1 «Øko-kjøring» Målene med lærerveiledningen 2 Hva er øko-kjøring? 2 Hvordan kjøre energieffektivt? 3 Likheter mellom øko-kjøring og sykling 7 Gylne regler for øko-kjøring 3 Andre tips for øko-kjøring 6 Fordelene ved øko-kjøring 10 Fordeler for meg selv 10 Fordeler for samfunnet 11 Fakta og tall om biler og kjøring 13 Klasser og kategorier av personbiler 13 Typer drivstoff og framdriftsteknologi 13 Typer veier 14 Gjennomsnittlig kjørelengde for personbiler 14 Gjennomsnittlig antall passasjerer 14 Bil og mobilitet 15 Bilens historie 15 Øker bilkjøring mobiliteten vår? 19 Bilenes drivstofforbruk 21 Utgifter til bilkjøring 22 Utgifter til drivstoff 22 Utgifter ved å eie og kjøre bil 22 Bilkjøp med fokus på energieffektivitet 24 Bil med lave utslipp 24 Utstyr for å redusere drivstofforbruket 25 Informasjonsverktøy 27 Alternativer til bil 28 Lengden på bilturer 28 Reisemåte i ulike deler av landet 28 Hvordan kan øko-kjøring læres? 29 Observasjon av trafikken 29 Oppsummering 31 Før dere starter... 29 Et passende område å observere 29 TOGETHER_Øko-kjøring_2_.pdf
2 Målene med lærerveiledningen Denne veiledningen gir lærere og trenere grunnleggende fakta og informasjon om energi og drivstoffeffektive måter å kjøre, særlig biler, på. Den skal gi det grunnlaget som trengs når man skal gjennomføre opplæring, og den skal øke interessen for øko-kjøring ytterligere. Noe informasjonen er ikke av typen som må leses umiddelbart, men den kan være nyttig når du skal svare på spørsmål fra kursdeltakerne. Alle deler av den veiledningen kan deles ut til kursdeltakerne, om dette er ønskelig. Hva er øko-kjøring? Selv om å gå, sykle eller å reise kollektivt vil være bedre for de aller fleste reiser, bruker mange mennesker fortsatt bil av mange grunner. Av den grunn bør man legge vekt på å forbedre drivstoffeffektiviteten i privat kjøring. For dem som bruker bil, finnes det mange lure og trygge kjøreteknikker som kan føre til betraktelig mindre bensinbruk. Dette er grunnen til å lære om øko-kjøring. Øko-kjøring er et begrep som brukes for å beskrive energieffektiv bruk av kjøretøy. Det er en god og enkel måte å redusere bensinforbruket fra veitransport slik at mindre bensin brukes på samme distanse. Øko-kjøring betyr smart, jevn og trygg kjøring ved lavere turtall, omtrent 2.000 omdreininger i minuttet (rpm), og kan spare 10 15 % bensin uten å øke reisetiden. 1 1 To the point 3. Studies on Drive like a pro-save driving, both in a professional and a private context. Insights and results pertaining to preventive action in the future. Kilde: DVR Deutscher Verkehrssicherheitsrat/German Road Safety Council (2009) TOGETHER_Øko-kjøring_2_.pdf
3 Hvordan kjøre energieffektivt? Det er enkle ting bilførere kan gjøre for å få renere og tryggere reiser. Ved å følge noen av rådene og tipsene kan førere spare bensinkostnader, kjøre tryggere og begrense forurensing. Gylne regler for øko-kjøring Disse reglene er de mest grunnleggende tipsene for kjørestil som har størst virkning på bensinforbruket: 1. Hold avstand og prøv å forutse trafikkflyten for å bevare farten og unngå bremsing og stopping Prøv å forutse trafikksituasjonen og andre trafikanter så langt framover som mulig. Hold en større avstand til bilen foran for å unngå unødig bremsing og akselerasjon, og utnytte bilens fart mest mulig. Å holde en minimumsavstand til bilen foran på omtrent tre sekunder vil i de fleste tilfeller gi føreren tid til å handle selv i stedet for å reagere på andres handlinger. Nøkkelhandling: Slipp gasspedalen når trafikken går saktere slik at du holder en trygg avstand. Ved denne enkle handlingen kan variasjon i trafikkflyten utjevnes og håndteres behersket ved rett og slett å løfte foten fra gasspedalen, og dermed unngå unødig bremsing og akselerering. Dette legger til rette for jevn kjøring med en konstant fart. Utnytt bilens fart mest mulig. Å utnytte bilens fart betyr å bruke