Halvårsrapport frisklivssentralen Spydeberg

Halvårsrapport frisklivssentralen Spydeberg 2016 Helén Christoffersen, frisklivskoordinator May Linn Sørensen Måleng, avdelingsleder Fysioterapi og Friskliv 15.07.2016

Innholdsfortegnelse Sammendrag... 2 Innledning... 2 Bakgrunn... 4 Nasjonale føringer... 4 Helseutfordringer i Norge... 4 Helseutfordringer i Spydeberg... 5 Utvikling av frisklivssentraler i Norge... 5 Hva er en frisklivssentral?... 5 Mål for arbeidet ved en frisklivssentral... 6 Målgruppe... 6 Frisklivsresept... 6 Nytter det? Hva sier forskningen?... 6 Samfunnsøkonomiske gevinster... 7 Frisklivssentralen Spydeberg, innhold, metoder og resultater... 7 Frisklivsresept, kurs og gruppetimer... 8 Frisklivsresept... 8 Kurs... 12 Gruppetimer... 13 Markedsføring... 13 Prosjektet Artroseskole... 14 Artroseskolen i Spydeberg, markedsføring, innhold og struktur... 15 Tilbud til artrosepasienter i Spydeberg... 15 Foreløpige tilbakemeldinger/resultater fra artroseskolen pr juli 2016... 16 Dokumentasjon, journalføring og statistikk... 16 Veien videre... 17 Konklusjon... 18 Referanseliste... 20 1

Sammendrag Frisklivssentralen Spydeberg åpnet 1.11.2015 og det ble ansatt frisklivskoordinator i 100 % stilling, 50 % fast og 50 % prosjektstilling finansiert gjennom tilskuddsmidler. Over 250 kommuner i Norge har opprettet frisklivssentral, og det blir stadig flere. Kommunene er gjennom helse og omsorgstjenesteloven pålagt å tilby helsefremmende og forebyggende helsetjenester til befolkningen. Frisklivssentral er en anbefalt måte å organisere slike tjenester på. Frisklivssentralen Spydeberg tilbyr gode og rimelige helsetjenester til sine innbyggere på disse lovpålagte områdene. Askim har besluttet å opprette frisklivssentral i 2017, og det vil åpne for nye og utvidede muligheter for godt samarbeid på tvers av kommunegrenser, spesielt med tanke på kursvirksomhet. I Spydeberg er det etablert et godt samarbeid mellom frisklivssentralen, leger, fysioterapeuter, psykisk helseteam m.fl. Disse benytter frisklivssentralens tilbud flittig ved å skrive frisklivsresept til sine pasienter som trenger hjelp til å endre levevaner relatert til fysisk aktivitet, kosthold og tobakkslutt. Pågangen av frisklivsresepter er stor, og resultatene av deltagelse ved frisklivssentralen er gode. Mange deltagere har bedret helsestatus betraktelig. Å få støtte og å ha noen som står og heier på deg er et viktig, og kanskje helt avgjørende bidrag for å klare å gjennomføre en endring. I prosjektet startet frisklivssentralen artroseskole, som er et tilbud til artrosepasienter i kommunen. Artroseskole er et kommunalt lærings- og mestringstilbud. Dette er et tverrfaglig samarbeid med frisklivskoordinator, kommunelege, manuellterapeut og fysioterapeut. Det er venteliste for å delta i artroseskolen og det har vært stor etterspørsel og ønske om å delta også fra innbyggere i nabokommunene. Økt kunnskap om sykdommen og større trygghet har ført til at mange av deltagerne har økt sitt aktivitetsnivå etter skolens slutt, og tilbakemeldingene om tilbudet er positive. Frisklivskoordinator leder gruppetimer og andre aktiviteter for å inspirere og motivere til økt fysisk aktivitet. I samarbeid med kultursjefen har frisklivskoordinator bidratt med stand og aktiviteter under arrangementer som for eksempel miljøuka. Målet er å markedsføre og informere om helsefremmende tilbud i kommunen. Den store etterspørselen etter kurs og individuell oppfølging samt resultatene deltagerne har oppnådd, viser at frisklivssentralen bidrar positivt med helsefremmende og forebyggende tiltak. Frisklivssentralen har fått innvilget tilskudd fra Fylkesmannen til etablering og utvikling av kommunale frisklivs- lærings og mestringstilbud i 2015 og 1016. Tilskudd gis i inntil maks 3 år. Fylkesmannen forventer en kommunal opptrapping i tilskuddsperioden. Kommunal opptrapping må skje for å sikre videre drift og utvikling av frisklivssentralen i Spydeberg etter at tilskuddsperioden er over. 2

