ved produksjon av RÅK-varer. I tredje kapittel beskriver vi Norges handel for et utvalg av RÅK-varer. Rapporten publiseres kvartalsvis for å kunne fange opp utviklingen i handel for et utvalg av RÅKvarer mellom ulike land. Rapporten gir en oversikt over markedssituasjonen for sentrale RÅK-varer som det er mye produksjon av i Norge. Oslo 12. mai 2016. 2

Innholdsfortegnelse Innledning... 2 Innholdsfortegnelse... 3 Sammendrag... 4 1 Tilskudd til prisnedskrivning for råvarer... 5 2 Internasjonal prisutvikling... 7 2.1 Norsk krone styrket seg mot euro... 7 2.2 Synkende internasjonale kornpriser... 8 2.3 Internasjonale meieripriser falt i første kvartal... 8 2.4 Internasjonale priser for egg har sunket... 9 2.5 Fortsatt nedgang i prisen på kjøtt... 10 3 Import og eksport av RÅK-varer... 11 3.1 Priskrig på smågodt økte importen av RÅK-varer... 11 3.2 Norsk RÅK-industri er ikke eksportrettet... 16 3

Sammendrag Nedgang i mengden varer det utbetales tilskudd til I perioden januar - mars 2016 var det en nedgang i mengden RÅK-varer, som det ble utbetalt prisnedskrivningstilskudd (PNS) til. Nedgangen var på 5 prosent sammenlignet med samme periode i 2015. Endrede prisnedskrivningssatser for noen råvarer har bidratt til nedgangen. Det var størst nedgang for majones og remulade som ikke har prisnedskrivningssats i 2015 og i 2016. Norsk krone har styrket seg målt mot euro så langt i 2016 Endringer i valutakursen påvirker råvareprisene når disse regnes om til norske kroner, som igjen påvirker næringsmiddelindustriens konkurransesituasjon. Målt mot euro har kronen styrket seg i løpet av første kvartal i 2016, men det har vært store variasjoner i perioden. I perioden har EURNOK gått fra 9,64 til 9,41. Kursen som er lagt til grunn ved beregning av tilskuddssatser er 9,29 EURNOK. Ved innhenting av verdensmarkedspriser regnes disse om til norske kroner ved å benytte gjennomsnittlig valutakurs for den aktuelle perioden. Kursen som er benyttet i første kvartal 2016 er 9,53 EURNOK. Nedgang i internasjonale råvarepriser Internasjonale priser på sentrale råvarer som er i konkurranse med norskproduserte råvarer har sunket i første kvartal 2016. Dette gjelder meieriråvarer, egg, kjøtt og korn. Svakere norsk krone mot euro har bidratt noe til å redusere nedgangen i prisfallet. Internasjonale meieriråvarepriser sank ytterligere i første kvartal 2016 grunnet høy produksjon i EU. I tillegg er det store lagre av smør og skummetmelkpulver som er solgt til intervensjonspris. Det forventes at meieriprisene holder seg lave i første halvdel av 2016 på grunn av fortsatt økt produksjon i EU. Økt import av RÅK-varer Importstatistikken viser en økning i importen av RÅK-varer 1 på 5 prosent i mengde og 9 prosent i verdi i første kvartal 2016, sammenlignet med samme periode i 2015. Det er mineralvann og øl, sukkervarer, melkebaserte drikkevarer, og deiger som har hatt størst økning i importert mengde. Men ser vi bort fra spesielle hendelser i år, og importen av mineralvann, så er importert mengde uendret i første kvartal 2016 sammenlignet med 2015. Økt eksport av mineralvann og redusert eksport av andre RÅK-varer Total eksport av utvalgte RÅK-varer økte med 58 prosent i mengde og 12,5 prosent i verdi i løpet av første kvartal 2016, sammenlignet med 2015. Det er eksporten av mineralvann som står for all økningen i mengde, mens de andre varegruppene har stort sett reduksjon i eksportert mengde. 1 RÅK-varer omfatter alle varenumrene i tabell 1 og 2 i protokoll 3 til EØS-avtalen. Her har vi gjort et utvalg basert på de vi mener er mest aktuelle. Vi gjør i utgangspunktet ikke endringer i utvalget fra kvartal til kvartal. 4