bilens bevegelsesenergi mest mulig effektivt. Målet er å la bilen rulle og holde en jevn fart i stedet for å bremse opp for så å akselerere igjen. Tilleggsinformasjon: For å utnytte bilens fart, kan tre forskjellige teknikker anvendes. Det er viktig å ta hensyn til spesielle råd i forskjellige bilers brukerveiledning i tillegg til å følge trafikkreglene. Teknikk 1: Hvis du slipper gasspedalen tidlig og lar bilen kjøre i gir, når du sakker på farten eller kjører i nedoverbakke, vil det i de fleste situasjoner og for de fleste kjøretøy redusere bensintilførselen nesten til null. Men bryteren som kutter bensintilførselen fungerer ikke ved lavt turtall og noen eldre kjøretøy har ikke slik bryter i det hele tatt. Derfor kan de to neste tipsene følges. TOGETHER_Øko-kjøring_2_.pdf
4 Teknikk 2: Å la bilen rulle i fri med motoren på tomgang gjør at du får mer ut av bilens fart i situasjoner der bryteren som kutter bensintilførselen ikke fungerer. Overraskende lange avstander kan dekkes på denne måten. Men husk at når du kjører i nedoverbakke, er det viktig å beholde riktig gir for å unngå at farten øker. Teknikk 3: Å la bilen rulle i gir, men med clutchen inne er en nyttig variant av de to overnevnte tipsene. Dette kan brukes i situasjoner der bryteren som kutter bensintilførselen sannsynligvis ikke vil slå inn og når føreren ganske snart forventer å fortsette i samme gir som tidligere. 2. Hold en jevn fart med få omdreininger i minuttet (turtall/rpm) Kjør jevnt ved å bruke det høyest mulige giret ved lavt turtall. Jevn kjøring med en jevn fart bruker mindre drivstoff og er tryggere enn å kjøre med den samme gjennomsnittshastigheten med mer akselerasjon og bremsing. Bruk cruisekontroll når det passer, spesielt til landeveiskjøring, men også til noe bykjøring. Kjøring med høy fart eller med høyt turtall øker drivstofforbruket betraktelig. For eksempel viser data fra Automobile Association (AA) i Storbritannia at en bil som kjører i 136 km/t bruker omtrent 25 % mer bensin enn ved i 112 km/t. 1 Den østerrikske kjøreskoleforeningen har anslått at ved å kjøre i 130 km/t bruker du omtrent to liter mer bensin enn om du kjører i 100 km/t på en strekning på 100 km. 3. Skift til høyere gir tidlig og kjør med høyest mulig gir uten at det rykker i motoren Skift til et høyere gir ved ca 2.000 i turtall. Å kjøre med et høyt eller middels turtall trekker alltid mer drivstoff enn om du kjører med et lavt turtall uansett fart. Derfor anbefales tidlig giring. Men bilens forutsetninger og trafikksituasjonen må likevel tas i betraktning. Grov veiledning for girskifte og jevn fart, på flate, ikke i oppoverbakke: 1. gir: Bare for å starte opp 2. gir: 20 km/t 3. gir: 30 km/t 4. gir: 40 km/t 5. gir: 50 km/t 6. gir: 60 km/t og mer Full gass bør unngås så lenge det er trygt og praktisk. I oppoverbakke bør man velge et gir som krever at gasspedalen trykkes inn maksimalt tre fjerdedeler av det mulige. Når du akselererer mye, kan du spare bensin ved å hoppe over et gir, for eksempel fra 3. til 5. gir. For biler med automatgir bør man unngå å aktivere «kick-down bryteren» (automatisk nedgiring), som gjør at bilen girer ned, dersom ikke situasjonen av sikkerhetsmessige årsaker krever at man akselererer. 1 Eco-driving advice. Get more out of the fuel you buy. Kilde: AA The Automobile Association Ltd. (2011) TOGETHER_Øko-kjøring_2_.pdf
4. Sjekk dekktrykket i alle hjul jevnlig Bildekk som har for lite luft, øker bensinforbruket fordi de har mer rullemotstand. Sjekk dekktrykk ofte, minst én gang i måneden og før du skal kjøre i langt. Lite luft i bildekkene kan være farlig og man bruker unødig mye bensin. Riktig mengde luft i bildekk (mht. vekt, fart osv) er oppgitt i bilens manual. 5 Å sjekke luften i dekkene ofte, sparer ikke bare drivstoff, men øker også dekkenes levetid. 5. Unngå dødvekt og luftmotstand Elektrisk utstyr, i sær luftkjøling (aircondition), trekker en del bensin. Bruk det bare nå det er nødvendig. ( ( Unngå å ha med unødig vekt i bilen og å øke luftmotstanden unødvendig, som for eksempel ved å åpne vinduer i høy fart eller ha på en skiboks på taket som ikke er i bruk. TOGETHER_Øko-kjøring_2_.pdf