Innledning Frisklivssentraler er et viktig bidrag i arbeidet for å redusere tidlig død av ikke-smittsomme sykdommer, og Helsedirektoratet anbefaler etablering av frisklivssentraler i alle kommuner. Kommunestyret i Spydeberg kommune vedtok 18. september 2014 å opprette frisklivssentral. Frisklivskoordinator ble ansatt 1.11.2015 i 100 % stilling. 50 % i fast stilling og 50 % av stillingen finansieres gjennom tilskuddsmidler. Frisklivssentralen ble organisert under Familierelaterte tjenester i avdeling Fysioterapi og Friskliv, i dag organisert under Helse og Velferd. November og desember 2015 ble brukt til å markedsføre frisklivssentralen og frisklivssentralens tilbud til samarbeidspartnere i kommunen. Gjennom oppsøkende virksomhet fikk leger, Nav, Frivilligsentralen, Psykisk helseteam, Fysioterapitjenesten, Helsestasjonen mfl. besøk og informasjon. Frisklivskoordinator informerte også med innlegg på ledermøter i kommunen. På disse møtene ble blant annet frisklivsreseptblokker delt ut. Frisklivsresept er en henvisningsblankett som gir tilgang til et tidsbegrenset, strukturert veilednings- og oppfølgingstiltak som startes og avsluttes med en helsesamtale. Frisklivssentralen Spydeberg har lokaler sammen med Landsbylegene hvor også kommunelegen og de private fysioterapeutene holder til. Lokaliseringen har forenklet samarbeidet og kommunikasjonen med leger og fysioterapeuter som er viktige samarbeidspartnere og henvisere til Frisklivssentralen. Lokaliseringen er en av suksessfaktorene til at frisklivssentralen Spydeberg så tidlig etter oppstart har stor etterspørsel etter sine tilbud. Undersøkelser viser at arbeid ved frisklivssentraler har effekt, og at man når målgruppen (Helsedirektoratet, 2013). Etter 8 måneders drift er det tydelig at behovet for en slik tjeneste i Spydeberg er stor og utfordringene mange og sammensatte. Det er store samfunnsøkonomiske gevinster knyttet til redusert vekt og økt fysisk aktivitet. Forebyggende arbeid er langsiktig, og ofte vises ikke gevinstene før etter lang tid. Kommunene må tørre å satse på forebyggende arbeid gjennom frisklivssentraler i forhold til å se effektene av tiltakene/arbeidet. Formålet med denne rapporten er å vise at det er et stort behov og etterspørsel etter tjenester ved frisklivssentralen Spydeberg, og å vise til de gode resultatene som deltakerne i frisklivssentralen har oppnådd så langt i prosessen. Det er resultat av disse endringene som vil bidra til positive tall på statistikkene i forhold til helse, sykdom og aktivitet i fremtiden. 3

1. Bakgrunn 1.1 Nasjonale føringer Flere statlige dokumenter vektlegger viktigheten av helsefremmende og forebyggende arbeid, samt frisklivssatsing. Over lengre tid har det vært fokus på folkehelse og utfordringer knyttet til ikkesmittsomme sykdommer og oppmerksomheten har dreid fra behandling over mot forebygging. Viktige føringer og lovverk i denne sammenheng, er: - Lov om folkehelsearbeid, 2012 (Folkehelseloven) - Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester, 2012 (Helse- og omsorgstjenesteloven) - Meld. St. 16 (2010 2011) Nasjonal helse- og omsorgsplan - Meld. St. 34 (2012 2013) Folkehelsemeldingen - Meld. St. 47 (2008 2009) Samhandlingsreformen I mai 2012 ga Norge sin tilslutning til et vedtak fattet av Verdens Helseorganisasjon (WHO), om å arbeide for å redusere tidlig død av ikke-smittsomme sykdommer med 25 % innen 2025. Dette gjelder sykdommer som kreft, diabetes, kroniske lungesykdommer og hjerte- og karsykdommer. I Nasjonal helse- og omsorgsplan vektlegges en styrking av den helsefremmende og forebyggende innsatsen for å hindre at sykdom oppstår og utvikler seg. Samhandlingsreformen peker på at det er behov for et tverrsektorielt folkehelsearbeid, økt helsefremmende og forebyggende innsats, og styrking av de forebyggende helsetjenestene i kommunen. Helse- og omsorgstjenesteloven vektlegger kommunens plikt til å yte tjenester som fremmer helse og forebygger sykdom, skade og sosiale problemer. 1.2 Helseutfordringer i Norge Helseutfordringene i Norge i dag preges av kroniske, ikke-smittsomme sykdommer som i stor grad kan knyttes til livsførsel. - Hjerte- og karsykdommer er årsak til ca. 40 % av alle dødsfall i Norge - Kreft forårsaker ca. 25 % av alle dødsfall - Antall personer med diabetes type 2 er fordoblet de siste 30 år - En av fem voksne har fedme, som også er et problem blant barn - Muskel- og skjelettlidelser er største enkeltårsak til sykemeldinger og uføretrygd. Over 40 % av alle sykmeldte og 30 % av alle uføretrygdede i Norge har diagnoser knyttet til disse lidelsene. - Mer enn 20 % av den voksne norske befolkningen røyker daglig - Antall personer med psykiske plager og lidelser er økende 4

- Antall eldre er økende, noe som tilsier at antall personer med ulike lidelser også vil være stigende - 80 % av den voksne norske befolkningen er for lite fysisk aktive i forhold til gjeldende anbefalinger om minst 30 minutter daglig moderat fysisk aktivitet - Verdens helseorganisasjon (WHO) har anslått at endringer i kosthold, fysisk aktivitet og røykevaner kan forebygge 80 % av hjerteinfarkt, 90 % av type 2-diabetes og over 30 % av krefttilfellene i verden (Helsedirektoratet, 2013) 1.2.1 Helseutfordringer i Spydeberg De nasjonale helseutfordringene er også utfordringer i Spydeberg. Selv om de aller fleste innbyggerne er friske og trives godt i kommunen, viser folkehelseprofilen 2016 at en forholdsvis stor del av befolkningen har betydelige utfordringer knyttet til helse og levekår. Spesielt overvekt/fedme, psykiske lidelser, muskel/skjelettlidelser og forventet levealder for menn, er områder hvor Spydeberg ligger helt på bunnen på statistikken i forhold til landet for øvrig (Folkehelseinstituttet, 2016). Utdanningsnivået i en befolkning er den faktoren som påvirker folkehelsen mest. Spydeberg har et forholdsvis lavt utdanningsnivå sammenliknet med resten av landet. For å bedre folkehelsen i Spydeberg i årene fremover, blir det viktig å arbeide både med tiltak som virker bredt i befolkningen, og samtidig med mer begrensede og målrettede tiltak (Folkehelseinstituttet, 2016). 1.3 Utvikling av frisklivssentraler i Norge Etter at Modum som første kommune startet opp frisklivssentral i 1996, har dette frisklivskonseptet bredt seg over hele landet. I dag finnes det nærmere 250 frisklivssentraler i Norge. Helsedirektoratet mener at frisklivssentraler er et viktig bidrag i arbeidet for å redusere tidlig død av ikke-smittsomme sykdommer og anbefaler etablering av frisklivssentraler i alle kommuner. 1.3.1 Hva er en frisklivssentral? Frisklivssentralen er en måte å organisere en helse- og omsorgstjeneste på, der målet er å bidra til å styrke broen mellom helsetjenesten og det brede folkehelsearbeidet. Den er en kommunal helsefremmende og forebyggende helsetjeneste som gir tilbud om hjelp til å endre levevaner, primært innenfor områdene fysisk aktivitet, kosthold og tobakk. Alt personell som jobber på en frisklivssentral er helsepersonell og omfattes av Helsepersonelloven. Lederen av Frisklivssentralen skal ha helsefaglig bakgrunn. De ansatte i frisklivssentralen har ulik faglig bakgrunn, som for eksempel fysisk aktivitet og helse, fysioterapi, ernæring, pedagogikk, ergoterapi, sykepleie, folkehelsevitenskap og psykologi. 5

