Lokal energiutredning for Andøy Kommune

Like dokumenter
Lokal energiutredning

Lokal energiutredning, Berlevåg kommune 2005

Lokal energiutredning 2009 Stord kommune. Stord kommune IFER

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lokal Energiutredning 2009 VEDLEGG

Lokal energiutredning Nord-Aurdal kommune

Lokal energiutredning, Vadsø kommune 2004

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Regjeringens satsing på bioenergi

Lokal energiutredning for Songdalen kommune

Saksprotokoll. Saksprotokoll: Høringsuttalelse - avvikling av lokale energiutredninger

Lokal Energiutredning 2007 VEDLEGG

Energiutredning. for. Hadsel kommune

Lokal energiutredning, Sør-Varanger Kommune 2005

Energiutredning for Evenes kommune

Lokal energiutredning 2004 for Sortland kommune

Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området, og slik bidra til en

Lokal energiutredning Øystre Slidre kommune

Lokal energiutredning Vestre Slidre kommune

Energimøte Levanger kommune

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Cato Kjølstad, Hafslund Varme AS. Biobrensel er en sentral nøkkel til fossilfri fjernvarme i Oslo

Lokal Energiutredning 2009 Vedlegg

Fra:

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Foto fra

Energiutredning. Rødøy Kommune

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Bioenergi oljebransjens vurderinger og ambisjoner. Høringsmøte om bioenergistrategi OED 21. november 2007

Hovedpunkter nye energikrav i TEK

Tilsig av vann og el-produksjon over året

Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter. Christine Haugland, BKK

Energiutredning. Træna Kommune

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lokal energiutredning for Vennesla kommune

ENERGIUTREDNING FOR KVALSUND KOMMUNE

Lokal energiutredning Verran kommune

Lokal energiutredning Vikna kommune

Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam mars 2009

Energiutredning. Lurøy Kommune

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Energiutredning. Lurøy Kommune

Lokal Energiutredning 2007 Vedlegg

Lokal energiutredning Namsos kommune

Lokal energiutredning Namsskogan kommune

Klima og energiplanlegging i Sandefjord kommune

Skåredalen Boligområde

Jon Iver Bakken CSR-manager Hafslund ASA

Evaluering av energiloven Vilkårene for utvikling av varmesektoren

Tariffer for utkoblbart forbruk. Torfinn Jonassen NVE

ENERGIUTREDNING FOR HASVIK KOMMUNE

Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme. - problembeskrivelse og løsningsforslag

Energisystemet i Os Kommune

Lokal energiutredning Fosnes kommune

Lokal energiutredning Steinkjer kommune

Lokal Energiutredning 2011 Vedlegg

Produksjonsprofil med ulike energibærere

NOTAT. Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1.

Olje- og energidepartementet. Høringsnotat. Forslag til endringer i energilovforskriften

Klima og miljøstrategi

Konsernsjef Torbjørn R. Skjerve

Lokal energiutredning for Kristiansand kommune

Lokal Energiutredning, Sør-Varanger kommune 2006

Lokal energiutredning Namdalseid kommune

Lokal energiutredning Meråker kommune

Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging

Lokal energiutredning Flatanger kommune

Energiutredning Sigdal Kommune 2009

Lokal Energiutredning Midsund kommune

Innholdsfortegnelse: 1. Innledning Informasjon om kommunen 2 3. Beskrivelse av dagens lokale energisystem 5

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak

Energi- og klimaplan Gjesdal kommune. Visjon, mål og tiltak - kortversjon Februar 2014

Lokal energiutredning Stjørdal kommune

LEU 2011 Sørum. Energiutredningsmøte Hafslund Nett. Vidar Solheim, Hafslund Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers. s.1

Rådhuset 8805 SANDNESSJØEN Tlf Faks E-post:

Fornybar varme skal være den foretrukne løsningen Utfordringer og barrierer

Energimerking og fjernvarme. av siv.ing. Vidar Havellen Seksjon for energi og infrastruktur, Norconsult AS

Lokal energiutredning Grong kommune

Avfallsvarme eller lavenergibygg motsetning eller mulighet?