6 Andre tips for øko-kjøring 1. Å spare bensin starter med å velge en bil med lavt utslipp Velg en drivstoffeffektiv bil med redusert CO 2 -utslipp. Dieselbiler bør alltid være utstyrt med partikkelfilter. Et display som viser hvor mye bensin du bruker, vil hjelpe deg å spare bensin. Cruisekontroll og automatgir kan senke bensinforbruket (se også kapittel Bilkjøp med fokus på energieffektivitet, s. 24 og videre). 2. Unngå korte bilturer siden en kald motor trenger mye mer drivstoff per km og forårsaker CO 2 -utslipp deretter. På korte turer rekker ikke motoren å nå sin optimale temperatur for å fungere, noe som vil øke slitasjen og redusere levetiden. 3. Ikke start motoren før det faktisk er mulig å begynne å kjøre Kjør rett etter du har startet motoren, ikke vent til den blir varm. Å la motoren gå på tomgang er sløsing med drivstoff og motoren blir raskere varm når bilen er i bevegelse. 4. Slå av motoren når du stopper Slå av motoren hvis du har tenkt å stå stille over lengre tid. For de fleste nyere motorer er tiden det tar før du har spart mer bensin på å slå av motoren enn du bruker på å starte den opp igjen rundt 20 sekunder. 5. 6. 7. Bruk lavenergidekk og oljer med lav friksjon Benytt deg av EU- merkingssystemet. Lukk vinduene når du kjører i høy fart Åpne vinduer øker luftmotstanden og vil derfor føre til økt bensinforbruk. Undersøk bilen jevnlig og ta den på service Sørg for å ha bilen jevnlig på service (i henhold til anbefalingene fra bilprodusenten) for å opprettholde motorens effektivitet. 8. Vurder andre transportformer (Sykling, å gå, kollektivtransport, bildeling og lignende) Omkring 25 % av alle bilturer er kortere enn 2 kilometer og 50 % er kortere enn 5 kilometer. 1 Å sykle eller gå i stedet er ikke bare positivt for miljøet, men også for helsen og økonomien din. Å reise kollektivt bidrar også til å spare penger, unngå stress og til mindre utslipp av eksos. Prøv bildeling for å spare bensin og utgifter (se også kapittel Alternativer til bil, s. 28). 1 Cycling: the way ahead for towns and cities. Kilde: European Commission (1999) TOGETHER_Øko-kjøring_2_.pdf
7 Likheter mellom øko-kjøring og sykling Tipsene for øko-kjøring over beskriver gode måter å redusere drivstofforbruk på, men det kan være vanskelig for førere som ikke har erfaring med øko-kjøring å følge disse tipsene når de kjører i hverdagen. En enkel måte å forstå prinsippet om hvordan man kan kjøre mer energieffektivt er: Kjør bilen som om du sykler. Hvorfor vil dette spare drivstoff? For eksempel, om du sykler vil du da holde høy fart for så å bråbremse ved rødt lys? Selvfølgelig ikke. Syklister vil ikke tråkke vilt mot rødt lys for så å bråbremse. I stedet vil de holde mer avstand og rulle fram til krysset. Nøkkeltanken er å bli vant til å se framover og forutse når du kan komme til å måtte slakke ned. På denne måten får førerne utnyttet bilens fart på best mulig måte. Dersom en fører ser at et trafikklys har skiftet et eller to kvartal unna, eller at et annet kjøretøy har på blinklys eller bremser (bremselysene lyser), er det beste å slippe gassen og bare rulle. Hver gang førere må bremse, sløser de energi og øker bensinforbruket sitt. Syklister har en naturlig tendens til å spare energi og triller derfor mot røde lys eller midlertidige hindre. Den samme tanken om å spare energi kan brukes til å redusere drivstofforbruket for bil. Det er flere eksempler som viser hvordan syklister automatisk følger mange av reglene som skiller øko-kjøring fra ubevisst kjøring: Hvordan syklister sykler Når de begynner å sykle holder de ikke et lavt gir lenge, men skifter til et høyere gir så snart de akselererer. Hva bilførere kan lære av syklister Skift til høyere gir tidlig! Skift til høyere gir så raskt som du kan (ved rundt 2.000 omdreininger i minuttet). Det er en enkel måte å huske hvilket gir som er best å bruke ved forskjellige tempo, på flate, ikke i oppoverbakke: 1. gir: Bare for å starte opp 2. gir: 20 km/t 3. gir: 30 km/t 4. gir: 40 km/t 5. gir: 50 km/t 6. gir: 60 km/t og mer TOGETHER_Øko-kjøring_2_.pdf