Frisklivssentralen har oversikt over lokale lavterskeltilbud og samarbeider med offentlige, private og frivillige aktører. Den trenger ikke romme alle tilbud selv, men kan hjelpe deltakerne til å finne det riktige tilbudet for seg. Det vil være en fordel om sentralen rommer kontor, kjøkken, møterom, treningsrom, garderobe og utstyrslager, eller er lokalisert på et sted med tilgjengelighet til dette. 1.4 Mål for arbeidet ved en frisklivssentral Frisklivssentralen skal ha fokus på helsefremmende faktorer og mestring av egen helse. Å endre levevaner kan være en krevende prosess. På frisklivssentralene får deltakerne hjelp til dette gjennom metoder med dokumentert effekt. Det å delta i grupper i regi av frisklivssentralen kan bidra til økt motivasjon og nettverksbygging. Målet er at deltagerne skal få hjelp og støtte til å bedre sin helsestatus gjennom individuelle samtaler, kurs og gruppeaktiviteter. 1.4.1 Målgruppe Målgruppen er personer som har behov for støtte til å endre levevaner på grunn av økt risiko for eller begynnende utvikling av sykdom eller lidelse som kan relateres til levevaner. De fleste frisklivssentraler konsentrerer seg om aldersgruppen 18 67 år. 1.5 Frisklivsresept Frisklivsresept er en henvisningsblankett som gir tilgang til et tidsbegrenset, strukturert veilednings- og oppfølgingstiltak som startes og avsluttes med en helsesamtale. Individuelle samtaler med oppfølging er den viktigste delen av arbeidet som utføres ved frisklivssentralen. Frisklivssentralen er et lavterskeltilbud der alle kan ta direkte kontakt, man trenger ikke å bli henvist med resept. 1.6 Nytter det? Hva sier forskningen? Frisklivssentralene når personer med sammensatte og langvarige helseplager og de som ikke finner seg til rette andre steder, som for eksempel på treningsstudio. Studier tyder på at deltakerne opplever bedre fysisk form, vekttap, forbedret selvopplevd helse, økt helserelatert livskvalitet og sosial støtte. Det ser også ut til at deltakerne klarer å opprettholde de nye levevanene sine ett til tre år etter oppfølging (Helsedirektoratet, 2013). Evalueringer av frisklivsresept viser at leger etterlyser tilbud de kan henvise pasienter til. Evaluering av frisklivssentraler i Buskerud og Nordland har vist at frisklivsresept er tilbud som rekrutterer personer med lav utdanning. Evalueringer fra fem fylker viser at frisklivssentraler treffer deltakerne med et godt tilpasset tilbud. Rutinene for å henvise deltakere er enkle å administrere, og legene mener at dette er gode tiltak for å nå dem som ikke kommer i gang med fysisk aktivitet på egen hånd (Helgerud & Eithun, 2010). En rekke undersøkelser fra 2013 og 2014 viser til at mange deltakere får økt motivasjon gjennom kontakten med frisklivssentralen. De opplever sosialt fellesskap og støtte fra andre deltakere og 6

ansatte, trygghet gjennom faglig kompetanse, og økt kunnskap og bevissthet om de aktuelle levevanene (Helsedirektoratet, 2013). 1.7 Samfunnsøkonomiske gevinster Ikke-smittsomme sykdommer, muskel- og skjelettlidelser og psykiske plager og lidelser medfører både direkte og indirekte et betydelig velferdstap gjennom færre leveår, redusert livskvalitet, tap av arbeidskraft og store kostnader til behandling i helsevesenet. Undersøkelser viser at det er lønnsomt å gi hjelp til endring av levevaner. For eksempel er det anslått at velferdsgevinsten vil være på 7,5 12,5 millioner kroner for hver person som ikke røyker, unngår overvekt og er regelmessig fysisk aktiv. Et annet eksempel er at kost- og mosjonsendringer kan være like effektiv behandling som medikamenter hos type 2-diabetikere, samtidig som det kan være billigere enn medikamentell behandling (Helsedirektoratet, 2013). Danske rapporter viser at dersom fysisk inaktive personer øker sitt aktivitetsnivå til moderat fysisk aktiv, vil det årlig kunne medføre. - 2,6 millioner færre henvendelser til allmennpraksis - ca. 100 000 færre sykehusinnleggelser - 3,1 millioner færre fraværsdager fra arbeid (Helsedirektoratet, 2013). 2. Frisklivssentralen Spydeberg, innhold, metoder og resultater Mange frisklivssentraler er lokalisert slik at de har sal hvor man kan kjøre gruppetimer, samtalerom, grupperom til kurs og rom med kondisjons- og styrkeapparater hvor man kan gjennomføre diverse fysiske tester. Dette er ikke tilfelle i Spydeberg. Frisklivssentralen har et kontor hvor samtalene gjennomføres og benytter andre lokaler i kommunen til de andre aktivitetene, bl.a. Fjellheim og Grinitun. Kondisjons- og styrkeapparater er ikke tilgjengelig, så andre metoder må benyttes for å teste fysisk form når det er nødvendig, som for eksempel i artroseskolen. Ser man bort fra den 50 % stillingen som er tilegnet prosjektet, har frisklivssentralen Spydeberg kun en 50 % ressurs til øvrige tilbud. Det er svært utfordrende i en så liten stillingsprosent å ha et stort tilbud om gruppetimer, lede kurs, utføre tester o.l. Fokuset på tilbudet ved frisklivssentralen Spydeberg har pga. den store pågangen med resepter dreid seg om de individuelle samtalene med oppfølging. På kontoret har frisklivssentralen Spydeberg en meget presis og god vekt (Tanita body composition analyzer BC-418) som i tillegg til kilo viser kroppssammensetningen, blant annet fettprosenten. Fettprosent er et bedre mål på helsestatus enn for eksempel BMI som kun tar hensyn til høyde og vekt. Studier har vist at deltagere ved frisklivssentraler ønsker tettere oppfølging og oftere veiing da dette er en viktig 7