1 Tilskudd til prisnedskrivning for råvarer Formålet med råvarepriskompensasjon er å bidra til at norsk næringsmiddelindustri kan produsere og levere industrielt bearbeidede jordbruksprodukter basert på norske jordbruksråvarer. For de råvarene og ferdigvarene som omfattes av RÅK-ordningen, blir råvareprisforskjeller mellom norsk og internasjonal pris kompensert med utbetaling av tilskudd når tollsatsen alene ikke kompenserer for råvareprisforskjellen. Prisutjevning skjer i form av prisnedskriving (PNS) av innenlandske jordbruksråvarer som nyttes til framstilling av ferdigvarer, og som tilskudd ved eksport av ferdigvarer (eksportrestitusjon - XR). Prisene som er benyttet som grunnlag for satsene skal gjelde for representative kvaliteter for råvarer RÅK-industrien benytter Mengden ferdigvarer det blir utbetalt PNS-tilskudd til forteller noe om salgsutviklingen i norsk RÅKindustri. Tabell 1 viser at det i perioden januar-mars 2016 ble utbetalt tilskudd for totalt 24 544 tonn, dette er salgsmengden for november 2015-januar 2016. Sammenlignet med samme periode i fjor er dette en nedgang på 5 prosent i mengde. Reduksjonen i mengde skyldes hovedsakelig en nedgang for majones og remulade. Utbetalingene i verdi var på totalt 53 mill. kroner, en økning på 35 prosent sammenlignet med samme periode i 2015. Økningen i utbetalt beløp skyldes økte satser for tilskudd til meieriråvarer. Satsene fastsettes normalt årlig, men ble i 2015 justert også per 1. juli som følge av ustabile priser på meieriråvarer internasjonalt. Ordningen fikk økt bevilgning via jordbruksoppgjøret for å dekke underkompensasjon for meieriråvarer. Utviklingen i første kvartal 2016 for utbetalt mengde av de største ferdigvarene har vært følgende: Mengden sjokoladevarer, som det ble utbetalt tilskudd til, viser en økning på 12 prosent sammenlignet med samme periode i 2015. Mengden pizza, som det ble utbetalt tilskudd til, viser en nedgang på 7 prosent sammenlignet med samme periode i 2015. Mengden bakervarer (posisjon 19.01 og 19.05) unntatt pizza, som det ble utbetalt tilskudd til, viser en nedgang på 3 prosent sammenlignet med samme periode i 2015. Mengden sauser og preparater for tillaging av sauser, som det ble utbetalt tilskudd til, viser en nedgang på 65 prosent sammenlignet med samme periode i 2015. Dette skyldes nedgang i mengden majones og remulade som det ble utbetalt tilskudd til. Råvaren eggeplomme konservert hadde PNS-sats som ga utslag i utbetalt beløp i 2014. Salget for november og desember 2014 påvirker utbetalingene i januar og februar i 2015. Per 1. januar 2015 og 2016 har eggeplomme konservert PNS-sats på kr 0 per kg, derfor er det ikke søkt om tilskudd for ferdigvaren majones og remulade. Tabell 1 viser detaljer for utviklingen i tilskuddsutbetalingene. Siden tilskuddssatser endres årlig er det lite hensiktsmessig å følge utviklingen av utbetalingsbeløpet, derfor presenteres kun mengden det har vært utbetalt tilskudd til. 5

Tabell 1: Utbetalt PNS i mengde (kg), og endring per tollvare i januar-mars 2015/2016 Tollnr Varebetegnelse Mengde janmar 2015 (kg) Mengde janmar 2016 (kg) Endring 15/16 (%) Endring 15/16 (kg) 17.04.9010 Marsipanmasse 0 0 0 0 17.04.9091 Karameller 85 310 43 099-49 -42 211 17.04.9092 Pastiller, sukkertøy og drops 151 298 136 532-10 -14 766 17.04.9099 Sukkervarer, ellers 596 891 566 662-5 -30 229 Sum 17.04 Sukkervarer 833 499 746 293-10 -87 206 18.06.2090 Sjokolademasse i pakninger over 2 kg 350 882 210 747-40 -140 135 18.06.3100 Sjokolade i blokk m. fyll 555 952 609 090 10 53 138 18.06.3200 Sjokolade i blokk u. fyll 3 236 676 3 913 624 21 676 948 18.06.9010 Annen sjokolade 2 190 005 2 306 527 5 116 521 18.06.9090 Andre næringsmidler m. kakao 1 090 660 1 240 186 14 149 526 Sum 18.06 Sjokolade 7 424 176 8 280 173 12 855 997 19.01.1010 Næringsmidler for barn, melk 0 0 0 0 19.01.1090 Næringsmidler for barn, ellers 0 0 0 0 19.01.2010 Kakemiks, beholdere inntil 2 kg 284 115 681 048 140 396 932 19.01.2091 Kakemiks, beholdere 2 kg eller mer 103 101 115 707 12 12 607 19.01.2097 Andre deiger, med innhold av ost eller høyst 20% kjøtt m.m 0 0 0 0 19.01.2098 Andre blandinger til bakverk 507 772 106 122-79 -401 650 19.01.9098 Blandinger ellers 596 336 643 361 8 47 025 19.01.9099 Andre blandinger 0 0 Sum 19.01 Næringsm. av mel, stivelse eller maltekstr. 1 491 324 1 546 239 4 54 914 19.02.1100 Ukokt pasta m/egg 0 0 0 0 19.02.1900 Ukokt pasta u/egg 2 829 264 137 9 235 261 308 19.02.2091 Fylt pasta med mindre enn 20% kjøtt, kokt 311 191 29 832-90 -281 359 19.02.2099 Fylt pasta med mindre enn 20% kjøtt, ukokt 26 177 0-100 -26 177 19.02.3001 Annen pasta, kokt 150 990 432 088 186 281 098 19.02.3009 Annen pasta, ellers 248 954 82 848-67 -166 106 Sum 19.02 Pasta 740 141 808 905 9 68 764 19.05.3100 Søte kjeks og småkaker 9 988 2 341-77 -7 647 19.05.3200 Vafler og vafelkjeks 827 394 590 353-29 -237 040 19.05.9010 Pizza med kjøtt 5 836 822 5 379 793-8 -457 029 19.05.9021 Pizza uten kjøtt 206 183 229 657 11 23 474 19.05.9031 Andre kaker 824 840 724 067-12 -100 773 19.05.9033 Wienerbrød o.l 0 0 0 0 19.05.9092 Brød og brødvarer, unntatt påsmurte, med innhold av høyst 20% kjøtt 9 124 1 935-79 -7 188 19.05.9098 Ellers 1 915 049 2 054 554 7 139 505 Sum 19.05 Brød, kaker og annet bakverk 9 629 399 8 982 700-7 -646 699 21.03.9010 Majones og remulade 1 465 438 84 079-94 -1 381 359 21.03.9099 Sauser 619 403 640 826 3 21 423 Sum 21.03 Sauser og preparater for tillaging av sauser 2 084 842 724 905-65 -1 359 936 21.04.1011 Kjøttsuppe (buljong) tørket 0 0 0 0 21.04.1019 Kjøttsuppe (buljong) ellers 0 0 0 0 21.04.1020 Grønnsakssuppe 232 775 146 799-37 -85 976 21.04.1030 Fiskesuppe 0 0 0 0 21.04.1040 Supper annet 240 696 449 844 87 209 147 21.04.1050 Supper m. kjøtt 497 648 417 969-16 -79 680 21.04.1060 Fiskesuppe 0 0 0 0 21.04.1090 Supper annet 128 509 210 588 64 82 079 21.04.2001 Homogeniserte næringsmidler for barn 0 0 0 0 Sum 21.04 Supper og buljonger 1 099 629 1 225 199 11 125 570 21.05.0010 Spise-is m. kakao 1 340 266 1 125 440-16 -214 826 21.05.0020 Spise-is m. fett 979 526 804 290-18 -175 236 21.05.0090 Spise-is annet 0 0 0 0 Sum 21.05 Spise- is 2 319 792 1 929 730-17 -390 062 21.06.9098 Tilberedte næringsmidler, andre 309 748 300 240-3 -9 508 Sum 21.06 Tilberedte næringsmidler for øvrig 309 748 300 240-3 -9 508 Sum totalt 25 932 549 24 544 384-5 -1 388 165 6