8 Hvordan syklister sykler For syklister er de høye girene de raskeste. Syklister vil ikke bruke lave gir ved høy fart, men velge det mest effektive giret som krever minst energi. Syklister vil ikke tråkke vilt mot rødt lys for så å bråbremse. I stedet vil de holde mer avstand og trille fram til krysset. Syklister vil ikke slakke ned og akselerere hele tiden, men heller holde en jevn fart når det er mulig. For eksempel må konkurransesyklister klare de hardeste konkurransene ved å unngå energi-krevende bremsing og akselerering. Hyppig bremsing og akselerering krever større innsats og mer energi. Hva bilførere kan lære av syklister Unngå høyt turtall og kjør i et høyt gir! Å bruke lave gir ved høy fart med en sykkel vil være det samme som å kjøre med høyt turtall med en bil. Bilmotoren din er mest effektiv ved et høyt gir (omkring 1.500 til 2.000 omdreininger). Forutse trafikkflyten og utnytt bilens fart! Nøkkeltanken er å se framover og forutse når du kan komme til å måtte slakke ned. På denne måten får du utnyttet bilens fart på best mulig måte. Når en fører ser at et trafikklys har skiftet et eller to kvartal foran, eller at et annet kjøretøy har på blinklys eller bremser (bremselysene lyser), er det beste å slippe gassen og bare trille. Hver gang førere må bremse, sløser de energi og øker forbruket av bensin. Unngå bremsing og kjør jevnt med trafikken! Ikke kjør inn og ut av trafikken bare for å kjøre forbi noen biler. Bremsing og akselerasjon opp til full hastighet igjen bruker mer bensin enn å kjøre i et jevnt tempo. For å unngå sekvenser med bremsing og akselerering er det viktig å prøve å forutse trafikkflyten og holde god avstand til bilen foran. Bilførere som har kort avstand til bilen foran, må bremse hver gang føreren foran bremser. I tillegg begrenser kort avstander handlingsfriheten. Spesielt ved by-kjøring er det nesten umulig å spare tid ved å sette opp farten på korte strekninger. Tiden du bruker på kjøreturen er uansett bestemt av ytre faktorer som trafikktetthet, trafikklys osv. TOGETHER_Øko-kjøring_2_.pdf
9 Hvordan syklister sykler Syklister vil aldri komme langt med lite luft i dekkene, siden de da vil plages av rullemotstanden som gjør det tyngre å sykle. Hva bilførere kan lære av syklister Hold det høyeste, anbefalte lufttrykket i dekkene! Bilførere kan ikke «føle» rullemotstanden, men de vil merke det på økt bensinforbruk dersom de kjører med lite luft i dekkene. Et dekktrykk med 0,5 bar for lite, øker drivstoff-forbruket med 5 % i gjennomsnitt. Undersøk dekktrykket minst en gang i måneden, oftere dersom du skal kjøre langt! Å sjekke lufttrykket i dekkene vil ikke bare redusere bensinforbruket ditt, det vil også forlenge dekkenes levetid, gi bedre kjøre-egenskaper og øke trafikk-sikkerheten. Syklister vil vanligvis ikke sykle rundt med mye og tung last, som en kasse øl. De vil heller bare ha med seg ting som de virkelig har bruk for den dagen. Syklister (utenom konkurransesyklister) vil unngå høy fart fordi de kan føle at luftmotstanden øker og at det trengs mye mer energi for å sykle i høy fart. Luftmotstanden øker ikke proporsjonelt, men eksponentielt med farten. Unngå dødvekt! Jo mer et kjøretøy har med seg, jo mer drivstoff bruker det. Så rydd ut av bagasje-rommet. Ikke ha med deg mer last enn du behøver. 20 kg ekstra øker drvistoff-utgiftene dine med omkring 1 %. Unngå å kjøre i stor fart og luftmotstand! Å kjøre en strekning på 100 km i 130 km/t forbruker omkring to liter mer drivstoff enn å kjøre i 100 km/t. Kjør med vinduene lukket når du kjører i større fart for å minimere luftmotstanden. Tiden du sparer ved å kjøre i høy fart er relativt liten og medfører med en sterk økning i bensinforbruk. Muskelkraften som trengs for å sykle tilsvarer bruken av drivstoff for kjøretøy. Opp til 25 % drivstoff kan spares på en enkel måte ved en riktig og moderne kjørestil, dvs. øko-kjøring. Derfor bør alle bilførere kjøre som de ville ha syklet! TOGETHER_Øko-kjøring_2_.pdf