motivasjonsfaktor underveis i endringsprosessen (Anderberg, 2014). Vekten er et nyttig verktøy i forhold til å se endring i kilo, fettprosent og BMI. I tillegg måles midjemål og hoftemål ved bruk av målebånd i tilfeller der vektreduksjon er et mål. Frisklivskoordinator har oversikt over alle treningstilbud i kommunen og i de nærliggende kommunene, og deltagerne oppfordres til å benytte disse som et alternativ til eget aktivitetstilbud ved frisklivssentralen. Det er nødvendig med godt samarbeid med Aktiv på dagtid og de private aktørene i markedet, og frisklivssentralen har god dialog med disse. Frisklivskoordinator bidrar ukentlig som instruktør i gruppetilbudet «Pulsen» og tilbyr sporadiske gruppeaktiviteter gjennom året når det er tid og mulighet til dette. 2.1 Frisklivsresept, kurs og gruppetimer 2.1.1 Frisklivsresept Det har vært og er stor pågang av resepter til frisklivssentralen Spydeberg, spesielt fra leger (figur 1). Henvisere av frisklivsresept (totalt 54 resepter) 40 35 30 25 20 15 10 5 0 Lege Fysioterapeut Tok selv kontakt Psyk team Figur 1: En oversikt over hvem som har henvist deltagere til frisklivssentralen Spydeberg i perioden 15.11.2015 15.7.2016. Leger er viktige henvisere da de har faglig tyngde og har stor tillit fra sine pasienter. Deltagere som er henvist fra leger er ofte godt motiverte for første møte og for å prøve ut tilbudet. Dette er viktig for å få en god start på endringsprosessen. Etter at frisklivssentralen har mottatt resepten blir deltager innkalt til en oppstartssamtale som tar ca. 60 minutter. I oppstartsamtalen settes mål og man legger en plan for hvordan nå dette målet. Delmål blir satt til hver samtale og justeres underveis om nødvendig. Deltagerne får tilbud om inntil 12 måneders oppfølging med så tette samtaleintervaller som ønskelig/nødvendig. Noen har behov for oppfølgingssamtale hver uke, andre en gang hver 6. uke eller sjeldnere. Oppfølgingssamtalene tar ca. 30 minutter. I samtalene benyttes kognitive teknikker. Kognitiv terapi retter seg mot problemløsning og innsikt i sammenhengen mellom 8

tenkning, handlinger og følelser. Et viktig mål er å bryte selvforsterkende onde sirkler som opprettholder helseproblemer. Dette gjøres ved kartlegging av vanskelige situasjoner, utforming av aktiviteter som øker selvtillit og energi, utforsking og eventuelt endring av negative tankemønstre, stimulering til økt sosial kontakt og forebygging av tilbakefall. Sammen med deltager settes et konkret langtidsmål og sammen legger man en plan for hvordan nå dette målet. Delmål blir satt til hver oppfølgingssamtale. Henvisere får rapport fra frisklivssentralen etter 3 måneder, etter endt reseptperiode og ved behov underveis slik at de holdes oppdatert på hvordan det går med personene som henvises. Grunnet stor arbeidsmengde har andre tiltak i frisklivssentralen fått en høyere prioritet, men arbeidet med rapporteringen er planlagt å være oppdatert i løpet av sommeren. Fra oppstart og til i dag har frisklivssentralen Spydeberg mottatt 54 resepter, dvs. at 54 personer har, har hatt eller står på venteliste for å få individuell oppfølging (figur 2). 25 Resepter mottatt 15.11.2015-15.7.2016 54 resepter totalt 20 15 10 5 0 Venter på oppstart I tidlig oppfølging, startet mai/juni Underveis i oppfølging Avsluttet Figur 2: Figuren viser hvor de henviste deltagerne er i prosessen pr 15.7.2016. Fedme øker risikoen for høyt blodtrykk, diabetes type 2, høyt kolesterol, depresjon mm., og det er derfor vanlig at deltagere blir henvist av flere årsaker (figur 3). 9