2 Internasjonal prisutvikling Landbruksdirektoratet følger internasjonal prisutvikling på råvarer som er sentrale ved produksjon av RÅK-varer. I dette kapittelet presenteres valutakursutvikling og prisendringer internasjonalt for råvarer som er i konkurranse med norskproduserte råvarer. For mer informasjon om utviklingen i internasjonale markeder, priser på andre kvaliteter og/eller kilder, blir det publisert nyheter og informasjon om dette på våre nettsider. 2 2.1 Norsk krone styrket seg mot euro Norsk industri i internasjonal konkurranse påvirkes av endringer i kronekursen. En svakere norsk krone fører til at det blir dyrere å importere varer til det norske markedet, og det blir billigere å eksportere varer fra det norske markedet. En sterkere norsk krone vil ha motsatt effekt. 2015 var preget av at norsk krone var meget svak, og ved inngangen til 2016 var kronen på historisk laveste nivå med kurs på 9,64 målt mot euro. I første kvartal 2016 har det vært store svingninger i EURNOK, men trenden er at kronen har styrket seg, og ved utgangen av kvartalet var kursen 9,41. Ved fastsettelse av tilskuddssatsene for 2016 lå det inne en forventning om at kronen ville styrke seg mot euro i løpet av 2016. Ved innhenting av verdensmarkedspriser regnes disse om til norske kroner ved å benytte gjennomsnittlig valutakurs for den aktuelle perioden. Kursen som er benyttet i første kvartal 2016 er 9,53 EURNOK. Ved fastsetting av nye tilskuddssatser som er gjeldende for 2016 har vi lagt til grunn en kurs på 9,29 EURNOK. Figuren 1 viser kronen målt mot euro så langt i 2016. Den rette linjen er kursen som ble lagt til grunn for gjeldende tilskuddssatser i 2016. Figur 1: Utvikling av norsk kronekurs mot euro, januar-mars 2016 2 https://www.slf.dep.no/no/statistikk/prisutvikling 7

2.2 Synkende internasjonale kornpriser Mel er en vesentlig råvare i norsk RÅK-industri, og mel er også en vesentlig avtaker av norsk matkorn. NIBIO anslår at 72 prosent av norsk matkorn benyttes til produksjon av RÅK-varer. Importen av bakervarer viser at det norske markedet møter betydelig internasjonal konkurranse. Internasjonale priser på korn har falt siden høsten 2015. Store avlinger på den nordlige halvkule, samt høye lagre fra forrige sesong har bidratt til fallende priser på korn. Vi legger til grunn at internasjonale melpriser har lignende utvikling som kornprisene. Det gis ikke RÅK-tilskudd til norsk mel som inngår i produksjon av RÅK-varer. Innenfor kornsektoren er det to tilskudd som skal bidra til lavere pris på mel og andre avledete kornråvarer. Det ene er prisnedskrivningstilskuddet til korn og oljefrø som utbetales til kornhandler for alt korn. Det andre tilskuddet er matkorntilskudd som utbetales til møllene som benytter norsk korn for tilvirkning av mel. Den norske prisen på mel holdes imidlertid uendret gjennom året. 2.3 Internasjonale meieripriser falt i første kvartal I analysen av konkurransesituasjonen for meieriråvare har Landbruksdirektoratet brukt gjennomsnittspriser for perioden desember 2015 til februar 2016. De internasjonale meieriråvareprisene har stort sett vært fallende i hele 2015, selv om det har vært noen svingninger. I første kvartal 2016 har prisene fortsatt å falle og er nå svært lave. Svakere norsk krone målt mot euro demper prisfallet om det måles i norske kroner. Produksjonen av meieriråvarer er fortsatt høy i EU og det er store lagre av smør og skummetmelkpulver. Derfor forventer vi ingen prisøkning på kort sikt. Figur 2 viser prisutviklingen for sentrale meieriråvarer for perioden januar 2013 til første kvartal 2016. Prisene er presentert i norske kroner. Figur 2: Internasjonal prisutvikling for sentrale meieriråvarer, 2013-mars 2016 8