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030

Lokal energiutredning 2011 Smøla kommune

Lokal energiutredning 2011 Tingvoll kommune

Lokal energiutredning for Rakkestad kommune 2007

Foreløpig arbeid kvalitetskriterier i Regionalnettet. Odd Henning Abrahamsen

Lokal energiutredning 2011 Averøy kommune

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune

Kursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning

Lokal energiutredning 2008 for Øksnes kommune

Energiproduksjon og energibruk i Rogaland fram mot 2020

Lokal energiutredning 2008 for Sortland kommune

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Energi- og miljøplanlegging i kommunene - rammeverk

Enovas støtteprogrammer Fornybar varme. Trond Bratsberg Forrest Power, Tromsø 14 mars 2012

FJERNVARME OG NATURGASS

Lokal energiutredning Iveland kommune 21/1-14

Lokal energiutredning Verdal kommune

Vedlegg 1. Energitekniske definisjoner

Eksempelsamling. Energikalkulator Bolig. Versjon eksempler: 1: Installere nytt elvarmesystem med styring.

Konsekvenser av nye energiregler Hva betyr egentlig de foreslåtte nye energikravene? Inger Andresen, Professor NTNU

Transkript:

Lokal energiutredning for Andøy Kommune 2009

Forord Utredningen er utført i samarbeid med Ballangen Energi AS, Evenes Kraftforsyning AS og Trollfjord Kraft AS. Andøy Energi AS har valgt å ikke vektlegge utredningsdeler som går på generell kunnskap og gjennomgang av alternative energikilder. Dette er kunnskap som vi bedømmer vil ligge utenfor det arbeid vi bør konsentrere oss om. Denne revisjonen er utarbeidet av Andøy Energi AS. Kåre Gjøvik.

Innhold. 1. Beskrivelse av utredningsprosessen. 2. Forutsetninger for utredningsarbeidet. 3. Dagens lokale kraftsystem. 4. Framtidige energibehov. 5. Vurdering av alternative varmeløsninger for utvalgte områder. 6. Oppsummering. Referanser.

1. Beskrivelse av utredningsprosessen. Utredningen utføres som et pålegg i henhold til energilovens 5B-1 som forplikter Andøy Energi AS som innehaver av område og anleggskonsesjoner i Andøy Kommune å delta i energiplanlegging. Lokal energiutredning er pålagt i henhold til forskrift fra NVE fra 01.01.2003. I henhold til denne skal alle områdekonsesjonærer utarbeide og offentliggjøre en energiutredning for hver kommune i sitt konsesjonsområde. Dette er den tredje revisjonen av utredningen, og legges ut på vår hjemmeside. Det har vært gjennomført 2 offentlige møter uten deltagelse. Endringer knyttet til arbeidsform vil bli vurdert dersom det er vesentlige endringer i energibruk og forsyning i området, eller det observeres at slike endringer blir påkrevd.

2. Forutsetning for utredningsarbeidet. Utredningen bygger på en situasjonsbeskrivelse av dagens energiforsyning. Det er lite nybygging av boliger i kommunen, og den etableringen som skjer er svært spredt. Med denne bakgrunn er det ikke grunnlag for å gå inn med studier av spesielle områder med tanke på alternative energiforsyninger. Det skjer noe nybygging av næringsvirksomheter i inneværende år, men også her har utviklingen vært beskjeden i de siste årene. Bosettingsmønsteret i kommunen er svært spredt. Etablering av nye boligfelt er liten, og størrelsen på etableringene er liten, slik at disse ikke gir grunnlag for etableringer av alternative energiforsyninger. Så lenge det ikke er hjemmel for å pålegge eksisterende boligmasse tilknytning til for eksempel fjernvarmenett er dette ikke et reelt alternativ, og det legges derfor ikke opp til utredninger av slike alternativer.