40 Henvisningsårsak via frisklivsresept i perioden 15.11.2015-15.7.2016 35 30 25 20 15 10 5 0 Figur 3: Figuren viser årsak til henvisningene via frisklivsresepten til frisklivssentralen Spydeberg. Loddrett akse viser antall deltagere Mange av deltagerne har gjennomført store endringer fra oppstart til i dag. Spesielt kan nevnes en diabetiker type 2 som har sluttet med insulin etter å ha redusert vekten med hittil 23 kg ved å endre kosthold. Målet for frisklivssentralen Spydeberg er at deltagerne skal nå målene sine gjennom primært kostholdsendring og økt fysisk aktivitet. Prosessen må nødvendigvis ta tid når målet er varig endring. At man allerede etter 8 måneders drift kan se at flere av deltagerne har gjennomført endringer som har bedret deres helsestatus betydelig er veldig gledelig. Noen av disse resultatene presenteres i tabell 1. 10

Tabell 1: Noen resultater av deltagere som har vært tilknyttet frisklivssentralen Spydeberg i mer enn 4 måneder Resultat Antall deltagere Diabetiker type 2 sluttet med insulin etter omlegging av kosthold 1 Bedret langtidsblodsukker 3 Betydelig vektreduksjon (> 10 kg) 6 Viser positiv tendens til endring i forhold til mål 8 Kreftpasient kommet i gang med anbefalt trening 1 Undervektig stoppet negativ utvikling 1 2 lett deprimerte føler seg bedre/friske, hvorav en sluttet med medisin 2 12 deltagere har avsluttet oppfølging per 15.7.2016. Nesten 50 % av disse avsluttet resepten da målet var nådd og de ikke lenger hadde behov for oppfølging. Andre årsaker til avsluttet resept er at man ikke får tak i de henviste personene, og resepten blir dermed avsluttet før oppstart. Andre ønsker likevel ikke tilbudet eller har behov for tjenester andre steder. Mange har store sammensatte utfordringer som for eksempel store psykiske plager, alvorlig grad av depresjon, alvorlig søvnproblematikk, fysiske skader, ingen støtte blant familie/venner, isolasjon mm. Dersom ingen endring har skjedd etter gjentatte samtaler og motivasjonen hos deltager er lav, avsluttes resepten i overenstemmelse med deltager. Deltager får beskjed om at de kan ta kontakt på et senere tidspunkt dersom de ønsker eller har behov for dette (figur 4)). 11

Grunn til avsluttet resept i perioden 15.11.2015-15.07.2016 6 5 4 3 2 1 0 Kommer ikke i gang med endring grunnet sammensatte utfordringer Ikke møtt til samtale/ikke fått tak i vedkommende Ønsker ikke tilbud ved frisklivssentralen Oppnådd mål Behov for andre tjenester (psyk team) Figur 4: Figuren viser årsaker til avsluttet frisklivsresept i perioden 15.11.2015 15.07.2016. Loddrett akse viser antall personer 2.1.2 Kurs I tillegg til frisklivsresept tilbyr frisklivssentraler kurs. Kurs som Bra Mat kurs, snus og røykesluttkurs, kurs i mestring og forebygging av depresjon (KID) og Livsstyrketreningskurs er vanlig å tilby ved frisklivssentraler. Siden pågangen av resepter har vært så stor og krevd mye tid har disse kursene vært vanskelig å få gjennomført i Spydeberg. I mai måned hadde frisklivssentralen en meget dyktig student i praksis, og med denne ekstra arbeidskraften åpnet det for muligheten til å tilby Bra Mat kurs og røykesluttkurs. Bra Mat kurset var fulltegnet med 100 % oppmøte hver gang, og det fikk gode tilbakemeldinger fra deltagerne (figur 5). Frisklivssentralen ønsker å kunne tilby minst et Bra Mat kurs pr semester fremover, om det lar seg gjennomføre avhenger av tid og ressurser. Helhetsvurdering av kurset 7 6 5 4 3 2 1 0 Deltaker 1 Deltaker 2 Deltaker 3 Deltaker 4 Deltaker 5 Deltaker 6 Deltaker 7 Deltaker 8 Deltaker 9 Figur 5: Figuren viser tilbakemeldinger fra deltagere på Bra mat kurset hvor 1 er svært dårlig og 7 er svært bra. 12

Askim kommune har vedtatt å åpne frisklivssentral i 2017. Når denne kommer i drift satser vi på godt samarbeid på tvers av kommunegrensene hvor vi kan bidra inn som kursledere på hverandres kurs og sende deltagere på tvers av kommunegrensene. Frisklivssentralene i Follo samarbeider om kurs på denne måten. Det gjør at man kan ha et godt tilbud om kurs med mindre ressurser. Frisklivskoordinator har sammen med leder for helsestasjonen i Spydeberg vært i møte med ansatte på helsestasjonen i Askim for å se på et mulig samarbeid for barn med overvekt. Helsestasjonen i Askim har et slikt tilbud nå. Kurskonseptet heter «Liv og Røre», og muligheten vi ser på er om Spydeberg kan henvise barn til dette tilbudet mot at de bidrar inn med menneskelige ressurser. Helsestasjonene skal evt. ha ansvaret for dette samarbeidet, men frisklivskoordinator kan bidra inn på enkelte deler dersom det er tid og rom for dette. Barnefedme er en økende helseutfordring og det er viktig å ha et strukturert tilbud til disse barna og deres foreldre. Frisklivssentralen planlegger et kurs i Livsstyrketrening i samarbeid med manuellterapeut. Dette er i første omgang tenkt skal være et tilbud til kommunens ansatte som et tiltak for å redusere sykefravær. Det er søkt IA (inkluderende arbeidsliv) midler for dette kurset, og det vil mest sannsynlig bli gjennomført høsten 2016 dersom midlene kommer på plass. 2.1.3 Gruppetimer Frisklivskoordinator leder to gruppetimer i uka i tillegg til samtaler og kurs. «Pulsen» er et gratis tilbud om aktivitet til alle innbyggere i Spydeberg, og det er god deltagelse på disse timene. Vinter/vår 2016 har totalt deltagelse vært 535, dvs at det har vært et snitt på 15,5 personer på hver time. Timene foregår i storsalen på Fjellheim mandager og torsdager kl. 1400 1500. Flere av deltakerne på artroseskolen har videreført aktiviteten man startet på i artroseskolen ved å starte på Pulsen. Da det er begrenset tid og stor etterspørsel etter tilbud skal Frisklivskoordinator fra høsten 2016 kun lede en av disse timene for å frigi tid til blant annet frisklivssresept/samtale. For å senke terskelen for en deltager til å komme ut i aktivitet er det imidlertid fornuftig at den som har samtalene rundt endringsprosessen er den samme som møter deltageren i aktiviteten, så en av disse timene skal og bør fortsatt ledes av frisklivskoordinator. 2.2 Markedsføring Frisklivssentralen får ofte henvendelser om å holde innlegg om kosthold og fysisk aktivitet. Opplysningsarbeid om hva som finnes av aktivitetstilbud der du bor, hva som er anbefalt av aktivitet og kosthold, og hvorfor være aktiv og ha et fornuftig kosthold er viktig informasjon for at man skal få kunnskap og lyst til/ønske om å starte en endring. Frisklivskoordinator har vært hos seniorrådet, sanitetskvinnene, frivilligsentralen, Lions og psykisk helseteam og informert om frisklivssentralens tilbud og om helsefremmende og helseforebyggende tilbud/tiltak generelt. Bygdekvinnelaget står for 13