EU prognoserer med at meieriprisene fortsatt vil holde seg lave. Produksjonen i EU har økt mer enn etterspørselen fra desember 2015 til januar 2016. Dette gir et overskudd av meieriråvarer i markedet. Allerede etter 7 uker var det kjøpt inn 45 000 tonn skummetmelkpulver på intervensjonslager. Dette er mer enn totalkvantumet som ble tatt inn på lager i 2015 3. Jordbruksverket skriver at antall melkekyr i EU fortsatt øker, dermed forventes det at produksjonen av melk fortsatt vil øke i 2016 4. 2.4 Internasjonale priser for egg har sunket Prisene for eggprodukter har sunket i EU første kvartal 2016 etter en høy prisoppgang i første halvår 2015. Unntaket er prisen for konservert eggeplomme som har økt noe i første kvartal. Figuren under viser utviklingen i prisene på eggråvarer fra januar 2013 til og med første kvartal 2016. Figur 3: Internasjonal prisutvikling for råvarer av egg, januar 2013-mars 2016. Prisene på verdensmarkedet er påvirket av de amerikanske prisene på egg. USA er den største eksportøren av egg i verden. I 2015 var det mangel på egg i USA på grunn av fugleinfluensa, dette presset prisene opp i første halvår 2015. Importen fra USA til EU var 58 prosent lavere i jan-feb 2016, sammenliknet med samme periode i 2015. Samtidig har EU importert mer egg fra Ukraina i jan-feb 2016 enn jan-feb 2015 og 2014 5. Større tilgang på egg i markedet fra, blant annet fra Ukraina, kan ha bidratt til prisnedgangen i slutten av 2015 og første kvartal 2016. 3 DG Agri - Short-Term Outlook for EU arable crops, dairy and meat markets in 2016 and 2017. Winter 2016 http://ec.europa.eu/agriculture/markets-and-prices/short-term-outlook/pdf/2016-3_en.pdf 4 Jordbruksverket på tal om jordbruk och fiske fördjupning om aktuella frågar. 22.04.2016 http://www.jordbruksverket.se/download/18.5e48043154382092938084c/1461333672585/p%c3%a5+tal+om+jordbruk+mj %C3%B6lk+2015.pdf 5 Committee for the Common Organisation of the Agricultural Markets EU Market Situation for Eggs, 21 April 2016 http://ec.europa.eu/agriculture/eggs/presentations/index_en.htm 9

2.5 Fortsatt nedgang i prisen på kjøtt De internasjonale prisene for både storfe- og fårekjøttsortering har fortsatt sin nedgang den siste perioden. Prisnivået er betraktelig lavere enn ved det forrige årsskifte. Prisen på svinekjøttsortering fortsetter nedgangen fra 2015. Figur 4 viser utviklingen i de ulike internasjonale prisene på representative kjøttråvarer til bruk i RÅK-industrien. Figur 4: Internasjonal prisutvikling for kjøtt og fjørfe, januar 2013-mars 2016 Mens prisen på storfekjøttsortering gikk noe opp i tredje kvartal 2015, har den falt etter dette. Signalene i EU er for øyeblikket at prisene er på vei nedover. Dette skyldes økt kuslakting på bakgrunn av lave melkepriser. EU prognoserer at det vil være 2 prosent økning i produksjonen av storfekjøtt i 2016 3. Prisene på svinekjøtt generelt i EU er fortsatt lave som følge av overskuddssituasjonen. Tiltaket med støtte til privat lagring har hatt liten effekt. Prisene på de fleste varene Landbruksdirektoratet følger, er nå lavere enn ved forrige vurdering og på samme tidspunkt i 2015. For fårekjøttsortering viser prisen en nedgang siden forrige rapportering. En svakere norsk krone har redusert effekten av nedgangen i EU. Etterspørselen i EU etter fårekjøtt forutsettes å holde seg stabil i 2016 og i 2017. Sør-Afrika og USA har fremforhandlet en ny bilateral handelsavtale som åpner for eksport av kyllingkjøtt fra USA til Sør-Afrika. Avtalen kan gå utover bl.a. eksporten fra EU til Sør-Afrika, og gi økt prispress i det europeiske markedet. Produksjonen av fjørfekjøtt har vært stor i EU på grunn av gunstige förpriser, og EU prognoserer at produksjonen vil øke i 2016 også, men ikke like mye som i 2015. Dette fordi etterspørselen begynner å stabilisere seg samtidig som det er økt konkurranse i verdensmarkedet. Dette begrenser mulighetene for økt produksjon og eksport. 10