1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 3. Beskrivelse av dagens lokale energisystem Andøy Kommune har ca 5000 innbyggere. Kommunen er den nordligste i Nordland fylke og ligger vest for Harstad. Kommunen dekker et areal på 652 kv.km og omfatter hele Andøya og deler av Hinnøya. Administrasjonssenteret er Andenes som ligger lengst nord på Andøya. Øvrige tettsteder er Bleik, Dverberg, Normela, Åse og Risøyhamn. Bosetningen i kommunen er spredt langs kysten i hele kommunen med tyngde punktet i området Andenes Bleik. Det har vært en tilbakegang i folketallet i kommunen, fra omkring 8500 i begynnelsen av 1970 tallet til omkring 5050 i 2009. Arbeidsplassene i kommunen er knyttet opp til tre hovedområder, kommunale arbeidsplasser, fiskerinæring og forsvaret. Det har vært store omstillinger i forsvaret, som tidligere har gitt store reduksjoner. De siste årene har situasjonen stabilisert seg, og det er blitt gjennomført flere store investeringer. I fiskerinæringa og næring som bygger på denne har det blitt gjennomført noen nyetableringer. Fiskerinæringa har hatt store utfordringer de siste årene. 7000 Antall innbyggere BEFOLKNINGSUTVIKLING 6000 5000 4000 3000 2000 1000 0 Folketall Andøy(1871) Prognose Andøy(1871) Årstall

Infrastruktur for energi. Det er kun etablert infrastruktur for fordeling av elektrisk energi, øvrig fordeling skjer ved transport på land og vann. Ressursmessig har det ikke vært mulighet for store vannkraftsutbygginger i området. Det er i dag to produksjonsanlegg for elektrisk kraft i området, Lovik kraftstasjon som er et vannkraftverk med installert 1300 kva generator og Kvalnes vindmølle som er på 400 kw. Det er i dag meldt to vindkraftanlegg i området, Andmyran og Skavdalsheia. Andmyran er gitt konsesjon, og det avventes nå utbyggingsbeslutning fra konsesjonsinnehaver. I forbindelse med etableringen av vindmølleparken er en gitt konsesjon for 66 kv linje Risøyhamn Andenes oppgradert til 132 kv.

x x x 1991 1995 2000 2004 2005 2006 2007 Energibruk. I dag er det elektrisk energi som er den dominerende fulgt av ved og olje produkter. 140,0 120,0 100,0 80,0 60,0 GWh 40,0 20,0 0,0 Avfall Tungolje, spillolje Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat Bensin, parafin År Energifordeling. Med det energivolumet og de avstandene som eksisterer for transportveier er det ikke vurdert hensiktsmessig å etablere alternative infrastrukturer for energi. Alternativene er snarere knyttet til fleksibilitet i installerte anlegg, og eventuelle energiøkonomisering for å redusere energibehovet i området. I dag er det ikke energibehovet i seg som er den vesentligste premissgiveren for tiltak i infrastrukturen, men forhold som leveringssikkerhet kombinert med overføringslengder. Vindkraftutbygging er en viktig faktor ved dimensjonering av regionalnettet, samtidig som vindkraftetableringen er en styrking av nettet for sluttbrukere i området. Vindkraft er i sin natur ikke et alternativ til etablering av kraftlinjer som reserveforsyning. De største bygningene har installert vannbåren varme, med noen unntak. Disse er imidlertid så spredt og installerte effekter er så små at det ikke har vært aktuelt med etablering av anlegg for fjernvarme.