tur. I tillegg har frisklivskoordinator informert de ansatte i kommunen om frisklivssentralens tilbud på ledermøter i kommunen. Frisklivskoordinator samarbeider tett med kultursjefen og har blant annet deltatt i Miljøuka med aktiviteter og stand, og gitt informasjon relatert til helse og fysisk aktivitet. I forbindelse med oppstart av artroseskolen var det en reportasje om dette tilbudet i lokalavisa, og etter dette var pågangen stor både i forhold til spørsmål rundt artroseskolen og tilbudet ved frisklivssentralen i sin helhet. Av erfaring er lokalavisa en meget god markedsføringskanal. Alle nevnte tilbud, aktiviteter og arbeid relatert til markedsføring skal dekkes opp i den 50 % faste stillingsprosenten. Dette har det ikke vært mulig å få til uten å ha jobbet utover ordinær arbeidstid. Det er liten grunn til å tro at henvisninger av resepter vil bli redusert fremover da behovet er stort. Legene ser helseeffekten på pasientene som henvises, og de henviser stadig flere, spesielt diabetikere type 2. 2.3 Prosjektet Artroseskole Artrose er en vanlig og økende muskel -og skjelettlidelse. Forekomst øker med alder, overvekt er en predisponerende faktor og kvinner rammes i større grad enn menn etter fylte 50 år. Artrose er en av enkeltdiagnosene som forårsaker høyest grad av selvopplevd reduksjon av livskvalitet og nedsatt arbeidsevne. Dette innebærer at artrose utgjør en betydelig kostnad både for samfunnet og den enkelte. Folkehelseprofilen for 2016 viser at Spydeberg med stor grad av sikkerhet ligger dårligere an enn landet som helhet for gruppen med muskel- og skjelettlidelse (Folkehelseinstituttet, 2016). Det har i flere år vært lett tilgjengelige internasjonale retningslinjer for artrosebehandling. I følge retningslinjene utgjør pasientopplæring, treningsøvelser (styrke og aerob trening) og vektkontroll kjernebehandlingen. Det anbefales videre at behandlingsprogrammet er tverrfaglig. Personer med artrose i hofte og kne blir ofte henvist av fastlegen til fysioterapibehandling. Hos fysioterapeutene i Spydeberg er det flere måneders ventetid, noe som kan medføre at personer med artrose kommer sent i gang med viktige forebyggende og behandlende selvhjelpstiltak. Frisklivskoordinator i Spydeberg hadde erfaring fra artroseskolen i Ski kommune, og de positive og stort sett sammenfallende resultatene i tilbakemeldinger fra denne la grunnlaget for artroseskolen i Spydeberg kommune. Det ble besluttet at det skulle tilbys 4 artroseskoler i løpet av 2016, 2 på vårsemesteret og 2 på høstsemesteret. Den første artroseskolen hadde oppstart januar 2016. Med bakgrunn av funn i folkehelseprofilen for Spydeberg kommune og frisklivskoordinators tidligere erfaring med artroseskole, valgte frisklivssentralen å bruke prosjektmidlene til å starte artroseskole 14

som et kommunalt oppfølgingstilbud for personer med kroniske lidelser. Målsettingen i prosjektet artroseskole er sekundærforebygging av plager i en tidlig kronisk fase for artrosepasienter med plager fra knær, hofter og hender. Artroseskolen skal lære brukeren å mestre livet med sykdom og tilbudet kan redusere ventetiden hos fysioterapeut for denne gruppen. 2.4 Artroseskolen i Spydeberg, markedsføring, innhold og struktur Artroseskolen ble markedsført ved en reportasje i lokalavisa Smaalenene hvor alle som deltar inn var avbildet og sitert, kommune- og fastlege, manuellterapeut, fysioterapeut og frisklivskoordinator. Det var stor interesse for denne reportasjen, og de 2 første kursen ble fulltegnet i løpet av få dager. Det var samtidig stor pågang fra innbyggere i nabokommunene som vi måtte avvise da tilbudet kun er for innbyggere i Spydeberg kommune. Leger og fysioterapeuter henviser jevnlig pasienter til tilbudet, og allerede i juli er de 2 siste kursene i 2016 nærmest fylt opp. Dette viser at det er stor etterspørsel og behov for tilbudet. 2.4.1 Tilbud til artrosepasienter i Spydeberg Artroseskolen er et gruppebasert «kom i gang» tiltak med varighet over 6 uker, deretter egentrening. Skolen inneholder 4 timer undervisning av et tverrfaglig team bestående av lege, fysioterapeut og frisklivskoordinator. De fire neste ukene blir deltagerne veiledet i et treningsprogram med fokus på styrkeøvelser og ergonomi, dette under ledelse av fysioterapeut og frisklivskoordinator. Det gis også tilbud om håndtrening. Etter fellessamlingene blir deltagerne oppfordret til å fortsette med øvelser og videre trening. Det stilles krav til deltakerne om egenaktivitet i løpet av hele perioden og det baseres på at øvelsene man utfører i gruppa også kan gjøres hjemme og at deltakerne kan benytte allerede eksisterende treningstilbud i kommunen. Indikasjon: - Artroseplager hofte/kne/hånd Deltakerne må: - være motivert og innstilt på å delta i et opplegg med høy grad av egeninnsats - ha ønske om å lære mer om artrose og hvordan man selv kan forebygge funksjonsfall - ha bostedsadresse i Spydeberg kommune Eksklusjonskriterier: - Annen alvorlig årsak til plagene (tumor, inflammatorisk leddsykdom f.eks. leddgikt, følgetilstander etter hoftebrudd) 15