3 Import og eksport av RÅK-varer Landbruksdirektoratet forvalter ordningen med nedsatt tollsats på bearbeidede jordbruksvarer (RÅKvarer). I kapitlene under presenteres import -og eksportstatistikk på et utvalg av de mest sentrale varegruppene, der norsk produksjon er mest utsatt for internasjonal konkurranse. Statistikken er hentet fra Statistisk sentralbyrå (SSB). I denne rapporten sammenligner vi utviklingen i import og eksport i første kvartal for 2013, 2014, 2015 og 2016. 3.1 Priskrig på smågodt økte importen av RÅK-varer I utvalget av RÅK-varer ble det i første kvartal importert ca. 98 148 tonn til en verdi av ca. 2,3 mrd. kroner. Dette er en økning på totalt 5 prosent i mengde og 9 prosent i verdi, sammenlignet med første kvartal 2015. Økningen i verdi er påvirket av at kronen er svakere målt mot euro sammenliknet med for et år siden. For mer enn halvparten av varegruppene i utvalget har importen gått noe ned sammenliknet med samme periode i 2015, men enkelte store varegrupper har en sterk vekst og gjør at det totalt sett har økt. Spesielt varegruppene mineralvann og øl, melkebaserte drikkevarer, sukkervarer og deiger har høy prosentvis økning. Målt i mengde er økningen suverent størst for mineralvann på varenummer 22.02.1000. Ser vi bort ifra importen av mineralvann på varenummer 22.02.1000, og sukkervarer på varenummer 17.04.9099 er importert mengde i første kvartal 2016 lik importert mengde i første kvartal 2015, mens verdien har en økning på 5 prosent. De siste årene har importen av RÅK-varer vært økende, men i år observerer vi ingen endring i importert mengde og en medvirkende årsak kan være den svake norske kronen. Vi kan analysere importen uten sukkervarer fordi påsken faller under første kvartal i år og det har vært priskrig i de store kjedene på smågodt. Dette har vært spesielle hendelser i år som har ført til stor økning av import for denne varegruppen. Mineralvann inneholder ingen råvarer som produseres i Norge og er derfor ikke i konkurranse med norsk produksjon. Derfor kan det være nyttig å se på import eksklusivt mineralvann. Av utvalget importeres det mest fra Sverige, Tyskland og Nederland, 58 prosent av importen kommer fra disse landene. Figur 5 viser hvilke land importen har sin opprinnelse i. 11

Figur 5: Import av RÅK-utvalget i første kvartal 2016 fordelt per land, i mengde Tabell 2 og 3 viser samlet importert mengde og verdi for utvalget av RÅK-varer for første kvartal i 2013-2016. Tabellene viser også den prosentvise endringen i samme periode for disse årene. 12

Tabell 2: Import av utvalgte RÅK-varer for første kvartal i 2013-2016, i tonn Mengde (1000 kg) 2013 2014 2015 2016 Endring Endring Endring Endring 13/14 (%) 14/15 (%) 15/16 (%) 15/16 (m) Yoghurt (04.03.1030/1091) 1 009 1 174 1 528 1 355 16 % 30 % -11 % -174 Melkebaserte drikkevarer syrnet/usyrnet (04.03.9001/9002, 22.02.9030) 803 809 708 868 1 % -13 % 23 % 160 Osteerstatninger (19.01.9091) 0 422 471 382-12 % -19 % -89 Sukkervarer (17.04 og 21.06.9041-44) 6 002 5 915 6 522 7 842-1 % 10 % 20 % 1 321 Sjokolade (18.06.3100,-3200,- 9010) 5 682 4 887 4 950 4 805-14 % 1 % -3 % -145 Sjokolademasse (18.06.2090) 845 1 235 1 322 1 217 46 % 7 % -8 % -105 Deiger (19.01.2092) 1 575 1 880 2 298 2 607 19 % 22 % 13 % 309 Pasta og lignende (19.02) 6 071 6 526 7 067 6 703 7 % 8 % -5 % -364 Frokostblandinger, müsli og andre kornprodukter (19.04.1098/2010) 1 995 2 260 3 187 3 020 13 % 41 % -5 % -168 Knekkebrød (19.05.1000) 2 844 2 800 2 797 2 714-2 % 0 % -3 % -83 Kjeks (19.05.3100) 2 668 2 680 2 754 2 627 0 % 3 % -5 % -127 Kake (19.05.9031) 2 168 2 063 2 027 2 061-5 % -2 % 2 % 34 Pizza (19.05.9010/9021/90 22 og 19.01.2097) 2 041 2 046 2 229 2 102 0 % 9 % -6 % -128 Brødvarer (19.05.9091) 12 220 11 774 12 370 12 388-4 % 5 % 0 % 18 Øvrig bakverk (19.05) 7 043 7 488 7 505 7 306 6 % 0 % -3 % -198 Syltetøy/pulp (20.07.9) 534 636 768 643 19 % 21 % -16 % -125 Sauser (21.03) 7 550 7 373 7 400 7 718-2 % 0 % 4 % 319 Supper (21.04 utenom 21.04.2001) 547 567 478 514 4 % -16 % 7 % 36 Iskrem (21.05) 522 678 769 767 30 % 13 % 0 % -2 Mineralvann og øl (22.02 og 22.03, utenom 22.02.9030) 39 921 24 620 25 243 29 337-38 % 3 % 16 % 4 094 Modifisert stivelse (35.05) 1 370 1 005 1 172 1 171-27 % 17 % 0 % 0 Totalt utvalg 103 409 88 838 93 566 98 148-14 % 5 % 5 % 4 582 13