10 Fordelene ved øko-kjøring Øko-kjøring tilbyr mange fordeler: Det sparer ikke bare bensin og kostnader, men det øker også trafikksikkerheten så vel som kvaliteten på det lokale og globale miljøet. I tillegg gir øko-kjøring direkte fordeler til førere og passasjerer: Mer komfort og en avslappet atmosfære. Alle disse fordelene kan realiseres med samme eller kortere reisetid. Globalt betyr økokjøring små endringer for førerne, men store virkninger i form av bedre drivstofføkonomi og reduserte utslipp. Fordeler for meg selv Øko-kjøring sparer penger I følge en stor studie av Fiat som omfattet 5.700 førere i fem land, sparer økokjøring gjennomsnittlig 15 % av drivstoffutgiftene. 1 Med en gjennomsnittlig kjørelengde på 12.258 km i året 2, et gjennomsnittlig forbruk for en bil på 0,73 liter per 10 km og gjennomsnittlige drivstoffkostnader på 1,43 Euro per liter 3, gir denne reduksjonen en årlig innsparing på 192,5 Euro (eller 1.400 kr) for hver bilfører. Øko-kjøring reduserer ikke bare drivstoffutgiftene, men også utgifter til vedlikehold og til reparasjon av biler etter ulykker. Øko-kjørere sliter mindre på bildeler som dekk, bremser og motor, og er mindre utsatt for ulykker. Øko-kjøring passer for moderne motorer I løpet av de siste tiårene er motorteknologien og bilenes ytelser sterkt forbedret, og den riktige måten å kjøre nyere biler (etter 1990) er svært forskjellig fra hvordan kjøring ble undervist tidligere. Førere som tok førerkortet for flere årtier siden, har imidlertid ikke tilpasset kjørestilen sin. På 1960- og 1970-tallet var det vanlig med bare tre eller fire gir, og kjøreskolene lærte elevene at man skulle skifte gir på rundt 3.000 omdreininger. I dag har de fleste biler fem eller seks gir, og de tillater lavere turtall. Nyere motorer er generelt utviklet for å kjøre effektivt ved lave turtall. Det optimale virkningspunktet er på omkring 1.750 omdreininger i minuttet (rpm). Derfor representerer øko-kjøring en kjørekultur tilpasset moderne motorer og gjør best mulig nytte av avansert motorteknologi. Det er en energieffektiv kjørestil for å kjøre ved lavere turtall. 1 Eco-driving Uncovered. The benefits and challenges of eco-driving. Kilde: Fiat (2010) 2 Energy Efficient Indicators in Europe. Kilde: www.odyssee-indicators.org 3 Fuel prices. Kilde: Europe s Energy Portal (2011) (All data for the EU-27, December 2011) TOGETHER_Øko-kjøring_2_.pdf
11 Øko-kjøring beskytter bilens deler I motsetning til det mange sjåfører tror, er ikke øko-kjøring skadelig for motoren. Tvert i mot har det å kjøre med høyt turtall negative konsekvenser for vedlikeholdet. Å følge øko-kjøringstipsene fører til lengre levetid for motoren, bremser og dekk. En australsk studie fant ut at øko-kjøring reduserte antall girskifter og antall ganger man bremser med henholdsvis 29 % og 41 %. 1 Den tryggere kjøremåten er et resultat av en forutseende kjørestil, mindre akselerering og bremsing, mindre råkjøring og forbikjøring samt en mindre stressende og aggressiv kjørestil. Øko-kjøring reduserer stressnivået og fører til større sikkerhet Øko-kjøring betyr mer avslappende kjøring og har derfor fordeler for både føreres helse og tilfredshet. En jevn bruk av gassen, styring, gir og bremser betyr ikke bare mer effektiv kjøring, men er også mer behagelig både for fører og passasjerer. Hardere kjøring fører til at stressnivåene øker, noe som igjen kan påvirke konsentrasjonen og gjøre føreren trett og aggressiv. I tillegg føler noen passasjerer seg ukomfortable når føreren kjører i stor fart eller gjør mange forbikjøringer handlinger som en øko-kjører vil unngå i mange tilfeller. Derfor resulterer øko-kjøring i gladere, sunnere og mer ansvarlige førere. Øko-kjøring fører til større sikkerhet på veien I tillegg bedrer øko-kjøring trafikksikkerheten. I følge en studie som undersøkte opplæring i økokjøring ved Hamburg vannverk, har utgifter til bilulykker sunket med 40 % etter opplæringen. 