2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 4. Forventet utvikling av energibruk i kommunen. Forbruket av energi vil være sterkt knyttet til utviklingen i kommunen. Dette gjelder både utviklingen innen næringslivet, hvilke næringer som etableres eller blir værende i kommunen og utviklingen innenfor befolkningen (alderssammensetning, bosetningsmønster og lignende). Ut i fra figuren som viser utviklingen i innbyggertallet vil det fram mot 2015 være et synkende innbyggertall i området. Statistiske beregninger på et mellom scenario viser imidlertid en økning i energiforbruket. 140 120 100 80 GWh 60 40 20 Avfall Tungolje, spillolje Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat Bensin, parafin Gass Ved, treavfall, avlut. 0 År Prognose for energibehovsutvikling Denne økningen i forbruket vil ikke stille ekstra krav til etableringer i regionalnettet utover de utbygginger som allerede er skissert. Regionalnettet dimmensjoneres ut i fra en forventet energiproduksjon som skal ut av området. Det er behov for tiltak i distribusjonsnettet. Dette har en relativt høy gjennomsnittsalder, og oppgraderes for å redusere tap og for å øke leveringssikkerheten til sluttbrukerene. Dimmensjoneringen av distribusjonsanleggene bestemmes lite av potensielle endringer i forbruksmønster, det er leveringskvalitet og sikkerhet som er hovedpremiss giveren her.

5. Vurdering av alternative varmeløsninger for utvalgte områder. Ut i fra utviklingen i området er det ikke satt opp noen vurderinger av spesifikke områder. Bakgrunnen for dette er det redegjort for tidligere. Generelt kan det imidlertid konstanteres at det burde vært pålagt å ha alternativer til oppvarming som ikke er avhengig av elektrisk energi, dette ut i fra klima og at leveringssikkerheten aldri kan bli 100%. Biomasse og eventuelt kull / koks vil være de beste alternativer, men miljømessig vil biomasse komme best ut. Prinsippet må være en varmekilde 100 % uavhengig av elektrisitet. Andre alternativer til varme er oljefyringsanlegg og varmepumper. Oljefyringsanlegg vil være et alternativ til- / endret utnyttelse av elektrisitet og det vil være prismessige forhold som avgjør hvilket alternativ som benyttes til en hver tid. Dette innebærer igjen ingen muligheter til besparelser i utbygging av nettet for distribusjon av elektrisk kraft. Bruk av fossilt brensel utgjør en miljømessig utfordring. Varmepumper er et alternativ som kan senke energiforbruket i perioder. Men disse har en virkningsgrad som faller med synkende utendørstemperatur. Da man ved etablering av nettet må ta hensyn til verste mulige situasjon, vil varmepumper ikke være en faktor som begrenser behovet for nett dimensjonering. Det må gjøres økonomiske analyser ved investering i varmepumper da kostnader, levetid og alternative kraftpriser bør tas med i vurderingen før anskaffelse av varmepumpe. Disse alternativene er alle uavhengig av annen infrastruktur, og kan benyttes direkte i de enkelte tilknyttede anlegg. Slike desentraliserte uavhengige løsninger vil være det beste i et område med stor spredning i bosetningen som i Andøy. Det er i dag en betydelig bruk av varmepumper i enkelt installasjoner. Varmepumpene henter energi fra luft og jord, fordelingsprisnsippet i installasjonene er luft og vann.

6. Oppsummering. En lokal energiutredning for Andøy Kommune bærer helt klart preg av at det er en kommune som har en negativ utvikling i folketallet. Energibehovet i kommunen er sterkt knyttet til utviklingen i næringsliv og bo mønster. Med den strukturen det i dag er på bo mønster og utviklingen i dette, er det lite samfunnsøkonomisk å etablere parallelle infrastrukturer for energiforsyning i området. De beste alternativene er utvikling av fleksible lokaleløsninger, da oftest knyttet til enkelt bygg. Dersom det i framtiden blir en økende aktivitet innenfor utbygging av boliger eller næringsetableringer vil dette være grunnlag for videre funderinger i en videre utvikling av den lokale energiutredning.

Referanser. Statistikk er framlagt av REN. NVE s veileder for lokalenergiutredning er brukt som utgangspunkt for utredningen.