Tabell 3: Import av utvalgte RÅK-varer første kvartal i 2013-2016, i 1000 kroner Verdi (1000 kr) 2013 2014 2015 2016 Endring 13/14 (%) Endring 14/15 (%) Endring 15/16 (%) Endring 15/16 (kr) Yoghurt (04.03.1030/1091) 11 298 18 720 27 794 28 988 66 % 48 % 4 % 1 194 Melkebaserte drikkevarer syrnet/usyrnet (04.03.9001/9002, 22.02.9030) 19 917 20 311 19 988 23 116 2 % -2 % 16 % 3 128 Osteerstatninger (19.01.9091) 0 16 046 16 898 13 365-5 % -21 % -3 533 Sukkervarer (17.04 og 21.06.9041-44) 219 462 232 428 263 800 316 657 6 % 13 % 20 % 52 856 Sjokolade (18.06.3100,-3200,- 9010) 241 044 232 402 260 604 276 442-4 % 12 % 6 % 15 838 Sjokolademasse (18.06.2090) 17 072 31 310 35 279 35 152 83 % 13 % 0 % -127 Deiger (19.01.2092) 28 884 38 233 48 272 58 900 32 % 26 % 22 % 10 627 Pasta og lignende (19.02) 73 415 87 364 107 679 106 760 19 % 23 % -1 % -919 Frokostblandinger, müsli og andre kornprodukter (19.04.1098/2010) 58 908 64 258 92 736 97 361 9 % 44 % 5 % 4 625 Knekkebrød (19.05.1000) 56 222 61 651 63 318 62 912 10 % 3 % -1 % -406 Kjeks (19.05.3100) 65 588 75 140 83 411 76 876 15 % 11 % -8 % -6 535 Kake (19.05.9031) 68 578 70 563 71 170 76 815 3 % 1 % 8 % 5 645 Pizza (19.05.9010/9021/90 22 og 19.01.2097) 48 212 54 215 61 578 62 807 12 % 14 % 2 % 1 229 Brødvarer (19.05.9091) 165 557 180 498 195 795 209 518 9 % 8 % 7 % 13 724 Øvrig bakverk (19.05) 165 237 186 382 201 105 206 388 13 % 8 % 3 % 5 283 Syltetøy/pulp (20.07.9) 13 035 17 103 20 968 18 841 31 % 23 % -10 % -2 127 Sauser (21.03) 177 655 188 762 204 740 222 873 6 % 8 % 9 % 18 133 Supper (21.04 utenom 21.04.2001) 17 083 18 604 16 244 18 302 9 % -13 % 13 % 2 058 Iskrem (21.05) 16 455 24 742 31 786 27 574 50 % 28 % -13 % -4 213 Mineralvann og øl (22.02 og 22.03, utenom 22.02.9030) 286 893 277 897 290 605 370 335-3 % 5 % 27 % 79 730 Modifisert stivelse (35.05) 13 536 8 476 10 146 12 151-37 % 20 % 20 % 2 004 Totalt utvalg 1 764 050 1 905 104 2 123 916 2 322 132 8 % 11 % 9 % 198 216 14

Størst importøkning for alkoholfrie drikkevarer og øl I årets første kvartal har import av mineralvann og øl gått betydelig opp sammenliknet med samme periode i 2015. Fordelt på mengde og verdi er økningen henholdsvis på 16 prosent og 27 prosent. Det meste av økningen i varegruppen har vært på varenummer 22.02.1000, som er vann/mineralvann som er smaksatt eller tilsatt sukker eller søtningsstoffer. Den største andelen av importen på dette varenummeret er fra Sverige (41 prosent). Nest størst økning i varegruppen er på varenummer 22.03.0040 som er øl med alkoholprosent på 3,75 til 4,75. Det importeres mest øl fra Mexico. Priskrig på smågodt ga økt import av sukkervarer Importen av denne varegruppen på varenummer 17.04 og 21.06.9041-44 har økt med 20 prosent i mengde og verdi sammenliknet med første kvartal i 2015. Det er i all hovedsak import av sukkervarer uten innhold av kakao på varenummer 17.04.9099 som øker. På dette varenummeret importeres det fra 52 land, men mest kommer fra Sverige og Danmark med samlet over 50 prosent. Påsken har i år falt under første kvartal, i tillegg har det vært priskrig i de store varekjedene på smågodt, dette har bidratt til importøkningen av smågodt i første kvartal. Dersom man trekker ut det som er importert på varenummer 17.04.9099 (smågodt), har importen av sukkervarer i første kvartal gått ned med 8 prosent i mengde mens verdien er som i første kvartal i 2015. Fallende import av bakervarer første kvartal Bakervarer inkludert deiger er en varegruppe hvor importen har økt i mange år. Fra 2010 til 2015 økte importen innenfor denne varegruppen med ca. 20 000 tonn. Utviklingen de siste årene er derimot at veksten i importen avtar. Ser en samlet på denne gruppen og sammenligner første kvartal 2015 med første kvartal 2016 har importen falt for de fleste varene. Målt i prosent er det pizza som har hatt størst nedgang i importen med 6 prosent, men importen i første kvartal 2016 er høyere enn importen i førstekvartal i 2014 og i 2013. I mengde er det øvrig bakverk som har hatt størst reduksjon med 198 tonn. En vare som derimot har hatt vekst i importen er deiger på varenummer 19.01.2092. Sammenligner vi første kvartal 2015 med samme periode 2016 er veksten på 309 tonn eller 13 prosent. Det var 43 aktører som sto for deigimporten første kvartal 2016, og de ti største importørene stod for 82 prosent av importert mengde. Nesten 40 prosent av importen kommer fra Danmark, mens 16 prosent av deigen kommer fra Frankrike. Det ble første kvartal 2016 importert deiger for nesten 59 mill. kr. Sammenlignet med samme periode året før er det en økning på 22 prosent eller vel 10 mill. kr. I snitt har hver kg deig en verdi på 22,5 kr. Hver kg deig som importeres må betale 1,49 kr i toll dersom deigen er fra EU eller et EFTA land, kommer deigen fra et tredjeland er tollsatsen 2,86 kr per kg. Lavere import av frukt- og smaksatt yoghurt til høyere verdier Importen av yoghurt 6 er redusert med 11 prosent i mengde og økt med 4 prosent i verdi i første kvartal 2016, sammenlignet med samme periode i 2015. Det er importert 174 tonn mindre yoghurt i første kvartal 2016, sammenlignet med 2015. Begge varenumrene bidrar til denne reduksjonen. Importen av yoghurt utgjør 1 355 tonn i 2016, til en verdi av ca. 29 mill. kroner. Av importert mengde er det noe over 80 prosent som kommer fra Hellas, Polen og Tyskland. Det er 18 aktører som har importert yoghurt til Norge til og med uke 14 i 2016, de tre største aktørene står for 6 Varenummer 04.03.1030 «ellers, med innhold av frukt, nøtter eller bær» og 04.03.1091 «med innhold av smaksstoff eller kakao» 15