2 Dette er først og fremst fordi øko-kjørere holder en større avstand til bilene foran. Øko-kjøring gir ikke tidstap Alle fordelene som er nevnt over, kan du få uten å miste noe tid. Erfaring viser at det ikke tar lengre tid for øko-kjørere å komme fram dit de skal. Det kan til og med gå raskere. Fordeler for samfunnet Øko-kjøring er miljø- og klimavennlig Over hele verden stiger temperaturen, og eksperter hevder at miljøet trues av giftige utslipp og menneskeskapt karbondioksyd, CO 2. Avgasser fra motorkjøretøy er et av de største bidragene til problemet. I løpet av de siste tiårene har bilfabrikantene gjort store forbedringer med motor-teknologi og motorytelse. Likevel har mange førere ikke tilpasset kjørestilen sin. I snitt slippes det ut 2,2 kilo karbondioksyd fra bilen for hver liter drivstoff den bruker. 3 1 Driving green saves fuel and environment. Kilde: Monash University (2010) 2 Drive and save with security. Drive safely, economically and environmentally friendly. Kilde: Vierboom, Carl/Härlen, Ingo (2003) 3 Guidelines for National Greenhouse Gas Inventories. Kilde: IPCC (2006) TOGETHER_Øko-kjøring_2_.pdf
12 En måte å redusere utslippene på, er å kjøre på en mer miljøvennlig måte og minske forbruket av drivstoff per kjørt kilometer. Tiltak for å bedre kjøreatferd har potensial for å spare betydelig mengder drivstoff og dermed for å redusere CO 2 -utslipp fra trafikken. Virkningen på lokalmiljøet giftige gasser og svevestøv fra forbrenningsmotorer henger sammen med mengden drivstoff som brukes. Øko-kjøring reduserer den lokale forurensningen i omtrent samme omfang som reduksjonen i forbruket av drivstoff. Hvis øko-kjøring blir normen i stedet for unntaket, har det derfor potensial til å redusere utslipp fra veitransport betraktelig. Øko-kjøring reduserer støy Kjørestil har stor innvirkning på støynivået. Ved å kjøre med lavt turtall og ved å unngå unødig akselerering og høy fart reduserer man støy fra kjøretøyet betraktelig. En bil som kjører med 4.000 omdreininger i minuttet (rpm) produserer like mye støy som 32 biler som kjører i samme hastighet med 2.000 omdreininger i minuttet (se figuren under). Støy fra biler Kilde: ECOWILL/www.ecodrive.org Derfor reduserer øko-kjøring mye av problemene med biltrafikk i byer. TOGETHER_Øko-kjøring_2_.pdf
13 Fakta og tall om biler og kjøring Klasser og kategorier av personbiler Biler kan deles inn i flere kategorier med grunnlag i objektive kriterier som motorstørrelse, vekt og lengde på bilen. Men i Europa har personbiler ingen formelle kategorier eller reguleringer. Videre er grensene mellom de forskjellige typene kjøretøy uklare fordi andre faktorer enn størrelsen eller lengden på bilene spiller inn. Disse faktorene kan for eksempel være pris, motorstyrke og mengden ekstrautstyr. Kundene velger bil ut i fra en kombinasjon av kriterier som merke, størrelse, utstyr og pris. På den andre siden er inndeling generelt brukt av industrien for å vurdere bilenes markedspris. Den inndelingen som brukes av den europeiske kommisjonen er følgende: 1 A-segment: Mini biler B-segment: Små biler C-segment: Kompakte biler D-segment: Mellomstore biler E-segment: Store biler F-segment: Luksusbiler S-segment: Sportsbiler M-segment: Multifunksjonsbiler/flerbruksbiler J-segment: SUV (sport utility vehicles), inkludert terrengbiler Typer drivstoff og framdriftsteknologi De vanligste drivstoffene er bensin og diesel, som brukes i forbrenningsmotorer. Begge er vanlige fossile drivstoff. Det er også noen alternative drivstoff som begynner å bli vanligere og vanligere å bruke i biler: Biodrivstoff, hovedsakelig etanol og biodiesel (blandet med vanlige drivstoff eller rene) Naturgass (CNG) Propan (LPG) Hydrogen Elektrisitet (rene elbiler, hybridbiler, plug-in eller ladbare hybridbiler) Noen av de nevnte drivstoffene kan brukes i samme forbrenningsmotorer som bensin eller diesel, mens andre krever spesielle motorer som hybrid eller elektrisk. 