- Andre symptom mer graverende enn artroseplagene (kronisk generalisert smerte/ fibromyalgi) - Ikke forstår norsk - Ikke kan delta/utføre trening med moderat intensitet eller delta i gruppe Innholdet i gruppa: - 10 deltakere. - Fellessamlinger med informasjon og trening over 6 uker (2 teorisamlinger og 4 felles treningssamlinger), deretter egentrening. - Fellessamlingene vil foregå på dagtid, 1-2 timer i uka i storsalen på Fjellheim - Før oppstart og etter 3 måneder: testing/kartlegging hos frisklivskoordinator/fysioterapeut Temaer i gruppene: - Informasjon om artrose - Hvordan leve med artrose i hverdagen - Veiledning i trening - Generelt om kosthold og tilpasninger 2.4.2 Foreløpige tilbakemeldinger/resultater fra artroseskolen pr juli 2016 Alle deltakerne på de 2 artroseskolene frisklivssentralen har gjennomført var fornøyde med deltagelsen på artroseskolen og alle hadde fått utbytte av tilbudet på ulike måter. Mange rapporterte at de var blitt mer bevisste, hadde økt hverdagsaktivitet og/eller trening og at de visste mer hva de selv kunne gjøre. Mange opplevde også gruppefellesskapet som viktig. Noen mente det var viktig å komme på skolen tidlig i artroseforløpet, noen har redusert vekt og enkelte opplever mindre smerte. Fysioterapeut som deltar i artroseskolen skriver masteroppgave med problemstillingen «Endres selvrapportert smerte og fysisk funksjon hos hofte- og/eller kneartrosepasienter etter gjennomført artroseskole i primærhelsetjenesten?». Resultatene av denne studien vil presenteres i årsrapporten til frisklivssentralen når disse foreligger. 3. Dokumentasjon, journalføring og statistikk Kommunen har ansvar for at tjenestene som tilbys ved frisklivssentralen er faglig forsvarlige. Frisklivssentralen skal føre journal for å dokumentere driften. Registrering og evaluering er viktig for kvalitetssikring av virksomheten. 16

Kommunen er gjennom Lov om folkehelsearbeid pålagt å ha oversikt over helsetilstanden i befolkningen og faktorer som kan virke inn på denne. Frisklivssentralen Spydeberg har gode rutiner for registrering, dokumentasjon og statistikkføring over sine tilbud og er en viktig bidragsyter i dette arbeidet. Skjemaene «Friskliv- oppstart» og «Friskliv fullført» brukes som underlag og dokumentasjon for samtalene. Dette er standardiserte skjemaer som hentes fra helsedirektoratets nettside. Samtalene registreres i journalsystemet Gerica. Som verktøy for å måle endring benyttes blant annet funksjonsmåling coop/wonca, Becks depression inventory (BDI-skjema) som måler dybden av depresjonen, målebånd og Tanita BC 418 MA. Testene i artroseskolen ble valgt ut i fra anbefalt testbatteri for artrosepasienter. Subjektive tester/spørreskjemaer: - Pasientspesifikk funksjonsskala (PSFS) - Numerisk skalaspørsmål på smerte, stivhet og sykdomsaktivitet - KOOS/HOOS med bare ett delområdet: Funksjon i hverdagen, FIHOA ved artrose/smerte i hånd/fingre. Objektive tester/funksjonstester: - Sit to stand 30 sek - Trappetest - 4 x 10 meter gangtest - Statisk balansetest ut fra funksjon (SPPB/ett ben stående) Frisklivssentralen statistikkfører all deltagelse og oppmøte på gruppetreninger, kurs og tilbud for øvrig. Dette for å kunne tilfredsstille behovet best mulig og alltid ha en oppdatert status raskt tilgjengelig for sine tilbud. 4. Veien videre Forskning viser at endringsarbeid har størst mulighet for å lykkes dersom tilbudet finnes der du bor. Det er derfor viktig at hver kommune har egne frisklivssentraler hvor individuelle tilbud kan gis. Kommunene er pålagt å ha et lærings- og mestringstilbud for sine innbyggere. Læring og mestringstilbud retter seg mot pasienter som lever med kroniske lidelser. I 2016 ble nettverket for Friskliv slått sammen med nettverket for Læring og mestring i Østfold. Frisklivssentralen i Spydeberg deltar i dette nettverket som er et viktig samarbeidsfora mellom kommunene, Sykehuset Østfold og Fylkesmannen. 17