ca. 89 prosent av importen. Norsk næringsmiddelindustri står for ca. 50 prosent av importert mengde, det er også de som har høyest verdi for yoghurten de importerer. Grafen under viser utviklingen i import i perioden 2010 til og med 1. kvartal 2016. Importen av yoghurt med smak har vært økende de siste fem årene Figur 6: Utviklingen i importert frukt- og smaksatt yoghurt for perioden 2010-2016. 04.03.1030 er fruktyoghurt og 04.03.9091 er smaksatt yoghurt. Økt import av melkebaserte drikkevarer Importen av melkebaserte drikkevarer har økt med 23 prosent i mengde og 16 prosent i verdi i første kvartal 2016 sammenlignet med første kvartal 2015. Det er importen av produkter under varenummer 22.02.9030 «alkoholfrie drikkevarer på basis av melk eller melkeproteiner» som bidrar til økningen. Dette varenummeret står også for 99,7 prosent av importert mengde. Eksempler på produkter som importeres under dette varenummeret er melk som er smaksatt, yoghurt drikk, iskaffe osv. Det importeres mest fra Tyskland, Danmark og Østerrike, over 80 prosent av importen kommer fra disse landene. Det er 32 aktører som har importert melkebaserte drikkevarer i første kvartal 2016. De fire største aktørene står for 63 prosent av importert mengde, hvorav en av disse er en norsk aktør. 3.2 Norsk RÅK-industri er ikke eksportrettet Total eksport av utvalgte RÅK-varer økte med 58 prosent i mengde og 12,5 prosent i verdi i årets første kvartal i 2016, sammenlignet med det samme kvartalet i 2015. Totalt er det eksportert ca. 11 600 tonn til en verdi av ca. 205 mill. kroner i denne perioden i 2016. Det er eksport av mineralvann under varenummer 22.02.1000 som står for økningen i eksportert mengde. Tar vi ut denne eksporten reduseres eksportert mengde av utvalget i første kvartal 2016 med 10 prosent sammenlignet med første kvartal 2015. Eksportert verdi reduseres med 0,7 prosent. Svak norsk krone tilsier at norske varer blir mer konkurransedyktige i utlandet. Men statistikken viser at selv med svak krone så er ikke RÅK-industrien rettet mot eksport. 16

Det eksporteres mest til Sverige av utvalget av RÅK-varer. Den høye prosentandelen er i stor grad påvirket av eksporten på mineralvann under varenummer 22.02.1000 som også går til Sverige. Figur 7 viser fordelingen av eksporten (i mengde) per land for første kvartal 2016. Figur 7: Eksport av RÅK-varer utvalget i første kvartal 2016 fordelt per land, i mengde Tabell 4 og 5 nedenfor viser eksportert mengde og verdi for utvalget av RÅK-varer, og prosentvis endring for første kvartal i 2013-2016. 17

Tabell 4: Samlet eksport av utvalgte RÅK-varer i første kvartal for 2013-2016, i tonn Mengde (1000 kg) 2013 2014 2015 2016 Endring 13/14 (%) Endring 14/15 (%) Endring 15/16 (%) Endring 15/16 (m) Melkebaserte drikkevarer syrnet/usyrnet (04.03.9001/9002, 22.02.9030) 26 1 0 5-97 % -74 % - 4 Osteerstatninger (19.01.9091) 0 22 0 0 - -99 % -100 % 0 Sukkervarer (17.04 og 21.06.9041-44) 222 288 323 260 30 % 12 % -20 % -63 Sjokolade (18.06.3100,-3200,- 9010) 963 1 132 1 000 952 18 % -12 % -5 % -48 Sjokolademasse (18.06.2090) 665 478 350 102-28 % -27 % -71 % -248 Deiger (19.01.2092) 6 0 3 4-99 % - 11 % 0 Pasta og lignende (19.02) 43 15 44 15-66 % 200 % -66 % -29 Frokostblandinger, müsli og andre kornprodukter (19.04.1098/2010) 38 26 100 55-30 % 281 % -45 % -45 Knekkebrød (19.05.1000) 80 72 143 203-10 % 99 % 41 % 59 Kjeks (19.05.3100) 11 71 16 23 551 % -77 % 42 % 7 Kake (19.05.9031) 124 103 107 113-17 % 4 % 5 % 5 Pizza (19.05.9010/9021/9022 og 19.01.2097) 739 623 911 699-16 % 46 % -23 % -212 Brødvarer (19.05.9091) 265 237 341 284-10 % 44 % -17 % -58 Øvrig bakverk (19.05) 823 1 041 846 867 26 % -19 % 3 % 21 Syltetøy/pulp (20.07.9) 28 28 7 4 1 % -76 % -36 % -2 Sauser (21.03) 250 199 135 95-20 % -32 % -30 % -40 Supper (21.04 utenom 21.04.2001) 264 265 258 239 0 % -3 % -7 % -19 Iskrem (21.05) 35 41 21 24 18 % -50 % 14 % 3 Mineralvann og øl (22.02 og 22.03, utenom 22.02.9030) 2 302 2 963 2 791 7 719 29 % -6 % 177 % 4 929 Modifisert stivelse (35.05) 0 46 1 0 - -97 % -71 % -1 Totalt utvalg * 6 885 7 651 7 398 11 662 11 % -3 % 58 % 4 263 18