1 Case No. IV/M.1406. HYUNDAI/KIA. Notification of 17 February 1999 pursuant to Article 4 of Council Regulation No. 4064/89. Kilde: European Commission (1999) TOGETHER_Øko-kjøring_2_.pdf
14 På forbrenningsmotorer er det to typer girsystem: Automatgir Manuelt gir Kilde: FreeDigitalPhotos.net (2012) Kilde: Bobo_is_soft (2006) Typer veier Vi har tre hovedtyper veier: Type vei Maksimal fartsgrense By/tettsted 50 km/t Landevei 80 km/t Motorvei 100 km/t Det er forskjellige fartsgrenser på forskjellig type veier. Den maksimale fartsgrensen for Norge er oppgitt i tabellen over. Fartsgrensene er ofte lavere på spesielle deler av veien eller til og med for store deler av byer/tettsted på grunn av lokale forhold eller miljømessige grunner. Lavere fartsgrenser kan gjelde også for lastebiler og andre tunge kjøretøy. Gjennomsnittlig kjørelengde for personbiler Den gjennomsnittlige kjørelengden for alle personbiler i Norge var 13.000 km i 2011. 1 Dette er noe lenger enn avstanden fra Oslo til Chicago og tilbake igjen. Gjennomsnittlig antall passasjerer Vanligvis er det plass til fem passasjerer i personbiler (inkludert føreren). Likevel var det gjennomsnittlige antallet mennesker i en bil i Norge i 2005 1,54 personer. 2 Gjennomsnittet for EU-15 land er 1,54. 3 Gjennomsnittlig antall passasjerer synker jevnt. Dette er et resultat av at husholdningene blir mindre og at flere og flere eier bil. 1 Kjørelengder, 2011: Kilde: www.ssb.no/klreg (2012) 2 Transportøkonomisk institutt, Liva Vågane (2009) 3 Occupancy rate in passenger transport. Kilde: European Environment Agency (2009) TOGETHER_Øko-kjøring_2_.pdf
15 Bil og mobilitet Bilens historie Dampbiler Dersom man definerer en bil som et selvdrevet kjøretøy til bruk på vei, som kan transportere mennesker, ble den første bilen funnet opp i Frankrike så tidlig som i 1769. Dette kjøretøyet hadde bare tre hjul og var drevet av en dampmotor. Det ble brukt som en militærtraktor av den franske hæren til å trekke artilleri. Dampmotoren og kjelen var plassert foran og adskilt fra resten av kjøretøyet. Kjøretøyet måtte stoppe hvert tiende til femtende minutt for å bygge opp dampkraft. Høyeste hastighet var 4 km i timen. Dampmotoren var veldig tung, og kjøretøyet passet derfor ikke så godt til å kjøre på veien. Dampmotorer var likevel en suksess i lokomotiv. Dampvogn av Nicolas-Joseph Cugnot, andre versjon; 1771 Kilde: Roby For mer enn 200 år siden, på begynnelsen av 1800-tallet ble de første bilene med forbrenningsmotorer oppfunnet. Disse motorene ble drevet med gass, ikke med flytende drivstoff. Tidlig suksess for elektriske biler På 1830-tallet kom kjøretøy med elektriske motor. Det tok nesten et halvt århundre, fram til 1870, før forbrenningsmotorer som gikk på bensin ble oppfunnet. I 1900 var de elektriske bilene de mest solgte. Bensindrevne biler var bare en minimal andel av markedet. Elektriske kjøretøy hadde mange fordeler i forhold til konkurrentene på det tidlige 1900-tallet: De var enklere å starte og håndtere, og de hadde ikke vibrasjonen, lukten og støyen som bensin- og dieselbiler hadde. De tidligste elektriske kjøretøyene var dyre, store vogner med lekkert interiør designet for overklassen. TOGETHER_Øko-kjøring_2_.pdf