Grunnet gode tilbakemeldinger og resultater fra deltagerne i artroseskolen ønsker frisklivssentralen å videreføre artroseskolen som et fast tilbud. Med tanke på ressursbruk og administrering er det nødvendig å redusere tilbudet fra 4 til 2 skoler i året. Dette vil frigjøre verdifull tid til å kunne opprettholde andre viktige tilbud ved frisklivssentralen som individuell oppfølging (frisklivsresept), tett tverrfaglig samarbeid med andre fagpersoner, tilby kurs og sikre god kvalitet på dokumentasjon. Frisklivskoordinator ønsker å opprettholde tett og godt samarbeid med kultursjefen og bidra på ulike arenaer med å fronte frisklivsarbeid og markedsføre aktivitetstilbud, kurs mm i kommunen. Av kurs ønsker frisklivssentralen å tilby et Bra Mat kurs hvert semester og røykeslutt kurs etter behov/etterspørsel. Kurs i mestring av depresjon (KID) og Livsstyrketreningskurs er også aktuelle kurs å tilby i samarbeid med psykisk helseteam og manuellterapeut. Første kurs i Livsstyrketrening ved Frisklivssentralen vil rette seg mot ansatte i Spydeberg kommune som står i fare for å bli eller er sykemeldte. Det søkes IA- midler i samarbeid med personalsjefen og IA- rådgiver til tiltaket. En stor andel av de henviste på resept er nyoppdagede diabetikere type 2. Felles for dem alle er at de savner informasjon om sykdommen og tiltak for å bedre tilstanden. Et kurstilbud til denne gruppen ville vært et nyttig og tidsbesparende lærings- og mestringstilbud. Frisklivskoordinator ønsker fortsatt å lede Pulsen en gang pr uke, og å kunne tilby andre aktivitetstilbud for bestemte grupper en til to ganger pr år, gjerne i samarbeid med andre fagpersoner i kommunen. Å holde innlegg for grupper som etterspør opplysning om frisklivsarbeid og å opprettholde tett samarbeid med bl.a. helsestasjonen, psyk team, fysioterapeuter og leger er viktig og er et tilbud som bør opprettholdes. Kurstilbudet er det fint å kunne samarbeide om. Frisklivssentralen Spydeberg ønsker et tett samarbeid med Frisklivssentralen Askim for å bygge kompetanse og for å kunne gi et godt tilbud innen friskliv, læring og mestring til innbyggerne på tvers av kommunegrensene. Det vil blant annet være naturlig å samarbeide om Bra Mat-kurs, kurs i mestring og forebygging av depresjon, røykesluttkurs og artroseskole. Kompetanse på område klinisk ernæringsfysiologi ble i 2015 besluttet overført fra Helsehuset til eierkommunene. Denne kompetansen kan bygges ved frisklivssentralene. 5. Konklusjon Som det fremgår i denne rapporten har mange av deltakerne ved frisklivssentralen Spydeberg oppnådd meget gode resultater og stor helsemessig gevinst. De som blir henvist på resept kommer fra alle samfunnslag, men en god del har lav økonomisk status og ville trolig ikke oppsøkt frisklivssentralen om ikke tilbudet var gratis og/eller at de ble henvist fra legen. Det er viktig at samarbeidet mellom henvisere og frisklivssentralen er god, og det er det i Spydeberg mye takket være god lokalisering av frisklivssentralen. Deltagerne ved frisklivssentralen gir gode 18

tilbakemeldinger på veiledningen og støtten de får med hjelp til endring. Pågangen av resepter er stor og det samme er etterspørselen etter tilbud for øvrig. Frisklivssentraler er viktige aktører i forhold til helsefremmende og forebyggende arbeid. Med økt satsing på og mer ressurser vil frisklivssentralen Spydeberg kunne bidra på enda flere arenaer og utvide sitt tilbud til for eksempel å kunne tilby livsstilsendringskurs for diabetikere type 2. Denne gruppen har hatt stor helsemessig gevinst ved deltagelse på frisklivssentralen og det har kommet fram at det er et stort udekket behov for informasjon og oppfølging for denne gruppen. Frisklivssentralen har i dag frisklivskoordinator ansatt i 50 % fast stilling. Driftskostnader for frisklivssentralen er hovedsakelig knyttet til leie av kontorlokaler ved Landsbylegene. Dersom frisklivssentralen skal kunne møte behov og etterspørselen, og kunne tilby gode helsetjenester på disse lovpålagte områdene, må den styrkes med mer ressurser. Tilskuddsmidler fra Fylkesmannen til frisklivssentraler gis i inntil maks 3 år, dvs til og med 2017. Kommunal opptrapping må skje for å sikre videre drift og utvikling av kommunale frisklivs, lærings- og mestringstilbud i Spydeberg etter at tilskuddsperioden er over. 19

Referanseliste Anderberg, G.O. (2014). Ett år etter frisklivsresept. En kvalitativ studie om deltagerens opplevelse av endring. Hentet 13.07.16 fra https://brage.bibsys.no/xmlui/bitstream/handle/11250/217514/gitte_o_anderberg_master oppgave_150514.pdf?sequence=1 Folkehelseinstituttet. (2016). Folkehelseprofil 2016 Spydeberg. Hentet 13.07.16 fra khp.fhi.no/pdfvindu.aspx?nr=0123&sp=1&pdfaar=2016 Helgerud, J. & Eithun, G. (2010). Evaluering av fysisk aktivitet på resept i Nordland og Buskerud fylkeskommune. Hentet 13.07.16 fra www.hokksundrehab.no/filarkiv/file/forskningsartikler/rapport_2010.pdf Helsedirektoratet. (2013). Veileder for kommunale frisklivssentraler Etablering og organisering. Hentet 13.07.16 fra https://helsedirektoratet.no/lists/publikasjoner/attachments/53/is- 1896-Frisklivsveileder.pdf 20