Tabell 5: Samlet eksport av utvalgte RÅK-varer første kvartal for 2013-2016, i 1000 kroner Verdi (1000 kr) 2013 2014 2015 2016 Endring 13/14 (%) Endring 14/15 (%) Endring 15/16 (%) Endring 15/16 (m) Melkebaserte drikkevarer syrnet/usyrnet (04.03.9001/9002, 22.02.9030) 548 22 15 53-96 % -32 % 259 % 38 Osteerstatninger (19.01.9091) 0 64 5 0 - -92 % -100 % -5 Sukkervarer (17.04 og 21.06.9041-44) 12 008 16 016 19 156 20 916 33 % 20 % 9 % 1 760 Sjokolade (18.06.3100,-3200,- 9010) 42 897 50 535 44 489 46 526 18 % -12 % 5 % 2 037 Sjokolademasse (18.06.2090) 14 968 12 708 10 571 3 237-15 % -17 % -69 % -7 334 Deiger (19.01.2092) 129 2 197 109-99 % - -44 % -88 Pasta og lignende (19.02) 1 641 983 3 373 1 344-40 % 243 % -60 % -2 029 Frokostblandinger, müsli og andre kornprodukter (19.04.1098/2010) 734 470 1 514 856-36 % 222 % -43 % -658 Knekkebrød (19.05.1000) 3 361 3 918 8 000 12 192 17 % 104 % 52 % 4 191 Kjeks (19.05.3100) 575 1 719 682 841 199 % -60 % 23 % 159 Kake (19.05.9031) 3 895 3 568 3 880 4 318-8 % 9 % 11 % 438 Pizza (19.05.9010/9021/9022 og 19.01.2097) 15 161 12 673 18 755 16 356-16 % 48 % -13 % -2 399 Brødvarer (19.05.9091) 4 670 4 272 5 936 6 332-9 % 39 % 7 % 396 Øvrig bakverk (19.05) 21 057 28 529 25 553 27 808 35 % -10 % 9 % 2 255 Syltetøy/pulp (20.07.9) 528 721 307 248 36 % -57 % -19 % -59 Sauser (21.03) 5 757 6 440 6 773 4 425 12 % 5 % -35 % -2 348 Supper (21.04 utenom 21.04.2001) 13 047 14 243 16 396 16 629 9 % 15 % 1 % 233 Iskrem (21.05) 722 805 407 526 12 % -49 % 29 % 119 Mineralvann og øl (22.02 og 22.03, utenom 22.02.9030) 11 873 16 331 16 029 42 092 38 % -2 % 163 % 26 063 Modifisert stivelse (35.05) 4 232 6 7 - -97 % 19 % 1 Totalt utvalg 153 576 174 249 182 044 204 815 13 % 4 % 12,5 % 22 771 Eksport av mineralvann og øl Eksporten av mineralvann og øl har økt betraktelig i første kvartal 2016 sammenlignet med første kvartal i 2015. Eksporten av denne varegruppen utgjorde til sammen 7 700 tonn i første kvartal 2016. Det er spesielt varenummer 22.02.1000 som har økt og det står for 6 700 tonn av eksporten. Økningen på dette varenummeret skyldes i stor grad at en bedrift har eksportert til sin egen organisasjon i Sverige. Bedriften har hatt redusert produksjon i Sverige på grunn av ombygging av en fabrikk. Det er derfor ikke grunnlag for å anta at økningen er av varig karakter. 19

Reduksjon i eksport av bakervarer Bakervarer omfatter her deiger, frokostblandinger, kjeks, kake, pizza, brødvarer samt øvrig bakverk fra tabellen over. Sett under ett har eksportert mengde av disse varene gått ned med 9 prosent, mens verdien av eksporten har økt med 7 prosent. Verdiøkningen kan tilskrives endringen i valutakursene. Målt i mengde er det brødvarer, pizza og frokostblandinger som er redusert fra første kvartal 2015, mens eksport av knekkebrød har økt. 20

LANDBRUKSDIREKTORATET OSLO POSTADRESSE: Postboks 8140 Dep, 0033 Oslo BESØKSADRESSE: Stortingsgt. 28, 0161 Oslo TELEFON: 24 13 10 00 TELEFAKS: 24 13 10 05 E-POST: postmottak@landbruksdirektoratet.no LANDBRUKSDIREKTORATET ALTA POSTADRESSE: Postboks 1104, 9504 Alta BESØKSADRESSE: Løkkeveien 111, 9510 Alta TELEFON: 78 45 70 20 TELEFAKS: 78 45 70 49 E-POST: alta.post@landbruksdirektoratet.no www.landbruksdirektoratet.no