16 Populære biler fra fortiden Lohner Porsche, 1899. En tidlig elektrisk bil. Rekkevidde: 50 km, maksimal hastighet: 50 km/t Kilde: Austrian Energy Agency Den 106 km lange reisen i Tyskland er kjent for å være den første kjøreturen med en bil over en lang distanse. Bertha Benz, kjører en Benz Patent Motorwagen, 1888 Kilde: ARD.de TOGETHER_Øko-kjøring_2_.pdf
17 Bensin- og dieselbiler tar over På 1920-tallet gikk salget av elektriske kjøretøy ned og biler med forbrenningsmotorer ble dominerende på forbrukermarkedet. På den ene siden gjorde funn av råolje i Texas at bensinprisene gikk ned, og på den andre siden ble bensinbiler mer brukervennlige og billigere. På 1920-tallet presenterte Henry Ford den første bensinbilen med en elektrisk starter: Ford T- modell. På grunn av Fords oppfinnelser, bl.a. masseproduksjon i stedet for individuelt håndverk, ble dette den første bilen den vanlige middelklassen hadde råd til. «T-Ford» er fortsatt blant de ti mest solgte bilene gjennom tidene. Ford T-modell, 1923 Kilde: www.good-wallpapers.com På 1930-tallet kom helt lukkede biler med plass til bagasje. Etter andre verdenskrig kom biler som lignet mer på moderne biler. Nyskapende og særpregede biler, som Mini Cooper, Volkswagen «boble» og Citroen 2CV har alle gjort et inntrykk i bilens historie. Austin Mini Cooper, 1963 Kilde: Steve Baker TOGETHER_Øko-kjøring_2_.pdf
18 Volkswagen «boble», 1973 Kilde: IFCAR Citroën 2CV, 1975 Kilde: Tettinger Verdens mest solgte biler Verdens mest solgte biler gjennom tidene er: 1 Toyota Corolla (1966 dags dato): 35.000.000 enheter Ford F-Series (1948 dags dato): 34.000.000 enheter Volkswagen Golf: (1974 dags dato): 27.000.000 enheter Kjøretøy med alternative drivstoff Elektriske kjøretøy var nesten forsvunnet i 1935. I løpet av de seneste årene har det blitt et større behov for kjøretøy som bruker andre drivstoff enn bensin eller diesel. Dette skyldes miljøhensyn med tanke på avgasser og CO 2 -utslipp fra forbrenningsmotorer, økende oljepriser og tiltak for å redusere avhengigheten av importert olje i mange land. 1 Five top-selling cars in the world. Kilde: Auto Express (2010) TOGETHER_Øko-kjøring_2_.pdf
19 Flere bilprodusenter har begynt å lage kjøretøy som går på elektrisitet, hydrogen, biodrivstoff og til og med solenergi. Hybridkjøretøy bruker en blanding av framdriftssystemer - vanligst er en kombinasjon av bensinmotor og elektriske motorer. Øker bilkjøring mobiliteten vår? Man kan tenke at å bruke bil fører til større mobilitet, siden det gir oss muligheten til å nå flere reisemål på kortere tid. Men når man ser på historiske data om gjennomsnittlig reisetid per dag og på gjennomsnittlig antall reiser per dag, ser man at disse tallene nesten ikke har forandret seg gjennom århundrene. 1 Den totale reisetiden på litt over 1 time om dagen er tilsynelatende den samme som det var i det gamle Roma. På samme måte er gjennomsnittlig antall turer per person om dagen litt over tre. I denne sammenhengen betyr en reise en tur mellom hjem og arbeid eller fra arbeid til handel eller fra fritidsaktiviteter og hjem igjen. Selvfølgelig kan det være store forskjeller mellom ulike grupper mennesker, for eksempel avhengig av alder, og forskjeller fra ene dagen til den andre, som mellom hverdag og helg. Men i gjennomsnitt er disse tallene overraskende stabile og identiske i samfunn med og uten biler og på forskjellige kontinenter. Det er mulig å sammenligne folk som bruker bil og folk som bruker kollektivtransport i Oslo. Det er til og med mulig å sammenligne folk som bruker sykkel i Kina og folk som ikke har noe kjøretøy i Afrika. I alle land har mennesker de samme reisemålene i hverdagen: De reiser hovedsakelig til skole eller arbeid, for å handle og til fritidsaktiviteter som å møte venner og drive med sport. I de fleste tilfeller kjører biler i høyere fart enn fotgjengere, syklister eller folk som bruker kollektivtransport. 1 Regularities in Travel Demand: An International Perspective. Kilde: Schafer, Andreas (2000) TOGETHER_Øko-kjøring_2_.pdf